Oppsummering av høringsuttalelsene- hovedtrekk og sammendrag

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Status:

Høringsfrist:

NOU 2005: 05 Enkle signaler i en kompleks verden

Hovedtrekk i høringsuttalelsene

NOU 2005: 5 Enkle signaler i en kompleks verden har vært på en bred høring. 41 institusjoner og organisasjoner har avgitt høringsuttalelser. Det er generelt bred støtte til de foreslåtte indikatorene og de kriteriene som utvalget har benyttet for utvelgelse av indikatorer: Internasjonal sammenlignbarhet, enkelhet, kommuniserbarhet og nytteverdi for politikkutforming. Flere høringsinstanser framhever særlig betydningen av at det er foreslått et begrenset sett med sentrale indikatorer med det formål å bidra til å vurdere om samfunnsutviklingen er bærekraftig. Det er bred støtte til at SSB får ansvaret for å presentere og analysere indikatorene på årlig basis, og at indikatorene også presenteres årlig i Nasjonalbudsjettet.

Flere av høringsinstansene peker på nytteverdien av at indikatorsettet tar utgangspunkt i nasjonalformuen i bred forstand. Samtidig peker de på at flere av indikatorene ivaretar deler av de globale problemstillingene når det gjelder bærekraftig utvikling. Andre høringsinstanser mener at nasjonalformuesperspektivet har begrensninger, og at det globale aspektet bør tydeliggjøres, herunder Norges ansvar for å bidra til en global bærekraftig utvikling. Enkelte høringsinstanser har fremmet forslag til indikatorer knyttet til et slikt perspektiv, slik som økologiske fotavtrykk.

Det er bred enighet om at indikatorsettet er et første skritt på veien, at det er viktig å evaluere indikatorene underveis og at det er behov for et utviklingsarbeid. Flere har understreket behovet for å videreutvikle indikatorer på området helse- og miljøfarlig stoffer og at indikatoren som er foreslått (indikator 8 Bruk av helse og miljøfarlige stoffer i husholdningene) dekker en begrenset del av kjemikaliebruken, risikobildet og forurensningssituasjonen. Det er også støtte til utvalgets vurdering av at det kreves videre utviklingsarbeid for å utvide dekningsgraden for indikator 3 Bestandsutvikling for hekkende fugl i økosystemer på land og metodegrunnlaget for indikatorene for økologisk status i ferskvann og langs kysten (indikator 4 og 5). Det er også støtte for at det arbeides videre med å utvikle en indikator for irreversibel avgang av produktivt areal, og utvikling av bedre metoder for verdsetting av menneskelig ressurser. Utvalget foreslo ikke en indikator for kulturminner, da det mente at en slik indikator eventuelt kunne vurderes inkludert i indikatorsettet når bedre metodisk grunnlag og datatilfang er på plass. Enkelte har etterlyst en indikator for kulturminner, og Miljøverndepartementet har fremmet et forslag i sin høringsuttalelse.

I høringsuttalelsene er det kommet enkelte nye forslag til indikatorer, forslag til justeringer av indikatorer og forslag om presiseringer av definisjoner og om momenter i analysen av indikatorene.

Følgende instanser har avgitt høringsuttalelser: Akademikerne, Arbeids- og sosialdepartementet;Arbeidstilsynet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeri- og Kystdepartementet (vedlagt høringsuttalelser fra Kystverket og Havforskningsinstituttet til orientering) , Forbrukerrådet, Friluftslivets fellesorganisasjon, Forum for Utvikling og Miljø, GRIP, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Helse- og sosialdepartementet Kommunenes Sentralforbund, Kultur- og kirkedepartementet, Landsorganisasjonen, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, NTNU (Brev fra NTNU v/ Vitenskapsmuseet med vedlegg fra Institutt for fysikk og seksjon for naturhistorie) , Norges Bygdekvinnelag, Norsk Ornitologisk Forening , Norges Fiskarlag ,

Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging, Norges Automobil Forbund, Norsk senter for økologisk landbruk, Næringslivets Hovedorganisasjon, Olje- og energidepartementet , Oljeindustriens Landsforening , SABIMA, Samferdselsdepartementet, SSB, Tekna,

Universitetet i Oslo – Prosus, Universitetet for miljø- og biovitenskap, WWF-Norge.

I tillegg har følgende instanser sendt inn høringsuttalelse og meddelt at de ikke har særskilte merknader eller innspill til forslaget i NOU’en: Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Universitetet i Tromsø, Utenriksdepartementet, Moderniseringsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og ABM-utvikling. Human- Etisk Forbund viser til høringsuttalelsen til Forum som de støtter fullt ut, og meddeler at de ikke avgir egen.

Nedenfor følger et sammendrag av de enkelte høringsuttalelsene:

Akademikerne

Akademikerne er positive til tiltaket med å etablere et indikatorsett, men mener at det reflekterer de miljømessige sidene i større grad enn de økonomiske og sosiale. Spesielt mangler indikatorer på områder som forskning, arbeidsmarkedet/sysselsetting og næringspolitikk/verdiskapning. I tillegg etterlyses flere indikatorer som fokuserer på de kvalitative aspektene ved velferd, slik som livskvalitet. Akademikerne mener at man har behov for å videreutvikle indikatorer for tæring på menneskelige ressurser, og at dette må kommer klarere fram i indikatorsettet som bør inkludere sosial og kulturell kapital. De mener at kulturminner må defineres bredt og inkluderes i settet. Akademikerne støtter indikatorer som kopler nasjonale forhold til internasjonale forhold, slik som indikator 1 Norske klimagassutslipp relatert til Kyotomålet og indikator 15 Import fra afrikanske land og MUL land i Afrika. De uttrykker skepsis til indikator 16 Offisiell norsk bistand som andel av BNI som de mener ikke sier noe om den reelle tilstanden (fattigdommen).

