Oppsummeringsbrev 14.05.2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Kontoplanspørsmål KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA spørsmål

Til: Regional statsforvaltning

Fra: Kommunal- og regionaldepartementet

Dato: 14.05.03

Fra Fylkesmannen i Buskerud v/Lisbet K. Wølner

Oversender følgende problemstilling fra en kommune i forbindelse med føring av asylmottak:

"Statistikken for sosialhjelp.

Vi hadde et asylmottak i 2001.Utgiftene og inntektene ble ført på funksjon 285 slik som reglene tilsier. Det viste seg imidlertid at inntektene var langt større enn utgiftene slik at funksjon 285 ga et "overskudd". Dermed ble statistikken ikke riktig. Hvis en ser på hva som skal i skjema for statistikken for sosialtjenesten i kommunen består denne av funksjonene 242,243,271,272, 281 og 285. Vi hadde minimalt med utgifter til asylsøkerne slik at det ville bli like galt å fordele disse kostnadene på andre funksjoner. Grunnen var og er fortsatt at asylsøkere har muligheten til å få seg arbeid raskt p.g.a. stor etterspørsel etter sesongarbeidere og asylsøkerne blir dermed (som oftest) et aktiva for kommunen og ikke en belastning på kommunale budsjetter.

Spørsmålet blir derfor. Hvis funksjon 285 gir et overskudd i forhold til utgiftene hvordan skal da et eventuelt overskudd handteres? Skal dette "overskuddet" fordeles på andre funksjoner og i tilfelle hvilke? Er det fornuftig å bruke statistikken på sosialhjelp og drift av asylmottak i samme skjema?"

Jfr. KOSTRA-SPM 02-004:

"Utgifter som er direkte henførbare til driften av asylmottaket skal knyttes til funksjon 285. Når det gjelder nye årsverk til leger og helsesøstere knyttet til helsesenter og ikke mottaket, vil disse kunne benyttes av alle kommunens innbyggere, og bør etter departementets mening føres på funksjon 241 Diagnose, behandling, rehabilitering. Beboere på asylmottak benytter

flere av kommunens tjenester som f.eks skoler og barnehager. Disse utgiftene knyttes til de aktuelle tjenesteytende funksjonene."

Svar:

Dersom kommunens mottatte tilskudd til drift av asylmottaket er høyere enn utgiftene som er tilknyttet driften av asylmottaket, vil ”overskuddet ” vises på Funksjon 285. Statlig tilskudd som skal dekke merutgifter ved å yte andre kommunale tjenester til asylsøkere, bør etter departementets syn fordeles på aktuelle tjenestefunksjoner (undervisning, kommunehelse m.v), jf KOSTRA-sp 02-004. Departementet er imidlertid i dialog med innvandringsmyndighetene om hvordan registrering av utgifter og inntekter vedr. kommunale tjenester knyttet til asylsøkere skal håndteres.

(Konklusjon fra behandling i KOSTRA regnskapsgruppe 26.03.03:

"Utgifter til ordinær kommunal tjenesteproduksjon for beboere på asylmottak knyttes til aktuell tjenestefunksjon. Kun utgifter og inntekter knyttet til driften av asylmottaket skilles ut på Funksjon 285. Vertskommunetilskudd behandles som et generelt statstilskudd og knyttes til funksjon 850 og art 810. Eventuell refusjon for konkrete utgifter innenfor et kommunalt tjenesteområde knyttet til disse beboerne, føres på aktuell tjenestefunksjon og art 700." )

Det arbeides videre med å presisere veiledningen til Funksjon 285.

Fra Fylkesmannen i Østfold v/ Åsmund Rådahl

1. Vi har mottatt følgende spørsmål angående art 690:

Art 690 er beskrevet i forskriften på en slik måte at varesalg mellom kommunale enheter skal inntekstføres på art 690 for å oppnå korrigering av hovedoversikter og nøkkeltall. Da KRD i sitt KOSTRA-SPM 01-048 utdyper forståelsen av art 690 til å gjelde

  • Inntekter av kommunale avgifter på kommunale bygg
  • Sosialkontorets dekking av husleie i kommunal bolig hvis vedtak er gjort etter lov om sosiale tjenester

Da trekker jeg min egen konklusjon om at

  • Sosialkontorets dekking av kommunal barnehage, kommunal SFO eller kommunal musikkskole

også må betraktes som internsalg (art 690).

