1 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/2631 av 22. november 2023 om europeiske grønne obligasjoner og frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter den ordinære regelverksprosedyren2 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Omstillingen til en klimanøytral, bærekraftig, energi- og ressurseffektiv, sirkulær og rettferdig økonomi er avgjørende for å sikre den langsiktige konkurranseevnen til Unionens økonomi og befolkningens velferd. Parisavtalen som ble vedtatt innenfor rammene av De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring («Parisavtalen»), ble godkjent av Unionen 5. oktober 20163. I artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i Parisavtalen fastsettes målet om å styrke den globale innsatsen mot trusler fra klimaendringer, blant annet ved å sikre at kapitalstrømmene fremmer en klimarobust utvikling. Unionens mål om klimanøytralitet innen 2050 er i samsvar med dette målet.

• 2) I sin melding av 14. januar 2020 om investeringsplanen for et bærekraftig Europa / investeringsplanen for den grønne given («Sustainable Europe Investment Plan. European Green Deal Investment Plan») planla Kommisjonen å innføre en standard for miljømessig bærekraftige obligasjoner for ytterligere å øke investeringsmulighetene og gjøre det lettere å identifisere miljømessig bærekraftige investeringer gjennom tydelig merking. I sine konklusjoner av 11. desember 2020 oppfordret Det europeiske råd Kommisjonen til å legge fram et forslag til regelverk om en standard for grønne obligasjoner. I sine resolusjoner av 29. mai 2018 om bærekraftig finansiering4 og av 13. november 2020 om investeringsplanen for et bærekraftig Europa – finansiering av den grønne given («Sustainable Europe Investment Plan – How to finance the Green Deal»)5 understreket Europaparlamentet behovet for en europeisk standard for grønne obligasjoner.

• 3) Miljømessig bærekraftige obligasjoner er et av de viktigste virkemidlene for å finansiere investeringer knyttet til miljømessig bærekraftig teknologi, energi- og ressurseffektivitet samt miljømessig bærekraftig transportinfrastruktur og forskningsinfrastruktur. Finansforetak og ikke-finansielle foretak, samt enheter som ikke er foretak, som for eksempel stater, kan utstede slike obligasjoner. De ulike eksisterende initiativene med hensyn til miljømessig bærekraftige obligasjoner inneholder ikke felles definisjoner av miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det hindrer investorer i å identifisere på en enkel måte obligasjoner hvis proveny er i samsvar med eller bidrar til de miljømålene som er fastsatt i Parisavtalen.

• 4) Den 8. juli 2021 vedtok Den europeiske sentralbank (ESB) et klimaveikart for ytterligere å innlemme klimahensyn i sitt pengepolitiske rammeverk og i sin virksomhet på områdene offentliggjøring av opplysninger, risikovurdering, rammeverk for sikkerhetsstillelse og kjøp av eiendeler fra foretakssektoren. Denne forordningen kan være nyttig i den forbindelse.

• 5) Ulike regler om offentliggjøring av opplysninger, om gjennomsiktighet og ansvarlighet for eksterne kontrollører av miljømessig bærekraftige obligasjoner og om godkjenningskriterier for miljømessig bærekraftige prosjekter begrenser investorenes mulighet til å identifisere, stole på og sammenligne miljømessig bærekraftige obligasjoner, samt utstedernes mulighet til å bruke miljømessig bærekraftige obligasjoner for å omstille sine aktiviteter til mer miljømessig bærekraftige forretningsmodeller.

• 6) For å sikre samsvar med målene i Parisavtalen og med tanke på eksisterende forskjeller og mangelen på felles regler vil medlemsstatene sannsynligvis vedta ulike tiltak og metoder, som igjen vil ha en direkte negativ innvirkning på, og skape hindringer for, et velfungerende indre marked og være til skade for utstedere av miljømessig bærekraftige obligasjoner. Den parallelle utviklingen av markedsbasert praksis ut fra kommersielle prioriteringer som fører til ulike resultater, kan forårsake fragmentering av markedet og føre til at det indre marked fungerer enda mindre effektivt. Ulike standarder og markedspraksis gjør det vanskelig å sammenligne ulike obligasjoner, skaper ulike markedsvilkår for utstedere, forårsaker ytterligere hindringer på det indre marked og øker risikoen for at investeringsbeslutninger grønnvaskes og påvirkes.

• 7) Mangelen på harmoniserte regler for de framgangsmåtene som brukes av eksterne kontrollører i forbindelse med vurderingen av miljømessig bærekraftige obligasjoner og ulike definisjoner av miljømessig bærekraftige aktiviteter gjør det stadig vanskeligere for investorer å sammenligne obligasjoner på en effektiv måte i hele Unionen med hensyn til deres miljømål. Markedet for miljømessig bærekraftige obligasjoner er i seg selv internasjonalt, der markedsdeltakere handler med obligasjoner og benytter seg av eksterne vurderingstjenester fra tredjepartsleverandører av tjenester over landegrensene. Tiltak på unionsplan kan redusere risikoen for fragmentering av det indre marked for miljømessig bærekraftige obligasjoner og obligasjonsrelaterte eksterne vurderingstjenester og bidra til anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/8526 på markedet for slike obligasjoner.

• 8) Det bør derfor fastsettes et ensartet sett av spesifikke krav til obligasjoner utstedt av finansforetak og ikke-finansielle foretak og av stater som ønsker å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» på slike obligasjoner. Fastsettelse av kvalitetskrav til europeiske grønne obligasjoner i form av en forordning bør sikre at det er ensartede vilkår for utstedelse av slike obligasjoner, ved å hindre at det innføres ulike nasjonale krav som kan oppstå i forbindelse med innarbeidingen av et direktiv, og bør også sikre at disse vilkårene får direkte anvendelse på utstedere av slike obligasjoner. Utstedere som ønsker å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB», bør følge de samme reglene i hele Unionen for å øke markedseffektiviteten ved å redusere avvik og dermed også redusere investorenes kostnader for å vurdere slike obligasjoner. For å forenkle sammenligningen og forebygge grønnvasking bør det foreligge maler for frivillig offentliggjøring av bærekraftsopplysninger, både for obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og for bærekraftsrelaterte obligasjoner.

• 9) På obligasjonsmarkedet omfatter bærekraftsrelaterte obligasjoner alle typer obligasjonsinstrumenter der de finansielle eller strukturelle egenskapene varierer avhengig av om utstederen oppfyller forhåndsfastsatte bærekraftsmål eller miljømessige, sosiale og styringsmessige mål. Ettersom denne forordningen bare omfatter miljømessig bærekraft, bør definisjonen av bærekraftsrelaterte obligasjoner i denne forordningen bare omfatte obligasjoner hvis finansielle eller strukturelle egenskaper varierer avhengig av om utstederen oppfyller forhåndsfastsatte mål for miljømessig bærekraft.

• 10) Innenfor miljømessig bærekraftige aktiviteter skiller forordning (EU) 2020/852 mellom muliggjørende aktiviteter og omstillingsaktiviteter som på visse vilkår anses som miljømessig bærekraftige. Det samme skillet bør også gjøres i opplysningene om europeiske grønne obligasjoner samt obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og bærekraftsrelaterte obligasjoner, med spesifikke krav til gjennomsiktighet for aktiviteter knyttet til kjerneenergi og fossil gass, dersom slike aktiviteter er omfattet av delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/21397.

• 11) I samsvar med forordning (EU) 2020/852 og for å gi investorene klare, kvantitative, utførlige og felles definisjoner bør kriteriene fastsatt i den nevnte forordningen brukes til å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig. Provenyet fra obligasjoner som bruker betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB», bør allokeres til økonomiske aktiviteter som enten er miljømessig bærekraftige, og som derfor er i samsvar med miljømålene fastsatt i forordning (EU) 2020/852, eller som bidrar til omlegging av aktiviteter, slik at de kan oppfylle kriteriene for å bli miljømessig bærekraftige. Utstedere bør uansett allokere hele provenyet fra sine europeiske grønne obligasjoner før obligasjonen forfaller, samtidig som de får lov til å trekke fra utstedelseskostnader som er direkte knyttet til utstedelsen av obligasjonene. Det bør være mulig å bruke provenyet fra disse obligasjonene til å finansiere slike miljømessig bærekraftige aktiviteter både direkte gjennom finansiering av eiendeler og utgifter som er knyttet til økonomiske aktiviteter som oppfyller kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter fastsatt i forordning (EU) 2020/852 («taksonomikravene»), og indirekte, på visse vilkår, gjennom finansielle eiendeler som finansierer økonomiske aktiviteter som oppfyller disse kriteriene. Det er derfor nødvendig å angi hvilke kategorier av eiendeler og utgifter som kan finansieres med provenyet fra europeiske grønne obligasjoner.

• 12) Provenyet fra europeiske grønne obligasjoner bør brukes til å finansiere økonomiske aktiviteter som har en varig positiv innvirkning på miljøet. En slik varige positiv innvirkning kan oppnås på flere måter. Ettersom anleggsmidler vanligvis er langsiktige eiendeler, er en første måte å bruke provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til å finansiere materielle eller immaterielle anleggsmidler som ikke utgjør finansielle eiendeler, forutsatt at disse anleggsmidlene er knyttet til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomikravene. Ettersom finansielle eiendeler også kan brukes til å finansiere økonomiske aktiviteter med en varig positiv innvirkning på miljøet, er en annen måte å bruke provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til å finansiere finansielle eiendeler, forutsatt at provenyet fra disse finansielle eiendelene er direkte, eller indirekte gjennom påfølgende finansielle eiendeler, allokert til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomikravene. Det bør være mulig å allokere disse finansielle eiendelene til maksimalt tre påfølgende finansielle eiendeler, og utstedere bør sikre at eksterne kontrollører kan foreta en effektiv vurdering av den endelige allokeringen av provenyet. Ettersom husholdningenes eiendeler også kan ha en varig positiv innvirkning på miljøet, er en tredje måte å bruke provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til å finansiere husholdningenes eiendeler og utgifter. Ettersom investeringsutgifter og utvalgte driftsutgifter kan brukes til å anskaffe, oppgradere eller vedlikeholde anleggsmidler, er en fjerde måte å bruke provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til å finansiere investerings- og driftsutgifter som er knyttet til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomikravene, eller som vil oppfylle disse kravene innen en rimelig kort periode fra utstedelsen av den aktuelle obligasjonen, forutsatt at utstederen har offentliggjort en plan for å utvide økonomiske aktiviteter som er i samsvar med forordning (EU) 2020/852 («taksonomiforenlig») eller for å tillate at økonomiske aktiviteter blir taksonomiforenlige i samsvar med vedlegg I til delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/21788 (CapEx-planen). Til slutt bør utstedere kunne allokere provenyet fra en eller flere utestående europeiske grønne obligasjoner til en portefølje av anleggsmidler eller finansielle eiendeler («porteføljemetoden»), forutsatt at de i allokeringsrapporter viser at den samlede verdien av anleggsmidler eller finansielle eiendeler i porteføljen overstiger den samlede verdien av deres utestående obligasjoner.

• 13) For visse økonomiske aktiviteter som det ikke finnes tekniske screeningkriterier for i henhold til gjeldende forordning (EU) 2020/852, eller for visse økonomiske aktiviteter i forbindelse med internasjonal støtte som bidrar til miljømålene i den nevnte forordningen, bør det tillates en viss grad av fleksibilitet. Slik fleksibilitet bør i hensiktsmessig grad begrenses i størrelse og omfang med henblikk på å opprettholde et svært høyt ambisjonsnivå for europeiske grønne obligasjoner. Utstederen bør dokumentere at de økonomiske aktivitetene bidrar vesentlig til et eller flere av disse miljømålene, at de ikke skader noen av disse miljømålene i vesentlig grad, og at de gjennomføres i samsvar med minstegarantiene. Denne dokumentasjonen bør tas med i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner og bør valideres av en ekstern kontrollør gjennom en positiv uttalelse i forbindelse med vurderingen før utstedelse.

• 14) For å gjøre det lettere for mindre foretak å utstede europeiske grønne obligasjoner bør kravet om å allokere provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter bare få anvendelse på nettoprovenyet fra slike obligasjoner. Nettoprovenyet består av differansen mellom det samlede obligasjonsprovenyet og de utstedelseskostnadene som er direkte knyttet til utstedelsen av obligasjonen, som omfatter kostnadene til finansformidlere som står i spissen for utstedelsen, rådgivningskostnader, juridiske kostnader, kredittvurderingskostnader og kostnader knyttet til den eksterne vurderingen. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner bør kunne få beslutte å allokere bruttoprovenyet, uten fradrag av kostnader, til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.

• 15) EU-medlemsstater og tredjeland er hyppige utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og bør derfor også kunne utstede europeiske grønne obligasjoner. EU-medlemsstater og tredjeland bør få tillatelse til å utstede europeiske grønne obligasjoner for å finansiere offentlige eiendeler eller utgifter som oppfyller eller forventes å oppfylle taksonomikravene innen en rimelig kort periode fra utstedelsen av den aktuelle obligasjonen, for eksempel eiendeler eller utgifter knyttet til skattelettelser, subsidier, produktinnsats, løpende overføringer innenfor offentlig forvaltning og løpende internasjonalt samarbeid.

• 16) Det kan være at enkelte foretak som har en eller flere europeiske grønne obligasjoner på gjeldssiden i balanseregnskapet, for hver utstedelse av europeiske grønne obligasjoner, ikke kan identifisere eksakt til hvilke eiendeler i balanseregnskapet provenyet fra den aktuelle obligasjonen er blitt allokert. I slike tilfeller bør foretak ha mulighet til å opplyse om allokeringen av det samlede provenyet fra sin portefølje av europeiske grønne obligasjoner til en portefølje av miljømessig bærekraftige eiendeler i sitt balanseregnskap. Disse foretakene bør deretter dokumentere i årlige allokeringsrapporter at de tilknyttede miljømessig bærekraftige eiendelene oppfyller de gjeldende tekniske screeningkriteriene For å sikre at alt hele provenyet fra europeiske grønne obligasjoner allokeres til miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter, bør foretakene også dokumentere at verdien av disse miljømessig bærekraftige eiendelene overstiger eller tilsvarer verdien av europeiske grønne obligasjoner som ennå ikke har forfalt. Når utstedere bruker porteføljemetoden, får kravet om at obligasjonsprovenyet skal allokeres bare til finansielle eiendeler som er opprettet tidligere enn fem år etter utstedelsen av obligasjonen, ikke anvendelse. For å sikre at opplysningene som gis, forblir fullstendige og oppdaterte, bør en ekstern kontrollør vurdere den årlige allokeringsrapporten hvert år, unntatt i tilfeller der det ikke gjøres noen allokeringsendringer i porteføljen av eiendeler. Denne eksterne kontrolløren bør særlig fokusere på eiendeler som ikke inngikk i den foregående årlige allokeringsrapporten.

• 17) I henhold til forordning (EU) 2020/852 skal Unionen og medlemsstatene anvende taksonomikravene for å fastslå om en økonomisk aktivitet skal anses som miljømessig bærekraftig i forbindelse med alle tiltak som fastsetter krav til finansmarkedsdeltakere eller utstedere med hensyn til finansielle produkter eller foretaksobligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige. Det er derfor logisk at de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt ved delegerte rettsakter vedtatt i henhold til forordning (EU) 2020/852, bør avgjøre hvilke anleggsmidler, utgifter og finansielle eiendeler som kan finansieres med provenyet fra europeiske grønne obligasjoner. Med tanke på den forventede teknologiske utviklingen på området miljømessig bærekraft vil disse tekniske screeningkriteriene sannsynligvis bli revidert og endret over tid. Uavhengig av slike endringer bør utstedere av hensyn til rettssikkerheten for utstedere og investorer og for å unngå at endringer av de tekniske screeningkriteriene får en negativ innvirkning på prisen på europeiske grønne obligasjoner som allerede er blitt utstedt, ha mulighet til å anvende de tekniske screeningkriteriene som gjelder på tidspunktet for utstedelse av den relevante europeiske grønne obligasjonen, når provenyet fra denne obligasjonen allokeres til anleggsmidler eller utgifter som oppfyller kriteriene. Dersom de gjeldende tekniske screeningkriteriene endres, bør utstederen sikre at ikke-allokerte provenyer og provenyer som er omfattet av en CapEx-plan, og som ennå ikke har oppfylt taksonomikravene, oppfyller de endrede tekniske screeningkriteriene innen sju år. Dersom utstederen anser at en økonomisk aktivitet som er finansiert ved hjelp av obligasjonsprovenyet, ikke vil oppfylle de endrede tekniske screeningkriteriene innen sju år, bør utstederen kunne få offentliggjøre en plan for hvordan den økonomiske aktiviteten skal tilpasses de endrede tekniske screeningkriteriene, og for å begrense de negative konsekvensene, i den grad det er mulig. Denne planen bør offentliggjøres innen utgangen av sjuårsperioden som starter ved endringen av de tekniske screeningkriteriene, og bør gjennomgås av en ekstern kontrollør. I henhold til porteføljemetoden bør utstedere i sin portefølje av anleggsmidler eller finansielle eiendeler bare ta med eiendeler som oppfyller eventuelle tekniske screeningkriterier, som får anvendelse på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av de sju årene før offentliggjøringen av den relevante allokeringsrapporten. Dersom en eiendel som er finansiert gjennom en europeisk grønn obligasjon, ikke er i samsvar med de endrede tekniske screeningkriteriene, bør den kunne fortsette å være en del av porteføljen av finansierte eiendeler i opptil sju år.

• 18) Den tiden som kreves for å omdanne en eiendel for å tilpasse den økonomiske aktiviteten som den er knyttet til, til taksonomikravene, bør være i tråd med tidsrammene fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2178. For tiden vil det i henhold til denne delegerte forordningen kreves at investeringsutgifter som oppfyller kriteriene, er knyttet til økonomiske aktiviteter som oppfyller eller forventes å oppfylle taksonomikravene innen fem år fra utstedelsen av den europeiske grønne obligasjonen, med mindre en lengre periode på opptil ti år er begrunnet i de aktuelle økonomiske aktivitetenes og investeringenes særtrekk. Utstederen bør ta med et sammendrag av sin CapEx-plan i sitt prospekt som er utarbeidet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/11299, samt rapportere om de framskrittene som gjøres i gjennomføringen av planen i de årlige allokeringsrapportene. Ved utgangen av den perioden som framgår av CapEx-planen, bør utstederen innhente en vurdering fra en ekstern kontrollør om taksonomiforenligheten til de utgiftene som finansieres gjennom obligasjonen. Den nevnte forordningen påvirker ikke anvendelsen av kravene i delegert forordning (EU) 2021/2178.

• 19) Tredjelands jurisdiksjoner som er oppført i vedlegg I til Rådets konklusjoner om EUs reviderte liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål eller høyrisikoland som er oppført i delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/167510, og utstedere som er etablert i disse jurisdiksjonene eller landene, bør ikke ha tillatelse til å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB».

• 20) Unionens institusjoner og organer bør overholde EU-standarder for å nå bærekraftsmålene, herunder målene nevnt i forordning (EU) 2020/852. Europaparlamentet og Rådet oppfordrer til bruk av den europeiske standarden for grønne obligasjoner ved utstedelse av obligasjoner som innebærer bruk av proveny som har miljømessig bærekraft som sitt mål. Den europeiske investeringsbank, som er en verdensomspennende ledende utsteder av grønne obligasjoner, er fortsatt forpliktet til gradvis å tilpasse sitt program for grønne obligasjoner til den europeiske standarden for grønne obligasjoner.

• 21) Investorene bør få alle de opplysningene som er nødvendige for å evaluere bruken av provenyet fra europeiske grønne obligasjoner, og for å sammenligne slike obligasjoner med hverandre. Det bør derfor fastsettes spesifikke og standardiserte krav til offentliggjøring av opplysninger som sikrer gjennomsiktighet med hensyn til hvordan utstederen har til hensikt å allokere obligasjonsprovenyet til anleggsmidler, utgifter og finansielle eiendeler som oppfyller kriteriene, og hvordan dette provenyet faktisk allokeres. Slik gjennomsiktighet kan best oppnås ved hjelp av faktablad om europeiske grønne obligasjoner og allokeringsrapporter. For å gjøre det enklere å sammenligne europeiske grønne obligasjoner og for å gjøre det lettere å finne relevante opplysninger er det nødvendig å fastsette maler for offentliggjøring av slike opplysninger.

• 22) Mangelen på felles standardiserte opplysningsmaler for utstedere av miljømessig bærekraftige obligasjoner eller bærekraftsrelaterte obligasjoner på unionsplan gjør det vanskelig for investorer i slike obligasjoner å finne de opplysningene de trenger, og å sammenligne og sammenstille data om slike obligasjoner på en enkel og pålitelig måte. Særlig mangelen på en felles metode for utstedere for å rapportere om obligasjonsprovenyets oppfyllelse av taksonomikravene skaper administrative vanskeligheter og usikkerhet for obligasjonsinvestorer som rapporterer i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/208811. Det bør derfor fastsettes maler for offentliggjøring av opplysninger som utstedere av slike obligasjoner kan velge å fylle ut og offentliggjøre sammen med andre opplysningsdokumenter. Slike maler bør inneholde opplysninger om allokeringen av obligasjonsprovenyet til taksonomiforenlige aktiviteter, samtidig som den andelen av provenyet som er allokert til gass og kjerneenergi, angis tydelig. Malene bør utarbeides av Kommisjonen ved hjelp av retningslinjer for frivillig offentliggjøring av opplysninger før utstedelse, som kan tjene som inspirasjon for en eventuell framtidig offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger i henhold til unionsretten, og en delegert rettsakt for periodisk offentliggjøring av opplysninger. Slike opplysninger bør være i samsvar med de relevante avsnittene i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner og allokeringsrapporten.

• 23) Investorer bør dra nytte av kostnadseffektiv tilgang til pålitelige opplysninger om europeiske grønne obligasjoner. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner bør derfor gi en uavhengig ekstern kontrollør i oppdrag å vurdere faktabladet om europeiske grønne obligasjoner før utstedelse og de årlige allokeringsrapportene om europeiske grønne obligasjoner etter utstedelse.

• 24) Når eksterne kontrollører utfører sine tjenester i henhold til denne forordningen, bør de gis mulighet til å benytte stikkprøvemetoder i henhold til beste markedspraksis for kvalitetssikringsstjenester når de vurderer taksonomiforenligheten til flere prosjekter, dersom det kan begrunnes med at en fullstendig vurdering av de underliggende aktivitetene ville være for kompleks, for omfangsrik og ikke gjennomførbar i praksis. Metoden med slike tilfeldige stikkprøver bør gjøre det mulig for eksterne kontrollører å være sikre på at slike prosjekter, herunder dem som finansieres gjennom skatteinsentiver og subsidier, utføres i tråd med opplysningene i vedleggene til denne forordningen. Metoden med slike tilfeldige stikkprøver bør utføres samtidig som det tas hensyn til tiltak for datavern, for å sikre et høyt nivå for vern av personopplysninger og andre sensitive opplysninger som ikke er relevante for den eksterne vurderingen.

• 25) I forbindelse med levering av tjenester i henhold til denne forordningen bør eksterne kontrollører avgi en uavhengig uttalelse om hvorvidt utstederen har tilpasset seg til taksonomikravene. Når eksterne kontrollører vurderer tilpasningen til kvantitative kriterier, bør de kontrollere at eventuelle framtidsrettede estimater er basert på rimelige antakelser, men uten å gi garantier for utfall. Når eksterne kontrollører vurderer tilpasningen til kvalitative kriterier, bør de kontrollere at det finnes egnede prosesser og systemer for tilbørlig aktsomhet som er utformet for å vurdere, redusere og avhjelpe risikoer og andre problemer som kan oppstå i forbindelse med disse kriteriene.

• 26) For å forbedre gjennomsiktigheten bør utstedere også offentliggjøre opplysninger om sine obligasjoners miljøpåvirkning ved å offentliggjøre en rapport om miljøpåvirkning minst én gang i obligasjonens levetid og etter fullstendig allokering av provenyet fra slike obligasjoner. For å gi investorene alle de opplysningene som er relevante for å vurdere europeiske grønne obligasjoners miljøpåvirkning, bør det i rapportene om miljøpåvirkning tydelig angis hvilke parametrer, metoder og antakelser som er anvendt i vurderingen av miljøpåvirkning. For å gjøre det enklere å sammenligne europeiske grønne obligasjoner og for å gjøre det lettere å finne relevante opplysninger er det nødvendig å fastsette maler for offentliggjøring av slike opplysninger. For å sikre at rapportene om miljøpåvirkning er korrekte, og for å beskytte investorene mot grønnvasking bør det være mulig for utstedere å innhente en vurdering av rapporten om miljøpåvirkning fra en uavhengig ekstern kontrollør.

