Oppsummeringsbrev april 2004

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Til: Fylkeskommunene

Fra: Kommunal og regionaldepartementet

Dato: 27.04.2004

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål mottatt t.o.m. 31.12.03

Fra Aust Agder fylkeskommune ved Else Gunn Øvrebø

Noen av Aust-Agder fylkeskommunes videregående skoler har kursvirksomhet i tillegg til ordinær undervisning. Til noen av disse kursene kjøper skolen tjenester av andre. Det kan være forelesere som kommer til skolens lokaler eller at hele eller deler av kurset avholdes i leverandørens lokaler. Skolen har både for- og etterarbeid i forbindelse med kurset. Vi er usikre på hvilken art vi skal bruke. I KOSTRA-veilederen står det noe om avgrensning mellom "kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon" og "kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon", men vi synes avgrensningen er vanskelig og ber om hjelp til dette.

Svar

Det sentrale i avgrensingen mellom bruk av artsgruppe 0-2 og artsgruppe 3 er den tjenesten som produseres av brukeren kan anses som et sluttprodukt. For undervisningstjenester krever dette at en annen enn kommunen står for alle produksjonsmidlene knyttet til tjenesten, også lokaler, jf Håndbok i bruk av kontoplan i KOSTRA del 1.

Dersom en videregående skole kjøper deltjenester av private som f.eks foreleser, lokaler m.v, men selv har for- og etterarbeid med kursene og står som arrangør, skal artsgruppe 0-2 benyttes for kjøp av de private tjenestene.

Fra Aust-Agder fylkeskommune v/ Emma Smeland Nygårdseter

1. Inntekter på forestillinger

Gjennom fylkeskommunen tilbys kommunene/grunnskolene og videregående skoler en rekke kulturtilbud som konserter, teaterforestillinger, forfatterbesøk, danseforestillinger osv. Med den satsing som er på den kulturelle skolesekken vil dette trolig øke i fremtiden. Både kommunene/grunnskolene og de videregående skolene betaler noe for disse tilbudene. Det er flere måter som disse tilbudene blir prissatt etter:

A. Det foreligger en avtale mellom fylkeskommunen og mottaker om at det skal betales x kroner pr. forestilling inntil et visst antall elever. Dersom det er flere elever, betales i tillegg y kroner pr. overskytende elev.

B. Det betales x kroner pr. forestilling, og det kan være satt en maksimal grense for antall elever.

C. Det betales x kroner pr. elev pr. år, og disse elevene skal da få motta f.eks. tre kulturtilbud i løpet av året.

På hvilken art skal inntektene føres i fylkeskommunens regnskap? Er inntektene fra kommunene billettinntekter eller refusjon fra kommuner? Har form for avtale om betaling betydning for valg av art?

De videregående skolene skal belastes for de konserter, forestillinger e.l. de får. I år har vi ført beløpet til utgift på skolene på art 120 og til inntekt hos Aust-Agder bibliotek og kulturformidling på art 690. Er det riktig?

2. Folkehelsearbeid

Sosial- og helsedirektoratet gir tilskudd til FYSAK-prosjekter (forkortelse for fysisk aktivitet). Målsettingen er å få igangsatt tilpasset fysisk aktivitet som en integrert del av kommunehelsetjenestens tilbud. Prosjektet blir et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen, SHD og andre organisasjoner. For fylkeskommunen vil det påløpe direkte utlegg i tillegg til arbeidsinnsats. På hvilken funksjon skal en føre slike utgifter?

Det kan også påløpe andre utgifter til ulike folkehelsetiltak. Hvilken funksjon skal slike utgifter føres på?

3. Inntak til videregående opplæring

Ut fra tidligere informasjon fra KRD har vi forstått det slik at utgifter i forbindelse med inntak til videregående opplæring skal føres på funksjon 420 administrasjon. I veilederen er det imidlertid ikke nevnt at en slik føring skal brukes. Videre har vi forstått at formidling av læreplasser skal føres på funksjon 570 fagopplæring i arbeidslivet.

Når det gjelder inntak til videregående opplæring i skole, kan en skille på tre typer. Det er ordinært inntak til klasser, arbeid med inntak til særskilt tilpasset opplæring og inntak til spesielle voksenopplæringstiltak. Skal alt slikt inntaksarbeid føres på funksjon 420? Og hva med realkompetansevurdering av voksne, som forsåvidt kan være en del av inntaksarbeidet. Skal det på funksjon 420 eller 581 voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen?

