Oppsummeringsbrev 10.03.1999 (f)

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter første nettverksmøte i Fylkes-KOSTRA i februar 1999

Til: KOSTRA-fylkeskommunene
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 10.3.99

Spørsmål fra Buskerud fylkeskommune

I forbindelse med artsinndelingen står det "byggesaksgebyr" listet opp under art 195 iforsøksforskriftene. Vårt bygge- og eiendomskontor mener denne utgiften bør rubriseres under arten 230 i de nye forskriftene.

Med utgangspunkt i prinsippet om "rene" arter er det riktig at byggesaksgebyrene defineres i gruppen "avgifter, gebyrer, lisenser m.v.", altså art 195. Art 230 "byggetjenester - vedlikehold og nybygg" fanger opp utgifter til de fysiske arbeidene knyttet til vedlikehold eller nybygg.

Vår regionalavdeling har årlig ca. 8 mill. i utgifter vedrørende skyss for elever i grunnskolen. Vi er usikre på hvilken funksjonen vi skal tilknytte føringen for dette.

Vi registrerer at utgifter vedrørende skyss for videregående opplæring ligger på funksjon 510. Vi er kjent med at det innen kommune-KOSTRA er en funksjon 222

for Skolelokaler og skyss og det er jo nettopp grunnskoleopplæring. Vi vil finne det rimelig at vi også rapporterer våre utgifter vedrørende denne skyssen under denne funksjonen.

Utgifter til skyss for elever i videregående opplæring skal føres på funksjon 510 – som en del av infrastrukturen for fylkeskommunens oppgaver i forbindelse med videregående opplæring.

I tillegg er fylkeskommunene ansvarlige for organisering og delfinansiering av skyss for grunnskolebarn. Utgiftene til organisering av skoleskyss for grunnskolebarn skal ikke føres på funksjon 222. Funksjonskontoplanen i KOSTRA forutsetter et entydig skille mellom kommunale og fylkeskommunale funksjoner. Fylkeskommunene skal således ikke benytte noen av de funksjonene som er øremerket primærkommunene. Dette gjelder for eksempel også for fylkeskommunenes drift av personalbarnehager. Denne føres ikke på de primærkommunale funksjonene for barnehager, men på en egen funksjon 677 – Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak i fylkeskommunen.

Ved etablering av kontoplanen i Sør-Trøndelag fylkeskommune har det vist seg å være vanskelig å isolere de samlede utgiftene til skoleskyss, i og med at skyssen i betydelig grad foregår ved hjelp av ordinære ruter. Fylkeskommunens utgifter er således sammensatt av tilskuddet til den aktuelle ruten og billettutgifter for den enkelte eleven. Hvor stor andel av rutetilskuddet som er knyttet til skoleskyss og hvor stor andel som er knyttet til vanlig kollektivtransport er det i enkelte tilfeller umulig å bestemme.

Det er derfor foretatt følgende avgrensning/fordeling:

  • Utgifter til skyss av elever i videregåene skoler (utgifter til egne ruter for skoleskyss og billettpenger for all skyss av elever i videregående skole) føres på funksjon 510.
  • Alle andre utgifter til rutetransport (tilskudd til rutebilselskapene som omfatter både skoleskyss og vanlig rutetilbud) føres på funksjon 730.

Spørsmål fra Oppland fylkeskommune

Familievernkontor

Fylkeskommunen har stilt spørsmål om det bør opprettes en egen funksjon for familevernkontor.

Dette har vært diskutert i styringsgruppen til Fylkes-KOSTRA. Konklusjonen er at det opprettes en ny funksjon 685 Sosial rådgivning og veiledning, og at familevernkontor inngår i denne funksjonen.

Sykehusapotek

Flere fylkeskommuner har ansvar for sykehusapotek. I den forbindelse spør flere om det er mulig å bruke KOSTRA arter også i den særskilte rapportering til Statens helsetilsyn. KRD har vært i kontakt med SHT vedrørende bruk av artskontoplan for Fylkes-KOSTRA også ved rapportering fra sykehusapotek.