• 27) Europeiske grønne obligasjoner, obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og bærekraftsrelaterte obligasjoner kan støtte selskaper med finansiering av deres omstilling til bærekraftig drift. Utstedere av slike obligasjoner som er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre ikke-finansielle opplysninger i henhold til europaparlaments-og rådsdirektiv 2013/34/EU12, bør angi hvordan og i hvilken grad utstedelsen av obligasjonen øker deres andel av taksonomiforenlighet på enhetsnivå, som fastsatt i artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852. Denne erklæringen kan uttrykkes som en prosentvis økning av den taksonomiforenlige omsetningen som skal oppnås ved hjelp av obligasjonsprovenyet. Av disse utstedere bør de som er omfattet av forpliktelsen om å offentliggjøre de planene de måtte ha for å sikre at deres forretningsmodell og strategi er forenlig med omstillingen til en bærekraftig økonomi i henhold til direktiv 2013/34/EU, og de som offentliggjør slike planer frivillig, angi hvordan deres obligasjonsproveny bidrar til finansieringen og gjennomføringen av slike planer. Slike erklæringer bør offentliggjøres i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner og i allokeringsrapporten, eller i malene for frivillig periodisk offentliggjøring av opplysninger før og etter utstedelse, eller i begge.

• 28) Statsrevisorer utgjør lovregulerte enheter med ansvar for og kunnskap om tilsyn med offentlige utgifter og har rettslig garantert uavhengighet. Stater som utsteder europeiske grønne obligasjoner, bør derfor kunne benytte seg av statsrevisorer for å vurdere allokeringen av obligasjonsproveny sammen med de eksterne kontrollørene som fortsatt bør være ansvarlige for å vurdere om de økonomiske aktivitetene som finansieres gjennom obligasjonen, er taksonomiforenlige. Statsrevisorer bør ikke registreres eller omfattes av tilsyn i henhold til denne forordningen.

• 29) Bare obligasjoner som utsteder har offentliggjort et prospekt for i henhold til forordning (EU) 2017/1129, og obligasjoner som er omfattet av artikkel 1 nr. 2 bokstav b) og d) i den nevnte forordningen, bør kunne bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB». Den nevnte forordningen inneholder ansvarsbestemmelser.

• 30) For å sikre et effektivt marked for europeiske grønne obligasjoner bør utstedere offentliggjøre opplysninger om de europeiske grønne obligasjonene som de utsteder, på sitt nettsted. For å sikre at opplysningene er pålitelige, og at investorene har tillit til dem, bør utstederne også offentliggjøre vurderingen før utstedelse, eventuelle vurderinger etter utstedelse samt eventuelle vurderinger av rapporter om miljøpåvirkning, CapEx-planen og en lenke til det prospektet som kreves i henhold til forordning (EU) 2017/1129. Disse publiseringene bør være tilgjengelige, med tydelig markerte publiseringsdatoer som gjør det mulig for brukeren å identifisere endringene fra én vurdering til en annen. Opplysningene i disse dokumentene bør utarbeides på et språk som godtas av den vedkommende myndigheten i den hjemstaten der obligasjonen tilbys offentligheten eller tas opp til handel, eller alternativt på et språk som vanligvis brukes i internasjonale finanskretser. På det tidspunktet denne forordningen vedtas, er engelsk det språket som vanligvis brukes i internasjonale finanskretser, men dette kan endre seg i framtiden.

• 31) I tradisjonelle verdipapiriseringstransaksjoner er utstederen av obligasjonene et spesialforetak for verdipapirisering som er juridisk adskilt fra initiativtakeren. Initiativtakeren er i sin tur det foretaket som bruker obligasjonsprovenyet til å allokere finansiering til økonomiske aktiviteter. Et marked for verdipapirisering av europeiske grønne obligasjoner der alle de underliggende eksponeringene er taksonomiforenlige, vil på det nåværende tidspunktet stå overfor betydelige vekstbegrensninger som følge av knappheten på taksonomiforenlige eiendeler som er egnet for verdipapirisering. I sin rapport om utarbeidingen av en ramme for bærekraftig verdipapirisering («Developing a Framework for Sustainable Securitisation») anbefalte derfor Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet) (EBA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/201013, at kravet om bruk av proveny skulle anvendes på verdipapiriseringens initiativtaker, i stedet for på spesialforetaket for verdipapirisering, som en effektiv og pragmatisk metode i overgangsfasen. Denne metoden vil være hensiktsmessig inntil det genereres en tilstrekkelig mengde med taksonomiforenlige eiendeler i Unionens økonomi. For å sikre håndheving bør initiativtakerens ansvar med hensyn til framtidig bruk av provenyet klart angis i det prospektet som offentliggjøres i henhold til forordning (EU) 2017/1129.

• 32) Særlige krav til offentliggjøring og utelukkelse av opplysninger bør gjelde for obligasjoner som er et resultat av verdipapirisering, og som betegnes som «europeiske grønne obligasjoner» eller «EuGB» for å øke investorenes tillit og sikre at de er fullt ut informert om transaksjonens miljøegenskaper. Det bør sikres tilstrekkelig gjennomsiktighet for investorer med ulike preferanser når det gjelder miljøegenskapene til den underliggende porteføljen av eiendeler. Garantier er nødvendige for å unngå en situasjon der valget av eiendeler som skal verdipapiriseres av initiativtakeren, omfatter eksponeringer som finansierer leting, bergverksdrift, utvinning, produksjon, bearbeiding, lagring, raffinering eller distribusjon, herunder transport, og handel med fossilt brensel som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/199914. Utelukkelseskravene bør imidlertid ta hensyn til det primære formålet med de verdipapiriserte eksponeringene og bør ikke omfatte eksponeringer der forbindelsen til aktiviteter basert på fossilt brensel bare er marginal eller tilfeldig, for eksempel et forretningsbygg med en gasslagringstank. Dessuten bør utelukkelseskravene ikke utelukkende baseres på bruken av fossilt brensel, for eksempel når det gjelder billån eller boliglån. Videre bør initiativtakeren offentliggjøre opplysninger om berettigelse til å bli omfattet av taksonomien, taksonomiforenlighet og overholdelse av prinsippet om «ikke å gjøre betydelig skade» med hensyn til de aktivitetene som finansieres av de verdipapiriserte eksponeringene. Slik offentliggjøring bør skje på best mulig måte og etter initiativtakerens beste evne ved hjelp av tilgjengelige data, for eksempel data som er samlet inn i initiativtakerens interne database eller IT-system. Initiativtakere oppfordres til å gjøre disse opplysningene tilgjengelige også via verdipapiriseringsregistrene som er registrert hos Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet) (ESMA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/201015, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/240216.

• 33) Det er nødvendig at vedkommende myndigheter fører et effektivt tilsyn for å kontrollere at de særlige kravene som gjelder for initiativtakere og spesialforetak for verdipapirforetak, overholdes. I henhold til forordning (EU) 2017/2402 skal medlemsstatene utpeke en eller flere vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for å føre tilsyn med at verdipapiriseringstransaksjonene overholder betegnelsen «enkel, gjennomsiktig og standardisert» («simple, transparent and standardised» – STS), som også omfatter særlige krav til offentliggjøring og utelukkelse. På bakgrunn av den erfaringen disse vedkommende myndighetene har ervervet i forbindelse med gjennomgåelsen av verdipapiriseringstransaksjoner, er det hensiktsmessig at de fører tilsyn med at initiativtakere oppfyller kravene i denne forordningen. Ettersom både initiativtakere og spesialforetak for verdipapirisering er involvert i en verdipapirisering, bør imidlertid både initiativtakerens vedkommende myndigheter og spesialforetaket for verdipapirisering gis den tilsvarende tilsynsmyndigheten fastsatt i denne forordningen, og de bør samarbeide for å sikre et effektivt og tilstrekkelig tilsyn.

• 34) Vedkommende myndigheter bør føre tilsyn med utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og av bærekraftsrelaterte obligasjoner, og som beslutter å bruke de felles malene for periodisk offentliggjøring av opplysninger etter utstedelse, for å sikre at alle deler i disse malene offentliggjøres på riktig måte. Dersom utstedere ikke overholder denne forordningen, bør vedkommende myndigheter offentliggjøre dette.

• 35) Kommisjonen har fremmet et forslag til en europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av et felles europeisk tilgangspunkt som gir sentralisert tilgang til offentlig tilgjengelige opplysninger som er relevante for finansielle tjenester, kapitalmarkeder og bærekraft. Opplysninger om europeiske grønne obligasjoner vil være verdifulle for investorer og andre finansmarkedsdeltakere, samt for allmennheten. Derfor bør opplysningsdokumentene som er nevnt i denne forordningen, herunder faktabladet om europeiske grønne obligasjoner, allokeringsrapporten og rapporten om miljøpåvirkning, eventuelt CapEx-planen og maler for frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner, samt de vurderingene som foretas av eksterne kontrollører, være fritt tilgjengelige for allmennheten. Et slikt felles europeisk tilgangspunkt (ESAP) kan være en hensiktsmessig ordning for å nå dette målet.

• 36) For å forbedre gjennomsiktigheten i de eksterne kontrollørenes metoder, sikre at de eksterne kontrollørene har tilstrekkelige kvalifikasjoner, yrkeserfaring og uavhengighet, og redusere risikoen for potensielle interessekonflikter, og dermed sikre tilstrekkelig investorvern, bør utstedere av europeiske grønne obligasjoner bare benytte seg av eksterne kontrollører, herunder fra tredjeland, som er registrert og underlagt løpende tilsyn av ESMA.

• 37) For å øke gjennomsiktigheten overfor investorer med hensyn til hvordan taksonomiforenligheten til de økonomiske aktivitetene som finansieres gjennom obligasjonsprovenyet, vurderes, bør eksterne kontrollører gi tilstrekkelig detaljerte opplysninger til brukerne av vurderinger før og etter utstedelse, samt, dersom det er relevant, av rapporter om miljøpåvirkning, metoder og viktige antakelser som de bruker i sin eksterne vurdering, samtidig som det tas behørig hensyn til rettighetsbeskyttede data og immaterialrett.

• 38) Eksterne kontrollører bør ha innført ordninger for sin egen sunne foretaksstyring for å sikre at deres vurderinger før og etter utstedelse er uavhengige, objektive og av god kvalitet. Den øverste ledelsen hos eksterne kontrollører bør derfor ha tilstrekkelig med kompetanse innenfor finansielle tjenester og miljøspørsmål og sikre at et tilstrekkelig antall ansatte med nødvendig kunnskap og erfaring foretar den eksterne vurderingen. Av samme grunn bør funksjonen for regeletterlevelse kunne rapportere sine resultater til enten et tilsynsorgan eller et administrasjonsorgan hos den eksterne kontrolløren.

• 39) For å sikre eksterne kontrollørers uavhengighet og sikre høye standarder for gjennomsiktighet og etisk atferd, bør de oppfylle organisatoriske krav og atferdsregler for å begrense og unngå faktiske eller potensielle interessekonflikter eller for å håndtere disse konfliktene på en effektiv måte dersom de ikke kan unngås. Eksterne kontrollører bør ikke ha rett til å foreta en ekstern vurdering i tilfelle av en interessekonflikt som ikke kan håndteres på en forsvarlig måte. Eksterne kontrollører bør derfor opplyse om eventuelle interessekonflikter på en gjennomsiktig måte i de eksterne vurderingene. De bør dokumentere alle betydelige trusler mot egen uavhengighet samt mot uavhengigheten til ansatte, de største aksjeeierne eller andre personer som er involvert i den eksterne vurderingsprosessen, og dokumentere de sikkerhetstiltakene som anvendes for å redusere disse truslene.

• 40) Eksterne kontrollører bør vurdere og dokumentere hvorvidt det foreligger en faktisk eller potensiell interessekonflikt med en kunde, herunder i situasjoner der det finnes betydelige personlige eller finansielle koplinger mellom den eksterne kontrolløren og den vurderte enheten.

• 41) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 537/201417 forbyr levering til et revidert foretak av andre tjenester enn revisjon som er knyttet til foretakets finansiering, kapitalstruktur og -allokering samt investeringsstrategi, med unntak av attestasjonstjenester i forbindelse med finansregnskap. Levering av eksterne vurderinger i henhold til denne forordningen bør ikke påvirke anvendelsen av forordning (EU) nr. 537/2014.

• 42) Det er nødvendig å unngå at vedkommende myndigheter anvender denne forordningen på ulike måter. Samtidig er det nødvendig å redusere de eksterne kontrollørenes transaksjons- og driftskostnader for å styrke investorenes tillit og øke rettssikkerheten. ESMA bør derfor gis generell kompetanse med hensyn til registrering av og løpende tilsyn med eksterne kontrollører i Unionen. Når ESMA får eneansvaret for disse forholdene, bør dette sikre like vilkår når det gjelder registreringskrav og løpende tilsyn, samt eliminere risikoen for regelverksarbitrasje i medlemsstatene. Samtidig bør dette eneansvaret optimalisere allokeringen av tilsynsressurser på unionsplan og dermed gjøre ESMA til et kompetansesenter, samtidig som tilsynet effektiviseres.

• 43) ESMA bør kunne anmode om alle de opplysningene som er nødvendige for at ESMA skal kunne utføre sine tilsynsoppgaver på en effektiv måte. Myndigheten bør derfor kunne anmode om slike opplysninger fra eksterne kontrollører, personer som deltar i eksterne vurderinger, tilknyttede tredjeparter, tredjeparter som de eksterne kontrollørene har utkontraktert operative funksjoner til, samt personer som på annen måte er nært og vesentlig knyttet eller koplet til eksterne kontrollører eller eksterne vurderinger.

• 44) For at ESMA skal kunne utføre sine tilsynsoppgaver, og særlig for å få eksterne kontrollører til å sørge for at overtredelser opphører, til å gi fullstendige og riktige opplysninger eller til å etterkomme en kontroll eller et stedlig tilsyn, bør ESMA kunne ilegge bøter eller tvangsmulkter.

• 45) Utstedere av europeiske grønne obligasjoner kan ha behov for å benytte seg av eksterne kontrollører fra et tredjeland utenfor Unionen. Det er derfor nødvendig å fastsette en tredjelandsordning for eksterne kontrollører på grunnlag av en likeverdighetsvurdering eller en anerkjennelse eller en godkjenning i henhold til hvilken eksterne kontrollører fra et tredjeland kan levere eksterne vurderingstjenester. For å lette adgangen for eksterne kontrollører fra et tredjeland dersom det ikke foreligger en beslutning om likeverdighet, er det nødvendig å fastsette en framgangsmåte for ESMAs anerkjennelse av eksterne kontrollører som er etablert i et tredjeland.

• 46) For å gjøre det mulig for eksterne kontrollører fra et tredjeland å levere tjenester til utstedere av europeiske grønne obligasjoner, bør det fastsettes en godkjenningsordning som på visse vilkår gjør det mulig for registrerte eksterne kontrollører som er etablert i Unionen, å godkjenne tjenester som leveres av eksterne kontrollører fra et tredjeland. En ekstern kontrollør som har godkjent tjenester som leveres av en ekstern kontrollør fra et tredjeland, bør ha det hele og fulle ansvaret for slike godkjente tjenester og for å sikre at en slik ekstern kontrollør fra et tredjeland overholder denne forordningen.

• 47) For å oppfylle målene i denne forordningen bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) delegeres til Kommisjonen for å utfylle denne forordningen når det gjelder innhold, metoder og presentasjon av de opplysningene som skal gis i malene for frivillig periodisk offentliggjøring av opplysninger etter utstedelse, framgangsmåten for utøvelse av ESMAs myndighet til å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter, herunder bestemmelser om retten til forsvar, midlertidige bestemmelser, inndrivelse av bøter eller tvangsmulkter og nærmere regler om foreldelsesfrister for ilegging og håndheving av sanksjoner, og framgangsmåten for utøvelse av ESMAs myndighet til å ilegge avgifter, herunder bestemmelser om hvilke avgifter som skal betales, hva avgiftene skal betales for, avgiftsbeløp, som bør stå i rimelig forhold til omsetningen, og hvordan disse avgiftene skal betales. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming18. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter mottar Europaparlamentet og Rådet alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes eksperter, og deres eksperter har systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• 48) ESMA er et organ med høyt spesialisert ekspertise, og det ville derfor være effektivt og hensiktsmessig å gi denne myndigheten i oppgave å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder og tekniske gjennomføringsstandarder som ikke innebærer politiske valg, med sikte på framlegging for Kommisjonen.

• 49) ESMA bør gis myndighet til å utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi nærmere kriterier for vurdering av en søknad om registrering fra en ekstern kontrollør, herunder håndtering av interessekonflikter, og den eksterne kontrollørens framlegging av opplysninger for å fastslå i hvilket omfang kontrolløren overholder denne forordningen. Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta disse tekniske reguleringsstandardene ved hjelp av delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TEUV og i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 50) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201119.

• 51) ESMA bør gis mandat til å utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, – maler og -prosedyrer for framlegging av opplysninger med henblikk på registrering av eksterne kontrollører. Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta disse tekniske gjennomføringsstandardene ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt i henhold til artikkel 291 i TEUV og i samsvar med forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 52) Anvendelsen av denne forordningen bør gjennomgås av Kommisjonen fem år etter at den har trådt i kraft, og deretter hvert tredje år, på grunnlag av innspill fra plattformen for bærekraftig finansiering opprettet ved forordning (EU) 2020/852 og ESMA, dersom det er relevant. Tre år etter at denne forordningen har trådt i kraft, bør Kommisjonen også utarbeide en rapport med en vurdering av behovet for å regulere bærekraftsrelaterte obligasjoner. Innen utgangen av 2024 og deretter hvert tredje år bør Kommisjonen legge fram en rapport basert på sin gjennomgåelse av de tekniske screeningkriteriene i henhold til forordning (EU) 2020/852.

• 53) For å sikre at utstedere av europeiske grønne obligasjoner som det offentliggjøres et prospekt for i henhold til forordning (EU) 2017/1129, oppfyller kravene til offentliggjøring av opplysninger fastsatt i denne forordningen, bør vedkommende myndigheter i hjemstaten ha den nødvendige tilsyns- og undersøkelsesmyndigheten. Vedkommende myndigheter bør kunne utøve sin tilsynsmyndighet før og etter utstedelsen av de europeiske grønne obligasjonene. Vedkommende myndigheter bør ikke være forpliktet til i henhold til den tilsynsmyndigheten som gis dem ved denne forordningen, å kontrollere at de opplysningene som utstedere er pålagt å legge fram i henhold til denne forordningen, er sanne eller korrekte, og heller ikke kontrollere om utstedere har oppfylt forpliktelsene med hensyn til allokeringen av provenyet.

• 54) Ettersom denne forordningen skaper et rammeverk som gjør det mulig å betegne statsgjeld som miljømessig bærekraftig, bør finansforetak opplyse om sin eksponering for miljømessig bærekraftig statsgjeld innenfor sin andel av grønne eiendeler som fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2178. I gjennomgåelsen av den delegerte forordningen innen

• 30. juni 2024 bør det gjøres en vurdering av inkluderingen av eksponeringer mot statspapirer i telleren og nevneren for nøkkelindikatorer.

• 55) For å gjøre det mulig for eksterne kontrollører å levere tjenester, samtidig som det sikres at ESMA har tilstrekkelig tid til å utarbeide rammene for registrering av og tilsyn med eksterne kontrollører, bør det fastsettes en overgangsperiode i de første 18 månedene av denne forordningens anvendelse. I overgangsperioden bør eksterne kontrollører kunne levere tjenester når de underretter ESMA og gjør sitt ytterste for å overholde denne forordningen. Eksterne kontrollører fra et tredjeland bør i tillegg sikre at de har en lovlig stedfortreder som er etablert i Unionen i overgangsperioden. ESMA bør overvåke om eksterne kontrollører overholder denne forordningen, og ta hensyn til dette i forbindelse med vurderingen av om den eksterne kontrolløren har oppfylt kravene til registrering.

• 56) Ettersom målene for denne forordningen, som er å sikre at det gjelder ensartede krav til bruken av betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB», å innføre et enkelt registreringssystem og tilsynsrammeverk for eksterne kontrollører ved å overlate til én enkelt tilsynsmyndighet å registrere og føre tilsyn med eksterne kontrollører i Unionen, å innføre tilsyn med utstedere av europeiske grønne obligasjoner som det kreves et prospekt for i henhold til forordning (EU) 2017/1129, og for å fastsette maler for frivillig offentliggjøring av opplysninger før og etter utstedelse av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og bærekraftsrelaterte obligasjoner for å forbedre gjennomsiktigheten og gjøre det lettere å sammenligne disse obligasjonene, med sikte på å lette kapitalinnhentingen for prosjekter som etterstreber miljømessig bærekraftige mål, samtidig som de bidrar til markedets integritet, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene, men på grunn av tiltakets omfang eller virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 57) Den europeiske sentralbank (ESB) ble rådspurt av Europaparlamentet og avga sin uttalelse 5. november 202120.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Avdeling I

Formål og definisjoner

Artikkel 1

Formål

I denne forordningen

• a) fastsettes ensartede krav til utstedere av obligasjoner som ønsker å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» på sine obligasjoner, som gjøres tilgjengelige for investorer i Unionen,

• b) opprettes et system for å registrere og føre tilsyn med eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner, og

• c) presenteres maler for frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner i Unionen.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «utsteder» en enhet som utsteder obligasjoner,

• 2) «stat» en enhet som omhandlet i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i forordning (EU) nr. 2017/1129,

• 3) «taksonomikrav» kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter som fastsatt i artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852,

• 4) «regulert marked» et regulert marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 21) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU21,

• 5) «obligasjon som markedsføres som miljømessig bærekraftig» en obligasjon der utstederen gir investorer forpliktende tilsagn, eller inngår en eller annen form for forpliktelse før det inngås avtale om at obligasjonsprovenyet skal allokeres til økonomiske aktiviteter som bidrar til et miljømål,

• 6) «bærekraftsrelatert obligasjon» en obligasjon hvis finansielle eller strukturelle egenskaper varierer avhengig av utstederens oppfyllelse av forhåndsfastsatte mål knyttet til miljømessig bærekraft,

• 7) «hjemstat» en hjemstat som definert i artikkel 2 bokstav m) i forordning (EU) 2017/1129,

• 8) «vertsstat» en vertsstat som definert i artikkel 2 bokstav n) i forordning (EU) 2017/1129,

• 9) «finansiell eiendel» gjeld eller egenkapital, eller en kombinasjon av disse,

• 10) «tilgjengelige for investorer i Unionen»,

  • a) et tilbud til offentligheten i Unionen, eller

  • b) opptak til handel av obligasjoner på en handelsplass i Unionen,

• 11) «tilbud til offentligheten» offentlig tilbud om verdipapirer som definert i artikkel 2 bokstav d) i forordning (EU) 2017/1129,

• 12) «handelsplass» en handelsplass som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 24) i direktiv 2014/65/EU,

• 13) «CapEx-plan» en CapEx-plan som omhandlet i punkt 1.1.2.2 bokstav b) og punkt 1.1.3.2 bokstav b) i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2178,

• 14) «utstedelseskostnader» kostnader som er direkte knyttet til utstedelse av obligasjoner, herunder kostnader som påløper til faglig rådgivning, juridiske tjenester, kredittvurdering, ekstern vurdering, garantistillelse og plassering,

• 15) «tekniske screeningkriterier» tekniske screeningkriterier som fastsatt i de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852,

• 16) «økonomisk omstillingsaktivitet» økonomisk aktivitet som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852,

• 17) «muliggjørende økonomisk aktivitet» en økonomisk aktivitet som oppfyller kravene fastsatt i artikkel 16 i forordning (EU) 2020/852,

• 18) «verdipapirisering» verdipapirisering som definert i artikkel 2 nr. 1 i forordning (EU) 2017/2402,

• 19) «initiativtaker» en initiativtaker som definert i artikkel 2 nr. 3 i forordning (EU) 2017/2402,

• 20) «spesialforetak for verdipapirisering» et spesialforetak for verdipapirisering som definert i artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2017/2402,

• 21) «verdipapirisert eksponering» en eksponering som inngår i en verdipapirisering,

• 22) «verdipapiriseringsobligasjon» en obligasjon utstedt av et spesialforetak for verdipapirisering i samsvar med avdeling II kapittel 3,

• 23) «syntetisk verdipapirisering» syntetisk verdipapirisering som definert i artikkel 2 nr. 10 i forordning (EU) 2017/2402,

• 24) «fossilt brensel» fossilt brensel som definert i artikkel 2 nr. 62 i forordning (EU) 2018/1999.

Avdeling II

Krav til bruk av betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB»

Kapittel 1

Obligasjonsrelaterte krav

Artikkel 3

Betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB»

Betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» skal bare brukes på obligasjoner som oppfyller kravene fastsatt i denne avdelingen.

Artikkel 4

Bruken av provenyet fra europeiske grønne obligasjoner

• 1. Før en europeisk grønn obligasjon forfaller, skal provenyet fra en slik obligasjon allokeres i sin helhet, i samsvar med taksonomikravene, til en eller flere av følgende kategorier («gradvis metode»):

  • a) Anleggsmidler som ikke er finansielle eiendeler.

  • b) Investeringsutgifter som omfattes av punkt 1.1.2.2 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2178.

  • c) Driftsutgifter som omfattes av punkt 1.1.3.2 i vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2178, og som påløp senest tre år før utstedelsen av den europeiske grønne obligasjonen.

  • d) Finansielle eiendeler som ble opprettet senest fem år etter utstedelsen av den europeiske grønne obligasjonen.

  • e) Husholdningenes eiendeler og utgifter.