Er det riktig at formidling av læreplasser skal føres på funksjon 570? På mange måter er jo også dette arbeid med inntak. Blir det da riktig med forskjellig prinsipp på dette og annet inntak til videregående opplæring?

4. Helse-, miljø- og sikkerhetstjeneste (HMS)

Vi har en enhet på HMS-området som arbeider systemrettet med HMS. Videre driver enheten forebyggende arbeid, støtter den enkelte virksomhetsleder (rektor m.v.) i HMS-arbeidet, arbeider med attføringssaker osv. Bedriftshelsetjeneste som f.eks. legekontroller m.v. utføres ikke. Fra høsten 2002 har denne enheten vært organisert i det interkommunale selskapet Agder Arbeidsmiljø IKS. Fylkeskommunen og en kommune er medeiere i selskapet.

Fylkeskommunen overfører samlet ett beløp til IKS’et (1,6 mill. kroner i 2003) og mottar tjenester i forhold til dette. Hvilke av de fylkeskommunale enhetene som mottar disse tjenestene styres av behovet det enkelte år og kan variere over tid.

I KOSTRA-veilederen for 2003 heter det at bedriftshelsetjeneste for administrative med­arbeidere skal føres på funksjon 450. Skal da resterende utgifter til HMS-tjeneste fordeles på alle andre funksjoner der det er ført lønnsutgifter? I så fall er dette et betydelig fordelings­arbeid, og det kan sikkert være mange ulike prinsipper for valg av fordelingsnøkler.

5. Personalforsikringer

Våre personalforsikringer deles inn i tre grupper. Det er forsikringer for ansatte på kommunalt tariffområde, forsikringer for lærere og elevforsikringer. På hvilken funksjon skal dette føres?

Vi mener å ha sett at slike utgifter egentlig skal fordeles på berørte funksjoner. Skal da forsikringer for lærere og elever fordeles på de ulike studieretninger? I så fall blir dette et betydelig arbeid som en trolig får lite merverdi igjen for i forbindelse med sammenligninger mellom fylkeskommuner. For ordens skyld kan en opplyse om at samlet forsikringspremie i 2003 er 2,0 mill. kroner, hvorav 110.000 kroner gjelder elevforsikringer.

6. KS-kontingent

I svar på KOSTRA-spørsmål F99-046 svarer KRD at utgifter til KS-kontingent skal føres på funksjon 420. I følge en rapport fylkesrevisjonen i Troms utarbeidet medio 2003, har de fått svar fra KRD om at denne utgiften skal føres på funksjon 480 diverse fellesutgifter. Hva er riktig?

Ser for øvrig at kommunene skal føre slike utgifter på funksjon 120 administrasjon.

7. Interkommunale selskaper

I brev fra KRD datert 4.11.2002 er det gitt informasjon om endringer i KOSTRA-kontoplanen for 2003. Brevets punkt 3.1 omhandler bl.a. transaksjoner med interkommunale selskaper. Det fremgår at en skal bruke artene 370, 470, 770 og 890 i denne forbindelse. I utgangspunktet synes dette å være greit. Men, KOSTRA-veilederens del 5 om hovedprinsipper i artsinn­delingen og skillet mellom hva som inngår i egenproduksjon og hva som erstatter egenproduksjon gjør oss i tvil om hvordan vi skal føre noen av våre utgifter.

Vi er medeiere i tre interkommunale selskaper (arbeidsområde i parentes):
Agder Arbeidsmiljø IKS (HMS-tjenester)
IKT Agder IKS (driftsdelen innen IT)
Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS (arkiv, museum og museumsbistand)

Slik vi ser det er det kun deler av virksomheten innen disse selskapene (dvs. deler av sistnevnte selskap) som yter tjenester overfor sluttbruker. Mye av tjenestene er interne støttefunksjoner. Skal vi bruke arter som nevnt over, eller skal vi bruke arter i artsgruppe 1 eller 2? I så fall, hvilke arter i gruppe 1 eller 2 skal vi bruke?

Svar

1. Inntekt på forestillinger

Fylkeskommunene er gitt ansvar for å produsere og tilby kulturaktiviteter til barn og unge. Kommunenes betaling for disse tjenestene bør etter departementet mening karakteriseres som refusjon for de utlegg fylkeskommunene har knyttet til disse tilbudene. Betaling fra kommunene skal dermed føres under art 750 Refusjon fra kommuner. Dette bør gjelde uavhengig av om ”prisen” er basert på et årlig beløp per elev eller et beløp per forestilling.

