Oppsummeringsbrev 31.01.2000 (f)

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål

Møre og Romsdal fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Oppland fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune

Vår ref 99/7748
Dato 31.01.2000

Fylkes-KOSTRA spørsmål (brev 1-2000)

Følgende spørsmål er mottatt:

1. Sør-Trøndelag fylkeskommune (v/Per Lund)

Vi får ofte spørsmål vedr flytteutgifter. I vår kontoplan har vi opprettet en egen art for "Flyttetjenester" under art 260. Dette gjelder eksterne flyttebyrå. Hvis utgiften gjelder flytting vi selv foretar, fører vi utgiften med riktig art, f.eks pappesker o.l under art 120, transport som km.godtgjørelse under art 160. Er vår plassering av flyttetjenester korrekt?

Med gjeldende artsinndeling ser vi på art 120 annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester som en mer naturlig art for flytteutgifter knyttet til eksterne flyttebyrå enn art 260, i og med at denne er avgrenset til renhold-, vaskeri og vaktmestertjenester. Betalingen til flyttebyrået kan som betaling for en rekke ulike tjenester (pappesker, transport, renhold osv) vanskelig entydig henføres til de øvrige artene. Vi vil imidlertid vurdere å inkludere flytteutgifter under art 260 i neste revidering av artsinndelingen. Hvis utgiften gjelder flytting fylkeskommunen selv foretar, er vi enig i at utgiften føres på korrekt art.

2. Møre og Romsdal fylkeskommune (v/Gro Kosberg)

a) De fylkeskommunene som har utarbeidet Kostra- tilpasset kontoplan har behandlet merkantilt personell ulikt, noen har plassert det under funksjon 510 andre under funksjon 520 som en del av ledelsen. Hva er riktig ?Som merkantilt personell menes økonomikonsulent, regnskaps- og kontortjeneste.

I tråd med funksjonsforklaringen skal merkantilt personale på den enkelte skole plasseres under funksjon 510.

b) Når det gjelder funksjon 520, er det kun lønn til de personer nevnt under funksjonen som skal rapporteres hit ? Eller skal alle personrelaterte kostnader som kurs/opplæring, tjenestereise som ikke kan relateres til en spesiell studieretning, bedriftshelseteneste, personrelaterte forsikringer og øvrige godtgjørsler rapporteres her.

Funksjon 520 omfatter personell knyttet til direkte undervisning (lærere o.l.), mens undervisningsmateriell og andre driftsutgifter som er direkte knyttet til de aktuelle studieretningene plasseres under funksjonene 540 ff. I forklaringen til funksjon 520 er kun lønn nevnt. Dette omfatter lønn- og sosiale utgifter, det vil si artene 010-099 for aktuelle personer. I brev 14.07.99 skrev vi at Når det gjelder kursing/opplæring av lærere er det...korrekt å føre kostnadene på funksjon 520 – undervisning til alle elever, ikke på 510 – skolelokaler/forvaltning, skyss og internater. I tråd med dette skal også utgifter til undervisningsrelatert kursing/opplæring av lærere føres på funksjon 520.

c) Skal reiseutgifter for lærere føres på tjeneste for driftsutgifter til aktuelle studieretninger 540 og påfølgende tjenester, eller på tjeneste 520?

Vi viser til vårt svar på spørsmål 2 b). Vi ser det slik at reiseutgifter i forbindelse med undervisningsrelatert kursing/opplæring av lærere skal føres på funksjon 520.

d) Et av sykehusene driver en kiosk for sykehusets regning. Innkjøp av kioskvarer, dvs. drops, sjokolade, brus mv. skal dette konteres med art 115 matvarer ? Dette er innkjøp som går til videresalg i kiosken.

Ja - i tråd med artsforklaringen skal innkjøp av kioskvarer konteres med art 115 matvarer.

