Ot.prp. nr. 37 (2006-2007)

Om lov om endringar i friskolelova

Til innhaldsliste

9 Vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar

9.1 Gjeldande rett

Kapittel 6A i friskolelova vart tilføydd ved lov av 26. november 2004. Kapitlet tredde i kraft 1. desember 2004, og førte vidare dei tidlegare reglane om godkjenning av vidaregåande skolar som har som formål å gi vidaregåande yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar. Departementet viser til § 2-2 bokstav e) i friskolelova slik denne lydde fram til 1. desember 2004, og til tidlegare privatskolelov § 3 bokstav e).

Skolar som er godkjende etter kapittel 6A, har rett til å få dekt 75 prosent av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget for statstilskot, jf. § 6A-8.

Høvet til å godkjenne nye vidaregåande skolar som har som formål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar, vart mellombels oppheva med verknad frå 9. juni 2006, og det er berre godkjende kapittel 6A-skolar som var i drift 13. desember 2005 som har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå desse føresegnene.

For vidaregåande skolar som har til formål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar, har det aldri lege føre nokon rett til godkjenning etter lova. Fram til 9. juni 2006 lydde § 6A-1 første ledd første punktum slik:

«Departementet kan etter ei samla vurdering godkjenne vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar.»

Opplæring ved kapittel 6A-skolane fører ikkje fram til studiekompetanse eller formell yrkeskompetanse i opplæringslova si meining, jf. § 3-3.

9.2 Høringsforslaget frå departementet

I høringsutkastet viste departementet til at kapittel 6A-skolane er særprega, og at det er store forskjellar mellom skolane. I denne samanheng viste departementet til at:

«Mens enkelte av skolene tilbyr yrkesrettet opplæring videregående skoles nivå, er det også en del kap. 6A-skoler som reelt befinner seg over videregående skoles nivå, det vil si på dagens fagskolenivå. NOKUT har behandlet og gitt fagskolegodkjenning til flere utdanninger ved kap. 6A-skoler. Noen tidligere kap. 6A-skoler har også fått godkjenning som private høyskoler.

Mange av kap. 6A-skolene gir utdanningstilbud i fag som nå er dekket innenfor de ordinære studieprogrammene i videregående skole, for eksempel reiseliv, dans, design og formgivning. Siden 1994 har all ungdom hatt rett til videregående opplæring, og retten er blitt utvidet til også å gjelde voksne som ikke hadde slik rett som unge. Mange av kap. 6A-skolene har utviklet faglige opplegg og opptakspraksis som primært retter seg mot personer som har gjennomført videregående skole.»

I samsvar med fråsegnene frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen foreslo departementet ei opprydding mellom friskolelova kapittel 6A og fagskolelova. Om målsetjinga for denne oppryddinga uttalte departementet:

«Målet er at både endret privatskolelov og fagskoleloven blir hensiktsmessige rammer i utdanningspolitikken, og at utdanningssystemet blir så forståelig og oversiktlig som mulig.»

På denne bakgrunn foreslo departementet:

«[..] å beholde bestemmelsene i friskoleloven kap. 6A i endret privatskolelov i 3 år regnet fra lovens ikrafttredelse. Deretter vil bestemmelsene bli opphevet. I løpet av overgangsperioden vil det ikke være adgang til å godkjenne nye skoler etter kap. 6A. jf. § 6A–1 første ledd. Departementet foreslår at det i overgangsperioden ikke kan gjøres unntak fra dette, og foreslår derfor at § 6A–1 første ledd tredje punktum ikke videreføres.»

Departementet uttalte vidare i høringsbrevet:

«Departementet forutsetter som utgangspunkt at de skoler som i dag er godkjent etter kap. 6A i løpet av denne treårige overgangsperioden innretter seg etter vilkårene i enten fagskoleloven eller endret privatskolelov. For skoler som gir utdanning i fag som er dekket av tilbud i videregående skole, og som gjennom inntaksbestemmelser og inntakspraksis retter [seg] mot elever med gjennomført videregående opplæring, er det fagskoleloven eller eventuelt lov om universiteter og høyskoler som er den naturlige ramme for virksomheten.