  Som unntak fra første ledd kan utstedere trekke utstedelseskostnader fra provenyet fra den europeiske grønne obligasjonen før de allokerer disse inntektene.

• 2. Som unntak fra nr. 1 kan utstedere allokere provenyet fra en eller flere utestående europeiske grønne obligasjoner til en portefølje av anleggsmidler eller finansielle eiendeler i samsvar med taksonomikravene («porteføljemetoden»).

  Dersom utstedere allokerer proveny i samsvar med første ledd i dette nummeret, skal de i allokeringsrapportene nevnt i artikkel 11 dokumentere at den samlede verdien av eiendelene nevnt i første ledd i dette nummeret i deres portefølje overstiger den samlede verdien av deres portefølje av utestående europeiske grønne obligasjoner.

• 3. Som unntak fra nr. 1 kan en stat eller en tredjelandsutsteder som er en stat, en delstat i en forbundsstat eller en regional eller kommunal enhet, også allokere provenyet fra europeiske grønne obligasjoner som den har utstedt til skattelettelser, subsidier, produktinnsats, løpende overføringer innenfor offentlig forvaltning, løpende internasjonalt samarbeid eller andre typer offentlige utgifter, forutsatt at provenyet er allokert i samsvar med taksonomikravene.

Artikkel 5

Fleksibilitet i bruken av provenyet fra europeiske grønne obligasjoner

• 1. Som unntak fra artikkel 4 nr. 1 kan utstedere allokere opptil 15 % av provenyet fra en europeisk grønn obligasjon til økonomiske aktiviteter som oppfyller taksonomikravene, med unntak av de tekniske screeningkriteriene, forutsatt at disse aktivitetene er

  • a) økonomiske aktiviteter for hvilke ingen tekniske screeningkriterier har trådt i kraft på datoen for utstedelse av den europeiske grønne obligasjonen, eller

  • b) aktiviteter i forbindelse med internasjonal støtte rapportert i samsvar med internasjonalt vedtatte retningslinjer, kriterier og rapporteringssykluser, herunder klimafinansiering rapportert til Kommisjonen i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring som nevnt i artikkel 19 nr. 3 i forordning (EU) 2018/1999, og offisiell utviklingsbistand rapportert til Komiteen for utviklingsbistand i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.

• 2. Dersom en utsteder allokerer provenyet fra en europeisk grønn obligasjon i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen, skal utstederen i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner nevnt i artikkel 10 beskrive de aktuelle aktivitetene og den estimerte prosentdelen av provenyet som er beregnet til å finansiere slike aktiviteter, uttrykt som et samlet beløp og per aktivitet.

• 3. Dersom en utsteder allokerer provenyet fra en europeisk grønn obligasjon til økonomiske aktiviteter nevnt i nr. 1 bokstav a), skal utstederen sikre at disse aktivitetene, dersom det er relevant, oppfyller de generelle kriteriene om «ikke å gjøre betydelig skade» i tillegg A, B, C og D til vedlegg I til delegert forordning (EU) 2021/2139.

• 4. Dersom en utsteder allokerer provenyet fra en europeisk grønn obligasjon til aktivitetene nevnt i nr. 1 bokstav b), skal utstederen etter beste evne sikre at disse aktivitetene oppfyller de relevante tekniske screeningkriteriene.

Artikkel 6

Finansielle eiendeler

• 1. Provenyet fra finansielle eiendeler skal bare allokeres for de formålene som er angitt i artikkel 4 nr. 1, eller eventuelt for de formålene som er angitt i artikkel 4 nr. 2 og 3.

• 2. Provenyet fra finansielle eiendeler kan allokeres til andre påfølgende finansielle eiendeler, forutsatt at

  • a) det er høyst tre påfølgende finansielle eiendeler,

  • b) provenyet fra de seneste finansielle eiendelene allokeres for de formålene som er angitt i artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav a), b), c) eller e), eller eventuelt for de formålene som er angitt i artikkel 4 nr. 3 og

  • c) utstederen sikrer at eksterne kontrollører kan foreta en effektiv vurdering av den endelige allokeringen av provenyet.

Artikkel 7

CapEx-planer

• 1. Dersom bruken av provenyet som omhandlet i artikkel 4 nr. 1 første ledd bokstav b) og c) gjelder økonomiske aktiviteter som kommer til å oppfylle taksonomikravene, skal utstederen offentliggjøre en CapEx-plan.

• 2. CapEx-planen skal angi en frist, som inntreffer før den europeiske grønne obligasjonen forfaller, innen hvilken alle investerings- og driftsutgifter som finansieres gjennom den europeiske grønne obligasjonen, skal være taksonomiforenlige.

• 3. Utstederen skal innen 60 dager etter den fristen som er angitt i CapEx-planen, innhente en vurdering fra en ekstern kontrollør av taksonomiforenligheten til de investerings- og driftsutgiftene som inngår i CapEx-planen, og som finansieres gjennom provenyet fra den europeiske grønne obligasjonen.

Artikkel 8

Anvendelse av de tekniske screeningkriteriene og overgangsregler

• 1. Dersom utstedere allokerer provenyet fra europeiske grønne obligasjoner til de formålene som er angitt i artikkel 4 nr. 1 og 3, skal de sikre at

  • a) dette provenyet allokeres i samsvar med de tekniske screeningkriteriene som gjelder på tidspunktet for utstedelse av obligasjonen,

  • b) dersom de tekniske screeningkriteriene endres etter at obligasjonen er utstedt, skal følgende proveny allokeres i samsvar med de endrede tekniske screeningkriteriene senest sju år etter anvendelsesdatoen for de endrede kriteriene:

    • i) proveny som ennå ikke er allokert, og

    • ii) proveny som omfattes av en CapEx-plan i samsvar med artikkel 7, og som ennå ikke har oppfylt taksonomikravene.

• 2. Dersom utstedere allokerer proveny i samsvar med porteføljemetoden, skal utstedere ta med i sin portefølje bare de eiendelene hvis underliggende økonomiske aktivitet oppfyller eventuelle tekniske screeningkriterier som var gjeldende på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av de sju årene før datoen for offentliggjøringen av allokeringsrapporten.

• 3. Dersom provenyet fra en utestående obligasjon ikke kan bringes i samsvar med nr. 1 bokstav b) ii), skal utstederen utarbeide en plan som skal sendes til ekstern vurdering av en ekstern kontrollør og offentliggjøres, for å bringe det i størst mulig samsvar med de endrede tekniske screeningkriteriene og for i størst mulig grad å begrense de negative konsekvensene av mangelen på fullt samsvar med de endrede tekniske screeningkriteriene. Utstederen skal offentliggjøre denne planen før utløpet av den perioden som er fastsatt i nr. 1 bokstav b).

• 4. Samsvaret med de relevante tekniske screeningkriteriene skal dokumenteres i allokeringsrapporten nevnt i artikkel 11.

Artikkel 9

Utelukkelse av ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål

De vedkommende myndighetene nevnt i artikkel 44 nr. 1 i denne forordningen skal ikke godkjenne et prospekt som er utstedt av en jurisdiksjon oppført i vedlegg I til Rådets konklusjoner om den reviderte EU-listen over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål, av et høyrisikoland som oppført i vedlegget til delegert forordning (EU) 2016/1675, eller av utstedere etablert i disse jurisdiksjonene eller landene, dersom prospektet viser til denne forordningen eller til betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB».

Kapittel 2

Krav til gjennomsiktighet og ekstern vurdering

Artikkel 10

Faktablad om europeiske grønne obligasjoner og vurdering før utstedelse

• 1. Før utstedelse av en europeisk grønn obligasjon, skal utstederne

  • a) fylle ut faktabladet om europeiske grønne obligasjoner som angitt i vedlegg I,

  • b) sikre at det utfylte faktabladet om europeiske grønne obligasjoner har vært gjenstand for en vurdering før utstedelse med en positiv uttalelse fra en ekstern kontrollør.

• 2. Faktabladet om europeiske grønne obligasjoner nevnt i nr. 1 kan gjelde mer enn én utstedelse av europeiske grønne obligasjoner.

• 3. Vurderingen før utstedelse som nevnt i nr. 1 bokstav b) skal inneholde

  • a) en vurdering av om utstederen har fylt ut faktabladet om europeiske grønne obligasjoner i samsvar med artikkel 4–8 og vedlegg I, og

  • b) opplysningene angitt i vedlegg IV.

Artikkel 11

Allokeringsrapporter og vurdering av allokeringsrapporter etter utstedelse

• 1. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner skal for hver tolvmånedersperiode fram til datoen for fullstendig allokering av provenyet fra deres europeiske grønne obligasjon og eventuelt fram til fullføringen av CapEx-planen, utarbeide en allokeringsrapport om europeiske grønne obligasjoner ved hjelp av malen i vedlegg II som viser at provenyet fra den europeiske grønne obligasjonen, fra utstedelsesdatoen og fram til utgangen av perioden nevnt i rapporten, er blitt allokert i samsvar med artikkel 4–8.

  Den første tolvmånedersperioden begynner å løpe på utstedelsesdatoen.

  Som unntak fra andre ledd kan utstedere fastsette sluttdatoen for den første rapporteringsperioden til kalenderårets eller utstedelsesårets siste dag.

• 2. Allokeringsrapportene skal, dersom det er relevant, inneholde opplysninger om de framskrittene som er gjort i gjennomføringen av CapEx-planen.

  Utstedere skal i sine årlige allokeringsrapporter offentliggjøre årsakene til alle forsinkelser eller avvik som har en betydelig innvirkning på gjennomføringen av CapEx-planen.

• 3. Allokeringsrapportene kan gjelde mer enn én utstedelse av europeiske grønne obligasjoner.

• 4. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner skal anmode en ekstern kontrollør om å foreta en vurdering etter utstedelse av den allokeringsrapporten som er utarbeidet etter fullstendig allokering av provenyet fra den europeiske grønne obligasjonen.

• 5. Dersom allokeringen av provenyet korrigeres etter offentliggjøringen av allokeringsrapporten i samsvar med artikkel 15 nr. 1 bokstav d), skal utstedere av de aktuelle europeiske grønne obligasjonene endre allokeringsrapporten og anmode om at en ekstern kontrollør foretar en vurdering etter utstedelse av den endrede allokeringsrapporten uten unødig opphold.

• 6. Som unntak fra nr. 4 skal alle allokeringsrapporter fra utstedere som allokerer proveny fra en eller flere europeiske grønne obligasjoner til en portefølje av eiendeler, vurderes etter utstedelse av en ekstern kontrollør. Den eksterne kontrolløren skal være særlig oppmerksom på de eiendelene som ikke inngikk i noen tidligere offentliggjort allokeringsrapport.

  En slik vurdering etter utstedelse er ikke påkrevd dersom det i den perioden som er omfattet av allokeringsrapporten, ikke ble foretatt noen endringer i allokeringen til porteføljen av eiendeler, og ingen eiendeler i porteføljen ble endret eller selv var gjenstand for en endring i allokeringen, sammenlignet med den perioden som var omfattet av den foregående allokeringsrapporten. I slike tilfeller skal det tas med en erklæring om at det ikke er foretatt en vurdering etter utstedelse, ettersom det ikke er gjort slike endringer, i den tilsvarende allokeringsrapporten.

• 7. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner skal sikre at de årlige allokeringsrapportene og, dersom det er relevant, de vurderingene etter utstedelse som kreves i henhold til denne artikkelen, offentliggjøres innen 270 dager etter utgangen av hver tolvmånedersperiode som nevnt i nr. 1. Innen denne perioden på 270 dager skal utstedere sikre at den eksterne kontrolløren har minst 90 dager på å foreta en vurdering av en allokeringsrapport.

• 8. Vurderingen etter utstedelse som nevnt i nr. 4, 5 og 6 i denne artikkelen skal inneholde følgende:

  • a) En vurdering av om utstederen har allokert obligasjonsprovenyet i samsvar med artikkel 4–8 på grunnlag av de opplysningene som den eksterne kontrolløren har lagt fram.

  • b) En vurdering av om utstederen har allokert obligasjonsprovenyet i henhold til faktabladet om europeiske grønne obligasjoner som omhandlet i artikkel 10 på grunnlag av de opplysningene som den eksterne kontrolløren har mottatt.

  • c) Opplysningene angitt i vedlegg IV.

Artikkel 12

Rapport om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner

• 1. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner skal etter fullstendig allokering av provenyet og minst én gang i løpet av disse obligasjonenes levetid utarbeide og offentliggjøre en rapport om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner når det gjelder miljøpåvirkning i forbindelse med bruken av obligasjonsprovenyet, ved hjelp av malen i vedlegg III.

• 2. Rapporten om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner kan gjelde mer enn én utstedelse av europeiske grønne obligasjoner.

• 3. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner kan anmode om at en ekstern kontrollør foretar en vurdering av rapporten om miljøpåvirkning. En slik vurdering av rapporten om miljøpåvirkning skal inneholde følgende:

  • a) En vurdering av hvorvidt utstedelsen er i samsvar med utstederens overordnede miljøstrategi.

  • b) En vurdering av obligasjonsprovenyets angitte miljøpåvirkning.

  • c) Opplysningene angitt i vedlegg IV.

Artikkel 13

Offentlige utstedere

• 1. En stat skal anmode om vurdering etter utstedelse av sine europeiske grønne obligasjoner fra

  • a) en ekstern kontrollør, eller

  • b) en ekstern kontrollør og en statsrevisor.

• 2. Dersom en stat anmoder om en vurdering etter utstedelse fra en ekstern kontrollør og en statsrevisor, skal statsrevisoren gjennomgå allokeringen av obligasjonsprovenyet, og den eksterne kontrolløren skal fastslå om de økonomiske aktivitetene som finansieres gjennom obligasjonen, oppfyller taksonomikravene.

Artikkel 14

Prospekt for europeiske grønne obligasjoner

• 1. For å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» skal utstederen offentliggjøre et prospekt i henhold til forordning (EU) 2017/1129 som oppfyller følgende vilkår:

  • a) Obligasjonene betegnes som «europeiske grønne obligasjoner» eller «EuGB» i hele prospektet.

  • b) Prospektet angir at den europeiske grønne obligasjonen er utstedt i samsvar med denne forordningen i det avsnittet av prospektet som inneholder opplysninger om bruken av proveny.

• 2. Som unntak fra nr. 1 kan betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» brukes på obligasjoner som er omfattet av artikkel 1 nr. 2 bokstav b) og d) i forordning (EU) 2017/1129.

• 3. I denne forordningen anses «regulerte opplysninger» som nevnt i artikkel 19 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) 2017/1129 å omfatte de opplysningene i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner som er nevnt i artikkel 10 i denne forordningen.

• 4. Dersom et prospekt offentliggjøres i henhold til forordning (EU) 2017/1129, skal dette prospektet inneholde et sammendrag av CapEx-planen. Dette sammendraget skal inneholde en liste over de prosjektene som er gjennomført av utstederen, og som er de viktigste, målt som en andel av de samlede investeringsutgiftene som er omfattet av CapEx-planen, og skal angi type, sektor, beliggenhet og forventet sluttføringsår for disse prosjektene.

Artikkel 15

Offentliggjøring på utsteders nettsted og underretning til ESMA og vedkommende myndigheter

• 1. Utstedere av europeiske grønne obligasjoner skal offentliggjøre og gjøre tilgjengelig, kostnadsfritt og i samsvar med artikkel 21 nr. 3 og 4 i forordning (EU) 2017/1129, inntil minst tolv måneder etter at disse obligasjonene har forfalt, følgende, herunder eventuelle endringer eller rettelser:

  • a) Før obligasjonen utstedes, det utfylte faktabladet om europeiske grønne obligasjoner nevnt i artikkel 10 i denne forordningen.

  • b) Før obligasjonen utstedes, den vurderingen før utstedelse som er knyttet til faktabladet om europeiske grønne obligasjoner nevnt i artikkel 10 i denne forordningen.

  • c) Før obligasjonen utstedes, en lenke til det nettstedet der prospektet kan konsulteres i tilfeller der et prospekt offentliggjøres i henhold til forordning (EU) 2017/1129.

  • d) Uten unødig opphold etter at de er utarbeidet i samsvar med artikkel 11 nr. 1 i denne forordningen, allokeringsrapportene om de europeiske grønne obligasjonene.

  • e) Uten unødig opphold så snart de foreligger, vurderingen etter utstedelse av allokeringsrapportene om de europeiske grønne obligasjonene som nevnt i artikkel 11 i denne forordningen.

  • f) Uten unødig opphold etter at den er utarbeidet i samsvar med artikkel 12 i denne forordningen, rapporten om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner.

  • g) Dersom det er relevant, CapEx-planen.

  • h) Dersom det er relevant, rapporten om miljøpåvirkning nevnt i artikkel 12 nr. 3 i denne forordningen.

  Som unntak fra første ledd bokstav d) skal denne allokeringsrapporten, dersom det foretas en vurdering etter utstedelse av en allokeringsrapport om europeiske grønne obligasjoner, offentliggjøres uten unødig opphold etter at vurderingen etter utstedelse foreligger.

• 2. Opplysningene i dokumentene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a), d) og f) skal etter utstederens eget valg gis enten på et språk som er vanlig i internasjonale finanskretser, eller

  • a) dersom de europeiske grønne obligasjonene tilbys offentligheten eller tas opp til handel i bare én medlemsstat, på et språk som godtas av den vedkommende myndigheten i denne medlemsstaten,

  • b) dersom de europeiske grønne obligasjonene tilbys offentligheten eller tas opp til handel i to eller flere medlemsstater, på et språk som godtas av den vedkommende myndigheten i hver av disse medlemsstatene.

• 3. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen, dersom et prospekt for den europeiske grønne obligasjonen skal offentliggjøres i henhold til forordning (EU) 2017/1129, skal opplysningene i dokumentene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a), d) og f) i denne artikkelen gis på det eller de språkene som brukes i prospektet.

• 4. Dersom det er relevant, skal utstedere underrette de vedkommende myndighetene nevnt i artikkel 44 nr. 1 og 2 om offentliggjøringen av hvert av dokumentene nevnt i nr. 1 første ledd i denne artikkelen uten unødig opphold etter hver offentliggjøring.

• 5. Utstedere skal underrette ESMA om offentliggjøringen av alle de dokumentene som er nevnt i nr. 1 første ledd, senest 30 dager etter at de er blitt offentliggjort.

Kapittel 3

Vilkår for bruken av betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» med hensyn til verdipapiriseringsobligasjoner

Artikkel 16

Bruken av betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» på verdipapiriseringsobligasjoner

• 1. Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon som betegnes som «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB»,

  • a) skal henvisninger i denne forordningen til «utsteder» forstås som henvisninger til «initiativtaker»,

  • b) skal henvisninger i artikkel 4 til «proveny» forstås som henvisninger til initiativtakerens proveny fra salget av de verdipapiriserte eksponeringene til spesialforetaket for verdipapirisering.

• 2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) skal henvisninger til «utsteder» i artikkel 9 og 15, artikkel 44 nr. 3, artikkel 45 nr. 1, artikkel 48 og artikkel 49 nr. 1 forstås som henvisninger til «initiativtaker» eller «spesialforetak for verdipapirisering», og henvisninger til «utsteder» i artikkel 14 nr. 1 og artikkel 44 nr. 1 skal forstås som henvisninger til «spesialforetak for verdipapirisering».

• 3. Dersom de verdipapiriserte eksponeringene opprettes av flere initiativtakere, får følgende anvendelse:

  • a) Kravene til bruk av provenyet i artikkel 4–8 skal oppfylles av hver initiativtaker på pro ratagrunnlag, beregnet i forhold til dennes andel i porteføljen av verdipapiriserte eksponeringer.

  • b) Kravene i artikkel 10, 11, 12, 15, 18 og 19 skal oppfylles av initiativtakerne i fellesskap, med tydelig angivelse av i hvilken grad hver initiativtaker har oppfylt sine respektive krav.

  • c) Kravene til å innhente en ekstern vurdering som fastsatt i artikkel 10 og 11 skal oppfylles av initiativtakerne i fellesskap.

  • d) Dersom flere initiativtakere beslutter å anmode om en vurdering av en rapport om miljøpåvirkning som nevnt i artikkel 12 nr. 3, skal de i fellesskap oppfylle kravene for dette.

Artikkel 17

Utelukkelse av obligasjoner utstedt med henblikk på syntetisk verdipapirisering

Obligasjoner som er utstedt med henblikk på syntetisk verdipapirisering, skal ikke ha rett til å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB».

Artikkel 18

Utelukkelse av visse verdipapiriserte eksponeringer

• 1. I denne forordningen skal verdipapiriserte eksponeringer ikke omfatte eksponeringer som finansierer leting, bergverksdrift, utvinning, produksjon, bearbeiding, lagring, raffinering eller distribusjon, herunder transport, og handel med fossilt brensel.

• 2. Eksponeringer som finansierer produksjon av elektrisk kraft fra fossile brensler, kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisitet fra fossile brensler eller produksjon av varme/kjøling fra fossile brensler, dersom aktiviteten oppfyller kriteriene om «ikke å gjøre betydelig skade» som fastsatt i delegert forordning (EU) 2021/2139, kan inngå i porteføljen av verdipapiriserte eksponeringer med henblikk på denne forordningen.

• 3. Initiativtakeren skal forklare i hvilken grad nr. 1 i denne artikkelen er blitt overholdt i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner som nevnt i artikkel 10.

• 4. På anmodning fra den vedkommende myndigheten nevnt i artikkel 44 skal initiativtakeren dokumentere at nr. 1 i denne artikkelen er blitt overholdt.

Artikkel 19

Ytterligere opplysningskrav i forbindelse med verdipapirisering

• 1. Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon som betegnes som «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB», skal prospektet som offentliggjøres i henhold til forordning (EU) 2017/1129, inneholde en erklæring om at obligasjonen er en verdipapiriseringsobligasjon, og at initiativtakeren er ansvarlig for å oppfylle forpliktelsene i prospektet når det gjelder bruken av provenyet.

• 2. For å skape gjennomsiktighet når det gjelder de verdipapiriserte eksponeringenes miljøegenskaper, skal følgende opplysninger inngå i prospektet på best mulig måte og etter initiativtakerens beste evne, på grunnlag av tilgjengelige opplysninger:

  • a) Andelen av verdipapiriserte eksponeringer i porteføljen av verdipapiriserte eksponeringer som finansierer økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien i henhold til definisjonen i artikkel 1 nr. 5 i delegert forordning (EU) 2021/2178.

  • b) Andelen av taksonomiforenlige verdipapiriserte eksponeringer per relevant økonomisk aktivitet som er oppført i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852 i porteføljen av eksponeringer som er omfattet av taksonomien som nevnt i bokstav a) i dette nummeret.

  • c) Andelen av verdipapiriserte eksponeringer som ikke oppfyller målene om «ikke å gjøre betydelig skade» som nevnt i artikkel 3 bokstav b) i forordning (EU) 2020/852, per relevant økonomisk aktivitet som er oppført i delegerte rettsakter vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, i porteføljen av eksponeringer som er omfattet av taksonomien, som nevnt i bokstav a) i dette nummeret.

• 3. De opplysningene som inngår i prospektet i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen, skal også inngå i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner som nevnt i artikkel 10 og, på grunnlag av årlige oppdateringer som skal utføres av initiativtakeren, i allokeringsrapporten om europeiske grønne obligasjoner som nevnt i artikkel 11.

Avdeling III

Maler for frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjner

Artikkel 20

Opplysninger før utstedelse for utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, eller av bærekraftsrelaterte obligasjoner

• 1. Senest 21. desember 2024 skal Kommisjonen offentliggjøre retningslinjer som fastsetter maler for frivillig offentliggjøring av opplysninger før utstedelse for utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og av bærekraftsrelaterte obligasjoner.

• 2. Malene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen skal angi om utstederen har til hensikt å bruke en ekstern kontrollør og den felles malen for periodisk offentliggjøring av opplysninger som er nevnt i artikkel 21.

• 3. For utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, skal malene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, i tillegg til den angivelsen som er nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, minst omfatte følgende opplysninger, som skal gjenspeile utstederens hensikt basert på tilgjengelige opplysninger på tidspunktet for utstedelsen:

  • a) Dersom utstederen er omfattet av forpliktelsen om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i direktiv 2013/34/EU, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør slike planer, hvordan obligasjonsprovenyet skal bidra til gjennomføringen av disse planene.

  • b) Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre opplysninger i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, hvordan obligasjonsprovenyet forventes å bidra til utstederens taksonomiforenlige omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter.

  • c) Den minste andelen av obligasjonsprovenyet som skal brukes til aktiviteter som er miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852.

• 4. For utstedere av bærekraftsrelaterte obligasjoner skal malene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, i tillegg til den angivelsen som er nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, minst omfatte følgende opplysninger, som skal gjenspeile utstederens hensikt basert på tilgjengelige opplysninger på tidspunktet for obligasjonsutstedelsen:

  • a) Begrunnelse, ambisjonsnivå, vesentlighet og beregningsmetode for de nøkkelindikatorene som utstederen har fastsatt.

  • b) Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i direktiv 2013/34/EU, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør slike planer, hvordan obligasjonsprovenyet forventes å bidra til gjennomføringen av disse planene.

