Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2004: 12

Bedre skatteoppkreving

Til innholdsfortegnelse

3 Felles skatteoppkrever for kommunene Asker og Bærum og felles lokalisering med ligningskontorene

Denne orientering er utarbeidet med utgangspunkt i innledningsforedrag for skatteoppkreverutvalget den 18.02.2004.

Av kommunekasserer Terje Behringer, Bærum kommune

3.1 Bakgrunn

Kommunestyrene i Asker og Bærum besluttet i 2. kvartal 2003 at de to skatteoppkreverne skal etablere et felles kontor under navnet – Kemneren i Asker og Bærum. Bakgrunnen for denne felles etablering er et initiativ fra de to skatteoppkreverne. Fra de to skatteoppkrevernes side er dette en tanke som har modnet over tid, og som er resultat av et nært samarbeid på flere områder. I tillegg ligger også en strategisk vurdering til grunn.

3.2 Fra ide til realitet

Det spesielle i denne saken er at to så store kommuner som Asker og Bærum velger å slå sammen de to skatteoppkreverne til et felles kontor. Når det gjelder Asker og Bærum må dette sees på som en løsning hvor spesielle lokale forutsetninger ligger til grunn. Disse er i hovedsak:

  • Kommunene i Vestregionen søker aktivt samarbeidsløsninger – det er klima for felles løsninger.

  • Vi er et «marked» med samme type «kunder» (boligområde, arbeids- og næringsliv)

  • De to skatteoppkreverne samarbeidet allerede på flere område som arbeidsgiverkontroll, info/veiledning overfor næringslivet og felles opplæring.

  • Det er en ønsket utvikling fra de to skatteoppkreverne

  • Det er krav til kommunal effektivisering hvor kemnerne selv ønsket å ta initiativ.

I tillegg lå det fra de to skatteoppkreverne side en strategisk vurdering til grunn. Denne er i hovedtrekk som følger:

  • Det vil skje endringer i etatsstrukturen uavhengig av om kemnerne er kommunale eller statlige.

  • Vi tror det vil bli en regionalisering av etaten også på kemnersiden, enten gjennom kommunale samarbeidsordninger eller statlig drevet.

  • Vi ønsker å bygge kompetanse på innfordring/kontroll og vise resultater. Målet er å bli et sterkt regionsenter og en sentral medspiller i en fremtidig organisatorisk løsning.

Disse vurderinger lå også bak da skatteoppkreverne inviterte de to ligningskontorene til et nærmere samarbeid i en felles samlokalisert løsning.

I saken til kommunestyrene og begrunnelsen for å realisere ideen om felles kemner og samlokalisering med ligningskontorene, la rådmannen til grunn at kommunene, stat, fylke, innbyggere og bedrifter vil ha nytte av en samlet enhet. Det ville også være positivt for ansatte. Det at Skattedirektoratet også var positiv til en slik utvikling var av stor betydning. Viktige punkter i saksfremstillingen var bl.a. følgende:

  • opprettholde de gode innfordringsresultatene

  • bedre muligheter for faglig utvikling og spesialisering

  • positivt med tanke på rekruttere og beholde

  • utvikle et sterkere fagmiljø til nytte for skattytere og ansatte

  • bedre informasjon og veiledning overfor næringslivet – være mer forebyggende

  • gi høyere skatteproveny

Kommunestyrene fattet følgende vedtak:

  1. Det etableres et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27, Kemneren i Asker og Bærum, innen 01.01.04

  2. Rådmannens forslag til vedtekter godkjennes

  3. Kommunestyret fastsetter hvert år kommunens andel av de økonomiske rammer for virksomheten, i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og budsjett.

  4. Gjennomføringen av etableringen av dette interkommunale samarbeidet gjennomføres som et prosjekt ledet av rådmennene i de to kommunene og der de tillitsvalgte er representert. Saken legges frem for formannskapet.

