Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 94 (2008-2009)

Om lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF)

Til innholdsfortegnelse

11 Mottak av betalingsordre

11.1 Innledning

Betalingstjenestedirektivet definerer skjæringstidspunktet for en betalingstjeneste­tilbyders mottak av betalingsordre i artikkel 64. Regelen gjelder både for enkelt­stående betalingstransaksjoner og transaksjoner som utføres med grunnlag i en rammeavtale. Foruten å ha en side til reglene om tilbakekall av betalingsordre, jf. punkt 9 foran, vil definisjonen av tidspunktet for når en betalingsordre anses mottatt, ha betydning for reglene om overføringstid, se punkt 13, og for reglene om renteberegning ved godskriving og belastning av konto (valutering), se punkt 14.

11.2 Gjeldende rett

Finansavtaleloven inneholder ingen definisjon av tidspunktet for mottak av betalings­oppdrag.

Forskrift 2. juli 1999 nr. 719 om betalingsoppdrag til og fra utlandet inneholder regler om overførings­tid og forsinkelse i § 9. Utgangspunktet for beregning av overføringstiden etter denne bestemmelsen er «akseptdagen», og ikke mottakstidspunktet. Akseptdagen kan ligge noe senere enn mottakstidspunktet etter betalingstjenestedirektivet artikkel 64, ettersom definisjonen av «akseptdag» i forskriften § 4 bokstav f, jf. direktiv 97/5/EF artikkel 2 bokstav l, forutsetter at institusjonen har undersøkt om det er tilstrekkelig økonomisk dekning for oppdraget og kontrollert at de nødvendige opplysninger for gjennomføring av oppdraget er oppfylt. Definisjonen av «akseptdag» vil erstattes av betalingstjenestedirektivets bestemmelser om mottakstidspunkt og avvisning av betalingsordre, jf. punkt 3.3.2.9 foran, jf. punkt 3.3.4.

Selv om finansavtaleloven ikke inneholder noen definisjon av tidspunktet da et betalingsoppdrag anses mottatt, er tidspunktet da institusjonen mottar et betalings­oppdrag, tillagt betydning i bestemmelsen om avbrudd av betalingsfrist i forholdet mellom betaleren og mottakeren i § 39 annet ledd bokstav a. Denne bestemmelsen slår fast at hvis ikke annet er avtalt, avbrytes en betalingsfrist, når betaleren er en forbruker, når betalerens oppdrag er mottatt av en finansinstitusjon. Det følger av tredje ledd at hvis det mottatte oppdraget ikke skal utføres straks, regnes frist­avbrud­det fra den avtalte betalingsdagen. Om innholdet i begrepet «mottatt» legges det i NOU 1994: 19 side 150 til grunn at begrepet «mottatt» normalt vil være identisk med innlevering eller registrering hos institusjonen, jf. Ot.prp. nr. 41 (1998-99) side 107, hvor departementet slutter seg til uttalelsene om dette.

11.3 Direktivet

Artikkel 64 definerer på hvilket tidspunkt institusjonens plikter oppstår når det gjelder gjen­nom­føring av en betalingstransaksjon, blant annet med hensyn til overførings­tid, jf. fortalen punkt 37. Fra det tidspunktet betalingsordren regnes som mottatt etter artikkel 64 nr. 1, må den gjennomføres innenfor den maksimale overføringstiden slik at midlene er på betalingsmottakerens konto, eventuelt stilt til rådighet for en betalings­­mottaker som ikke har konto, neste virkedag, jf. artikkel 69 nr. 1 og artikkel 70 jf. punkt 13 nedenfor.

Reglene i artikkel 64 er ufravikelige i alle kunderelasjoner, jf. artikkel 51 nr. 1. Utgangspunktet etter artikkel 64 nr. 1 er at betalingsordren anses mottatt på det tidspunktet ordren mottas av betalerens institusjon.

Utgangspunktet modifiseres der betalingsordren ikke mottas på en virkedag, jf. artikkel 4 nr. 27, jf. nærmere om innholdet i begrepet «virkedag» i punkt 14. I så fall skal den anses mottatt den på­følgende virkedagen. Betalingstjenestetilbyderen kan dessuten fastsette et såkalt «cut-off»-tidspunkt nær slutten av en virkedag som et skjærings­tidspunkt, slik at betalingsordre mottatt etter dette tidspunktet, skal anses mottatt først den påfølgende virkedagen, jf. artikkel 64 nr. 1 tredje punktum. Institusjonen kan for eksempel fastsette at en betalingsordre må mottas senest en time før stengetid, ellers vil den bli ansett mottatt den påfølgende virkedagen. Formålet med bestemmelsen synes å være at institusjonen skal gis tilstrekkelig tid til å utføre kontroll for eksempel av om det finnes midler på betalerens konto, i tilfeller der en transaksjon godkjennes av kunden rett før virkedagens slutt. Det kan være umulig å gjennomføre en betaling innenfor den maksimale gjennomføringstiden etter direktivet hvis den mottas helt mot slutten av en virkedag. Grensen for hvor tidlig institusjonen kan sette et «cut-off»-tidspunkt ,vil det være naturlig å vurdere i lys av dette.

Artikkel 64 nr. 1 synes imidlertid ikke å være til hinder for at institusjonen fastsetter et tidligere «cut-off»-tidspunkt for når betalingsordre må mottas hvis transaksjonen skal gjen­nomføres raskere enn den maksimale overføringstiden etter direktivet, for eksempel innen samme dag. For innenlandske betalinger i Norge må betalingsordre være mottatt innen visse tidspunkter på formiddagen for å kunne gjennomføres samme virkedag.