Dette er en mye større/mer omfattende forståelse av art 690 enn det mange kommuner har lagt til grunn ved innføring av KOSTRA.

Jeg så noen praktiske ulemper ved å ta dette i bruk, bl.a. vil man ødelegge for moms på rene arter og man vil måtte etablere noen manuelle rutiner for å fange opp de tilfellene sosialkontoret dekker. (Anordningsprinsippet tilsier jo at inntekten er bokført v/utskriving av faktura.)

2. Finansielle nøkkeltall

Hva betyr det at ”Finansieringskilde for investeringene i %, intern finansiering” står med negativt fortegn?

Svar:

1. Når det gjelder spørsmålet knyttet til interne tjenester og moms har departementet fått enkelte tilbakemeldinger på at bruk av art 690 skaper problemer. Når det gjelder avstemming av det momspliktige salget, vil departementet peke på at kommunen i sitt internregnskap kan splitte art 690 i underarter for momspliktig og momsfritt internsalg. KOSTRA-regnskapsgruppe vil imidlertid behandle denne problemstillingen når innstillingen fra kommunemomsutvalget er behandlet.

Som angitt i svar på KOSTRASPM 01-048 skal sosialkontorets dekning av utgifter til husleie, barnehage, SFO m.v vises som et utgift under økonomisk sosialhjelp når utgiftsdekningen er vedtatt etter Lov om sosiale tjenester. I dette tilfellet må dermed den ”selgende” tjenesten (barnehage, boligkontor m.v ) inntektsføre bidraget fra sosialkontoret på 690 Fordelte utgifter. Det vil i disse tilfellene ikke være korrekt å inntektføre en ordinær brukerbetaling under den enkelte tjeneste. Dersom inntektsføring av brukerbetaling er skjedd før vedtak om utgiftsdekning er kjent, skal feilført brukerbetaling omposteres til art 690 under den tjenesteytende funksjonen.

Dersom kommunen velger å dekke enkelttjenester for innbyggere uten at dette er vedtatt etter lov om sosiale tjenester, skal det ikke foretas utgiftsføring under funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp. I disse tilfellene vil de aktuelle tjenestene kun framstå med lavere brukerbetaling enn normalt.

2. Informasjon om hvordan nøkkeltallene som publiseres i KOSTRA er beregnet får man ved å gå inn på forklaringene til hvert nøkkeltall under selve nøkkeltallspubliseringen på SSB’s nettsider. Under forklaringene framgår det hvilke arter og funksjoner som inngår i beregningene. Dersom kommunen mener at de publiserte nøkkeltallene er feil, må kommunen selv finne årsaken til dette i samarbeid med SSB.

Fra NKK v/Turid Ramdahl

Har fått noen spørsmål om dette nye OU trekket som KS har satt i gang (hjemlet i B-rundskriv 18/2002 fra KS, datert 25.10.2002).

De ansatte trekkes også et beløp, men behandlingen her er grei. Kommunen har andre OU trekk også men ikke arbeidsgivers andel. Hvor skal vi plassere dette?

Svar:

Arbeidsgivers andel av OU-trekk skal behandles tilsvarende som kontingenten til KS. Dette innebærer utgiftsføring på art 195 Avgifter, gebyrer, lisenser og som fellesutgifter under funksjon 120.

Arbeidstagerens andel vises ikke i kommunens resultatregnskap. I påvente av utbetaling til KS vises lønnstrekket under kasse/bank med motpost under Kortsiktig gjeld.

Fra Bergen kommune v/ Andrew Essilfie

Er det riktig å føre utgifter til hospits på funksjon 281?

Svar:

Dersom utgiften er vedtatt etter Lov om sosiale tjenester, skal utgifter til hospits knyttes til funksjon 281.

Fra Sosial- og helsedirektoratet v/ Ellen Jahr

Omfatter brukerbetaling for "tilbud til rusmiddelmisbrukere" mer enn betaling for opphold i institusjon for rusmiddelmisbrukere (vederlag iht. vederlagsforskriften)? (funksjon 243, art 600)

Svar:

Vederlag iht vederlagsforskriften anses å være det samme som ”brukerbetaling”, jf veiledning til art 600 Brukerbetaling for kommunale tjenester.

Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/Tor Håkon Skomsvold,

Spørsmål fra en kommune:

1. Kommunen har inngått avtale om leie av 2 nye institusjoner\sykehjem for 2002. I Kostra-sammenheng blir utgiftene til dette, etter hva jeg tenker, en 261-funksjon. Så langt så "vel". Mitt spm. blir dog det prinsipielle skillet mellom utgifter til kommunalt eide bygg og kommunalt leide bygg. Etter hva jeg forstår fører kommuner som eier sine bygg selv, hele finansieringsutgiften (dvs. lån og avdrag-kapitalkostnaden for bygget på funksjon 870) mens vi, fordi vi i har valgt en annen eiermodell skal føre utgiften på den faktiske tjenesten (det er i hvertfall slik jeg tolker det så langt). Dersom min tolkning er riktig vil dette medføre store skjevheter i kommunenens utgifter i forhold til andre kommuner, spesielt til kostnad pr. institusjonsplass (funksjon 253).

Dersom vi legger regnskapstallene for 2001 til grunn, og legger til estimerte leiekostnader på våre 2 inst.bygg (9 mill kroner), øker kommunens kostnad pr. plass fra ca. 540.000 til hele 575.000. Dette betyr at denne kommunen "over natten" går fra å være en relativt "billig" kommune, til å være en dyr kommune (sammenlignet med bla. Akershus, og gr. 13) kun som følge av forskjellige regnskapsprinsipper\teknikker. Ettersom jeg skjønner vil muligens avskrivninger rette opp i noe av de betydelige skjevhetene, men etter hva jeg kan tro, langt i fra nok. Har fylkesmannen vært borti denne type sak?

Hva gjør vi her? Vi kan etter mitt skjønn ikke leve med at slike forskjellige organisasjonsforhold\eierforhold skal ligge til hinder for sammenlignbare tall - noe KOSTRA jo er fundamentert på!

Fylkesmannens vurderinger:

For en kommune er det i denne sammenheng 3 muligheter når det gjelder pleie- og omsorgstjenesten:

a) Drive tjenesten og eie bygget selv
b) Drive tjenesten selv og leie bygg. ( Eller omvendt: leie tjenesten/eie bygg)
c) Privatisere ( leie ) både drift og bygg.

Regnskapsføringen blir litt forskjellig:

a) Kostnadene fordeles i hovedsak på funksjonene 253,254,261 og 265. Verdiforringelsen av byggene/bruken av anleggsmidlene synliggjøres gjennom avskrivninger og vedlikeholdskostnader.

b) Kostnadene fordeles som over. Forskjellen er at en ekstern eier av bygg vil legge inn vedlikehold, avskrivninger og avkastning i den leien som kreves, og ikke splitte denne opp. Det synes rimelig å anta at i alle fall avkastningskravet vil skape en differanse i forhold til om kommunen selv var eier. ( Vi ser bort fra eventuelle forskjeller vedr. vedlikehold og levetid.) Teoretisk sett skal det være noenlunde samsvar mellom de avskrivninger som føres når kommunen selv er eier, og det som fremkommer som tilsvarende kostnad gjennom ekstern eiers husleie.

c) Dette synes å gi den største utfordringen mht. sammenlignbare tall hvis man vurderer enkeltfunksjoner. Departementet har i Kostra-spørsmål 00-159, svart følgende(kort utdrag):

"Dersom bydelen kjøper sykehjemsplass fra en annen kommune, vil selgeren fordele sine kostnader på 253 og 261 og kostnaden for kjøpende bydel vil være art 370. For kjøperen er det dermed ikke påkrevd å fordele kostnadene på 253 og 261, alt føres på 253. Det samme gjelder dersom leverandøren av sykehjemsplassen er en privat bedrift."

Dette gjør at rapporteringen på 253 og 261 må sees i sammenheng for å kunne vurdere tallene opp mot hverandre. I de tilfeller hvor nøkkeltall bare beregnes med utgangspunkt i en av funksjonene, vil ovenstående gi effekt.

Som svar på spørsmålet: kommunen har skjønt problemstillingen riktig, og det er en problemstilling vi nok må leve med. Vi skal imidlertid sjekke litt videre oppover i systemet for å finne ut om det gjøres noe arbeid i forhold til dette.

