2 Bakgrunnen for forslagene i proposisjonen

2.1 Oppnevningen av Inndragningsutvalget

Inndragningsutvalget ble nedsatt av Justisdepartementet ved brev 31 august 1995. Utvalget fikk følgende mandat:

«Inndragning av utbytte er et vesentlig element i bekjempelsen av profittmotivert kriminalitet og et særlig viktig virkemiddel mot organisert kriminalitet. Målet er at kriminalitet ikke skal lønne seg. Utbytte fra kriminelle handlinger må heller ikke få danne startkapital til ny kriminell virksomhet. Justisdepartementet har på denne bakgrunn besluttet å nedsette et utvalg som skal utarbeide tiltak for å gjøre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger til et sterkere kriminalpolitisk virkemiddel.

Utvalget bes belyse og drøfte ulike problemstillinger knyttet til praktiseringen av inndragningsreglene. Utvalget bør kartlegge og analysere

• problemer knyttet til politiets etterforskning av den økonomiske siden av det straffbare forhold,

• om påtalemyndigheten for sjelden nedlegger påstand om inndragning eller ikke i tilstrekkelig grad begrunner inndragningspåstanden,

• domstolenes behandling av inndragningsspørsmålet,

• fullbyrdingen av inndragningskravet.

Videre skal utvalget vurdere endringer i inndragningsreglene. Dette gjelder både de materielle og de prosessuelle regler om inndragning av straffbart utbytte.»

Inndragningsutvalget fikk slik sammensetning:

ØKOKRIM-sjef, senere høyesterettsdommer Lars Oftedal Broch (leder)

førstelagmann dr.juris, senere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal

statsadvokat Kjerstin Kvande, Riksadvokaten

politiinspektør Knut Smedsrud, Oslo politikammer

politiinspektør Anne Liv Jacobsen, Justisdepartementet

avdelingsdirektør Merete Smith, Justisdepartementet

Rådgiver Trond Eirik Schea, Finansdepartementet, har vært utvalgets sekretær.

2.2 Hovedpunktene i Inndragningsutvalgets utredning

2.2.1 Del I - Praktiseringen av inndragningsreglene etter gjeldende rett

Inndragningsutvalget avga sin utredning 17 september 1996 som NOU 1996: 21 Mer effektiv inndragning av vinning (i det følgende omtalt som «utredningen»).

I del I i utredningen gjør utvalget rede for praktiseringen av inndragningsreglene etter gjeldende rett. (Denne delen av utredningen ble opprinnelig lagt frem som en egen delutredning 2 mai 1996.) Utvalget mener at det på langt nær etterforskes med sikte på inndragning i alle saker hvor det er grunn til det. Utvalget foreslår en rekke tiltak blant annet for å oppnå at det oftere enn før etterforskes med sikte på inndragning, og at etterforskningen blir mer effektiv. Forslagene kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Kompetanseheving: Utvikling av egnet skriftlig læremateriale. Gjennomføring av regionale kurs for etterforskere og politijurister om inndragning. Spesialisering av enkelte etterforskere og politijurister i politidistriktene. Tilførsel av revisorkompetanse til politidistriktene.

Tiltakene er fulgt opp ved at ØKOKRIM har utviklet skriftlig læremateriale som nyttes i ØKOKRIMs regionale inndragningskurs for etterforskere, politijurister, statsadvokater og aktuelle samarbeidspartnere som tollvesen og fylkesskattekontor. Kurs er nå gjennomført i samtlige regioner i landet. Videre underviser ØKOKRIM i inndragning for nytilsatte politijurister ved kurs av én måneds varighet. Spesialisering foregår som etterutdanning gjennom det årlige økostudiet som ØKOKRIM arrangerer på Politihøgskolen, og som gir 10 vekttall.

I 1997 ble de fem politidistriktene Asker og Bærum, Drammen, Bergen, Trondheim og Troms tildelt egen politirevisor. I tillegg er det ved 14 fylkesskattekontorer tilsatt en egen skatterevisor, såkalt bistandsrevisor, som skal bistå politidistriktene i det aktuelle fylket, og også utenfor fylket der det er hensiktsmessig. Bistandsrevisorene skal i utgangspunktet arbeide med skatte- og avgiftssaker. Politirevisorene benyttes ikke bare i økonomiske straffesaker, men ved profittmotivert kriminalitet generelt, f eks narkotika- og spritsmuglingsaker og MC-kriminalitet.

