Oppsummeringsbrev 23.05.2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Til: Regional statsforvaltning, KOSTRA- ansvarlig
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 23.05.01

KOSTRA SPØRSMÅL MOTTATT T.O.M. 08. mars 2001

Fra Fylkesmannen i Telemark v/ Hogne West Furumo

1. I oppsummeringsbrev av 21.12.00 står det på s. 5 at "tilskudd til egenkapital i interkommunale renovasjonsselskaper skal føres på funksjon 357 og art 480 i investeringsregnskapet". Skal ikke tilskudd føres i driftsregnskapet? Hva er evt. avgjørende mht. om et tilskudd kan føres i driftsregnskapet eller ikke?

Svar:

Hovedregelen er at tilskudd til andre kun skal føres i investeringsregnskapet når det økonomisk sett er en investering for kommunen. Det vil si aktiva som kommunen har, og som skal avskrives som andre kommunale investeringer. Kommunen må altså ha et reelt eierforhold til investeringen som finansieres med tilskudd. Er disse forutsetningene ikke oppfylt, skal tilskuddet føres i driftsregnskapet.

2. For år 2001 har man opprettet en ny funksjon for tømming av slamavskillere, septiktanker ol. ( funksjon 354 ). Inntekter som kommunene har på denne funksjonen er gebyrer / avgifter fra private som betaler for denne kommunale tjenesten. I artskontoplanen har man skilt utavgiftspliktige gebyrer på art 640. Vil ikke en slik type inntekt under funksjon 354 føres på art 640 i regnskapet?

Svar:

Dette er korrekt. Vi viser for øvrig til tilsvarende spørsmål fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal nedenfor.

Fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/ Vigdis Halle

Under hvilken funksjon skal gebyr ifm. tømming av slamavskillere, septiktanker o.l (F 354) plasseres?

Under F 353 står det presisert kloakkgebyr, men under F 354 er gebyr ikke nevnt. Betyr dette at det er uteglemt, eller at dette gebyret ikke er interessant å rapportere, eller skal de plasseres under F 353 sammen med kloakkgebyr?

Svar:

Gebyr i samband med tømming av slamavskillere, septiktankar og liknande skal førast på funksjon 354.

Fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ Arne Fjermeros

1. Har noen spørsmål når det gjelder avskrivningsgrunnlag:

Lekeplasser, idrettsplasser; Hvilke grupper skal disse på? Skal man fordele på grunn og opparbeidelse? Hva skal inn på gruppa "Grunn/ Tomter" Skal avskrivninger fordeles på flere tjenester? Finnes det en veiledning til avskrivningsgruppene?

Hva er forskjellen på boliger og institusjon, når flere bor sammen i et boligkompleks? Hvilken gruppe skal et jernbanespor aktiveres på? Skal kostnadene til vann- og kloakkanlegg inne i et skolebygg skilles ut og aktiveres på gruppe "Tekniske anlegg"? Vi rapporterer jo lineære avskrivninger i regnskapet.

I skjema 23 pkt 2.5 jfr pkt 2.1 er det spørsmål om avskrivningsmetode. Teknisk sjef har benyttet den progressive metode ved tidligere rapportering, og hadde tenkt å bruke denne for år 2000 også. Hvordan slår dette ut når regnskapstallene er rapportert med lineære avskrivninger? Skal han egentlig benytte lineære på skjema 23?

Svar:

I forhold til spørsmålet om idrettsplasser viser vi til lignende spørsmål fra Fylkesmannen i Oppland i oppsummeringsbrev av 14.2.2001.

Det finnes ikke en veileder til avskrivningsgruppene. I henhold til forskrift om årsregnskap skal boliger avskrives over 40 år og institusjoner over 50 år. En institusjon i denne sammenheng er et sted hvor kommunen utfører tjenester til sine innbyggere. Et boligkompleks er en samling av boliger og skal derfor avskrives over 40 år.

Ved avskrivning av ethvert varige driftsmiddel med begrenset levetid som i kke er entydig definert i regnskapsforskriftens avskrivningsgrupper, må økonomisk levetid være retningsgivende. I utgangspunktet er det naturlig å anta at et jernbanespor har forholdsvis lang, men begrenset levetid. Et jernbanespor skal derfor avskrives.

Når det gjelder avskrivningsperiode kan det være relevant å trekke paralleller til kommunens veinett. Departementet anbefaler derfor en avskrivningsperiode på 40 år for jernbanespor. Vi gjør likevel oppmerksom på, at dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden er kortere enn dette, kan det legges til grunn en kortere avskrivningsperiode.

Det er kun hovedtjenestene, eksempelvis hovedledningsnettet som skal aktiveres på VAR-funksjonene. Kostnader til vann og kloakk som anses som en del av skolebygget, skal ikke skilles ut fra skolebygget.

