Oppsummeringsbrev september 2003

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

KOSTRA

Til: Fylkeskommunene

Fra: Kommunal og regionaldepartementet

Dato: 22.09.2003

Oppsummering av KOSTRA-spørsmål fra fylkeskommunene mottatt t.o.m september 2003

Fylkesrevisjonen i Rogaland v/Tove Trovatn

Hvilken kostra-art er korrekt å bruke for refusjon av lønnsutgifter. Her i Rogaland fylkeskommune er artsgruppe 4 benyttet, dvs. overføring uten krav til motytelse.

Etter nærmere gjennomgang av artskontoplanen i handbok for bruk av kontoplanen i kostra - 2003,kan det se ut som art 120 er det riktige, da tjenestefrikjøp (refusjon av lønnsutgifter til fast arbeidsgiver)er spesielt nevnt.

Svar:

Fylkeskommunens refusjon av lønnsutgifter til fast arbeidsgiver for f.eks politikere skal knyttes til art 120 Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester og funksjon 400 Politisk styring og kontrollorganer. Refusjonsutgiften må anses som utgifter som innebærer en motytelse i form av politisk deltagelse. Artsgruppe 400 benyttes kun for overføringer som ikke krever motytelse.

Hedemark fylkeskommune /v Hanne Marit Diesen

Kan du dere gi oss et råd om utgiftene til beredskapshjem og familiehjem innen barnevernet skal regnskapsføres på funksjon 691 eller 692 ?
Svar:

Viser til oppsummeringsbrev av 27.01.03. Utgifter til beredskapshjem og familiehjem innen barnevernet skal knyttes til 691.

Fra Nord-Trøndelag fylkeskommune v/Rita Peckel

Her i Nord-Trøndelag har det vært en diskusjon ang. skoleskyss grunnskole og videregående skole. Vi kommer ikke til å endre noe for 2002, men følger løsningen som foreslått under for 2003 - hvis det ikke kommer nye retningslinjer på denne problematikken. Jeg viser til tidligere informasjon om at skoleskyss til grunnskoleelever ikke skal føres under kostrafunksjon 510, men under kostrafunksjon 730 Bilrutedrift. I overkant av 65% av bilruteproduksjonen i Nord-Trøndelag er skoleskyss. Det alt vesentlige av skoleskyssproduksjonen er kombinert skyss for grunnskolelever og vg skolelever. Vi har derfor ikke noe konkret grunnlag for å fordele skoleskysskostnader mellom grunnskoleelever og vg skoleelever. Det kan nevnes at skoleruter også er åpne for andre reisende i den grad det er ledig plass.

Som løsning på de utfordringene som oppstår foreslår jeg å føre alle overføringer til bilruteselskaper under Bilrutetjenester kostrafunksjon 730. Under skoleskyss, Funksjon 510 belastes til gjengjeld billettkostnader for vg skoleelever som inntektsføres under 730 Bilrutetjenester. Når en ser denne overføring sammen med det kommunene betaler for skyss av grunnskoleelever dekker det omlag 40% av kostnadene med skoleskyss. Det vil føre til en underrapportering under kostrafunksjon 510. På den annen side vil det gi bedre oversikt over det økonomiske mellomværende mellom fylkeskommunen og bilruteselskapene enn det har vært med tildels "kunstig" oppsplitting mellom skoleskyss og ordinære bilruter.

Svar:

I henhold til veiledningen skal fylkeskommunens utgifter til skoleskyss for elever i videregående skoler knyttes til Funksjon 510 Skolelokaler, forvaltning, skyss og internater. Øvrige utgifter og inntekter tilknyttet drift av bilruter (inklusive skoleskyss for grunnskolebarn) skal knyttes til funksjon 730 Bilruter. Når bilruteaktiviteten består av kombinert skyss for videregående- og grunnskoleelever, må det foretas en fordeling av utgifter og inntekter mellom funksjon 510 og 730. Viser her til kapittel 3 Prinsipp om fordeling i Håndbok i bruk av kontoplan. Fordelingen mellom funksjon 510 og 730 kan f.eks. baseres på nøkler for den andelen av elevene som tilhører videregående opplæring. Fylkeskommunen kan ikke foreta en systematisk underrapportering av kostnadene på funksjon 510 som foreslått i dette tilfellet. Dette vil svekke kvaliteten på nøkkeltallene i KOSTRA og redusere muligheten for sammenligning mellom fylkeskommunene.

Oppland fylkeskommune v/Randi Haugen

Gjesteelever
I hovedveileder for 2003:
520 Undervisning til alle elever
Utgifter til skoleledelse (rektor,inspektør,) inkl. lønn til pedagogisk ledelse (hovedlærere og rådgivere) som ikke direkte kan knyttes til den enkelte studieretning, jf. funksjonene 541-556. Gjesteelevutgifter- og inntekter. Lønnsutgifter knyttet til undervisning på studieretningene skal føres på studieretningsfunksjonene 541-556.

Utgifter knyttet til spesialundervisningsfunksjonen 560 skal ikke føres på funksjon 520.

Oppland, som var pilot mht Kostra og fordeling av lønn på studieretninger, skulle fordele utgifter/inntekter ifbm gjesteelever på studieretning. Vi har hele tida gått ut fra at det gjelder fortsatt, og tolker egentllig det som står under funksjon 520 slik. Vi er imidlertid kjent med at det kan tolkes slik at det ikke skal fordeles på studieretninger.

