Retningslinje 1 for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2002-2011

Vedlagt følger Samferdselsdepartementets og Fiskeridepartementets retningslinje 1 for etatenes arbeid med plangrunnlaget for nasjonal transportplan 2002-2011. Hovedtrekkene i retningslinjene er avklart i Regjeringen.

Planen skal legges fram for Stortinget i en stortingsmelding våren 2000. Dette gir svært kort tid til et omfattende planarbeid som både skal ha god faglig kvalitet og foregå i nært samarbeid særlig med fylkeskommunene, storbykommunene og fylkesmennene.

Departementene understreker at fylkeskommunenes rolle og medvirkning i planprosessen styrkes både politisk og administrativt gjennom den organiseringen som er fastlagt i Retningslinje 1. Politisk ved at både de fylkesvise utfordringsdokumentene og det felles plandokumentet fra etatene skal legges fram til fylkespolitisk høringsbehandling. Og administrativt ved at fylkeskommunene skal delta i referansegrupper for planarbeidet.

For å sikre effektiv og fast styring av planarbeidet pålegges Statens vegvesen et spesielt ansvar for koordinering både mellom etatene og i etatenes felles kontakt med øvrige aktører. Dette inkluderer også ledelsen av referansegruppen i det enkelte fylke.

Det understrekes at den enkelte etat og etatene i samarbeid må ta ansvar for å gjennomføre planarbeidet i samsvar med retningslinjene. Departementene forutsetter at etatene samarbeider nært om dette. Det må også være nær kontakt mellom departementene og etatene gjennom hele planprosessen.

Departementene ber Statens vegvesen i samarbeid med de andre etatene snarest mulig ta initiativ overfor fylkeskommunene, fylkesmennene, storbykommunene og kommuner med viktige havner, samt sentrale statlige fagmyndigheter (SFT, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren), for å få etablert nødvendige samarbeidsordninger i samsvar med retningslinjene. Samferdselsdepartementet vil sende retningslinje 1 til fylkeskommunene, fylkesmennene og storbykommunene til orientering.

Om arbeidet fram mot retningslinje 2

Retningslinje 1 omfatter:

• Generelle politiske rammebetingelser for planarbeidet, jf. kap. 2.
• Stortingsmeldingens form og innhold, jf. kap. 3
• Planprosess og samarbeid, jf. kap. 4
• Innholdet i plandokumentet (herunder omtale av transportkorridorer og øvrig statlig nett, spesiell omtale av storbyområder, virkningsberegninger og strategier), jf. kap. 5.
• Utfordringsdokumenter, jf. kap. 6.
• Økonomiske rammer, jf. kap. 7.
• Analyseverktøy og analyseforutsetninger, jf. kap 8.

Retningslinje 1 vil bli supplert med retningslinje 2 senest i oktober 1998. Det understrekes at tidspunktet for når disse kan foreligge, avhenger av når etatene legger fram nødvendig grunnlagsmateriale for departementene. Dette gjelder særlig spørsmål om;

- bindinger ved inngangen til planperioden,
- definering av minimumsnivå som skal oppnås uansett innretning,
- føringer på alternative innretninger av innsatsen som etatene skal utrede,
- måleparametre for virkningsberegninger,
- tiltak det skal gjøres virkningsberegninger av og
- økonomiske grenser for marginalvurderinger i forhold til basisrammen.

Departementene legger til grunn at det både for alternative innretninger og anbefalt strategi skal gjøres virkningsberegninger som baseres på relativt enkle metoder. Virkningene i de alternative innretningene kan bygge på grovere anslag enn i anbefalt strategi. Departementene understreker at etatene må vurdere nøye både eget verktøy og de nasjonale transportmodellene med hensyn til virkningsberegninger, jf. for øvrig pkt. 5.3 og kap. 8 i retningslinje 1. Det vil være viktig at etatene på et tidlig tidspunkt avklarer nærmere hvordan og når i planprosessen transportmodellene skal brukes.

Departementene er kjent med at etatene er i gang med å vurdere flere av problemstillingene som er nevnt over, og vil snarlig komme tilbake med eventuelle føringer på etatenes videre arbeid med dette. Det er viktig at den enkelte etat prioriterer dette arbeidet. Videre forutsetter vi at etatene fram mot retningslinje 2 også vurderer behovet for ytterligere føringer fra departementene vedrørende innhold og detaljering i plandokumentet, jf. siste avsnitt under pkt. 5.1 i retningslinje 1, og om det er nødvendig å ta slike føringer inn i retningslinje 2.

Retningslinje 2 vil også omhandle håndteringen av statlig kjøp av transporttjenester. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette som en del av nærmere føringer på etatenes arbeid med grunnlagsmateriale til Retningslinje 2.

Med hilsen

Kjell G. Skar e.f.
Tarjei Weseth