  • c) Dersom det er relevant, hvordan obligasjonen er knyttet til utstederens taksonomiforenlige omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter gjennom anvendelse av delegert forordning (EU) 2021/2178.

  • d) En beskrivelse av obligasjonsstrukturen, herunder ordningen med kupongjustering.

Artikkel 21

Periodisk offentliggjøring av opplysninger etter utstedelse for utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, eller av bærekraftsrelaterte obligasjoner

• 1. Utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og av bærekraftsrelaterte obligasjoner, kan foreta periodisk offentliggjøring av opplysninger etter utstedelse ved hjelp av felles maler.

  Dersom en utsteder foretar periodisk offentliggjøring av opplysninger etter utstedelse i samsvar med første ledd i dette nummeret, får artikkel 44 anvendelse fram til obligasjonen forfaller.

• 2. For en utsteder av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, skal malene nevnt i nr. 1 minst omfatte følgende opplysninger:

  • a) Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i direktiv 2013/34/EU, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør slike planer, hvordan obligasjonsprovenyet bidrar til gjennomføringen av disse planene.

  • b) Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre opplysninger i henhold til artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, hvordan obligasjonsprovenyet bidrar til utstederens taksonomiforenlige omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter.

  • c) Den minste andelen av obligasjonsprovenyet som skal brukes til aktiviteter som er miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852.

• 3. For en utsteder av bærekraftsrelaterte obligasjoner skal malene nevnt i nr. 1 inneholde minst følgende opplysninger:

  • a) Begrunnelse, ambisjonsnivå, vesentlighet og beregningsmetode for de nøkkelindikatorene som utstederen har fastsatt.

  • b) Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i direktiv 2013/34/EU, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør slike planer, hvordan obligasjonsprovenyet forventes å bidra til gjennomføringen av disse planene.

  • c) Dersom det er relevant, hvordan obligasjonsprovenyet er knyttet til utstederens taksonomiforenlige omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter ved anvendelse av delegert forordning (EU) 2021/2178.

  • d) En beskrivelse av obligasjonsstrukturen, herunder ordningen med kupongjustering.

• 4. Kommisjonen skal vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 68 senest 21. desember 2024 for å utfylle denne forordningen gjennom å fastsette innholdet i, metodene for og presentasjonen av de opplysningene som skal offentliggjøres i malene nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkelen.

  Når Kommisjonen utarbeider denne delegerte rettsakten, skal den ta hensyn til de opplysningene om miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter som skal offentliggjøres i henhold til andre relevante rettsakter, herunder forordning (EU) 2017/1129, for å unngå overlappende opplysninger for utstedere.

  Ved utarbeidingen av denne delegerte rettsakten skal Kommisjonen også ta hensyn til informasjonsbehovene til finansmarkedsdeltakere som er omfattet av kravene til offentliggjøring av opplysninger i forordning (EU) 2019/2088.

Avdeling IV

Eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner

Kapittel 1

Vilkår for ekstern vurdering av europeiske grønne obligasjoner

Artikkel 22

Registrering

• 1. Eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner skal, før de påbegynner sine aktiviteter, registreres hos ESMA.

• 2. Eksterne kontrollører som er registrert hos ESMA, skal til enhver tid oppfylle vilkårene for registrering fastsatt i artikkel 23 nr. 2.

• 3. Statsrevisorer er ikke omfattet av avdeling IV og V i denne forordningen.

Artikkel 23

Søknad om registrering som ekstern kontrollør av europeiske grønne obligasjoner

• 1. En søknad om registrering som ekstern kontrollør av europeiske grønne obligasjoner skal inneholde følgende opplysninger:

  • a) Søkerens fulle navn, adressen til forretningskontoret i Unionen, søkerens nettsted og eventuelt identifikator for juridisk person (LEI-kode).

  • b) Navn og kontaktopplysninger til en kontaktperson.

  • c) Søkerens organisasjonsform.

  • d) Søkerens eierstruktur.

  • e) Identiteten til medlemmene av søkerens øverste ledelse og styre med deres curriculum vitae som minst viser deres kvalifikasjoner, erfaring og utdanning.

  • f) Antallet av analytikere, ansatte og andre personer som er direkte involvert i vurderingsaktivitetene, og den kunnskapen, erfaringen og utdanningen som de har tilegnet seg før og mens de har arbeidet for søkeren i forbindelse med levering av ekstern vurdering eller lignende tjenester.

  • g) En beskrivelse av framgangsmåtene og metodene som søkeren har gjennomført for å foreta vurderinger.

  • h) De foretaksstyringsordningene og retningslinjene eller framgangsmåtene som søkeren har innført for å identifisere, eliminere eller håndtere og på en gjennomsiktig måte opplyse om eventuelle faktiske eller potensielle interessekonflikter som nevnt i artikkel 35.

  • i) Dersom det er relevant, dokumenter og opplysninger om eventuelle eksisterende eller planlagte utkontrakteringsordninger for den eksterne kontrollørens aktiviteter i henhold til denne forordningen, herunder opplysninger om enheter som har påtatt seg utkontrakteringsfunksjoner.

  • j) Dersom det er relevant, opplysninger om andre aktiviteter som søkeren utfører.

• 2. ESMA skal registrere en søker som ekstern kontrollør bare dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Søkerens øverste ledelse og styremedlemmer skal

    • i) ha tilstrekkelig god vandel,

    • ii) ha tilstrekkelige ferdigheter til å sikre at søkeren kan utføre de oppgavene som kreves av eksterne kontrollører i henhold til denne forordningen,

    • iii) ha tilstrekkelig faglig kompetanse,

    • iv) ha relevant erfaring innen aktiviteter som kvalitetssikring, kvalitetskontroll, gjennomføring av vurderinger før og etter utstedelse samt vurderinger av rapporter om miljøpåvirkning, framlegging av uttalelser fra andre parter eller finansielle tjenester.

  • b) Antallet av analytikere, ansatte og andre personer som er direkte involvert i vurderingsaktivitetene til søkeren, og deres kunnskap, erfaring og utdanning er tilstrekkelig for at søkeren skal kunne utføre de oppgavene som kreves av eksterne kontrollører i henhold til denne forordningen.

  • c) Søkerens interne ordninger som er gjennomført for å sikre samsvar med kapittel 2 i denne avdelingen, er hensiktsmessige og effektive.

  Ved vurderingen av vilkårene fastsatt i første ledd i dette nummeret kan ESMA ta hensyn til om søkeren, dersom vedkommende har levert tjenester i henhold til artikkel 69 og 70, har gjort sitt ytterste for å overholde artikkel 24–38. For dette formålet kan ESMA kreve at søkeren legger fram de opplysningene som er nødvendige.

• 3. Senest 20 virkedager etter mottak av en søknad skal ESMA vurdere om søknaden er fullstendig.

  Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal ESMA underrette søkeren om dette og fastsette en frist for når søkeren skal legge fram ytterligere opplysninger.

  Dersom søknaden er fullstendig, skal ESMA underrette søkeren om dette.

• 4. Senest 45 virkedager etter mottak av en fullstendig søknad skal ESMA registrere eller avslå å registrere søkeren.

  ESMA kan forlenge fristen nevnt i første ledd med 15 virkedager dersom søkeren har til hensikt å utkontraktere visse eksterne vurderingsaktiviteter.

• 5. ESMA skal skriftlig underrette søkeren om at søkeren er registrert som ekstern kontrollør, eller at den har avslått å registrere søkeren. En beslutning om å registrere eller avslå å registrere en søker skal begrunnes og får virkning den femte virkedagen etter at den ble vedtatt.

• 6. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å fastsette kriteriene nevnt i nr. 2 første ledd bokstav b) og b).

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2024.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 7. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -prosedyrer for framlegging av de opplysningene som er omhandlet i nr. 1.

  Ved utarbeidingen av utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder skal ESMA ta hensyn til digitale registreringsmetoder. ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2024.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 24

Vesentlige endringer som er relevante for registreringen

• 1. En ekstern kontrollør skal underrette ESMA om eventuelle vesentlige endringer i de opplysningene som er gitt i samsvar med artikkel 23 nr. 1 før slike endringer gjennomføres.

  Dersom ESMA gjør innsigelser mot slike vesentlige endringer, skal den underrette den eksterne kontrolløren senest 45 virkedager etter underretningen om disse endringene og begrunne sin innsigelse. Endringene nevnt i første ledd i dette nummeret skal ikke gjennomføres dersom ESMA gjør innsigelser innen denne perioden.

• 2. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -prosedyrer for framlegging av de opplysningene som er omhandlet i nr. 1.

  Ved utarbeidingen av utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder skal ESMA ta hensyn til digitale registreringsmetoder. ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 25

Språkordning

En søker skal inngi søknaden om registrering nevnt i artikkel 23 på et av de offisielle språkene i Unionens institusjoner. Forordning nr. 1 av 15. april 195822 gjelder tilsvarende med nødvendige endringer på all annen kommunikasjon mellom ESMA og søkeren og dennes personale.

Kapittel 2

Organisatoriske krav, prosesser og dokumenter med hensyn til foretaksstyring

Artikkel 26

Alminnelige prinsipper

• 1. Eksterne kontrollører skal anvende egnede systemer, ressurser og framgangsmåter for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne forordningen.

• 2. Eksterne kontrollører skal minst én gang i året overvåke og evaluere om deres systemer, ressurser og framgangsmåter som er innført i henhold til denne forordningen, er tilstrekkelige og effektive, og treffe egnede tiltak for å rette opp eventuelle mangler i den forbindelse.

• 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som fastsetter kriteriene for å vurdere om systemene, ressursene og framgangsmåtene til de eksterne kontrollørene nevnt i nr. 1 og 2 er hensiktsmessige, tilstrekkelige og effektive.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 27

Øverste ledelse og styremedlemmer

• 1. Den eksterne kontrollørens øverste ledelse og styremedlemmer skal henholdsvis sikre eller føre tilsyn med følgende:

  • a) En sunn og ansvarsfull ledelse av den eksterne kontrolløren.

  • b) Vurderingsaktivitetenes uavhengighet.

  • c) At eventuelle faktiske eller potensielle interessekonflikter identifiseres, løses eller håndteres på en forsvarlig måte og rapporteres på en gjennomsiktig måte.

  • d) At den eksterne kontrolløren til enhver tid overholder denne forordningen.

• 2. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for vurdering av en sunn og forsvarlig ledelse av den eksterne kontrolløren som omhandlet i nr. 1 bokstav a), og av håndteringen av interessekonflikter som omhandlet i nr. 1 bokstav c).

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2024.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 28

Analytikere og ansatte hos eksterne kontrollører samt andre personer som er direkte involvert i vurderingsaktivitetene til eksterne kontrollører

• 1. Eksterne kontrollører skal sikre at deres analytikere, ansatte og andre fysiske personer hvis tjenester stilles til rådighet for dem eller er under deres kontroll, og som er direkte involvert i vurderingsaktivitetene, har den kunnskapen, erfaringen og utdanningen som kreves for de oppgavene de tildeles.

• 2. Eksterne kontrollører skal sikre at personer nevnt i nr. 1 ikke har tillatelse til å innlede eller delta i forhandlinger om avgifter eller betalinger med en vurdert enhet, en tilknyttet tredjepart eller enhver person som er direkte eller indirekte knyttet til den vurderte enheten gjennom kontroll.

• 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for å vurdere om kunnskapen, erfaringen og utdanningen til de personene som er nevnt i nr. 1, er hensiktsmessig.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2024.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 29

Funksjon for regeletterlevelse

• 1. Eksterne kontrollører skal innføre og opprettholde en permanent, uavhengig og effektiv funksjon for regeletterlevelse for de aktivitetene som utføres i henhold til denne forordningen.

• 2. Eksterne kontrollører skal sikre at funksjonen for regeletterlevelse overholder følgende:

  • a) Den har myndighet til å ivareta sitt ansvar på en korrekt og uavhengig måte.

  • b) Den har de ressursene og den ekspertisen som er nødvendig, samt tilgang til alle relevante opplysninger.

  • c) Den verken overvåker eller vurderer sine egne aktiviteter.

  • d) Den godtgjøres ikke i forhold til den eksterne kontrollørens forretningsresultater.

• 3. Resultatene av funksjonen for regeletterlevelse skal gjøres tilgjengelig for et tilsynsorgan eller et administrasjonsorgan hos den eksterne kontrolløren.

• 4. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for å vurdere om funksjonen for regeletterlevelse har myndighet til å utøve sitt ansvar på en forsvarlig og uavhengig måte som omhandlet i nr. 2 bokstav a), og kriteriene for å vurdere om funksjonen for regeletterlevelse har de nødvendige ressursene og den nødvendige kompetansen, og har tilgang til alle relevante opplysninger som omhandlet i nr. 2 bokstav b).

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 30

Interne retningslinjer og framgangsmåter

• 1. Eksterne kontrollører skal vedta og gjennomføre interne retningslinjer og framgangsmåter for tilbørlig aktsomhet som sikrer at deres forretningsinteresser ikke påvirker vurderingsaktivitetenes uavhengighet eller nøyaktighet.

• 2. Eksterne kontrollører skal vedta og gjennomføre forsvarlig forvaltnings- og regnskapspraksis, internkontrollordninger og effektive kontroll- og sikkerhetsordninger for databehandlingssystemer.

• 3. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for å vurdere om forvaltnings- og regnskapspraksis og interne kontrollordninger er forsvarlige, samt om kontroll- og sikkerhetsordningene for databehandlingssystemene nevnt i nr. 2 er effektive.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 31

Vurderingsmetoder og opplysninger som brukes i vurderinger

• 1. Eksterne kontrollører skal treffe og gjennomføre tiltak for å sikre at deres vurderinger inneholder en uttalelse basert på en grundig analyse av alle de opplysningene som er tilgjengelige for dem, og som i henhold til deres metoder er relevante for deres analyse.

• 2. Eksterne kontrollører skal offentliggjøre de viktigste tiltakene som er truffet, i sine begrunnelser til konklusjonene for hver av sine vurderinger.

• 3. Eksterne kontrollører skal i forbindelse med vurderingen bruke opplysninger som er av tilfredsstillende kvalitet, og som kommer fra pålitelige kilder.

• 4. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for å vurdere om de opplysningene som er nevnt i nr. 3, er av tilstrekkelig kvalitet, og om de kildene som er nevnt i nr. 3, er pålitelige.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 32

Feil i vurderingsmetoder eller i anvendelsen av dem

• 1. Eksterne kontrollører som oppdager feil i sine vurderingsmetoder eller i anvendelsen av dem, som har en vesentlig innvirkning på en vurdering, skal umiddelbart underrette ESMA og utstederne av de aktuelle europeiske grønne obligasjonene og gi dem en forklaring på dette.

• 2. Eksterne kontrollører skal behandle feilene innen rimelig tid og så snart som mulig offentliggjøre feilene nevnt i nr. 1 på sine nettsteder, sammen med, dersom det er relevant, en revidert og korrigert vurdering. De reviderte dokumentene skal inneholde en begrunnelse for endringene.

Artikkel 33

Utkontraktering

• 1. Eksterne kontrollører som utkontrakterer sine vurderingsaktiviteter til tredjepartsleverandører av tjenester, skal sikre at alle slike tredjepartsleverandører av tjenester har evne og kapasitet til å utføre disse vurderingsaktivitetene på en pålitelig og profesjonell måte. Disse eksterne kontrollørene skal også sikre at utkontrakteringen ikke i vesentlig grad svekker kvaliteten på deres interne kontroll og ESMAs evne til å føre tilsyn med at disse eksterne kontrollørene overholder denne forordningen.

• 2. Eksterne kontrollører skal ikke utkontraktere alle sine vurderingsaktiviteter eller sin funksjon for regeletterlevelse.

• 3. Eksterne kontrollører skal underrette ESMA om de vurderingsaktivitetene de har til hensikt å utkontraktere, herunder hvilke menneskelige og tekniske ressurser som kreves for å utøve hver aktivitet, og en begrunnelse for slik utkontraktering.

• 4. Eksterne kontrollører som utkontrakterer vurderingsaktiviteter, skal sikre at slik utkontraktering ikke reduserer eller svekker evnen til medlemmene av den eksterne kontrollørens øverste ledelse eller ledelsesorgan til å ivareta sine funksjoner eller roller.

• 5. Eksterne kontrollører skal sikre at tredjepartsleverandører av tjenester samarbeider og oppfyller eventuelle tilsynskrav fra ESMA i forbindelse med utkontrakterte vurderingsaktiviteter.

• 6. Eksterne kontrollører skal fortsatt være ansvarlige for alle utkontrakterte aktiviteter og treffe tiltak for å sikre

  • a) at de vurderer hvorvidt tredjepartsleverandører av tjenester gjennomfører utkontrakterte vurderingsaktiviteter på en effektiv måte og i samsvar med gjeldende unionsrett og nasjonal rett, og at de håndterer identifiserte mangler på en tilfredsstillende måte,

  • b) identifisering av eventuelle risikoer knyttet til utkontrakterte vurderingsaktiviteter,

  • c) tilfredsstillende periodisk tilsyn av de utkontrakterte vurderingsaktivitetene,

  • d) egnede prosedyrer for kontroll av utkontrakterte vurderingsaktiviteter, herunder effektivt tilsyn med de utkontrakterte vurderingsaktivitetene og eventuelle risikoer knyttet til tredjepartsleverandøren av tjenester,

  • e) tilfredsstillende driftskontinuitet for utkontrakterte vurderingsaktiviteter.

  Med henblikk på anvendelse av første ledd bokstav e) skal eksterne kontrollører innhente opplysninger om ordninger for driftskontinuitet for tredjepartsleverandører av tjenester, vurdere kvaliteten på disse og anmode om forbedringer av slike ordninger når det er nødvendig.

• 7. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir kriteriene for

  • a) vurdering av evnen og kapasiteten til tredjepartsleverandører av tjenester til å gjennomføre vurderingsaktivitetene på en pålitelig og profesjonell måte, og

  • b) sikring av at gjennomføringen av vurderingsaktiviteter ikke i vesentlig grad svekker kvaliteten på de eksterne kontrollørenes interne vurdering eller ESMAs muligheter til å føre tilsyn med at de eksterne kontrollørene overholder denne forordningen.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2024.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 34

Krav til dokumentasjon

• 1. Eksterne kontrollører skal føre tilfredsstillende registre over følgende:

  • a) Identiteten til de personene som deltar i fastsettelsen og godkjenningen av vurderingene, og den datoen da beslutningen om å godkjenne vurderingene ble truffet.

  • b) Dokumentasjonen om de fastlagte framgangsmåtene og metodene som de eksterne kontrollørene bruker for å gjennomføre og utarbeide vurderingene.

  • c) Interne dokumenter, herunder opplysninger og arbeidsdokumenter som ikke er blitt offentliggjort, og som danner grunnlag for eventuelle offentliggjorte vurderinger.

  • d) Dokumentasjon om de framgangsmåtene og tiltakene som de eksterne kontrollørene har gjennomført for å oppfylle bestemmelsene i denne forordningen.

  • e) Kopier av intern og ekstern kommunikasjon som gjelder vurderingsaktiviteter, herunder elektronisk kommunikasjon, og som er mottatt og sendt av den eksterne kontrolløren og dennes ansatte.

  • f) Dokumentasjon som inneholder vurderinger før avtaleinngåelse som nevnt i artikkel 35 nr. 2.

• 2. De registrene og dokumentene som er nevnt i nr. 1, skal oppbevares i minst fem år etter den aktuelle obligasjonens forfallsdato og gjøres tilgjengelig for ESMA på dennes anmodning.

• 3. Dersom ESMA har trukket tilbake registreringen av en ekstern kontrollør i samsvar med artikkel 59 nr. 1, skal denne eksterne kontrolløren sikre at registreringene og dokumentene oppbevares i ytterligere fem år. Registreringer og dokumenter som fastsetter de respektive rettighetene og forpliktelsene til den eksterne kontrolløren og utstederen av den europeiske grønne obligasjonen i henhold til en avtale om levering av vurderingstjenester, skal oppbevares så lenge forholdet til utstederen varer.

Artikkel 35

Interessekonflikter og fortrolig behandling av opplysninger

• 1. Eksterne kontrollører skal identifisere, eliminere eller håndtere og på en gjennomsiktig måte offentliggjøre i sine vurderinger eventuelle faktiske eller potensielle interessekonflikter som gjelder følgende:

  • a) Deres analytikere eller ansatte.

  • b) Aksjeeiere som innehar minst 10 % av kapitalen eller stemmerettene hos de eksterne kontrollørene, eller et selskap som har myndighet til å utøve kontroll eller dominerende innflytelse på de eksterne kontrollørene.

  • c) Enhver person som er kontraktsmessig knyttet til de eksterne kontrollørene, og som er direkte involvert i vurderingsaktiviteter.

  • d) Enhver person som godkjenner vurderingene.

• 2. Før det inngås en kontrakt med en utsteder om levering av tjenester, skal den eksterne kontrolløren foreta en forhåndsvurdering av om det foreligger en faktisk eller potensiell interessekonflikt og dokumentere denne vurderingen. Den eksterne kontrolløren skal oppdatere vurderingen før avtaleinngåelse og den tilhørende dokumentasjonen når det oppstår en vesentlig endring i risikoen for en interessekonflikt etter inngåelsen av avtalen mellom den eksterne kontrolløren og utstederen.

  Den eksterne kontrolløren skal ikke utstede en vurdering dersom den eksterne kontrolløren fastslår at det foreligger en faktisk interessekonflikt, og den eksterne kontrolløren ikke kan treffe tiltak for å eliminere eller håndtere denne interessekonflikten.

• 3. Avgifter som kreves av eksterne kontrollører for vurderingstjenester, skal ikke avhenge av resultatet av vurderingene eller av andre resultater eller utfall av det utførte arbeidet.

• 4. Analytikere, ansatte hos den eksterne kontrolløren og enhver annen person som er kontraktsmessig knyttet til de eksterne kontrollørene, og som er direkte involvert i vurderingsaktiviteter, skal være underlagt taushetsplikt.

• 5. Eksterne kontrollører skal sikre at deres analytikere, ansatte eller enhver annen fysisk person som er kontraktsmessig knyttet til de eksterne kontrollørene, og som er direkte involvert i vurderingsaktivitetene, overholder følgende:

  • a) Treffer alle egnede tiltak for å verne den eksterne kontrollørens eiendom og dokumenter mot bedrageri, tyveri eller misbruk, idet det tas hensyn til virksomhetens art, størrelse og kompleksitet og til arten og omfanget av vurderingsaktivitetene.

  • b) Ikke utleverer noen opplysninger om vurderinger og eventuelle framtidige vurderinger til noen andre parter enn de utstederne som har anmodet om den eksterne kontrollørens vurdering.

  • c) Ikke anvender eller deler fortrolige opplysninger til andre formål enn vurderingsaktiviteter.

Artikkel 36

Levering av andre tjenester

Eksterne kontrollører som leverer andre tjenester enn vurderingsaktiviteter, skal sikre at disse andre tjenestene ikke skaper interessekonflikter med deres vurderingsaktiviteter når det gjelder europeiske grønne obligasjoner. Slike eksterne kontrollører skal i sine vurderinger opplyse om eventuelle andre tjenester som leveres til den vurderte enheten eller en eventuell tilknyttet tredjepart.

Kapittel 3

Vurderinger

Artikkel 37

Henvisninger til ESMA og andre vedkommende myndigheter

Eksterne kontrollører skal i sine vurderinger ikke vise til ESMA eller noen annen vedkommende myndighet på en slik måte at det kan angis eller antydes at ESMA eller en vedkommende myndighet støtter eller godkjenner den eksterne kontrollørens vurdering eller vurderingsaktiviteter.

Artikkel 38

Offentliggjøring av vurderinger

• 1. Eksterne kontrollører skal offentliggjøre og kostnadsfritt gjøre følgende tilgjengelig på sine nettsteder:

  • a) Innen rimelig tid før utstedelsen av den aktuelle obligasjonen, de vurderingene før utstedelse som de har foretatt.

  • b) Umiddelbart etter fullføringen av den eksterne kontrollørens vurdering av allokeringsrapportene, de vurderingene etter utstedelse som de har foretatt.

  • c) Umiddelbart etter den eksterne kontrollørens vurdering av rapportene om miljøpåvirkning, de vurderingene av de rapportene om miljøpåvirkning som de har foretatt.

• 2. Disse vurderingene skal forbli offentlig tilgjengelige på den eksterne kontrollørens nettsted minst fram til den aktuelle obligasjonen forfaller.

• 3. Eksterne kontrollører som beslutter at de ikke lenger ønsker å tilby en vurdering, skal umiddelbart etter at en slik beslutning er truffet, gi opplysninger om årsakene til denne beslutningen på sine nettsteder.

Kapittel 4

Levering av tjenester fra eksterne kontrollører fra et tredjeland

Artikkel 39

Alminnelige bestemmelser

• 1. En ekstern kontrollør fra et tredjeland kan levere sine tjenester i samsvar med denne forordningen til utstedere av europeiske grønne obligasjoner dersom den vedkommende eksterne kontrolløren fra et tredjeland er registrert i ESMAs register over eksterne kontrollører fra et tredjeland i samsvar med artikkel 67.