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)

ASD mener at det bør vurderes om flere personer som i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet (mottagere av dagpenger, attføring, sosialhjelp, individuell hjelp, sykepenger etc.), bør inkluderes i indikator 14 Andel uførepensjonister og langtidsledige. Også omfanget av de andre gruppene som nå ikke omfattes av indikatoren, har betydning for bærekraften i offentlige velferdsordninger og innebærer også et sosialt problem. ASD mener at andel langtidsledige er en god indikator for å måle effektiviteten i arbeidsmarkedspolitikken, men at indikatoren blir for snever i en bærekraftssammenheng, fordi at indikatoren bare inkluderer aktivt arbeidssøkende. En løsning er derfor å supplere indikatorsettet med yrkesfrekvens; andel av arbeidsstyrken 18-66 år som er i jobb.

Arbeidstilsynet (sendt som vedlegg til høringsuttalelsen fra ASD)

Arbeidstilsynet mener at tema 3 Helse- og miljøfarlige stoffer og tema 6 Sosiale indikatorer av direkte betydning for en bærekraftig utvikling, har tette koplinger til arbeidsmiljø og at dette må trekkes fram. Vedr. temaområde 3 foreslås det at en ser på antall dødsfall og sykdom som følge av kjemikaliebruk i arbeidslivet. De er enige i at det kreves videreutvikling av indikatorer for helse – og miljøfarlige kjemikalier.

Barne- og familiedepartementet (BFD)

BFD er kritisk til at indikatoren ”Petoleumskorrigert sparing” brukes som indikator for bærekraftig forbruk. . De påpeker at konklusjonen om hvorvidt det er ”bærekraftig forbruk” kan bli svært forskjellig om vi ser Norge isolert eller i et globalt perspektiv.

Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD), vedlagt høringsuttalelser fra Kystverket og Havforskningsinstituttet til orientering

FKD har innhentet høringsuttalelser fra underliggende etater, og refererer til disse. Kystverket viser til at klimautslipp, økologisk status for vannforekomster og effektiviteten i energibruken berører det arbeidet Kystverket gjør for å tilrettelegge for sjøtransport og regional utvikling i kystsonen. Dette er viktige bidrag i retning av en bærekraftig utvikling. Havforsknings-instituttet mener at indikator 7 anbefalt kvote, vedtatt kvote og registrert fangst av norsk- arktisk torsk er en relevant indikator, men at en mer aggregert indikator for bestandene i Nordsjøen vil være mer dekkende. Havforskningsinstituttet kan bistå med å utarbeide en slik aggregert indikator basert på pågående internasjonalt arbeid (ICES, OSPAR). De mener at bestandsutvikling i forhold til referansepunktet føre-var grensen for gytebestanden (Bpa) samt fiskedødeligheten i forhold til føre-var grensen (Fpa) også bør være indikatorer. FKD er opptatt av at en indikator må være operasjonell og peker på at det foreligger god statistikk for akutt forurensning som vil gi en god indikasjon på den utviklingen i forurensning.

Forbrukerrådet

Forbrukerrådet mener at utvalget har gjort et godt og grundig arbeid i forhold til mandatet, men savner et større fokus på bærekraftig produksjon og forbruk og et helhetlig grep for å stimulere til dette. De viser her til tidligere uttalelser til Nasjonal Agenda 21. De mener at det bør utvikles tilleggsindikatorer som kan peke på hvordan hele samfunnet kan bidra til bærekraftig produksjon og forbruk. Dette krever grundig faglig arbeid. Blant mulige indikatorer er antall miljømerkede og økologiske produkter, forbruksnivå innen utvalgte sektorer og avfallsmengder. De trekker også frem ”økologisk fortavtrykk” som et pedagogisk uttrykk for bærekraften i vårt forbruk satt i en global sammenheng. De viser imidlertid til at dette ikke er en presis indikator samt at den er omdiskutert. De er enig i de forslagene om videreutvikling av indikatorer som utvalget foreslår, som for eksempel innenfor området helse- og miljøfarlige stoffer, hvor de påpeker at husholdningene bare står for en liten andel av kjemikaliebruken. De refererer til EUs REACH-program for reduksjon av helse- og miljøfarlige stoffer.

Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

FRIFO er positive til etableringen av et indikatorsett. FRIFO etterlyser imidlertid temaene friluftsliv og arealforvaltning, som de peker på at de også gjorde i arbeidet med nasjonal Agenda 21. FRIFO mener at vi er helt avhengig av en bærekraftig arealforvaltning for å oppnå en bærekraftig utvikling, og at en indikator for arealforvaltning må fokusere på arealbruk for økosystemer, viktige områder for biologisk mangfold, inngrepsfrie naturområder, strandsone og friluftsområder samt jordbruk. FRIFO viser her også til FN- rapporten om tilstanden i verdens økosystemer. De peker på at friluftsliv er en bærekraftig aktivitet, og en viktig del av norsk kulturarv som det er viktig å ta vare på for sin egen del og som en del av det helseforebyggende arbeidet i Norge. En indikator på dette området må følge utviklingen i folks livsstil og aktivitet.

Forum for Utvikling og Miljø (ForUM)

ForUM mener at utvalgets arbeid har vært vanskelig med mange kryssende hensyn, men uttaler at det viktigste for dem er å få på plass et indikatorsett som en oppfølging av handlingsplanen for Nasjonal Agenda 21. Utvalget burde ved tolkningen av mandatet besvart spørsmålet om hva indikasjonen er på at Norge bidrar til bærekraftig utviking, snarere enn hva indikasjonene er på at Norge er bærekraftig. ForUM argumenterer for at påvirkningsindikatorer kan brukes til å gi meldinger om den norske politikken fører oss på rett kurs, og har merket seg at utvalget benytter tilstandsindikatorer i stor grad. ForUM kommer med et alternativt forslag til indikatorer som delvis inkluderer utvalgets forslag, men inndelt tematisk slik at de iflg. ForUM peker på de viktigste utfordringene:

