Oppsummeringsbrev 05.05.1999

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter andre nettverksmøte i KOSTRA for regional stat 15. mars 1999

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 05.05.99

En rettelse til møtet den 15.03.99:

Under funksjonsgjennomgangen ble asylmottak kommentert under funksjon 850. Dette er feil.

Asylmottak og andre tjenester: Vertsfunksjoner for fylkeskommune eller stat:

Enkelte kommuner driver fylkeskommunale tiltak (f.eks. asylmottak, barneverns-, rusmisbrukerinstitusjoner eller psykiatriske institusjoner) etter avtale med fylkeskommune/stat. I tilfeller der den fylkeskommunale tjenesten utgjør en mindre del av en kommunal tjeneste (f.eks. en sykestue i tilknytning til et kommunalt sykehjem) føres bruttoutgiftene på den aktuelle kommunale funksjonen, mens refusjonen fra fylkeskommunen inntektsføres på samme funksjon (art 730). Dersom kommunen driver større institusjoner - som ikke naturlig hører hjemme i det kommunale ansvarsområdet føres disse på funksjon 285 Asylmottak og andre tjenester. Dermed kan en sikre at produktivitets- og prioriteringstall på de øvrige funksjonene blir sammenlignbare med andre kommuner.

Spørsmål fra fylkesmannen i Finnmark:

Hvilken art/artsgruppe skal brukes for egenandel ved forsikringsskade?

For forsikringsoppgjør – utbetaling fra et forsikringsselskap – har kommunen brukt 770 – refusjon fra private. Er dette riktig?

Egenandelen ved forsikringsskade vil som oftest gå med til anskaffelse/reparasjon av driftsmidler som er skadet. Riktig art vil i slike tilfeller være knyttet til det aktuelle driftsmidlet (for eksempel 240 – Reparasjoner, 200 – Inventar og utstyr, 210 – Transportmidler, 230 – Byggetjenester osv.). Ved utbetalinger som følge av personskade vil art 470 – Overføringer til private være mest korrekt.

For utbetaling av forsikringsoppgjør er art 770 – Refusjon fra private, korrekt.

Spørsmål fra fylkesmannen i Vest-Agder:

Fylkesmannen har fått følgende spørsmål fra Songdnal kommune:

Det finnes en KOSTRA art 209 - Medisinsk utstyr. Kan den samme arten brukes for vedlikehold av medisinsk utstyr eller skal man bruke arten 240 – Service-/driftsavtaler og reparasjoner?

Kommunen leier kommunal svømmehall i Kristiansand for svømmeundervisning 2 timer pr. uke. Det stilles ikke personell fra Kristiansand til disposisjon for elevene. Skal denne utgiften gå på art 190 – Husleie, leie av lokaler og grunn m.v. eller skal den på 350 – Til andre kommuner?

Det er vel naturlig at svømmeundervisning går under funksjon 202 – Grunnskole?

Fylkesmannen kommenterer og spør om følgende:

Vedlikehold av medisinsk utstyr føres ikke på art 209 – Medisinsk utstyr. Det samme vil være tilfelle for vedlikehold av inventar og utstyr. Rett art vil i begge tilfeller være 240 – Service-/driftsavtaler og reparasjoner, eller 250 – Materialer til vedlikehold. Må en splitte arbeid og materialer eller kan art 240 inneholde materialer?

Leie av svømmehall føres på art 190 under forutsetning at kommunen selv står for svømmeundervisningen (hvis ikke må art 350 – til andre kommuner brukes). Rett funksjon er 202, da dette gjelder opplæring av barn i grunnskolealder.

Så et spørsmål i tilknytning til kirkelig fellesråd:

Er det riktig forstått at i særregnskapet skal utgiftene føres etter KUFs forskrifter, mens kommunen må splitte tilskuddet på funksjonene 390-393 og at aktuell art er 470?