Statens helsetilsyn ønsker ikke innføre KOSTRA arter for 1999. SHT er villig til å gå inn i en dialog med KOSTRA prosjektet for en vurdering av felles artskonto på sikt.

Dagens situasjonen er at fylkeskommunene gjennom lovverket ikke er pålagt ansvar for apotekertjenestene. Statens helsetilsyn krever at sykehusapotekene fører regnskap etter følgende lover og forskrifter:

  • Lov om drift av apotek av 21. juni 1963 nr. 17, §§36 og 38
  • Forskrift om apotekenes bokføring av 20 desember 1979
  • Kontoplan og retningslinjer for regnskapsføring ved sykehusapotek utgitt av Helsedirektoratet, oktober 1993

Disse lover og forskrifter krever at sykehusapotekene rapporterer inn årsregnskapet på gjeldende regnskapsblankett/gult skjema. Apotekene er pålagt å bruke den gjeldende kontoplan for apotek, og regnskapsblanketten/gult skjema er i det vesentligste tilpasset denne. Kravene gjelder uavhengig av om fylkeskommunen står som eier av apotekene eller ikke.

Hovedårsaken til at sykehusene må følge de ovennevnte bestemmelser er at også sykehusapotekene er pliktig til å svare apotekavgift på deler av omsetningen. Statens helsetilsyn vil derfor fortsatt kreve at sykehusapotekene følger § 36 i apotekloven og følger kontoplan og retningslinjer for regnskapsføring ved sykehusapotek.

Re(habilitering)

Funksjonene 630 (Re-)habilitering barn 635 (Re)habilitering voksne innenfor somatiske helsetjenester er slått sammen til funksjon 630 (Re)habilitering.

Spørsmål fra Finnmark fylkeskommune:

Hvor skal man føre avdeling for fagopplæring i sentraladminstrasjonen? 420 eller 570?

Fagopplæringskontoret organiserer og forvalter lærlingeordningen. Kontoret har således en direkte tjenesteytende funksjon og faller antakelig ikke i kategorien "leder andre tjenestesteder". I veiledningen til funksjonsinndelingen er fagopplæringskontoret derfor plassert på funksjon 570 - Opplæring i arbeidslivet.

(Dette gjelder selv om kontoret organisatorisk utgjør en del av fylkeskommunens sentraladministrasjon - jf. forskjellen mellom ansvars-/organisasjonstilpasset kontodimensjon og funksjonsdimensjonen).

Spørsmål fra Møre og Romsdal fylkeskommune

  • Skal investeringer og utstyrskjøp i kapitalregnskapet rapporteres i KOSTRA?
  • Dvs. at investeringskostnadene knyttet til for eksempel et skolebygg skal
  • fordeles mellom de studieretningene/funksjonene som skal bruke bygget.
  • Kanskje et spørsmål som er helt på jordet, men vi ble litt i stuss da vi
  • ser at man i prøveforskriftenes § 4 nr. 3 stiller krav om kontoklasse,
  • funksjon og art i forbindelse med rapportering til statlige myndigheter.
  • Dette kan oppfattes slik at man skal rapportere utgifter fordelt på
  • KOSTRA-funksjoner både for drifts- og kapitalregnskapet.

I KOSTRA er både funksjons- og artsinndelingen med ubetydelige unntak gjennomgående for både drifts- og kapitalregnskapet. Dette betyr at investeringer (kapitalutgifter) skal fordeles mellom de aktuelle funksjonene.

Dette betyr for eksempel at utgifter til bygging av en helseinstitusjon som kombinerer somatiske og psykiatriske tjenester skal fordeles mellom funksjonene 610 (fellesfunksjoner somatikk), 640 (fellesfunksjoner voksenpsykiatri) og 650 (fellesfunksjoner BUP).