De av nåværende kap. 6A-skolene som ønsker å bli fagskoler må søke Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) om godkjenning av utdanningen, jf. fagskoleloven § 2. Til grunn for forslaget ligger at skolene får beholde offentlig finansiering på et uendret nivå ved overgang til fagskoleloven, forutsatt at de får godkjenning av NOKUT i løpet av overgangsperioden.

De av nåværende kap. 6A-skolene som innretter seg etter vilkårene i endret privatskolelov, og får godkjenning, vil beholde offentlig finansiering etter reglene i denne loven.

Departementet antar at enkelte av dagens kap. 6A-skoler ikke vil være i stand til å innrette seg etter fagskoleloven eller endret privatskolelov innen overgangsperiodens utløp. Departementet vil utrede nærmere hvilken lovmessig ramme som mest hensiktsmessig vil gjøre det mulig for disse skolene å beholde offentlig godkjenning og finansiering på et uendret nivå også etter at overgangsperioden er over. Blant annet vil folkehøyskoleloven bli vurdert i denne sammenheng. Departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.»

9.3 Synspunkta frå høringsinstansane

Eit fleirtal av høringsinstansane støttar eller har ikkje merknader til høringsforslaget. Fleirtalet av dei fylkeskommunane som uttaler seg, er i hovudsak positive til forslaget. Buskerud fylkeskommune uttaler mellom anna:

«Fylkeskommunen støtter departementets opprydning i forholdet mellom friskoleloven kap. 6A og fagskoleloven slik at skolene og utdanningssystemet får hensiktsmessige rammer og forholde seg til.»

Tilsvarande gir Oslo kommune uttrykk for at:

«[..] det er nødvendig med en gjennomgang av dette området og at tre års overgangsperiode synes å være tilstrekkelig før det må søkes om godkjennelse i hht. fagskoleloven eller endret privatskolelov.»

Troms fylkeskommune viser til at fylkeskommunen har ansvar for å skaffe læreplassar også for elevar i private skolar, og meiner derfor at ei fråsegn frå yrkesopplæringsnemnda må vektleggjast når slike tilbod skal fastsetjast:

«Generelt bør fylkeskommunen ha innflytelse over de tilbud en privat skole gir, for å kunne se tilbudsstrukturen i fylket under ett.»

Forbrukarrådet ser positivt på forslaget om samordning av regelverket på området, fordi

«[..] det bidrar til et mer oversiktlig regelverk, noe som gjør det enklere å finne fram både for elev og skole.»

Fleire av lærarorganisasjonane støttar i hovudsak høringsforslaget, mellom desse Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund. Utdanningsforbundet er samd i at ein må rydde opp i tilhøvet mellom privatskolelova og fagskolelova, og at dei skolane det gjeld, må finne sin plass og få offentleg finansiering innanfor ramma av ei av desse lovene. Utdanningsforbundet synest vidare at:

«Det er positivt at ein vil vurdere ei lovmessig ramme for vidareføring av dei skulane som ikkje vil vere i stand til å innrette seg etter fagskulelova eller privatskulelova i løpet av overgangstida. Vi er einig i at folkehøgskulelova vil kunne nyttast som ramme for å sikre desse skulane vidare godkjenning og offentlig finansiering.»

Utdanningsforbundet meiner likevel at det:

«[..] er naudsynt å ha ein moglegheit for å godkjenne vidaregåande skular i små yrkesfag der den offentlege skulen ikkje lenger gjev tilbod. Utan denne opninga for offentleg tilskot etter privatskulelova vil tradisjonsrike yrkesfag, som til dømes treskjærar og skomakar, stå i fare for å forsvinne, og viktige handverkskulturar vil gå tapt.»

Skolenes landsforbund uttaler i høringsfråsegna at langt dei fleste av kapittel 6A-skolane i løpet av overgangsperioden bør kunne tilfredsstille krava i anten privatskolelova, fagskolelova eller universitets- og høgskolelova. Skolenes landsforbund gir uttrykk for at det etter forbundet si erfaring er få av kapittel 6A-skolane som har eit tydeleg folkehøgskolepreg, og forbundet åtvarar mot vesentlege endringar i folkehøgskolelova for å fange opp kapittel 6A-skolar.