Svar:

Under funksjon 520 Undervisning til alle elever, skal fylkeskommunens utgifter ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner, samt fylkeskommunens inntekter (refusjoner) fra andre fylkeskommuner ved salg av elevplasser føres. Under funksjoner for studieretningene vises utgiftene tilknyttet undervisningen innenfor aktuell studieretning. Her vil også utgifter tilknyttet undervisning av eventuelle gjesteelever fra andre fylkeskommuner inkluderes. Tilsvarende skal disse elevene inngå i elevstatistikken for vertsfylkeskommunen.

Det er dermed kun refusjonskravet (inntekt eller utgift) til/fra annen fylkeskommune som knyttes til funksjon 520.

Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Gro Kosberg

1. Samferdselsavd. vår håndterer tildeling av godstransportløyve. I dag blir både saksbehandlingsutgifter og inntekter som følge av løyvetildeling bokført på funksjon 420-Administrasjon. Er dette riktig ?

2. Alle lønns-/personalutgifter på samferdselsavd. blir i dag bokført på funksjon 420-Administrasjon. Skulle disse vært splittet i funksjonene 730,731,732 og 733 og 510?

Svar:

1.Departementet har videresendt dette spørsmålet til KOSTRA’s arbeidsgruppe for samferdsel . Håndtering av godstransportløyve passer ikke umiddelbart inn i noen av dagens funksjoner innenfor samferdsel. Funksjonene 720-721 gjelder drift og vedlikehold av selve veganleggene og funksjon 730-732 gjelder utgifter og inntekter tilknyttet kollektivtransport. Arbeidsgruppa vil se nærmere på denne saken blant annet ved å kartlegge hvor forskjellige fylkeskommunene fører denne aktiviteten i dag. Inntil endelig avklaring foreslår departementet at utgifter og inntekter knyttet til tildeling av godstransportløyve knyttes til Funksjon 480 Diverse fellesutgifter.

2.Viser til svar på KOSTRA-spørsmål F00-021. Avgrensingen mellom funksjon 420 Administrasjon og tjenesteutøvende funksjoner må vurderes ut fra definisjoner som er gitt til funksjon 420 i veiledningen. Funksjon 420 består av 1)administrativ ledelse og 2)støtte og stabsfunksjoner for administrativ ledelse. Administrativ ledelse defineres som lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. På samme måte som for andre stillinger forutsettes at administrative ledere fordeler ressursbruken dersom deler av arbeidstiden er knyttet til konkret utadrettet tjenesteyting som hører inn under en annen funksjon enn 420. Tilsvarende vil gjelde for støtte/stabsfunksjoner. Faglige stillinger som bidrar til direkte brukerrettede oppgaver av bestemte tjenester knyttes til de funksjonene som de aktuelle tjenestene sorterer under. Det må på dette grunnlag foretas en vurdering av hvor lønnsutgiftene i samferdselsavdelingen skal henføres. Det vil i dette tilfellet være naturlig å fordele utgiftene til samferdselsavdelingen på funksjonene for de forskjellige transporttypene. Viser og til del 3 Prinsipp om fordeling i Håndbok i bruk av kontoplan i KOSTRA.

Fra Oppland fylkeskommune v/Randi Haugen

Regnskapsføring på Kostra-funksjoner 700 – 716:
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.

1.Oppland fylkeskommune inngår partnerskapsavtaler med kommuner i 5 regioner. Det er bevilget 2,5 mill kr som tilskudd til hver region. Hvor skal disse midlene regnskapsføres?

Som det framgår av følgende knippe av tiltak som skal gjennomføres innenfor partnerskapsavtalene, er det en blanding av næringstiltak (700) og regionale utviklingsoppgaver (715) og også andre tjenester.:

Ny chartertrafikkstrategi
Opplæring/kompetanse/ungdom
Kultur
Valdres som helseregion
Interkommunalt arbeid
Bredbånd i Valdres
Utvikle reiselivsprodukt- og destinasjoner
Utvikling og bruk av utmark, skog, naturområder, nasjonalparker og museer
Utvikle- foredle og ta i bruk lokale råvarer
Kvinnesatsing
Utvikle infrastruktur, samferdselstiltak og ta i bruk økt båndbredde.
Desentralisert (høyskole) utdanning (videreføring).
Fagarbeiderhøyskolen (videreføring).
Bioenergi (videreføring).
Næringshage/fjernarbeidsplasser (videreføring).
IT/Bredbånd – Søknad HØYKOM.

2. Innlandsuniversitet (Tilskudd til Distriktshøyskoler mhp å utvikle seg til universitet; tilskudd til å opprette professorater, etc)

3. Er det slik å forstå at det bare er rene næringsoppgaver som skal på 700? Da blir vel konklusjonen at det meste rundt vår rolle som regional utviklingsaktør skal på funksjon 715?

Svar:

1. Her må det gjøres en konkret vurdering av de aktuelle tilskuddene for å kunne foreta en fordeling på riktig funksjoner i regnskapet. Prinsippet om fordeling på funksjoner må gjelde også der fylkeskommunene samarbeider om oppgavene. For praktisk håndtering av fordeling i regnskapet vises det til del 3 Prinsipp om fordeling i Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA.

2.Tilskudd til høyskoler med tanke på at disse skal utvikle seg til universitet vil ikke være en ordinær fylkeskommunal utdanningsoppgave, men et tilskudd for å få til en ønsket utvikling i regionen. Funksjon 715 Lokal og regional utvikling foreslås.

3.Funksjon 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet, skal som navnet tilsier inneholde alle tiltak som tilrettelegger og gir støtte til /stimulerer næringslivet. For skillet mellom funksjon 700 og 715 må det dermed taes en konkret vurdering av det enkelte tiltak som støttes.