Innenfor videregående opplæring derimot føres alle utgifter knyttet til skolelokaler på funksjon 510 (skolelokaler, forvaltning, skyss og internater). Dette betyr at utgifter knyttet til nybygg eller rehabilitering av en videregående skole føres på denne funksjonen, uten fordeling mellom studieretningene. Utstyr derimot som anskaffes til bruk for bestemte studieretninger skal føres på den aktuelle funksjonen for drift av studieretningene (dvs. funksjonene 540-554). Dette har sammenheng med prinsippene for funksjonsinndelingen i den foreslåtte KOSTRA modellen avviker noe mellom videregående opplæring og sykehustjenester.

1) Skoleskyss inngår i funksjon 510 i KOSTRA. Hva omfattes av begrepet skoleskyss? Er det kun skyss som omfattes av velferdsloven (skyss mellom hjem og skole), eller inngår her også internskyss (for eksempel skyss mellom skolen og andre undervisningssteder)?

Med skoleskyss menes skyss av elevene mellom hjem og skole. Skyss i forbindelse med undervisningen – for eksempel mellom undervisningssteder – er en del av utgiftene knyttet til drift av undervisningen, dsv. funksjonene 540 ff.

2) Er det meningen at det er kun lønnsutgifter som skal posteres på funksjon 520 og alle driftsutgifter posteres på funksjon 540 osv.? Skilles lønnsutgifter og driftsutgifter på hhv funksjon 520 og 540? Vi har oppfattet KOSTRA slik som dette. Imidlertid ser vi at både Oppland og Buskerud har lagt driftsutgifter til funksjon 520. Har vi oppfattet feil?

Funksjon 520 omfatter personell knyttet til direkte undervisning (lærere), mens andre driftsutgifter knyttet til undervisningen plasseres under funksjonene 540 ff. (fordelt på studieretninger). Dette betyr at det i utgangspunkt bare bør være lønnsutgifter på funksjon 520. Også på funksjonene 540 ff. (drift av studieretningene) kan det imidlertid være lønnsutgifter, for personell som er knyttet til drift av studieretningene uten undervisningsansvar (for eksempel verkstedspersonell m.m.).

Oppland og Nordland er i inneværende år med i et pilotprosjekt innenfor Fylkes-KOSTRA-piloten. Dette innebærer at de to fylkeskommunene fordeler alle utgifter – også utgifter knyttet til undervisningspersonell – i videregående skole, ekskl. skolelokaler, skoleforvaltning, skyss (funksjon 510) mellom studieretningene. Dette betyr at disse kommunene bruker funksjonene 520-534 for å plassere alle utgifter som kan tilbakeføres til bestemte studieretninger.

3) Funksjon 560. Skal kostnadene vedr. integrerte elever (enkeltelever inntatt i ordinære klasser med ekstra ressurs) posteres under funksjon 560? Vi blir litt usikker på dette når vi leser kommentaren til det som står under funksjon 560.

For funksjonen særskilt tilrettelegging og oppfølging (560) gjelder definisjonen fra Statistisk Sentralbyrås definisjonskatalog (SSB-notater 98/96) for videregående opplæring. I denne spesifiseres at særskilt tilrettelegging omfatter:

  1. Elever i egne særskilt tilrettelagte kurs (…)
  2. Elever i særskilt tilrettelagte kurs innenfor læreplanverket (…)
  3. 3.Elever som får særskilt tilrettelegging og oppfølging i ordinære klasser.
  4. Lærlinger med utvidet opplæringstid i bedrift.
  5. Klienter i tiltak under oppfølgingstjenesten, hvis dette ikke kommer inn under noen av punktene ovenfor.
  6. Elever/Lærlinger som utløser anskaffelse av spesielle læremidler, eller kjøp av spesielle tjenester som skolen ikke kan tilby og som er del av den særskilte tilretteleggingen og opplæringen
  7. Elever som får ekstra språkopplæring dersom dette ikke dekkes av punktene 1 eller 2.
  8. Funksjonshemmede lærlinger.

