Oppsummeringsbrev 18.09.2000

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA-ansvarlig
Fra: Prosjektledelsen
Dato: 18.09.00

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT I PERIODEN 04.05.00 - 28.08.00

Fra Fylkesmannen i Oppland v/ Jørgen Aafoss

1. Valdres kommunerevisjon peker på problemstillinger vedrørende revisjonens ansvar og prioritering av kontroll i forhold til ekstern regnskapsrapportering. Kommunerevisjonen har et mangfold av oppgaver som må utføres og prioriteres i forhold til krav om effektivitet, forsvarlighet og økonomi. Når kontrollen i forhold til eksternregnskapet i kostra ikke bekreftes skriftlig kan det være "lett" å nedprioritere denne oppgaven. Om en ønsker å være sikker på at kontrollen prioriteres bør dette bekreftes skriftlig i en eller annen form. Et alternativ vil være at utførte kontroll oppgaver i forhold til eksternregnskapet fremgår entydig i revisjonsberetningen. Fylkesmannen foreslår at departementet kontakter NKRF med sikte på å få avklart hvordan dette kan løses og få definert hva som vil være god kommunal revisjons skikk på området.

Svar:

Kommunerevisors primæroppdrag er kommuneregnskapet. I henhold til revisjonsforskriften § 6 pkt a), skal revisjonen ved regnskapsrevisjon særlig påse at regnskapsføringen er i samsvar med gjeldende budsjett- og regnskapsforskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Fra 01.01.2001 vil KOSTRA bli obligatorisk for alle kommuner og fylkeskommuner. Kommunerevisjonens ansvar for kontroll av kommuneregnskapet vil fra 01.01.2001 være det samme som i dag. Vi gjør også oppmerksom på at vi ser det som NKRF sin oppgave å utarbeide standarder på dette området.

2. På hvilken funksjon skal tilskudd fra kommunen til (drift/investering)private veger føres?

Svar:

Tilskudd til private veger bør føres på funksjon 285.

3. Har fått spørsmål om funksjon for tillitsvalgte. Både for hovedtillitsvalgte og frikjøp av tillitsvalgte for enkelte organisasjoner. Etter min mening har hovedtillitsvalgt en fellesfunksjon for alle arbeidstakere i kommunene og hører hjemme på f 120. Når det gjelder andre tillitsvalgte kan disses virksomhet rette seg mot en eller flere profesjonsgrupper og en profesjonsgruppe(feks sykepleiere) kan arbeide innenfor flere funksjoner. Kan funksjon 120 benyttes både for hovedtillitsvalgte og for andre som er frikjøpt?

Svar:

Vi viser til besvarelse av spørsmål fra Finnmark fylkeskommune, jf oppsummeringsbrev for fylkeskommuner 16.12.99. Slike utgifter skal føres på funksjon 120.

4. En ergoterapaut som arbeider i en institusjon med rehabilitering skal denne føres på f 241 eller 253? Antar at ved henvisningen til kostnader til rehabilitering som skal føres på 253 har en tenkt på ordinære brukerrettede oppgaver i forbindelse med kortids institusjonsopphold.

Svar:

Disse utgiftene skal føres på funksjon 241.

Fra fylkesmannen i Hedmark v/ Dag Nordve

1. Elverum kommune:

Interkommunalt renovasjonsselskap. S\IR er et interkommunalt renovasjonsselskap. Kommunen har ingen ting med selskapet å gjøre regnskapsmessig. Hvis kommunen skal rapportere til KOSTRA, hvordan skal da regnskapstall vi mottar fra S\IR nulles ut i vårt regnskap?

Svar:

Vi gjør oppmerksom på at et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt som selv vil være ansvarlig for rapportering til SSB. Problemstillingen som er beskrevet vil derfor ikke være aktuell.

2. Elverum kommune:

Veg, vann og avløpsanlegg.

I hvilke tilfeller skal investeringer i veg, vann og avløp føres på sine respektive KOSTRA-funksjoner 345, 353 og 333 og på f.eks. KOSTRA-funksjon 310 eller 325. Dersom det dreier seg om opparbeiding av tomtefelt (utbyggingsområder for boliger) hvor det investeres i veg, vann og avløp, blir det da riktig å føre utgiftene på funksjon 310?

