Ot.prp. nr. 38 (2001-2002)

Om lov om endring i lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister

Til innholdsfortegnelse

2 Høringsrapporten

2.1 Høring

En rapport om tjenestemannsorganisasjonenes forhandlingsrett i statlig sektor mv. ble sendt fra Arbeids - og administrasjonsdepartementet 1. juni 2001 med høringsfrist 1. september 2001. Denne er i det følgende omtalt som «høringsrapporten», «rapporten» eller «høringsforslaget».

Rapporten ble sendt til:

  • Statsministerens kontor

  • Samtlige departementer

  • Riksrevisjonen

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Regjeringsadvokaten

  • Arbeidsretten

  • Riksmeklingsmannens kontor

  • Statens lønnsutvalg v/formann sorenskriver Stein Husby

  • LO Stat

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat (YS-S)

  • Akademikerne

  • Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)

  • Norsk Lærerlag

  • Politiets Fellesforbund

  • Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Uavhengige Fagforeningers Forum

  • Den Norske Advokatforening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Kommunenes Sentralforbund (KS)

  • Oslo Kommune

  • Professor ved Handelshøyskolen BI Stein Evju

  • Professor ved Universitetet i Oslo Henning Jakhelln

2.2 Høringsrapportens forslag

Rapporten tok for seg følgende punkter:

  • Lovens virkeområde ble foreslått justert. Tjenestetvistloven får samme virkeområde som tjenestemannsloven. Forslaget har til hensikt å gjøre rettstilstanden mer oversiktlig.

  • Det ble foreslått etablert en lovhjemmel for å kunne føre arbeidstakere ut av loven hvis dette i fremtiden vil vise seg ønskelig.

  • Vilkårene for å få forhandlingsrett som hovedsammenslutning ble foreslått endret. Nye vilkår er at organisasjonene enten representerer 5 virksomheter og har 20.000 medlemmer, eller representerer 3 virksomheter og har 40.000 medlemmer. Etablerte hovedsammenslutninger må kun tilfredsstille gjeldende krav om å representere 5 virksomheter og ha 10.000 medlemmer.

  • Vilkårene for å få forhandlingsrett som tjenestemannsorganisasjon opprettholdes som i dag.

  • Vilkårene for å få forhandlingsrett som yrkesorganisasjon ble foreslått endret. Forslaget innebar at Kongen kunne gi forhandlingsrett til en slik organisasjon når den er landsomfattende, har 200 medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.

  • Som følge av ovennevnte forslag, foreslo departementet også enkelte andre endringer i forhandlingsretten (§§ 4 og 6).

  • Departementet foreslo i rapporten at det ikke skal gjøres noen lovendring når det gjelder forholdet mellom hovedtariffavtale og særavtale (lovens § 11).

  • Rapporten tok opp forslag til endringer i lovens § 20 på bakgrunn av Europarådets vurdering av fredspliktsreglene i tjenestetvistloven.

  • Rapporten beskrev forholdet mellom Rikslønnsnemndas kompetanse og de særskilte voldgiftsordninger i staten. Det ble fremmet forslag om endring i bestemmelsene om Rikslønnsnemndas sammensetning (§ 26).

2.3 Høringssvar

Departementet mottok høringssvar fra følgende instanser:

  • Akademikerne

  • Arbeidsdirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen NAVO

  • Arbeidsrettens formann

  • Barne-og familiedepartementet

  • Den Norske Advokatforening

  • Den Norske Jordmorforening

  • Finans- og tolldepartementet

  • Fiskeridepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Justisdepartementet

  • Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet

  • Kommunal- og regionaldepartementet

  • Kommunenes Sentralforbund (KS)

  • Landbruksdepartementet

  • LO Stat

  • Luftfartsverket

  • Lærerforbundet (tidl. medlem av AF)

  • Miljøverndepartementet

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)

  • Norsk Helse- og Sosialforbund

  • Norsk Lærerlag

  • Norsk Sykepleierforbund (tidl. medlem av AF)

  • Norske Fysioterapeuters Forbund (tidl. medlem av AF)

