Lov om utdanningsstøtte

Kapittel I Formål og virkeområde

§ 1 Formål

Utdanningsstøtteordningens formål er å bidra til

• like muligheter til utdanning

• å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse

• at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt

Til § 1 Formål

Bestemmelsen viderefører i hovedsak dagens formålsparagraf. I tillegg til geografiske forhold, alder, kjønn og økonomiske eller sosiale forhold som dagens lov inneholder er det også andre forhold som heller ikke skal være til hinder for at søkere skal gis like muligheter til å studere.

§ 2 Rettigheter

Søkere som fyller vilkårene i denne loven og forskrift gitt i medhold av loven, har rett til utdanningsstøtte.

Til § 2 Rettigheter

§ 2 fastslår at utdanningsstøtteloven er en rettighetslov, slik at alle som fyller vilkårene i loven og forskriften, vil ha rett til utdanningsstøtte. Bestemmelsen gir ikke rett til stipend og lån i seg selv, da dette vil måtte vurderes ut fra de nærmere vilkårene i lov og forskrift. Se for øvrig kommentarer under punkt 6.

§ 3 Virkeområde

Loven gjelder for utdanning i Norge, herunder Svalbard såfremt ikke annet følger av forskrift gitt av Kongen. Det kan også gis støtte til utdanning i utlandet dersom utdanningen er godkjent etter § 4.

Loven gjelder for norske statsborgere og EØS-borgere som har arbeidstilknytning til Norge. Loven gjelder også for utenlandske statsborgere som på grunn av arbeid, utdanning, ekteskap, slektskap eller andre forhold har en særlig tilknytning til Norge, eller som har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner, eller som deltar i særskilte utdanningsprogram som er godkjent av departementet.

Departementet gir forskrifter om hvem som er omfattet av utdanningsstøtteordningene.

Til § 3 Virkeområde

Utdanningsstøtte gis til utdanning på Svalbard på lik linje med utdanning i Norge for øvrig. Kongen kan i forskrift gi særregler om lovens anvendelse på Svalbard. Utdanningsstøtte kan også gis til personer ved norske institusjoner godkjent for høyere utdanning som er etablert i utlandet.

Norges forpliktelser etter rådsforordning (EØF) 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere innen Fellesskapet (innkorporert ved EØS-arbeidstakerloven av 27. november 1992 nr. 112) regulerer rettighetene til EØS-borgere og deres barn på dette området. Studenter fra EØS-land som studerer i Norge uten å ha arbeidstilknytning til landet, faller utenfor lovens virkeområde.

Det er et krav at utenlandske statsborgere har oppholdstillatelse i Norge.

Forskriftshjemmelen i tredje ledd er ment å utdype reglene i første og annet ledd og er også ment å brukes til særskilte grupper, som for eksempel studenter som blir tatt opp i særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling ved visse universiteter og høyskoler i Norge.

Se også kommentarer under punkt 7.

Kapittel II Tildeling av utdanningsstøtte

§ 4 Utdanning det gis støtte til

Det gis utdanningsstøtte bare til en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte. Vedtak om godkjenning for utdanningsstøtte fattes av departementet eller den departementet bestemmer.

Departementet gir forskrifter om vilkår for godkjenningen.

Til § 4 Utdanning det kan gis støtte til

Studenter som tar godkjent høyere utdanning ved norsk lærested i utlandet, får støtten beregnet etter reglene som gjelder for støtte til utdanning i Norge. Dvs. at de for eksempel ikke får støtte til skolepenger etter reglene som gjelder for studenter som tar utdanning ved utenlandsk lærested i utlandet. Tilsvarende gjelder for enkelte andre utdanninger eller studieopphold i utlandet, på nivået under høyere utdanning.

Når det gjelder godkjenningsordninger vises det til punkt 8 foran.

§ 5 Støtteformer

Utdanningsstøtte kan gis som stipend og lån. Rentefritak under utdanning kan også regnes som utdanningsstøtte.

Stortinget fastsetter utdanningsstøtten og hvor stor del som skal gis som stipend, samt kostnadsnorm og satser for støtte til livsopphold.

Departementet gir forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte, herunder om krav om opptak og rett til å gå opp til eksamen, faglige krav, grenser for hvor mange år støtte kan tildeles, søknadsfrister og aldersgrenser.

