Oppsummeringsbrev 14.09.1998

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter nettverksmøter i august/ september

Til: KOSTRA-kommunene
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 14.9.98

Innledende kommentar:

Endelig versjon av KOSTRA forsøksforskriftene for året 1999 vil bli lagt ut 1.11.98. Da vil de endringer i arter og funksjoner som i løpet av høsten blir vedtatt av Samordningsrådet/ regnskapsgruppen være innarbeidet.

Presiseringer vedrørende funksjonene:

  • Utgifter til undervisning av barn plassert i fosterhjem i andre kommuner: Undervisning/grunnskoleopplæring for fosterhjemsplasserte barn er ikke knyttet til barnevernsvedtaket. Betaling for vertskommunens undervisningsutgifter plasseres derfor på funksjon 202. Andre utgifter til fosterhjemmet og til vertskommunen som følger av selve barnevernsvedtaket derimot plasseres på funksjon 252 Barneverntiltak utenfor familien.
  • Kommunale tilskudd til folkehøyskoler føres på funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge.
  • Innkreving av skatt og avgifter føres på funksjon 120 Administrasjon
  • Voksenopplæring for elever som ikke har rett til opplæring etter grunnskoleloven. Dersom elever uten rett til opplæring får et tilbud tilsvarende ordinær voksenopplæring til elever med rett, foreslås utgiftene ført på funksjon 213. Merk også avgrensing til funksjon 385 Andre kulturaktiviteter. KOSTRA arbeidsgruppe for voksenopplæring vil starte sitt arbeid i 1999 etter avtale med SSB og KUF.
  • Støtte til private barnehager: Alt. 1 Private barnehager søker om særskilt støtte fra kommunene for funksjonshemmede. Særskilt støtte føres på funksjon 211 Styrket barnehagetilbud Alt. 2: Påslag ved spesialtilbud/funksjonshemmede. Påslaget på 10 % fordeles forholdsmessig på alle barnehagene. 10 %-en føres på funksjon 211. Funksjon 221 benyttes ikke hvis ikke støtten eksplisitt skal gå til lokaler eller skyss.
  • Administrasjon funksjon 120:

Funksjonen omfatter ledere som leder andre ledere - altså: andre ledere som har et selvstendig faglig og administrativt ansvar. Det vil si at avdelingsledere med et faglig ansvar, uten administrative/økonomiske fullmakter og ansvar ikke defineres inn under denne gruppen. Dette vil ofte gjelder avdelingssykepleiere på omsorgsinstitusjoner eller avdelingsledere i barnehager. Disse har et faglig ansvar, men ofte meget begrensede administrative funksjoner. Dermed plasseres institusjonsstyreren ikke på funksjon 120, selv om vedkommende i og for seg har ledere under seg.

  • Et sentralt servicekontor som ivaretar administrative støttefunksjoner for politiske og administrative organer (forberedelse, utsending og etterarbeid i forbindelse med saker til politisk behandling, hustrykkeri/ kopiering, post, sentralbord) føres på funksjon 120.
  • Utgifter til datautstyr, programvare, driftsavtaler med datasentraler osv. plasseres på de funksjonene som den aktuelle anskaffelsen/utgiften vedrører. Det betyr at utgifter til administrative fellessystemer (f.eks. lønn, personal, økonomi, saksbehandling) plasseres på funksjon 120, mens utgifter til fagsystemer (f.eks. sosialhjelpssystem, pleie- og omsorgssystem, oppmålingssystem osv.) plasseres på funksjonene til de tjenestene som systemene betjener.
  • Utgifter til PPT skal fordeles, se oppsummeringsbrev av 18.12.97. Fordelingen kan eksempelvis foretas med utgangspunkt i PPTs oversikter over antall barn i ulike aldersgrupper som har fått oppfølging. Logopeder er ofte knyttet til PPT og knyttes til de samme funksjonene som PPT. Dersom logopeder i kommunens tjeneste arbeider med andre funksjoner, plasseres de på den aktuelle funksjon (se oppsummeringsbrev av 03.04.98).
  • Funksjon 235 - Parker, plasser, torg m.v.: Utgifter til drift og vedlikehold av parker, plasser, torg m.v. plasseres også på funksjon 235 ikke bare opparbeidelse.
  • Funksjon 242 - Sosial rådgivning og veiledning inneholder oppgavene knyttet til organisering og koordinering av bosetting/integrering av flyktninger. Utgiftene til tiltak overfor flyktninger skal imidlertid plasseres på de respektive funksjonene (f.eks. sosialhjelp, sosiale boliger, undervisning).
  • Utgifter til privat forpleining: Godtgjørelse til private hjem for privat forpleining av pasienter bør fordeles mellom funksjonene 254 - Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet (for omsorgsdelen av privat forpleining) og 262 - Botilbud utenfor institusjon (for å fange opp husleiedelen av privat forpleining).
  • 333 - Veier og gater: Primært inneholder funksjonen utgifter til kommunale veier. Kommunale forskudteringer til nye/rehabilitering av fylkes- og riksveier føres imidlertid også under funksjon 333.
  • Tilskudd til organisasjoner/foreninger som bygger eller driver allaktivitetshus/samfunnshus føres på funksjon 385 Andre kulturaktiviteter. Investeringstilskudd føres på samme funksjon som driftstilskudd til slike formål.