Når det gjelder betalingsordre der kunden som iverksetter betalingsordren, enten dette er betaleren eller mottakeren, har avtalt med sin institusjon at gjennomføringen av betalingsordren skal settes i verk på en bestemt dag eller ved utløpet av en bestemt periode, eller på den dagen da betaleren har stilt midler til disposisjon for sin institu­sjon, skal mottakstidspunktet med hensyn til overføringstiden i artikkel 69, anses å være den avtalte datoen. Hvis dette ikke er på en virkedag, skal ordren anses mottatt den påfølgende virkedagen. Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der betaleren godkjen­ner transaksjoner som først skal gjennomføres på et fremtidig tidspunkt, og mottaks­tidspunktet følgelig er forskjellig fra ordredagen.

11.4 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen foreslår i delrapport I punkt 13.4 side 113 å gi en ny bestemmelse i finansavtaleloven § 26 a som definerer tidspunktet for mottak av betalingsordre og gjennomfører artikkel 64 i betalingstjenestedirektivet.

Arbeidsgruppen vurderer på side 114 i delrapport I forholdet mellom direktivbestemmelsen og reglene i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a og tredje ledd om avbrudd av betalingsfrist. Gruppen kommer til at direktivets regel ikke må gis noen betydning for forståelsen av disse bestemmelsene:

«Arbeidsgruppen har vurdert om bestemmelsen som definerer tidspunktet for mottak av betalingsordre, må gis betydning for bruken av begrepet «mottatt av en finans­institusjon» når det gjelder forholdet mellom betaleren og betalingsmottakeren regulert i finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a. Hvis forståelsen av begrepet i denne bestemmelsen skulle være den samme som etter direktivet artikkel 64, kunne det medføre at en betalingsordre lagt inn i nettbank kl. 23.00 på forfallsdagen kunne bli ansett mottatt med fristavbrytende virkning først den påfølgende dagen fordi mottakstidspunktet ikke er innenfor en virkedag. I så fall kunne betaleren komme i ansvar for forsinket betaling selv om betalingsordren ble gitt innenfor forfallsdagen. […] fremgår det klart av forarbeidene at begrepet mottatt ikke er ment å forstås på denne måten i § 39 annet ledd bokstav a.

Betalingstjenestedirektivet artikkel 64 tar sikte på å fastsette utgangspunktet for når institusjonens plikter overfor kunden oppstår, særlig med hensyn til den maksimale overføringstiden for en betalingstransaksjon, jf. fortalen punkt 37. Bestemmelsen tar ikke sikte på å regulere det underliggende forholdet mellom betaleren og betalings­mottakeren, slik finansavtaleloven § 39 annet ledd bokstav a gjør når det gjelder betalingsfristen. Bakgrunnen for at mottakstidspunktet etter direktivet er definert ut fra begrepet «virkedag», og at det kan settes «cut-off»-tidspunkter nær slutten av en virkedag, er institusjonens behov for tid til å kontrollere at det er tilstrekkelig dekning på betalerens konto for transaksjonen og at de nød­vendige opplysninger som trengs for å gjennomføre oppdraget er oppfylt før betalingstransaksjonen iverksettes. Disse hensynene gjør seg ikke gjeldende når det gjelder avbrudd av en betalingsfrist i forholdet mellom betaleren og betalingsmottakeren. På denne bakgrunn har arbeids­gruppen kommet til at betalingstjenestedirektivet ikke må gis betydning for forståel­sen av begrepet «mottatt av en finansinstitusjon» i § 39 annet ledd. Begrepet skal derfor etter denne bestemmelsen fortsatt forstås i samsvar med uttalelsene i NOU 1994: 19 side 150.

Arbeidsgruppen legger tilsvarende synspunkter til grunn når det gjelder forholdet mellom bestemmelsen i direktivet artikkel 64 nr. 2 og finansavtaleloven § 39 tredje ledd om avbrudd av betalingsfrist der oppdraget først skal utføres på et senere tidspunkt enn dagen da institusjonen mottar betalingsordren. Selv om artikkel 64 nr. 2medfører at mottakstidspunktet i forholdet mellom institusjonen og kunden vil utskytes til virkedagen etter den avtalte belastningsdagen hvis denne ikke faller på en virkedag, kan dette ikke få den konsekvens at tidspunket for avbrudd av betalingsfrist i forholdet mellom betalerens og mottakeren etter § 39 tredje ledd forskyves tilsvarende. Arbeidsgruppen tilføyer at problemstillingen uansett har mindre betydning, ettersom lov 17. februar 1939 om gjeldsbrev § 5 annet ledd medfører at hvis et gjeldsbrev forfaller på lørdag, søndag, annen helligdag eller 1. eller 17. mai, blir forfallsdagen utskutt. For betaleren ville dermed betalingsfristen i henhold til denne bestemmelsen uansett ikke utløpe før virkedagen etter hvis den avtalte belastningsdagen ikke falt på en virkedag.»

11.5 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har hatt merknader til arbeidsgruppens forslag.

11.6 Departementets vurdering

Departementet går inn for arbeidsgruppens forslag om å gjennomføre direktivet artikkel 64 i en ny bestemmelse i finansavtaleloven § 26 a. Bestemmelsen vil ha betydning for reglene i loven om tilbakekall av betalingsordre, om overføringstid og institusjonens ansvar for forsinkelse og om valutering.

Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens vurdering av forholdet til de gjeldende bestemmelsene i finansavtaleloven § 39.

Det vises ellers til § 26 a i lovforslaget og merknadene til bestemmelsen i punkt 20 nedenfor.

Til dokumentets forside