  • Vedlikehold og reparasjoner av utstyr (ikke bygningsmessige arbeider) føres på art 240 – Service-/driftsavtaler, reparasjoner. Det kreves ingen fordeling av utgiftene til arbeid og utgiftene til materiell, verken for vedlikehold av utstyr (art 240) eller for bygningsmessig vedlikehold eller nybygg/nyanlegg som utføres av eksterne (art 230). Art 250 – Materialer til vedlikehold, brukes dersom kommunen utfører bygningsmessig vedlikehold med egne ansatte.
  • For leie av svømmehall er art 190 – Husleie, leie av lokaler, riktig. Art 350 – kjøp av tjenester fra andre kommuner, brukes bare dersom hele sluttproduktet, ikke bare lokalene kjøpes av en annen kommune.
  • Svømmeundervisning inngår i grunnskolens oppgaver, funksjon 202 er derfor korrekt.
  • Vedr. kirkelig fellesråd: Det er riktig forstått. Kommunen må foreta en fordeling av sitt tilskudd til kirkelig fellesråd mellom funksjonene 390-393, selv om tilskuddet i utgangspunkt ikke tildeles med øremerking for hvilken andel som brukes til hhv. kirkelig administrasjon, kirker, andre religiøse formål og kirkegårder/gravlunder m.m.

Tilskuddet til kirkelig fellesråd føres på art 470 – Overføringer til andre.

l: Etter hva jeg har notert så skal personer som jobber med sosialrådgivning og barnevernstjeneste fordeles på f242 og f244. Lønnsmidler til personer på f242 som også jobber med rus fordeles ikke, men posteres ut fra hovedfunksjonen?

Dette er riktig forstått. Ansatte i sosialtjenesten/sosialkontorene kan arbeide med mange ulike funksjoner (i tillegg til funksjon 242 f.eks. også med rus - 243, 244 - barnevern, 263 - sosiale boliger, 271 - sysselsetting osv.) KOSTRA forutsetter at lønnsutgifter fordeles (på samme måte som årsverksinnsatsen i rapporteringen til SSB) mellom sosialtjenesten (funksjon 242) og barnevern (244). For de øvrige funksjonene gjelder prinsippet om hovedfunksjon.

2. Skal lønnsmidler til koordinering/tildeling av boliger til ulike brukergrupper fordeles eller er det bare selve oppholdsutgiftene/evt. inntekter som fordeles på de ulike målgruppene (262,263,310). Føres lønnsmidlene til en ruskonsulent på f243?

Dersom boliger for ulike brukergrupper (262 - boliger til eldre/funksjonshemmede, 263 - sosiale boliger, 310 - generelle utleieboliger/personalboliger) koordineres av en stilling gjelder prinsippet om hovedfunksjon for plassering av lønnsutgiftene. I praksis altså: Hvilken type boliger har størst omfang. FDV-utgifter og leieinntekter derimot fordeles mellom alle aktuelle funksjonene (ev. etterskuddsvis, med en nøkkel basert på hvilke målgrupper som faktisk har fått tildelt/disponert boligene).

Lønnsmidler til ruskonsulenten: Jf. svar til det første spørsmålet: Hovedfunksjonen er 243 - Tilbud til personer med rusproblemer.

3.VAR-sektoren. Et interkommunalt renovasjonsselskap utfører tjenester for 5-6 kommuner. Selskapet utfører tjenester direkte til kommunenes innbyggere og krever også inn brukerbetaling. Kommunene registrerer ingenting i sine regnskaper. Følgelig skal det heller ikke rapporteres Kostra- data fra kommunene? og det interkommunale selskapet skal heller ikke rapportere Kostra- data?

På bakgrunn av Ot-prp. nr 53 1997-98 om kommunale foretak og interkommunale selskaper vil det bli utarbeidet om bant annet budsjett og regnskap. Forholdet til KOSTRA og spørsmål om bruk av felles artskontoplan som den som innføres for de øvrige kommunale virksomhetene vil bli særskilt vurdert og søkt ivaretatt ved fastsettelse av slike forskrifter. Når kommunene i varierende grad overlater tjenesteproduksjonen til private foretak (f.eks. barnehager), må det også sikres tilstrekkelig sammenlignbarhet mellom nøkkeltall fra ulike kommuner for prioritering, dekningsgrad og produktivitet.

4.PPT - interkommunal tjeneste. Fakturaen fra selskapet må spesifiseres slik at kommunene kan fordele PPT utgiftene på aktuelle funksjoner. Er det tilstrekkelig å lage en fordelingsnøkkel basert på erfaringstall (f.eks fjorårets regnskapstall) for den enkelte kommune. En felles fordelingsnøkkel for alle kommunene blir vel for unøyaktig, slik at selskapet må sortere klientene kommunevis?

Det er riktig at faktura fra interkommunale enheter må spesifiseres på en slik måte at kommunene har grunnlag for å belaste de rette funksjonene. (Dette gjelder ikke bare PPT, men også andre interkommunale ordninger f.eks. i forbindelse med VAR-tjenester.) En nøkkel basert på fjorårets aktivitet (her f.eks. antall barn som har fått oppfølging fra PPT i barnehage, grunnskole, VO) vil som regel være tilstrekkelig.

