NTV-søknad-vedlegg 6

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet

Søknad om konsesjon for drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn

Søknad om konsesjon for drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn

Vedlegg 6 til Norges Televisjon AS' søknad:

Erfaringer fra andre land

Storbritannia
Her var som nevnt ovenfor feilslåtte teknologivalg vesentligste årsak til at ONDigital gikk konkurs. Selskapet valgte å presse 24 Mbit/s ut av hver frekvens, samtidig som dekningsgraden var vel 50 prosent og signalstyrken lav for ikke å forstyrre andre sendere for tv og mobiltelefoni. Alt i alt førte dette til at det som ble markedsført som den enkleste distribusjonsformen ble opplevd som komplisert og vanskelig. Bildet frøs og dekoderen måtte reinstalleres. I tillegg viste det seg at én av fire husholdninger faktisk måtte modifisere eller endre sin antenne for å motta de digitale signalene. Når BBC og Crown Castle nå går i gang med fase to av det britiske bakkenettet blir de tekniske løsningene endret. Transmisjonsmodus endres for å redusere forstyrrelsene, sendestyrken blir økt og tallet på kanaler i hver signalpakke (multipleks) redusert fra seks til fire kanaler med samme dekningsgrad for alle signalpakkene.

Analyser peker også på at ONDigital hadde en uheldig markedsstrategi. Man valgte å konkurrere direkte med satellitt, og tok ikke tilstrekkelig hensyn til at markedssegmentet for bakkenett er et lavprismarked. I tillegg kunne ikke bakkenettet tilby på langt nær det samme antall kanaler som satellitt og kabel. Når så særlig satellittoperatørene valgte å konkurrere direkte, hadde ikke ONDigital ressurser nok til å stå løpet ut. Det er også pekt på at ONDigital feilvurderte størrelsen på markedet for bakkenett, med utrulling av mottakerutstyr på markedsmessige premisser og uten fastsatt dato for slokking av de analoge sendingene. ONDigital gikk også til innkjøp av rettigheter til britisk førstedivisjonsfotball. Selskapet betalte alt for mye for noe som egentlig var B-rettigheter med innhold som ikke var attraktivt nok. Manglende økonomisk evne til å betale inngåtte kontrakter var den direkte årsaken til konkursen.

Sverige
I vårt naboland finner vi noen av de samme årsakene til at starten må sies å ha vært mislykket. Mottaket av signalene holdt ikke mål slik at mange opplevde bakkenettet som dårlig. Innholdet fremstod heller ikke som spesielt attraktivt, i det SVT ikke klarte å tilby vesentlig innhold utover det som ble distribuert analogt. I tillegg var dekningsgraden lav i starten. I Sverige var også selskapsstrukturen komplisert og det var ikke en tilstrekkelig tydelig og sterk kommersiell operatør bak satsingen.

Man regner med at det i løpet av høsten 2002 og våren 2003 vil bli gjennomført endringer som legger grunnlaget for en relansering av det digitale bakkenettet. Et forslag går ut på å forsyne det svenske markedet med gratis mottakerbokser og slå av de analoge sendingene i løpet av et par år – altså en strategi som på viktige punkter minner om NTVs.

Spania
Bakkenettoperatøren Quiero måtte i mai 2002 gi seg etter bare to års virksomhet. Konkurransen fra de to satellitt-konkurrentene ble for sterk. Også i Spania foretok man gale teknologivalg. Frekvensene ble presset for hardt, og signalene ble ikke robuste nok. Mange steder opplevde folk at bildekvaliteten fra det analoge bakkenettet var bedre enn fra det nye digitale nettet. Signalkvalitet og innholdstilbud var med andre ord ikke konkurransedyktig. Situasjonen er uklar i Spania, og samtidig har de to konkurrerende satellittdistributørene slått seg sammen. Dette vurderer de spanske konkurransemyndighetene i øyeblikket, etter at EU-kommisjonen ikke ville ta noen beslutning i saken.