2. Motivering, synliggjøring og bevisstgjøringmed hensyn til inndragning, bl a ved direktiver fra Riksadvokaten og resultatmåling gjennom Justisdepartementets etatstyring. Økt vekt på inndragning ved etterforskning, bevisføring og prosedyre.

Justisdepartementet har siden 1994 øremerket midler til hvitvasking/inndragning. Politidistriktene gis mulighet til å legge frem aktuelle inndragningssaker på ØKOKRIMs inndragningskurs. Deretter gis politidistriktene anledning til å søke om ekstrabevilgning for å følge opp store og kompliserte inndragningssaker. Samtlige politidistrikter og ØKOKRIM rapporterer halvårlig til Justisdepartementet om antall ilagte/idømte inndragningskrav og kronebeløp.

Riksadvokaten har tatt initiativ til å utarbeide rundskriv om inndragning.

3. Etablering av en brukerstøtte for den praktiske håndteringen av saker hvor inndragning er aktuelt. Brukerstøtten bør fungere raskt og ubyråkratisk, og foreslås lagt til ØKOKRIM.

En slik brukerstøtteordning, med en spesiell «inndragningstelefon», er etablert ved ØKOKRIM og gjort landsdekkende fra oktober 1997.

4. Praktisk tilrettelegging: Utarbeidelse av sentrale retningslinjer for oppbevaring og behandling av beslaglagte gjenstander. Utarbeidelse av sentrale retningslinjer for saksbehandlingen i politidistriktene ved oversendelse av inndragningskrav til Statens Innkrevingssentral. Adgang til å dekke inn politidistriktenes nødvendige utgifter til oppbevaring og realisasjon til beslaglagte gjenstander gjennom salgssummen. Unntak fra gebyrkrav fra offentlige registre når registeropplysningene innhentes til bruk under etterforskning.

Justisdepartementet har som vedlegg til økonomiinstruksen for politi- og lensmannsetaten gitt bestemmelser om forvaltning og regnskapsføring av ikke statlige midler, herunder beslag. Den nye økonomiinstruksen ble gjort gjeldende fra og med 1 januar 1998.

5. Det må gå klart frem av påstand og dom om det påstås og idømmes gjenstands- eller verdiinndragning, fordi fullbyrdingsreglene er ulike. Der det idømmes både gjenstands- og verdiinndragning, må omfanget av hver av dem gå klart frem.

Punktet innskjerpes gjennom fokusering og bevisstgjøring på ØKOKRIMs inndragningskurs.

2.2.2 Del II - Utvalgets forslag til lovendringer

I del II i utredningen vurderer utvalget en rekke lovendringer. Utvalget foreslår at de gjeldende reglene i straffeloven om inndragning av vinning videreføres med enkelte endringer. I tillegg foreslår utvalget en ny unntaksregel om utvidet inndragning som skal gjelde ved en del former for alvorlig kriminalitet (utkastet til straffeloven § 34 nr 2 og nr 3):

Etter gjeldende rett er det et vilkår for inndragning at den straffbare handlingen som vinningen stammer fra, konkretiseres. Etter utvalgets syn bør det ikke gjelde noe slikt krav blant annet i saker hvor noen er funnet skyldig i én eller flere straffbare handlinger som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer hvis den straffbare virksomheten er av en slik karakter at den kan gi betydelig vinning. I slike tilfeller skal et formuesgode kunne inndras selv om det ikke er bevist at det er oppnådd ved en straffbar handling, med mindre siktede sannsynliggjør at formuesgodet er ervervet på lovlig måte eller med lovlig ervervede midler. Bevisbyrden for at formuesgodet er lovlig ervervet foreslås altså i disse sakene lagt på siktede.

Utvalget foreslår også en ny hjemmel for inndragning overfor siktedes nærmeste når det foretas eller er foretatt utvidet inndragning hos siktede med hjemmel i den foreslåtte unntaksregelen i § 34 nr 2 og 3 (utkastet § 37a annet ledd). Også straffeprosessloven bør etter Inndragningsutvalgets syn endres. Utvalget foreslår blant annet endringer i reglene om tvangsmidler, at retten gis kompetanse til å idømme inndragning ut over påtalemyndighetens påstand og at adgangen til å reise egen inndragningssak etter at straffansvaret er avgjort utvides. Utvalget foreslår også enkelte prosessuelle særregler for saker som omfattes av den foreslåtte unntaksregelen om utvidet inndragning i utkastet § 34 nr 2 og 3.