Vi forstår spørsmålet fra Møre og Romsdal dithen at det er elever i gruppe 3 ovenfor som dette gjelder. For elever i gruppene 1 og 2 henføres alle utgifter til funksjon 560, for de øvrige gruppene føres merutgiftene som disse elevene medfører på funksjon 560, definisjonskatalogen for videregående opplæring er å finne på adressen; http://www.ssb.no/www-open/kostra/fylke/.

4) Eksamen. Vi har kostnader knyttet til eksamen i ordinær videregående skole. Videre har vi kostnader knyttet til eksamen for privatister.

Kostnadene knyttet til eksamen i vg skole legges til funksjon 510/520. Men hva med privatisteksamen? Dette er ikke ordinær opplæring. Vi ser andre fylke har lagt det til voksenopplæring. Vi er imidlertid noe uenig i dette da det her er snakk om utgifter kun knyttet til eksamen og ingen utgifter knyttet til kursvirksomhet.

I forbindelse med etablering av tjeneste-/funksjonskontoplanen for pilotåret i Sør-Trøndelag er utgifter knyttet til avvikling av privatisteksamen plassert på funksjon 510 (skoleforvaltning m.m.). Denne plasseringen vil gjelde for alle fylkeskommuner.

Ordningen med eksamen er ulikt organisert fra fylke til fylke. Vi skal i 1999 ansette en eksamenskonsulent i utdanningsavdelinga som skal ha alt ansvar og arbeid med planlegging/gjennomføringen av eleveksamen og privatisteksamen. Hvor skal lønnen til den personen plasseres? Skal den under funksjon 400 (sentraladm) eller 500 (videregående opplæring).

Organisering av eksamen er en oppgave som tilligger skolen. I samsvar med svaret på ovenstående spørsmål foreslår vi at en stilling som organiserer eksamensavviklingen plasseres på funksjon 510 – skoleforvaltning.

5) Vi har per i dag vesentlige utgifter til kompetanseutvikling av personale (først og fremst pedagogisk personale), det som idag er postert på formål 1296. Vi kan ikke finne hvilken funksjon dette hører inn under i KOSTRA. Er det funksjon 590 andre undervisningsformål det er tenkt brukt her?

Vi ser at andre fylke har brukt funksjon 580 voksenopplæring/ressurssentervirksomhet her. Vi er imidlertid ikke enig at dette er vanlig voksenopplæring. Det er vel meningen at fylkene skal postere like utgifter under samme funksjon. Ellers er vel formålet med KOSTRA noe redusert.

Intern kompetanseutvikling (etterutdanning m.m.) for ansatte i den videregående skole bør ikke plasseres under voksenopplæring (funksjon 580). Denne funksjonen bør utelukkende brukes for utgifter knyttet til utadrettet virksomhet.

I Sør-Trøndelag er etterutdanning/kompetanseutvikling plassert på funksjon 510 – Skoleforvaltning m.m. Dette legges til grunn også i de øvrige fylkene.

Spørsmål fra Oppland fylkeskommune

1. Vi har stadig spørsmål om skille mellom skoleledelse, skolebygninger og undervisning på studieretninger. Fellesrom/rom som naturlig kan brukes av flere studieretninger selv om det bare er en studieretninger:

* Kjøp av klassesett PC. Til datarom. Brukes av alle/flere studieretninger.
* Innredning/anskaffelse av språklaboratorium. Brukes av alle/flere studieretninger.
* Inventar i klasserom, generelt (pulter) etc. som brukes av alle studieretninger.
* Inventar til spesielle studieretninger, men som er fast/nødvendig.
* Problemene kommer igjen ved salg av utrangert utstyr.

Vi mener at klassesett til data, språklaboratorium er en forutsetning for å drive skole og derfor må til funksjon 510 skolebygninger. Det samme bør gjelde inventar i klasserom. Men utstyr til spesielle studieretninger er kanskje mer tvilsomme. Vi forutsetter at forholdet er det samme der en skole har bare en studieretning.

