Ot.prp. nr. 48 (2004-2005)

Om lov om utdanningsstøtte

Til innholdsfortegnelse

16 Tap av rettigheter

16.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende lov om utdanningsstøtte § 9 kan departementet fastsette at søkere helt eller delvis kan nektes ytterligere utdanningsstøtte dersom de har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt støtte de ikke har rett til. Begrepet «utdanningsstøtte» brukes til vanlig om lån og stipend til utdanning, men i enkelte sammenhenger brukes det også om andre former for støtte fra staten, for eksempel fritak for renter, ettergivelse og lignende.

I forskrift til utdanningsstøtteloven har departementet gitt utfyllende bestemmelser om rettighetstap. Kapittel I punkt 14.1 slår fast at søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen. En låntaker som misligholder denne plikten, kan bli nektet mer utdanningsstøtte, betalingslettelser og ettergivelse, og hele gjelden kan bli sagt opp, se blant annet kapittel I punktene 15.1 og 15.2. Disse reglene om tap av rettigheter og oppsigelse av hele gjelden er administrative sanksjoner med straffepreg. I tilsvarende situasjoner vil Lånekassen også gjennomføre reaksjoner for å gjenopprette situasjonen, for eksempel ved å gjøre uberettiget stipend om til lån, kreve den uberettigede støtten tilbakebetalt, og belaste renter i utdanningstiden. Disse reaksjonene framgår også av forskriften, men det anses ikke nødvendig at de framgår av loven.

Handlingen som er årsaken til at støtte er tildelt uten grunnlag i regelverket, er ofte straffbar etter straffeloven. Særlig er bestemmelsen i straffelovens § 270 om bedrageri aktuell. En del av sakene blir anmeldt til politiet på dette grunnlaget. Det er imidlertid gode grunner som taler for å benytte administrative sanksjoner i flertallet av sakene. Alternative sanksjoner til straff kan være mer fleksible, ileggelsen kan være mer effektiv slik at prevensjonsvirkningen blir bedret, og omkostningene ved ileggelsen kan være lavere (se NOU 2003:15 Fra bot til bedring).

Etter legalitetsprinsippet må slike reaksjoner ha hjemmel i lov. Skyldkravet bør etter loven være forsett eller uaktsomhet. Selv om det er konstatert at vilkårene er oppfylt, kan Lånekassen foreta et valg i spørsmålet om en administrativ sanksjon skal ilegges. De alminnelige saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven gjelder for slike saker, herunder klageadgang etter kapittel VI i forvaltningsloven.

Lånekassen har klare og detaljerte retningslinjer for behandlingen av slike saker. Departementet anser behandlingen av disse sakene som tilfredsstillende, men vil likevel vurdere endringer i forskriftene om utdanningsstøtte for å synliggjøre visse prinsipper om saksbehandlingen.

16.2 Departementets høringsutkast

Departementet foreslår å presisere lovbestemmelsen om følgene av støttesøkers og låntakers mislighold av opplysningsplikten og betalingsplikten. Låntakere som misligholder sine betalingsforpliktelser overfor Lånekassen vil også kunne miste sine rettigheter etter regelverket om utdanningsstøtte.

Ved å ta inn en bestemmelse i loven som hjemler adgangen til å fastsette tap av rettigheter vil eventuell tvil om hjemmelsgrunnlaget fjernes. Videre taler også informasjonshensyn for en slik løsning. Å ta inn en mer generell bestemmelse som viser tilfeller som gir grunnlag for rettighetstap gir en mer helhetlig lov.

Mislighold av betalingsplikten er ikke helt parallelt med mislighold av opplysningsplikten, blant annet fordi betalingsmislighold ikke i noe tilfelle vil være straffbart, og fordi det ikke kan stilles samme skyldkrav i de to tilfellene. Fordi sanksjonene vil være delvis sammenfallende som følge av mislighold av opplysningsplikten og mislighold av betalingsplikten, foreslås det likevel at forholdene reguleres i samme bestemmelse.

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 15 Tap av rettigheter

Søker/låntaker som forsettlig eller uaktsomt har avgitt uriktige opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan miste sine rettigheter, helt eller delvis, etter denne lov med forskrifter. Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste sine rettigheter etter denne lov med forskrifter.

Departementet gir forskrift med nærmere regler om grunnlaget for tap av rettigheter og saksbehandlingsregler.

16.3 Høringsinstansene

Høringsinstansene er enige i og har forståelse for at det må være mulig å sanksjonere overfor søker/låntaker som misligholder sin opplysningsplikt/betalingsplikt.

Lånekassenviser til at begrepet «uriktige opplysninger» i dagens lov blir tolket utvidende, slik at det også omfatter når søker/låntaker har unnlatt å gi opplysninger. Lånekassen foreslår derfor at bestemmelsen blir utformet slik at den også dekker de som har unnlatt å gi opplysninger. Lånekassen mener videre at annet punkt i utkastet burde skilles ut som et eget ledd da det dreier seg om et annet forhold enn etter første punkt.

Studenttinget i Bodø, Studentenes Landsforbundog Lånekassen mener at ordlyden i forslagets annet punktum: «Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste sine rettigheter etter denne lov med forskrifter» er for vidt formulert . Det blir vist til at det kan oppstå tvil med hensyn til hvor store mislighold av betalingsforpliktelsene det kreves for å sette i gang slike drastiske skritt og det ønskes på denne bakgrunn å få presisert i loven visse minstekrav til misligholdets størrelse og vedvarenhet.

Subsidiært ønsker Studenttinget i Bodøog Studentenes Landsforbund å tilføye ordet «vedvarende» foran mislighold.

16.4 Departementets vurdering

Departementet har vurdert Lånekassens forslag om at også de som har unnlatt å gi opplysninger skal være omfattet av bestemmelsens ordlyd. Departementet finner det hensiktsmessig å ta endringen inn i ordlyden. Dette vil rydde av veien tvil om unnlatelse av å gi opplysninger er omfattet og vil samtidig være en kodifisering av gjeldende praksis hos Lånekassen. Departementet finner det også hensiktsmessig å skille ut bestemmelsens andre punkt i første ledd til et eget andre ledd i samsvar med Lånekassens merknad.

Bestemmelsens anvendelse vil bli utfyllende regulert i forskrift, med tydelig beskrivelse av type mislighold som rammes, minstekrav til misligholdets størrelse og tiden misligholdet har vedvart samt type reaksjoner søker/låntaker kan forvente seg.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 15 Tap av rettigheter

Søker eller låntaker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.

Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.

Departementet gir forskrift om grunnlaget for tap av rettigheter.

Til forsiden