Ot.prp. nr. 25 (2002-2003)

Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4A-3 (opplæringslova)

Til innhaldsliste

5 Økonomiske og administrative konsekvensar

5.1 Administrative konsekvensar

Den kompetanse fylkeskommunen alt har i vurdering av vaksnes realkompetanse, vil bli brukt i ei utvida ordning for realkompetanse og yrkesprøving. Dette gjeld både dei vaksne som fylkeskommunen har ansvaret for gjennom opplæringslova, og dei som Aetat, kommunane og trygdeetaten viser vidare. Forslaget går ut på at fylkeskommunen blir ansvarleg for å tilby vurdering av realkompetanse og kompetansebevis på vidaregåande opplærings nivå. Dette gjeld dei vaksne som har rett til vidaregåande opplæring eller er vist vidare via kommune, Aetat eller trygdeetatane. Kommunane er i dag ansvarlege for å tilretteleggje og koordinere tiltak med sikte på at flyktningar som nyleg kom til landet så raskt som mogleg skal kunne starte i arbeid eller utdanning. Nokre av desse vil ha rett til vidaregåande opplæring i tråd med opplæringslova og dermed bli omfatta av ordninga der kostnadene blir dekte av fylkeskommunen. Kommunane skal, om dei finn det føremålstenleg, kunne vise innvandrarar som nyleg kom til landet til realkompetansevurdering. Det vil dermed være mogleg for desse personane å oppnå kompetansebevis gjennom yrkesprøving som metode for vurdering av realkompetanse.

Aetat er ansvarleg for å rettleie arbeidssøkjarar og for tiltak som kan leie til at arbeidssøkjarar så raskt som mogleg kjem ut i jobb. Arbeidssøkjarar som er fødde før 1978, og som har rett til vidaregåande opplæring, har rett til realkompetansevurdering etter opplæringslova. Dei blir omfatta av ordninga som fylkeskommunen dekkjer. Aetat vil kunne vise arbeidssøkjarar utan rett til vidaregåande opplæring vidare til fylkeskommunen for realkompetansevurdering etter ein individuell vurdering.

Gjennom målsettinga om eit meir inkluderande arbeidsliv, er det fokus på at fleire uførepensjonistar skal komme tilbake i arbeid. Talet på uførepensjonistar er aukande, og det er eit mål å motivere fleire av desse til å gå heilt eller delvis tilbake i jobb. Trygdeetaten har også ansvar for andre grupper som kan ha nytte av ei realkompetansevurdering. Satsinga på å hindre utstøyting frå arbeidslivet gjennom intensjonsavtalane om eit inkluderande arbeidsliv, inneber fokus på sjukmelde og tiltak som kan medverke til at desse kan stå lengre i jobb, og eventuelt skifte jobb dersom nødvendig. Einslege forsørgjarar er også ein gruppe som kan ha behov for å få vurdert realkompetansen sin med sikte på arbeid. Forslaget går ut på at trygdeetaten får ansvar for å vise brukarar uten rett til vidaregåande vurdering vidare til fylkeskommunen på bakgrunn av ei individuell vurdering.

Fylkeskommunen, Aetat, kommunane og trygdeetaten må samarbeide slik at ansvaret i høve til den enkelte brukar før og etter ei vurdering av realkompetanse er tydeleg. Fylkeskommunen skal følgje opp dei som har rett til vidaregåande opplæring. Aetat følgjer opp registrerte arbeidssøkjarar utan rett til vidaregåande opplæring. Kommunen følgjer opp flyktningar i introduksjonsprogram og trygdeetaten følgjer opp sine brukarar.

Det er ikkje eintydig gitt kven som har ansvaret for oppfølging av den enkelte etter ei realkompetansevurdering. Fylkeskommunen har ei generell plikt til å gi opplæring til dei som har behov, jf. §§ 13-3 og 4A-3 i opplæringslova, medan dei enkelte instansane har eit brukaroppfølgingsansvar ovanfor sine grupper som framgår av dei respektive regelverk. I samband med dette lovforslaget ønskjer derfor departementet å presisere at det vil bli lagt til grunn at den instansen som i utgangspunktet har ansvar for å finansiere realkompetansevurderingen for ein brukar også vil ha det grunnleggjande ansvaret for å sikre ein høveleg oppfølging av brukaren.

Andre administrative konsekvensar vil i hovudsak vere knytt til kapasitet og kompetanseutvikling. Kapasiteten må tilpassast etterspurnaden, slik at realkompetanse kan vurderast utan urimeleg ventetid.

5.2 Økonomiske konsekvensar

Det ligg til grunn at utvidinga av ordninga blir gjennomført utan tilførsel av friske midlar. Røynsle frå Realkompetanseprosjektet har vist at utgiftene til yrkesprøving ligg på 15 000 kr per prøve, inklusive administrasjonskostnader og tolketeneste. Det ligg vidare til grunn at utgiftene til realkompetansevurdering for dei som har rett til vidaregåande opplæring, blir dekte innanfor gjeldande rammer som overføring over inntektssystemet. Utvidinga vil truleg føre til at fylkeskommunen må gjennomføre fleire realkompetansevurderingar. Da det ikkje blir knytt opplæring til ei realkompetansevurdering, er det ikkje venta at dei samla kostnadene for fylkeskommunen vil bli høgre enn i dag. Fylkeskommunen vil kunne spare kostnader som er knytt til å gi vidaregåande opplæring for dei som ynskjer å gå direkte ut i arbeid etter yrkesprøving.

Forslaget går ut på at utgifter til realkompetansevurdering for flyktningar som nyleg kom til landet, og som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, blir dekte av kommunen gjennom integreringstilskot. Dette vil innebere ein utgift for kommunen i arbeidet med kvalifisering av flyktningar og dermed gå inn i Beregningsutvalets årlege kartlegging. Samstundes får kommunen eit nytt verkemiddel som kan gjere flyktningar raskare økonomisk sjølvberga.

Utgifter til realkompetansevurdering for registrerte arbeidssøkjarar som ikkje har rett til vidaregåande opplæring, blir dekte av Aetat. For registrerte arbeidssøkjarar blir realkompetansevurdering dekt gjennom tiltaksmidlar, slik at dette blir eit verkemiddel for Aetat på linje med andre tiltak for å få arbeidssøkjarar raskt ut i jobb.

Utgifter til realkompetansevurdering for trygdemottakarar dekkjast som ein del av trygdeetaten sin satsing på å få fleire personer som mottar trygd over i arbeid.

Til forsida av dokumentet