Oppsummeringsbrev 28.04.1999 (f)

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av spørsmål etter andre nettverksmøte i Fylkes-KOSTRA 22. mars 1999

Til: KOSTRA-fylkeskommunene
Fra : Prosjektledelsen
Dato: 28.4.99

Spørsmål fra Finnmark fylkeskommune;

Hva er riktig funksjon for utleieboliger til egne ansatte?

Vi bruker 480 diverse fellesutgifter, men under Helse så er det jo en egen funksjon 677. Skal personalboliger til alle ansatte uansett om de arbeider i helsesektoren, på videregående skole eller i sentraladministrasjonen føres på 677?

En egen funksjon for personalpolitiske tiltak (personalboliger, personalbarnehager m.m.) kom inn i kontoplanen for å skille ut tiltak som først og fremst drives på en del sykehus fra utgifter som er knyttet til den utadrettede tjenesteytingen. Personalboliger vil imidlertid også finnes for andre personellgrupper enn de på sykehus. Dette drøftes for fylkeskommunene på samlingen den 22.03.

Spørsmål fra Møre og Romsdal fylkeskommune:

Fylkeskommunene utfører en del ikke lovpålagte oppgaver. Eksempler fra vårt fylke er tilskudd til frivillige organisasjoner som f.eks. Blindeforbundet, samt tilskudd til en kommune til drift av et revmatikerbasseng. Hvilken funksjon i Kostra skal slike kostnader rapporteres mot ? Sør Trøndelag har brukt funksjon 420.

420 - Administrasjon er ikke riktig! Tilskuddene må plasseres på de funksjonene som de mest naturlig hører hjemme. Revmatikerbassenget eksempelvis vil antakelig være naturlig å plassere under "(re-)habilitering", Blindeforbundet under "sosial rådgivning og veiledning" (ny funksjon 685).

Utgifter til kompetanseutvikling personale på sykehusene, videreutdanning mv., skal dette rapporteres mot funksjonene 610, 640, 680, 690, 695 eller skal det mot funksjon 677-Personal og rekrutteringspolitiske tiltak ?

I utgangspunkt bør utgifter til kompetanseutvikling (kurs, etterutdanning osv.) følge den funksjonen som de ansatte som deltar på kurs/etterutdanningen m.m. arbeider med.

Hvilken funksjon skal pasientskadeforsikring rapporteres mot? Sør Trøndelag har brukt funksjon 610.

610 er greit.

I Møre og Romsdal er det en rekke utvalg under hovedutvalga som ikke er en del av de politiske styringsfunksjonene. Eksempler på disse er: Klagenemnd videregående, utvalg skole/næringsliv, arbeidsgruppe barnehager, psykiatriplan. Skal disse rapporteres mot funksjon 480?

Hva skal rapporteres mot funksjon 430? I følge Sør-Trøndelag har de ikke benyttet denne funksjonen. Vi hadde tenkt å rapportere vaktmester, renhold og husleie når det gjelder adm.bygget vårt mot denne funksjonen.

Utvalgene som nevnes i spørsmålet fra Møre og Romsdal bør mest naturlig plasseres på funksjon 420 – Administrasjon. En klagenemnd for videregående opplæring eksempelvis har en stabsfunksjon i forhold til forvaltning av inntak m.m. for videregående opplæring. I og med at inntaket utgjør en del av funksjon 420 vil det være naturlig å plassere klagenemnda på samme funksjon. Likeså er utarbeidelse av psykiatriplanen en administrativ oppgave (funksjon 420) – og et utvalg som følger dette arbeidet bør plasseres på samme funksjon. Under funksjon 480 – Diverse fellesutgifter, er pr. i dag følgende oppgaver definert:

  • Fylkesrådet for funksjonshemmede
  • Eldreråd
  • Helse- og sosialombud.

Pilotforskriftene presiserer at funksjon 480 ikke brukes for å unngå fordeling av utgifter som hører hjemme under andre funksjoner. Dersom fylkeskommunene har andre oppgaver som de foreslår plassert på funksjon 480 bør dette meldes til KRD.

Funksjon 430 skal fange opp utgifter knyttet til fylkeskommunale administrasjonslokaler (fylkeshuset). Vaktmester, husleie, renhold, energi, vedlikehold og kapitalutgifter vil være de viktigste utgiftene under denne funksjonen. Dersom Sør-Trøndelag ikke har brukt denne funksjonen er det feil, eller må bero på helt spesielle forhold.

