Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 94 (2008-2009)

Om lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennomføring av de privatrettslige bestemmelsene i direktiv 2007/64/EF)

Til innholdsfortegnelse

18 Ikrafttredelse og overgangsregler

I delrapport I punkt 26 side 209 flg. foreslår arbeidsgruppen at endringene i finansavtaleloven kapittel 2 og angrerettloven settes i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Arbeidsgruppen gir uttrykk for at reglene bør settes i kraft innen gjennomføringsfristen for direktivet 1. november 2009.

Arbeidsgruppen har ikke utformet forslag til nærmere overgangsregler, men gir uttrykk for at slike bør utformes i tråd med arbeidsgruppens generelle synspunkter, som uttrykkes på følgende måte på side 209 i delrapport I:

«Betalingstjenestedirektivet inneholder ingen overgangsregler når det gjelder bestem­melsene i del III og IV. Artikkel 88 gjelder bare bestemmelsene i del II. Direktivet løser ikke uttrykkelig spørsmålet om ikrafttredelsen av gjennomførings­reglene skal ha virkning for eldre avtaler. En del av reglene i direktivet vil etter sin art rent faktisk bare få anvendelse på nye avtaler. Disse kan uansett ikke anses problematiske. Dette vil gjelde reglene om krav til forhånds­opplysninger og til innholdet i selve avtalen. Det vil også gjelde tilsvarende nye regler om enkeltstående betalingstransaksjoner. På samme måte må det være mulig å la eksisterende avtaler om belastningsfullmakt etter finansavtaleloven § 26 fortsatt løpe videre på gjeldende vilkår. Her blir det uansett få endringer ved gjennomføringen av direktivet [...].

Når det gjelder reglene i direktivet om ansvar ved urettmessig betalings­transaksjo­ner, må man ut fra alminnelige prinsipper om tilbakevirkning legge til grunn at reglene som gjennomfører dem bare bør gis anvendelse for avtaler som inngås etter at lov- og forskriftsendringene har trådt i kraft, jf. at dette er lagt til grunn i Sverige i Ds 2008:86 punkt 5 side 31.

Reglene om betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt bør også bare gjelde transaksjoner som påbegynnes etter at lovendringene er trådt i kraft. Den erstatningsregelen som ble foreslått av tre medlemmer i arbeidsgruppen - Kvam, Pedersen og Veel Midtbø - i punkt 18.5.2, foreslås bare å skulle gjelde for tap som inntreffer etter at lovforslaget i rapporten her er trådt i kraft. Det samme foreslår de tre andre medlemmene - Behringer, Gjedrem og Sletner - for sitt alternative forslag.

Når det gjelder andre regler som gjennomfører direktivet, for eksempel om endring eller opphør av rammeavtaler, eller om opplysninger som skal gis om gjennomførte betalingstransaksjoner, antar arbeidsgruppen at disse reglene kan gis anvendelse også for eldre avtaler.

[...] Det må imidlertid gis en egen overgangsregel om regelen i artikkel 69 nr. 1 annet punktum om adgangen til å avtale tre dagers overføringstid frem til 1. januar 2012 [...].

I høringen har Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen ment at det er behov for en bestemmelse som ivaretar en smidig overgang fra avtalevilkår fastsatt etter gjeldende finansavtalelov til den nye ordningen etter gjennomføringen av direktivet, og foreslår en overgangsregel som skal ivareta dette:

«FNH og Sparebankforeningen mener det er behov for en bestemmelse som ivaretar en smidig overgang fra avtalevilkår fastsatt etter gjeldende finansavtalelov til den nye ordningen med rammeavtaler etter gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet. Etter gjeldende lov § 18 andre ledd kreves det samtykke fra kunden til å kunne endre avtalevilkår til skade for kunden, med unntak og rentesatser og gebyrer. Denne regel for endring av avtalevilkår er også innarbeidet i dagens kundeavtaler. Dette betyr at institusjonen ikke har anledning til å la nye avtalevilkår gjelde for eksisterende kunder, med mindre kunden samtykker. Foruten at disse endringsprosedyrene er helt uhensiktsmessige ved en slik samlekonvertering, vil reglene ikke kunne anvendes når gammel lovs § 18 er opphevet. Da vil utkastet til ny § 18 gjelde, det vil si med to måneders varslingsfrist, men med et krav om aktivt samtykke fra kundene. Institusjonen har neppe anledning til avtale med kunden de endringsprosedyrer som følger av utkastet § 18 tredje ledd når denne trer i kraft, da en slik adgang ikke er avtalt med kunden.