I forklaringen til funksjonsstrukturen sies det under funksjon 510 (skolelokaler, forvaltning, skyss og internater) at bl.a. …inventar og utstyr som ikke spesifikt er knyttet til undervisning for bestemte studieretninger… inngår i denne funksjonen. Med utgangspunkt i denne definisjonen skal de tre første eksemplene i Opplands spørsmål knyttes til funksjon 510. Inventar og utstyr som er knyttet til bestemte studieretninger – også fast/nødvendig utstyr – plasseres under drift av den aktuelle studieretningen. De samme prinsippene som gjelder for anskaffelse av inventar/utstyr bør også benyttes ved salg av utrangert utstyr.

2. Regionalt helseutvalg
Hele landet er delt inn i Regionale Helse Utvalg (RHU). Fylkeskommunene har fått økt rammetilskudd i 1999 for å ta hånd om utgiftene til RHU. Oppland fylkeskommune er sekretariat for RHU I, som gjelder fylkeskommunene Akershus, Oslo, Østfold, Hedmark og Oppland. Vi skal mao føre regnskapet for RHU I. Hver fylkeskommune skal overføre penger til sekretariatet.

Spørsmålet vårt er: Skal utgiftene i fbm RHU I rapporteres i KOSTRA? Det blir i så fall dobbel rapportering.

I og med at det ser ut til å dreie seg om en sekretariatsfunksjon, vil utgiftene til RHU i hovedsak dreier seg om administrasjonsutgifter som plasseres på funksjon 420. I KOSTRA er det ikke forutsatt noen særskilt rapportering av utgiftene til dette. Utgiftene vil altså inngå i funksjon 420 uten nærmere spesifikasjon. Dersom Oppland har behov for å dokumentere utgiftene til denne spesielle oppgaven overfor de andre fylkeskommunene, bør dette løses gjennom ansvarsstrukturen (dersom det opprettes en egen organisatorisk enhet som sekretariat for RHU) eller ved å definere dette som et prosjekt i en egen dimensjon i kontoplanen.

Oppland fylkeskommune har fått spørsmål om en poliklinisk pasient som samtidig er til røntgenundersøkelse, laboratorieundersøkelser og legekonsultasjoner - På hvilken funksjon skal inntekten føres?

Ofte benytter man røntgen/Iab som ledd i et behandlingsforløp. Det virker derfor rimelig at inntekter fra polikliniske pasienter føres på funksjon 620 - Somatisk behandling.

2. Vi har en videregående skole som er spesialskole (kostra 560).

Det er en bodel på skolen (internat, som iflg. kostra skal føres på funksjon 510.)

Det er imidlertid 19 tilsatte som er tilknyttet denne bodelen, miljøstillinger, som skal ha tilsyn med elevene utenom undervisningen. Fylkesopplæringssjefen mener, og det er vi enige i, at disse stillingene bør høre til spesialundervisning. Det er en forutsetning for å drive skolen. Vi finner ikke at dette spørsmålet er drøftet noe sted.

Det er riktig at forklaringen til funksjonene ikke drøfter dette eksplisitt. Dette betyr også at internatet således må plasseres på funksjon 510. Vi er imidlertid enig i påpekningen av at dette kan gi et misvisende bilde, i og med at internat ofte er en integrert del og en forutsetning for en spesialskole.

Vi foreslår derfor at en i en presisering til funksjonsforklaringen skriver følgende:
funksjon 510: Utgifter til lokaler og internater knyttet til spesialskoler tas ikke med under funksjon 510, men føres på funksjon 560.

Spørsmål fra Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune spør hvor utgifter til hovedtillitsvalgte skal føres.

Dette er ikke uttrykkelig presisert i veiledning/forskrifter. Sør-Trøndelag fylkeskommune har imidlertid ført utgifter til tillitsvalgte på funksjon 420 - Administrasjon. Vi antar at det vil være hensiktsmessig at alle fylkeskommuner fører disse utgiftene på den samme funksjonen og foreslår altså 420.

