Oppsummeringsbrev 02.11.1998

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter nettverksmøter i oktober

Til: KOSTRA-kommunene
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 2.11.98

Innledning

Endelig versjon av KOSTRA forsøksforskriftene for året 1999 er fastsatt av KRD og lagt ut på Odin. Følgende endringer er gjort i funksjoner og arter:

Ny art 629 Billettinntekter

Ny funksjon 383 Musikk- og kulturskoler, lovpålagt musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge.

Navneendringer:

211 Styrket tilbud til førskolebarn

335 Rekreasjon i tettsted

353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann

357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall

360 Naturforvaltning, friluftsliv

377 Kunstformidling (Sang, musikk, teater, litteratur og bildende kunst)

Funksjoner:

  • Tilleggsbevilgninger/budsjettmessige avsetninger: I oppsummeringsbrev av 22.06. er det presisert at art 490 (Reserverte tilleggsbevilgninger) er frivillig. KOSTRA gir forutsetninger for regnskapsrapportering. På de artene og funksjonene som kommunene benytter for budsjettmessige avsetninger skal det ikke foretas regnskapsmessige posteringer. KOSTRA gir dermed ingen obligatoriske anvisninger på hvor slike avsetninger skal budsjetteres. Vi har imidlertid sett at kommuner bruker funksjon 100 Politisk styring og kontrollorganer, funksjon 120 Administrasjon eller en dummy-funksjon som grunnlag for å plassere tilleggsbevilgninger og budsjettmessige avsetninger.
  • Flyktningeadministrasjon: I henhold til veiledningen til funksjonskontoplanen skal flyktningekonsulent/koordinering av flyktningebosetting og integrering plasseres på funksjon 242 Sosial rådgivning og veiledning.

Utgifter til integreringstiltak (for eksempel økonomisk hjelp, bolig, sysselsetting, undervisning osv.) plasseres på den funksjon dette hører inn under og ikke på funksjon 242. Funksjon 285 Asylmottak og andre tjenester skal ikke brukes for kommunens integreringstiltak. Denne funksjonen benyttes kun for tjenester som ikke er en kommunal primæroppgave.

  • Skatteutvalg: Dersom utvalget er et politisk organ føres det under funksjon 100, dersom det er et administrativt utvalg/nemnd som ikke er en del av den politiske styringen av kommunen føres dette på funksjon 180.
  • Tinglysningsgebyrer og dokumentavgifter føres på den funksjonen der eiendommen som gebyret/avgiften gjelder hører hjemme.
  • Omsorgsboliger, bofellesskap, bokollektiver m.m. er som oftest en del av pleie og omsorg overfor hjemmeboende. Avgrensningen mellom institusjon og hjemme foretas med utgangspunkt i hvilken betalingsordning som brukes: Dersom brukerbetalingen følger forskriftene for vederlag for opphold i institusjon føres utgiftene til de aktuelle tjenestene på funksjonene 253/261 (institusjon), mens tjenester til brukere som betaler for hjelp i hjemmet og husleie plasseres på funksjonene 254 og ev. 262.
  • Skille mellom funksjonene 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede, og 254 Pleie, omsorg og hjelp i institusjon: Betegnelsene dagsenter eller eldresenter m.m. er ikke entydige. Et dagsenter som ikke inneholder et pleietilbud plasseres på funksjon 234, et dagsenter (ofte knyttet til et sykehjem) som inneholder et medisinsk pleietilbud plasseres på funksjon 254.

Også her vil brukerbetalingen gi grunnlag for å foreta avgrensningen: Dersom brukerne betaler for dagopphold i henhold til forskrifter for vederlag for opphold i institusjon plasseres utgiftene til den aktuelle tjenesten under funksjon 254.

  • Støttekontakter: Alle støttekontakter, med mindre de er innvilget som del av et barnevernsvedtak, plasseres på funksjon 234. Støttekontakt som et tiltak under barnevernet plasseres på funksjon 251 eller 252, avhengig av støttekontakten er et hjelpetiltak i familien eller et tiltak overfor et barn som er plassert utenfor sin familie.
  • Askjeutbytte: Dersom det utbetales utbytte fra et kommunalt aksjeselskap, føres inntekten på funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet. Dersom det utbetales utbytte fra aksjer som er ledd i plassering av overskuddslikviditet eller mer tilfeldige plasseringer, føres inntekten på funksjon 870 Renter, utbytte og lån.
  • Egenkapitalinnskuddet KLP føres på funksjon 180 og art 090 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger.
  • Inntekt fra statlige næringsfondsmidler føres på funksjon 325.
  • Plassering av elevbedrifter: Dersom slike bedrifter er en del av undervisningsopplegget/undervisningsaktivitetene ved skolene plasseres disse under funksjon 202.
  • Oppstartings- og omsorgstilskudd fra SHD (jf. rundskriv I-44/98) plasseres som inntekt på de funksjonene som kommunene nytter tilskuddet til (hhv. institusjons- eller boligfunksjonene overfor eldre og funksjonshemmede).

