Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 94 (2008-2009)

Om lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF)

Til innholdsfortegnelse

19 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget gjelder gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i betalingstjenestedirektivet. De fleste av bestemmelsene i lovforslaget innebærer ikke vesentlige endringer sammenlignet med gjeldende rett.

Forslaget vil innebære en forenkling av regelverket ved at reglene for både innenlandske og grensekryssende betalingstransaksjoner vil fremgå av finansavtaleloven kapittel 2, uten at det, som i dag, vil være en del særlige regler for grensekryssende transaksjoner i en forskrift til loven. Brukerne av finansavtaleloven kapittel 2 vil ikke lenger måtte forholde seg til forskrifter ved siden av lovteksten, siden også forskriften om kontoavtaler foreslås opphevet. I tillegg vil det med forslaget skje en viss samordning med opplysningskravene før avtaleinngåelse etter finansavtaleloven og opplysningsplikten ved fjernsalg av finansielle tjenester etter angrerettloven. Også dette innebærer en forenkling av regelverket.

Lovforslaget vil dessuten legge bedre til rette enn dagens regler for effektive og sikre grensekryssende betalingsoverføringer innenfor EØS-området. Dette vil blant annet muliggjøre utvikling av tjenester for grense­kryssende direkte debiteringstjenester innenfor EØS, noe som kan være fordelaktig både for kundene og institusjonene.

For institusjonene vil lovforslaget kreve en viss omlegging av institusjonens rutiner og omskriving av standardavtaler. Dette vil i en overgangsfase kreve en viss innsats fra institusjonenes side, men det er lite sannsynlig at en kostnadsøkning knyttet til dette vil bli særlig vesentlig. Opplysningsplikten før avtaleinngåelse vil bli noe utvidet sammenlignet med i dag, og tjenesteyterne må på bakgrunn av dette gå gjennom sine rutiner og informasjonsmateriell. Samtidig innebærer lovforslaget som nevnt en samordning med opplysningskrav etter angrerettloven i fjernsalgstilfellene.

Lovforslaget pålegger institusjonene å sende kundene meldinger i ulike forbindelser under avtaleforholdet, blant annet ved endringer av avtaler og oppsigelse, samt varsler med informasjon om gjennomførte betalingstransaksjoner. Slike meldinger må imid­ler­tid sendes også i dag, slik at det bare vil bli en eventuell kostnad i en overgangsfase ved tilpasning til nye krav til hva meldingene skal inneholde og hvilke frister som skal settes. I samsvar med direktivet utvides den generelle varslingsfristen ved endringer i avtaler fra to uker til to måneder. Dette vil få økonomiske konsekvenser for institusjonene, slik finansnæringen har påpekt i høringen.

For kundene som benytter seg av betalingstjenester, vil lovforslaget heller ikke inne­bære vesentlige endringer. Når det gjelder andres mis­bruk av nettbank og andre elektroniske betalingsinstrumenter, forbedres kundenes stilling ved at det innføres en begrensning for kundens ansvar ved grov uaktsomhet på 12 000 kroner. Dette vil imidlertid kunne medføre økte kostnader for institusjonene. Finansnæringen har i høringen pekt på at dette kan medføre at effektiviteten og brukervennligheten i nettbank blir redusert. For misbruk av betalingskort innebærer forslaget en økning av egen­andelen på 800 kroner til 1200 kroner, og av ansvarsbeløpet for grov uaktsomhet fra 8000 kroner til 12 000 kroner. For andre elektroniske betalingsinstrumenter enn kort er en egenandel på 1200 kroner noe nytt.

Reguleringen av kundens egne feil ved betalingstransaksjoner medfører at kunden selv i utgangspunktet må bære tapet hvis det er oppgitt feil i en betalingsordre.

Reglene om institusjonens ansvar for betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt, videreføres ellers i det vesent­lige som i dag, men med visse tekniske endringer. Det foreslås å lovfeste en erstatningsregel for sikkerheten i systemene for nettbaserte betalingstjenester, men det antas at dette ikke vil medføre nevneverdige økonomiske og administrative konsekvenser sammenlignet med gjeldende rett.

Med forslaget om å utnytte muligheten i direktivet artikkel 72 til å fastsette kortere overføringstid for nasjonale betalingstransaksjoner vil det gjeldende nullfloatsystemet for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner bli videreført. Det blir dermed ikke behov for kostnadsberegninger i forhold til en eventuell endring av dette systemet.

Lovforslaget inneholder ikke forslag om nye administrative organer eller offentlige tilsynsordninger. Innføringen av nytt regelverk antas ikke å ville gi noe vesentlig økt behov for tilsyn fra Kredittilsynet eller Forbruker­ombudet. Lovforslaget antas heller ikke å ville lede til en vesentlig økt saksmengde for Bankklagenemnda.

Til dokumentets forside