Oppsummeringsbrev 17.08.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 17.08.00

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT I PERIODEN 27.03.00 - 03.07.00

Fra Fylkesmannen i Nordland v/ Walter Tjønndal

1. Det dreier seg om kommunal overføring/tilskudd til kirkelig fellesråd som skal benyttes til investering på en kirke. Kommunen har budsjettert med bruk av midler avsatt på kapitalfond.

Problemstillingen blir da, - hvordan skal dette tilskuddet til investering på kirkesektoren føres? I kapitalbudsjettet - siden det dreier seg om bruk av kapitalfond? Eller i driftsbudsjettet siden det dreier seg om en overføring/ett tilskudd?

Vi har samme problemstilling knyttet til det at kommunen kan oppta lån til investeringer i kirkesektoren, og overføre disse midlene til kirkens regnskaper, samt at det også vil kunne dreie seg om andre kapitalinntekter så som salgsinntekter fra fast eiendom m.v.

Skal tilskuddet føres over kapitalbudsjettet, virker det noe feil siden tilskudd ikke er en investering. Men så har vi da det forholdet som går på finansieringsformen, der bruk av kapitalfond slik som her tilsier bruk i kapitalbudsjettet. Skal finansieringsformen og størrelsen på beløpene være avgjørende?

Svar:

Det dreier seg her om bruk av kapitalfond. Tilskudd til kirkelig fellesråd som skal benyttes til investering på en kirke bør derfor føres på funksjon 391 i kapitalregnskapet (kontoklasse 0) og art 470 "Overføringer til andre."

2. Rana kommune lar kirkelig fellesråd forestå drift/vedlikehold m.m. av prestebolig, mens kommunen finansierer dette gjennom overføringen. For 2000 er det imidlertid budsjettert med ombygging av prestebolig. Kommunen finansierer dette ved bruk av disposisjonsfond, men de er usikker på hvilken funksjon som er korrekt.

Funksjon 391 Kirker vil ikke være korrekt, det samme virker å være tilfelle med funksjon 392 kirkegårder, gravlunder og krematorier. Det mest nærliggende kan da være funksjon 310 og skille det på art?

Svar:

Funksjon 310 vil bare være aktuell for boliger som er eid av kommunen. Bygging/ombygging av boliger eid av menigheten bør føres på korrekt funksjon, dvs. funksjonene 390-393. Ombygging av prestebolig bør føres på funksjon 392.

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. I oppsummeringsbrevene har det vist seg at flere kommuner har hatt problemer mht. avgrensningen av funksjon 333 og 334. Et innspill fra en kommune var å kun bruke funksjon 334 når det var snakk om investeringer mht. trafikksikkerhetstiltak ( kun føring i kapitalregnskapet ) og at løpende driftsutgifter til drift og vedlikehold føres i driftdregnskapet under funksjon 333 da det ikke er snakk om "nye" trafikksikkerhetstiltak. Er dette en mulig løsning?

Svar:

Vi viser til rapport fra arbeidsgruppe for KOSTRA-Samferdsel av 30. juni 2000 og referat fra KOSTRA-Regnskapsgruppens møte 5. juli 2000.

2. Art 800 - Rammetilskudd fra staten omfatter kommunenes inntektssystem som er administrert av KRD, f.eks. inntektsutjevningen, rammetilskuddet ol. En kommune i fylket ønsker en tredeling av denne arten ( inntektsutjevning, skjønnstilskudd og rammetilskudd ) for å lettere kunne synliggjøre hva denne arten faktisk inneholder for internt bruk. I forklaringen til hovedoversiktene "Forskrift kommune 1999" ( Odin datert 15.01.1999 ) står det at artsiffer 801-809 ikke skal brukes i KOSTRA-artskontoplan. Finner ikke den samme forklaringen under KOSTRA-forskrift 2000 og lurer derfor på følgende: Gjelder denne regelen også i 2000-forskriften? Vil det evt. være mulig å endre denne ( i samarbeid med leverandørene ) slik at kommunene kan benytte det tredje sifferet i 800-arten til internt bruk?

