21 Administrative bestemmelser
21.1 Geografisk lokalisering
21.1.1 Gjeldende rett
Lov om utdanningsstøtte § 10 har regler om Lånekassens geografiske lokalisering. Lånekassen har hovedkontor i Oslo. Det kan opprettes kontor på steder hvor det anses formålstjenlig. Det er opprettet fem distriktskontorer utenfor Oslo. Som påpekt i St. meld. nr. 12 ønsker ikke Regjeringen å endre Lånekassens lokaliseringsløsning.
21.1.2 Departementets høringsutkast
Departementet mener at verken hensynet til forutberegnelighet eller informasjon tilsier at lokaliseringen av Lånekassen burde reguleres i lov. Lokaliseringen av Lånekassen kan bestemmes med hjemmel i Regjeringens alminnelige instruksjonsmyndighet, jf Grl § 3. Dersom det skulle bli aktuelt å endre lokaliseringsløsningen, vil dette være en sak som må bli behandlet i Stortinget i sammenheng med de budsjettmessige konsekvenser.
Departementet anbefalte at reglene om Lånekassens geografiske lokalisering i § 10 ikke ble videreført i ny lov.
21.1.3 Høringsinstansene
Lånekassener enig i at det ikke er nødvendig å lovbestemme lokaliseringen av Lånekassens hovedkontor eller opprettelsen av regionkontorer.
LO er skeptisk til å fjerne lovfestingen av at hovedkontoret skal ligge i Oslo. LOfinner det uheldig at Utdannings- og forskningsdepartementet ved å utelate lovfestingen kan bestemme endringer i lokalisering av Lånekassen uten at det tas opp i Stortinget.
21.1.4 Departementets vurdering
Departementet kan ikke se at det har fremkommet tilstrekkelig tunge innvendinger mot forslaget om å fjerne bestemmelsen om Lånekassens geografiske lokalisering. Departementet kan ikke se at fjerningen av bestemmelsen vil ha betydning for Regjeringens forhold til Stortinget når det gjelder lokalisering eller re-lokalisering av Lånekassen.
21.2 Styre
21.2.1 Gjeldende rett
Dagens utdanningsstøttelov § 11 gir regler om oppnevning og sammensetning av styre og regler om tilsetting av direktør.
21.2.2 Departementets høringsutkast
Departementet påpeker at det ikke ser det nødvendig eller hensiktsmessig at oppnevning av styre reguleres i loven. Også dette spørsmålet er dekket av Regjeringens alminnelige utøvende kompetanse. Spørsmålet om styre for Lånekassen må sees i et tidsperspektiv.
Departementet viste til rapporten Styring med styrer (Rapport 2003:18) hvor Statskonsult tilrår at Lånekassen ikke bør ha et styre. Departementet konkluderte imidlertid i St. meld. nr. 12 med at styret skal beholdes, i det minste i en overgangsperiode. Begrunnelsen er særlig at styret skal sikre en god dialog i den omstillingsprosessen Lånekassen står overfor. Når omstillingsprosessen er ferdig, bør Regjeringen stå fritt til å fatte det vedtak som den nye organiseringen av Lånekassen tilsier. Departementet vil, selv om bestemmelser om styre ikke lovreguleres, vektlegge studentenes behov for informasjon og dialog med Lånekassens ledelse, uavhengig av hvordan en eventuell ny organisering vil se ut.
21.2.3 Høringsinstansene
LO, Forskerforbundetog Elevorganisasjonenønsker å beholde kravet til styre i lovteksten. Elevorganisasjonen uttaler at de ikke kan støtte fjerningen av lovbestemt styre/nedleggelse av Lånekassens styre så lenge Utdannings- og forskningsdepartementet ikke kommer med et ordentlig alternativ som sikrer reell brukermedbestemmelse.
Norsk Student Union, Akademikerne og Forskerforbundeter alle motstandere av en eventuell nedleggelse av Lånekassens styre. Akademikerne, ANSA og Norsk Student Unioner opptatt av at dersom styret avvikles må det videreføres en formalisert dialog med brukerrepresentanter, f.eks ved et rådgivende organ inn mot Lånekassen.
21.2.4 Departementets vurdering
Departementet kan ikke se at det har kommet tungtveiende argumenter mot fjerningen av lovbestemmelsen om styre i Lånekassen.