  • fattigdom (utvalgets forslag samt ”markedsandel for fair trade produkter” og andel norsk bistand til vannsektoren)
  • barnedødelighet og alvorlige sykdommer (utvalgets forslag samt hvordan norsk bistand reduserer dette)
  • arbeidsløshet og arbeidstakerrettigheter (utvalgets forslag samt antall bedrifter som stiller krav til leverandørene om arbeidstakerrettigheter)
  • utdanning (utvalgets forslag samt hvordan norsk bistand fører til flere personer med grunnleggende utdanning)
  • likestilling (hvordan norsk bistand fører til likestilling og kvinners reproduktive rettigheter)
  • skadelige klimaendringer (utvalgets forslag)
  • spredning av miljøgifter (må videreutvikle utvalgets forslag)
  • opphopning av avfall (årlig generert husholdningsavfall pr. person)
  • naturressurser og forvaltning av fornybare ressurser (utvalgets forslag, samt økoeffektivitet)
  • biologisk mangfold (følgende erstatter utvalgets forslag: utvidet indeks for bestandsutvikling for hekkende fugl, med indekser for fugl knyttet til land, ferskvann, våtmark, kyst og hav)
  • petroleumskorrigert sparing utgår, mens generasjonsregnskap og NNI/per capita og kilder til inntekt inngår i indikatorsettet
  • samlet indikator for miljømessig bærekraft: økologiske fotavtrykk og/eller økologiske andeler

GRIP

GRIP mener at indikatorsettet vil bli et sentralt virkemiddel i arbeidet med bærekraftig utvikling. De fremhever at presentasjonen av indikatorene må være slik at det fremmer debatt. GRIP er uenig i at kjemikalieindikatoren begrenses til kjemikaliebruk i husholdningene. GRIP er opptatt av at der det er mulig bør det knyttes eierskap til de ulike indikatorene, i forbindelse med rapportering. De nevner indikatoren klimagassutslipp som et eksempel der departementene burde svare for sin sektors utslipp.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon ( HSH)

HSH er positiv til indikatorene, og legger vekt på at de skal kunne benyttes som bakgrunn for praktisk politikkutforming, er internasjonal sammenlignbare, er et begrenset sett og at man baserer seg på eksisterende registre der det er mulig. De peker på at indikatorene kommer i tillegg til tradisjonelle indikatorer som måler verdiskaping i Norge. De mener at utvalget har truffet bra for noen av temaområdene. Det gjelder spesielt de foreslåtte indikatorene som i flere år har vært benyttet i Norge og andre land etter grundig metodeutvikling, både nasjonalt og internasjonalt. HSH har følgende merknader til enkelt indikatorene:

  • Indikator 1 Norske klimagassutslipp relatert til Kyotomålet, må endres når det innføres klimakvoter
  • Indikator 8 Bruk av helse og miljøfarlige stoffer, må videreutvikles og tilpasses de metoder som velges for å samle inn data i REACH sammenheng
  • De er usikre på om de foreslåtte indikatorene under bærekraftig økonomi og sosiale indikatorer kan benyttes i praktisk politikk, og om de egner seg for internasjonal sammenligning. Spesielt kommenterer de indikator 14 Andel uførepensjonister og langtidsarbeidsledige og spør om deltids- og midlertidige uførtrygdede skal inngå i indikatoren.

Helse-og sosialdepartementet (HSD)

Departementet har innhentet uttalelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. De støtter utvalgets forslag om et begrenset sett indikatorer. De mener at indikatoren ”forventet levealder ved fødsel” er et godt valg som helserelatert indikator. Videre støtter de indikatoren ” bruk av helse – og miljøfarlige kjemikalier i husholdningene” og at indikatoren videreutvikles til også å gjelde kjemikaliebruk i næringslivet. HSD peker på at plantevernmidler har hatt en godkjenningsordning siden 1963, og at radioaktive stoffer og kosmetikk er forvaltet etter eget regelverk.

Kommunenes Sentralforbund (KS)

KS peker på at gjennom kommunelovens formålsparagraf er kommunesektoren gitt et territorielt oppdrag å forvalte de kommunale og fylkeskommunale fellesinteressene med sikte på en bærekraftig utvikling. KS ser på forslaget til nasjonalt indikatorsett som et førstegenerasjons indikatorsett, og deler utvalgets oppfatning om at det er nødvendig å forbedre data- og metodegrunnlaget for flere av indikatorene. KS er generelt enig i de kriteriene utvalget har satt opp, men vil anbefale et bredere indikatorsett enn det utvalget gjør. KS mener at indikatorene har lokal relevans. Få av dem har likevel relevans for lokal politisk handling og det er nødvendig å justere eller supplere det foreslåtte indikatorsettet eller utarbeide et parallelt lokalt indikatorsett. KS er enig i at forvaltningen av vår ressursbasis er en sentral side ved bærekraftig utvikling, (jf også kommunenes formuesbevaringsprinsipp), men mener at utvalgets definisjon av bærekraftig utvikling blir for upresist, og ønsker at det nasjonale settet videreutvikles til å bli mer målrettet i forhold til hovedelementene i begrepet bærekraftig utvikling – fysisk bærekraft, generasjonsrettferdighet og global rettferdighet.

KS har ulike forslag for å gjøre indikatorene mer relevant for kommunene:

Den økologiske dimensjon:

  • Indikatoren for klimagassutslipp har lokal relevans, og det foreligger utslippstall pr. innbygger.
  • For å få større bredde i indikatorsettet vil KS anbefale at det utvikles indikatorer for ozon.
  • KS støtter utvalgets indikator for forsuring, men foreslår i tillegg en indikator som viser nasjonale utslipp av forsurende komponenter. For lokale myndigheter er det relevant med en tilstandsindikator som viser antall dager med luftforurensning over gjeldende luftkvalitetsnormer og en påvirkningsindikator som viser utslipp til luft av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser, karbonmonoksid og partikler (målt i kg pr. person)
  • Indikatoren for landbaserte økosystemer har lokal relevans, men det er noe uklart hvor relevant den er for lokal handling. KS støtter indikatorene for ferskvann og kystvann. De har lokal relevans, men for lokale myndigheter kan det være hensiktsmessig med en ytterligere nyansering av tilstandsindikatorer i forhold til drikkevannskvalitet, badevannskvalitet etc. Som påvirkningsindikator vil utslipp av fosfor og nitrogen fra husholdninger og kommunalt avløp pr. person være en relevant indikator.
  • KS støtter indikatoren Effektivitet i ressursbruken, men foreslår i tillegg en indikator som viser andelen fornybare energikilder i samlet energiforbruk – evt. som eget tema. En annen mulig lokal indikator er nettoforbruk av elektrisk kraft, per 1000 innbygger.
  • KS mener at indikatorer for forvaltning av fornybare ressurser vil få større lokal relevans dersom mer av ansvaret for forvaltningen av naturressursene overføres fra staten til folkestyrte regioner. KS støtter utvalgets anbefaling om å arbeide videre med en indikator som fanger opp irreversibel avgang av biologisk produktive områder, og ser at en slik indikator blir mer meningsfull dersom avgangen av areal kan relateres til de totale arealressursene av biologisk verdi. Inntil videre er ”antall dekar dyrka og dyrkbar mark pr. år omdisponert til andre formål pr. 1000 km 2” >en mulig indikator med lokal relevans.