Refusjon av kapitalutgifter til somatiske og psykiatriske bygninger fra departementet, hvilken funksjon skal dette rapporteres mot ?

Refusjonen foreslås inntektsført på hhv. 610 (kapitalutgifter til somatiske institusjoner), 640 (voksenpsykiatri) og 650 (BUP), i og med at en finner utgiftene knyttet til drift/forvaltning av lokalene på disse funksjonene.

Utdanningsavdelinga vår er organisert som en enhet, denne inkluderer fagopplæringskontoret. De ønsker å bruke en tjeneste som inkluderer lønn for alle i avdelinga. Men vi tolker prøveforskriftene slik at lønn til dem som arbeider med fagopplæring skal mot funksjon 570 og lønn for de øvrige i utdanningsavdelinga skal mot funksjon 420. Dette nødvendiggjør to tjenestebegrep i vår kontoplan. Har vi forstått det riktig? Hva ligger i begrepet Fagopplæringskontor ?

Fagopplæringskontoret er i mange fylkeskommuner organisert som en del av fylkets samlede opplæringsadministrasjon. Likevel innebærer fagopplæring ikke "administrering/ledelse av andre tjenestesteder" (jf. definisjonen av administrasjon). Det er derfor forutsatt at de stillingene/enhetene som organiserer fagopplæring i fylket defineres som en del av funksjon 570. Fagopplæringskontor er det kontor i fylkeskommunens administrasjon som administrerer lærlingeordningen. Vi vil anbefale dere å bruke definisjonskatalogen for videregående opplæring, utarbeidet av SSB og tilgjengelig på internett, til denne type spørsmål.

Spørsmål fra Oppland fylkeskommune:

Oppland fylkeskommune skal være kostra-fylkeskommune fra 1. januar 1999.

Vi har også planer om å delta som pilot i piloten mht å fordele lønn på studieretninger innen videregående opplæring. Vi er i ferd med å avslutte arbeidet med ny intern kontoplan.

Dersom det blir aktuelt å fordele lønn på studieretninger, må vi ha avklart hvor skillet mellom lønn til undervisning og ledelse går; rektor, inspektør, mellomledere, rådgivere, inspektører.

Vi vil sette pris på å få svar så raskt som mulig, da vi starter opplæring i ny kontoplan i morgen 19. nov.

I forsøksforskriftene for pilotfylkene for 1999 er utgifter til skoleledelse og pedagogisk virksomhet samlet i funksjon 520 – Undervisning til alle elever. Piloten i piloten innebærer at utgifter til virksomhet som direkte kan relateres til de ulike studieretningene fordeles.

Dette krever en mer entydig definisjon av hvilke stillinger som defineres som skoleledelse (ikke relatert til bestemte studieretninger) og hvilke utgifter som skal knyttes til de enkelte studieretningene.

Når det gjelder administrasjon/skoleledelse skiller VSI-rapporteringen mellom:

  • Administrasjon: - Rektor og undervisningsinspektør
  • Studieinspektør
  • Kontorpersonale
  • Pedagogisk ledelse: - Klassestyrer
  • Hovedlærer
  • Rådgiver

I forhold til denne oppstillingen bør alle administrative stillinger (rektor, undervisningsinspektør, studieinspektør og kontorpersonale) knyttes til en felles funksjon for administrasjon/skoleledelse, ikke fordelt på studieretning. (Dette betyr samtidig at merkantilt personale tas ut av dagens funksjon 510 – Skolelokaler, forvaltning m.m.)

Når det gjelder ressursene til pedagogisk ledelse kan det være grunn til å avvike fra inndelingen i VSI:

  • Klassestyrerressursene bør antakelig mest hensiktsmessig følge sin klasse, det vil si knyttes til den aktuelle studieretningen.
  • Hovedlærerressursen beregnes i utgangspunkt ut fra antall undervisningstimer ved den enkelte skolen, uavhengig av sammensetning av studieretninger. I tillegg forutsettes imidlertid at skolen skal ha en hovedlærer tilknyttet alle studieretninger med minst 31 elever – og denne hovedlæreren skal i størst mulig grad disponeres innen studieretningen. Ut fra dette vil det være hensiktsmessig å knytte hovedlærerne til de enkelte studieretningene.
  • Rådgiverressursene beregnes med utgangspunkt i antall elever ved den enkelte skolen, uavhengig av studieretningene. Dette tilsier at rådgiverressurser mest hensiktsmessig knyttes til en felles funksjon.