• 2. ESMA skal registrere en ekstern kontrollør fra et tredjeland som har søkt om å levere tjenester som ekstern kontrollør i henhold til denne forordningen i hele Unionen i samsvar med nr. 1 («den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland»), bare dersom følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Kommisjonen har vedtatt en beslutning i samsvar med artikkel 40 nr. 1.

  • b) Den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland er registrert eller har tillatelse til å levere de eksterne vurderingstjenestene som skal leveres i Unionen, og er omfattet av effektive tilsyns- og håndhevingstiltak som sikrer full overholdelse av de kravene som gjelder i det berørte tredjelandet.

  • c) Det er inngått samarbeidsavtaler i henhold til artikkel 40 nr. 3.

• 3. Dersom en ekstern kontrollør fra et tredjeland er registrert i samsvar med denne artikkelen, skal det ikke stilles ytterligere krav til den eksterne kontrolløren fra et tredjeland med hensyn til forhold som omfattes av denne forordningen.

• 4. Den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland skal inngi sin søknad til ESMA ved hjelp av skjemaene og malene omhandlet i artikkel 23 nr. 7, etter at Kommisjonen har vedtatt en beslutning som omhandlet i artikkel 40 nr. 1 om det tredje-landet der den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland er registrert eller har tillatelse.

• 5. Den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland skal gi ESMA alle opplysninger som er nødvendige for registreringen.

• 6. Senest 20 virkedager etter mottak av en søknad skal ESMA vurdere om søknaden er fullstendig.

  Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal ESMA underrette den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland om dette og fastsette en frist for når den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland må legge fram ytterligere opplysninger.

  Dersom søknaden er fullstendig, skal ESMA underrette den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland om dette.

• 7. Senest 45 virkedager etter mottak av en fullstendig søknad skal ESMA registrere eller avslå å registrere den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland.

  ESMA kan forlenge fristen nevnt i første ledd med 15 virkedager dersom den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland har til hensikt å utkontraktere visse eksterne vurderingsaktiviteter.

• 8. ESMA skal skriftlig underrette den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland om at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland er registrert, eller at registrering av den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland er avslått. En beslutning om å registrere eller avslå å registrere en søkende ekstern kontrollør fra et tredjeland skal begrunnes og får virkning den femte virke-dagen etter at den ble truffet.

• 9. Eksterne kontrollører fra et tredjeland skal, før de leverer tjenester i forbindelse med utstedere av europeiske grønne obligasjoner som er etablert i Unionen, tilby seg å bringe enhver tvist i forbindelse med disse tjenestene inn for en domstol i en medlemsstat eller en voldgiftsdomstol med sete i en medlemsstat.

Artikkel 40

Beslutning om likeverdighet

• 1. Kommisjonen kan vedta en beslutning med hensyn til et tredjeland der det fastsettes at den rettslige og tilsynsmessige rammen i tredjelandet sikrer følgende:

  • a) At eksterne kontrollører som er registrert eller har tillatelse i det nevnte tredjelandet, oppfyller rettslig bindende organisatoriske krav og krav til god forretningsskikk som har tilsvarende virkning som kravene fastsatt i denne forordningen, og i gjennomføringstiltakene vedtatt i henhold til denne forordningen.

  • b) At tredjelandets rettslige ramme utgjør et effektivt likeverdig system for anerkjennelse av eksterne kontrollører som er registrert eller har tillatelse i henhold til tredjelandets rett.

• 2. Kommisjonen kan anse et tredjelands organisatoriske rammer og rammer for god forretningsskikk for å ha en likeverdig virkning som kravene i denne forordningen, dersom enheter som leverer eksterne vurderingstjenester innenfor disse rammene, er underlagt følgende:

  • a) Registrering eller godkjenning og løpende effektivt tilsyn og håndheving.

  • b) Hensiktsmessige organisatoriske krav til internkontrollfunksjoner.

  • c) Egnede regler om god forretningsskikk.

• 3. ESMA skal opprette samarbeidsavtaler med de berørte vedkommende myndighetene i tredjeland hvis rettslige og tilsynsmessige rammer er anerkjent som reelt likeverdige i samsvar med nr. 1. Slike avtaler skal inneholde følgende:

  • a) Ordningen for utveksling av opplysninger mellom ESMA og de vedkommende myndighetene i de berørte tredjelandene, herunder tilgang til alle opplysninger som ESMA anmoder om med hensyn til eksterne kontrollører fra et tredjeland, som er registrert eller har tillatelse i tredjeland.

  • b) Ordningen for rask underretning til ESMA når en vedkommende myndighet i et tredjeland fastslår at en ekstern kontrollør fra et tredjeland som den fører tilsyn med, og som ESMA har registrert i det registeret som er fastsatt i artikkel 67, overtrer vilkårene for sin registrering, tillatelse eller gjeldende rett.

  • c) Framgangsmåtene for samordning av tilsynsaktiviteter, herunder eventuelt stedlige tilsyn.

• 4. En ekstern kontrollør fra et tredjeland som er etablert i et land hvis rettslige og tilsynsmessige rammer er anerkjent som reelt likeverdige i samsvar med nr. 1 i denne artikkelen, og som er registrert i registeret nevnt i artikkel 67, skal kunne levere de tjenestene som er omfattet av registreringen, til utstedere av europeiske grønne obligasjoner i hele Unionen.

• 5. En ekstern kontrollør fra et tredjeland skal ikke lenger bruke rettighetene i henhold til artikkel 39 dersom Kommisjonen opphever sin beslutning som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med hensyn til det vedkommende tredjelandet.

Artikkel 41

Tilbaketrekking av registrering av eksterne kontrollører fra et tredjeland

• 1. ESMA skal trekke tilbake registreringen av en ekstern kontrollør fra et tredjeland ved å fjerne den eksterne kontrolløren fra registeret som nevnt i artikkel 67 dersom ESMA har berettigede grunner, basert på dokumentasjon, til å anta at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland ved levering av tjenestene i henhold til denne forordningen i Unionen

  • a) opptrer på en måte som klart strider mot investorenes interesser eller markedenes ordnede virkemåte, eller

  • b) har gjort seg skyldig i en alvorlig overtredelse av lover og forskrifter som den er omfattet av i det berørte tredjelandet, og som danner grunnlaget for at Kommisjonens har truffet en beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 1.

• 2. ESMA skal treffe en beslutning i henhold til nr. 1 etter å ha

  • a) henvist saken til tilsynsmyndigheten i det berørte tredjelandet, og denne tilsynsmyndigheten ikke har truffet de tiltakene som kreves for å verne investorene og sikre at markedene i Unionen virker på en tilfredsstillende måte, eller ikke har kunnet vise at den berørte eksterne kontrolløren fra et tredjeland oppfyller de kravene som får anvendelse på den i dette tredjelandet, og

  • b) underrettet tilsynsmyndigheten i det berørte tredjelandet om at den har til hensikt å trekke tilbake registreringen av den eksterne kontrolløren fra et tredjeland minst 30 dager før tilbaketrekkingen.

• 3. ESMA skal umiddelbart underrette Kommisjonen om ethvert tiltak som treffes i samsvar med nr. 1, og skal offentliggjøre beslutningen på sitt nettsted.

• 4. Dersom registreringen av en ekstern kontrollør fra et tredjeland trekkes tilbake, skal Kommisjonen vurdere om vilkårene som danner grunnlaget for en beslutning i samsvar med artikkel 40 nr. 1, fortsatt foreligger for det berørte tredjelandet.

Artikkel 42

Anerkjennelse av en ekstern kontrollør fra et tredjeland

• 1. Inntil det er truffet en beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 1, kan en ekstern kontrollør fra et tredjeland levere sine tjenester i samsvar med denne forordningen, forutsatt at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland er blitt anerkjent av ESMA i samsvar med denne artikkelen.

• 2. En ekstern kontrollør fra et tredjeland som har til hensikt å oppnå anerkjennelse som nevnt i nr. 1 i denne artikkelen («ekstern kontrollør fra et tredjeland som søker om anerkjennelse»), skal oppfylle kravene fastsatt i artikkel 23–38 og artikkel 54–56.

• 3. En ekstern kontrollør fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, skal ha en lovlig stedfortreder som er etablert i Unionen. Denne lovlige stedfortrederen skal

  • a) sammen med den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, ha ansvar for å sikre at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, leverer tjenester i henhold til denne forordningen, oppfyller kravene nevnt i nr. 2 og skal i den forbindelse være ansvarlig overfor ESMA for atferd i Unionen for den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse,

  • b) opptre på vegne av den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse som det viktigste kontaktpunktet for ESMA og eventuelle andre personer i Unionen med hensyn til den eksterne kontrollørens forpliktelser i henhold til denne forordningen, og

  • c) ha tilstrekkelig med kunnskap, kompetanse og ressurser til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til dette nummeret.

• 4. En søknad om anerkjennelse fra ESMA som nevnt i nr. 1 skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for at ESMA skal kunne fastslå at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, har gjennomført alle nødvendige ordninger for å oppfylle kravene i nr. 2 og 3, og skal, dersom det er relevant, angi hvilken vedkommende myndighet som er ansvarlig for tilsynet med den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse i tredjelandet.

• 5. Senest 30 virkedager etter mottak av en søknad om anerkjennelse skal ESMA vurdere om søknaden er fullstendig.

  Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal ESMA underrette den søkende eksterne kontrolløren fra et tredjeland om dette og fastsette en frist for når den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, skal legge fram ytterligere opplysninger.

  Dersom søknaden er fullstendig, skal ESMA underrette den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, om dette.

• 6. Senest 45 virkedager etter mottak av en fullstendig søknad om anerkjennelse skal ESMA kontrollere at kravene fastsatt i nr. 2 og 3 er oppfylt.

  ESMA kan forlenge fristen nevnt i første ledd i dette nummeret med 15 virkedager dersom den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, har til hensikt å utkontraktere visse eksterne vurderingsaktiviteter.

• 7. ESMA skal skriftlig underrette den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, om sin beslutning om å anerkjenne eller nekte å anerkjenne den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som søker om anerkjennelse som ekstern kontrollør fra et tredjeland. En beslutning om å anerkjenne eller nekte å anerkjenne en ekstern kontrollør fra et tredjeland som søker om anerkjennelse, skal begrunnes og får virkning den femte virkedagen etter at den ble truffet.

• 8. ESMA skal midlertidig oppheve eller eventuelt trekke tilbake anerkjennelsen som er gitt i samsvar med nr. 7, dersom den har berettigede grunner, basert på dokumentasjon, til å anta at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland opptrer på en måte som skader interessene til brukerne av dens tjenester eller markedenes ordnede virkemåte, eller har gjort seg skyldig i en alvorlig overtredelse av denne forordningen, eller at den eksterne kontrolløren fra et tredjeland har oppnådd anerkjennelse på grunnlag av uriktige opplysninger eller andre urettmessige metoder.

• 9. ESMA skal utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som angir opplysningene, formatet og innholdet i den søknaden som er nevnt i nr. 4.

  ESMA skal legge fram disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen senest 21. desember 2025.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 43

Godkjenning av tjenester i henhold til denne forordningen som leveres fra et tredjeland

• 1. En ekstern kontrollør som er etablert i Unionen, og som er registrert i samsvar med artikkel 23, kan søke ESMA om tillatelse til løpende å godkjenne tjenester som leveres av en ekstern kontrollør fra et tredjeland i Unionen, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • a) Den eksterne kontrolløren har kontrollert og kan fortløpende dokumentere overfor ESMA at leveringen av tjenester i henhold til denne forordningen fra den eksterne kontrolløren fra et tredjeland oppfyller krav som er minst like strenge som kravene fastsatt i denne forordningen.

  • b) Den eksterne kontrolløren har den nødvendige kompetansen for effektivt å overvåke leveringen av tjenester i henhold til denne forordningen fra den eksterne kontrolløren fra et tredjeland og for å styre de tilknyttede risikoene.

  • c) Det benyttes tjenester fra en ekstern kontrollør fra et tredjeland av en av følgende objektive grunner:

    • i) Særtrekkene hos de underliggende markedene eller investeringene.

    • ii) Den eksterne kontrolløren fra et tredjeland har en nærhet til tredjelandsmarkeder, utstedere eller investorer.

    • iii) Kompetansen til den eksterne kontrolløren fra et tredjeland knyttet til ekstern vurdering eller bestemte markeder eller investeringer.

• 2. En ekstern kontrollør som inngir søknad som omhandlet i nr. 1 («den godkjennende eksterne kontrolløren»), skal legge fram alle opplysninger som er nødvendige for at ESMA skal kunne fastslå at alle vilkårene omhandlet i det nevnte nummeret er oppfylt på søknadstidspunktet.

• 3. Senest 20 virkedager etter at søknaden omhandlet i nr. 1 er mottatt, skal ESMA vurdere om søknaden er fullstendig.

  Dersom søknaden ikke er fullstendig, skal ESMA underrette den godkjennende eksterne kontrolløren om dette og fastsette en frist for når den godkjennende eksterne kontrolløren skal legge fram ytterligere opplysninger.

  Dersom søknaden er fullstendig, skal ESMA underrette den godkjennende eksterne kontrolløren om dette.

  Senest 45 virkedager etter mottak av den fullstendige søknaden skal ESMA behandle søknaden og treffe en beslutning om å godkjenne eller å avslå godkjenningen. ESMA skal underrette den godkjennende eksterne kontrolløren om sin beslutning. Beslutningen skal begrunnes og får virkning den femte virkedagen etter at den ble truffet.

• 4. Tjenester som leveres i henhold til denne forordningen av en ekstern kontrollør fra et tredjeland hvis tjenester er godkjent, skal anses som tjenester som leveres av den godkjennende eksterne kontrolløren. Den godkjennende eksterne kontrolløren skal ikke anvende godkjenningen for å omgå kravene i denne forordningen.

• 5. Den godkjennende eksterne kontrolløren skal fortsatt ha det fulle ansvaret for de tjenestene som leveres i henhold til denne forordningen av den eksterne kontrolløren fra et tredjeland som har fått sine tjenester godkjent, og for overholdelsen av denne forordningen.

• 6. Dersom ESMA har berettigede grunner til å anta at vilkårene i nr. 1 ikke lenger er oppfylt, skal den ha myndighet til å kreve at den godkjennende eksterne kontrolløren opphever godkjenningen.

• 7. Den godkjennende eksterne kontrolløren skal offentliggjøre opplysningene nevnt i artikkel 38 på sitt nettsted.

• 8. Den godkjennende eksterne kontrolløren skal årlig rapportere til ESMA om de tjenestene den har godkjent i løpet av de foregående tolv månedene.

Avdeling V

Tilsyn som utøves av vedkommende myndigheter og ESMA

Kapittel 1

Vedkommende myndigheter

Artikkel 44

Tilsyn som utøves av vedkommende myndigheter

• 1. Den vedkommende myndigheten i hjemstaten utpekt i henhold til artikkel 31 i forordning (EU) 2017/1129 skal føre tilsyn med følgende:

  • a) Utstedere av europeiske grønne obligasjoner med hensyn til overholdelse av sine forpliktelser i henhold til avdeling II kapittel 2 og artikkel 18 og 19.

  • b) Utstedere som bruker de felles malene som fastsatt i artikkel 21, når det gjelder overholdelse av disse malene.

• 2. Vedkommende myndigheter som er utpekt i samsvar med artikkel 29 nr. 5 i forordning (EU) 2017/2402, skal føre tilsyn med at initiativtakere oppfyller sine forpliktelser i henhold til avdeling II kapittel 2 og artikkel 18 og 19 i denne forordningen.

• 3. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkelen fører vedkommende myndigheter ikke tilsyn med utstedere av europeiske grønne obligasjoner som er omfattet av artikkel 1 nr. 2 bokstav b) og d) i forordning (EU) 2017/1129.

Artikkel 45

Vedkommende myndigheters myndighet

• 1. For at vedkommende myndigheter skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen, skal de i samsvar med nasjonal rett ha minst følgende tilsyns- og undersøkelsesmyndighet:

  • a) Kreve at utstedere offentliggjør faktabladene om europeiske grønne obligasjoner nevnt i artikkel 10 eller tar med opplysningene nevnt i vedlegg I i disse faktabladene.

  • b) Kreve at utstedere offentliggjør vurderinger og evalueringer.

  • c) Kreve at utstedere offentliggjør årlige allokeringsrapporter eller tar med opplysningene nevnt i vedlegg II i sine i årlige allokeringsrapporter.

  • d) Kreve at utstedere offentliggjør en rapport om miljøpåvirkning eller tar med opplysningene nevnt i vedlegg III i rapporten om miljøpåvirkning.

  • e) Kreve at utstedere underretter den vedkommende myndigheten om offentliggjøringen i samsvar med artikkel 15 nr. 4.

  • f) Dersom utstedere bruker de felles malene som er fastsatt i artikkel 21, kreve at disse utstederne tar med de opplysningene som det er vist til der, i sin periodiske opplysninger etter utstedelse.

  • g) Kreve at utsteders revisorer og øverste ledelse legger fram relevante opplysninger og dokumenter.

  • h) Suspendere et tilbud eller et opptak til handel på et regulert marked av europeiske grønne obligasjoner i høyst ti sammenhengende virkedager hver gang det foreligger rimelig mistanke om at utstederen ikke har oppfylt en forpliktelse i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19.

  • i) Forby et tilbud om eller et opptak til handel på et regulert marked av europeiske grønne obligasjoner dersom det foreligger rimelig mistanke om at utstederen fortsatt ikke oppfyller en forpliktelse i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19.

  • j) Forby annonsering i høyst ti sammenhengende virkedager eller kreve at utstedere av europeiske grønne obligasjoner eller berørte finansformidlere forbyr annonsering i høyst ti sammenhengende virkedager hver gang det foreligger rimelig mistanke om at utstederen har unnlatt å oppfylle en forpliktelse i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19.

  • k) Forby annonsering eller kreve at utstedere av europeiske grønne obligasjoner eller berørte finansformidlere innstiller annonsering dersom det foreligger rimelig grunn til mistanke om at utstederen fortsatt ikke har oppfylt en forpliktelse i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19.

  • l) Offentliggjøre det faktum at en utsteder av europeiske grønne obligasjoner ikke oppfyller kravene i denne forordningen, og kreve at utstederen offentliggjør disse opplysningene på sitt nettsted.

  • m) Forby en utsteder å utstede europeiske grønne obligasjoner i en periode på høyst ett år dersom en utsteder gjentatte ganger og i alvorlig grad har overtrådt avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19.

  • n) Offentliggjøre tre måneder etter det kravet som er nevnt i nr. 1) i dette leddet, at utstederen av europeiske grønne obligasjoner ikke lenger oppfyller artikkel 3 med hensyn til bruken av betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB», og kreve at utstederen offentliggjør disse opplysningene på sitt nettsted.

  • o) Foreta stedlige tilsyn eller undersøkelser på andre steder enn i fysiske personers privatboliger, og i den forbindelse skaffe seg adgang til lokaler for å få tilgang til dokumenter og andre opplysninger i enhver form, når det foreligger en rimelig mistanke om at det finnes dokumenter og andre opplysninger knyttet til formålet med tilsynet eller undersøkelsen som kan være relevante for å bevise en overtredelse av denne forordningen.

  Når det er nødvendig i henhold til nasjonal rett, kan de vedkommende myndighetene anmode den relevante rettsmyndigheten om å ta stilling til utøvelsen av den myndigheten som er omhandlet i første ledd.

• 2. Vedkommende myndigheter skal utføre sine oppgaver og utøve sin myndighet som omhandlet i nr. 1 på en av følgende måter:

  • a) Direkte.

  • b) I samarbeid med andre myndigheter.

  • c) På eget ansvar ved delegering til myndighetene omhandlet i bokstav b).

  • d) Gjennom søknad til de vedkommende rettsmyndighetene.

• 3. Medlemsstatene skal påse at det treffes hensiktsmessige tiltak for å sikre at vedkommende myndigheter har den tilsyns- og undersøkelsesmyndigheten de trenger for å utføre sine oppgaver.

• 4. En person som gir opplysninger til en vedkommende myndighet i samsvar med denne forordningen, skal ikke anses å ha brutt taushetsplikten i henhold til avtale eller i henhold til lov eller forskrift, og skal ikke ha noen form for ansvar for å gjøre slike opplysninger tilgjengelig for den vedkommende myndigheten.

Artikkel 46

Samarbeid mellom vedkommende myndigheter

• 1. Vedkommende myndigheter skal samarbeide med hverandre med henblikk på anvendelsen av denne forordningen. De skal utveksle opplysninger uten unødig opphold og samarbeide om undersøkelse, tilsyn og håndheving.

  Medlemsstater som i samsvar med artikkel 49 nr. 5 har valgt å fastsette strafferettslige sanksjoner for overtredelser av denne forordningen, skal sikre at det er truffet egnede tiltak slik at vedkommende myndigheter har all nødvendig myndighet til å ta kontakt med rettsmyndigheter innenfor sin jurisdiksjon for å få spesifikke opplysninger om strafferettslig etterforskning eller rettergang som er innledet ved påståtte overtredelser av denne forordningen, og gi andre vedkommende myndigheter samme opplysninger slik at de kan oppfylle sin forpliktelse til å samarbeide med hverandre med henblikk på anvendelsen av denne forordningen.

• 2. En vedkommende myndighet kan nekte å etterkomme en anmodning om opplysninger eller en anmodning om å samarbeide om en undersøkelse bare under en av følgende ekstraordinære omstendigheter:

  • a) Når etterkommelse av anmodningen kan forventes å få en negativ innvirkning på dens egen undersøkelse, dens egne håndhevingstiltak eller en strafferettslig etterforskning.

  • b) Når det hos den vedkommende myndighetens relevante myndigheter i medlemsstaten allerede er innledet rettergang for de samme forholdene og mot de samme personene.

  • c) Når det allerede er avsagt en endelig dom med hensyn til personene nevnt i bokstav b), for de samme forholdene i den vedkommende myndighetens medlemsstat.

• 3. Vedkommende myndigheter kan anmode om bistand fra den vedkommende myndigheten i en annen medlemsstat med henblikk på stedlige tilsyn eller undersøkelser.

  Dersom en vedkommende myndighet mottar en anmodning fra en vedkommende myndighet i en annen medlemsstat om å foreta et stedlig tilsyn eller en undersøkelse, kan den iverksette et av følgende tiltak:

  • a) Selv foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • b) La den vedkommende myndigheten som fremmet anmodningen, delta i et stedlig tilsyn eller en undersøkelse.

  • c) La den vedkommende myndigheten som fremmet anmodningen, selv foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • d) Utpeke revisorer eller eksperter til å foreta det stedlige tilsynet eller undersøkelsen.

  • e) Samarbeide med andre vedkommende myndigheter om utførelsen av bestemte oppgaver i forbindelse med tilsynsaktiviteter.

• 4. Dersom en vedkommende myndighet som omhandlet i artikkel 44 nr. 2 fastslår eller har grunn til å tro at en forpliktelse i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18 eller 19 ikke er oppfylt, skal den underrette den vedkommende myndigheten i medlemsstaten for den eller de enhetene som er mistenkt for en slik manglende overholdelse, om sine resultater på en tilstrekkelig detaljert måte. Etter mottak av disse opplysningene skal den vedkommende myndigheten i medlemsstaten til enheten som er mistenkt for manglende overholdelse, innen 15 virkedager treffe alle tiltak som er nødvendige for å håndtere den påviste manglende overholdelsen og underrette den andre vedkommende myndigheten som er involvert. Dersom en vedkommende myndighet som omhandlet i artikkel 44 nr. 2 har innvendinger mot en annen vedkommende myndighet med hensyn til framgangsmåten eller innholdet i dennes tiltak eller manglende tiltak, skal den uten unødig opphold underrette alle de andre berørte vedkommende myndighetene om sine innvendinger.

• 5. De vedkommende myndighetene kan henvise saken til ESMA i situasjoner når en anmodning om samarbeid, særlig med hensyn til utveksling av opplysninger, er blitt avvist, eller når det ikke er reagert på anmodningen innen en rimelig frist. Uten at det berører artikkel 258 i TEUV, kan ESMA i slike situasjoner handle i samsvar med den myndigheten den er gitt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 6. ESMA kan utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder for å angi hvilke opplysninger som skal utveksles i samsvar med nr. 1.

  Kommisjonen delegeres myndighet til å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 7. ESMA kan utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette standardskjemaer, -maler og -prosedyrer for samarbeid og utveksling av de opplysningene som er nevnt i nr. 1.

  Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i dette nummeret i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 47

Taushetsplikt

• 1. Alle opplysninger som utveksles mellom de vedkommende myndighetene i henhold til denne forordningen, og som gjelder forretnings- eller driftsvilkår og andre økonomiske eller personlige forhold, skal være fortrolige og er omfattet av taushetsplikt, unntatt når den vedkommende myndigheten på det tidspunktet opplysningene utveksles med en annen vedkommende myndighet, erklærer at opplysningene kan gis videre, eller når slik videreformidling er nødvendig i forbindelse med rettergang.

• 2. Taushetsplikten skal gjelde alle personer som arbeider eller har arbeidet for den vedkommende myndigheten eller for en tredjepart som den vedkommende myndigheten har delegert myndighet til. Opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, kan ikke gis videre til noen annen person eller myndighet, unntatt når dette skjer i henhold til unionsretten eller nasjonal rett.