I KOSTRA skal det benyttes linære avskrivninger. Når det gjelder spørsmål relatert til de ulike rapporteringsskjemaene, henviser vi til Statistisk sentralbyrå.

2. På Agder får kommunene i år betydelige inntekter fra energiselskapet for eks. i form av tilbakebetaling av ansvarlig lån, skal dette på funksjon 320 eller 870? Hva med salg av energiaksjer og andre aksjer? Hvor går skillelinjen mellom hva som er å betrakte som kommunal næringsvirksomhet i slike tilfeller?

Svar:

Når det gjelder tilbakebetaling av ansvarlig lån bør dette håndteres som mottatte avdrag på utlån og derfor føres på funksjon 870. Når det gjelder salg av aksjer, bør slike inntekter fortrinnsvis føres på de funksjonene som salget vedrører, dvs eksempelvis funksjon 320 ”næringsvirksomhet” for salg av energiaksjer. En rekke kommunale tiltak kan ha næringskarakter, eksempelvis elektrisitetsforsyning. Utgifter og inntekter til slike tiltak skal føres på funksjon 320. Vi viser for øvrig til del 5 i hovedveileder 2001.

Fra Fylkesmannen i Hordaland v/ Ingvild Hjelmtveit

Art 270. Er det rett oppfatta at departementet no har gått til bake til det opprinnelege dvs at det er konsulenttenester og liknande som skal føras her og ikkje anna kjøp av tenester. Svar på spørsmål i 2000 kan tyde på det.

Svar:

Art 270 skal bare innehalde konsulenttenester o.l.

Fra Fylkesmannen i Hedmark v/ Dag Nordve

Spørsmål fra Ringsaker kommune om årsverk i kjøttkontrollen skal rapporteres på skjema 1.

Kjøttkontrollen er organisert under helsesjefen i kommunen. Den er imidlertid ikke hjemlet i kommunehelsetjenesteloven, men kan oppfattes som en del av næringsmiddelkontrollen slik som tjenesten er organisert.

Dette er svaret jeg fikk fra Bjørn Gabrielsen, SSB:

Videresender svar fra SHD ang. kjøttkontroll:

”Når det gjelder næringsmiddeltilsyn, er det som du sier hjemlet i egen lov men kommunehelsetjensteloven har relevante bestemmelser om miljørettet helsevern, jf.§4a 1.Lov om samordnet næringsmiddeltilsyn er også relevant, jf. § 1 som sier at alle kommuner skal ha næringsmiddeltilsyn. Så til det konkrete spørsmålet om kjøttkontroll: Kjøttkontroll er en statlig virksomhet som er delegert til kommunale næringsmiddeltilsyn som får betalt for å utføre kontrollen. Kjøttkontroll skal derfor ikke registreres i skjema 1.”

I sitt svar på KOSTRA-SPM 99-093 fra fylkesmannen i Hedmark legger departementet til grunn at kjøttkontrollen er en del av næringsmiddeltilsynet . Denne forutsetningen er ikke riktig i henhold til ovenstående (selv om tjenesten er organisert sammen med næringsmiddeltilsynet i kommunen).

Når kjøttkontrollen ikke skal registreres i skjema 1 pkt. 4-2, så skal vel heller ikke utgifter og inntekter føres på funksjon 233.

På bakgrunn av ovenstående mener jeg at utgifter og inntekter relatert til kjøttkontrollen må høre hjemme på funksjon 285.

Jeg er takknemlig for et snarlig svar da det er viktig for kommunen å komme riktig i gang i 2001.

Svar:

I henhold til § 17 i Forskrift om kjøttkontroll og frambud m.v. av ferskt kjøtt, er det Statens næringsmiddelstilsyn som skal gjennomføre kjøttkontroll, men at denne tilsynsmyndigheten kan delegeres til det kommunale eller interkommunale næringsmiddelstilsynet som skal ha ansatt tilsynsveterinær for å utføre kontrollen.

I tråd med ovenstående, er kjøttkontroll som utføres av kommunen en tjeneste utenfor det ordinære kommunale ansvarsområdet. Kjøttkontroll skal derfor føres på funksjon 285.

Fra Fylkesmannen i Finnmark v/ Sissel Mietinen

Vet ikke om dere har hørt om ambulansestriden som pågår mellom noen av kommunene i Finnmark og fylkeskommunen. På grunn av denne striden har bl.a. Loppa kommune ansatt ambulansesjåfører og driver ambulansetjenester i kommunalt regi (foreløpig).

Spørsmålet er hvilken funksjon utgiftene til dette skal belastes. Er 285 riktig ?

Svar:

Drift av ambulansetjenester er ikke en del av de kommunale ansvarsområdet. Funksjon 285 er derfor riktig.