Den sosiale dimensjonen

KS er enig i at helse og velferd og utstøting fra arbeidslivet er viktige enkeltområder, og støtter forslaget til indikatorer innenfor disse områdene. KS vil foreslå ytterligere to indikatorer som er lokalt relevante: Andelen med lavinntekt i befolkningen etter OECDs målemetode og levekårsindeksen.

Den økonomiske dimensjonen

  • KS ønsker å se nærmere på de ulike utfordringene med hensyn til endringer i kommuneregnskapet, og vil komme tilbake til forslag til indikator for kommunal formuesforvaltning.
  • Bærekraftig forbruk er et sentralt tema, og KS foreslår en indikator med lokal relevans, som retter oppmerksomheten mot forbruksnivået: Mengde husholdningsavfall pr. innbygger. For å peke på en endring av vekstens innhold i retning av mindre material- og energiintensive aktiviteter forslås: Antall miljøsertifiserte virksomheter.
  • Spørsmålet om fordeling av inntekt er et mer relevant uttrykk for endring i retning bærekraftig utvikling enn kilder til inntekt, jf. forslag under ”den sosiale dimensjon”.

Det er interessant å utvikle indikatorer for verdiskaping, med verdiindikatorer i telleren og innsatsindikatorer i nevneren.

Institusjonelle forhold:

  • ”Institusjonelle forhold” foreslås som et nytt temaområde med utgangspunkt i den sosiale kapitalen og de menneskelige ressursenes betydning for samfunnets demokratiske og økonomiske utvikling. En mulig indikator er medlemstall i frivillige lag og foreninger pr. innbygger.

Kultur- og kirkedepartementet (KKD)

KKD ønsker en bredere tilnærming til temaet kulturminner og peker på at temaområdet biologisk mangfold og kulturminner ikke inkluderer immateriell kulturarv og kunstfeltene. Det kan være relevant at en indikator fanger opp verdien av kulturelt mangfold for bærekraftig utvikling. De viser her til indikatorene som enkelte andre land benytter, jf Vedlegg 1 til NOU 2005: 5.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

LMD er skeptisk til ”forvaltning av nasjonalformuen” som hovedbasis for å måle bærekraftig utvikling og til at utvalget ikke har vist at koblingen til nasjonalformuen og de foreslåtte indikatorene for økonomisk bærekraftig utvikling er egnet til å vise om utviklingen er bærekraftig. LMD mener at det legges for mye vekt på nasjonalformuen og ressursrenten i flere av indikatorene. De viser til beregningene av den negative ressursrenten for landbruket og mener at dette gir et misvisende bilde av landbrukets betydning for bærekraftig produksjon, sysselsetting og bosetting i distriktene, for produksjon av fellesgoder og dermed også for sosial – og kulturell bærekraft. LMD har følgende merknader til enkelte av indikatorene:

Temaområde 2: Biologisk mangfold

  • Indikator 3 Bestandsutvikling for hekkende fugl i økosystemer på land: Det er usikkert om indikatoren gir god informasjon om biologisk mangfold og hvordan endringer skal tolkes. LMD foreslår at man tar med en indikator for genetiske ressurser i domestiserte arter.

Temaområde 3: Naturressurser

LMD mener at indikatoren ”nedbygging/omdisponering av biologisk produktivt areal bør inkluderes i settet nå og presenteres så langt man har tallmateriale.

Temaområde 4 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

  • Indikator 8 Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i husholdninger: LMD stiller spørsmål ved utvalgets anbefaling av bruk av denne indikatoren når det samtidig anbefaler at indikatoren videreutvikles til å omfatte utslipp og bruk fra næringslivet som de synes spiller en større rolle. LMD mener det er uklart om utvalget mener at plantevernmidler bør inkluderes eller ikke og vil trekkes inn i arbeidet dersom dette skal vurderes.

Landsorganisasjonen (LO)

LO mener at utvalgets formuesperspektiv er komplisert når det gjelder menneskelig kapital, og etterlyser en mer fokusert holdning til verdien av denne ressursen utover å være en innsatsfaktor i produksjonen. Det internasjonale perspektivet bør innarbeides bredere i presentasjonen og ved valg av indikatorene, slik at det bedre reflekteres at utfordringene for bærekraftig utvikling først og fremst er av global karakter. LO har knyttet utdypende kommentarer til følgende indikatorer:

  • Indikator 1 Klimagassutslipp: Indikatoren bør inkludere kvotekjøp
  • Indikator 6 Samlet energiforbruk pr. enhet av BNP: Indikatoren er relevant og bedre enn f. eks ”energiforbruk pr. capita”. Imidlertid er hvordan en analyserer utviklingen i indikatoren viktig fordi for eksempel industriutflytting kan bedre indikatoren, men bidra til forverring av miljøproblemer og arbeidsmiljø i andre land.
  • Indikator 8 Bruk av helse – og miljøfarlige kjemikalier i husholdningene: Dette er en viktig indikator fordi kjemikalier er en av de store helseutfordringene i forhold til produksjon, forbruk og avhending. LO støtter at denne også videreutvikles til å omfatte næringslivet.
  • Indikator 12 Generasjonsregnskap: ”Overskudd i forhold til handlingsregelen” er et bedre uttrykk for bærekraften i budsjettopplegget enn generasjonsregnskap, som LO mener er basert på upresise målemetoder der anslagsendringer er for utslagsgivende.
  • Indikator 14 Andel uførepensjonister og langtidsarbeidsledige: Indikatoren bør inkludere andel unge arbeidsledige, og ha fordeling på menn og kvinner.