2.3 Høringen

Justisdepartementet sendte 1 november 1996 Inndragningsutvalgets utredning på høring til følgende institusjoner og organisasjoner:

Departementene

Høyesterett

Lagmannsrettene

Bergen byrett

Oslo byrett

Stavanger byrett

Trondheim byrett

Nord-Troms herredsrett

Riksadvokaten

ØKOKRIM

Politimesteren i Bergen

Politimesteren i Oslo

Politimesteren i Stavanger

Politimesteren i Tromsø

Politimesteren i Trondheim

Statens Innkrevingssentral

Regjeringsadvokaten

Straffelovkommisjonen

Straffelovrådet

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Norges Juristforbund

Det juridiske fakultet i Bergen

Det juridiske fakultet i Oslo

Institutt for rettsvitenskap, Tromsø

Lensmannsetatens landslag

Norges Lensmannslag

Norsk politiforbund

Politiembetsmennenes Landsforening

Forskningsprogrammet om økonomisk kriminalitet, NORAS

Norsk forening for kriminalreform, KROM

Norske kvinnelige juristers forening

Rettspolitisk forening

Straffedes organisasjon i Norge, SON

Forsvarergruppen av 1977

Bergen forsvarerforening

Juridisk rådgivning for kvinner, JURK

Jussbuss

Jussformidlingen i Bergen

Juss Hjelpa i Nord-Norge

Landsorganisasjonen i Norge

Næringslivets Hovedorganisasjon

Konkurransetilsynet

Kredittilsynet

Datatilsynet

Sparebankforeningen i Norge

Den norske Bankforening

Brønnøysundregistrene

Norske kredittopplysningsbyråers forening

Norske Øko-Forum

Norges Naturvernforbund

Norges Fiskarlag

Norges Jeger- og fiskerforbund

Høringsfristen var satt til 10 februar 1997. Følgende høringsinstanser hadde merknader til utredningen:

Finansdepartementet

Borgarting lagmannsrett

Oslo byrett

Trondheim byrett

Oslo statsadvokatembeter

Hedmark og Oppland statsadvokatembeter

ØKOKRIM

Politimesteren i Oslo

Politimesteren i Stavanger

Politimesteren i Trondheim

Statens Innkrevingssentral

Straffelovkommisjonen

Den Norske Advokatforening

Politiembetsmennenes Landsforening

Forsvarergruppen av 1977

Konkurransetilsynet

Datatilsynet

Brønnøysundregisterene

Norsk Øko-Forum

Norges Forskningsråd

Riksantikvaren

Skattefogden i Oslo og Akershus

Enkelte høringsinstanser har bare hatt helt generelle merknader til utredningen:

Norges Juristforbundved Den norske Dommerforenings utvalg for strafferett uttaler at utredningen er preget av grundige lovgivningspolitiske vurderinger, og at den virker lovteknisk meget vel gjennomarbeidet. Utvalget fremhever at rettssikkerhetsmessige hensyn er vesentlige ved vurderingene av forslagene. Landsorganisasjonen i Norgegir sin tilslutning til at det foreslås tiltak for å oppnå mer effektiv inndragning av vinning, men understreker at forslagene bør utformes slik at de er forenlige med internasjonale standarder og alminnelige rettssikkerhetshensyn. Også Næringslivets Hovedorganisasjonpeker på at den rettssikkerhetsmessige siden ved forslaget bør vurderes nøye. Kredittilsynetstøtter hovedintensjonene i utredningen.

Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har noen merknader til utredningen:

Barne- og familiedepartementet

Fiskeridepartementet

Forsvarsdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Landbruksdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Utenriksdepartementet

Høyesterett

Regjeringsadvokaten

Den norske Bankforening

Riksadvokatenvar representert i utvalget og har derfor heller ikke avgitt noen realitetsuttalelse under høringen.

Innholdet i høringsuttalelsene blir stort sett behandlet senere i proposisjonen, i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget som uttalelsene tar opp. Som en kort beskrivelse kan det sies at høringsinstansene stort sett er positive til utredningen og forslagene der. Enkelte forslag har imidlertid vakt en viss motstand. Det gjelder særlig forslagene om utvidet inndragning, om inndragning mot lovovertrederens nærmeste og om økt bruk av tvangsmidler under etterforskningen.