Oppsummeringsbrev 01.02.2000

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 01.02.00

Fra fylkesmannen i Vest-Agder v/ Lene Holtskog

1. Nedenfor følger spørsmål fra Kristiansand kommunene som forbereder å skille ut eiendomsmassen i en egen enhet:

Kristiansand kommune forbereder en omorganisering av eiendomsforvaltningen (f.o.m. år 2001).

Det er utarbeidet en rapport "Prosjekt eiendomsforvaltning" som kommunalutvalget har gitt sin tilslutning til.

Det foreslås at det opprettes en egen eiendomsenhet i medhold av § 11 i kommuneloven d.v.s. en kommunal institusjon.

Det vil eventuelt medføre at:

* Bygningsmassen overføres fra bykassen til den nyopprettede eiendomsenheten. Det innebærer at bykassens balanse nærmest renskes for anleggsmidler.

* Husleien fra den kommunale eiendomsenheten behandles på samme måte som husleie til en privat utleier.

* Det foretas ingen korrigeringer for internhusleie (jfr. kap. 6.2. i veiledningen) siden eiendomsenheten ikke inngår i bykassen.

Sammenligninger med andre KOSTRA-kommuner som ikke har tilsvarende internhusleie, vanskeliggjøres fordi den interne husleien inneholder alle driftsutgiftene som eiendomsenheten har, herunder renteutgifter, administrasjonsutgifter, drift og vedlikehold mv. Dersom eiendomsenheten har et overskudd er det ikke gitt at overskuddet tilbakeføres til leietakerne.

På den annen side skiller KOSTRA drift av lokaler ut som egen funksjon for de største tjenesteområdene (grunnskole, pleie- og omsorg samt barnehage). Det innebærer at dette forholdet ikke forstyrrer sammenligningene for hovedtjenestene - f.eks. direkte undervisningsrelaterte tjenester.

Hva synes du om en slik løsning ?

Vil de nye budsjett- og regnskapsforskriftene påvirke en slik løsning ?

Vil en konsernmodell innebære at internhusleien må nulles ut, og avskrivninger etter KOSTRA rapporteres selv om eiendomsenheten er skilt ut som § 11 enhet?

Dette er viktige spørsmål vi må ha avklart før vi går videre i arbeidet med eiendomsenheten. Det vil også påvirke valg av løsninger m.h.t. avskrivninger i bykassen for år 2000.

Svar:

Dersom eiendomsenheten er en kommunal institusjon, vil den være en del av kommunekassen. Vi anbefaler da å opprette en dummy funksjon og deretter fordele utgiftene på de aktuelle funksjoner og arter, eksempelvis sosialkontor, tekniske tjenester osv. For ytterligere informasjon om opprettelse av dummy funksjoner, henviser vil til KOSTRA-veilederen. Dersom eiendomsenheten anses som et kommunalt foretak vil den tidligst være inkludert i KOSTRA fra år 2001. I denne forbindelse henviser vi til høringsnotat vedr. forskrifter om økonomiforvaltningen til kommunale foretak og interkommunale selskap (brev fra KRD av 12.07.99.)

2. Jeg har fått en henvendelse fra en kommune som har problemer med å skille den nyopprettede funksjonen 334 "Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak" fra funksjonen 333 "Kommunale veier".

Jeg har lest i gjennom arbeidsgruppens begrunnelser, men uten å finne ut så mye mer utfyllende enn det som står i forklaringen til funksjonene. Slik jeg tolker splittingen skal kommunale utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av veinettet føres på 333, mens miljø og trafikksikkerhet skilles ut som en egen funksjon. Det tenkes her på nye tiltak, drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier og belysning.

Kan KRD utdype nærmere hvilke tiltak som kommer inn under miljø- og trafikksikkerhet.

Svar:

Funksjon 334 skal inneholde drift/vedlikehold av eksisterende veinett som er relatert til miljø- og trafikksikkerhet, eksempelvis vedlikehold av eksisterende gang- og sykkelveier. Funksjon 334 skal også inneholde nye kompletterende tiltak på eksisterende veinett relatert til miljø- og trafikksikkerhet, eksempelvis konstruksjon av nye gang- og sykkelveier langs eksisterende veinett.

Funksjon 333 skal bl.a. inneholde bygging av nye komplette veianlegg. Slike komplette veianlegg kan bl.a. inneholde miljø- og trafikksikkerhetsrettede tiltak som for eksempel gang- og sykkelveier.

Grunnen til at tiltak relatert til miljø- og trafikksikkerhet ikke skal skilles ut fra nye komplette veianlegg, er at dette kan bli vanskelig i praksis.