Intern fordeling av kostnadene til slike kulturtiltak i fylkeskommunen, kan løses ved inntektføring på art 690 Fordelte utgifter for ”kulturprodusenten” og utgiftsføring på skolene under 120 Annet forbruksmateriell/råvarer.

2. Folkehelsearbeid

Det finnes i dag ingen funksjon som dekker fylkeskommunale utgifter knyttet til folkehelsearbeid spesielt. Funksjon 775 Idrett omfatter imidlertid bl.annet driftsstøtte til idrettsorganisasjoner og idrettsarrangementer. Departementet anbefaler derfor at tilskudd til tiltak for å fremme økt fysisk aktivitet henføres til funksjon 775 inntil videre. Dersom fylkeskommunene får et varig ansvar for slike folkehelsetiltak må det vurderes å opprette en egen funksjon for dette i KOSTRA.

3. Inntak til videregående opplæring

I henhold til veiledningen til 420 Administrasjon skal denne kun dekke administrativ ledelse og støtte/stabsfunksjoner for administrativ ledelse. Den delen av arbeidstiden som er knyttet til konkret utadrettet tjenesteyting skal imidlertid fordeles på aktuell tjenestefunksjon. Det vil alltid være rom for noe skjønn ved vurdering av dette skillet. Etter departementets vurdering skal utdanningsdirektørens overordnede arbeid med planlegging og koordinering av inntaket til videregående opplæring defineres som administrasjon og knyttes til funksjon 420.

De aktiviteter som vedrører arbeid med inntak på den enkelte skole skal knyttes til aktuell tjenestefunksjon. Dette vil i hovedsak dreie seg om funksjon 520 Undervisning til alle elever. Formidling av læreplasser skal knyttes til funksjon 570 Fagopplæring i arbeidslivet. Realkompetansevurdering av voksne vil etter departementets vurdering høre til funksjon 581 Voksenopplæring fullfinansiert av fylkeskommunen.

4. HMS

Hovedprinsippet i KOSTRA er at utgifter og inntekter skal fordeles på de aktuelle tjenestefunksjoner. Utgifter til helse, miljø og sikkerhet (HMS) som kan knyttet til bestemte tjenester skal dermed fordeles på disse. Overordnet HMS-arbeid for fylkeskommunen som generelle program og planer, skal knyttes til funksjon 450 Interne servicefunksjoner på samme måte som den sentrale personalforvaltningen.

5. Personalforsikringer

Personalforsikringer fordeles til den funksjon der den forsikrede arbeider. For fordeling av pensjonsforsikring på den enkelte studieretning, vil en nøkkel basert på antall forsikrede ”hoder” være det enkleste fordelingsgrunnlaget.

6. KS-kontingent

Departementet har foretatt en ny vurdering av hvordan KS-kontingenten bør håndteres. Konklusjonen på dette er at denne utgiften kan defineres som en administrativ fellesutgift. Den bør skilles ut fra de rene administrative utgiftene under 420 Administrasjon, og heller behandles tilsvarende interne servicefunksjoner/fellesfunksjoner som sentral personalforvaltning m.v under funksjon 450 Interne servicefunksjoner. Dette vil være en håndtering i tråd med hvordan denne kontingenten behandles i kommunene. Kommunenes funksjonskontoplan har ingen egen funksjon for interne servicefunksjoner, men knytter alle slike fellesfunksjoner til funksjon 120 Administrasjon. Svar på KOSTRA-spørsmål F99-046 utgår.

7. Interkommunale selskaper

Hovedprinsippet er at artgruppe 3 kun skal benyttes ved kjøp av tjenester som kan anses som et sluttprodukt som leveres brukerne direkte.

De arter som er innført for å kunne eliminere interne transaksjoner mellom (fylkes)kommunen og dennes egne virksomheter må imidlertid nyttes for alle slike interne transaksjoner uavhengig av om det kjøpes hele tjenester (sluttprodukt) eller ikke. Årsaken til dette er at disse transaksjonene må kunne elimineres ved publisering av nøkkeltall for (fylkes)kommunen som konsern. I 2003 vil dette gjelde for artene 380, 480, 780 og 880 som vedrører (fylkes)kommunale foretak .