(Innholdet i kommuneloven § 27 og godkjente vedtekter følger henholdsvis som vedlegg 1 og 2)

3.3 Mål og suksessfaktorer

Få kommunale tjenester berører så mange av kommunens innbyggere som skatteoppkreverens arbeidsfelt. I tillegg er skattyterne i Asker og Bærum en relativt ensartet gruppe. I og med at skatteoppkreverens oppgaver overfor innbyggerne ofte oppfattes negativt, er det desto viktigere at den enkelte opplever etaten som serviceinnstilt og publikumsvennlig. Skatteoppkreverne i Asker og Bærum er i dag gjennomgående to godt fungerende kontorer. Ønsket om et felles kontor er bl.a. for å sikre at dette også vil være tilfelle i fremtiden, hvor man må regne med færre tilgjengelige ressurser. Et felles kontor vil gi relativt mer ressurser mot brukerne, som følge av mindre administrasjon. Et bredere fagmiljø legger også til rette for både bedre behandling av skattytere og arbeidsgivere. Et bedre fagmiljø vil også være positivt for å rekruttere og beholde medarbeidere. En sammenslåing vil bidra til å opprettholde driften på en forsvarlig måte.

Målet var å få gjennomført juridisk og organisatorisk sammenslåing fra 01.01.04. Dette er nå forskjøvet noe i tid. På bakgrunn av de krav som er gitt i saken er det beskrevet følgende mål og suksess kriterier:

  • Reduserte driftskostnader på 15 % etter 2 år i forhold til budsjett for 2003.

  • På lengre sikt – inntil 3 år – etablere et felles samordnet tilbud på kemner/ligningssiden for publikum i Asker og Bærum. Formålet er å gi publikum et samlet bedre tilbud. Bygge opp sterke fagmiljø.

  • Gi et bedre tilbud til publikum og næringsliv i begge kommuner bl.a. ved at:

  • alle henvendelser skal være besvart/saksbehandlet innen 3 uker.

  • alle nyetablerte foretak skal motta informasjonspakke i løpet av 14 dager innen melding er mottatt fra Brønnøysundregisteret.

  • Opprettholde de gode innfordringsresultatene.

  • De ansatte skal være fornøyd med den nye tilværelsen og prosessen fram dit.

For de tre sistnevnte punkter, vil det bli foretatt målinger 1 år etter etablering av felles kontor.

3.4 Økonomi

Det er forutsatt at den nye enheten styres ut fra en ny samlet felles ramme. Driftsutgiftene finansieres gjennom årlige rammetilskudd fra de to kommunene. Kostnadene fordeles etter folketall.

Det er fra kommunestyrets side forutsatt en innsparing på 15 % i løpet av de første 2 hele driftsårene, i forhold til dagens budsjettramme. Dette er et krav, ikke bare som følge av felles kemnerkontor, men også som følge av at rådmennene forutsetter at all kommunal virksomhet skal effektiviseres. Etableringskostnader som følge av en felles kontoretablering, er forutsatt dekket innenfor dagens budsjettrammer og eventuelt overført mindreforbruk.

3.5 Organisering

I valget mellom forskjellige måter å organisere en felles virksomhet på, ble et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 vurdert som mest hensiktsmessig.

Det ble derfor vedtatt at et nytt felles kontor for de to kommunene skulle organiseres som et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27 med egne vedtekter og eget styre. De administrative gjøremål knyttet til utøvelse av arbeidsgiveransvaret som blant annet utbetaling av lønn, pensjon, regnskapsføring, revisjon etc., skal i utgangspunktet utføres av vertskommunen. Hva gjelder merverdiavgift gjør en organisering etter § 27 at tjenestene fra virksomheten til kommunen er avgiftsfrie.

3.6 Samarbeid med ligningssiden

Hensynet til publikum, legge grunnlag for bedre samarbeid med ligningssiden, var viktig som begrunnelse for å invitere til samarbeid. I tillegg kom ønsket om å utvikle en sterk regional løsning.

Planen er å sette ned en felles arbeidsgruppe for å se på hvordan samarbeidet kan utvikles videre. Det som synes helt klart er at det vil bli et felles publikumsareal.

3.7 Den videre fremdrift

Det er etablert en felles huskomite, ledet av fylkesskattekontoret, hvor begge parter er representert. Det blir i løpet av 2. kvartal 04 gjennomført en anbudsprosess. Beslutning om stedsvalget forventes før ferien. Dersom valget faller på et eksisterende bygg, og ikke nybygg, kan felles etablering kunne sted innen rimelig tid. I motsatt fall kan det ta et par år.

3A Kommuneloven § 27

Kapitel 5. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.

§ 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.