Fra fylkesmannen i Rogaland v/ Stig Allan Snahre

En rogalandskommune, som også er KOSTRA-kommune, tok nettopp kontakt med oss og gjorde oss oppmerksomme på at de ikke har fått angitt hvordan de skal inntektsføre tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem. Jeg har sjekket i rundskriv I-32/99 hvor det kun angis hvordan midlene skal inntektsføres i h.h.t. de "gamle" budsjett- og regnskapsforskriftene. Det burde også vært angitt hvordan tilskuddet skal vært innført i h.h.t. til obligatorisk funksjons- og artskontoplan for (de mer enn 100) KOSTRA-kommunene. Det samme gjelder selvfølgelig alle andre tilskudd.

I-32/99 er datert 12.07.99, og jeg formoder dere har fått tilsvarende tilbakemeldinger som dette allerede, men en god ting kan som kjent ikke sies for ofte...

Har departementet sendt ut en ny beskjed i ettertid hvordan KOSTRA-kommunene skal postere?

Svar:

Angående tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra aldersinstitusjoner og spesialsykehjem. Midlene skal inntektsføres på funksjon 254 og art 700. Vi henviser for øvrig til Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-50/99.

Fra fylkesmannen i Aust-Agder v/ Per Damsgård

1. Art 230 vs art 250. Skillet mellom art 230 og art 250 oppfattes som uklart. Dette gjelder både overskriften på artene og den detaljerte forklaringen, herunder tilleggs kommentaren under 230 (vedr. entreprenørfakturaer). Det er derfor behov for en nærmere oppklaring av skillet mellom 230 og 250.

Svar:

Når vedlikeholdsarbeid blir utført av entreprenør bør alle utgifter føres på art 230. Når vedlikeholdsarbeidet blir utført av kommunen selv, bør lønnsutgiftene føres på art 070 og materialer til vedlikehold på art 250. Artsforklaringene vil bli revidert på et senere tidspunkt.

2. I høringsnotatet vedr. forskrifter om økonomiforvaltningen til kommunale foretak og interkommunale selskap (brev fra KRD 12.07.99) står det et avsnitt om KOSTRA. Departementet konkluderer med at det er nødvendig å se kommunal virksomhet under ett, uavhengig av hvilke juridiske eller organisatoriske valg som gjøres i de ulike kommuner. Dep. ser det derfor som nødvendig å inkludere kommunale foretak og interkommunale selskap i KOSTRA. Det foreslås at dette skjer ved at det stilles krav om at det avgis opplysninger fra regnskapet til dep. etter kontoklasse, funksjon og art. Vi har i denne forbindelse mottatt spørsmål fra en av revisjonene om bruk av funksjon 880 - Interne finansieringstransaksjoner. Skal denne funksjonen brukes ved anvendelse av overskudd i et kommunalt foretak ?

Svar:

Kommunale foretak og interkommunale selskap vil ikke bli inkludert i KOSTRA før tidligst i år 2001. Når det gjelder håndtering av problemstillinger som gjelder kommunale foretak og interkommunale selskap vil departementet komme tilbake til disse innen utgangen av år 2000.

3. Viser til spørsmål fra fylkesmannen i Buskerud, besvart i brev fra KRD av 28.09.99. Det gis her som svar at verksted og teknisk sentral kan plasseres på funksjon 190. Utgiftene kan da fordeles på brukerne slik at regnskapet til disse serviceenhetene går i balanse. Når det gjelder maskinforvaltningen, som skal tjene inn 1,6 mill. til investeringer, kan vi ikke se at det er gitt noe svar mht valg av funksjon.. I KOSTRA-forskriftenes kommentar til funksjon 190 står det at det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Medfører dette at maskinforvaltningen som er nevnt ovenfor ikke kan plasseres på 190 ?

Svar:

Vi viser til forsøksforskriftene og funksjonsforklaringene. Her framgår det at felles maskinpark inngår blant interne serviceenheter, funksjon 190.

Fra fylkesmannen i Troms v/ Magnar Pedersen

Vi har et spørsmål vedr. funksjon 190. Det er som følger:

En kommune fører bl.a. maskinparken på funksjon 190. Denne er dimensjonert slik at den i perioder har ledig kapasitet. I disse periodene utfører maskinene tjenester overfor private husholdninger og bedrifter. For bruk i eget arbeid, faktureres en timepris basert på reelle utgifter. Når maskinene brukes for å gjøre tjenester overfor private, faktureres en høyere timepris for derigjennom å gi seksjonen ekstra inntekter. Disse ekstra inntektene skal tilfalle vedkommende ansvarsområde i kommunen. Dersom "betalingen" fra egne avdelinger og inntektene fra eksterne oppdrag føres på funksjon 190, vil denne gå med overskudd, og det skal den jo ikke.

