Ot.prp. nr. 91 (2003-2004)

Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.

Til innholdsfortegnelse

7 Skillet mellom fri sakførsel og fritt rettsråd

7.1 Gjeldende rett og praksis

Grensen mellom fritt rettsråd og fri sakførsel følger i prinsippet grensen mellom saker i og utenfor rettergang. Fri rettshjelp utenfor rettergang gis som hovedregel som fritt rettsråd. Som saker utenfor rettergang anses også offentlig skiftebehandling, med unntak av skiftetvist i søksmåls former.

Saker for namsretten gis som fri sakførsel, uavhengig av om saken behandles i søksmålsformer eller ikke. Voldgiftssaker behandles i dag dels som fritt rettsråd og dels som fri sakførsel, avhengig av sakens størrelse.

Fri sakførsel kan bare gis i saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan, jf. rettshjelpsloven § 4 tredje ledd. Imidlertid kan utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol helt eller delvis dekkes i unntakstilfeller. I praksis innvilges delvis fri sakførsel, men slik at bistanden begrenses til et bestemt kronebeløp som ved fritt rettsråd.

Dagens system innebærer at det er vanskelig for publikum å vite om en sak skal behandles som fritt rettsråd eller fri sakførsel, og om søknaden skal behandles av fylkesmannen eller domstolen. Ved bevilling til fritt rettsråd fastsettes et bestemt timetall eller et bestemt beløp, i motsetning til fri sakførsel der det betales for faktisk medgått tid.

7.2 Forslagene i høringsbrevet

I forlengelse av forslaget om å dele kompetansen mellom domstol og fylkesmann, har departementet foreslått enkelte endringer i forholdet mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Det er blant annet foreslått at skiftesaker som skal behandles av retten, vurderes som fri sakførsel uavhengig av om saken er overført i søksmåls former. Tilsvarende er foreslått for saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Det er også foreslått at alle søknader om fri rettshjelp i voldgiftssaker behandles som fritt rettsråd.

Videre er det foreslått at bistand i utlandet kun gis som fritt rettsråd. Dette innebærer ingen realitetsendring i vilkårene for å få fri rettshjelp i slike saker. Departementet mener forslaget forenkler skillet mellom fri sakførsel og fritt rettsråd.

7.3 Høringsinstansenes syn

De fleste som har uttalt seg er positive til forslaget.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er positiv til å innføre et klarere skille mellom fritt rettsråd og fri sakførsel. Fylkesmannen mener det ofte er uklart om en søknad skal behandles som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Dette gjelder særlig i skiftesaker. Videre anbefaler fylkesmannen at bistand i utlandet gis som fritt rettsråd, da dette vil føre til en enklere praktisering av ordningen.

Fylkesmannen i Buskerud mener det er praktisk og ressursbesparende at skifteretten som har saken til behandling også behandler søknaden om fri rettshjelp. Disse sakene er normalt ressurskrevende med et relativt høyt timeforbruk, og skifteretten vil ha langt bedre forutsetninger for å vurdere rimeligheten og nødvendigheten av anvendt tidsbruk enn det fylkesmannen har.

Fylkesmannen i Rogaland er enig i forslaget, og mener det vil bli enklere å skille mellom fritt rettsråd og fri sakførsel når disse knyttes til den instans som skal behandle saken. Fylkesmannen støtter forslaget om at all bistand i trygdesaker utenom Trygderetten gis som fritt rettsråd. Dette mener fylkesmannen vil være en forenkling i forhold til dagens system.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener at saker for forliksrådet er mer å betrakte som fri sakførsel enn fritt rettsråd, og foreslår at det vurderes om forliksrådene selv kan behandle søknader om fri sakførsel.

Rikstrygdeverket (RTV) er også enig i at skillet mellom fritt rettsråd og fri sakførsel i dag er uoversiktlig. RTV mener dette særlig gjelder ved saksbehandlingen i Trygdeetaten. Her sondres det ikke mellom bistand i og utenfor rettergang, men i og utenfor klagebehandling. RTV støtter forslaget om at en sak skal følge én kompetanseinstans. For trygdeetatens vedkommende vil en slik endring ha stor betydning. RTV mener at en samling av kompetansen til å innvilge rettshjelp for hele klagebehandlingen, vil innebære en forenkling både for advokater, klienter og saksbehandlingen i trygdeetaten.

Jusshjelpa i Nord-Norge er også positive til forslaget, men mener begrepsbruken kan virke uklar i forhold til brukerne av fri rettshjelp i utlandet. De ber derfor departementet vurdere begrepsbruken.

7.4 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget om endringer i sondringen mellom fri sakførsel og fritt rettsråd.

Det foreslås en ny bestemmelse om rettshjelp i utlandet, jf. punkt 9. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å flytte vilkåret for å kunne få rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan til denne bestemmelsen, jf. utkastets § 12 annet ledd. Det foreslås imidlertid at den innledende bestemmelsen i § 4 annet ledd annet punktum henviser til den nye særskilte bestemmelsen om rettshjelp i utlandet. Forslaget om å flytte bestemmelsen vil også gi en bedre systematikk, slik at det unngås at vilkåret for å få dekket utgifter som fri rettshjelp «i særlige tilfeller» fremgår av de innledende bestemmelsene i loven. Departementet anser at en ny bestemmelse vil gi et mer oversiktlig system og en klarere begrepsbruk for brukerne av rettshjelp i saker i utlandet.

Det er bare i sivile saker at det etter rettshjelpsloven kan innvilges fri sakførsel. I de få straffesaker hvor det unntaksvis kan være aktuelt å innvilge bistand, foreslås det at denne bistanden fortsatt gis som fritt rettsråd. Fordi rettshjelpsloven § 1 begrenser fri rettshjelp til ikke å omfatte idømming av straff og fullbyrdning av straff, må slik bistand i dag innvilges etter unntaksbestemmelsen i rettshjelpsloven § 6 første ledd. I de svært få sakene hvor det dispenseres, gis i praksis fri rettshjelp som fritt rettsråd selv om det er en sak for domstolen. Når det gjelder utgifter til advokat til fornærmede omfattes ikke dette av ovennevnte begrensning, og det kan derfor innvilges fri rettshjelp etter de alminnelige vilkår. Også i disse sakene gis imidlertid fri rettshjelp i praksis som fritt rettsråd etter rettshjelpsloven § 13 tredje ledd, og ikke som fri sakførsel. Da det foreslås endringer i rettshjelpsloven §§ 1 og 6, jf. henholdsvis punkt 5 og punkt 10, foreslår departementet at det eksplisitt fremgår av bestemmelsen, som omhandler virkeområdet for fri sakførsel, at slik rettshjelp bare gis i sivile saker, jf. utkastets § 15.

Til dokumentets forside