Svar:

Artsiffer 801-809 skal fortsatt ikke brukes i KOSTRA-artskontoplanen. Bakgrunnen for dette er at rammetilskudd ved rapporteringen til SSB skal rapporteres samlet på art 800. Dersom en kommune ønsker å bedre synliggjøre artens innhold, anbefales det å bruke et fjerde siffer.

Fra Fylkesmannen i Oppland v/ Jørgen Aafoss

1. Finner det vanskelig å plassere kostnader ved beredskapsøvelser, brann ol. Øvelser er både forebyggende mot ulykker og forberedelse til at uventede forhold kan inntreffe(beredskap). Foreslår f 339.

Svar:

Utgifter til beredskap mot branner og andre ulykker skal føres på funksjon 339.

2. Valdres kommunerevisjon reiser sprml ved hensiktsmessigheten av at ikke oppgavepliktige ikke trekkpliktige ytelser føres på art 170. Selv om det tydelig går fram av veilederen at ikke oppgavepliktige reiseutgifter hører hjemme på 170 så anser revisjonen at risikoen for at ikke oppgavepliktige ytelser blir postert på 160/165 er høy, siden disse er de mest åpenbare poster for ikke trekkpliktige reiseutgifter i den daglige regnskapsføringen. Kommunerevisjonen er oppmerksom på kravet om at lønns- og trekkoppgavene skal kunne avstemmes mot hovedregnskapet. Det er internregnskapet som vedtas av kommunestyret og revisjonen er derfor av den oppfatning at et hjemlet krav fra skattemyndighetenes side om avstembarhet må rettes mot internregnskapet. Om kostra skal brukes som utgangspunkt for kontroll fra skattemyndighetene bør sikkerheten for riktig postering økes og det foreslås at det opprettes en ny art i serien 16_. Dersom det ikke er nødvendig at kostra rapporteringen kan benyttes i forhold til skattemyndighetenes kontroll er revisjonen av den oppfatning at en av hensyn til entydigheten mellom kommuner bør samle alle ikke trekkpliktige reiseutgifter på 160.

Svar:

Problemstillingen vil bli tatt opp på regnskapsgruppens møte 22 september 2000.

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Frank Madsøy

Følgende problemstillinger ang kostra er mottatt av fylkesmannen i Møre og Romsdal.

1. Ålesund kommune selger PPT og syns- og audiovisuelletjenester til videregående skoler. Dette er nå ført på grunnskole. Ålesund skal nå fordele lønnsutgifter, og problemstillingen blir som følgende: På hvilken funksjon skal den arbeidskraften som er utleid til videregående skoler posteres?

2. Videre har vi en problemstilling der en kommune har sentrallager. Sentrallageret posterer innkjøpene på den arten varetypen tilsier. Når varen blir hentet av etatene utgiftsfører de også på den arten som varetypen tilsier. Dette fører til at noen av artene blir blåst opp, hvordan skal dette problemet løses?

3. Videre så har vi 3 kommuner som i forbindelse med lokalisering av et større industrianlegg gjorde avtale om å samarbeide om plasseringen av anlegget, mot at eiendomsskatten ble fordelt mellom kommunene. Nå er anlegget på plass og kommunene skal fordele fruktene av innsatsen. Spørsmålet blir hvordan mottaker kommunene skal overføre disse inntektene til de andre kommunene med tanke på funksjon og art, og hvordan disse kommunene skal inntektsføre disse midlene.

Svar:

1. Drift av videregående skoler er et fylkeskommunalt ansvar. Dersom kommunen driver fylkeskommunale tiltak etter avtale med fylkeskommunen, skal funksjon 285 "Asylmottak og andre tjenester" benyttes. Arbeidskraft utleid til videregående skoler skal derfor føres på funksjon 285 "Asylmottak og andre tjenester."