Miljøverndepartementet (MD)

MD støtter mandatets føring om at indikatorene skal være internasjonalt sammenlignbare. MD er enig i utvalgets understrekning av at ulike komponenter i nasjonalformuen ikke uten videre kan erstatte hverandre. Det finnes et sett av kritiske ressurser. Det er problematisk å definere bærekraftig utvikling snevert relatert til nasjonalformuen. Det må legges til et ledd som knytter seg til Norges ansvar for å bidra til global bærekraftig utvikling. Det må klarere skilles mellom indikatorene som peker mot globalformuen, og de som er direkte relatert til forvaltning av nasjonalformuen. Flere av de foreslåtte indikatorene viser utviklingen i Norges bidrag til å løse globale miljø- og fattigdomsspørsmål. MD har enkelte kommentarer til de foreslått indikatorene:

  • Indikator 3 Antall hekkende fugl i økosystemer på land. Datagrunnlaget er foreløpig ikke tilfredsstillende, og det kreves oppbygging av et landsdekkende overvåkningssystem med et bredt spekter av arealtyper og påvirkningsregimer. Dette må sikres finansiering. Mange fugler er trekkfugler som vil tilbringe store deler av året i trekk eller på overvintringsområder, og påvirkes av økologiske forhold og forandringer i trekklokalitetene.
  • Indikator 4 Økologisk vannkvalitet for ferskvann og indikator 5 Økologisk kystkvalitet kan vises i samme grafiske fremstilling. Beregning av vannforekomster med god økologisk status eller bedre som andel av vannforekomstens areal, vil gi en riktigere framstilling enn antall vannforekomster. Det er lite kostnadseffektivt å oppdatere indikatorene hvert år, når kravet i forhold til det relevante EU direktivet er hvert 6. år.
  • Indikator 8 Bruk helse- og miljøfarlige kjemikalier. Overvåkningsprogrammer som bygges opp nasjonalt til indikatorsettet, sammenfaller med krav som stilles i EUs rammedirektiv. Indikatoren er imidlertid for smal og bør oppdeles til å gjelde bruk i husholdninger, offentlig virksomhet og næringsliv. Det bør i tillegg utvikles en indikator som sier noe om forurensningstilstanden i Norge. Det pågår et samarbeid mellom Produktregisteret, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn for å vise utviklingen i bruk av stoffer som har langtidsvirkninger på miljøet.
  • Indikator 10 Petroleumskorrigert sparing, bør ikke legges under betegnelsen

”bærekraftig konsum” fordi det er en betegnelse som bør benyttes for å peke på sammenhengen mellom forbruk og miljø. Et eget prosjekt er under arbeid for å utvikle indikatorer hvor sammenhengen mellom forbruk og miljøkonsekvenser over tid belyses.

  • MD foreslår en indikator for kulturminner. Den fredete bygningsmassen kan deles inn i fire kategorier etter tilstandsgrad med tilhørende tiltaksbehov. Indikatoren vil bygge på Kulturminnebasen som er under utvikling og en tilstandsvurdering som bygger på norsk standard NS 3424 ”tilstandsanalyse av byggverk”.
  • MD slutter seg til utvalgets vurdering av at det må utvikles en indikator for irreversibel avgang av biologisk produktive arealer. Areal er en kritisk naturressurs, og en indikator bør fange opp et bredt spekter av arealtyper av biologisk verdi.

Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)

NIJOS mener at utvalget har nådd målet om å finne frem til et praktisk, politisk relevant og sterkt begrenset sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. Når det gjelder utvalgets forslag om å utvikle en indikator for irreversibel avgang av biologisk produktivt areal, peker NIJOS på at det allerede er startet opp et samarbeid mellom NIJOS og SSB om utvikling av en slik indikator. Bl.a. arbeides det med en nasjonal arealstatistikk som dersom den blir landsdekkende, også kan legges til grunn for tallfesting av indikatoren irreversibel avgang av produktivt areal. NIJOS viser også til at utvalget ikke har fremmet noen indikator for kulturminner i bærekraftssammenheng. De viser til sin systematiske tilnærming til kulturminneregistreringer i kulturlandskap, skog og utmark. Statistikken kan danne grunnlag for en kulturminneindikator.

Norges Automobil forbund (NAF)

NAF og mener at kriteriene for valg av indikatorer er tilfredsstillende og støtter indikatorsettet. NAF legger vekt på at indikatorene må gi tydelige signaler om på hvilke politikkområder en kursendring er nødvendig, og gi grunnlag for en forståelse av hvilke virkemidler som må iverksettes for å nå målet om samfunnsøkonomisk og effektiv bruk av ressursene. NAF mener det er avgjørende at indikatorene knyttes til politiske mål og praktisk politikk.

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

NORSØK støtter arbeidet med indikatorsettet og støtter innretningen mot internasjonal sammenlignbarhet og at det er foreslått ett begrenset sett. NORSØK mener at indikatorene for helse og miljøfarlige stoffer må videreutvikles til å omfatte næringslivet, inklusive landbrukets kjemikaliebruk. Eksponering for pesticider er ikke knyttet til aktiv bruk for folk flest, men til kontinuerlig eksponering gjennom pesticidrester fra landbruksprodukter.