Flertallet av høringsinstansene ønsker å beholde et styre for Lånekassen. Departementet påpeker at det ikke har tatt standpunkt til om Lånekassen skal ha et styre eller ikke. Det er uansett ikke hensiktsmessig eller nødvendig med hjemmel i lov for å ha et styre i Lånekassen. Regjeringen bør stå fritt til å fatte vedtak om organiseringen av Lånekassen.
Departementet tilrår at reglene om styre utgår i ny lov.
Departementet er enig i at brukermedvirkning er viktig og må ivaretas uansett organisering av Lånekassen.
21.3 Administrerende direktør
21.3.1 Gjeldende rett
Etter utdanningsstøtteloven § 11 andre ledd skal Lånekassen ha en direktør som tilsettes av Kongen. Direktøren leder Lånekassens daglige drift og deltar i styrets møter, men uten stemmerett.
21.3.2 Departementets høringsutkast
Etter gjeldende ordning for Lånekassen er det styret som er det øverste organet for institusjonen. En av styrets viktigste oppgaver er å sørge for at institusjonen blir ledet og administrert på en så optimal måte som mulig. Det er derfor etter hvert normalordningen i staten at styret har kompetanse til å ansette og avskjedige daglig leder. Dersom dette i fremtiden skulle vurderes ønskelig i fht. Lånekassen, kan dette innarbeides i den instruks som departementet utarbeider for styret. Det er således ikke nødvendig å regulere dette i loven. Hvis institusjonen ikke har styre må departementet sørge for at daglig leder blir tilsatt.
Departementet tilrår at regler om tilsetting av direktør utgår i ny lov.
21.3.3 Høringsinstansene
Det har ikke kommet innvendinger fra høringsinstansene på dette punkt.
21.4 Grunnfond
21.4.1 Gjeldende rett
Dagens lov om utdanningsstøtte § 13 gir bestemmelser om Lånekassens grunnfond. Ved etableringen av en utlånsordning for studier i 1947 var intensjonen at regjering og Storting, via bevilgninger til et grunnfond, skulle fastsette rammer for de samlede utbetalinger og få en viss styring og kontroll med utlånsvirksomheten. Grunnfondet ble opprettet som en form for egenkapital.
I dag skjer styringen av utdanningsstøtten ved at Regjeringen og Stortinget henholdsvis foreslår og bevilger budsjettmidler og fastsetter regler for det enkelte undervisningsår.
21.4.2 Departementets høringsutkast
Etter departementets oppfatning har grunnfondet ikke lenger noen reell funksjon og bør avvikles.
Grunnfondet ble beholdt ved lovrevisjonen i 1985 med følgende merknad:
«Etter departementets mening er det ikke naturlig å tilbakeføre grunnfondet til statskassen. Det bør i stedet fortsatt bestå som et eget kapitalfundament i Statens lånekasse for utdanning.», jf. St. meld. nr. 12 s. 85
Hvorfor dette er naturlig, og hvorfor det bør bestå, er ikke nærmere begrunnet. Støtteordningene finansieres av midler bevilget over det årlige statsbudsjett og gjennom innlån fra staten. Forpliktelsene er gjennom den regelstyrte ordningen statsgaranterte. Finanslovgivningen stiller ikke krav til slik egenkapital som grunnfondet representerer.
Departementet tilrår at omtalen av grunnfondet sløyfes i loven, og at konsekvensene av å tilbakeføre midlene til staten utredes nærmere.
21.4.3 Høringsinstansene
Lånekassen støtter departementets forslag om å fjerne bestemmelsen om grunnfondet i loven.
LO ønsker å beholde grunnfondet ut ifra en betraktning av at «grunnfondet sikrer de forpliktelser som loven gir, uavhengig av politisk vilje til å prioritere utdanningsstøtte.»
Studentforeningene ved Handelshøyskolen BI foreslår at Lånekassens grunnfond blir brukt som startkapital for utlånsordning for private høyskoler for på denne måte utvide Lånekassens lånerammer slik at BI studentene kan få dekket hele studieavgiften med lån fra Lånekassen.
21.4.4 Departementets vurdering
Departementet kan ikke se at det har kommet gode argumenter mot å fjerne omtalen av grunnfondet fra loven. Departementet går inn for å fjerne omtalen av grunnfondet og at grunnfondets midler tilbakeføres til statskassen.