Oppsummeringsbrev 08.06.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 08.06.00

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT I PERIODEN 21.03.00 - 31.03.00

Følgende emner er berørt:

  • VAR-sektoren
  • Løpende inntektsutjevning
  • Fordelingsproblematikk
  • Kommunale veier

Følgende spørsmål er mottatt:

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Opparbeidelse av boligfelt skal føres på funksjon 310. Men i tilknytning til boligfeltet legges det bl.a. nett for vann og kloakk, strøm, veier, gatebelysning m.v. ( infrastruktur ) både inn mot den nye byggefeltet og innenfor byggefeltet ( opp mot tomter ol. ) Antar at slike kostnader skal føres på de respektive funksjoner, men skiller man på føringen av de

arbeider som skjer i boligfeltet og de som skjer inn til boligfeltet? Ved at alle kostnader, inkl. infrastruktur, i et boligfelt føres på funksjon 310 og det skilles utenfor byggefeltet?

Svar:

Det er kun hovedledningsnettet som skal føres på hhv. Vann- og avløpsfunksjonene. Ledningsnett på et tomtefelt, er ikke en del av hovedledningsnettet, og inngår i grunnlagsinvesteringene. Dersom kommunen legger ut disse, innarbeides de i tomteprisen, eller kreves refundert av utbygger etter plan- og bygningsloven.

2. F.o.m. år 2000 har man innført prinsippet om løpende inntektsutjevning. Når kan kommunene forvente å få tallet for utjamningen for desember 2000 mht. at denne skal være med i regnskapsrapporteringen for KOSTRA 15. februar 2001?

Svar:

Kommunene kan forvente å få tallet for utjamningen for desember 2000 25 januar 2001. Utjamningen for desember 2000 skal inngå i regnskapsåret 2000. Kommunene må derfor holde regnskapet åpent til disse tallene foreligger.

3. I forbindelse med fordelingen av kostnader har noen av kommunene etterlyst noen klarere retningslinjer i veiledningsheftet fra KRD sin side mht. dette. Per. i dag legges det opp til en stor andel skjønnsutøvelse i den enkelte kommune på dette punktet. Vil det komme noen flere retningslinjer fra KRD mht. fordelingsproblematikken i veiledningsheftet i fremtiden?

Svar:

Formålet om bedre sammenlignbarhet er avhengig av at behovet for utøvelse av skjønn reduseres til et minimum. Vi vil i fremtiden derfor ha som et overordnet mål å forbedre veiledningsmaterialet på dette punktet. Vi kan eksempelvis nevne KOSTRA delprosjekt lønnsfordeling som forventes avsluttet høsten 2000.

Fra Fylkesmannen i Østfold v/ Ole Olsen

Videresender med dette en henvendelse fra Fredrikstad kommune, som går på prinsipper om fordeling av utgifter på funksjoner. Siden dette gjelder prinsippielle spørsmål, som gjelder alle kommuner, ber jeg om en vurdering fra KRD.

Opprinnelig spørsmål fra kommunen:

Vi er usikre på hvilken funksjon vi bør plassere byggingen av ny vaskehall på. Vaskehallen betjener teknisk drift, på samtlige funksjonsområder. Selve investeringen er ikke "så farlig" på den måten at kapitalregnskapet ikke kan sammenlignes, men dette får jo også direkte konsekvenser inn i driftsregnskapet ved at vaskehallen vil medføre avskrivninger i mange år framover. Bilagene er begynt å komme inn, så det ville være bra med rask tilbakemelding.

Besvarelse fra fylkesmannen:

Hovedprinsippet er vel at den eller de funksjonene som benytter tiltaket må belastes, dvs at det må fordeles på "aktuelle funksjoner". Vet ikke om dette er tilfredsstillende svar for deg, men..........