Friskoleorganisasjonane og dei av friskolane som uttaler seg, er i hovudsak kritiske til høringsforslaget. Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) støttar forslaget om at 6A-skolar som vil søkje status som fagskole, bør få ein treårig overgangsperiode, men:

«[..] er sterkt uenig i at staten fra 2010 skal avvikle hele ordningen med 6A-skoler, dvs. skoler med læreplaner som avviker fra den offentlige. Dette vil være enda et tiltak som bidrar til å svekke mangfoldet og kreativiteten i det norske utdanningssystemet, og som gjør det enda mer sentralstyrt.»

Tilsvarande synspunkt blir forfekta av mellom andre Gjennestad Gartnerskole og Bibelskolen i Grimstad.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) seier i høringsfråsegna mellom anna:

«Departementet foreslår å presisere at loven ikke gjelder fagskoler. Dette er vi uenige i. Departementet foreslår også å fase ut kapittel 6A i loven. Dette er vi også uenige i. Departementets intensjon er at bibelskoler, kunstskoler og andre «6A-skoler» fortsatt skal kunne godkjennes og drives med tilskudd. Lovhjemlingen av godkjenning og tilskudd foreslås imidlertid overført til andre skolelover, som må tilpasses det nye skoleslaget. Vi mener det er langt enklere og mer logisk å tilpasse friskoleloven til det skoleslaget og den tilskuddsordning som bibelskoler, kunstskoler og lignende faktisk ligger i pr i dag.»

Folkehøgskolerådet er kritisk til høringsforslaget, og meiner at vidareføring av kapittel 6A er ei betre løysing enn:

«[..] at skoler som i utgangspunktet ikke er folkehøgskoler og som ikke ønsker å endre karakter og bli folkehøgskole, føres inn under folkehøgskoleloven.»

Vidare ser Folkehøgskolerådet det slik:

«[..] at en utvidelse av begrepet folkehøgskole til også å gjelde private skoler og fagskoler ikke er ønskelig. Folkehøgskole er et nordisk særfenomen innenfor pedagogikken som ikke må ødelegges ved en utvanning ved å føre inn andre skoler under folkehøgskoleloven enn de som tilfredsstiller formålsparagrafen i folkehøgskoleloven.»

Fleire av organisasjonane i arbeidslivet har uttalt seg i høringa. Landsorganisasjonen i Norge (LO)

«[..] forutsetter at det i grenseoppgangen mellom ny privatskolelov og behandlingen av fagskoleloven legges til grunn ordninger som ivaretar videreføring av disse tilbudene.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) sluttar seg til forslaget frå departementet om opprydding mellom friskolelova kapittel 6A og fagskolelova:

«At privatskoleloven og fagskoleloven blir to sentrale rammer i utdanningspolitikken vil bidra til et mer forståelig og oversiktlig utdanningssystem.»

Unio er samd i at:

«[..] ein må rydde opp i tilhøvet mellom privatskulelova og fagskulelova, og at dei skulane dette gjeld, må finne sin plass og få offentlig finansiering innafor ramma av ein av desse lovene.»

Også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er positiv til høringsforslaget frå departementet:

«Vi har merket oss at departementet gir skolene som i dag er godkjent etter kap. 6A en frist på tre år til å velge om de vil innrette seg etter vilkårene i fagskoleloven eller endret privatskolelov. Vi har ingen merknader til at det settes en frist på tre år. NHO slutter seg forøvrig til departementets vurderinger av hvor de enkelte skoler bør plasseres i forhold til videregående opplæring.»

NHO ber om at skolar som vel å søkje fagskolegodkjenning, ikkje må stillast i ein vanskelegare situasjon dersom det viser seg at dei utan eiga skyld ikkje får godkjenninga i orden i løpet av perioden, og ber departementet ha denne problemstillinga med seg i det vidare arbeidet.

9.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Etter departementet si vurdering er det behov for ei opprydding mellom friskolelova kapittel 6A og fagskolelova. I samsvar med fråsegner frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen la departementet i høringsutkastet fram forslag til ei slik opprydding. Departementet har merkt seg at fleire av høringsinstansane, mellom andre Buskerud fylkeskommune, Oslo kommune, Forbrukarrådet, Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet, ønskjer den foreslåtte oppryddinga velkommen.

Utdanningsforbundet uttrykkjer i høringsfråsegna at det for å forhindre at små fag – som eksempelvis treskjerar og skomakar – skal forsvinne, er påkravd å ha høve til å godkjenne vidaregåande skolar i fag der den offentlege skolen ikkje lenger gir tilbod. Til dette vil departementet uttale at både treskjerarfaget og skomakarfaget er dekte innanfor dei ordinære utdanningsprogramma i vidaregåande skole. Desse yrkesfaga blir derfor ikkje tilbodne etter kapittel 6A.