5.Tilskudd fra særbedrifter

Kristiansand kommune har to særbedrifter (kino og parkeringselskap) som gir et tilskudd til bykassen. Særbedriftene dekker alle utgifter selv (inkl. renter og avdrag) og tilskuddet er dermed å betrakte som et rent utbytte til bykassen. Hvilken funksjon bør brukes ?

Bør tilskuddet føres på h.h.v. 385 "Andre kulturaktiviteter" og 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak eller er det mulig å føre tilskuddet på en mer "nøytral" funksjon (f.eks. 180) for å indikere at dette er å anse som en generell finansiering av bykassens drift ?

Selv om kommunen bruker særbedriftenes overføringer til bykassa som en fri inntekt (utbytte), vil det vel være hensiktsmessig å identifisere hvor denne inntekten kommer fra. Dette er virksomheter som kommunen - ved et annet valg av organiseringsform - kunne drevet innenfor den kommunale organisasjonen. Inntektene fra særbedrift kino bør føres på funksjon 373 (Kino), mens inntektene fra parkeringsselskapet føres på funksjon 333 (Veier og gater). (Ikke funksjonene 385 og 330 som er nevnt i spørsmålet.)

Gjeldsrådgiver:

Kristiansand kommune har en gjeldsrådgiver organisatorisk knyttet til kemnerkontoret. Er det riktig å bruke funksjon 120? Gjeldsrådgivning er ingen administrativ funksjon, men en direkte tjeneste til innbyggerne. Kan funksjon 242 være aktuell ?

Det er riktig at gjeldsrådgiver er en direkte utadrettet virksomhet, ikke en del av de administrative funksjonene. Gjeldsrådgiveren bør bli plassert på funksjon 242 - Sosial rådgivning og veiledning.

Utekontakt

I beskrivelsen av funksjoner er "utekontakt/oppsøkende virksomhet" plassert under funksjon 231 "Aktivitetstilbud barn og unge"

I skjema 1 "Personellinnsats i kommunehelsetjenesten" er "utekontakt" plassert under funksjon 233 "Forebyggende arbeid, helse og sosial" i undergruppen "Sosialt forebyggende arbeid:". Det bør være samsvar mellom regnskapsføring og årsverksrapportering. Hvilken funksjon bør brukes ?

Det er forskriftene som gjelder for rapportering av regnskapsdata. Skjemautforming for tjenesterapportering foretas av arbeidsgrupper i Statistisk sentralbyrå. Den aktuelle arbeidsgruppen for dette spørsmålet vil foreta nødvendige justeringer

Spørsmål fra fylkesmannen Sogn og Fjordane:

Slik vi forstår det inneheld funksjon 870:

* renteinntekter/utgifter

* avdragsinntekter/utgifter

* utlån/mottekne avdrag på utlån av kommunen sine eigne midlar

* samtlege låneopptak

Videre, kunne desse transaksjonane vore ført på funksjonane (tenestene) transaksjonane vedrører, men det vert fråråda sidan avskrivningar/ kapitalkostnader er innført i KOSTRA.

Det står "samtlege låneopptak" skal førast her. Det er kome opp spørsmål om ein her eignetleg meinar bruk av lån?

Heilt generelt: Kva ynskjer vi eigentleg å få fram på denne funksjonen?

  1. På funksjon 870 føres bruk av eksterne lån, ikke låneopptak. KOSTRA har ikke endret prinsippene for behandling av eksterne lån: Balanseføringen skjer når lånet tas opp, i kapitalregnskapet føres lånet imidlertid først når det brukes.
  2. I utgangspunktet kan kommunene benytte andre funksjoner for å føre utgifter/inntekter knyttet til ekstern finansiering. I og med at artskontoplanen er entydig med henblikk på disse transaksjonene, vil det likevel muliggjøre en samlet analyse av eksterne finansieringstransaksjoner (jf. bl.a. hovedoversikten).

Dette kan f.eks. være aktuelt for kommuner som ønsker å knytte bruk av lån (kapitalregnskapet) til de enkelte prosjektene og synliggjøre bruk av lån på de aktuell funksjonene.