Til § 5 Støtteformer

Stortinget fastsetter hvert år rammen for støtte til livsopphold (kostnadsnormen) i forbindelse med budsjettbehandlingen. Stortinget tar samtidig standpunkt til fordelingen mellom lån og stipendandel i kostnadsnormen.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd er ikke uttømmende. Krav om opptak til utdanningen og rett til å gå opp til eksamen er grunnleggende for å ha rett til støtte. Krav til faglig progresjon, grenser for hvor lenge støtte kan tildeles, aldersgrense og frister for å søke er viktige begrensninger i støtteretten.

§ 6 Andre ytelser

I tillegg til støtte til livsopphold kan det gis stipend og/eller lån til andre utgifter i forbindelse med utdanningen, herunder skolepenger og reisestøtte. Det kan også gis støtte til utgifter til forsørgelse, omgjøring av lån til stipend ved fødsel eller sykdom, stipend til flyktning, eller annen støtte til særskilte grupper.

Departementet gir forskrifter om vilkår for å motta støtte som nevnt i første ledd.

Til § 6 Andre ytelser

Stipend til skolepenger blir gitt bare ved utdanning i land utenfor Norden.

Se også punkt 9.

§ 7 Behovsprøving

Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere. Steforeldre likestilles med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse.

Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger.

Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for.

Til § 7 Behovsprøving

Bestemmelsen fastlegger prinsippet om at utdanningsstøtten kan behovsprøves. Det er uttømmende regulert mot hvem sin økonomi støtten kan behovsprøves.

Det følger av partnerskapsloven § 3 at registrering av partnerskap har samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, slik at bestemmelser som omhandler ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere. Å omtale registrert partner er derfor unødvendig ved siden av omtale av ektefelle.

I gjeldende § 3 framgår det forutsetningsvis at støtten kan behovsprøves mot forsørgernes økonomi, ved at det er bestemt at Kongen kan sette en øvre aldersgrense for slik behovsprøving. Behovsprøving mot forsørgernes økonomi er i dag knyttet til om søkeren er i vanlig videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 3-1 (med enkelte særregler). Ifølge barnelova § 53 skal foreldrene etter evne bære utgiftene til forsørgelse og utdanning fram til barnet er 18 år. Barn har også krav på pengetilskudd til vanlig skolegang etter fylte 18 år dersom foreldrenes økonomiske evne tilsier det.

Behovsprøving mot foreldre og steforeldre er en videreføring og klargjøring av gjeldende rett. Se kommentarer under punkt 10.

Annet ledd i forslaget er nytt i forhold til dagens lovtekst. I dagens støtteordninger blir utdanningsstøtten i noen tilfeller redusert på grunn av ytelser fra andre støtteordninger, i andre tilfeller faller elementer i støtteordningene bort som følge av slike andre ytelser. Dette er et grunnleggende prinsipp som skal medvirke til å unngå økonomisk dobbeltdekning fra det offentlige.

Kapittel III Tilbakebetaling

§ 8 Tilbakebetaling

Det skal fastsettes en tilbakebetalingsplan for den enkelte låntaker.

Samlet tilbakebetalingstid regnet fra det tidspunkt lånet blir rentebærende skal som regel ikke være lengre enn 20 år.

Låntaker kan belastes gebyr ved utsending av terminvarsel, samt gebyrer ved for sen betaling. Låntaker kan i tillegg belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med innkreving av utdanningslån.

Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil 3 år eller inntil 6 år ved utsettelse av halve terminbeløp. Det kan gis rentefritak i forbindelse med videre utdanning, militærtjeneste, sykdom, arbeidsledighet eller omsorgsforpliktelser når låntakers inntekt er under fastsatte grenser, eller hvor andre forhold gjør at innkreving av renter vil virke urimelig.

Departementet gir forskrifter om tilbakebetaling av lån, blant annet om satser og gebyrer, rentefritak og utsettelse av betaling av terminbeløp.

Til § 8 Tilbakebetaling

Regelen om at det skal fastsettes tilbakebetalingsplan og at tilbakebetalingstiden normalt ikke skal være lengre enn 20 år, er en videreføring av gjeldende rett. Det er ikke nødvendig å spesifisere at det er Lånekassen som fastsetter tilbakebetalingsplanen.

At utdanningslånet skal tilbakebetales etter annuitetsprinsippet anses som et rent forretningsmessig forhold som det ikke er nødvendig å regulere i loven.

Regelen inneholder en hjemmel for å gi utsettelse med betaling av terminbeløp etter søknad.

Det gis hjemmel til å gi fritak for renter i visse tilfeller. Slikt fritak kan bare gis dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. Slike nærmere vilkår fastsettes etter siste ledd.

Se nærmere om gebyrer i kommentarene under punkt 11.