Artikkel 48

Forebyggende tiltak

• 1. En vedkommende myndighet i vertsstaten som har klare og påviselige grunner til å tro at uregelmessigheter er begått av en utsteder av en europeisk grønn obligasjon, eller at en slik utsteder har overtrådt denne forordningen, skal videreformidle disse resultatene til den vedkommende myndigheten i hjemstaten og til ESMA.

• 2. Dersom en utsteder av en europeisk grønn obligasjon, til tross for tiltak truffet av den vedkommende myndigheten i hjemstaten, fortsetter å overtre denne forordningen, skal den vedkommende myndigheten i vertsstaten, etter å ha underrettet den vedkommende myndigheten i hjemstaten og ESMA, treffe alle egnede tiltak for å verne investorene og uten unødig opphold underrette Kommisjonen og ESMA om dette.

• 3. Dersom en vedkommende myndighet er uenig i et tiltak truffet av en annen vedkommende myndighet i henhold til nr. 2, kan den henvise saken til ESMA. ESMA kan handle i samsvar med den myndigheten den er gitt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 49

Administrative sanksjoner og andre administrative tiltak

• 1. Uten at det berører vedkommende myndigheters tilsyns- og undersøkelsesmyndighet i henhold til artikkel 45 og medlemsstatenes rett til å innføre og ilegge strafferettslige sanksjoner, skal medlemsstatene i henhold til nasjonal rett sikre at vedkommende myndigheter har myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og treffe andre hensiktsmessige administrative tiltak som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Disse administrative sanksjonene og andre administrative tiltak får anvendelse på følgende:

  • a) Utstederes overtredelser av sine forpliktelser i henhold til avdeling II kapittel 2 eller artikkel 18, 19 eller 21.

  • b) Manglende samarbeid eller oppfyllelse av en forpliktelse i forbindelse med en undersøkelse, et tilsyn eller et krav i henhold til artikkel 45 nr. 1.

• 2. Medlemsstatene kan beslutte å unnlate å fastsette regler om de vedkommende myndighetenes myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og treffe andre hensiktsmessige administrative tiltak som omhandlet i nr. 1 dersom overtredelsene angitt i bokstav a) eller b) i det nevnte nummeret allerede er gjenstand for strafferettslige sanksjoner i henhold til nasjonal rett senest 21. desember 2024. I så fall skal medlemsstatene gi Kommisjonen og ESMA nærmere opplysninger om de relevante delene av sin strafferett.

• 3. Senest 21. desember 2024 skal medlemsstatene gi Kommisjonen og ESMA en detaljert underretning om de bestemmelsene som er nevnt i nr. 1 og 2. De skal omgående underrette Kommisjonen og ESMA om eventuelle senere endringer av dem.

• 4. Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonal rett sikre at vedkommende myndigheter har myndighet til å ilegge følgende administrative sanksjoner og treffe andre administrative tiltak i forbindelse med de overtredelsene som er omhandlet i nr. 1 bokstav a):

  • a) En offentlig erklæring som angir navnet på den fysiske eller juridiske personen og overtredelsens art i samsvar med artikkel 45 nr. 1 bokstav l).

  • b) Et pålegg der det kreves at den ansvarlige fysiske eller juridiske personen avslutter atferden som innebærer en overtredelse.

  • c) Et pålegg som forbyr den ansvarlige fysiske eller juridiske personen å utstede europeiske grønne obligasjoner i en periode på høyst ett år.

  • d) Administrative overtredelsesgebyrer med et maksimumsbeløp på minst det dobbelte av beløpet for den fortjenesten som er oppnådd, eller det tapet som er unngått som følge av overtredelsen, når det er mulig å fastsette disse.

  • e) Når det gjelder en juridisk person, administrative overtredelsesgebyrer med et maksimumsbeløp på minst 500 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i den nasjonale valutaen per 20. desember 2023, eller 0,5 % av den juridiske personens samlede årsomsetning i henhold til de seneste tilgjengelige finansregnskapene som er godkjent av ledelsesorganet.

  • f) For en fysisk person, administrative overtredelsesgebyrer med et maksimumsbeløp på minst 500 000 euro eller, i medlemsstater som ikke har euro som valuta, den tilsvarende verdien i den nasjonale valutaen per 20. desember 2023.

  Ved anvendelse av første ledd bokstav e) skal relevant samlet årsomsetning, dersom den juridiske personen er et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskaper i henhold til direktiv 2013/34/EU, være den samlede årsomsetningen eller tilsvarende type inntekt i samsvar med gjeldende unionsrett på regnskapsområdet i henhold til det siste tilgjengelige konsernregnskapet som er godkjent av ledelsesorganet i det overordnede morforetaket.

• 5. Medlemsstatene kan fastsette ytterligere sanksjoner eller tiltak og høyere administrative overtredelsesgebyrer enn dem som er fastsatt i denne forordningen.

Artikkel 50

Utøvelse av tilsynsmyndighet og myndighet til å ilegge sanksjoner

• 1. De vedkommende myndighetene skal, når de bestemmer typen av og nivået på administrative sanksjoner og andre administrative tiltak, ta hensyn til alle relevante omstendigheter, herunder eventuelt

  • a) overtredelsens grovhet og varighet,

  • b) graden av ansvar hos personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • c) den finansielle styrken til personen som er ansvarlig for overtredelsen, slik den framgår av en ansvarlig juridisk persons samlede omsetning eller av en ansvarlig fysisk persons årsinntekt og nettoformue,

  • d) overtredelsens innvirkning på investorers interesser,

  • e) størrelsen på den fortjenesten som er oppnådd, det tapet som er unngått av personen som er ansvarlig for overtredelsen, eller det tapet som er påført tredjeparter som følge av overtredelsen, i den grad dette kan fastslås,

  • f) viljen hos personen som er ansvarlig for overtredelsen, til å samarbeide med den vedkommende myndigheten, uten at det berører behovet for å sikre tilbakebetaling av denne personens oppnådde fortjeneste eller unngåtte tap,

  • g) tidligere overtredelser av denne forordningen begått av den personen som er ansvarlig for overtredelsen,

  • h) tiltak som den personen som er ansvarlig for overtredelsen, har truffet etter overtredelsen for å hindre at den gjentas.

• 2. Når vedkommende myndigheter utøver sin myndighet til å ilegge administrative sanksjoner og treffe andre administrative tiltak i henhold til artikkel 49, skal de samarbeide tett for å sikre at utøvelsen av deres tilsyns- og undersøkelsesmyndighet og de administrative sanksjonene som de ilegger, samt de administrative tiltakene som de treffer, er virkningsfulle og hensiktsmessige. De skal samordne sine tiltak for å unngå dobbeltarbeid og overlapping når de utøver sin tilsyns- og undersøkelsesmyndighet og ilegger administrative sanksjoner og treffer andre administrative tiltak i tverrnasjonale saker.

Artikkel 51

Klageadgang

Medlemsstatene skal sikre at beslutninger som treffes i henhold til denne forordningen, er behørig begrunnet og kan prøves for en domstol.

Artikkel 52

Offentliggjøring av beslutninger

• 1. Vedkommende myndigheter skal på sitt offisielle nettsted offentliggjøre en beslutning om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak for overtredelse av denne forordningen, umiddelbart etter at den personen som er gjenstand for denne beslutningen, er underrettet om den. Offentliggjøringen skal inneholde opplysninger om overtredelsens type og art og identiteten til ansvarlige personer. Denne forpliktelsen skal ikke gjelde for beslutninger om å treffe tiltak i forbindelse med undersøkelser.

• 2. Dersom den vedkommende myndigheten anser offentliggjøringen av juridiske personers identitet eller fysiske personers identitet eller personopplysninger for å være uforholdsmessig etter en individuell vurdering av forholdsmessigheten av offentliggjøringen av slike opplysninger, eller dersom en slik offentliggjøring ville skade finansmarkedenes stabilitet eller en pågående undersøkelse, skal vedkommende myndigheter gjøre et av følgende:

  • a) Utsette offentliggjøringen av beslutningen om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak til det ikke lenger er noen grunn til ikke å offentliggjøre den.

  • b) Offentliggjøre beslutningen om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak i anonymisert form på en måte som er i samsvar med nasjonal rett, dersom en slik anonymisert offentliggjøring sikrer effektivt vern av de aktuelle personopplysningene.

  • c) Ikke offentliggjøre beslutningen om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak dersom alternativene som angis i bokstav a) og b), ikke anses som tilstrekkelige til å sikre

    • i) at finansmarkedenes stabilitet ikke skades, eller

    • ii) at offentliggjøringen av en slik beslutning er forholdsmessig når det gjelder tiltak som anses å være av mindre betydning.

  Dersom det besluttes å offentliggjøre en administrativ sanksjon eller et administrativt tiltak i anonymisert form, som nevnt i første ledd bokstav b), kan offentliggjøringen av de relevante opplysningene utsettes i et rimelig tidsrom dersom det forventes at grunnene til den anonyme offentliggjøringen vil bortfalle i løpet av det nevnte tidsrommet.

• 3. Dersom beslutningen om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak innklages for den relevante domstolen eller administrasjonsorganet, skal den vedkommende myndigheten nevnt i artikkel 44 nr. 1 og 2 umiddelbart offentliggjøre slike opplysninger på sitt offisielle nettsted og eventuelle senere opplysninger om utfallet av en slik klage. Dessuten skal alle beslutninger om å oppheve en tidligere beslutning om å ilegge en administrativ sanksjon eller treffe et annet administrativt tiltak også offentliggjøres.

• 4. Vedkommende myndigheter skal sikre at enhver offentliggjøring i samsvar med denne artikkelen forblir på deres offisielle nettsted i minst fem år etter offentliggjøringen. Personopplysninger som offentliggjøres, skal begrenses til det som er nødvendig i forbindelse med den konkrete saken, og skal ligge på vedkommende myndighets offisielle nettsted bare så lenge det er nødvendig, og i samsvar med gjeldende personvernregler.

Artikkel 53

Rapportering av administrative sanksjoner og andre administrative tiltak til ESMA

• 1. Vedkommende myndigheter skal hvert år oversende til ESMA alle aggregerte opplysninger om alle administrative sanksjoner og alle administrative tiltak som er ilagt og truffet i samsvar med artikkel 49. ESMA skal offentliggjøre disse opplysningene i en årsrapport.

• 2. Dersom medlemstatene har valgt å fastsette strafferettslige sanksjoner i samsvar med artikkel 49 nr. 5 for overtredelser av de bestemmelsene som er nevnt der, skal deres vedkommende myndigheter hvert år oversende til ESMA anonymiserte og aggregerte opplysninger om alle utførte strafferettslige etterforskninger og alle ilagte strafferettslige sanksjoner. ESMA skal offentliggjøre opplysninger om ilagte strafferettslige sanksjoner i en årsrapport.

• 3. Dersom en vedkommende myndighet har offentliggjort administrative sanksjoner, andre administrative tiltak eller strafferettslige sanksjoner, skal den samtidig underrette ESMA om disse sanksjonene og tiltakene.

• 4. Vedkommende myndigheter skal underrette ESMA om alle administrative sanksjoner eller andre administrative tiltak som de har ilagt eller truffet, men som ikke er offentliggjort i samsvar med artikkel 52 nr. 2 første ledd bokstav c), herunder eventuelle klager i denne forbindelse og resultatet av dem. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter mottar opplysninger og den endelige dommen i forbindelse med eventuelle strafferettslige sanksjoner som ilegges, og at de oversender disse til ESMA. ESMA skal forvalte en sentral database over sanksjoner som er meddelt den, utelukkende med sikte på utveksling av opplysninger mellom vedkommende myndigheter. Databasen skal være tilgjengelig bare for vedkommende myndigheter, og den skal oppdateres på grunnlag av opplysninger som gis av de vedkommende myndighetene.

Kapittel 2

ESMA

Artikkel 54

Anmodninger om opplysninger

• 1. ESMA kan gjennom en enkel anmodning eller en beslutning kreve at følgende personer avgir alle de opplysningene som er nødvendige, for at ESMA skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen:

  • a) Personer som faktisk driver virksomhet som ekstern kontrollør.

  • b) Medlemmer av den eksterne kontrollørens tilsyns-, ledelses- eller administrasjonsorgan.

  • c) Medlemmer av den eksterne kontrollørens øverste ledelse.

  • d) Enhver person som er direkte involvert i den eksterne kontrollørens vurderingsaktiviteter.

  • e) Lovlige stedfortredere og ansatte i enheter som en ekstern kontrollør har utkontraktert visse funksjoner til i samsvar med artikkel 33.

  • f) Personer som på annen måte har en nær og vesentlig tilknytning til administreringen av den eksterne kontrolløren, herunder aksjeeiere som innehar minst 10 % av kapitalen eller stemmerettene hos den eksterne kontrolløren, eller i et selskap som har myndighet til å utøve kontroll eller dominerende innflytelse på den eksterne kontrolløren.

  • g) Personer som opptrer som, eller gir seg ut for å være, en ekstern kontrollør uten å være registrert som sådan, og alle personer som utfører noen av funksjonene nevnt i bokstav a)–f) på vegne av en slik person.

• 2. Når ESMA sender en enkel anmodning om opplysninger i henhold til nr. 1, skal ESMA

  • a) vise til denne artikkelen som rettslig grunnlag for sin anmodning,

  • b) angi formålet med anmodningen,

  • c) angi nærmere hvilke opplysninger som kreves,

  • d) fastsette en frist for når opplysningene skal legges fram,

  • e) underrette den personen som anmodes om opplysningene, om at vedkommende ikke er forpliktet til å gi opplysningene, men at de opplysningene som gis frivillig som svar på anmodningen, må være riktige og ikke villedende, og

  • f) angi det potensielle overtredelsesgebyret som er fastsatt i artikkel 60, dersom svarene på spørsmålene er uriktige eller villedende.

• 3. Når ESMA anmoder om opplysninger ved en beslutning i henhold til nr. 1, skal ESMA

  • a) vise til denne artikkelen som rettslig grunnlag for denne anmodningen,

  • b) angi formålet med anmodningen,

  • c) angi nærmere hvilke opplysninger som kreves,

  • d) fastsette en frist for når opplysningene skal legges fram,

  • e) angi de tvangsmulktene som er fastsatt i artikkel 61, dersom de ønskede opplysningene er ufullstendige,

  • f) angi det overtredelsesgebyret som er fastsatt i artikkel 60, dersom svarene på spørsmålene er uriktige eller villedende,

  • g) opplyse om retten til å anke beslutningen inn for klageinstansen i samsvar med artikkel 58 og 59 i forordning (EU) nr. 1095/2010 og til å bringe beslutningen inn for Den europeiske unions domstol («Domstolen») i samsvar med artikkel 60 og 61 i den nevnte forordningen.

• 4. De personene som er omhandlet i nr. 1, eller deres representanter, og, når det gjelder juridiske personer eller sammenslutninger som ikke er juridiske personer, de personene som i henhold til lov har fullmakt til å representere dem, skal gi de ønskede opplysningene. Advokater med behørig fullmakt kan legge fram opplysningene på vegne av sine klienter. Klientene har det fulle ansvaret dersom opplysningene som gis, er ufullstendige, uriktige eller villedende.

• 5. ESMA skal omgående oversende en kopi av den enkle anmodningen eller av sin beslutning som omhandlet i nr. 1 til den vedkommende myndigheten i den medlemsstaten der de personene til hvilke en slik anmodning eller beslutning er rettet, er bosatt eller etablert.

Artikkel 55

Generelle undersøkelser

• 1. For å utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen kan ESMA gjennomføre nødvendige undersøkelser av de personene som er omhandlet i artikkel 54 nr. 1. Med henblikk på dette skal tjenestemenn og andre personer med fullmakt fra ESMA ha myndighet til å

  • a) undersøke alle registreringer, data, framgangsmåter og alt annet materiale som har betydning for utførelsen av ESMAs oppgaver, uansett hvilket medium de er lagret på,

  • b) ta eller skaffe bekreftede kopier av eller utdrag av slike registreringer, data, framgangsmåter og annet materiale,

  • c) innkalle personer som omhandlet i artikkel 54 nr. 1 og deres representanter eller personale og be dem om muntlige eller skriftlige forklaringer på forhold eller dokumenter som berører gjenstanden for og formålet med tilsynet, samt registrere svarene,

  • d) høre enhver fysisk eller juridisk person som går med på å bli hørt, for å samle inn opplysninger om formålet med undersøkelsen,

  • e) anmode om opplysninger om tele- og datatrafikk.

• 2. De tjenestemennene og andre personer som ESMA har bemyndiget til å gjennomføre undersøkelsene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, skal utøve sin myndighet mot framvisning av en skriftlig tillatelse med nærmere opplysninger om gjenstanden for og formålet med undersøkelsen. I tillatelsen skal det også opplyses om tvangsmulktene omhandlet i artikkel 61 som får anvendelse dersom de registreringene, dataene, framgangsmåtene eller ethvert annet materiale som kreves, ikke skaffes til veie eller er ufullstendige, eller svarene på spørsmål som er stilt til personene omhandlet i artikkel 54 nr. 1, ikke gis eller er ufullstendige, og de overtredelsesgebyrene som er fastsatt i artikkel 60, som får anvendelse dersom svarene på spørsmålene som er stilt til personene omhandlet i artikkel 54 nr. 1, viser seg å være uriktige eller villedende.

• 3. Personene omhandlet i artikkel 54 nr. 1 skal underkaste seg de undersøkelsene som iverksettes på grunnlag av en beslutning truffet av ESMA. Beslutningen skal angi undersøkelsens gjenstand og formål, de tvangsmulktene som er fastsatt i artikkel 61, klageadgangen i henhold til forordning (EU) nr. 1095/2010 samt retten til å bringe beslutningen inn for Domstolen.

• 4. ESMA skal i god tid før undersøkelsen gjennomføres underrette den vedkommende myndigheten som nevnt i artikkel 44 i den medlemsstaten der undersøkelsen skal gjennomføres, om undersøkelsen og identiteten til de bemyndigede personene. Tjenestemenn hos den vedkommende myndigheten skal på anmodning fra ESMA bistå disse bemyndigede personene med å utføre sine oppgaver. Tjenestemenn hos den vedkommende myndigheten kan også på anmodning delta i undersøkelsene.

• 5. Dersom en anmodning om opplysninger om tele- eller datatrafikk som nevnt i nr. 1 bokstav e) i samsvar med nasjonal rett krever at en vedkommende myndighet skal ha tillatelse fra en rettsmyndighet, skal ESMA søke om en slik tillatelse. ESMA kan også søke om en slik tillatelse som et forebyggende tiltak.

• 6. Når det søkes om en tillatelse som nevnt i nr. 5, skal den nasjonale rettsmyndigheten kontrollere om ESMAs beslutning er ekte og at de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt i forhold til formålet med undersøkelsene. Ved kontrollen av om tvangsmidlene står i forhold til formålet, kan den nasjonale rettsmyndigheten be ESMA om nærmere forklaringer, særlig om grunnene til ESMAs mistanke om at denne forordningen er overtrådt, samt hvor alvorlig den antatte overtredelsen er og på hvilken måte den personen som er gjenstand for tvangsmidlene, er innblandet. Den nasjonale rettsmyndigheten skal imidlertid ikke vurdere nødvendigheten av undersøkelsen på nytt eller kreve å få tilgang til opplysningene i ESMAs saksmappe. Lovligheten av ESMAs beslutning kan innklages bare for Domstolen etter framgangsmåten fastsatt i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 56

Stedlige tilsyn

• 1. For å utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen kan ESMA foreta alt nødvendig stedlig tilsyn i ethvert forretningslokale, på ethvert areal eller i enhver eiendom som tilhører de juridiske personene omhandlet i artikkel 54 nr. 1. Dersom det er nødvendig for å foreta tilsynet på en riktig og effektiv måte, kan ESMA foreta stedlig tilsyn uten forhåndsvarsel.

• 2. Tjenestemenn og andre personer som ESMA har bemyndiget til å foreta stedlig tilsyn, skal ha tilgang til alle forretningslokaler, arealer eller eiendommer som tilhører de juridiske personene som er gjenstand for ESMAs beslutning om undersøkelse, og skal ha all den myndigheten som er omhandlet i artikkel 55 nr. 1. De skal også ha myndighet til å forsegle alle forretningslokaler, eiendom og regnskaper eller forretningsdokumenter så lenge og i det omfanget som er nødvendig for tilsynet.

• 3. De tjenestemennene og andre personer som ESMA har bemyndiget til å foreta stedlig tilsyn, skal utøve sin myndighet mot framvisning av en skriftlig tillatelse med nærmere opplysninger om gjenstanden for og formålet med tilsynet og om tvangsmulktene omhandlet i artikkel 61 som får anvendelse dersom de berørte personene ikke underkaster seg tilsynet. I god tid før tilsynet skal Kommisjonen underrette den vedkommende myndigheten i den medlemsstaten der tilsynet skal foretas.

• 4. De personene som er omhandlet i artikkel 54 nr. 1, skal underkaste seg det stedlige tilsynet som ESMA har beordret ved beslutning. Beslutningen skal angi tilsynets gjenstand og formål, fastsette datoen da det skal innledes og angi de tvangsmulktene som er fastsatt i artikkel 61, klageadgangen i henhold til forordning (EU) nr. 1095/2010 samt retten til å bringe beslutningen inn for Domstolen. ESMA skal treffe slike beslutninger etter å ha rådspurt den vedkommende myndigheten i den medlemsstaten der tilsynet skal foretas.

• 5. Tjenestemenn fra og personer som er bemyndiget eller utpekt av den vedkommende myndigheten i den medlemsstaten der tilsynet skal foretas, skal på anmodning fra ESMA aktivt bistå tjenestemennene og andre personer som er bemyndiget av ESMA. Med det som formål skal de ha den myndigheten som er fastsatt i nr. 2. Tjenestemenn hos den nevnte vedkommende myndigheten kan på anmodning også delta i det stedlige tilsynet.

• 6. ESMA kan kreve at vedkommende myndigheter i den medlemsstaten der tilsynet skal foretas, på ESMAs vegne utfører særlige undersøkelsesoppgaver og stedlig tilsyn som fastsatt i denne artikkelen og i artikkel 55 nr. 1. Med det som formål skal de vedkommende myndighetene ha samme myndighet som ESMA, som fastsatt i denne artikkelen og i artikkel 55 nr. 1.

• 7. Når tjenestemenn og andre medfølgende personer som er bemyndiget av ESMA, fastslår at en person motsetter seg et tilsyn som er pålagt i henhold til denne artikkelen, skal den vedkommende myndigheten i den berørte medlemsstaten yte den bistanden som er nødvendig for at de skal kunne foreta det stedlige tilsynet, og ved behov anmode om bistand fra ordensmakten eller en tilsvarende myndighet.

• 8. Dersom det stedlige tilsynet som er fastsatt i nr. 1, eller bistanden fastsatt i nr. 7 krever tillatelse fra en rettsmyndighet i samsvar med gjeldende nasjonal rett, skal ESMA søke om en slik tillatelse. ESMA kan også søke om en slik tillatelse som et forebyggende tiltak.

• 9. Når det søkes om en tillatelse som nevnt i nr. 8, skal den nasjonale rettsmyndigheten kontrollere om ESMAs beslutninger er ekte og at de planlagte tvangsmidlene verken er vilkårlige eller går for langt i forhold til formålet med tilsynet. Ved kontrollen av om tvangsmidlene står i forhold til formålet, kan den nasjonale rettsmyndigheten be ESMA om nærmere forklaringer, særlig om grunnene til ESMAs mistanke om at denne forordningen er overtrådt, samt hvor alvorlig den antatte overtredelsen er og på hvilken måte den personen som er gjenstand for tvangsmidlene, er innblandet. Den nasjonale rettsmyndigheten skal imidlertid ikke vurdere nødvendigheten av undersøkelsen på nytt eller kreve å få tilgang til opplysningene i ESMAs saksmappe. Lovligheten av ESMAs beslutning kan innklages bare for Domstolen etter framgangsmåten fastsatt i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 57

Utøvelse av den myndigheten som er omhandlet i artikkel 54, 55 og 56

Den myndigheten som i henhold til artikkel 54, 55 eller 56 er gitt ESMA, en tjenestemann hos ESMA eller en annen person som er bemyndiget av ESMA, skal ikke anvendes til å kreve offentliggjøring av opplysninger eller dokumenter som er underlagt taushetsplikt.

Artikkel 58

Utveksling av opplysninger

• 1. Vedkommende myndigheter som nevnt i artikkel 44, ESMA og andre berørte myndigheter skal uten unødig opphold utveksle de opplysningene som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

• 2. Vedkommende myndigheter som nevnt i artikkel 44, ESMA, andre berørte myndigheter og andre organer eller fysiske eller juridiske personer som mottar fortrolige opplysninger i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver i henhold til denne forordningen, skal bare anvende slike opplysninger i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver.

Artikkel 59

ESMAs tilsynstiltak

• 1. Dersom ESMA i samsvar med artikkel 63 nr. 8 fastslår at en person har begått en av overtredelsene oppført i artikkel 60 nr. 1, skal ESMA treffe en beslutning om å treffe et eller flere av følgende tiltak:

  • a) Tilbaketrekking av registreringen av en ekstern kontrollør.