Svar:

Dersom det dreier seg om opparbeiding av tomtefelt, skal investeringer i veg, vann og avløp føres på funksjon 310. Det er kun hovedledningsnettet og hovedveinettet som skal føres på hhv. vann- og avløpsfunksjonene og kommunal vei funksjonene.

3. Elverum kommune:

Forvaltning, drift og vedlikehold.

Vi har egen FDV-avdeling som har ansvaret for all drift og vedlikehold av bygninger. Denne skal plasseres på funksjon 190 og fordeles i regnskapet. Problemet er å finne ut til hvilke funksjoner kostnadene skal fordeles. For enkelte funksjoner, f.eks. skole- og barnehagebygg er det enkelt. Vi har f.eks. en helsestasjon(bygning ) hvor det drives virksomhet som hører til flere funksjoner. Skal da en FDV-kostnad fordeles på hver av disse funksjonene, f.eks. 232, 233 og 241 (eller tjenestene som vi har lagt inn i funksjonen)?

Svar:

FDV-kostnader skal fordeles. Vi viser til KOSTRA-Veilederen del 5.1.

Frå fylkesmannen i Vest-Agder v/ Atle Aluwini

1. Spørsmålet er kva kostrafunksjon som skal brukast når utgiftene til konsulenter, arkitekter etc. i sin heilskap er nødvendige for å ta ei politisk avgjerd. Konkret gjeld dette ein ny sjukeheim. Politikarane treng eit grunnlag for å kunne ta ei avgjerd samtidig som kommunen treng eit dokumentert grunnlag for ein søknad om lån og tilskott frå Husbanken. Då det på nåverande tidspunkt er usikkert om dette prosjektet blir realisert p.g.a. økonomien, er spørsmålet om desse utgiftene kan utgiftsførast på drift under funksjon 120.

Svar:

Det må her skiljast mellom utgifter som vert realisert før og etter finansieringsplanen er vedtatt. Utgifter som vert realisert etter at finansieringsplanen er vedtatt bør takast med i prosjektregnskapet og aktiverast/regnskapsførast på korrekt funksjon i kapitalregnskapet. Utgifter som vert realisert før finansieringsplan er vedtatt førast på korrekt funksjon i driftsregnskapet.

Dersom det her er snakk om reguleringsplana, bør desse utgiftene førast på funksjon 300. Utgifter til utarbeiding av overordna planer, eksempelvis kommuneplan eller økonomiplan, kan førast på funksjon 120.

2. Kommunelege som også er helsesjef har 40% administrativ stilling som helsesjef (etatsleder). Skal vedkommende stilling plasseres under F120 eller F241?

Svar:

Denne stillingen er unntatt fra prinsippet om hovedfunksjon. Lønnsutgiften

må fordeles mellom F241 og evt F232 for legens arbeidstid på

helsestasjon/skolehelsetjeneste.

Frå fylkesmannen i Hordaland v/ Ingvild Hjelmtveit

Ulvik kommune i Hordaland har reist fylgjande problemstilling:

Kommunen har omorganisert pleie- og omsorgstenesta si slik at dei har ei uteteneste (heimebasert omsorg) og ei inneteneste (institusjons omsorg). Både sjukepleiarar og hjelpepleiarar arbeider både i inne- og utetenesta. Kor mange timeverk kvar tilsett utfører i høvesvis ute- og inneteneste vil vareie frå månad til månad, alt etter belastninga i tenesta. Problemet vert korleis kommunen skal fordele timeverk mellom ute- og innetenesta for å få rett resultat. Kommunen ser for seg at ressursbruken vil bli svært unøyaktig rapportert, dette vil i si tid gi feil statistikk og samanlikningsgrunnlag. Kommunen lurer på korleis dette er løyst av andre kommunar som har tilsvarande organisering av tenesta.

Eit alternativ er å føre løn på funksjonane for ute- og inneteneste etter antatt timebruk og så ompostere i samsvar med faktisk timebruk kvar månad. Dette vert svært arbeidskrevjande for ein liten kommune.