2. I tillegg til ovennevnte er det i løpet av de siste år bygget et betydelig antall omsorgsboliger i privat regi etter Handlingsplan for eldreomsorg. Her har kommunen etter reglene i Husbanken tildelingsrett og plikt, men driver ikke tjenester (utover evt. ordinær hjemmetjeneste) eller har noen form for annen egenaktivitet i byggene. Som følge av at mange av boligene har forblitt usolgte, har kommunene som garantist (etter reglene for oppstarts- og komp.tilskudd i Husbanken) måttet gå inn å dekke fulle husleieutgifter for utbygger. I utg.punktet blir jo dette en 265-funksjon. Spørsmålet er imidlertid om det er andre tjenester å føre disse utgiftene på (hovedsakelig for tomme\ubenyttede omsorgsleiligheter), da vi som kommune som følge av dette for 2002 vil få anslagsvis 3,5 mill. kroner i ekstrakostnad på 265-tjenesten (noe som igjen vil virke merkbart inn på kostnad pr. bruker i
plo) uten at kommunen drevet noen som helst egenaktivitet i boligene, eller har noe med disse byggene å gjøre.

Dersom vi ser disse 2 sakene i sammenheng vil kommunen raskt kunne pådra seg 12-13 mill. kroner i ekstrakostnader på tjenestene 253/254/261/265. Da disse beløpene er betydelige for kommunen, samtidig som de vil medføre betydelige skjevheter i sammenligningsgrunnlaget, og usammenlignbare KOSTRA-tall, er det viktig for kommunen å få avklart disse spørsmål på prinsipielt grunnlag.

Fylkesmannens vurdering:

Oppsummert er vel problemstillingen som følger: det er bygd flere omsorgsboliger i privat regi. Etter det vi har fått opplyst har kommunen videretildelt oppstartingstilskuddet til utbygger, mens rente- og avdragskompensasjonen beholdes av kommunen. Kommunen har disposisjons/tildelingsrett på disse boligene, både ved salg og utleie. (Dette er et av vilkårene i forbindelse med tildelingen av tilskudd.) På grunn av dette har kommunen måttet stille garanti for utbyggers inntekter. For 2002 utgjør kommunens kostnad anslagsvis 3,5 millioner kroner.

Leiligheten disponeres ikke av kommunen i annen forstand enn at kommunen må påse at innflytter oppfyller kravene som er stilt som vilkår for tilskuddet. Dette kan være en argumentasjon for at annen funksjon enn 265 benyttes, jfr. forklaringsdelen til funksjonen. Spørsmålet blir jo om kommunen "disponerer" boligen eller ikke.

Samtidig er det ikke helt lett å se noen annen funksjon som skulle kunne være aktuell. Kommunen har jo pådratt seg en kostnad for å dekke et antatt behov innenfor pleie- og omsorgssektoren, samtidig som kommunen faktisk mottar tilskudd for boligen. Med tildelingsretten kan jo kommunen sies å ha en faktisk disposisjonsrett. Dette tilsier bruk av funksjon 265.

Svar:

1. Departementet ser kommunens poeng vedrørende sammenligning av tjenester der en kommune har valgt full privatisering med kommuner som driver tjenesten i egen regi. Ved privatisering av en kommunal tjeneste som i dette tilfellet, vil kommunens utgift ved kjøp fra private inneholde kapitalkostnader i form av avskrivninger og forrentning av kapitalen (dersom privat drift er lønnsom). Kapitalkostnaden vil i så fall synliggjøres i sin helhet som en del av tjenestens kostnad i KOSTRA. Ved egenproduksjon av tjenesten inngår avskrivninger i kommunens kostnad, mens forrentning av kapitalen vil ligge utenfor.

Viser til referat fra møte i KOSTRA regnskapsgruppe 26.03.03 hvor denne problemstilingen ble drøftet.

Departementet ser imidlertid at det ved analyser av KOSTRA-nøkkeltall vil være nyttig å supplere selve nøkkeltallene med opplysninger om hvordan tjenesten er organisert: kommunalt foretak , interkommunalt selskap eller full privatisering. En eventuell videreutvikling av KOSTRA på dette området vil bli vurdert i forbindelse med høringsrunden på evalueringsrapporten om KOSTRA-prosjektet.

2. Kommunes husleieutgifter i de usolgte omsorgsboligene skal knyttes til funksjon 265. I dette tilfellet vil kommunen framstå med høye utgifter til kommunalt disponerte boliger. Dette er også den reelle situasjonen.