For fastsetting av renter, se § 9.

§ 9 Renter

Det regnes renter av lånet når utdanningen er avsluttet eller avbrutt eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen).

Renter regnes etter regler fastsatt av Stortinget. Departementet gir utfyllende forskrifter om fastsettelse av rente.

Til § 9 Renter

Stortinget gir regler om rentefastsettelse. Justeringene gjøres av Lånekassen etter objektive kriterier.

For rentefritak, se § 8 og punkt 11 ovenfor.

§ 10 Ettergivelse

Gjelden ettergis ved låntakers død.

Gjelden ettergis, helt eller delvis, når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom.

Gjelden kan ettergis, helt eller delvis, etter rammer fastsatt av Stortinget.

Dersom grunnlaget for ettergivelse er falt bort og det ikke er gått mer enn ti år siden vedtaket ble fattet, kan gjelden reaktiveres.

Departementet gir forskrifter med nærmere vilkår for ettergivelse av gjeld og reaktivering av gjeld.

Til § 10 Ettergivelse

Ordninger med ettergivelse av utdanningslån har ikke bare vært benyttet som et utdanningspolitisk virkemiddel. Ettergivelsesordningene endres relativt ofte, og det gjennomføres også prøveordninger. For å oppnå en mer oversiktlig lov, er bestemmelsene om ettergivelse skilt ut i en egen paragraf (med unntak av ettergivelser som gis når en fordring anses som ikke mulig å inndrive). Den nye bestemmelsen viderefører gjeldende rett, og innebærer således ingen realitetsendringer.

Se også punkt 13.

§ 11 Tvangsgrunnlag for utlegg

Krav på tilbakebetaling av utdanningsstøtte er tvangsgrunnlag for utlegg.

Til § 11 Tvangsgrunnlag for utlegg

Gjeldende rett foreslås videreført i sin helhet. For å kunne gå til tvangsfullbyrdelse behøves det et tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag er i første rekke dommer og kjennelser avsagt av norsk domstol, jf. tvangsfullbyrdelsesloven (tvfbl.) § 4-1. Lånekassen har her et unntak fra dette. Det kan derfor begjæres utlegg gjennom namsmyndighetene uten at det foreligger alminnelig tvangsgrunnlag. En slik bestemmelse gir også tvangsgrunnlag for uberettiget stipend som er omgjort til lån, renter og utenrettslige inndrivelseskostnader, jf. tvfbl. § 7-2 bokstav e.

§ 12 Særnamsmannsmyndighet

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive krav som nevnt i § 11, kan den inndrive kravet ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Til § 12 Særnamsmannsmyndighet

Bestemmelsen gir Statens innkrevingssentral (SI) anledning til å opptre som namsmann. Lånekassen bruker SI som namsmann også i tilfeller hvor innkrevingen ikke er overlatt til SI.

§ 13 Overføring av fordringer til Statens innkrevingssentral

Ved vedvarende og grovt mislighold kan låntakers gjeld bli overført til Statens innkrevingssentral. En overføring av kravet til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.

Til § 13 Overføring av fordringer til Statens innkrevingssentral

Bestemmelsen gir hjemmel for at krav ved vedvarende og grovt mislighold kan overføres permanent til Statens innkrevingssentral. Formuleringen innebærer større grad av mislighold enn det som er vanlig i kontraktsretten for å heve en avtale. Ved en overføring mister låntakeren de rettigheter til betalingslettelser og ettergivelse som følger av forskriftene om forrenting og tilbakebetaling av lån.

Andre grunnlag for tap av rettigheter etter utdanningsstøtteloven og dens forskrifter behandles i § 15.

§ 14 Gjeldsordninger og ettergivelse av fordringer

Lånekassen og Statens innkrevingssentral kan delta i forhandlinger om gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven, samt delta i utenrettslige gjeldsforhandlinger.

Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning de ikke anses mulig å inndrive.

Vedtak etter første og annet ledd kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler.

Departementet gir forskrifter om arbeidsdelingen mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral, utøvelse av skjønn ved ettergivelse av lån, renter og omkostninger og om vilkår for gjeldsforhandlinger.

Til § 14 Gjeldsordninger

Den nærmere arbeidsfordelingen mellom Statens innkrevingssentral og Lånekassen blir fastsatt i forskrifter. Se også punkt 18.

§ 15 Tap av rettigheter

Søker eller låntaker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger, og av den grunn har mottatt eller forsøkt å motta støtte vedkommende ikke hadde rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.

Låntaker som misligholder sin betalingsplikt, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av denne lov.