Arter:

  • Avtalefestede tillegg til lønn: I veiledningen til fast lønn presiseres at avtalefestede tillegg følger basislønnen. Tilsvarende gjelder for de andre lønnsartene. Det betyr at avtalefestede tillegg til en vikarlønn føres som vikarlønn, avtalefestede tillegg til ekstrahjelp på ekstrahjelp osv.
  • Alle inntekter på felles serviceenheter som er plassert på funksjon 190 skal posteres på art 690 Fordelte utgifter.
  • Interne serviceenheter fakturerer sine tjenester til brukerenhetene i kommunen. Inntektene føres på art 690, mens brukerenhetenes utgifter til tjenester kjøpt fra interne serviceenheter føres på rett art. Dette vil eksempelvis være art 260 for renhold, vaskeri eller vaktmester, art 230 for vedlikehold, eller art 170 for transport.
  • Avgrensning mellom 290/790 og internkjøp/690: 290/790 bør brukes restriktivt og bør bare brukes i tilfeller der det er tale om fordeling av utgiftene eller internkjøp av et sammensatt produkt (for eksempel fordeling av utgifter til et allaktivitetshus mellom flere funksjoner). Løsningen 690/ rett art bør brukes i de tilfeller der det er tale om et reelt bytte av varer/tjenester mellom kommunale enheter. Funksjon 190 fanger opp internkjøp fra serviceenheter med kredittering på art 690 og debittering på rett utgiftsart.
  • Gaver og erstatninger plasseres som overføringer (400-serien). Unntak: Ulempeserstatning i forbindelse med grunnerverv/klausuleringer (art 280) og gaver som er oppgavepliktige (art 165).
  • Vintervedlikehold (snøbrøyting) av veier: Snøbrøyting fra private skal føres på art 230.
  • Lønnsutgifter til vedlikehold/nyanlegg for alle funksjoner føres på art 070.
  • Art 115 omfatter ikke bare ferdig produserte matprodukter, men også innkjøp av råvarer til kjøkken, kantine, kafeteria m.m.
  • Vedlikholdsmateriell: Art 250 omfatter all kjøp av materialer til vedlikehold av bygninger og anlegg, samt til nybygg/nyanlegg. F.eks. maling og spiker føres på art 250.
  • Art 270 omfatter også konsulenttjenester til byggeprosjekter (prosjekter, byggeledelse m.m.). Andre aktuelle artene ved byggeprosjekter er 070 Lønn vedlikehold og nybygg/nyanlegg, 230 Kjøp av byggetjenester vedlikehold/nybygg, eller 250 Kjøp av materialer til vedlikehold/nybygg.
  • Renter: Det er reist spørsmål om hvorfor KOSTRA, selv om en har innført avskrivninger, bare fører eksterne renteutgifter, men ikke rentekostnader knyttet til hele kapitalen som er bundet i kommunens driftsmidler.

KOSTRA stiller krav til et eksternregnskap. Eksternregnskapet inneholder heller ikke i private virksomheter internrente. Der er det resultatet (overskudd/underskudd) som viser hvilken forrenting eieren får på den egenkapitalen som er plassert i virksomheten.

Det betyr konkret at også private virksomheter må ha et kalkylegrunnlag utenom eksternregnskapet for eksempelvis å kunne kalkulere prisen på sine produkter.

  • Kirkelig fellesråd: KUF har meddelt KRD at de ikke ser det hensiktsmessig at regnskapene for kirkelig fellesråd blir ført etter KOSTRA-prinsippene. Kirkelig fellesråd sine regnskaper skal føres etter KUFs budsjett- og regnskapsforskrifter av 18. november 1996. KUF henstiller imidlertid til kommunene at de fortsatt fører regnskap for kirkelig fellesråd selv om de altså ikke skal føres etter KOSTRAs artsinndeling.