19 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hensikten med lovforslagene er å legge forholdene til rette for at utbytte fra straffbare handlinger skal inndras i markert større omfang enn det som er tilfellet i dag. Omfanget av inndragningskrav bør i større grad tilsvare det faktiske utbyttet fra lovbrudd, og fullbyrdet inndragningsansvar bør i større grad tilsvare ilagt inndragningsansvar.

Oppfølgingen av forslagene vil føre til at politi og påtalemyndighet vil få befatning med flere saker hvor det, i tillegg til å etterforske med tanke på straff, også må etterforskes med sikte på inndragning. Foruten tradisjonell etterforskning må det følgelig settes inn ressurser på en finansiell etterforskning. Påtalemyndigheten vil dessuten måtte legge ned mer arbeid i å iretteføre sakene og i å sikre krav på inndragning. Dette vil isolert sett innebære økte utgifter.

På den annen side vil en regel om utvidet inndragning med omvent bevisbyrde gjøre etterforskningen og iretteføringen langt mindre ressurskrevende i en del større straffesaker.

Samlet sett vil det trolig likevel bli behov for å sette inn vesentlig større ressurser på inndragningssaker enn tilfellet er i dag.

Politi og påtalemyndighet bør tilføres personell for å unngå nedprioritering av andre saksområder. En gradvis tilførsel av nye stillinger i takt med økt bruk av inndragningsreglene synes fornuftig.

Det er også behov for å styrke kompetansen i behandling av inndragningssaker i politi og påtalemyndighet. For at endringer i inndragningsreglene skal virke etter sin hensikt, må det gjennomføres opplæring av aktørene. Politi og påtalemyndighet er allerede bevisstgjort om temaet gjennom ØKOKRIMs inndragningskurs, som er gjennomført i perioden 1996 - 1998. Endringer i inndragningsreglene forutsetter en videre opplæring. Det er naturlig å tilføre ØKOKRIM ressurser for å sikre slik opplæring.

Behandlingen av flere og mer omfattende inndragningssaker vil også kreve mer av domstolenes ressurser. Det er vanskelig å gi noe anslag om ressursbehovet før en får erfaringer med hvordan en eventuell bestemmelse om utvidet inndragning med omvendt bevisbyrde vil virke.

I saker hvor det dreier seg om inndragning av store verdier, kan inndragningsspørsmålet også bidra til at den samlede saksbehandlingstiden blir lengre enn i dag. Men departementet foreslår en adgang til å behandle spørsmålene om straff og inndragning i separate saker. Dette gjør at unødvendige forlengelser i behandlingen av straffekravet kan unngås.

En økning i antallet ilagte inndragningskrav vil også føre til mer å gjøre for Statens Innkrevingssentral.

Styrking av strafferettsapparatet personell- og kompetansemessig for å sikre at utbytte fra straffbare handlinger inndras i større omfang enn i dag, vil samlet kunne innebære en ikke ubetydelig utgiftsøkning. På den annen side ender inndratte verdier opp som en inntekt for staten istedenfor hos den kriminelle. Foruten den positive allmennpreventive og individualpreventive virkning dette vil ha, innebærer det en ren inntektsøkning for staten.

Det er grunn til å tro at lovforslagene vil kunne medføre en betydelig inntektsøkning for staten som vil overstige de utgifter som må til for å ivareta lovens formål.

Se ellers utvalgets vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene i utredningen s 126.