Merk: Tilskudd til rene barne- og ungdomstiltak (fritidsklubber e.l.) føres på funksjon 231, tilskudd til eldresentre/aktivitetssentre for funksjonshemmede m.m. føres på funksjon 234.

  • Førtidspensjonering føres på fellesfunksjon 180.
  • Funksjonene 390, 391 og 393: Selv om kommunene utbetaler et samlet tilskudd til menighetsråd/kirkelig fellesråd, forutsettes det at det foretas en fordeling av tilskuddet mellom de ulike funksjonene som menighetsråd/kirkelig fellesråd ivaretar. Se forøvrig oppsummeringsbrev av 18.12.97.
  • Lærlinger: Utgifter og inntekter (refusjon) for lærlinger føres på den funksjonen der lærlingen er utplassert (jf. oppsummeringbrev av 18.12.97). Det har imidlertid blitt stilt spørsmål ved lærlinger som en del av sin utdanning, skifter mellom ulike funksjoner i læreperioden. Det bør her foretas en hensiktsmessig fordeling mellom de viktigste funksjonene som lærlingen har vært sysselsatt på. Dersom dette ikke er mulig er funksjon 180 et alternativ dersom lærlingene flytter svært mye mellom funksjonene for å unngå fordeling.
  • Felles forsikringsordninger for ansatte, f.eks. yrkesskadeforsikring, kollektiv ulykkes-, gruppelivsforsikring, ansvarsforsikring m.v. Forsikringen skal knyttes til den funksjon der de ansattes lønn plasseres. Yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring føres på art 185, kollektiv ulykkes-, gruppelivsforsikring føres på art 090. Det avgjørende er om forsikringen er trekk- og oppgavepliktig eller ikke.

Presiseringer vedrørende artene:

  • Inntekter fra utleie av maskiner og andre driftsmidler (eksklusive lokaler) føres på art 620.
  • Brannbil skal defineres som transportmiddel og følgelig skal kjøp av brannbil føres på art 210 Kjøp av transportmidler.
  • Utgifter til purregebyr og innkassosalær føres på art 130.
  • Personer engasjert i frivillig brannvesen plasseres i forhold til faktisk stillingstilknytning. Dersom fast ansatt, plasseres lønn, godtgjørelser, tillegg m.v. i henhold til forskriften altså som fast lønn.
  • Refusjon av lønn folkevalgte til deres arbeidsgivere: Lønnsrefusjon til den folkevalgtes arbeidsgiver er tjenestefrikjøp, art 120.
  • Art 230 - Vedlikehold/nybygg og nyanlegg, byggetjenester: Det forutsettes ingen fordeling av entrepenørfakturaer mellom honorar for arbeidsinnsats og refusjon av utlegg for materialer. Ved kjøp av byggetjenester føres hele fakturabeløpet på art 230
  • Artene 370/380: Begge artene har overskriften Til andre. Skillet går mellom Kjøp fra private (370) og Kjøp fra særbedrifter (380).
  • Konsesjonskraftinntekter føres på art 870. Se forøvrig oppsummeringsbrev av 19.6.98.

Avskrivninger:

KOSTRA forutsetter at kommunene fører ordinære/finansielle avskrivninger (jf. forutsetninger: anskaffelseskost, lineære avskrivninger med faste avskrivningsperioder) i driftsregnskapet.

Ekstraordinære avskrivninger/nedskrivninger (f.eks. ved salg av driftsmidler eller brann/uhell) føres ikke i driftsregnskapet, men derimot i balansen (berører kapitalkontoen).

Bygnings- og anleggskategoriene som listes opp i veiledningen til KOSTRA er ikke uttømmende. Andre bygninger/anlegg må plasseres mest mulig fornuftig i forhold til de kategoriene som er oppført. Kaier og broer vil eksempelvis mest naturlig plasseres i den samme kategorien som veier og ledningsnett, med en avskrivningsperiode på 40 år. Idrettsanlegg/stadion o.l. foreslås behandlet på samme måte som bolig/skole/barnehage/idrettshall, med en avskrivningsperiode på 40 år.

Ved rehabilitering (verdiøkning) av bygninger/anlegg foreslås at restverdi før rehabilitering og kostnadene til rehabiliteringen til sammen utgjør det nye avskrivningsgrunnlaget, med avskrivning over samme periode som en ny bygning/nytt anlegg i samme kategori.

For tilbygg/utvidelser av eksisterende bygninger og anlegg foreslås at en definerer tilbygget/utvidelsen som et eget objekt, med særskilt beregning av avskrivninger. Alternativt kan det benyttes en blandingsregning, der restverdi av eksisterende objekt og anskaffelseskost for tilbygg/utvidelse tilsammen avskrives over en periode som veier resterende avskrivningstid på eksisterende objekt og avskrivningsperiode for tilbygget/utvidelsen.

Annet:

Disposisjonsfond: Om midler fra disposisjonsfond eller andre driftsfond kan inntektsføres direkte i kapitalregnskapet. Svar: I forsøksforskriftene i bilag 1.1 er bruken av disposisjonsfond ført opp under kapitalbudsjettet/-regnskapet.