  • Nærings- og handelsdepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Oslo Kommune

  • Politiets Fellesforbund

  • Professor ved Handelshøyskolen BI Stein Evju

  • Riksmeklingsmannen

  • Rikstrygdeverket

  • Samferdselsdepartementet

  • Sosial- og helsedepartementet

  • Statens helseundersøkelser

  • Uavhengige Fagforeningers Forum

  • Universitet- og Høgskoleutdannedes Forbund (tidl. medlem av AF)

  • Utenriksdepartementet

  • Vegdirektoratet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat (YS-S)

2.4 Høringsinstansenes syn - hovedsynspunkter

Totalt innkom 40 høringssvar, hvorav åtte ikke hadde merknader til rapporten. Sistnevnte åtte høringsinstanser var departementer. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser på høringssvarene fra disse departementene som en tilslutning til de fremsatte forslag.

Flere av høringsinstansene har visse formelle og mer overordnede merknader til høringsrapporten, og departementet vil nedenfor gi en kort oversikt over disse, samt gjengi enkelte konkrete innspill til høringsrapportens forslag.

Hovedsammenslutningene LO Stat, Akademikerne, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat (YS-S) og Norsk Lærerlag (NL), som representerer mellom 80 - 90 % av organiserte arbeidstakere i staten, støtter i hovedsak de fremsatte forslag. Akademikernes representant i tarifforhandlingsutvalget støttet utvalgets forslag om å skjerpe vilkårene for å få forhandlingsrett som hovedsammenslutning. I høringsrunden har imidlertid Akademikerne endret syn og støtter ikke lenger forslaget. Denne hovedsammenslutningen ønsker å beholde eksisterende vilkår uforandret. Innvendingen Akademikerne har mot den foreslåtte innskjerping av vilkårene er i hovedsak at store virksomheter som Posten og NSB er blitt ført ut av staten. Dette medfører en reduksjon i antall statsansatte. Begrunnelsen for de skjerpede krav synes dermed, etter organisasjonens oppfatning, å være falt bort.

I tillegg hevder Akademikerne, at det er prinsipielt betenkelig, at den lov som regulerer forhandlingsordningen i statstjenesten, forvaltes av samme forvaltningsorgan som representerer staten i forhandlinger med organisasjonene. Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) er av den oppfatning at Kommunal - og regionaldepartementet bør få overført ansvaret for tjenestetvistloven. Dette for å sikre en enhetlig forståelse av arbeidstvistlovgivningen. Professor ved BI og mangeårig formann i Arbeidsretten Stein Evju mener at revisjonen av tjenestetvistloven bør utsettes i påvente av revisjonen av arbeidstvistloven. Dette på grunn av overslagseffekten arbeidstvistloven vil kunne ha på tjenestetvistloven.

Det har kommet inn mange merknader til de foreslåtte endringer til § 3 om vilkårene for forhandlingsrett. Forhold som blir tatt opp i høringssvarene er svært forskjellige. De største hovedsammenslutningene LO Stat og YS-S støtter de fremsatte forslag med den begrunnelse at man ser det som viktig å styrke forhandlingsordningen og hovedsammenslutningenes posisjon i staten. Akademikerne ønsker som nevnt å beholde eksisterende vilkår uforandret. De fleste departementer og arbeidsgiverorganisasjoner har ikke merknader til de forslåtte vilkår for forhandlingsrett. Flere av de frittstående organisasjonene går imot en innskjerpning av disse.

Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet reiser prinsipielle spørsmål om de foreslåtte begrensninger i forhandlingsretten i § 3 er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Forslagene berører ifølge Justisdepartementet rettighetene nedfelt i ILO-konvensjoner, den reviderte sosialpakten artikkel 5, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 8, og for så vidt også den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 11 og FN-konvensjonen om sivile- og politiske rettigheter artikkel 22. Justisdepartementets anførsler er kommentert nedenfor under punkt 6.1.

Høringssvarene er for øvrig nærmere kommentert under behandlingen av de enkelte lovendringsforslag.

Til dokumentets forside