  • b) Tilbaketrekking av anerkjennelsen av en ekstern kontrollør fra et tredjeland.

  • c) Midlertidig forby den eksterne kontrolløren å utføre aktivitetene i henhold til denne forordningen i hele Unionen, til overtredelsen bringes til opphør.

  • d) Tilbaketrekking av registreringen av en ekstern kontrollør fra et tredjeland.

  • e) Kreve at personen bringer overtredelsen til opphør.

  • f) Ilegge bøter i henhold til artikkel 60.

  • g) Ilegge tvangsmulkter i henhold til artikkel 61.

  • h) Sende ut en kunngjøring.

• 2. ESMA skal trekke tilbake registreringen eller anerkjennelsen av en ekstern kontrollør i følgende tilfeller:

  • a) Den eksterne kontrolløren har uttrykkelig gitt avkall på registreringen eller anerkjennelsen eller har ikke gjort bruk av registreringen eller anerkjennelsen innen 36 måneder etter at registreringen eller anerkjennelsen ble innvilget.

  • b) Den eksterne kontrolløren har oppnådd registreringen eller anerkjennelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre urettmessige metoder.

  • c) Den eksterne kontrolløren oppfyller ikke lenger de vilkårene som skulle oppfylles for å oppnå registrering eller anerkjennelse.

  Dersom ESMA trekker tilbake registreringen eller anerkjennelsen av den eksterne kontrolløren, skal beslutningen inneholde en fullstendig begrunnelse.

  Tilbaketrekkingen skal ha umiddelbar virkning.

• 3. Ved anvendelse av nr. 1 skal ESMA ta hensyn til overtredelsens art og alvorlighetsgrad ut fra følgende kriterier:

  • a) Overtredelsens varighet og hyppighet.

  • b) Hvorvidt overtredelsen har ført til, lettet eller på annen måte har forbindelse med økonomisk kriminalitet.

  • c) Hvorvidt overtredelsen er begått forsettlig eller uaktsomt.

  • d) Graden av ansvar hos personen som er ansvarlig for overtredelsen.

  • e) Den finansielle styrken til personen som er ansvarlig for overtredelsen, slik den framgår av en ansvarlig juridisk persons samlede omsetning eller av en ansvarlig fysisk persons årsinntekt og nettoformue.

  • f) Overtredelsens innvirkning på investorers interesser.

  • g) Størrelsen på den fortjenesten som er oppnådd, det tapet som er unngått av personen som er ansvarlig for overtredelsen, eller det tapet som er påført tredjeparter som følge av overtredelsen, i den grad dette kan fastslås.

  • h) Viljen hos den personen som er ansvarlig for overtredelsen, til å samarbeide med ESMA, uten at det berører behovet for å sikre tilbakebetaling av denne personens oppnådde fortjeneste eller unngåtte tap.

  • i) Tidligere overtredelser av denne forordningen begått av den personen som er ansvarlig for overtredelsen.

  • j) Tiltak som den personen som er ansvarlig for overtredelsen, har truffet etter overtredelsen for å hindre at den gjentas.

• 4. ESMA skal uten unødig opphold underrette den personen som er ansvarlig for overtredelsen, om ethvert tiltak som treffes i henhold til nr. 1, og skal meddele det til de vedkommende myndighetene i medlemsstatene og til Kommisjonen. ESMA skal offentliggjøre ethvert slikt tiltak på sitt nettsted innen ti virkedager fra den datoen da beslutningen nevnt i nr. 1 ble truffet.

  Offentliggjøringen nevnt i første ledd skal omfatte følgende:

  • a) En erklæring som bekrefter at personen som er ansvarlig for overtredelsen, har rett til å påklage beslutningen.

  • b) Dersom det er relevant, en erklæring som bekrefter at en klage er inngitt, med angivelse av at klagen ikke har oppsettende virkning.

  • c) En erklæring som bekrefter at ESMAs klageinstans kan midlertidig oppheve anvendelsen av beslutningen i samsvar med artikkel 60 nr. 3 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

Artikkel 60

Overtredelsesgebyrer

• 1. ESMA skal treffe en beslutning om å ilegge et overtredelsesgebyr i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen dersom den i samsvar med artikkel 63 nr. 8 fastslår at en ekstern kontrollør eller noen av personene nevnt i artikkel 54 nr. 1 forsettlig eller uaktsomt har begått en eller flere av følgende overtredelser:

  • a) Manglende overholdelse av artikkel 24 nr. 1 eller noen av bestemmelsene i avdeling IV kapittel 2 og 3.

  • b) Innsending av uriktige opplysninger i forbindelse med søknad om registrering som ekstern kontrollør, eller bruk av andre urettmessige metoder for å oppnå en slik registrering.

  • c) Unnlatelse av å gi opplysninger som svar på en beslutning der det kreves opplysninger i samsvar med artikkel 54, eller dersom det gis uriktige og villedende opplysninger som svar på en anmodning om opplysninger eller en beslutning.

  • d) Hindring eller manglende overholdelse av en undersøkelse i henhold til artikkel 55 nr. 1 bokstav a), b), c) eller e).

  • e) Manglende overholdelse av artikkel 56 ved at det ikke gis en forklaring på forhold eller dokumenter som berører gjenstanden for og formålet med en kontroll, eller ved at det gis en uriktig eller villedende forklaring.

  • f) Påbegynnelse av eksterne kontrollørers aktiviteter eller av noen som utgir seg for å være en ekstern kontrollør, uten å ha blitt registrert som en ekstern kontrollør.

  En overtredelse skal anses for å være begått forsettlig dersom ESMA oppdager objektive faktorer som viser at en person med overlegg har begått overtredelsen.

• 2. Uten at det berører nr. 3, skal minstebeløpet på overtredelsesgebyret nevnt i nr. 1 være 20 000 euro. Det høyeste beløpet skal være 200 000 euro.

  Når ESMA bestemmer størrelsen på et overtredelsesgebyr i henhold til nr. 1 i denne artikkelen, skal ESMA ta hensyn til kriteriene i artikkel 59 nr. 3.

• 3. Dersom en person har begått en overtredelse som nevnt i nr. 1 og direkte eller indirekte har hatt økonomiske fordeler av overtredelsen, skal beløpet på overtredelsesgebyret minst tilsvare disse økonomiske fordelene.

• 4. Dersom en handling eller en unnlatelse utgjør en kombinasjon av flere overtredelser, skal ESMA ilegge ett enkelt overtredelsesgebyr. Dette overtredelsesgebyret skal være det høyeste av de gjeldende overtredelsesgebyrene for den aktuelle handlingen eller unnlatelsen.

Artikkel 61

Tvangsmulkter

• 1. ESMA skal treffe beslutning om å ilegge tvangsmulkt for å tvinge

  • a) en person til å bringe en overtredelse til opphør i samsvar med en beslutning i henhold til artikkel 59 nr. 1 bokstav e),

  • b) en person som er nevnt i artikkel 54 nr. 1,

    • i) til å gi fullstendige opplysninger som er blitt krevd ved beslutning i henhold til artikkel 54,

    • ii) til å underkaste seg en undersøkelse og særlig til å legge fram fullstendige registreringer, data, framgangsmåter eller ethvert annet ønsket materiale samt utfylle og korrigere andre opplysninger i forbindelse med en undersøkelse som er iverksatt ved en beslutning i henhold til artikkel 55, eller

    • iii) til å underkaste seg et stedlig tilsyn som er pålagt ved beslutning i henhold til artikkel 56.

• 2. Tvangsmulkten skal ilegges for hver dags forsinkelse.

• 3. Beløpet på tvangsmulkten skal utgjøre 3 % av gjennomsnittlig daglig omsetning i foregående regnskapsår eller, når det gjelder fysiske personer, 2 % av gjennomsnittlig daglig inntekt i foregående kalenderår. Beløpet skal beregnes fra den datoen som er angitt i beslutningen om ileggelse av tvangsmulkt.

• 4. En tvangsmulkt skal ilegges for et tidsrom på høyst seks måneder etter at ESMA meddeler sin beslutning. Etter utløpet av dette tidsrommet skal ESMA gjennomgå tiltaket på nytt.

Artikkel 62

Offentliggjøring, karakter, tvangsfullbyrdelse og overføring av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter

• 1. ESMA skal offentliggjøre alle overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter som er ilagt i henhold til artikkel 60 og 61, med mindre slik offentliggjøring kan skape alvorlig uro i finansmarkedene eller påføre berørte parter uforholdsmessig stor skade. Slik offentliggjøring skal ikke omfatte personopplysninger i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/172523.

• 2. Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter som er ilagt i henhold til artikkel 60 og 61, skal være av administrativ karakter.

• 3. Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter som er ilagt i henhold til artikkel 60 og 61, skal kunne tvangsfullbyrdes.

  Med henblikk på tvangsfullbyrdelse av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter skal ESMA anvende gjeldende sivile rettergangsregler i den medlemsstaten eller det tredjelandet der overtredelsesgebyret eller tvangsmulkten blir tvangsfullbyrdet.

• 4. Beløp som ilegges i form av overtredelsesgebyrer og tvangsmulkter skal overføres til Unionens alminnelige budsjett.

• 5. Dersom ESMA treffer beslutning om ikke å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter etter å ha avsluttet en undersøkelse, skal ESMA underrette Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og de vedkommende myndighetene i den berørte medlemsstaten om dette og begrunne sin beslutning.

Artikkel 63

Saksbehandlingsregler for tilsynstiltak og overtredelsesgebyrer

• 1. Dersom ESMA i utførelsen av sine oppgaver i henhold til denne forordningen fastslår at det foreligger nærliggende grunner til å anta at det kan foreligge forhold som kan utgjøre en eller flere av overtredelsene oppført i artikkel 60 nr. 1, skal ESMA utpeke en uavhengig gransker innenfor ESMA som skal undersøke saken. Granskeren skal ikke være innblandet eller ha vært direkte eller indirekte innblandet i tilsynet med eller registreringen av den berørte eksterne kontrolløren, og skal utføre sine oppgaver uavhengig av ESMAs tilsynsstyre.

• 2. Granskeren skal undersøke alle påståtte overtredelser, idet det tas hensyn til eventuelle merknader fra personer som er gjenstand for undersøkelsen, og skal sende inn en fullstendig saksmappe med resultatene til ESMAs tilsynsstyre.

• 3. For å utføre sine oppgaver kan granskeren utøve den myndigheten til å anmode om opplysninger som er omhandlet i artikkel 54, og til å foreta undersøkelser og stedlige tilsyn i samsvar med artikkel 55 og 56. Når granskeren utøver denne myndigheten, skal vedkommende overholde artikkel 57.

• 4. Når granskeren utfører disse oppgavene, skal vedkommende ha tilgang til alle dokumenter og opplysninger som ESMA har samlet inn i forbindelse med sine tilsynsaktiviteter.

• 5. Når undersøkelsen er avsluttet, skal granskeren før saksmappen med resultatene sendes inn til ESMAs tilsynsstyre, gi de personene som er gjenstand for undersøkelsen, mulighet til å bli hørt om de forholdene som undersøkes. Granskeren skal bygge sine resultater bare på forhold som personene som er gjenstand for undersøkelsen, har hatt mulighet til å uttale seg om.

• 6. De berørte personenes rett til forsvar skal sikres fullt ut i forbindelse med undersøkelser i henhold til denne artikkelen.

• 7. Når granskeren sender inn saksmappen med sine resultater til ESMAs tilsynsstyre, skal vedkommende underrette de personene som er gjenstand for undersøkelsen. De personene som er gjenstand for undersøkelse, skal ha rett til innsyn i saksmappen, med forbehold for andre personers rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter. Retten til innsyn i saksmappen skal ikke omfatte fortrolige opplysninger som gjelder tredjeparter.

• 8. På grunnlag av saksmappen med granskerens resultater, og dersom de berørte personene anmoder om det, etter å ha hørt disse personene i samsvar med artikkel 64, skal ESMA avgjøre om en eller flere av overtredelsene oppført i artikkel 60 nr. 1 er begått av de personene som har vært gjenstand for undersøkelsen, og skal i så fall treffe et tilsynstiltak i samsvar med artikkel 59 og ilegge et overtredelsesgebyr i samsvar med artikkel 60.

• 9. Granskeren skal ikke delta i drøftelsene i ESMAs tilsynsstyre eller på annen måte gripe inn i beslutningsprosessen til ESMAs tilsynsstyre.

• 10. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 68 senest 21. desember 2024 for å utfylle denne forordningen ved å angi nærmere saksbehandlingsreglene for utøvelse av ESMAs myndighet til å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter, herunder bestemmelser om retten til forsvar, midlertidige bestemmelser og innkreving av overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter, og foreldelsesfristene for ilegging og inndrivelse av tvangsmulkter.

• 11. ESMA skal henvise saker til vedkommende nasjonale myndigheter for straffeforfølgning dersom den ved utførelsen av sine oppgaver i henhold til denne forordningen fastslår at det er nærliggende grunner til å anta at det kan foreligge forhold som kan være straffbare. ESMA skal dessuten avstå fra å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter dersom det allerede foreligger en frifinnelse eller en fellende dom for identiske forhold eller for forhold som i det vesentlige er identiske, som er blitt rettskraftige som følge av en straffesak i henhold til nasjonal rett.

Artikkel 64

Høring av personer som er gjenstand for beslutninger i henhold til artikkel 59, 60 og 61

• 1. Før ESMA treffer beslutning i henhold til artikkel 59, 60 og 61, skal ESMA gi de personene som er gjenstand for en slik beslutning, mulighet til å bli hørt om ESMAs resultater av undersøkelsen. ESMA skal bare legge de resultatene til grunn for sine beslutninger som disse personene har hatt mulighet til å uttale seg om.

• 2. Nr. 1 i denne artikkelen får ikke anvendelse dersom hastetiltak i henhold til artikkel 59 er nødvendige for å hindre at finanssystemet påføres betydelig og umiddelbar skade. I slike tilfeller kan ESMA treffe en midlertidig beslutning og skal gi de berørte personene mulighet til å uttale seg så snart som mulig etter at beslutningen er truffet.

• 3. Retten til forsvar for de personene som er gjenstand for en beslutning fra ESMA, skal sikres fullt ut under den respektive saksbehandlingen. Disse personene skal ha rett til innsyn i ESMAs saksmappe, med forbehold om andre personers rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter. Retten til innsyn i saksmappen skal ikke omfatte fortrolige opplysninger eller ESMAs interne forberedende dokumenter.

Artikkel 65

Domstolens prøving

Domstolen skal ha full domsmyndighet til å prøve ESMAs beslutninger om ilegging av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt i henhold til denne forordningen. Den kan oppheve, redusere eller øke ilagt overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt.

Artikkel 66

Registrering, anerkjennelse og tilsynsavgifter

• 1. ESMA skal pålegge eksterne kontrollører avgifter for å dekke utgifter knyttet til registrering, anerkjennelse og tilsyn og for eventuelle kostnader som ESMA kan pådra seg i forbindelse med utførelsen av sine oppgaver i henhold til denne forordningen.

• 2. De samlede avgiftene som ESMA pålegger de søkende eksterne kontrollørene, registrerte eksterne kontrollører eller anerkjente eksterne kontrollører i samsvar med denne forordningen, skal dekke de administrative kostnadene ESMA pådrar seg i forbindelse med sine aktiviteter når det gjelder registrering av og tilsyn med alle eksterne kontrollører. Samtidig skal avgiften stå i et rimelig forhold til den berørte eksterne kontrollørens omsetning.

  Som unntak fra første ledd kan eksterne kontrollører hvis årsomsetning er under et visst beløp, fritas fra forpliktelsen til å betale en avgift, som nærmere angitt i den delegerte rettsakten som skal vedtas av Kommisjonen i henhold til nr. 3.

• 3. Kommisjonen skal senest 21. desember 2024 vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 68 for å utfylle denne forordningen ved å angi nærmere hvilke avgifter som skal betales, i hvilke tilfeller de skal betales, hvor store avgiftsbeløpene skal være, og hvordan de skal betales.

  Når Kommisjonen utarbeider den delegerte rettsakten, skal den angi terskelverdien for årsomsetningen for eksterne kontrollører på konsernnivå under hvilken det ikke skal pålegges noen avgift, og den skal også angi hvordan årsomsetningen skal beregnes med henblikk på anvendelsen av denne terskelverdien.

• 4. Før Kommisjonen vedtar den delegerte rettsakten omhandlet i nr. 3, skal den rådføre seg med ESMA om avgiftene omhandlet i det nevnte nummeret.

Artikkel 67

ESMAs register over eksterne kontrollører og eksterne kontrollører fra et tredjeland

• 1. ESMA skal på sitt nettsted føre et offentlig tilgjengelig register som inneholder følgende:

  • a) Eksterne kontrollører som er registrert i samsvar med artikkel 23.

  • b) Eksterne kontrollører som har midlertidig forbud mot å utøve sine aktiviteter i samsvar med artikkel 59.

  • c) Eksterne kontrollører hvis registrering er trukket tilbake i samsvar med artikkel 59.

  • d) Eksterne kontrollører fra et tredjeland som har tillatelse til å levere tjenester i Unionen i samsvar med artikkel 39.

  • e) Eksterne kontrollører fra et tredjeland som er anerkjent i samsvar med artikkel 42.

  • f) Eksterne kontrollører som er registrert i samsvar med artikkel 23, og som godkjenner de tjenestene som leveres av eksterne kontrollører fra tredjeland i samsvar med artikkel 43.

  • g) Eksterne kontrollører fra et tredjeland hvis registrering er blitt trukket tilbake, og som ikke lenger utøver rettighetene i henhold til artikkel 39, dersom Kommisjonen trekker sin beslutning i henhold til artikkel 40 nr. 1 med hensyn til dette tredjelandet.

  • h) Eksterne kontrollører fra et tredjeland hvis anerkjennelse er midlertidig opphevet eller trukket tilbake.

  • i) Eksterne kontrollører som er registrert i samsvar med artikkel 23, og som ikke lenger er i stand til å godkjenne tjenester som leveres av eksterne kontrollører fra et tredjeland i samsvar med artikkel 43.

• 2. Registeret skal inneholde kontaktopplysninger om eksterne kontrollører, deres nettsteder og datoene for når ESMAs beslutninger om disse eksterne kontrollørene trer i kraft.

• 3. For eksterne kontrollører fra et tredjeland skal registeret også inneholde opplysninger om hvilke tjenester eksterne kontrollører fra et tredjeland leverer, og kontaktopplysninger om den vedkommende myndigheten som er ansvarlig for tilsynet med dem i tredjelandet.

Avdeling VI

Delegerte rettsakter

Artikkel 68

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen på de vilkårene som er fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 21 nr. 4, artikkel 63 nr. 10 og artikkel 66 nr. 3 skal gis Kommisjonen på ubestemt tid fra 20. desember 2023.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 21 nr. 4, artikkel 63 nr. 10 og artikkel 66 nr. 3 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som er angitt i beslutningen, opphører å gjelde. Beslutningen får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med eksperter utpekt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

• 5. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 21 nr. 4, artikkel 63 nr. 10 og artikkel 66 nr. 3 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse mot rettsakten innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet eller Rådet, eller dersom Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen begge har underrettet Kommisjonen om at de ikke kommer til å gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med tre måneder.

Avdeling VII

Sluttbestemmelser

Artikkel 69

Overgangsbestemmelser om eksterne kontrollører

• 1. En ekstern kontrollør som har til hensikt å levere tjenester i samsvar med denne forordningen fra 21. desember 2024 til

  21. juni 2026, skal levere slike tjenester bare etter å ha underrettet ESMA om dette og gitt de opplysningene som er nevnt i artikkel 23 nr. 1.

• 2. Fram til 21. juni 2026 skal de eksterne kontrollørene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen gjøre sitt ytterste for å overholde artikkel 24–38, med unntak av kravene fastsatt i gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 24 nr. 2 og de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 26 nr. 3, artikkel 27 nr. 2, artikkel 28 nr. 3, artikkel 29 nr. 4, artikkel 30 nr. 3, artikkel 31 nr. 4 og artikkel 33 nr.7.

• 3. Etter 21. juni 2026 skal de eksterne kontrollørene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen levere tjenester i samsvar med denne forordningen bare etter registrering i samsvar med artikkel 23, forutsatt at de overholder artikkel 22 og artikkel 24–38 i henhold til utfyllingen av de delegerte rettsaktene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.

Artikkel 70

Overgangsbestemmelser om eksterne kontrollører fra et tredjeland

• 1. En ekstern kontrollør fra et tredjeland som har til hensikt å levere tjenester i samsvar med denne forordningen fra 21. desember 2024 til 21. juni 2026, skal levere slike tjenester bare etter å ha underrettet ESMA om dette og gitt de opplysningene som er nevnt i artikkel 23 nr. 1.

• 2. De eksterne kontrollørene fra et tredjeland som nevnt i nr. 1 skal

  • a) gjøre sitt ytterste for å overholde artikkel 24–38, med unntak av kravene fastsatt i gjennomføringsrettsaktene nevnt i artikkel 24 nr. 2 og de delegerte rettsaktene nevnt i artikkel 26 nr. 3, artikkel 27 nr. 2, artikkel 28 nr. 3, artikkel 29 nr. 4, artikkel 30 nr. 3, artikkel 31 nr. 4 og artikkel 33 nr. 7.

  • b) ha en lovlig stedfortreder etablert i Unionen som skal overholde artikkel 42 nr. 3.

• 3. ESMA kan når som helst fra og med 21. desember 2024 til 21. juni 2026 håndheve overholdelsen til eksterne kontrollører fra et tredjeland med hensyn til nr. 2 bokstav b) ved å pålegge tilsynstiltak i samsvar med avdeling V.

Artikkel 71

Gjennomgåelse

• 1. Senest 21. desember 2028 og deretter hvert tredje år skal Kommisjonen etter samråd med ESMA og plattformen for bærekraftig finansiering opprettet ved artikkel 20 i forordning (EU) 2020/852 legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen av denne forordningen. I rapporten skal det i den grad det er mulig, minst foretas en vurdering av følgende:

  • a) Innføringen av standarden for europeiske grønne obligasjoner og dens markedsandel, både i Unionen og på det globale plan, særlig for små og mellomstore bedrifter.

  • b) Hvordan denne forordningen har påvirket omstillingen til en bærekraftig økonomi, mangelen på investeringer som er nødvendige for å oppfylle Unionens klimamål som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/111924, og på omdirigeringen av private kapitalstrømmer i retning av bærekraftige investeringer.

  • c) Hvordan markedet for eksterne kontrollører fungerer, og ESMAs tilsyn med det.

  • d) Hensiktsmessigheten av de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 66 nr. 3 og deres innvirkning på eksterne kontrollører.

  • e) Miljøpåstandens troverdighet og eventuelle tilfeller av misbruk på markedet for grønne obligasjoner.

  • f) Hvordan det bærekraftsrelaterte obligasjonsmarkedet fungerer, herunder relevante påstanders troverdighet og kvalitet.

  • g) Behovet for å anerkjenne et tredjelands kriterier for å fastsette miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter som er likeverdige med taksonomikravene, forutsatt at det finnes spesifikke garantier for å sikre likeverdige mål, med henblikk på å tillate allokering av provenyet fra en europeisk grønn obligasjon i samsvar med slike kriterier i tredjeland.

  • h) Den praktiske innvirkningen av artikkel 5 på bruken av europeiske grønne obligasjoner, miljøkvaliteten på bruken av proveny fra disse og årsakene til at fleksibiliteten fastsatt i den nevnte artikkelen ikke hindrer omstillingen til finansiering av miljømessig bærekraftige aktiviteter.

  • i) Gjennomføringen av avdeling III i denne forordningen, herunder bruken av malene nevnt i denne avdelingen av utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, eller av bærekraftsrelaterte obligasjoner, hvorvidt slike obligasjoner markedsføres i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, en analyse av innføringen av disse malene, markedsutviklingen og disse malenes samsvar med relevant unionsrett, herunder forordning (EU) 2019/2088.

• 2. Rapportene nevnt i nr. 1 skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk, herunder med hensyn til opplysningsplikten for utstedere av obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og av bærekraftsrelaterte obligasjoner.

• 3. Kommisjonen skal senest 21. desember 2026 offentliggjøre en rapport om behovet for å regulere bærekraftsrelaterte obligasjoner, om nødvendig ledsaget av et forslag til regelverk.

• 4. Kommisjonen skal senest 31. desember 2024 og deretter hvert tredje år offentliggjøre en rapport for å informere utstedere av europeiske grønne obligasjoner om den gjennomgåelsen som er gjennomført i henhold til artikkel 19 nr. 5 tredje ledd i forordning (EU) 2020/852, herunder om de tekniske screeningkriteriene er i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 10 nr. 2 i den nevnte forordningen, idet det tas hensyn til reglene om overgangsbestemmelser fastsatt i artikkel 8 i denne forordningen.

• 5. Senest 21. desember 2028 skal EBA, i nært samarbeid med ESMA og Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner) (EIOPA), opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/201025 (samlet kalt «de europeiske tilsynsmyndighetene» eller «ESA-ene»), offentliggjøre en rapport om muligheten for å utvide adgangen til å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» med henblikk på syntetiske verdipapiriseringer.

