Oppsummeringsbrev 14.02.2000

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 14.02.00

Fra fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. Kommunalt ansatte har den siste tiden hatt muligheten til å anskaffe seg PC til privat bruk gjennom gunstige ordninger forhandlet frem av kommunen. I en kommune har man gått til innkjøp av PC'er for de ansatte ved at man har belastet en av balansekontoene. Tilbakebetalingen fra de ansatte blir også ført direkte mot balansen. Rentefordelene ved en slik avtale er derimot arbeidsgiverpliktig og registreres i lønningssystemet. Hvordan skal kommunen forholde seg til funksjonsbegrepet i denne sammenheng mht. føring av denne rentefordelen?

Svar:

Rentefordelen representerer ikke en utgift og skal derfor ikke føres i KOSTRA-regnskapet. Utgifter og inntekter i forbindelse med ordningen skal føres på den funksjon den ansatte hører til.

2. Kommunene tilbyr sine innbyggere en del gunstige ordninger mht. utlån. Tapte krav på utlån skal avskrives, men hvordan skal dette føres mht. art / funksjon?

Svar:

Tap på fordringer og nedskriving av fordringer overfor private skal føres på art 470. De aktuelle utlån bør føres på funksjon 870 hvis kommunen låner ut egne midler og funksjon 310 hvis det gjelder formidlingslån fra Husbanken.

3. En kommune i Telemark tilbyr psykiatriske tjenester til personer over 18 år. Utgiftene føres på funksjon 285 "Asylmottak...", men burde kanskje har vært fordelt på ulike funksjoner. Tjenesten benyttes både ovenfor privatpersoner og personer i kommunale institusjoner.

Svar:

Kommunal drift av fylkeskommunale tiltak skal føres på funksjon 285. Dette gjelder også psykiatriske tjenester. Departementet henviser for øvrig til veilederen.

Fra fylkesmannen i Vestfold v/ Gunn-Lise Olsen

Har fått følgende spørsmål fra Larvik kommune: Skal borettslagleiligheter som kommunen eier avskrives, avskrivningsgrunnlag og periode?

I veiledningshefte står det ikke noe om leiligheter. Mitt foreløpige svar var at leilighetene måtte avskrives, avskrivningsgrunnlaget er anskaffelseskost og over 40år, samme som for boliger, skoler, barnehager, idrettshaller osv. (side100 i veil).

Svar:

Et borettslag er et andelslag som har til formål å skaffe andelshaverne bolig. Hver andelshaver har rett og plikt til å leie bolig i borettslagets bygg. Kommunen eier dermed ikke borettslagleilighetene men andeler som gir kommunen rett til å disponere disse leilighetene. Andeler i borettslag skal ikke avskrives.

Fra fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll

En kommune har investert i skolebygninger til videregående skole som de leier ut til fylkeskommunen. Bør utgiftene og inntektene føres på funksjon 310 eller 320 ?

Svar:

Drift av skolebygninger til videregående skole er en fylkeskommunal tjeneste. Tjenester som ikke inngår i det "ordinære" kommunale ansvarsområdet skal føres på funksjon 285.

Fra fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

1. Problemstilling vedrørende bokføring av statlige tippe-/spillemidler.

Problemstillingen gjelder i de tilfeller hvor lokale idrettslag foretar utbygging av anlegg som er berettiget til statlige spillemidler, dvs. ingen utbygging i kommunal regi. Rutinene for disse midlene er som følger:

  • idrettslagene fremmer selv søknad via fylkesidrettskonsulenten til fylkeskommunen
  • idrettslagene få tilsagnet
  • idrettslagene sender etter avsluttet utbygging regnskap til staten med anmodning om utbetaling
  • den statlige utbetalingen kommer til kommunen, som så skal utbetale dette videre til idrettslaget, dette i og med at kommunen har en form for godkjenningsmyndighet for selve utbyggingen.

Spørsmålet blir da, skal disse midlene skal føres i kommunens bevilgningsregnskap eller balanseregnskap.

Vår vurdering er at i bevilgningsregnskapet skal, slik det framkommer i forskriften, føres "driftsutgifter og driftsinntekter" som kommunen forventer å få, jfr. §3. Da dette er midler som ikke er kommunale, ikke står kommunen som formell søker, heller ikke skal kommunen gi videre tilsagn så kan dette ikke betraktes som kommunale midler (kommunale inntekter/utgifter) i bevilgningsregnskapet.

Ut fra ovennevnte så er vår vurdering at dette kun skal føres i balanseregnskapet som en "mellomstasjon" som kortsiktig gjeld. Dersom dette skal i bevilgningsregnskapet må vel fun 380 og art 830 og art 470 benyttes. I forskriften er ikke statlige spillemidler for idrettslag nevnt i noen av forklaringsdelene. Selv om slike midler føres i balanseregnskapet så har en fortsatt ikke fraveket kravet om at all tilgang og bruk av kommunale midler skal bevilgningsregnskapet, ut fra ovennevnte argumentasjon.