3. Nord-Trøndelag fylkeskommune (v/Alf Magne Bye)

Nord-Trøndelag fylkeskommune har teater, musikktjeneste og gallerivirksomhet, som alle er organisert som ordinære fylkeskommunale institusjoner, underlagt fylkeskultursjefen.

Vi utvikler en kontoplan der tjenestedimensjonen bygges opp ut fra internt behov, med en nummerering som er uavhengig av KOSTRAs funksjoner. Det vil være naturlig å synliggjøre teater, musikk og galleritjenester med hvert sitt tjenestenummer, der vi også fører lønnsutgifter til de ansatte. Spørsmålet vårt blir til hvilken funksjon vi skal lenke tjenestene? I utgangspunktet vil vi lenke alle disse tjenestene mot funksjon 770 Kunst og kunstformidling, men ut fra kommentarene til funksjonen blir vi usikre på om lønnsutgifter og andre driftsutgifter tilknyttet tjenestene skal føres mot denne funksjonen? Etter vår oppfatning vil alternativet være å lenke disse tjenestene mot funksjon 790 Andre kulturaktiviteter. Hva er rett???

KOSTRA skal gi grunnlag for å vise og analysere hvilke oppgaver som fylkes-kommunene bruker ressurser til. I tråd med dette skal også lønnsutgifter og andre driftsutgifter knyttet til kunst og kulturformidling plasseres under funksjon 770.

4. Oppland fylkeskommune (v/Randi Haugen)

a) Fylkesbarnevernet har vært organisert slik hittil:

I denne organiseringen har leder av barnevernet ledet andre ledere, og har dermed blitt regnskapsført på funksjon 420.

Nå skal organiseringen endres slik:

Leder barnevernstjenesten (sentralt plassert) (690)? selvstendig økonomisk ansvar

Barnevernsinstitusjonene skal være avdelinger under barnevernssjefen. Lederne for barnevernsinstitusjoene skal ikke lenger være ledere av institusjoner, men avdelingsledere på linje med mange andre.

Dette blir samme organisering som fylkestannlegen. Fylkestannlegen er så vidt vi har forstått det en institusjon. Og slik at fylkestannlegens (og eventuelle merkantile medarbeideres) lønn føres på funksjon 660. Fylkestannlegen har selvstendig økonomisk / administrativt ansvar, mens tannklinikkene i fylket ikke er egne økonomiske enheter.

Spørsmålet er: Når organiseringen endres som for barnevernet, skal også funksjonen endres? Leder av barnevernsstjenesten vil fortsatt ha stabsoppgaver hos fylkeshelsesjefen.

Vi vil også gjerne ha bekreftet at fylkestannlegen m/merkantile skal på funksjon 660.

Avgrensningen mellom administrasjon og tjenesteytende funksjoner baserer seg på at ledere som leder andre ledere plasseres på administrasjonsfunksjonen, mens ledere med et arbeidslederansvar defineres som tjenesteytende.

Vi vil anta at avdelingsledere på barnevernsinstitusjonene i Oppland er entydig ledere på det nivået som først og fremst har et arbeidslederansvar, uten koordinerings-oppgaver utover sitt tjenestested. Barnevernssjefen derimot har et koordineringsansvar utover ren arbeidsledelse og leder avdelingslederne på barnevernsinstitusjonene. I spørsmålet skrives det at institusjonene ikke er egne økonomiske enheter. Dette må imidlertid ikke bare vurderes i forhold til sentrale budsjettvedtak. Dersom avdelingslederne i barnevernet har et internt budsjett (fordelt av barnevernstjenestens leder) og økonomisk/administrative fullmakter i forhold til dette, vil det innebære at barnevernssjefen fortsatt føres på funksjon 420. Dersom institusjonene imidlertid har svært små eller ingen økonomisk/administrative fullmakter i forhold til organisering av sine tjenester føres barnevernssjefen på funksjon 695.