Troms fylkeskommune uttaler at fylkeskommunen har ansvar for å skaffe læreplassar også for elevar i private skolar, og fylkeskommunen meiner derfor at fråsegn frå yrkesopplæringsnemnda må vektleggjast når slike tilbod skal fastsetjast. Til dette vil departementet uttale at kapittel 6A omfattar vidaregåande skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar. Fylkeskommunane har ikkje ansvar for lærlingplassar i fag som ikkje er dekte av dei ordinære utdanningsprogramma i vidaregåande skole.

Friskoleorganisasjonane og dei av friskolane som har uttalt seg, er i hovudsak negative til høringsforslaget. Kristne Friskolers Forbund (KFF) er såleis usamd i at det blir presisert at lova ikkje gjeld fagskolar, og foreslår at kapittel 6A blir ført vidare i lova. Departementet vil nemne at ei slik løysing ikkje ville representere noka opprydding mellom dei to lovene, og peiker på det uheldige i at utdanningar som etter objektive kriterium ligg på same nivå, kan godkjennast etter to ulike lover. I denne samanheng viser departementet til merknader frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. O. nr. 1 (2004–2005) om endringar i friskolelova.

Departementet fremjar forslag om å behalde føresegnene i kapittel 6A i lova fram til 1. juli 2010; deretter blir føresegnene oppheva. I løpet av overgangsperioden på om lag 3 år vil det etter forslaget ikkje vere heimel for å godkjenne nye skolar etter kapittel 6A, jf. § 6A-1 første ledd i lovutkastet. Departementet foreslår at det i overgangsperioden ikkje kan gjerast unntak frå dette, og foreslår derfor at § 6A-1 første ledd tredje punktum ikkje blir ført vidare.

Departementet føreset at dei skolane som i dag er godkjende etter kapittel 6A, i løpet av overgangsperioden innrettar seg etter vilkåra i anten fagskolelova eller friskolelova (foreslått endra til privatskolelova). For skolar som gir utdanning i fag som er dekte av tilbod i vidaregåande skole, og som gjennom inntaksføresegner og inntakspraksis vender seg til elevar med gjennomført vidaregåande opplæring, er det fagskolelova eller eventuelt universitets- og høgskolelova som er den naturlege ramma for verksemda. Dei av kapittel 6A-skolane som ønskjer å bli fagskolar eller private høgskolar, må søkje Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) om godkjenning av utdanninga, jf. fagskolelova § 2 og universitets- og høgskolelova § 2. Til grunn for forslaget ligg at skolane får behalde offentleg finansiering på uendra nivå ved overgang til fagskolelova, føresett at dei får godkjenning av NOKUT i løpet av overgangsperioden. Departementet vil i ei eiga proposisjon foreslå lovvern av omgrepa fagskole og fagskolegodkjenning , noko som vil innebere at berre NOKUT-godkjende tilbydarar av fagskoleutdanningar vil kunne kalle seg fagskolar etter utløpet av overgangsperioden. Tilsvarande vil berre NOKUT-godkjende fagskoleutdanningar kunne kalle seg fagskoleutdanningar.

Dei av dei noverande kapittel 6A-skolane som innrettar seg etter vilkåra i den endra privatskolelova, vil få offentleg finansiering etter reglane i denne lova.

Departementet reknar likevel med at enkelte av kapittel 6A-skolane ikkje vil vere i stand til å innrette seg verken etter fagskolelova eller etter friskolelova (foreslått endra til privatskolelova) innan utløpet av overgangsperioden. Departementet vil greie nærmare ut kva for ei lovmessig ramme som mest formålstenleg vil gjere det mogleg for desse skolane å behalde offentleg finansiering også etter at overgangsperioden er over, og vil mellom anna vurdere folkehøgskolelova i denne samanheng. Departementet vil så komme tilbake til Stortinget med forslag.

Departementet fremjar etter dette forslag til endringar i §§ 6A-1 første ledd og 8-2. Elles viser departementet til lovutkastet og merknadene i kapittel 19.

Til forsida av dokumentet