2. Hovedprinsippet er at slike tjenester skal fordeles fullt ut. Det er imidlertid i forklaringen til funksjon 190 vist til funksjon 190 kan nyttes for føring av enkelte fellestjenester. Ved en slik løsning vil innkjøpene til sentrallageret føres på funksjon 190 "Interne serviceenheter" og korrekt art. Når etatene henter varene, krediteres funksjon 190 og art 690 "Fordelte utgifter." Etatene debiterer korrekt funksjon og korrekte arter.

3. Når mottakerkommunen mottar eiendomsskatt, føres dette på funksjon 800 "Skatt på inntekt og formue" og art 874 "Eiendomsskatt." Når disse inntektene skal overføres til de andre kommunene, må andelen som hver enkelt kommune skal motta, beregnes. Ved overføring av inntektene bør kommunen som mottar eiendomsskatt kreditere funksjon 800 og art 450 "Til kommuner." De to andre kommunene bør debitere funksjon 325 og art 850.

Fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Ole Benum Alexandersen

Spørsmålet gjelder "søknad om refusjonsgaranti for elev i fosterhjem." Referer til korrespondansen mellom de involverte kommunene.

Ref brev fra kommune A: Undervisningsetaten søker med dette refusjonsgaranti for assistentressurs vedr. en av våre elever som er i fosterhjem med kommune B som vertskommune. Søknaden gjelder for skoleåret 2000-2001. Bakgrunnen for søknaden er at (person X) fremdeles har behov for ekstra støtte på skolen.

Ref brev fra kommune B: Assistentbistand slik det her søkes om, er ikke et spesialpedagogisk tiltak etter opplæringsloven § 5-1, og dermed ikke rettighetsfestet på linje med spesialundervisning. Retter etter § 5-1 gjelder opplæring. Det som skal regnes som opplæring etter den nye opplæringsloven, er opplæring gitt under skolens ledelse og ansvaret, og på den bakgrunn av opplæringsplanen for skolen.

Når representant for kommune A har vært med på å tilrå assistentbistand på skolen, er det grunn til å anta at kommunen er forpliktet til å dekke kostnadene.

Hvem som skal gi refusjonsgaranti/hvorvidt kostnadene skal dekkes over barnevernet eller grunnskolens budsjett må vel avgjøres ut fra hvem som har vært med på å ta avgjørelsen og begrunnelsen for avgjørelsen.

Svar:

Assistentbistand til elev i fosterhjem bør føres på funksjons 202 "Grunnskole" dersom bistanden utelukkende blir ytt i forbindelse med grunnskoleundervisningen til eleven. Dersom assistentbistanden blir tilbudt på en heltidsbasis, også i grunnskoleundervisningen, kan funksjon 252 "Barneverntiltak utenfor familien" brukes.

Fra Fylkesmannen i Østfold v/ Tormod Lund

Halden og Sarpsborg kommuner skal verdsette sine eiendommer for regnskapsfaglige formål. Hvilket råd er best å gi. Man kan selvsagt bruke indeksen for SSB, men man bør vel ikke gå for langt tilbake, indeksen går til 1978, tror jeg. Fr.stad har brukt forsikringstakst med et visst fradrag. Man kan jo også ta en takst på eiendommene, men formålet må vel da begrunnes også med andre hensyn, f. eks. vurdering av salg. De siste års investeringer vil slå meget tungt inn i den totale eiendomsmassen, og verdien her er jo riktig ift. selvkost. Man bør vel kunne gi det råd at man ser praktisk på det?

Svar:

Denne problemstillingen ble behandlet i oppsummeringsbrev 12.01.2000.

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

Gjelder art 930 - disponering av tidligere års ikke disponerte netto driftsresultat. Kan denne kun brukes i driftsbudsjett/- regnskap ?

Hvis man skal benytte noe av tidligere års netto driftsresultat i kapitalbudsjett/-regnskap, hvilken art benyttes da ? Må man via 970 overføringer fra driftsregnskapet ?

Svar:

Art 930 kan kun brukes i driftsregnskapet. Dersom en kommune ønsker å benytte tidligere års netto driftsresultat i kapitalregnskapet gjøres dette via art 970.