På denne bakgrunn foreslår vi nedenfor en overgangsregel med en levetid på seks måneder etter lovendringenes ikrafttredelse, som bygger på ordningen etter utkastet § 18, men med en varslingsfrist på én måned:

«[...] Endringer i eksisterende avtalevilkår til skade for kunden med formål å bringe vilkårene i overensstemmelse med lovens krav til rammeavtale, jf. § 16, kan iverksettes én måned etter at institusjonen har sendt varsel til kunden om endringene. Institusjonen skal opplyse om at dersom kunden ikke motsetter seg endringene før iverksettelsesdatoen, anses kunden å ha akseptert endringene i avtalevilkårene. Institusjonen skal i varselet opplyse kunden om retten til å si opp avtalen straks og vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen. § 18 kommer for øvrig til anvendelse så langt den passer. Denne overgangsbestemmelsen gjelder inntil seks måneder etter lovens ikrafttredelse etter punkt 1.» »

Departementet følger opp arbeidsgruppens forslag om at lovforslaget skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på å sette endringene i kraft innen gjennomføringsfristen for direktivet 1. november 2009.

Departementet følger videre opp arbeidsgruppens forslag om å fastsette en overgangsbestemmelse om at det frem til 1. januar 2012 kan avtales inntil tre dagers overføringstid, jf. direktivet artikkel 69 nr. 1 annet punktum, men har presisert i lovforslaget at bestemmelsen ikke skal gjelde for innenlandske betalingstransaksjoner i norske kroner. For slike transaksjoner foreslås i medhold av direktivet artikkel 72 en egen regel om kortere overføringstid i lovforslaget § 26 c første ledd tredje punktum, jf. punkt 14.6 i proposisjonen.

Når det gjelder overgangsregler mer generelt, slutter departementet seg til arbeidsgruppens vurdering om at en del av reglene som gjennomfører betalingstjenestedirektivet, etter sin art bare får anvendelse for nye avtaler. Dette gjelder reglene om krav til forhåndsopplysninger ved inngåelse av rammeavtale i § 15 annet ledd og nye regler om enkeltstående betalingstransaksjoner i § 23. De nye reglene om opplysninger som skal gis om gjennomførte betalingstransaksjoner, jf. § 30 i lovforslaget, vil også etter sin art bare gjelde for transaksjoner som gjennomføres etter at lovendringene er trådt i kraft. Det er dermed etter departementets syn ikke behov for nærmere overgangsregler på disse punktene.

Når det gjelder reglene om samtykke til betalingstransaksjoner og om uautoriserte betalingstransaksjoner, jf. §§ 24, 34 og 35 i lovforslaget, og betalingstransaksjoner som ikke gjennomføres korrekt, regulert i lovforslaget §§ 40 til 43, mener departementet at man ut fra alminnelige prinsipper om tilbakevirkning må legge til grunn at disse bare vil få anvendelse for transaksjoner som skjer etter at lovendringene er trådt i kraft, jf. også arbeidsgruppens tilsvarende synspunkter om dette. På denne bakgrunn ser departementet heller ikke på disse punktene behov for å fastsette nærmere overgangsregler. Det samme gjelder nye bestemmelser om mottak og avvisning av betalingsordre i §§ 26 a og 26 b samt om overføringstid, jf. § 26 c, og valutering, jf. § 27.

Eksisterende avtaler om gjentatte direkte debiteringer i form av avtalegiro vil løpe videre etter gjennomføringen av direktivet. Så lenge kunden ikke har fraskrevet seg sin rett til varsel om kommende belastninger etter den gjeldende § 26 femte ledd, legger departementet til grunn at krav om varsel vil gjelde inntil det eventuelt skjer en endring i rammeavtalen på dette punktet i tråd med § 18 i lovforslaget, jf. nærmere nedenfor. Reglene i § 33 a i lovforslaget om rett til tilbakebetaling av gjennomførte transaksjoner vil etter alminnelige prinsipper bare gjelde for transaksjoner som gjennomføres etter at lovendringene er trådt i kraft.

Departementet legger til grunn at reglene om endring og oppsigelse av rammeavtaler i §§ 18 til 21 i lovforslaget også vil gjelde for eksisterende avtaler. Dette vil gi institusjonen en generell mulighet til å foreslå endringer i eksisterende avtalevilkår for kunden med en to måneders frist for kunden til å akseptere endringene, jf. § 18 annet ledd. Departementet er imidlertid enig med Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen i at den endringsprosedyre denne bestemmelsen oppstiller, kan være uhensiktsmessig ved en endring av eksisterende avtalevilkår for å tilpasse disse til reglene som gjennomfører betalingstjenestedirektivet, ettersom § 18 annet ledd forutsetter at kunden aktivt aksepterer endringene for at de skal kunne tre i kraft. Siden § 18 tredje ledd om aksept av endringer ved passivitet antakelig ikke kan legges til grunn uten grunnlag i den opprinnelige avtalen, foreslår departementet en overgangsregel i tråd med forslaget fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen. Denne bestemmelsen vil gi institusjonene adgang til å varsle kunden om endringer i eksisterende avtalevilkår for å bringe disse i samsvar med de nye reglene om rammeavtaler, med den virkning at kunden skal anses å ha akseptert endringene med mindre kunden aktivt protesterer innen en frist på én måned. Kunden vil kunne motsette seg endringene og si opp avtalen vederlagsfritt innen iverksettelsesdatoen, og skal få opplysning om dette i varselet fra institusjonen.

Det vises ellers til lovforslaget del IV og merknadene til bestemmelsene i punkt 20 nedenfor.

Til dokumentets forside