Ot.prp. nr. 48 (2004-2005)

Om lov om utdanningsstøtte

Til innholdsfortegnelse

7 Lovens virkeområde

Det finnes ingen alminnelige regler i lovgivningen om norsk retts geografiske virkeområde. Det beror på en tolkning av loven selv hvilket geografisk virkeområde den har. Dersom norske offentligrettslige regler skal gjelde utenfor riket, bør det sies uttrykkelig i loven. Det bør i tilfelle også gis regler om hvilken tilknytning rettssubjektet skal ha til Norge.

7.1 Gjeldende rett

Gjeldende lov om utdanningsstøtte § 2 bestemmer at utdanningsstøtte kan gis til elever og studenter ved bestemte utdanningsinstitusjoner. I annet ledd er det bestemt at utdanningsstøtte også kan gis til utdanning i utlandet. Det er ikke tatt inn en egen bestemmelse om at loven skal gjelde på Svalbard.

I forskrift om utdanningsstøtte er det gitt regler om geografisk virkeområde gjennom regler om hvilke utdanninger i utlandet det kan bli gitt støtte til. Det er også gitt regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge, regler for ivaretakelse av forpliktelsene etter EØS-avtalen og regler om støtte til nordiske statsborgere og statsborgere fra land utenfor Norden.

7.1.1 Geografisk virkeområde

Gjeldende lovs § 2 gir regler om ved hvilke utdanningsinstitusjoner elever og studenter kan få støtte til utdanning. Det gis i dag støtte til utdanning ved Universitetsstudiene på Svalbard etter reglene som gjelder for utdanning i Norge. § 2 annet ledd bestemmer at det også kan bli gitt støtte til utdanning i utlandet.

Det gjelder egne regler om støtte til utdanning i utlandet for studenter som tar utdanning ved utenlandske læresteder utenfor Norden. Studenter ved norske institusjoner som tilbyr godkjent høyere utdanning i utlandet, får støtte etter reglene som gjelder for utdanning i Norge. Disse forholdene reguleres i forskriftene.

7.1.2 Tilknytning til Norge

I tillegg til at loven regulerer hvor den gjelder må det også finnes regler for hvilken tilknytning en søker må ha til Norge for å få støtte. Slike regler er i dag gitt i forskrift til loven.

Utgangspunktet i forskriften er at søkeren må være norsk statsborger, jf. kapittel I punkt 5.1 eller EØS borger, jf punkt 5.1.1. Det er gitt omfattende og komplekse unntak fra dette, kombinert med særskilte krav om tilknytning til Norge for å få støtte til utdanning i utlandet. En forutsetning er at søkere har oppholdstillatelse i Norge.

7.2 Departementets høringsutkast

I forslaget til ny lov er det geografiske området i utgangspunktet presisert til å være Norge, men at utdanningsstøtte også kan gis for studier på Svalbard etter reglene for utdanning i Norge, og at det kan gis støtte til utdanning i utlandet etter særlige regler.

Når det gis regler om at ordningen skal gjelde også utenfor Norge, bør det også gis regler om hvilken tilknytning rettssubjektet må ha til Norge for at rettighetene skal utløses. På grunn av at departementet foreslår at loven formuleres som en rettighetslov, er det gode grunner for å definere nærmere hvem som er rettssubjektet etter loven. Slike regler som i dag er gitt i forskrift til loven foreslås delvis tatt inn i loven. Det er etter departementets vurdering behov for å ha et klarere hjemmelsgrunnlag for krav om tilknytning til Norge enn i dag.

På grunn av lovens omfang og detaljnivå ellers foreslås det ikke å ta alle unntakene fra hovedregelen inn i loven. I dag gis det bl.a. støtte til utenlandske statsborgere uten særlig tilknytning til Norge bl.a. som ledd i bistandspolitisk arbeid. Departementet bør fortsatt ha hjemmel for å kunne bestemme at også andre grupper skal kunne få komme inn under loven. Nærmere vilkår kan gis i forskrift.

Departementet foreslo følgende lovtekst i høringsutkastet:

§ 3 Virkeområde

Loven gjelder for utdanning i Norge. Utdanningsstøtte kan også gis til utdanning på Svalbard og i utlandet.

Loven gjelder for norske statsborgere, EØS-borgere med arbeidstilknytning til Norge og utenlandske statsborgere med særlig tilknytning til Norge.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere regler om støtte til utdanning gitt andre steder enn i Norge, og om at også særskilte grupper omfattes av loven.

7.3 Høringsinstansene

Universitets- og høgskolerådet, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon og Voksenopplæringsforbundet går inn for at loven skal gjelde fullt ut også på Svalbard.

Justisdepartementet har foreslått at det presiseres klarere hva som gjelder for studier på Svalbard og hva slags «særlig tilknytning» til Norge som er tilstrekkelig for å omfattes av loven.

7.4 Departementets vurdering

Utgangspunktet for norsk lovgivnings anvendelse på Svalbard er Svalbardloven § 2 som i første ledd slår fast at norsk privatrett, strafferett og lovgivningen om rettspleien gjelder for Svalbard når annet ikke er fastsatt. Etter nærmere vurdering har departementet kommet frem til at loven kan gjøres gjeldende på Svalbard, men at det tas inn en forskriftshjemmel for Kongen til å gi særlige regler for Svalbard.

Forslaget til lovtekst er videre justert noe i forhold til det opprinnelige utkastet for å imøtekomme Justisdepartementets merknader.

Det foreslås følgende lovtekst:

§ 3 Virkeområde

Loven gjelder for utdanning i Norge, herunder Svalbard såfremt ikke annet følger av forskrift gitt av Kongen. Det kan også gis støtte til utdanning i utlandet dersom utdanningen er godkjent etter § 4.

Loven gjelder for norske statsborgere og EØS-borgere som har arbeidstilknytning til Norge. Loven gjelder også for utenlandske statsborgere som på grunn av arbeid, utdanning, ekteskap, slektskap eller andre forhold har en særlig tilknytning til Norge, eller som har kommet til landet av politiske eller humanitære grunner, eller som deltar i særskilte utdanningsprogram som er godkjent av departementet.

Departementet gir forskrifter om hvem som er omfattet av utdanningsstøtteordningene.

Til forsiden