Ot.prp. nr. 48 (2004-2005)

Om lov om utdanningsstøtte

Til innholdsfortegnelse

4 Internasjonale forpliktelser

I utgangspunktet gir norsk lov rettigheter til norske borgere i Norge. Norge har valgt å gi studiefinansiering til studier også i utlandet. Norge har dessuten i noen grad forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å gi utenlandske statsborgere rett til norsk studiefinansiering.

4.1 WTO/GATS-regelverkets betydning for utdanningsstøtteloven

Spørsmålet om subsidier i handelsavtalen om tjenester (GATS) er ennå ikke forhandlet på en måte som gjør det mulig å forutsi hva som menes med subsidier og hvilke regler som skal gjelde. Det er lite trolig at utdanningsstøtte vil komme inn under regelverket om subsidier i forbindelse med handel med utdanningstjenester. I GATS har Norge likevel tatt forbehold i sine bindingslister om at statsstøtte som gis til fysiske personer kun gis til norske statsborgere.

4.2 EØS-avtalens betydning

For å sikre at den frie bevegelighet for arbeidskraften blir reell, har EU bl.a. gjennom rådsforordning 1612/68 og rettspraksis slått fast at barn av arbeidstakere fra et EØS-land som oppholder seg i et annet EØS-land skal ha rett til utdanning, herunder utdanningsfinansiering, på linje med landets egne borgere. Tilsvarende rett har barn av selvstendige næringsdrivende, barn av avdød EØS-arbeidstaker etc. EØS-arbeidstakere som er blitt ufrivillig arbeidsløse, eller som ønsker å kvalifisere seg videre, kan også få utdanningsstøtte. Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet å følge disse reglene.

Til forsiden