Ovenstående innebærer at følgende fordeling og struktur for en utvidet funksjonskontoplan kan være hensiktsmessig:

001. Skolelokaler, skyss og internater

(I forhold til tidligere definisjon tas skoleforvaltning – lønnsutgifter til merkantilt personell ut av denne funksjonen og legges til den nye funksjonen 520.)

002. Administrasjon og pedagogisk ledelse ved den enkelte skole

Omfatter:

Lønnsutgifter til rektor, undervisningsinspektør, studieinspektør, rådgiver og merkantilt personell.

Driftsutgifter knyttet til skoleledelse og forvaltning.

Obs: Funksjonen omfatter bare ledelses- og administrative ressurser ved de enkelte skolene. Administrasjon og ledelse av undervisningssektoren i fylkeskommunen (fylkesskolesjef, divisjonsledelse og stabsfunksjoner sentralt i fylkeskommunen) plasseres på funksjon 420 – Administrasjon.

Utgifter til hovedlærere, klassestyrere og lærere – men ikke særskilt tilrettelegging og oppfølging, jf. funksjon 560 – fordeles på følgende funksjoner:

1 Undervisning i allmenne, økonomiske og administrative fag

2 Undervisning i byggfag

3 Undervisning i elektrofag

4 Undervisning i formgivningsfag

5 Undervisning i hotell- og næringsmiddelfag

6 Undervisning i helse- og sosialfag

7 Undervisning i idrettsfag

8 Undervisning i kjemi- og prosessfag

9 Undervisning i musikk, dans og drama

10 Undervisning i mekaniske fag

11 Undervisning i naturbruk

12 Undervisning i tekniske byggfag

13 Undervisning i trearbeidsfag

14 Undervisning i tekniske fagskoler

I denne oversikten er det ikke presisert/beskrevet hvordan fordeling av utgifter mellom studieretninger skal gjennomføres. Problemstillingen vil oppstå når elever fra ulike yrkesfaglige studieretninger samles i en gruppe for undervisning i bestemte allmenne fag. Det kan være hensiktsmessig at pilotfylket eller pilotfylkene noterer seg slike problemstillinger og foreslår hvordan de mest hensiktsmessig vil kunne løse disse.

Oppsummering av punkter fra møtet med fylkeskommunene den 22.3.99

· Definisjon av funksjon 420 – Administrasjon: Siktemålet med definisjonen fra Agenda Utredning AS er å skille mellom administrative oppgaver og oppgaver som arbeider med (utadrettet) tjenesteyting. Definisjonen innebærer at instanser som leder andre ledere defineres som administrative. Videre forutsetter den at de aktuelle instansene har forholdsvis store administrative/økonomiske fullmakter. Instanser som har ansvar for arbeidsledelse – uten koordingerings-/ styringsoppgaver utover dette – defineres derfor ikke som en del av de administrative oppgavene.

For å avgjøre om en stilling skal plasseres på funksjon 420 eller den aktuelle tjenesteytende funksjonen vil det være hensiktsmessig å tegne opp organisasjonskartet: Dersom den aktuelle stillingen har styrings- og ledelsesansvar overfor flere tjenestesteder som har egne ledere, vil den plasseres på funksjon 420. Dersom stillingen utgjør det laveste nivået med et selvstendig økonomisk/administrativt ansvar i organisasjonen, plasseres den på den tjenesteytende funksjonen.

· Som en følge av ovenstående definisjon ble plassering av fagopplæringskontoret problematisert på møtet den 22.03.: Fagopplæringskontoret har ansvar for å koordinere opplæringen av lærlinger både i skole og lærebedrift. Hvis det ikke leder andre ledere skal fagopplæringskontoret heller ikke defineres som en stabsfunksjon for fylkeskommunens sentrale ledelse av opplærings-/ utdanningssektoren, slik som gjelder for inntakskontoret.

Et organisasjonskart som eksempel kan kanskje belyse dette:

Tjenestene plasseres på sin rettmessige funksjon, for videregående opplæring vil det være innenfor 500 serien.

· Funksjon 677 – Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak.

Veiledningen til funksjonskontoplanen sier pr. i dag at funksjonen herunder inneholder personalbarnehager og personalboliger. Funksjonen er plassert i sammenheng med helsefunksjonene.

Funksjon 677 har sitt utspring i ett av referansegruppemøtene som ble gjennomført i forkant av pilotprosjektet i Sør-Trøndelag, der det ble argumentert med at fylkeskommunene har behov for å få synliggjort utgifter til særskilte tiltak som bidrar til å rekruttere helsepersonell.