Oppfølgende spørsmål fra kommunen:

Jo, det er greit nok det, men vi kan ikke legge en investering på tre-fire funksjoner, synes jeg. Det blir veldig omfattende å følge det opp, både i kapitalregnskapet og i anleggsmodulen. Det er enkelte slike anskaffelser i løpet av et år. Jeg hadde derfor håpet at vi kunne legge denne typen "støtte"anskaffelser på "hovedfunksjon" og la det bli med det. Det blir ikke 100% korrekt, men kunne være en regel som kan gjennomføres over alle tjenesteområder, evt. med et maksimalbeløp før kommunene plikter å dele opp investeringen. For vaskehallen må dat TD vurdere hvem som er den største brukeren av hallen, og hvis det f.eks er vei eller renovasjon så får de hele investeringen.

Det kan da selvfølgelig bli gunstig å velge funksjoner som har fradragsrett på mvs osv., men hvordan skal vi ellers klare å håndtere dette? I og med avskrivningene vil effekten komme over mange år, i tillegg til umiddelbare effekter.

Det er kryssende hensyn her, og hvor strengt skal vi praktisere bestemmelsene, og er det realistisk at alle kommuner vil gjøre det like grundig? Det er på en måte denne debatten jeg tror må trekkes opp og være grunnlaget for mer langsiktige løsninger på denne typen problemer.

Her og nå spør jeg TD om hvem som skal bruke hallen og i hvilken grad vi klarer å lage en fordeling. Problemstillingen vil jo egentlig også gjelde senere ved bruk av hallen og driftskostnader knyttet til den. Mulig TD har tenkt å løse det ved internfakturering etter faktisk bruk....?

Det ville ha vært greit nok å fordele alt dersom det ikke var så gruelig mange funksjoner, men funksjoner med biler som skal vaskes hos oss er jo 120 (it), 254 (boveiledning og hjemmetjenester), 300 (oppmåling), 333 (veivedlikehold mv.), 339 (brann), 345 (vann), 353 (avløp), 355 (renovasjon), 360 (natur). Noen kan vi se bort fra fordi de er så små, men likevel blir det "klinete" i regnskapet. Vi kunne bare "gjort noe", men jeg mener vi må flagge det opp litt for å få en generell regel til hjelp i praktiseringen av slike problemer. Det ligger jo en kost-nytte tankegang i veilederen vedr. fordeling som sier at vi fordeler kostnader inntil kostnaden ved å fordele er større enn nytten vi får av bedre tall..... Men kanskje bør det ligge ved noen konkrete råd, flere eksempler og ikke minst eksempler som vedr. investeringer/kapitalgjenstander. Er det f.eks aktuelt å sette noen beløpsgrenser/prosenter for hva du kan velge å fordele???

Svar:

Bygging av vaskehall bør i utgangspunktet fordeles på de aktuelle funksjoner. Departementet har imidlertid forståelse for at dette kan være vanskelig i praksis. En mulig måte å gjennomføre dette på, kan være å identifisere de funksjoner som bruker tjenesten relativt mye, og utarbeide fordelingsnøkler basert på disses forbruk.

I praksis kan dette løses på flere ulike måter. Et mulig alternativ kan være å føre utgiftene på funksjon 190 "Interne serviceenheter" og deretter fordele utgiftene på mottakerfunksjonene i etterkant. Vi viser for øvrig til del 5.1 i KOSTRA-veilederen.

Fra Fylkesmannen i Vestfold v/ Gunn-Lise Olsen

Har mottatt følgende melding fra Sandefjord kommune:

Jeg har lest i oppsummeringen av KOSTRA-spørsmålene på ODIN departementets svar på spørsmål fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag om skillet mellom funksjon 333 Kommunale veier og 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhet. Departementet vil neppe klare å forklare forskjellen på disse to funksjonene før kommunene forstår hva staten skal bruke disse funksjonene til.

Svaret som departementet ga på spørsmålet fra Nord-Trøndelag var et "god dag man, økseskaft"-svar.

Denne henvendelsen fra meg er derfor å anse som en anmodning om å få en avklaring på forskjellen på nevnte to funksjoner.

Svar:

Vi har tatt opp denne problemstillingen med KOSTRA-arbeidsgruppen for samferdsel. Problemstillingen vil trolig bli vurdert i arbeidsgruppens neste møte.