Norges Bygdekvinnelag (NBK)

NBK framhever at de er en organisasjon som jobber for levende bygder, og har med dette perspektivet, kommentarer til de fleste temaområder:

  • Klima, ozon, og langtransport luftforurensning: En bør skille mellom lokal og langtransportert luftforurensning, registrere forandret tregrense og nye insekter.
  • Biologisk mangfold og kulturminner: En bør se på konsekvensene av nye driftsformer for kulturlandskapet, og opprettholde vedlikeholdsnivået for fredede kulturminner.
  • Naturresurser: En bør registrere bruk av dyrket mark til annet enn matproduksjon og bruk av beiteareal for villdyr til annet formål (hytter mv.).
  • Helse- og miljøfarlige stoffer: Indikatorene bør utvides til å omfatte landbruket.
  • Bærekraftig økonomi: Ved stadig voksende økonomi vil en bærekraftig økonomisk utvikling være mindre sannsynlig. En bør se på sammenhengen mellom reallønnsvekst, økt global handel og turisme.
  • Sosiale indikatorer: En bør også fokusere på økende tablett- og medisinbruk.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF)

Norsk Ornitologisk Forening ser på NOU’en som et viktig arbeid. De støtter at indikatorsettet må være representativt og kommuniserbart, og at et viktig bidrag her er forslaget om å bruke et begrenset antall indikatorer. NOF støtter den valgte indikatoren for landbaserte økosystemer, antall hekkende fugl i økosystemer på land, fordi fuglebestander kan gi mye kunnskap om utviklingen i hele eller deler av økosystemene. Dessuten er indikatoren anerkjent internasjonalt. NOF anbefaler at de pågående overvåkningsprosjekter blir styrket. Det er også fornuftig å supplere materialet med standardiserte registreringer av trekkende fuglebestander. Dette kan sikre økt datakvalitet og sikkerhet, samtidig som det kan gi data for arter som ikke fanges opp av hekkefugltakseringer. De trekker i den forbindelse fram fuglestasjoner som er tilknyttet NOF, og det systematiske telle- og ringmerkingsarbeidet som gjennomføres her.

Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag er svært positiv til arbeidet med utviklingen av indikatorer og legger vekt på havmiljøet som grunnlag for sunn og frisk fisk for fiskerivirksomheten. Det understreker betydningen av indikator nr. 5 økologisk kystkvalitet. Videre mener de at indikator 7 Anbefalt kvote, vedtatt kvote og registrert fangst av norsk- arktisk torsk er en interessant indikator. De mener imidlertid at det er en del avgjørende forutsetninger for at en slik indikator skal bli meningsfylt:

  • at man klarer å bli enige om skillet mellom norsk- arktisk torsk og kysttorsk
  • at man klarer å få kontroll med russisk overfiske og fiske på torskeyngel
  • at man får bedre forståelse av periodiske og langsiktige havklimaendringers innvirkning på torskens reproduktivitet, reproduksjon og totale livsvilkår.

Norges Fiskarlag etterlyser en indikator som kan sette søkelyset på effektene av nye, introduserte arter i vårt havmiljø, som kongekrabben. De ber ellers om medinnflytelser i oppfølgingsarbeidet, der det metodiske og innholdsmessige defineringen av indikatorene som berører Norges Fiskarlag, skal endelig fastlegges.

NTNU (Brev fra NTNU v/ Vitenskapsmuseet med vedlegg fra Institutt for fysikk og seksjon for naturhistorie)

NTNU mener det er et lavt ambisjonsnivå i oppfølgingen av den ambisiøse handlingsplanen NA21, og at det framlagte indikatorforslaget er spesielt passivt innenfor området ”biologisk mangfold og kulturminner” bl.a. sett i forhold til målet om at tap av biologisk mangfold i Norge skal stoppe fra 2010. I det videre arbeidet med bærekraftig utvikling er det viktig at hele det norske kunnskapsmiljøet, spesielt universitetene, trekkes inn og at samarbeidet mellom ulike institusjoner under ulike departementer styrkes. NTNU foreslår tre nye indikatorer:

  • Bruk av lagerressurser.
  • Forskning på og utvikling av systemer for utnyttelse av fornybare energikilder og implementering av dette i u- land.
  • Økt bruk av fornybar energi til erstatning for fossil energi.

På området boligisk mangfold mener NTNU at indikator 3 Bestandsutvikling for hekkende fugl i økosystemer er for snever, og at det mangler indikatorer for overvåkning av de høyere organisasjonsnivåene (landskap/naturtype/økosystem/samfunn), arealendringer, verneområder og kriterier for rødlister.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

NHO peker på at utvalget har foreslått flere miljøindikatorer enn økonomiske og sosiale, og at miljøpilaren dekkes av flere tematiske områder. NHO legger til grunn at bærekraftsindikatorene som velges, ikke vil erstatte allerede etablerte indikatorer, verken på miljøområdet eller det sosiale området, og må være konsistente med disse.

Utvalget har satt opp i alt 8 kriterier for valg av indikatorer. NHO mener at internasjonal sammenlignbarhet, irreversibilitet, godt og relevant datagrunnlag og koblingen mellom de tre dimensjonene (økonomi/sosiale/miljø) burde vært tillagt størst vekt. NHO mener at målet må være et lite antall kjerneindikatorer som er internasjonalt harmonisert og sammenlignbare for en trendvurdering. EUs indikatorsett burde vært tillagt større vekt på grunn av EUs betydning for prioriteringer og rammebetingelser innen miljølovgivning, energi og utvikling av virkemidler. NHO mener at formuesperspektivet har vist seg vanskelig å følge opp i indikatorsettet, men at virkningsindikatorer er mer forenlig med et formuesperspektiv enn årsaksindikatorer. I tråd med vektlegging under Verdenskonferansen for miljø og utvikling i Rio burde man begrense indikatorene på miljøområdet til biologisk mangfold og klima.