Funksjonen trenger imidlertid en nærmere presisering. Følgende alternativer ble drøftet:

Alternativ 1:

Funksjonen strykes. Utgiftene som følger med personal- og rekrutteringspolitiske tiltak utgjør en del av det som er nødvendig for å kunne tilby behandling m.m. Utgiftene til personalbarnehager, personalboliger m.m. bør derfor følge utgiftene til de andre funksjonene – fellesfunksjoner ved institusjonene, røntgen/lab., behandling osv.

Å skille ut utgiftene til spesielle rekrutteringspolitiske tiltak har kommet inn i funksjonskontoplanen etter ønske fra fylkeskommunene på et tidligere referansegruppemøte. Drift av en barnehage er ikke naturlig å definere som en del av fellesfunksjonene eller av utgiftene til behandling av pasienter ved den enkelte institusjonen.

Alternativ 2:

Funksjonen kan utvides ved at den ikke bare inneholder personalbarnehager og personalboliger, men også eksempelvis flyttegodtgjørelser, spesielle permisjonsordninger eller lønnsøkninger for helsepersonell som gis i rekrutteringsøyemed.

Funksjonen bør være entydig og samtidig noenlunde enkel å håndtere. Det anses som lite hensiktsmessig å definere funksjonen så bred at direkte lønnsrelaterte utgifter til mangelpersonell (lønnsøkninger, flyttegodtgjørelser, permisjonsordninger m.m.) tas med.

Funksjonen bør derfor fortsatt begrenses til særskilte personal- og rekrutteringspolitiske tiltak – i tillegg til personalbarnehager og personalboliger kan dette eksempelvis dreie seg om utgifter til rekrutteringskampanjer av utenlandske leger og sykepleiere.

Alternativ 3:

Fra Finnmark fylkeskommune er det reist spørsmål om funksjon 677 også kan benyttes for de samme rekrutteringspolitiske tiltakene (spesielt personalboliger) for bl.a. undervisningspersonell i fylkeskommunen.

I prinsippet er det ingen forskjeller mellom personalboliger til leger/sykepleiere og personalboliger til lærere. Arbeidsgruppene for fylkeshelsetjenester i SSB bør i sammenheng med evalueringen av pilotprosjektet i Sør Trøndelag vurdere om det er behov for en egen funksjon for rekrutteringspolitiske tiltak overfor helsepersonell. Dersom gruppene aksepterer dette, kan funksjonen gjøres generell – altså fange opp rekrutteringspolitiske tiltak overfor alle personellgrupper. Funksjonen vil i så tilfelle flyttes for å gjøre det entydig at den ikke er en helsefunksjon (for eksempel 470).

Departementet ser alternativ 3 som det mest hensiktsmessige. Å endre dette fra å være en helsefunksjon til en generell funksjon vil ikke kunne gjøres før i forskriftene for år 2000. Følgelig skal Sør-Trøndelag, Nordland, Finnmark, Buskerud og Oppland for 1999 rapportere denne utfra dagens plassering, som funksjon 677.

· Opplæring/kurs:

I utgangspunkt føres opplærings-/kursutgifter på den samme funksjonen som lønnsutgiftene til de aktuelle personellgruppene føres på. Ved Sør-Trøndelag (RiT) drives det imidlertid videreutdanning for sykepleiere som et eget tilbud, ikke bare for sykehusets egne ansatte. Slike egne tilbud for videreutdanning/spesialisering føres på funksjon 673 – Særskilte funksjoner.

  • På seminaret den 22.3. ble det feilaktig operert med en funksjon 910 (eiendomsskatt). Denne eksisterer ikke for fylkeskommunene. Konsesjonskraftinntekter bør føres på funksjon 705 – Finansieringsbistand overfor næringslivet, som inntekter til næringsfond.
  • Det ble reist spørsmål om fylkeskommunale tilskudd til folkehøgskoler er å anse som overføringer (400-serien) eller som kjøp av tjeneste som erstatter egenproduksjon (300-serien). Selv om fylkeskommunens tilskudd bare utgjør en del av finansieringen av folkehøyskolene er det et konkret produkt (kurs, plasser) som kjøpes. Dette produktet er basert på avtaler mellom staten og den enkelte folkehøyskolen. Dette tilsier at 300-serien benyttes uavhengig av at fylkeskommunene ikke har noen direkte (kontrakt-) styring med folkehøyskolene.