I brev av 03.06.99 har KRD svart på et spørsmål fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal som omhandler en lignende problemstilling. Den er imidlertid ikke helt lik. Der handlet det om å fordele utgifter og inntekter for et bygg som huser rådhus, kjøpesenter osv., og det var ikke tale om overskudd. Når det gjelder den private delen gir KRD i brevet av 03.06.99 følgende retningslinjer for føringen:

På funksjon 190 fordeles hele utgiften(både egne utgifter og de som vedrører den private delen) ved bruk av art 690. Egne utgifter føres på de aktuelle funksjoner, mens den private delen føres på funksjon 325 som husleie(art 190), og husleieinntektene fra de private inntektsføres på funksjon 325 på art 630.

Vi forstår ikke hvorfor KRD mener at funksjon 325 skal brukes i tilfellet i Møre og Romsdal. Det at kommunen driver ordinær utleie av forretningsbygg, må da kunne sies å være kommunal næringsvirksomhet - altså funksjon 320 – og ikke tilrettelegging og bistand til næringslivet(funksjon 325). Om kommunen eier en skog, og selger tømmer fra denne til private til f.eks. kostpris, så skal dette på funksjon 320 i følge veiledningen. Det skulle ikke være noen prinsipiell forskjell om kommunen eier et forretningsbygg og leier dette ut til kostpris.

I vår kommunes tilfelle kunne vi tenke oss en lignende fremgangsmåte som den KRD har foreslått i brevet av 03.06.99. Men det virker unaturlig å bruke funksjon 325. Kommunens salg av maskintjenester til private bør regnes som en ren markedsoperasjon, og da skulle vel funksjon 320 være naturlig??? Når det gjelder arter i vårt tilfelle, antar vi at utgiftene på funksjon 320(?) føres på art 230, mens inntektene føres på art 650. Er det korrekt?

Svar:

Inntekter i forbindelse med salg av maskintjenester til private bør føres på funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet og art 650 Avgiftspliktig salg av varer og tjenester dersom formålet med tjenesten er å oppnå overskudd. Dersom formålet ikke er å oppnå overskudd, men å yte en tjeneste utelukkende i form av en bistand til private bør funksjon 325 benyttes. Uansett bør utgiftene føres på art 230.

Fra fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

Følgende mottatt fra en revisor :

Alle "våre" kommuner betaler for utgiftsdekning av fosterhjemsgodtgjørelse. Dette er i følge kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver oppgavepliktig, men ikke trekkpliktig. Slik forskriftene må forstås skal dette posteres på art 165 – andre oppgavepliktige godtgjørelser. Da de fleste kommuner i landet mest sannsynlig har denne utgiften, burde også utgiftsdelen av fosterhjemsgodtgjørelse stå som eget "strekpunkt" under art 165 i veilederen.

Dersom det er informasjon fra KRD om at mitt resonnement er feil, hører jeg fra deg.

Kan jeg få en tilbakemelding på forespørselen.

Svar:

Ytelser som er oppgavepliktig, men ikke trekkpliktig skal føres på art 165. Vi har merket oss synspunktet.

Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Ragnhild Fjærestad

1. Flora kommune har kjøpt Solbakken asylmottak (kommunal særbedrift) - ein får no rente/avdragskostnader i staden for husleige. Kommunen har teke opp eit lån på kr. 11,4 mill. til dette formålet. Korleis skal dette førast for å få fram rett informasjon i KOSTRA?

Svar:

Bruk av lån skal føres på funksjon 870 og art 910 i kapitalregnskapet. Renteutgifter føres på funksjon 870 og art 500. Låneavdrag skal føres på funksjon 870 og art 510. Avskrivninger skal føres på funksjon 285 og art 590. Disse posteringene vil bare være gjeldende hvis asylmottaket anses som en del av kommunekassen. Dersom asylmottaket anses som et kommunalt foretak vil det tidligst bli inkludert i KOSTRA i år 2001. Vi henviser her til høringsnotat vedr. forskrifter om økonomiforvaltningen til kommunale foretak og interkommunale selskap (brev fra KRD av 12.07.99.)

2. Vi har fylgjande problemstilling: Tone Martinessen Skaar skrev:

"Kommunen arva eit hus som dei solgte i fjor. Salet vart inntektført i kapital- rekneskapen på vanleg måte. I ettertid vart det rettssak, og etter ei runde i rettsalane vil kommunen no inngå forlik. Forliket inneber at kommunen skal betale til kjøper kr 30.000,- . Kvar skal dette førast (drift/ kapital ?), og kva type art ?"

Eg svara kommunen fylgjande: "Dersom forliket går ut på (kan tolkast som) at kjøpesummen skal reduserast vil det vere naturleg å føre dette i kapital med art 470 -Overføring til private utan motyting (Nedskriving av fordring ovanfor private)"

Eg har konferert med Roland og han er einig i føringa - problemet er at kommunen ikkje får føre på art 470 i kapital. Roland meinar det bør opnast opp for føring i kapital på art 470 – sidan utgangspunktet var at alle artar skulle kunne brukast både i drift og kapital.

Håpar på eit snarleg svar.

Svar:

Med unntak av funksjon 800 og 810, kan art 470 brukes i kapitalregnskapet.