NHO har kommentarer til enkelte av indikatorene:

  • Indikator 1 Norske klimagassutslipp relatert til Kyotomålet bør utgjøre en del av indikatorsettet. Målemetoden for indikatoren må justeres slik at den inkluderer alle utslippsreduksjoner som den norske stat tar ansvar for, allerede fra 2006 når slike kreditter registreres.
  • Indikator 2 Andel av Norges areal der tålegrensen for forsuring er overskredet: Det vil være mer relevant samt internasjonalt sammenlignbart å måle norske utslipp i forhold til Gøteborgforpliktelsen.
  • Indikator 6 Samlet energiforbruk pr. enhet brutto nasjonalprodukt: Det er en relevant indikator, men vil gi utslag som også skyldes for eksempel bevegelser i olje- og gasspriser og utflytting av industri. Indikatoren egner seg ikke for internasjonal sammenligning pga forskjeller i næringssammensetning etc. NHO foreslår i stedet å måle energieffektiviteten i bygninger målt som energibruk i bygninger i forhold til totalt areal.
  • Indikator 7 Anbefalt kvote, vedtatt kvote og registrert fangst av norsk-arktisk torsk: Støttes. Forvaltningen av fiskeressurser har stor betydning for viktige deler av norsk næringsliv.
  • Indikator 8 Bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i husholdningene: NHO peker på at indikatoren ikke tilfredsstiller noen av de åtte kriteriene som utvalget selv har stilt opp jf. eget vedlegg til høringsuttalelsen. NHO mener man bør avvente hva som skjer i EU som følge av REACH programmet, eller benytte regjeringens eksisterende indikatorer for rapporteringen av resultatområdet helse og miljøfarlige kjemikalier, eller ev. fokusere på noen indikatorstoffer som gir særlig grunn til bekymring mht. irreversible skader.
  • Indikator 14 Antall uførepensjonister og langtidsarbeidsledige: NHO mener at denne kan være en god indikator for å si hvem som har vært borte fra arbeidslivet i langt tid. De spør om de midlertidig uførtrygdete er inkludert innenfor gruppen av uførtrygdete og om ikke indikatoren favner en for stor aldersgruppe.

Oljeindustriens Landsforening (OLF)

OLF vektlegger egenskaper ved indikatorene som gjør dem til et gode virkemidder i politiske beslutningsprosesser. De bør bidra til å fokusere på virkemidler og tiltak som sikrer samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. OLF støtter at det er laget et begrenset indikatorsett. Når det gjelder temaer og enkeltindikatorer, har OLF følgende kommentarer:

  • Nasjonalformuen som bærekraftsmål representerer en interessant tankemodell. En ytterligere dekomponering av nasjonalformuen er nødvendig for å sikre bedre kunnskap om hvilke faktorer som påvirker nasjonalformuens størrelse over tid, spesielt sammenhengen mellom utdanningsnivået i befolkningen, evnen til kommersialisering av kunnskap i næringslivet og dets samlede betydning for vekstevne og velferdsnivå i norsk økonomi.
  • Miljørelaterte forhold har en dominerende vekt i indikatorsettet, noe OLF synes er et paradoks fordi nasjonale virkemidler og målsetninger ikke alene vil være nok til å sikre en bærekraftig utvikling. Effekten av tiltak vil være vanskelig å måle og kan samtidig ha negativ betydning for norsk konkurranseevne.
  • Indikator 1 Norske klimagassutslipp relatert til Kyotomålet bør også ta hensyn til reduksjonen av internasjonale utslipp som et norsk nettokjøp av kvoter vil bidra til.
  • Indikator 8 Bruk av helse – og miljøfarlige kjemikalier i husholdninger tilfredsstiller ikke kvalitetskrav som må gjelder for indikatorene, med hensyn til informasjonsverdi, metode og kunnskapsgrunnlaget om effekter. Næringslivets utslipp må også omfattes samt at metoden for vekting må forbedres.

Olje- og energidepartementet (OED)

OED mener at NOU 2005: 5 gir en god start på arbeidet med et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling, men understreker samtidig viktigheten av å oppdatere, videreutvikle og evaluere indikatorene. De påpeker at de fleste indikatorene er lette å tolke ut i fra figurene som blir presentert, men at spesielt indikator 6 Samlet energibruk pr. enhet BNP ikke gir et riktig bilde av energiforbruket. OED mener at ”samlet energiforbruk” ikke er et entydig definert tall og at man her må presisere hva som ligger til grunn for figuren. Videre anbefaler OED at tallmaterialet som benyttes til figurene må være lett tilgjengelige og etterprøvbart. OED peker på at den tekstlig framstillingen under indikator 1 Norske Klimagassutslipp relatert til Kyotomålet gir inntykk av at bruken av fyringsolje er økende, mens den langsiktige trenden er synkende med utgangspunkt i 1990- nivå.

SABIMA

SABIMA peker på at indikatorene er ”flaggindikatorer” som skal løftes ekstra høyt i offentligheten, og at de derfor må være lett forståelige og kommuniserbare. Sabima mener at ”Hekkende fugl” er en god indikator for ”økosystemer på land” selv om det er enkelte faglige innvendinger. De understreker viktigheten av å velge arter skjønnsomt. De peker på Norsk Ornitologisk Forening som en viktig bidragsyter og pålitelig datakilde. Når det gjelder valget av ”økologisk status” som indikator for vannøkosystemer, støtter de forslaget, men peker på at indikatoren mangler historiske data. Tiltak i forhold til nåsituasjonen vil derfor vise at indikatoren har positiv utvikling, noe som ikke ville være tilfelle om en så på utviklingen over en lengre tidsperiode.

Samferdselsdepartementet (SD)

SD med ytre etater har ingen særskilte kommentarer til de enkelte indikatorene. De mener imidlertid at indikatorene ikke egner seg for sektorvis rapportering slik det er lagt opp til på mange områder innenfor miljøvernpolitikken. De støtter derfor at SSB får i oppdrag å koordinere og sammenstille datainnsamlingen.

SSB

SSB mener at utvalget gir et nyttig bidrag til konkretiseringen av begrepet bærekraftig utvikling ved å koble det mot nasjonalformuesbegrepet. Den tiltenkte rolle for SSB i forhold til å oppdatere og sammenstille indikatorene, er naturlig da indikatorene faller inn under det som kan betegnes som offisiell statistikk.