(695 heller enn 690 i og med at styring av barnevernsinstitusjonene-695-som regel utgjør en betydelig større andel av barnevernstjenestens arbeidsinnsats enn rekruttering/finansiering av fosterhjem-690.)

Tilsvarende overveielser vil gjelde fylkestannlegen: Dersom klinikkene ikke opptrer som egne enheter (uten internt budsjett og uten administrative fullmakter) føres fylkestannlegen på funksjon 660. Dersom klinikkene imidlertid har et internt budsjett å forholde seg til og administrative fullmakter til å organisere sin egen tjenesteyting betyr det at fylkestannlegen leder andre ledere og plasseres på funksjon 420.

b) I KRD’s brev av 2/3-99 til Oppland og Møre og Romsdal fylkeskommuner sies det:

Intern kompetanseutvikling(etterutdanning med mer) for ansatte i den videregående skolen bør ikke plasseres under voksenopplæring (funksjon 580)……I Sør-Trøndelag er etterutdanning/kompetanseutvikling plassert på funksjon 510 Skoleforvaltning med mer. Dette legges til grunn også i de øvrige fylkene.

Mens det i brev av 14/7-99 til alle forsøksfylkene heter at ……….Vi anbefaler ikke å skille mellom enkeltstående kurs og kompetansegivende etterutdanning. Begge bør føres på samme funksjon. Når det gjelder kursing/opplæring av lærere er det i tråd med dette prinsippet korrekt å føre kostnadene på funksjon 520 – Undervisning til alle elever, og ikke 510.

Hva er egentlig riktig? Til orientering har vi fordelt midler til etterutdanning for pedagogisk personell på studieretning og tilsvarende til pedagogisk ledelse på 511.

Vi viser her til vårt svar på spørsmål 2 b). Det betyr at alle undervisningsrelaterte kurs, kompetanseutvikling og etterutdanning for undervisningspersonell føres på undervisningsfunksjonen. Det samme prinsippet gjelder også for alle andre funksjoner: Utgifter knyttet til personalutvikling føres i utgangspunkt på den funksjonen der det aktuelle personalet har sitt daglige virke.

Opplands løsning, slik den er gjennomført i henhold til spørsmålet, er således riktig: Etterutdanning for pedagogisk personell føre på de funksjonene der dette personellet arbeider (i Oppland fordelt på studieretning), mens etterutdanning for skoleledelsen føres på administrasjon/pedagogisk ledelse.

c) Overtallige lærere kan egentlig ikke henføres til noen bestemte studieretninger.

Hvor skal vi (pilot i piloten) plassere: Utviklingsarbeid i skolen, generelt og lønn til overtallige lærere

Vi foreslår at alle disse utgifter plasseres på funksjonen for administrasjon og pedagogisk ledelse av skolene. De har sammenheng med undervisningen, men kan – som Oppland påpeker – vanskelig tilbakeføres til enkelte studieretninger.

d) Takk for svaret vedr. gjesteelever. Vi er enige i at dette bør fordeles. Måten vi vil fordele dette å er at vi tar en nøyaktig opptelling av fordelingen på studieretninger i år og bruker den fordelingen noen år framover. Det er ikke store variasjoner i hvilke studieretninger vi kjøper/selger fra år til år. Opptelling hvert år vil bli noe arbeidskrevende. Det er vel godt nok?

Bruk av fordelingsnøkler over tid er vi generelt skeptiske til. Det blir lett slik at fordelingsnøkkelen lever sitt eget liv, uavhengig av utviklingen i den virkeligheten som nøkkelen skal fange opp. Vi foreslår derfor at fylkeskommunen kontrollerer regelmessig (årlig) om fordelingen av antall gjesteelever (kjøpte og solgte) er stabil. SSBs data på elevnivå bør kunne gi fylkeskommunen et grunnlag for å gjøre dette uten å måtte telle opp elevene manuelt. Vi anbefaler Oppland fylkeskommune å ta kontakt med SSB/arbeidsgruppen for videregående opplæring for å høre om det kan kjøres ut egne tabeller som viser fordelingen av gjesteelever på studieretninger.