Fylkes-KOSTRA; Spørsmål fra Vest-Agder fylkeskommune vedr. internhusleie

Vest Agder fylkeskommune ber i brevet om KRDs vurdering om et system med internhusleie kan beholdes ved innføring av KOSTRA.

KOSTRA skal dekke to formål:
i) framstille reelle kostnader for hver funksjon
ii) inngå i grunnlaget for Nasjonalregnskapet.

Begge formålene vil først være innfridd når alle eksterne utgifter + avskrivninger er korrekt fordelt på funksjon.

KOSTRA skal omfatte samtlige utgifter/utbetalinger, men ikke beregnede kostnader. Unntaket er avskrivingskostnader.

Kalkulatoriske kostnader skal ikke inngå i KOSTRA rapporteringen. KRD kjenner ikke i detalj til Vest Agder sitt system med internhusleie. Dersom det i grunnlaget for internhusleien ikke er tatt med kalkulatoriske kostnader, mener KRD at det ikke vil by på vesentlige vanskeligheter å videreføre ordningen etter innføringen av KOSTRA. Også når kalkulatoriske kostnader inngår vil en kunne videreføre systemet, men det krever en del mer tilrettelegging. Vi foreslår at vi evt. kommer tilbake til dette.

KOSTRA skal i prinsippet omfatte utgifter/inntekter og avskrivningskostnader på funksjon. I prinsippet skal også alle utgifter og inntekter være fordelt på funksjon. Mange kommuner har hatt vansker med å få til teknikker som håndterer dette prinsippet. Dette gjelder særlig for utgifter som vedrører en rekke funksjoner slik som FDV – enhet. Den praktiske
(og pragmatiske) løsning i KOSTRA har da vært å opprette interne service-enheter som funksjon- selv om slike bryter med prinsippet bak funksjonsinndelingen.

I KOSTRA er det beskrevet to teknikker for fordeling av utgifter:
iii) fordelte utgifter 690/0-490
iv) Internkjøp/salg 290/790

Begge metoder har svakheter sett i forhold til KOSTRAs formål. Den første metoden medfører at grunnlaget for nasjonalregnskapet ikke blir fullt ut korrekt, mens en ved den andre metoden svekker informasjonen om kostnadsstrukturen knyttet til hver funksjon. Det skal her sies at begge disse svakheter gjør seg gjeldende ved dagens system. KOSTRAs mål har imidlertid som kjent vært å øke datakvaliteten. Satt opp mot hverandre har svakheten ved den andre metoden blitt vurdert som langt mer vesentlig enn ved den første metoden. KRD anbefaler derfor gjennomgående at fordeling skjer gjennom fordelte utgifter (690) og fakturering av brukerne. Internkjøp/salg anbefales ved enkeltstående kjøp av varer/tjenester internt.

Som regel vil det være mest hensiktsmessig å plassere FDV-enheten (i Vest-Agder teknisk avdeling) på funksjonen for interne serviceenheter (utgifter til fordeling) – dvs. funksjon 190 for kommuner og 490 for fylkeskommuner. På denne funksjonen belastes alle eksterne utgifter som er knyttet til forvaltning (inkl. utgiftene som er knyttet til drift av forvaltnings-enheten), drift og vedlikehold av lokaler. Brukervirksomhetene belastes med husleie (art 190 Husleie). Den belastede husleien inntektsføres av FDV-enheten på art 690 Fordelte utgifter.

Fylkeskommunen kommenterer til slutt behovet for nøkkelfordeling. Eksemplet som brukes er et sykehus som har både somatiske og psykiatriske funksjoner. I slike tilfeller må utgiftene til felles infrastruktur fordeles mellom funksjonene 610 – Fellesfunksjoner somatiske tjenester, 640 – Fellesfunksjoner voksenpsykiatri, og 650 – Fellesfunksjoner barne- og ungdomspsykiatri. Slik fordeling vil måtte ta utgangspunkt i en hensiktsmessig fordelingsnøkkel, for eksempel fordeling av institusjonens bruttoareal mellom hhv. somatikk, voksenpsykiatri og BUP.