Vi ber om tilbakemelding.

Svar:

I henhold til budsjett- og regnskapsforskriftenes § 7-4 skal det i bevilgningsregnskapet fremgå all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunekassen. I det kommunen i en begrenset periode vil disponere tippemidlene, vedrører dette kommunekassen. Midlene skal derfor føres i kommunens bevilgningsregnskap. Riktig føring er funksjon 380, art 830 og art 470.

2. Viser til din oversendelse hvor departementets presisering av kommunens spørsmål om kontering av strømkabler m.m. Det fremgår av svaret fra departementet at all kabling(strøm,data,telefon,m.m.) skal føres i art-gruppe 200 inventar og utstyr. Betyr dette at vi i forbindelse med større renoverings- og vedlikeholdsoppgaver på kommunale bygg må skille ut kablene og føre disse i artsgruppe 200, mens alt øvrig materiell og arbeid føres i artsgruppe 230 eller 250 ? Vi finner denne presiseringen så lite logisk at vi gjerne vil ha dette uttrykkelig fastslått. I den sammenheng vil vi også få opplyst om det etter departementets tolkning er andre bygningsmessige vedlikeholdskostnader som skal føres i artsgruppe 200.

Svar:

Føring av vedlikeholdsutgifter bør i de fleste tilfeller begrenses til art 070 Lønn vedlikehold, art 230 Vedlikehold, byggetjenester, og art 250 Materialer til vedlikehold. Ledninger og kabler i forbindelse med vedlikeholdsoppgaver bør normalt føres på art 250. Vedlikehold utført av en entreprenør kan føres samlet på art 230, da det kreves ingen oppsplitting av entreprenørfakturaer. Materialer til vedlikehold skal ikke føres på art 200. Vi viser for øvrig til svar nedenfor på spørsmål fra fylkesmannen i Aust-Agder.

3. Næringstilskudd og oppgaveplikt knyttet til dette. I henhold til gjeldende forskrift skal næringstilskudd føres under art 470 (overføringer til andre). Dette er forsåvidt en grei konklusjon. Problemstillingen er at næringstilskudd i utgangspunktet er skattepliktig for mottaker og dermed også oppgavepliktig fra kommunens side. Slik denne er satt opp så foretas det ikke noe skille mellom oppgavepliktige og ikke oppgavepliktige overføringer til andre.En presisering som kanskje er nødvendig er at tilskudd/overføringer som er oppgavepliktig føres her, selv om denne er oppgavepliktig fra kommunens side. Muligens bør det vurderes ved en fremtidig revisjon om overføringer til andre bør splittes opp i oppgavepliktig og ikke oppgavepliktige overføringer.

Svar:

Næringstilskudd til private selskaper vil ikke være oppgavepliktig fra kommunens side. Problemstillingen er derfor ikke aktuell.

4. Holder på med et KOSTRA-budsjett og trenger følgende oppklaring :

I kommentarer og forklaring til 3.2 Funksjonsinndelingen for forskriftene for 2000 står det under Funksjon 850 Generelt statstilskudd vedr. flyktninger

Generelt statstilskudd vedr. flyktninger føres under art 810 .

Kommentar: Også overføring av integreringstilskudd til/fra andre kommuner ved flytting av tilskuddsberettigede flyktninger føres under funksjon 850.

All bruk........

Skal generelt statstilskudd vedr. flyktninger føres på 810 eller 850 ? Skal statlig integreringstilskudd (som min kommune har kalt det) føres på 810 eller 850 ?

Svar:

Generelt statstilskudd vedr. flyktninger bør føres på funksjon 850 og art 810. Statlig integreringstilskudd bør også føres på funksjon 850 og art 810. Overføring av integreringstilskudd fra andre kommuner bør føres på funksjon 850 og art 850.

Fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole-Benum Alexandersen

1. Viser til brev datert 02.11.99 fra KRD hvor funksjonene 333 og 334 omtales.

Skjønner at begge angår kommunale veier, men:

333 skal belastes nyanlegg, samt drift og vedlikehold av alle veityper og veitiltak.

334 skal belastes kompletterende tiltak på eksisterende veinett relatert til miljø- og trafikksikkerhet, samt drift og vedlikehold.

Hvilken type drift og vedlikehold er det som ikke er relatert til trafikksikkerhet?? (jf 333)

Vil anta at å bygge ut et sykkelveinett kan være relatert til miljø- og trafikksikkerhet. Vil det si at når vi brøyter og strør i vintermånedene, så skal arbeidet på bilveien føres på 334 og ikke regnes som trafikksikkerhetstiltak, mens arbeidet på sykkel- / gangvei skal føres på 333?

Dersom det er meningen, er fordeling av lønn i ferd med å få et nytt innhold.

Hva menes i så fall med "alle veityper og veitiltak" (jf 333)?

Denne fordelingen vil fra vår side ikke bli oppfulgt før vi får en mer utfyllende og avklarende veiledning til hvordan vi skal splitte kostnadene.