Departementet gir forskrift om grunnlaget for tap av rettigheter.

Til § 15 Tap av rettigheter

Det kan også ilegges andre reaksjoner som har til formål å gjenopprette situasjonen slik at søkeren/låntakeren ikke får bedre rettigheter enn det han/hun skulle hatt dersom misligholdet av opplysningsplikten ikke hadde funnet sted. Dette regnes ikke som reaksjoner med straffepreg.

Se også punkt 16.

Kapittel IV Administrasjon

§ 16 Statens lånekasse for utdanning

Lånekassen forvalter utdanningsstøtten i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Lånekassen er underlagt departementet.

Til § 16 Statens lånekasse for utdanning

Statens lånekasse for utdanning vil fortsatt være den institusjonen som i hovedsak forvalter utdanningsstøtten, herunder regulær tilbakebetaling. I tråd med moderniseringsarbeidet er det mulig at flere oppgaver enn i dag blir satt ut til eksterne aktører, men disse vil levere sine tjenester til Lånekassen.

Se også punkt 21.

§ 17 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral kan forvalte deler av regelverket om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Statens innkrevingssentral behandler etter denne lov, har departementet instruksjonsmyndighet.

Til § 17 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral vil først og fremst ha en rolle ved innkreving av misligholdte lån. Personer som er inne i ordinær tilbakebetaling skal fortsatt få sine saker om ettergivelse, betalingslettelse, mv. behandlet av Lånekassen, mens personer som har misligholdt sine betalingsforpliktelser vil få sine saker behandlet av Statens innkrevingssentral. Se også merknader til § 14.

§ 18 Klagenemnd

Departementet oppnevner en klagenemnd som er klageinstans for enkeltvedtak etter denne loven, herunder vedtak om tildeling av utdanningsstøtte, forrentning og tilbakebetaling. Klagenemnda skal også behandle klager over vedtak om tilskudd til dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler.

Klagenemnda har tre medlemmer med personlige varamedlemmer som oppnevnes for inntil tre år. Departementet fastsetter hvem som skal være leder og nestleder i klagenemnda. Lånekassens administrasjon er sekretariat for klagenemnda.

For tjenestemannssaker og klager etter lov om offentlighet i forvaltningen, er departementet klageinstans.

Til § 18 Klagenemnd

Klagenemnda har med bestemmelsen her hjemmel til å behandle klager på enkeltvedtak og vedtak om fastrente. Når det gjelder dekning av skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler hjemles dette i friskolelova §6-5. Av de tre medlemmene i klagenemnda, er en studentrepresentant. Organisasjonene foreslår en representant til nemnda. Det er ikke noe i veien for at samme studentorganisasjon kan være representert flere år på rad i nemnda.

Se også punkt 18.

§ 19 Regnskap, revisjon og kontroll

Departementet fører tilsyn med Lånekassen og med Statens innkrevingssentral for de saker som behandles etter denne lov. Lånekassen sender hvert år etter departementets nærmere bestemmelser rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning.

Til § 19 Regnskap, revisjon og kontroll

Det presiseres at det er Lånekassen som institusjon som er ansvarlig for at rapporter og regnskap sendes til departementet.

Kapittel V Andre bestemmelser

§ 20 Finansiering

Utdanningsstøtteordninger etter denne lov, utgiftene ved ettergivelse av lån, og avskriving for tap på fordringer finansieres ved midler bevilget over det årlige statsbudsjett og innlån fra staten.

Til § 20 Finansiering

Bestemmelsen om finansiering er en videreføring av gjeldende rett, med kun små språklige endringer, bl.a. ved at grunnfondet tas ut av bestemmelsen. Når det gjelder grunnfondet, vises det til omtale av problemstillingen under punkt 21.4.

§ 21 Krav til medvirkning

Norske undervisningsinstitusjoner med personer som er berettiget til utdanningsstøtte, plikter å medvirke til gjennomføringen av ordningene i samsvar med nærmere bestemmelser som blir gitt av departementet og Lånekassen.

Til § 21 Krav til medvirkning

Bestemmelsen er en ren videreføring av tidligere § 15.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at departementet trenger lovhjemmel for å kunne pålegge andre institusjoner en plikt til å medvirke til gjennomføringen av ordningene i Lånekassen.

Innholdet i lærestedenes medvirkning presiseres i rundskriv og vil omfatte for en stor del praktiske forhold som informasjon om retningslinjene for støtte, søknadsfrister, utlevering av søknadsblanketter etc. I tillegg kommer medvirkning til rapportering av eksamensresultater og studentstatus. Se også merknader til § 23.