1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.

Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd.

2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om:

  1. styrets sammensetning og hvordan det utpekes,

  2. området for styrets virksomhet,

  3. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten,

  4. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser,

  5. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet.

3. Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn.

Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette.

4. For interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeidstiltak som er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om interkommunale selskaper. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av første punktum.

3B Vedtekter for Kemneren i Asker og Bærum

§ 1 Navn

Kommunene Asker og Bærum har i medhold av lov av 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner § 27, lov av 21 november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt, lov av 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd etablert felles interkommunal virksomhet under navnet Kemneren i Asker og Bærum.

§ 2 Rettslig status

Kemneren i Asker og Bærum er organisert etter kommuneloven § 27.

§ 3 Administrasjonssted

Rådmannen i Asker og rådmannen i Bærum fatter vedtak om lokalisering av kemnerkontoret.

§ 4 Formål

Kemneren i Asker og Bærum skal som skatteoppkrever for de to kommunene sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), folketrygdloven § 24–4 og instruks for skatteoppkrevere.

§ 5 Finansiering

Driftsutgiftene til Kemneren i Asker og Bærum finansieres gjennom årlige rammetilskudd fra de to kommunene. Kostnadene fordeles etter folketall.

Kommunene skal ikke gjøre annet innskudd i virksomheten.

Regnskapene revideres av revisjon i den kommune som ivaretar de administrative fellesfunksjoner, eller annen revisjonsvirksomhet.

§ 6 Ansvarsfordeling

De enkelte deltakerkommunene hefter med hele sin formue for kemnerkontorets samlede forpliktelser, fordelt etter folketall.

§ 7 Styringsorganer

Kemneren i Asker og Bærum har følgende styringsorganer:

  • Styre

  • Kemner/Daglig leder

§ 8 Styret

Styret skal ha to medlemmer. Det er rådmannen i de to kommunene eller den som rådmannen bemyndiger. Styret er beslutningsdyktig når begge medlemmer er tilstede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Det velges to varamedlemmer, en fra hver kommune. Vervet som styreleder skal veksle hvert annet år mellom de to kommunene. Ved uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg.

Kemner/daglig leder er ikke medlem av styret, men har møte- og talerett, og skal føre protokoll fra styrets møter.

§ 9 Styrets myndighet

Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i alle saker som gjelder det interkommunale samarbeidet og dets virksomheten. Styret sørger for at virksomheten drives i samsvar med fastlagte vedtekter, retningslinjer og lovverk for denne type virksomhet.

Styret har myndighet til å treffe avgjørelser i personalsaker og føre lønnsforhandlinger med de ansatte.

Styret tilsetter daglig leder. Styret er daglig leders nærmeste overordnede. Styremedlemmer gis ikke styrehonorar.

Kemner/daglig leder har administrativt, personalmessig, økonomisk og faglig ansvar for virksomheten.

Styret har ikke myndighet til å ta opp lån.

§ 10 Endring av vedtekter

Vedtektene kan endres ved at deltakerne gjør likelydende vedtak om dette. Forslag til endringer av vedtektene kan fremmes av styret eller en av deltakerkommunene.

§ 11 Uttreden og oppløsning

Kommunestyret i en av deltakerkommune kan ensidig si opp sitt deltakerforhold i samarbeidet med to års skriftlig varsel, og ellers etter reglene i kommuneloven § 27 nr 3.

Oppsigelse av avtale om interkommunalt samarbeid kan bringes inn for departementet.

Ved eventuell oppløsning, blir eiendeler og gjeld å fordele mellom de deltakende kommunene etter den fordelingsnøkkel som følger folketallet.

Arbeidsgiveransvaret for de ansatte overtas av deltakerkommunene etter samme fordelingsnøkkel.

Eventuelle tvister i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr vedtektene § 12, om ikke annen løsning følger av lov eller forskrift.

§ 12 Voldgift

Eventuell tvist om forståelsen av vedtektene avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av Fylkesmannen. Det samme gjelder tvist om utgiftsfordelingen.

§ 13 Ikrafttredelse

Avtalen trer i kraft fra det tidspunkt rådmennene i de to kommuner bestemmer, senest 01.01.04. Utskrift av vedtak skal følge som vedlegg til vedtektene.

Til dokumentets forside