Fylkesmannen har ikkje fått denne problemstillinga tidlegare. Vi ser dilemmaet men har ikkje noko godt svar på korleis dette skal løysast i praksis. Vi lurer difor på om departementet har oppfatning av korleis dette bør handterast. Vi er takksame for svar.

Svar:

For pleie- og omsorgspersonell som arbeidar både i heimebaserte tenester og på institusjon, skal lønnsutgiftene fordelast mellom funksjon 253 og funksjon 254.

Vanlegvis vil det være naturleg å fordele lønnsutgiftene ved hjelp av ein definert fordelingsnøkkel. Det visast her til del 5.1 i KOSTRA-Veiledaren. Når det gjeld problemstillinga som presenterast om varierande fordeling av timeverk frå månad til månad, gjør vi merksam på at det er rekneskapsåret sett under et som er interessant. Det er derfor tilstrekkeleg å utarbeide fordelingsnøklar som gir eit tilfredsstillande anslag på årsbasis.

Vi viser også til KOSTRA delprosjekt lønnsfordeling som forventast avslutta hausten 2000.

Fra Oslo kommune v/ Kari Kolloen

På vegne av Kostra-prosjektet i Oslo kommune spør jeg om følgende: Funksjon 450 på fylkessiden har ingen direkte "makker" på kommunesiden, men oppgavene er identiske med deler av funksjon 120. Lokaler etc. knyttet til disse oppgavene skal på kommunesiden rapporteres til funksjon 130, mens veiledningen til funksjon 430 bare nevner oppgaver knyttet til 400 og 420. Skal lokaler etc. knyttet til funksjon 450 også rapporteres på funksjon 450 - eller skal det rapporteres som for kommunesiden, det vil si på funksjon 430?

Svar:

Vi forutsetter at Oslo har bestemt seg for å skille mellom fylkeskommunal og kommunal administrasjon.

Funksjon 450 er spesiell for fylkeskommunene. I 450 trekkes ut en del konkret spesifiserte fellesutgifter slik at dersom 450 og 420 legges sammen får du det som tilsvarer 120 i en kommune. 430 administrasjonslokaler dekker lokaler som vedrører 400, 420 og 450. I funksjon 450 skal det ikke være kostnader relatert til lokaler. På samme måte dekker 130 i kommunefunksjonskontoplanen lokaler for både 100 og 120.

Som et konkret eksempel innebærer dette at kostnadene forbundet med et eventuelt hustrykkeri i Oslo kommune må fordeles på 450 og 120.

Fra Moss kommune v/ Edvin Eliassen

Sluttvederlag ,"fallskjerm", til tidligere fast ansatt i kommunen, hvilken art skal det føres på ?

Svar:

Ettersom utbetalingen er arbeidsgiveravgiftspliktig, oppgavepliktig (lønnsinnberetningspliktig) og forskuddstrekkpliktig er KOSTRAart 050 korrekt.

Fra Fredrikstad kommune v/ Kari Johansen

Vi skal også begynne å gi kvalifiseringsstønad til flyktninger, men vi knytter stønaden krone for krone mot deltagelse i skole/arbeidstrening eller lignende (som trygdekontorets "dagpenger"). Vi lurte litt på å bruke funksjon 271 vi, for den er jo ikke så mye i bruk til annet lenger nå som arbeidsmarkedet har normalisert seg? Kan dere gjøre dere opp en mening om hvordan kommunene bør gjøre dette, er det fint. Vi har sett på Bærum og de andre, og ser at for de fleste betinger pengeutbetaling en aktiv handling fra flyktningenes side. Ikke ulike f.eks KAJA som ble ført på 271.

Svar:

Vi viser til følgende spørsmål fra tidligere oppsummeringsbrev:

Vi har i våre svarbrev tatt utgangspunkt i hjemmelsgrunnlaget for utbetaling av stønaden. Dersom det er en ytelse med hjemmel i lov om sosiale tjenester, fastholder vi at funksjon 281 er korrekt. Vi har oppfattet at det stilles vilkår for utbetalingen, men mener dette ikke kan tillegges vekt dersom det formelt er tale om økonomisk sosialhjelp.