I tillegg vil bestemmelsen suppleres av alminnelig forvaltningsrett og de rammer denne setter i forhold til hvilke plikter som kan pålegges uten at det følger med midler til å utføre påleggene. Departementet finner på denne bakgrunn at bestemmelsen kan videreføres som den står i dag.

§ 22 Minstebeløp

Det kan settes en minstegrense for utbetaling av beløp som søkeren eller låntakeren ellers er berettiget til. Ved tildeling av støtte kan grensen være inntil kr 50 per måned i lån, og inntil kr 20 per måned i stipend. For annen utbetaling eller godskriving kan grensen settes inntil kr 50.

Til § 22 Minstebeløp

Den foreslåtte bestemmelsen er ny i forhold til gjeldene lov.

Stipend utbetales uansett størrelse dersom søkeren får utbetalt lån. For andre støttebeløp som ikke utbetales per måned, for eksempel støtte til skolepenger, gjelder de samme grensene omregnet til årsbeløp.

Annen utbetaling eller godskriving kan være for eksempel underkurs ved fastrenteavtale.

Lovbestemmelsen hindrer ikke at lavere beløp likevel kan utbetales/godskrives.

Det er redegjort nærmere for problemstillingen under punkt 19.

§ 23 Innhenting av opplysninger fra andre

Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger.

Opplysningene kan innhentes fra offentlige myndigheter og offentlige registre. For søkere eller låntakere kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner.

Opplysningene som innhentes etter første og annet ledd må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov.

Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen.

Lånekassen kan innhente opplysninger om søkerens kontonummer fra Skatteetaten eller med søkerens samtykke fra et privat register. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte.

Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uhindret av taushetsplikt. Opplysningene kan innhentes elektronisk.

Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner opplysninger kan innhentes fra samt om oppbevaring og sletting av opplysninger.

Til § 23 Innhenting av opplysninger fra andre

Første ledd foreslås utvidet slik at det er klar hjemmel for innhenting av opplysninger om de grupper som utdanningsstøtteforskriften gir bestemmelser om. Presiseringen gjelder søkers/låntakers ektefelle, samboer og forsørger. Begrepet forsørger omfatter også steforeldre, slik det framgår av forslaget til § 7. I annet ledd er det presisert at opplysninger også kan hentes inn fra offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette omfattes i og for seg av formuleringen «offentlig myndighet og offentlige registre» slik det står i dag, men det er likevel grunn til å presisere det.

Presiseringen i annet ledd annet punktum vil begrense hvilke offentlige registre det kan innhentes opplysninger fra.

I fjerde ledd er det gitt hjemmel for å innhente visse opplysninger også om personer som ikke er søkere/låntakere i Lånekassen. Det er redegjort nærmere for behovet for dette under punkt 15. Opplysningene kan innhentes fra utdanningsinstitusjonene som er nevnt i andre ledd. Opplysninger om eksamensresultater skal benyttes i forbindelse med omgjøring av lån til utdanningsstipend. Det presiseres at det ikke er selve eksamensresultatet man er ute etter, men om låntaker har bestått eller ikke. Opplysninger som ikke brukes av Lånekassen, vil bli slettet etter reglene i personopplysningsloven.

I femte ledd er det tatt inn en begrensning i lovteksten som betyr at opplysningene kun kan benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte. Opplysningene om kontonummer kan for eksempel ikke brukes ved innkreving av utdanningslån. Formuleringen innebærer at Lånekassen kan foreta flere kontroller underveis i prosessen med behandling av søknad for å sikre at utbetalingen blir foretatt til rett person. Det er også åpnet for at opplysningene kan hentes inn fra privat register. Det er en forutsetning at dette gjøres kun i tilfeller der opplysningene ikke finnes eller er oppdaterte i offentlige registre. Det kan være aktuelt å hente inn opplysninger fra for eksempel banker dersom Skattedirektoratets database ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger til å identifisere søkeren.

§ 24 Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Til § 24 Ikraftsetting

Lovens ikraftsetting samordnes med fastsettelse av nye forskrifter.

§ 25 Opphevelse av andre lover

Fra lovens ikraftsetting oppheves lov av 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter.

§ 26 Overgangsregler

For låntakere som har lån fra før 1. juli 1985 regnes det ikke renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Departementet kan for øvrig fastsette nødvendige overgangsbestemmelser.

Til § 26 Overgangsregler

Dagens overgangsregler videreføres, da forholdet til lån som er fra før 1985 fortsatt er aktuelt.