e) Oppland fylkeskommune stilte i juni 1999 spørsmål om hvilke funksjoner som skal brukes når finansieringen av investeringer (spørsmålet gjaldt investeringer i helseinstitusjoner) skal bokføres. I brev av 14. juli 1999 svarer KRD: ………….Det er heller ikke avgjørende hvilke funksjoner disse inntektene plasseres på fordi artskontoplanen gjør det mulig å skille ut og definere alle finansieringstransaksjonen entydig. I henhold til pilotforskriftene anbefaler vi følgende kontering:

Lån: Funksjon 970 eller den aktuelle brukerfunksjon

Fond: Funksjon 980 eller den aktuelle brukerfunksjon

Likviditetsreserve: Funksjon 980 (Dette er et krav, ikke en anbefaling)

Overføring fra

driftsregnskapet: Funksjon 980 eller den aktuelle brukerfunksjon

Eksterne tilskudd: Den aktuelle brukerfunksjon

På følgende spørsmål fra Sør-Trøndelag fylkeskommune: Skal bruk av likviditetsreserve/tilbakeføring av likviditetsreserve føres på de aktuelle funksjonene de vedrører? Jfr. funksjon 980. Svarer KRD slik i brev av 28. oktober 1999: ……..Kommunene har anledning tit å spre disse transaksjonene på de funksjonene som transaksjonen vedrører. Kun dekning av tidligere års underskudd/disponering av tidligere års overskudd er obligatoriske poster på funksjon 980 Interne finansieringstransaksjoner.

Hva er riktig?

Samtlige interne finansieringstransaksjonene, dvs. dekning av tidligere underskudd/disponering av tidligere overskudd, avsetninger/bruk av hhv. disposisjonsfond, bundne og ubundne fond, likviditetsreserve, overføring til/fra driftsregnskapet, er entydig definert gjennom arten. Fondsavsetninger og –bruk bør, der det er mulig, fortrinnsvis føres direkte på de aktuelle funksjonene som fondet vedrører. Tilsvarende bør gjelde for overføringer til kapitalregnskapet (f.eks. ved omdisponering av driftsmidler på en funksjon til kapitalformål). De resterende interne finansieringstransaksjonene samles i én funksjon. (Dette gjelder ikke låneavdragsfond, som er plassert sammen med de eksterne finansieringstransaksjonene).

Dekning av tidligere års underskudd/disponering av tidligere års overskudd er obligatoriske poster på funksjon 980 interne finansieringstransaksjoner.

f) Vi tolker reglene for skoleskyss/Kollektivtransport - kjøp av tjenester/varer slik:

Utgifter til transport av skolebarn (betaling til busselskapene) når det gjelder skoleskyss videregående skole: Art 170

Utgifter til transport av voksne/kollektivtransport (betaling til busselskapene): Art 370

Kombinasjonene blir mao:

Funksjon 510 skoleskyss videregående

art 170 transport av elever

Funksjon 730 skoleskyss grunnskole

art 170 transport av elever

Funksjon 730 Rutedrift

art 370 kjøp av transporttjenester fra busselskaper etc.
Dette må vel sies å være et sluttprodukt

Vi er noe i tvil når det gjelder transport av grunnskolebarn

Vi er enige i den sorteringen som Oppland foreslår. Skoleskyss er en del av det kommunale ansvaret for å sikre barn opplæring i grunnskolen og den videregående skolen, mens rutedrift er et selvstendig sluttprodukt. Det innebærer at betaling til busselskapene i henhold til avtale skal føres på art 370.

Med hilsen

Trond Ø. Christensen e.f.
underdirektør

Svein Abrahamsen
rådgiver

Kopi: SSB, Fürst og Høverstad ANS, fylkeskommunene