Fra 2004 blir interkommunale selskap (IKS) rapporteringspliktige i KOSTRA. Målsetningen er å innlemme IKS ved publisering av nøkkeltall for (fylkes)kommunen som konsern. Det er derfor opprettet 4 nye arter (375, 475, 775 og 895) som skal nyttes for alle interne transaksjoner mellom (fylkes)kommunen og IKS der (fylkes)kommunen selv er deltager. Fra 2004 må derfor disse artene nyttes for alle transaksjoner mellom (fylkes)kommunen og ”egne” IKS uavhengig av om transaksjonene gjelder kjøp av hele tjenester (sluttprodukt) eller ikke.

Fra Fylkesrevisjonen i Hordaland v/ Liv Jorun Oma

Vi ser at Hordaland har et svært høyt tall på funksjon 450, Interne servicefunksjoner i 2002 i forhold til andre fylkeskommuner som det er naturlig å sammenligne seg med (Rogaland er svær høg). Hovedårsaken til dette er en del drifsutgifter, servicekostnader og linjeleie for

bredbåndsambandet med skoler og tannklinikker. Hordaland har egentlig vært et foregangsfylke når det gjelder denne utbyggingen, som må ses på som en viktig del av total infrastruktur, og vi har derfor også reelt sett høyere utgifter enn andre fylkeskommuner.

Mitt spørsmål er om det er riktig å føre slike kostnader på 450, eller om dei størst mulig grad skulle vært fordelt på skolesektor og DOT, eller den enkelte skole tannklinikk.

Svar

Funksjon 450 Interne servicefunksjoner skal kun omfatte felles IKT-løsninger. Dette inkluderer anskaffelse, drift og vedlikehold knyttet til fellessystemer som normalt er tilgjengelig for alle kommunale enheter.

Driftsutgifter ved bruk av bredbåndsambandet behandles tilsvarende som ved bruk av telenettet. Her vil bl.annet utgifter til tellerskritt og abonnement knyttes til den enkelte funksjon. På samme måte bør utgifter til drift av bredbåndsambandet som for eksempel linjeleie og servicekostnader henføres til aktuelle funksjoner.

Fra Fylksrevisjonen i Troms v/Max Kaspersen

1. Helse-miljø- og bedrifthelsetjenesten ivaretas hovedsakelig av egne tilsatte som arbeider i sentraladministrasjonen. Bedriftshelsetjeneste kjøpes fra privat sektor i noen grad. Tjenesten blir i sin helhet innrapportert på funksjon 420. I forskriften står det bl.a. om funksjon 420 "Alle andre fellesutgifter (.f.eks. vedlikeholdsavdelinger, vaktmestertjenester osv.) forutsettes fordelt til de funksjonene som betjenes". Fylkesrevisjonen legger derfor til grunn at helse-, miljø- og bedrifthelsetjeneste skal fordeles på de funksjonene som betjenes.

2. Troms fylkeskommune har 2 nedlagte videregående skoler. Det påløper imidlertid en del "tomgangsutgifter" og vedlikeholdsutgifter. Utgiftene er innrapportert på funksjon 430. Funksjon 430 mener vi er feil (ettersom det ikke er administrasjonsbygg til funksjonene 400 og 420). Den ene skolen er utlyst for salg og bygningene har stått ubenyttet de siste årene. Den andre skolen har fylkeskommunen stilt til disposisjon for kommunen/private for næringsutviking/næringsvirksomhet. Hvilken funksjon(er) skal benyttes?

3. Troms fylkeskommune besitter en betydelig bygningsmasse etter et tidligere psykiatrisk sykehus. Lokalitetene er i stor grad utleid til Kvæfjord kommune som benytter lokalitetene innenfor sitt helsetjenestetilbud. Hvilken funksjon skal benyttes i fylkeskommunens regnskap?

4. Fylkeshuset i Troms er en betydelig bygningsmasse hvor en vesentlig andel er utleid til staten. Driften av fylkeshuset og leieinntektene fra staten innrapporteres på funksjon 430. Ettersom leieinntektene er vesentlige, fremkommer funksjon 430 med en netto inntekt. Spørsmålet er om den andelen av fylkeshuset som er utleid til staten skal innrapporteres på en annen funksjon, eventuelt hvilken?

