Ot.prp. nr. 38 (2001-2002)

Om lov om endring i lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister

Til innholdsfortegnelse

7 Hovedsammenslutningenes forhandlingsrett

7.1 Gjeldende rett

Sammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner vil også kunne ha forhandlingsrett i staten som hovedsammenslutning så fremt de oppfyller vilkårene i tjenestetvistloven § 3 første ledd. Vilkårene er at organisasjonene har minst 10.000 tjenestemenn som medlemmer og at de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner representerer minst 5 etater.

For å inngå i beregningsgrunnlaget må vedkommende arbeidstaker være ansatt i organisert statsstilling etter tjenestetvistloven § 1 første ledd, første punktum, eller ført inn under loven i medhold av § 1 første ledd, annet punktum og annet ledd. Det vises her til definisjonen i § 1 tredje ledd.

Vilkåret i tjenestetvistloven § 3 første ledd nr. 2 innebærer at det må være minst fem ulike tjenestemannsorganisasjoner fra fem forskjellige etater som hver for seg fyller vilkårene for forhandlingsrett etter lovens § 3 tredje ledd. Disse krav kom inn i loven etter lovendringen av 19. juni 1969 nr. 74. Flere forhandlingsberettigete organisasjoner i én etat vil således kun inngå i beregningsgrunnlaget som én organisasjon. En organisasjon vil heller ikke kunne medregnes i mer enn én etat, selv om vilkårene i andre etater også er oppfylt. Det samme gjelder om organisasjonen fyller kravene for to ulike tjenestegrener.

Det kan ikke utledes av lovens ordlyd at en organisasjon som tilfredsstiller kravene i § 3 fjerde ledd (yrkesorganisasjon) kan medregnes ved beregningen av om vilkårene for å være en hovedsammenslutning er oppfylt. Det er grunnlag for å hevde at endringsloven av 19. juni 1969 innebar at yrkesorganisasjoner vil kunne medregnes på linje med ordinære tjenestemannsorganisasjoner ved beregningen av om vilkårene for å være en hovedsammenslutning er oppfylt. Dette synspunkt er også lagt til grunn i Arbeidsrettens dom inntatt i ARD 1998 side 88 (Akademikerne). Departementet foreslår imidlertid at rettstilstanden blir klargjort på dette punkt, se nedenfor under punkt 7.3.

7.2 Høringsforslag og høringsuttalelser

Departementet viste i høringsrapporten til at kravene i tjenestetvistloven § 3 første ledd omhandler hovedsammenslutningens størrelse og representativitet. Medlemstallet i loven er satt til 10.000, og de forhandlingsberettigede medlemsorganisasjoner må dessuten representere minst fem forskjellige etater. Gjeldende vilkår for forhandlingsrett ble innført ved lovendring 19. juni 1969. Departementet foreslo at kravet til antall medlemmer burde økes. Årsaken til dette var ønsket om å opprettholde og styrke hovedsammenslutningenes plass og posisjon. Ved vurderingen av hvilket medlemstall som måtte kreves for å oppnå status som hovedsammenslutning legger departementet til grunn at de minste av de etablerte hovedsammenslutninger idag har et medlemstall på mellom 20.000 og 30.000. Høringsrapporten foreslo derfor at antall medlemmer bør ligge på ca. 20.000. Dette forslaget er i overensstemmelse med tarifforhandlingsutvalgets enstemmige forslag.

Når det gjelder hovedsammenslutninger som allerede er etablert, sa departementet seg også enig i utvalgets syn om at lovens vilkår bør opprettholdes slik de er i dag.

Høringsinstansene har inntatt forskjellige standpunkter til departementets forslag. Hovedsammenslutningene LO Stat og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat stiller seg bak departementets forslag. Det samme gjør de fleste departementene enten ved å kommentere forslaget, eller ved ikke å fremsette innvendinger i høringssvaret. Bl.a. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetog Miljøverndepartementet sa seg enige i forslaget i sine høringssvar. Kommunal- og regionaldepartementeter av den oppfatning at det er vanskelig å forutse hvordan det statlige tariffområdet vil se ut om få år og uttaler videre:

«Dette gjelder både i forhold til hvor mange arbeidstakere staten vil sysselsette og hvordan organisasjonsforholdene vil være. Etter vårt syn bør derfor utviklingen i statlig sektor følges nøye, slik at ikke de skjerpede kravene til antallet medlemmer som kreves for å få status som hovedorganisasjon virker mot sin hensikt.»

Justisdepartementetviser til at enkelte av forslagene reiser spørsmål i forhold til organisasjonsfriheten slik den framkommer i internasjonale menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.

Når det gjelder øvrige organisasjoner, har Norsk sykepleierforbund sagt seg enig i høringsforslaget. Lærerforbundet støtter også departementets endringsforslag da det anføres at dette styrker hovedsammenslutningenes posisjon i arbeidslivet på en tjenlig måte. Forbundet foreslår i tillegg at kravene for forhandlingsrett for en hovedsammenslutning bør settes til minst 60.000 medlemmer og minst to virksomheter.