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/Sissel Mietinen

Kostra er obligatorisk for kirkelig fellesråd fra 01.01.03. Det oppleves (fra kommunens side) litt usikkert hvilke funksjoner som skal brukes bl.a. vedrørende kirkebygg. Er det laget noen oversikt over dette ?

Svar:

Ansvaret for eventuell KOSTRA-rapportering innenfor kirkelig sektor ligger hos Kirke- og kulturdepartementet. Spørsmål om denne rapporteringen må derfor rettes dit.

Fra SSB v/Anne Britt Thorud

Vi har en del problemstillinger rundt temaene konsesjonskraftinntekter og naturressursskatt som vi ikke helt finner noen løsning på, grunnet for lite kunnskap om temaene. Derfor henvender jeg meg til deg for assistanse.

1. Konsesjonskraftinntekter har jeg forstått slik:

Kommunene har "rett på" kraft til egne innbyggere til en redusert/subsidiert pris fra kraftselskapet. Kommunestyret kan så bestemme om de vil selge denne kraften videre til innbyggerne til denne subsidierte prisen, eller om de vil ta en høyrere pris. Inntekter ved salg av denne kraften er det da som kalles konsesjonskraftinntekt.

Stemmer det? Vil det da si at ikke alle "kraftkommuner" nødvendigvis har konsesjonskraftinntekt i sine regnskaper?

Vi har definert konsjonskraftinntekter i regnskapet til å være funksjon 320 og art 890 i driftsregnskapet. Stemmer det? Og at denne kombinasjonen ikke inneholder andre posteringer?

2. Naturressursskatt har jeg forstått slik:

Det er en slags næringsskatt som kraftselskapene betaler til den kommunen de er lokalisert i. Stemmer det? Og at denne betales av alle kraftselskap?

Vi har definert naturressursskatten til å være funksjon 800 art 877 i driftsregnskapet. Stemmer det? Og at denne kombinasjonen ikke inneholder andre posteringer?

Vi har kjørt en utlisting av kommunenes posteringer på disse to områdene (se vedlagte Excel-ark). Det er lite samsvar mellom disse. Skyldes det at vi har misforstått kontoplanen, eller er dette noe kommunene ikke helt har forstått hvordan de skal postere? Gitt at vi har forstått kontoplanen riktig, ville jeg trodd at alle som hadde konsesjonskraftinntekter også skulle hatt naturressursskattinntekter...

3. Tidligere ble, så vidt jeg har forstått det, naturressursskatten postert sammen med skatt på inntekt og formue. I kontoplanen i Kostra har det ut fra ovenstående resonnement fått egen art. Og da er det ikke nødvendigvis lenger en del av skatteinntektene, og derved heller ikke en del av de frie inntektene (skatt på inntekt og formue og rammetilskudd). I alle fall har ikke vi i faktaarkene definert naturressursskatten inn sammen med skatteinntektene. For de største kraftkommunene medfører dette da en merkbar negang i skatteinntekter og frie inntekter. Hva mener dere om dette? Vi har også sendt et notat til TBU om samme problemet, men det er ikke enda behandlet der.

Svar:

1. Konsesjonskraftinntekt er den inntekt kommunen sitter igjen med ved videresalg av sin rett på konsesjonskraft til en høyere pris enn konsesjonsprisen. Dersom kommunen velger å selge kraften til kommunens selvkost, vil ikke kommunen være registret med slik inntekt. Konsesjonskraftinntekten anses som en overføringsinntekt og skal knyttes til art 890 Overføringer fra andre og funksjon 320 Kommunal næringsvirksomhet, jf veiledning til kontoplan i KOSTRA. Departementet vil ikke utelukke at det kan finnes andre typer overføringsinntekter under denne kombinasjonen av art/funksjon.

2 Naturressursskatt er skatt fra kraftforetak til den kommunen der de er etablert. Den skal betales av de fleste kraftforetak, og regnes som en del av kommunens skatteinntekter. Inntekten skal knyttes til art 877 Andre direkte og indirekte skatter og funksjon 800 Skatt på inntekt og formue. Departementet kjenner ikke til andre skatteinntekter som skal knyttes til denne kombinasjonen av art/funksjon.

3. Naturressursskatten regnes med under kommunens skatteinntekter ved beregning av inntektsutjevningen. Inntekten bør medregnes i kommunens totale skatteinntekter ved presentasjon av nøkkeltall.