5. Det dukker stadig opp nye spørsmål i forbindelse med kontering av inntekter og utgifter i KOSTRA. Vi håper med våre spørsmål å bidra til en mer ensartet forståelse og rapportering. Ved sammenligninger av KOSTRA-tall med andre fylkeskommuner registrerer vi eksempler på ulike skjønnsmessige vurderinger, som medvirker til at tallene blir mindre sammenlignbare. Når jeg leser veiledningen for 2003 for funksjonene 420 og 450 registreres at det er gjort endringer fra 2003. Felles funksjoner for ledere/medarbeidere som er knyttet til funksjonene 400 eller 420 (bl.a. resepsjon, sentralbord, kantine, velferdstiltak, bedriftshelsetjeneste (HMS) skal føres på funksjon 450. I veiledningen til 2002 sto dette under funksjon 420. Endringen fra 2002 til 2003 er ganske vesentlig og burde ha vært redegjort for i "Endringer i kontoplan og veiledning til denne fra 2003 samt andre viktige presiseringer for regnskapsføring i KOSTRA".

6. KS- kontingent
Ved årsskiftet fikk jeg tilbakemelding om at KS-kontingenten skulle føres på funksjon 480. Med hensyn til de som måtte lure på det samme, og som fører KS-kontingenten på funksjon 420, så burde det ha stått noen steder (f.eks. i veiledningen til funksjon 480) at KS-kontingenten skal føres på funksjon 480.

7.Fylkeskommunale lærlinger
Lønn, driftsutgifter og lærlingetilskudd til lærlinger som har lærlingeplass i fylkeskommunen, skal utgiftene/inntektene føres på funksjon 570 eller fordeles på de funksjoner hvor lærlingene er i lære?

8. Fylkestillitsvalgte
Jeg registrerer at mange fylkeskommuner fører fylkestillitsvalgte på funksjon 420. Er det riktig funksjon?

9. Overføring til Landsdelsutvalget
Landsdelsutvalget er et politisk samarbeidsorgan for Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Landsdelsutvalget har sekretariat i Bodø, Nordland fylkeskommune. Nordland fylkesrevisjon opplyser at driften av sekretariatet føres på funksjon 715. Deltagende fylkeskommuner finansierer driften av sekretariatet. Troms overførte i 2002 ca. kr 1,3 mill. til drift av sekretariatet. Overføringen ble ført på funksjon 400 i regnskapet til Troms fylkeskommune. Fylkesrevisjonen i Nordland opplyser at Nordlands bidrag til sekretariatet ble ført på funksjon 480. Hvilken funksjon bør benyttes?

Svar

1. I henhold til veiledningen til Funksjon 450 Interne servicefunksjoner skal velferdtiltak inkl. bedriftshelsetjeneste for medarbeidere som er knyttet til funksjon 400/420 på F 450. Bedriftshelsetjeneste som ytes til ansatte på tjenesterettede funksjoner, skal dermed fordeles på de funksjoner som betjenes. Overordnet arbeid med personal og HMS vil naturlig høre hjemme på 450 som en fellesfunksjon.

2. Funksjon 430 Administrasjonslokaler skal kun nyttes for lokaler som benyttes til oppgaver under funksjon 400/420. En bygning som er vedtatt lagt ut for salg, bør knyttes til den funksjonen som sist ble belastet.

Bygningen som er stilt til disposisjon for aktører som driver næringsutvikling bør knyttes til Funksjon 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet.

3. Dersom fylkeskommunen driver utleie av bygninger der formålet er å drive forretningsmessig , bør utgiftene og inntektene til utleievirksomheten knyttes til Funksjon 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet. Dersom utleievirksomheten mer har karakter av et samarbeid der velferdshensynet er avgjørende, vil departementet anbefale Funksjon 460 Tjenester utenfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde for denne utleieaktiviteten. Det avgjørende vil være å skille denne aktiviteten fra nøkkeltall for de rene tjenestefunksjonene i fylkeskommunen.

4. I utgangspunktet skal man i KOSTRA søke å fordele alle inntekter og kostnader på ”riktig” funksjon. Dersom leieinntektene ved utleie av deler av en bygning skilles ut på en egen funksjon, er det viktig at alle kostnader tilknyttet samme bygningsareal behandles tilsvarende.

Når deler av en bygning leies ut, bør man etter departementets mening foreta en vurdering av om utleiedelen er ”vesentlig” i forhold til eget bruk innenfor den aktuelle tjeneste/funksjon. Mange kommuner/fylkeskommuner driver utleie av lokaler på kveldstid (f.eks i skolelokaler) uten at dette utgjør noen vesentlig del av virksomheten. Utgifter og inntekter til utleievirksomhet i disse tilfellene kan etter departementets syn knyttes til samme funksjon som bygget normalt tilhører.