Av hovedsammeslutningene er kun Akademikerne imot forslaget. Organisasjonen uttaler:

»Akademikerne har merket seg forslaget om å skjerpe representativitetskravene for nye hovedsammenslutninger. Gitt den aktuelle situasjonen med økende fristilling av statlige virksomheter, finner vi det lite hensiktsmessig å endre de bestemmelser som i dag gjelder i skjerpende retning. Vi går derfor mot forslaget om å endre kravet fra 10.000 til 20.000 tjenestemenn. Samtidig har vi ingen innvendinger til forslaget om at en hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner som representerer tre virksomheter og 40.000 tjenestemenn får forhandlingsrett.»

Departementet vil her minne om at lovforslaget innebærer at yrkesorganisasjoner vil kunne inngå i beregningsgrunnlaget og at vilkårene for eksisterende hovedsammenslutningers forhandlingsrett vil bestå.

Politiets fellesforbund går mot å skjerpe kravet til medlemstall i en hovedsammenslutning. Det samme gjør Norges Farmaceutiske Forening, Norges ingeniørorganisasjon (NITO) og Uavhengige Fagforeningers Forum.

7.3 Departementets vurderinger og forslag til endringer

Kravene i tjenestetvistloven for å få forhandlingsrett som en hovedsammenslutning fremgår av lovens § 3 første og annet ledd. Kravene i første ledd går på størrelse og representativitet. Medlemstallet i loven er satt til 10.000. De forhandlingsberettigede medlemsorganisasjoner må dessuten representere minst fem etater.

Med bakgrunn i ønsket om å opprettholde og styrke hovedsammenslutningenes plass og posisjon er departementet kommet til at antallet medlemmer bør økes til 20.000. Som nevnt har alle etablerte hovedsammenslutninger idag mer enn 20.000 medlemmer. Departementet foreslår det samme antall medlemmer også for landsomfattende organisasjon av undervisningspersonell etter lovens § 6 nr. 3. Forslaget om 20.000 medlemmer får også støtte fra flere departementer, samt to av de tre hovedsammenslutninger.

I tillegg til kravet om størrelse stiller loven også krav om at en hovedsammenslutning skal ha en viss bredde og representativitet. I dag er kravet at de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner skal representere minst 5 virksomheter (etater), jf. tjenestetvistloven § 3 tredje ledd. Dette innebærer at det må være minst én organisasjon fra 5 forskjellige virksomheter hvor organisasjonene hver for seg fyller vilkårene til forhandlingsrett etter § 3 tredje ledd. Se nærmere om gjeldende rett ovenfor under punkt 7.1.

Departementet er enig i dette. De endringer som nå skjer på organisasjonssiden med oppsplitting og nye allianser, samt at det innen offentlig sektor skjer omstillinger, fornyelse, fristilling m.v., gjør det svært vanskelig å forutsi hvordan det statlige tariffområdet vil se ut om få år. Det kan tenkes at det vil være hovedsammenslutninger som fyller vilkåret til antall medlemmer, men ikke vilkåret til representativitet. På denne bakgrunn kom utvalget til at det bør være grunnlag for å få forhandlingsrett for en hovedsammenslutning selv om kravet til 5 virksomheter ikke oppfylles, men hvor antall medlemmer er det dobbelte. Utvalget foreslår i innstillingen at det i loven tas inn et alternativt vilkår for å få forhandlingsrett for en hovedsammenslutning. Kravene er foreslått satt til 40.000 medlemmer og 3 virksomheter. Departementet er også enig med utvalget her. Representativiteten for en hovedsammenslutning kommer til uttrykk både gjennom antall medlemmer totalt og i hvilke virksomheter medlemmene er ansatt. Ved vurderingen av om lovens vilkår er oppfylt skal begrepet tjenestemannsorganisasjon forstås på samme måte som idag. I tillegg kan man inkludere yrkesorganisasjoner.

Som det er redegjort for ovenfor under punkt 7.1 er det etter departementets oppfatning ikke i tilstrekkelig grad klarlagt om en organisasjon som tilfredsstiller kravene i § 3 fjerde ledd (yrkesorganisasjon) vil kunne medregnes ved beregningen av om vilkårene for å være en hovedsammenslutning er oppfylt. Departementet kan ikke se at det er noen reelle grunner som taler mot at en yrkesorganisasjon ikke bør kunne være med i en hovedsammenslutning slik at den medregnes på linje med tjenestemannsorganisasjoner ved beregningen av om lovens vilkår er oppfylt. Etter departementets oppfatning bør loven legge til rette for at både tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner bør kunne slå seg sammen og danne en hovedsammenslutning såfremt de ønsker det, slik at de på den måten oppnår forhandlingsrett som hovedsammenslutning. Departementet har kommet til at rettsstillingen bør få et klart uttrykk i lovteksten.

Ved siste lovrevisjon i 1969 fikk de hovedsammenslutninger som allerede var etablert, videreført sin forhandlingsrett på grunnlag av de vilkår som gjaldt før lovendringen. Utvalget er kommet til at dette prinsippet bør videreføres, slik at hovedsammenslutninger som allerede er etablert fortsatt bare må tilfredsstille någjeldende krav. Departementet slutter seg til dette.

7.4 Departementets lovforslag

Departementet foreslår at tjenestetvistloven § 3 første ledd gis denne ordlyd (endringsforslagene i kursiv):

«Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:

  1. den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer og

  2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd)representerer minst 5 virksomheter.

eller

  1. den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer og

  2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.»

Til dokumentets forside