I og med at KOSTRA imidlertid har innført et kapitalkostnadselement (avskrivninger), vil disse synliggjøres i driftsregnskapet på de aktuelle funksjonene. Når en kommune først har ført låneopptak fordelt på "tjenesteytende" funksjoner, vil det være naturlig at en også fører avdragene på disse funksjonene. Dette gir imidlertid en dobbeltbelastning med både avskrivninger og avdrag på disse funksjonene. Veiledningen til funksjonskontoplanen anbefaler derfor at bruk av lån og avdrag føres på funksjon 870.

3. Til det generelle spørsmålet (Hva ønsker vi egentlig)Analyser av eksternfinansiering vil i hovedsak ta utgangspunkt i artskontoplanen. Kommunene må imidlertid ha en funksjon å plassere eksterne finansieringstransaksjoner på, dersom de ikke velger å fordele disse på de respektive "tjenesteytende" funksjonene. Funksjonskontoplanen skal som kjent være fullstendig.

1. På sist samling den 15 mars var det eit lysark som viste "Unntak- område der løn skal fordelast". Kva meinar vi egentleg med at løn skal fordelast på brukar funksjonane frå F-190? På brukarfunksjonane fører me jo artar som 230 vedlikehald, 260 reinhald, vaktmeistartenester og ikkje arten for løn.

Det er riktig at fordeling av utgifter fra funksjon 190 skjer på rett art i forhold til hvilke tjenester som den interne serviceenheten har levert (vedlikehold, renhold, vaktmestertjenester osv.).

Dette er en måte å fordele samtlige utgifter, inklusive lønnsutgifter. På de funksjonene som mottar tjenester fra serviceenheten, vil lønnsutgiften inngå som en del av betalingen på art 190, 230 avhengig av hvilken tjeneste som leveres. Det er altså ikke tale om noen særskilt lønnsfordeling.

2. Ligg det ei feilkjelde på art 070 vedlikehald pga vaktmeistrar skal førast på art 010 fast løn? Vaktmeistrane gjer ein del/mykje vedlikehaldsarbeid og det vert ikkje registrert på art 070. Det hadde vore ynskjeleg med ei presisering.

Det er riktig at vaktmestrenes arbeid med vedlikeholdsoppgaver fører til en underrapportering av kommunenes vedlikeholdsutgifter på art 070. Det er imidlertid viktig å være klar over utgangspunktet for etablering av art 070:

SSB har gått med på å sløyfe egen rapportering om bygge- og vedlikeholdsaktiviteten i kommunene, forutsatt at en ny artskontoplan gir tilstrekkelig oversikt over de aktuelle ressursene. I all hovedsak rapporterer kommunene heller ikke i dag vaktmesternes vedlikeholdsinnsats i bygg- og vedlikeholdsregistreringen. I tillegg er det erkjent at denne registreringen også inneholder andre mangler og feil. SSBs bygge- og anleggsstatistikk vil dermed ved bruk av KOSTRA-artskontoplanen bli bedre, med fortsatt ikke gi en helt fullstendig oversikt over alt vedlikehold.

3. Tilskot frå staten skal trekkjast ut av grunnlaget for avskrivingar. Oppstartingstilskotet i samband me bygging av omsorgsbustadar/institusjonsplassa skal då trekkjast ut, men kva med det årlege kompensasjonstilskotet til dekking av kapitalkostnadane. Kompensasjonstilskotet skal førast på F840 (frie midlar) jfr. skriv frå SHD dat 25.02.99. I utgangspunktet skulle staten dekke kostnadane med utbygginga og såleis ikkje påføre dei kommunale tenestene auka kostnadar.

Kva utgjer avskrivingsgrunnlaget? Kva er det vi ynskjer å få fram på F 261 og F262?

Begrunnelsen for å legge nettoinvesteringer (anskaffelsespris fratrukket tilskudd fra staten eller andre) til grunn for beregning av de årlige avskrivningene i KOSTRA har vært følgende:

Avskrivningene skal synliggjøre kostnadene knyttet til slitasje på kommunens realkapital. Innenfor selvfinansierende tjenester er det et poeng å kunne se sammenhengen mellom kommuneregnskapet og beregning av avgiftsgrunnlaget noe bedre enn i dag. Kapitalkostnader inngår i avgiftsgrunnlaget – dog bare for den delen av anskaffelsen som kommunen har dekket med egen kapital (driftsmidler, fond) eller med lån. Det er derfor foreslått at avskrivningene for alle driftsmidler tar utgangspunkt i et nettogrunnlag.