I det omtalte tilfellet fra Troms, oppfatter departementet at utleiedelen kan sies å være vesentlig. Dersom husleiedelen knyttes til Funksjon 430 administrasjonslokaler, vil nøkkeltall for administrasjon bli vesentlig forstyrret. I dette tilfellet bør utgifter og inntekter tilknyttet utleiedelen skilles ut fra Funksjon 430. Ved vurderingen om denne aktiviteten skal knyttes til Funksjon 710 Fylkeskommunal næringsvirksomhet eller Funksjon 460 Tjenester utenfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde, må de kriterier som er nevnt i svaret til spørsmål nr 3 over legges til grunn. Som angitt i spørsmålet gir denne utleievirksomheten betydelige inntekter. Det kan dermed se ut som om fylkeskommunen i dette tilfellet driver utleie etter foretningsmessige prinsipper, Funksjon 710 anbefales.

5. I 2003 ble konsulentene Fûrst og Høverstad bedt om å foreta en vurdering av håndteringen av administrasjon og fellesutgifter i KOSTRA. Arbeidet har foregikk i samarbeid med utvalgte kommuner. Resultatet av arbeidet var et forslag om å opprettholde dagens prinsipp for definisjon av ”ledere”. Det ble imidlertid anbefalt noen justeringer i veiledningen til hvordan støtte- og stabsfunksjoner skal behandles. En konsekvens av endringene er et mer rendyrket skille mellom ren administrasjon under funksjon 420 og felles-/servicefunksjoner under funksjon 450. Funksjon 450 ble i sin tid opprettet etter ønske fra fylkeskommunene selv, men erfaringer viser at skillet mellom 420 og 450 skaper avgrensningsproblemer. En løsning på dette kan være å slå sammen disse funksjonene slik at fylkeskommunene håndterer administrasjon og fellesfunksjoner på samme måte som kommunene. Ved presentasjon av nøkkeltall for administrasjon inngår imidlertid både funksjon 420 og 450, så ulik praksis vil ikke være avgjørende for tolking av nøkkeltallene.

6. Når det gjelder føring av KS-kontingent, er departementet kommet til at den bør behandles tilsvarende interne servicefunksjoner/fellesfunksjoner som sentral personalforvaltning m.v under funksjon 450 Interne servicefunksjoner. Dette vil være i tråd med hvordan denne kontingenten behandles i kommunene. Veilederen vil bli justert i henhold til dette.

7. Fylkeskommunale lærlinger
Lønn til lærlinger som har lærlingplass i fylkeskommunen skal knyttes til den tjenestefunksjon hvor lærlingen har sitt arbeidssted.

8. Fylkestillitsvalgte
I 1999 svarte departementet på KOSTRA-spørsmål F99-017 at utgifter til hovedtillitsvalgte skulle knyttes til funksjon 420 Administrasjon. Som en følge av justeringer i skillet mellom funksjon 420 og 450 fra 2003 konkluderer departementet med at disse utgiftene bør behandles tilsvarende som sentral personalavdeling. Hovedtillitsvalgte bør dermed henføres til funksjon 450 Interne fellesfunksjoner. Svar på KOSTRA-spørsmål F99-017 utgår.

9 Landsdelsutvalg
Overføringer til et politisk samarbeidsorgan bør knyttes til funksjon 400 Politisk styring og kontrollorganer

Fra Sør-Trøndelag fylkeskommune v/Per Lund

I veilederen på funksjon 870 står det til slutt at "Utlån og avdrag til næringsfond føres på formålsgruppen Annen tilrettelegging for sysselsetting og næringsvirksomhet". Hva menes med Formålsgruppe? Er det funksjon 700 det refereres til? Vi benytter funksjon "705

Finansieringsbistand ovenfor næringslivet" når det gjelder næringsfondet. Hva med renteinntekter på næringsfondet, skal det på funksjon 870 eller 705?

Svar

Utlån og avdrag til næringsfond skal føres på funksjon 705 Finansieringsbistand overfor næringslivet. Veiledningen til funksjon 870 vil bli justert i henhold til dette.

Renteinntekter på næringsfond (konsesjonsavgiftsfond) skal normalt knyttes til funksjon 705, jf standardvedtekter for kommunale næringsfond (kraftfond), rundskriv H 17/98.