Svar:

Vi har merket oss at det er vanskelig å skille mellom funksjon 333 Kommunale veier og funksjon 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Når det gjelder vedlikehold bør det skilles mellom generelt vedlikehold og vedlikehold relatert til miljø- og sikkerhetstiltak. Dersom det ikke er mulig å splitte fakturaen, bør disse utgiftene fordeles på funksjon 333 og 334 ved hjelp av en fordelingsnøkkel. En mulig fordelingsnøkkel kan eksempelvis være å fordele utgiftene i henhold til antall kvadratmeter veidekke.

2. Kommunen eier en bygning som blir utleid til en privat barnehage. Er det her riktig å bruke funksjon 310, og burde ikke teksten i så tilfelle endres til også å inneholde utleie av kommunale bygg og ikke bare kommunale boligeri ulike varianter.

Svar:

Det er ikke korrekt å bruke funksjon 310. Funksjon 221 bør brukes.

Fra fylkesmannen i Aust-Agder v/ Per Damsgård

Det vises til svarbrev fra KRD til Fylkesmannen i Finnmark av 13.12.99, pkt. 4).

Det oppgis her at installasjon av faste kabler i kommunale bygg skal konteres på art 200 og de aktuelle tjenesteytende funksjonene som f.eks. 202.

Jeg har imidlertid vanskelig for å se at dette er utgifter som skal betraktes som inventar og utstyr. Etter min vurdering er faste installasjoner som dette naturlig å betrakte som bygningsrelaterte utgifter og dermed konteres på "infrastrukturfunksjonene" som f.eks. 222.

Grensesnittet mellom (løst) inventar og utstyr og faste bygningsmessige installasjoner er etter dette viktig å definere.

Ovennevnte problemstilling viser for øvrig at det bør vurderes, når endelig kontoplan for KOSTRA skal fastsettes, å slå sammen infrastrukturfunksjonene 221,222,261 med de respektive tjenesteytende funksjoner 201,202,253.

Gjennom artskontoplanen vil man likevel få fram type kostnader forbundet med f.eks. grunnskole.

Svar:

Viser til svar ovenfor til spørsmål fra fylkesmannen i Finnmark om føring av ledninger og kabler relatert til vedlikehold. Det er viktig å skille mellom kabler relatert til vedlikehold og kabler relatert til forbedringer og utskiftninger eller lignende som ikke kan anses som vedlikehold.

I samsvar med svar til spørsmål fra fylkesmannen i Finnmark bør kabler relatert til vedlikehold føres på art 250 "Materialer til vedlikehold." Dette uavhengig om det gjelder vedlikehold av inventar/utstyr eller vedlikehold av bygninger.

Når det gjelder en forbedring eller utskiftning som ikke kan anses som vedlikehold vil det i tillegg være viktig å skille mellom inventar/utstyr, og bygninger. Eksempelvis installasjon av et nytt kabelnett i en bygning skal aktiveres og føres på art 250 "Materialer til vedlikehold og nybygg" i kapitalregnskapet. "Løse" kabler som verken kan anses som en vedlikeholdsutgift eller en bygningsmessig utgift bør føres på art 200"Inventar og utstyr."

Kabler relatert til vedlikeholdsutgifter bør føres på art 250 og infrastrukturfunksjonene. Kabler ført som inventar eller utstyr (art 200) bør føres på de aktuelle tjenesteytende funksjonene.

Fra fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Ragnhild Fjærestad

Det er frå år 2000 komme nye presiseringar under F254. Det er noko forvirrande når det står at kostnader knytt til vedtak etter lov om sosiale tenester §4-2 b (avlastningstiltak)skal førast på F254, medan det også står at avlastningsopphald i avlastningsbustad eller institusjon skal registrerast under ein annan funksjon, F253!

Svar:

Funksjon 254 gjelder tjenester ytt i brukernes hjem. Dette gjelder bl.a. avlastningstiltak. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon er ikke ytt i brukernes hjem og skal dermed føres på funksjon 253.

Fra fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Tone Brunvoll

I samband med rekneskapsavslutninga for 1999 har vi gåande ein diskusjon om på kva detaljeringsnivå internrekneskapen må presenterast for kommunestyret.

I det budsjettet som kommunestyret vedtek er budsjettet presentert med eitt siffer i art. Vi ønskjer helst å legge rekneskapen fram for kommunestyret på same detaljeringsnivå for å gi informasjon til dei folkevalde med same detaljeringsgrad som budsjettet.

Eg finn forskriftene uklare i forhold til dette. Er ei slik løysing lovleg, eller må internrekneskapen presenterast for kommunestyret med artar med 3 siffer.

Svar:

Bilag 1.1 i forsøksforskriften for 1999 angir minimumskrav til hovedoversiktene i bevilgningsregnskapet. Disse minimumskravene krever ikke at bevilgningsregnskapet skal presenteres med arter med 3 siffer.