I og med at avskrivningene belastes de aktuelle funksjonene (i spørsmålet fra Sogn og Fjordane funksjonene 261 – Botilbud i institusjon og 262 – Botilbud utenfor institusjon), burde ideelt sett også direkte tilskudd til dekning av kapitalkostnadene fordeles på disse funksjonene. Bakgrunnen for SHDs forutsetning om at kompensasjonstilskuddet skal føres som en del av kommunens frie inntekter er at midlene ikke er øremerket: Kommunene får tilskuddet beregnet med utgangspunkt i tidligere års investeringer, men uten at disponeringen av disse midlene er knyttet til dekning av faktiske rente- og avdragsutgifter.

Kommunal- og regionaldepartementet vil ta opp spørsmålet om avskrivningsgrunnlag og kapitalkostnader i KOSTRAs regnskapsgruppe. KRD vil på denne bakgrunn vurdere behov for endringer i forskriftene for år 2000.

4. KRD har mange gonger svart på spørsmål omkring art 290/790 og art 690, men likevel er det ikkje lett å forstå forskjellane - ser at kommunane praktiserar dette ulikt. Håpar det kan komme ytterlegare avklaringar og at dette vert tema på samlinga 19. mai.

Problemstillingen vil bli tatt opp på samlingen 19.05.99

Spørsmål fra fylkesmannen i Rogaland

I oppsummeringsbrevet av 19.06.98 står det skrevet:

"Konsesjonskraftinntekter, konsesjonskraftinntekter som kan benyttes fritt til dekning av kommunale utgifter føres på funksjon 320 - Kommunal næringsvirksomhet - og art 870.

Hjemfallsinntekter, det økonomiske vederlaget kommunen får når et vannfall og/eller reguleringsanlegg hjemmfaller til staten, føres på funksjon 320 - Kommunal næringsvirksomhet - og art 870. "

Men i brev fra KRD av 5.3.97 er det presisert at konsesjonskraftinntekter er inntekter fra salg av en vare det er ikke skatteinntekter, så hvorfor brukes art 870? og hva med mva?

Burde en heller benytte arten 650-59 når det er med mva, og 620 når det er uten mva?

Den presisjonen vi fikk på mandag, om at arten 870 deles i bl.a. arten 877 fra neste år, retter vel ikke på dette?"

KRD vil komme tilbake til håndtering av konsesjonskraftinntekter på samlingen 19.05.

Spørsmål fra fylkesmannen i Finnmark

I Kostraforskriften av 30.10.98 står det beskrevet at utgiftene til kommuneadvokat skal belastes på funksjon 120 unntatt i de tilfeller der kommuneadvokaten brukes til barnevernsaker i fylkesmenda. Da skal funksjon 244 brukes.

Skal dette tolkes dithen at kommunens kostnader til ekstern advokat i forbindelse med rettssaker også skal belastes funksjon 120, selv om saken gjelder f.eks. en rettssak om erstatning på grunn av påstått sviktende grunnskoleundervisning.

Vi finner det ikke unaturlig i dette tilfelle å belaste funksjon 202.

Vi har også tilfeller av bruk av advokat i forbindelse med grunnervervssaker. Det kan da dreie seg om både funksjon 310 boligfeltutbygging, 333 veier og kanskje også andre funksjoner. Skal da advokatkostnader belastes disse funksjoner, eller funksjon 120 ?

I KOSTRA er prinsippet at lønn plasseres på hovedfunksjonen, for kommuneadvokat Funksjon 120. Det er gjort e særskilt unntak for bistand fra kommuneadvokaten i saker for fylkesnemnda, funksjon 244. Regnskapsgruppa i KOSTRA har gjort et prinsippvedtak om at lønnsutgifter i prinsippet skal fordeles fullt ut. En slik endring krever grundig utredning av administrative konsekvenser, og vil tidligst kunne gjennomføres fra 01.jan 2001.

Når skoleklasser skal betale for kinofremvisninger, teaterforestillinger og lignende som gjennomføres som en del av undervisningen, skal disse utgiftene da plasseres på artsgruppe 105 undervisningsmateriell, artsgruppe 120 annet forbruksmateriell eller tilhører dette en annen artsgruppe som ikke er tenkt på ?

Kino- og teaterbilletter er ikke undervisningsmateriell. De faller heller ikke naturlig inn under en av de andre definerte artene. Art 120 - Annet forbruksmateriell (og tjenester) vil derfor være korrekt.