Tekna

Tekna mener at etableringen av et nasjonalt indikatorsett er et riktig skritt på veien til å skape et sterkere nasjonalt fokus mot bærekraftig utvikling. Tekna ser store behov for videreutvikling av indikatorene, særlig knyttet til menneskelig kapital og Norges bidrag til det globale miljø og har følgende kommentarer knyttet til dette:

  • En bedre innsikt i hvordan menneskelig kapital er sammensatt og utvikles vil gi et bedre grunnlag for nasjonal verdiskapnings- og innovasjonspolitikk. Tekna ønsker å bidra til Finansdepartementets arbeid, finansielt og faglig.
  • Norges bidrag til globalt miljø vil omfatte lokale og globale miljøbelastninger, bidrag til mer miljøvennlige produksjonssystemer og det globale system for energiproduksjon.
  • Indikator 6 Samlet energiforbruk pr. enhet brutto nasjonalprodukt: Indikatordefinisjonen må ikke være slik at satsing på forbedringer av løpende forbruk ved engangsinvesteringer og optimaliseringer av produksjonsprosesser blir svekket.

Universitetet i Oslo - Prosus

Prosus mener at arbeidet med bærekraftig utvikling, inklusive indikatorutvalgets arbeid, har været preget av åpenhet og dialog. Prosus mener at den tematiske avgrensning av indikatorsettet bare i begrenset grad åpner for arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling i Norge, og mener at temaer som decoupling og sektorintegrasjon er fraværende. Prosus er også kritisk til den nasjonalformuestekning som utvalget har vektlagt med utgangspunkt i en tolkning av mandatet, og mener at dette ikke er i tråd med allment aksepterte tenkning og den tilnærming som er anlagt i Nasjonal Agenda 21. Prosus mener at utvalget ikke følger opp sine tre hovedkriterier for indikatorene: At de skal være lett forståelig, sammenlingbare og politisk relevante. De mener at en del av indikatorene er oppfinnsomme (hekkende fugl, import fra Afrikanske land og MUL-land i Afrika). De stiller spørsmål ved om fokuset på nasjonalformue er intuitivt for folk flest. De mener at bare et fåtall av indikatorene er internasjonalt sammenlignbare. De mener det er vanskelig å forstå at de foreslåtte mål kan virke særlig motiverende. Prosus foreslår at man gjennomgår indikatorforslagets potensial for å utløse politisk respons og setter opp en liste over ”kritiske grenseverdier” for indikatorene, slik at politikere og andre aktører vet når en bestemt endring i en indikator krever politisk respons.

UMB- Universitetet for miljø- og biovitenskap

UMB er tilfreds med at utviklingen av gode indikatorsett nå er satt på den politiske dagsorden. UMB peker på faren ved å vektlegge de nasjonale komponentene av bærekraftig utvikling, og mener at en i det videre arbeid må klargjøre sammenhengene mellom nasjonale og globale bærekraftsindikatorer. UMB foreslår følgende vedr. indikatorene under miljødimensjonen:

  • Indikator 1 Norske klimagassutslipp relatert til Kyotomålet er presis og lett forståelig med sterk internasjonal forbindelse. En rekke andre indikatorer som er mer effektrelaterte er også interessante, slik som f.eks. vekstsesongens lengde.
  • Indikator 2 Andelen av Norges areal der tålegrensen for forsuring er overskredet støttes av

UMB. UMB mener imidlertid at indikatoren har begrensninger når det gjelder forsuring av skog, og at den er av begrenset nytte internasjonalt siden det er betydelig mindre arealmessig utbredelse av vann og vassdrag i andre land. UMB ønsker i tillegg å ha en indikator med internasjonal forbindelse slik som deposisjon av svovel og nitrogen som indikator for både forsuring av vann og vassdrag, og avrenning av nitrat, skogens vekst og økosystemenes stabilitet.

  • Til biodiversitet forslås indikator med utgangspunkt i rødlister samt vern:
    • At alle organismegrupper blir vurdert med hensyn til hvilke arter som bør rødlistes
    • At rødlistene etter hvert reduseres
    • Et representativt utvalg av alle norske naturtype skal være vernet
  • Indikator 8 Bruk av helse og miljøfarlige kjemikalier i husholdningene synes valgt på grunn av datatilgjengelighet. På sikt kan en aktuell indikator være pesticider i vann og vassdrag (jfr. Overvåkningsprogrammet JOVÅ, Jordforsk), og medisinrester og hormonhermere i avløpsvann.

WWF- Norge

WWF støtter utvalgets analyse av at de største utfordringene når det gjelder arbeidet med bærekraftig utvikling er forskjellene i fordeling av ressurser mellom fattige og rike land, samt de konflikter og problemer dette skaper. WWF peker på at utvalget fikk i mandat å fremme forslag til indikatorer på nasjonalt nivå. WWF er enig i at indikatorene skal være presise, lett forståelige og at de skal påvirke politikkutformingen. WWF mener at det nasjonale indikatorsettet som er lagt fram fortoner seg som snevert, og at man må sette dette inn i en internasjonal ramme der det framgår hvordan Norges utvikling framstår i lys av de globale utfordringene. På denne bakgrunn forslår WWF indikatoren ”økologiske fotavtrykk”, som uttrykker forbruk av fornybare ressurser i forhold til biologisk kapasitet for de ulike nasjoner og viser hvor stort press ulike nasjoner utøver på naturen i forhold til hva som er tilgjengelig pr. person. I tillegg har WWF enkelte forslag til endringer i utvalgets forslag til indikatorsett:

  • Forsuringsindikatoren kan utgå da denne er tilstrekkelig fokusert i andre sammenhenger.
  • Indikator 3 Bestandsutvikling for hekkende fugl i økosystemer kan utvides til også å inkludere fugl knyttet til ferskvann og våtmark og fugl knyttet til hav og kyst. Denne indikatoren kan også erstatte eller komme som supplement til de to indikatorene som utvalget har foreslått for økologisk status i ferskvann og vannforekomster langs kysten, inntil datagrunnlaget for disse indikatorene er blitt tilfredsstillende.
  • For marine arter bør det i tillegg være en marin indeks, f.eks. bestandsutvikling for marine fisk som det finnes dataserier for.