• 6. Senest 21. desember 2029 skal Kommisjonen legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av rapporten nevnt i nr. 5. Kommisjonens rapport kan eventuelt ledsages av et forslag til regelverk.

• 7. Senest 21. desember 2028 og, dersom det er relevant, deretter hvert tredje år skal ESA-ene gjennom felleskomiteen nevnt i artikkel 54 i forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 1094/2010 og (EU) nr. 1095/2010 offentliggjøre en rapport om utviklingen av markedet for verdipapiriseringsobligasjoner. Disse rapportene skal blant annet vurdere om mengden av taksonomiforenlige eiendeler har økt tilstrekkelig med henblikk på å gjennomgå anvendelsen av reglene om bruk av provenyet for verdipapiriseringsobligasjoner hvis utstedere søker å bruke betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB».

• 8. På grunnlag av rapporten nevnt i nr. 7 skal Kommisjonen legge fram en rapport for Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonens rapport skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk.

Artikkel 72

Ikrafttredelse og anvendelse

• 1. Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

• 2. Denne forordningen får anvendelse fra 21. desember 2024.

• 3. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen får artikkel 20, artikkel 21 nr. 4, artikkel 23 nr. 6 og 7, artikkel 24 nr. 2, artikkel 26 nr. 3, artikkel 27 nr. 2, artikkel 28 nr. 3, artikkel 29 nr. 4, artikkel 30 nr. 3, artikkel 31 nr. 4, artikkel 33 nr. 7, artikkel 42 nr. 9, artikkel 46 nr. 6 og 7, artikkel 49 nr. 1, 2 og 3, artikkel 63 nr. 10, artikkel 66 nr. 3 og artikkel 68, 69 og 70 anvendelse fra 20. desember 2023.

• 4. Som unntak fra nr. 2 i denne artikkelen får artikkel 40, artikkel 42 nr. 1–8 og artikkel 43 anvendelse fra 21. juni 2026.

• 5. Medlemsstatene skal treffe de tiltakene som er nødvendige for å overholde artikkel 45 og artikkel 49 senest 21. desember 2024.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 22. november 2023.

Vedlegg I

Faktablad om europeiske grønne obligasjoner

Dette dokumentet og dets innhold er ikke omfattet av noen godkjenning eller støtte fra ESMA eller noen annen vedkommende myndighet.

1. Generelle opplysninger

• – [Dato for offentliggjøring av faktabladet om europeiske grønne obligasjoner]

• – [Utsteders registrerte navn]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, utstederens identifikator for juridisk person (LEI-kode)]

• – [Adressen til et nettsted der investorer kan få opplysninger om hvordan de kan kontakte utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, navnet på obligasjonen(e) som er tildelt av utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, internasjonale identifikasjonsnumre for verdipapirer (ISIN) for obligasjonen(e)]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, planlagt utstedelsesdato eller -periode]

• – [Den eksterne kontrollørens identitet og kontaktopplysninger]

• – [Dersom det er relevant, navnet på den vedkommende myndigheten som har godkjent obligasjonsprospektet/-prospektene]

2. Viktige opplysninger

• – [Følgende erklæring: «[Denne obligasjonen bruker] [Disse obligasjonene bruker] betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/263126.»]

• – [Dersom obligasjonsprovenyet skal allokeres i samsvar med artikkel 5 i den nevnte forordningen, skal følgende erklæring lyde: «[Denne europeiske grønne obligasjonen] [Disse europeiske grønne obligasjonene] utnytter den fleksibiliteten som gir mulighet for en delvis manglende oppfyllelse av de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt i de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/85227 («de tekniske screeningkriteriene»), som nærmere beskrevet i avsnitt 4 i dette faktabladet.»]

3. Miljøstrategi og begrunnelse

[En erklæring om hvorvidt utstederen har til hensikt å innhente en ekstern vurdering av de opplysningene som er inngitt i henhold til dette avsnittet, via en vurdering av rapporten om miljøpåvirkning.]

Oversikt

• – [Opplysninger om hvordan obligasjonen(e) forventes å bidra til utstederens overordnede miljøstrategi, herunder de miljømålene som er nevnt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, og som obligasjonen(e) skal etterstrebe.]

Lenke til nøkkelindikatorene for eiendeler, omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter

• – [I den grad det er tilgjengelig for utstederen på utstedelsestidspunktet, og dersom utstederen er omfattet av artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, forventes en beskrivelse av hvordan og i hvilken grad (for eksempel uttrykt som en estimert prosentvis endring fra år til år) obligasjonsprovenyet vil bidra til utstederens nøkkelindikatorer for taksonomiforenlige eiendeler, omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter.]

Lenke til omstillingsplanene

• – [Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller, dersom det er relevant, artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU28, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør omstillingsplaner:

• – Hvordan obligasjonsprovenyet skal bidra til finansiering og gjennomføring av disse planene. Opplysninger kan gis på nivået for økonomisk aktivitet eller på prosjektnivå.

• – En lenke til nettstedet der disse planene offentliggjøres.]

Verdipapirisering

[Dersom det er relevant i forbindelse med en verdipapirisering, en beskrivelse av hvordan artikkel 18 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631 er oppfylt, og de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 19 nr. 2 i den nevnte forordningen.]

4. Planlagt allokering av obligasjonsproveny

[De opplysningene som er angitt nedenfor, skal gis minst på nivået for den økonomiske aktiviteten og helst på prosjekt- eller prosjektgruppenivå. Fortrolighetsavtaler, konkurransehensyn eller et stort antall underliggende prosjekter som oppfyller kriteriene og lignende hensyn, kan begrunne en begrensning av den mengden av nærmere opplysninger som gjøres tilgjengelig. Dersom obligasjonsprovenyet allokeres til utgifter som nevnt i artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2023/2631, kan opplysningene gis på programnivå.]

Planlagt allokering til taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter

• – [Hvorvidt utstederen allokerer provenyet i samsvar med den gradvise metoden eller porteføljemetoden, og hvorvidt obligasjonen(e) er verdipapiriseringsobligasjon(er).]

• – [Den minste andelen av obligasjonsprovenyet som kreves i henhold til utstederens planer, skal brukes til aktiviteter som er miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852, i henhold til metoden i allokeringsrapporten (andelen skal være minst 85 %)]: [XX] % av obligasjonsprovenyet.]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, en angivelse av andelen av obligasjonsprovenyet som skal brukes til finansiering (i utstedelsesåret eller etter utstedelsesåret) og refinansiering.]

• – [Dersom utstederen er en stat og obligasjonsprovenyet er planlagt allokert til skattelettelse som fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2023/2631, et estimat av det forventede omfanget av inntektstap knyttet til skattelettelse som oppfyller kriteriene.]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, det eller de målrettede miljømålene som nevnt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852.]

• – [For hver av de økonomiske aktivitetene som provenyet skal allokeres til, opplysninger om deres typer, sektorer og respektive NACE-koder i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/200629.]

Planlagt allokering til spesifikke taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter

• – [Dersom obligasjonsprovenyet er planlagt allokert til en muliggjørende økonomisk aktivitet eller en økonomisk omstillingsaktivitet, angivelse av hvilken type muliggjørende økonomisk aktivitet eller økonomisk omstillingsaktivitet som er planlagt finansiert, og, dersom dette er tilgjengelig, det beløpet og den andelen av provenyet som er planlagt allokert til hver type muliggjørende økonomisk aktivitet eller økonomisk omstillingsaktivitet.]

• – [Dersom det er relevant, det beløpet og den andelen av provenyet som er planlagt allokert til taksonomiforenlige aktiviteter knyttet til kjerneenergi og fossil gass i samsvar med artikkel 10 nr. 2 og artikkel 11 nr. 3 i forordning (EU) 2020/852.]

Planlagt allokering til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene

• – [Dersom obligasjonsprovenyet er planlagt allokert i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, en erklæring om at det er planlagt delvis å allokere [netto] provenyet fra obligasjonen til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene. Utstederen skal beskrive en slik manglende oppfyllelse, de aktuelle aktivitetene og, dersom dette er tilgjengelig, den estimerte prosentdelen av provenyet som er beregnet på å finansiere slike aktiviteter, som et samlet beløp og per aktivitet, herunder en oppdeling som beskriver hvilken eller hvilke bokstaver i artikkel 5 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631, som anvendes. Videre en forklaring på hvorfor de tekniske screeningkriteriene ikke kan anvendes, og en forklaring på hvordan utstederen har til hensikt å sikre at disse aktivitetene oppfyller kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 3 og 4 i forordning (EU) 2023/2631 og artikkel 3 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2020/852.]

Prosess og tidsplan for tildeling

[Den beregnede tiden etter obligasjonsutstedelsen fram til fullstendig allokering av obligasjonsprovenyet.]

[En beskrivelse av de prosessene som utstederen vil bruke til å fastsette hvordan prosjekter oppfyller kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter fastsatt i artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852 («taksonomikravene»).]

Utstedelseskostnader

[Et estimat av beløpet for de kumulative utstedelseskostnadene som trekkes fra provenyet i henhold til artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631, med en nærmere beskrivelse.]

5. Obligasjonsprovenyets miljøpåvirkning

[Dersom dette er tilgjengelig, et overslag over den forventede miljøpåvirkningen av provenyet fra obligasjonen(e). Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige, skal dette begrunnes.]

6. Opplysninger om rapportering

[En lenke til utstederens nettsted i henhold til artikkel 15 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631.]

[Dersom det er relevant, en lenke til utstederens relevante rapporter, for eksempel den konsoliderte årsberetningen eller den konsoliderte bærekraftsrapporten i henhold til direktiv 2013/34/EU.]

Den datoen den første rapporteringsperioden begynner å løpe, dersom den er forskjellig fra utstedelsesdatoen, som angitt i artikkel 11 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631.

• – [En angivelse av om allokeringsrapporter vil inneholde opplysninger per prosjekt om allokerte beløp og de forventede miljøpåvirkningene.]

7. CapEx-plan

• – Dersom det er relevant, en detaljert beskrivelse av den CapEx-planen som er nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) 2023/2631, herunder de viktigste parametrene som utstederen har brukt for å fastsette hvordan relevante eiendeler eller aktiviteter skal oppfylle taksonomikravene innen utgangen av den perioden som er fastsatt i den nevnte artikkelen.]

8. Andre relevante opplysninger

[Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon, skal henvisninger til utstederen i dette dokumentet forstås som og, dersom det er relevant, erstattes med henvisninger til initiativtakeren.]

Vedlegg II

Årlig allokeringsrapport om europeiske grønne obligasjoner

[dersom allokeringsrapporten er blitt revidert, skal tittelen gjenspeile dette]

Dette dokumentet og dets innhold er ikke omfattet av noen godkjenning eller støtte fra ESMA eller noen annen vedkommende myndighet.

1. Generelle opplysninger

• – [Utstedelsesdato for obligasjonen(e) eller transjer av obligasjonen(e)]

• – [Dato for offentliggjøring av allokeringsrapporten]

• – [Første og siste dato i den perioden som den årlige allokeringsrapporten gjelder for: [dato – dato]]

• – [Utsteders registrerte navn]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, utstederens identifikator for juridisk person (LEI-kode)]

• – [Adressen til et nettsted der investorer kan få opplysninger om hvordan de kan kontakte utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, navnet på obligasjonen(e) som er tildelt av utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, internasjonale identifikasjonsnumre for verdipapirer (ISIN) for obligasjonen(e) og den eller deres transjer]

• – [Dersom allokeringsrapporten har vært gjenstand for en vurdering etter utstedelse, identiteten og kontaktopplysningene til den eksterne kontrolløren]

• – [Dersom det er relevant, navnet på den vedkommende myndigheten som har godkjent obligasjonsprospektet/-prospektene]

2. Viktige opplysninger

[Følgende erklæring: «[Denne obligasjonen bruker] [Disse obligasjonene bruker] betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/263130.»]

[Dersom obligasjonsprovenyet [er planlagt] [er blitt] allokert i samsvar med artikkel 5 i den nevnte forordningen, følgende erklæring: «[Denne europeiske grønne obligasjonen] [Disse europeiske grønne obligasjonene] utnytter den fleksibiliteten som gir mulighet for en delvis manglende oppfyllelse av de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt i de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/85231 («de tekniske screeningkriteriene»), som nærmere beskrevet i avsnitt 4 i denne allokeringsrapporten.»]

3. Miljøstrategi og begrunnelse

Oversikt

[De miljømålene som er nevnt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, og som obligasjonen(e) skal etterstrebe]

Lenke til nøkkelindikatorer for eiendeler, omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter

[Dersom utstederen er omfattet av artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, en beskrivelse av hvordan, i hvilken grad (for eksempel uttrykt som en prosentvis endring fra år til år), og i hvilke regnskapsperioder obligasjonsprovenyet bidrar til utstederens nøkkelindikatorer for taksonomiforenlige eiendeler, omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter, idet det tas hensyn til beløpene i tabellen «Samlede beløp» i tabell A, dersom det er relevant.]

Lenke til omstillingsplanen

[Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller, dersom det er relevant, artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU32, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør omstillingsplaner:

• – Hvordan obligasjonsprovenyet bidrar til å finansiere og gjennomføre disse planene. Opplysninger kan gis på nivået for økonomisk aktivitet eller på prosjektnivå.

• – En lenke til nettstedet der disse planene offentliggjøres.]

Verdipapirisering

[Dersom det er relevant i forbindelse med verdipapirisering, de opplysningene som kreves i henhold til artikkel 19 nr. 2 i forordning (EU) 2023/2631.]

4. Allokering av obligasjonsproveny

[De opplysningene som er angitt nedenfor, skal gis minst på nivået for den økonomiske aktiviteten og helst på prosjekt- eller prosjektgruppenivå. Fortrolighetsavtaler, konkurransehensyn eller et stort antall underliggende prosjekter som oppfyller kriteriene og lignende hensyn, kan begrunne en begrensning av den mengden av nærmere opplysninger som gjøres tilgjengelig. Dersom obligasjonsprovenyet allokeres til utgifter som nevnt i artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2023/2631, kan opplysningene gis på programnivå.]

Allokering til taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter

• – [Hvorvidt utstederen allokerer provenyet i samsvar med den gradvise metoden eller porteføljemetoden, og hvorvidt obligasjonen(e) er verdipapiriseringsobligasjon(er).]

• – [Dersom det er relevant i samsvar med artikkel 11 nr. 6 i forordning (EU) 2023/2631, en erklæring om at sammensetningen av porteføljen av finansielle eiendeler og/eller anleggsmidler ikke er endret sammenlignet med det året som er dekket av den foregående allokeringsrapporten.]

• – [Utstederen skal fylle ut enten tabell A eller tabell B nedenfor, avhengig av om den gradvise metoden eller porteføljemetoden for allokering av proveny brukes. Tilsvarende samlede beløp skal også fylles ut.]

• – [Bekreftelse på overholdelse av artikkel 3 bokstav c) i forordning (EU) 2020/852 (minstegarantier).]

• – [Dersom utstederen er en stat og obligasjonsprovenyet er blitt allokert til skattelettelse som fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2023/2631, et estimat av det forventede omfanget av inntektstap knyttet til skattelettelse som oppfyller kriteriene.]

Allokering til spesifikke taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter

• – [Dersom obligasjonsprovenyet er allokert til en muliggjørende økonomisk aktivitet eller en økonomisk omstillingsaktivitet, angivelse av hvilken type muliggjørende økonomisk aktivitet eller økonomisk omstillingsaktivitet som er finansiert, og det beløpet og den andelen av provenyet som er allokert til hver type muliggjørende økonomisk aktivitet eller økonomisk omstillingsaktivitet.]

• – [Dersom det er relevant, det beløpet og den andelen av eiendeler som gjelder taksonomiforenlige aktiviteter knyttet til kjerneenergi og fossil gass i samsvar med artikkel 10 nr. 2 og artikkel 11 nr. 3 i forordning (EU) 2020/852.]

Allokering til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene

• – [Dersom obligasjonsprovenyet allokeres i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, en erklæring om at [netto] proveny fra obligasjonen er delvis allokert til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene. Utstederen skal beskrive en slik manglende oppfyllelse, de aktuelle aktivitetene og den prosentdelen av provenyet som er blitt allokert til slike aktiviteter, som et samlet beløp og per aktivitet, herunder en oppdeling som beskriver hvilken eller hvilke bokstaver i artikkel 5 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631, som anvendes. Videre en forklaring på hvorfor de tekniske screeningkriteriene ikke kan anvendes, og en forklaring på hvordan utstederen har sikret at disse aktivitetene oppfyller kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 3 og 4 i forordning (EU) 2023/2631 og artikkel 3 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2020/852.]

Utstedelseskostnader

• – [Et estimat av beløpet for de kumulative utstedelseskostnadene som trekkes fra provenyet i henhold til artikkel 4 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631, med en nærmere beskrivelse.]

5. Obligasjonsprovenyets miljøpåvirkning

[Det skal ikke gis noen opplysninger under dette avsnittet i rapporten.]

6. Opplysninger om rapportering

• – [En lenke til utstederens nettsted som nevnt i artikkel 15 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631.]

• – [Dersom det er relevant, en lenke til utstederens relevante rapporter, for eksempel den konsoliderte årsberetningen eller den konsoliderte bærekraftsrapporten i henhold til direktiv 2013/34/EU.]

7. CapEx-plan

• – [Dersom det er relevant, de framskrittene som er gjort i gjennomføringen av CapEx-planen som nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) 2023/2631, og forventet sluttdato for gjennomføring av de inngående prosjektene.]

• – [Dersom det har vært en forsinkelse eller et avvik som har en betydelig innvirkning på gjennomføringen av CapEx-planen, skal utstederen oppgi årsakene til dette i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i den nevnte forordningen.]

• – Dersom det er relevant, den planen som er nevnt i artikkel 8 nr. 3 i den nevnte forordningen.

8. Andre relevante opplysninger

[Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon, skal henvisninger til utstederen i dette dokumentet forstås som og, dersom det er relevant, erstattes med henvisninger til initiativtakeren.]

Tabell A: Opplysninger om obligasjonsprovenyets taksonomiforenlighet ved hjelp av den gradvise metoden for allokering av obligasjonsproveny

[De opplysningene som er angitt i tabellen nedenfor, skal gis minst på nivået for den økonomiske aktiviteten og helst på prosjekt- eller prosjektgruppenivå. Fortrolighetsavtaler, konkurransehensyn eller et stort antall underliggende prosjekter som oppfyller kriteriene og lignende hensyn, kan begrunne en begrensning av den mengden av nærmere opplysninger som gjøres tilgjengelig. Dersom obligasjonsprovenyet allokeres til utgifter som nevnt i artikkel 4 nr. 3, kan opplysningene gis på programnivå.]

Opplysningene i tabellen nedenfor dekker perioden fra utstedelsen av den aktuelle obligasjonen til rapporteringsdatoen.

• 1. Prosjekt (eller gruppe av prosjekter eller økonomisk aktivitet) navn, sted og beskrivelse

  • 1.1. (for hvert prosjekt / hver gruppe av prosjekter / hver økonomisk aktivitet, alt etter hva som er relevant) [Navn]

  • 1.2. [Sted:]

  • 1.3. [Grunnleggende beskrivelse]

• 2. Allokert proveny fra obligasjonen(e)

  • 2.1. [obligasjonsproveny allokert til dette prosjektet / gruppen av prosjekter / økonomisk aktivitet siden utstedelsesdatoen]

  • 2.2. [obligasjonsproveny allokert til dette prosjektet / gruppen av prosjekter / økonomisk aktivitet i rapporteringsperioden]

  • 2.3. Andel av prosjektet som skal finansieres gjennom obligasjonen(e)

• 3. Andel av det samlede provenyet som skal brukes til finansiering (i utstedelsesåret eller etter utstedelsesåret) eller refinansiering (tidligere)

  • 3.1. [andelen av beløpet i rad 2.1 som brukes til finansiering og refinansiering]

  • 3.2. [andelen av beløpet i rad 2.2 som brukes til finansiering og refinansiering]

• 4. Type og sektor av økonomiske aktiviteter som finansieres gjennom obligasjonen(e)

  • 4.1. [For hver av de økonomiske aktivitetene som gjelder det prosjektet som finansieres gjennom obligasjonen(e): typene/sektorene]

  • 4.2. [For hver av de økonomiske aktivitetene som gjelder det prosjektet som finansieres gjennom obligasjonen(e): dersom det er relevant, de respektive NACE-kodene i samsvar med standarden for næringsgruppering fastsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1893/200633]

• 5. Allokert proveny fra obligasjonen(e) som er taksonomiforenlig

  • 5.1. [av det samlede obligasjonsprovenyet som er allokert til prosjektet, det beløpet som er allokert til en aktivitet som har vært taksonomiforenlig siden utstedelsesdatoen]

  • 5.2. [prosentdelen av det beløpet som er oppgitt i rad 2.1]

  • 5.3. [av obligasjonsprovenyet allokert til prosjektet i rapporteringsperioden, det beløpet som er allokert til en aktivitet som er taksonomiforenlig i rapporteringsperioden]

  • 5.4. [prosentdelen av det beløpet som er oppgitt i rad 2.2]

• 6. Miljømål og tekniske screeningkriterier

  • 6.1. [Det eller de målrettede miljømålene som nevnt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852]

  • 6.2. [En angivelse av hvilke av de delegerte rettsaktene som er vedtatt i samsvar med artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, som brukes til å fastsette de tekniske screeningkriteriene og deres anvendelsesdato]

  • 6.3. [Opplysninger om den metoden og de antakelsene som brukes til beregning av viktige parametrer for påvirkning i samsvar med delegerte rettsakter som vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 og artikkel 15 nr. 2 i forordning (EU) 2020/852, og av eventuelle ytterligere parametrer for påvirkning]

• 7. Type av miljømessig bærekraftige eiendeler og utgifter

  • 7.1. [av det beløpet som er allokert i rapporteringsperioden i rad 5.3, beløpet for investeringsutgifter]

  • 7.2. [av det beløpet som er allokert i rapporteringsperioden i rad 5.3, beløpet for driftsutgifter]

  • 7.3. [av det beløpet som er allokert i rapporteringsperioden i rad 5.3, beløpet for anleggsmidler]

  • 7.4. [av det beløpet som er allokert i rapporteringsperioden i rad 5.3, beløpet for finansielle eiendeler]

• 8. Andre relevante opplysninger

  • 8.1. [Andre relevante opplysninger, for eksempel relevante nøkkelindikatorer for miljø, og også lenker til nettsteder med relevante opplysninger og lenker til relevante offentlige dokumenter med mer detaljerte opplysninger, for eksempel nettstedet til selskapet med beskrivelse av prosjektet, eller en rapport fra en miljøkonsulent]

Samlede beløp:

Tabell B: Opplysninger om obligasjonsprovenyets taksonomiforenlighet ved hjelp av porteføljemetoden for allokering av obligasjonsproveny

[De opplysningene som er angitt i tabellen nedenfor, skal gis minst på nivået for den økonomiske aktiviteten og helst på prosjekt- eller prosjektgruppenivå. Fortrolighetsavtaler, konkurransehensyn eller et stort antall underliggende prosjekter som oppfyller kriteriene og lignende hensyn, kan begrunne en begrensning av den mengden av nærmere opplysninger som gjøres tilgjengelig. Noen av eller alle de opplysningene som kreves, kan gis utenfor tabellformatet.]

Opplysningene i tabellen nedenfor dekker rapporteringsperioden.

Vedlegg III

Rapport om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner

[dersom allokeringsrapporten revideres, skal tittelen gjenspeile dette]

Dette dokumentet og dets innhold er ikke omfattet av noen godkjenning eller støtte fra ESMA eller noen annen vedkommende myndighet.

1. Generelle opplysninger

• – [Dato for offentliggjøring av rapporten om miljøpåvirkning]

• – [Dersom det er relevant, datoen for offentliggjøring av den reviderte rapporten om miljøpåvirkning]

• – [Utstedelsesdato for obligasjonen(e) eller transjer av obligasjonen(e)]

• – [Utsteders registrerte navn]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, utstederens identifikator for juridisk person (LEI-kode)]

• – [Adressen til et nettsted der investorer kan få opplysninger om hvordan de kan kontakte utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, navnet på obligasjonen(e) som er tildelt av utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, internasjonale identifikasjonsnumre for verdipapirer (ISIN) for obligasjonen(e) og den eller deres transjer]

• – [Dersom rapporten om miljøpåvirkning er blitt vurdert av en ekstern kontrollør, den eksterne kontrollørens identitet og kontaktopplysninger]

• – [Dersom det er relevant, navnet på den vedkommende myndigheten som har godkjent obligasjonsprospektet/-prospektene]

2. Viktige opplysninger

• – [Følgende erklæring: «[Denne obligasjonen bruker] [Disse obligasjonene bruker] betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/263134.»]

• – [Dersom obligasjonsprovenyet er blitt allokert i henhold til artikkel 5 i den nevnte forordningen, følgende erklæring:

  «[Denne europeiske grønne obligasjonen] [Disse europeiske grønne obligasjonene] utnytter den fleksibiliteten som gir mulighet for en delvis manglende oppfyllelse av de tekniske screeningkriteriene som er fastsatt i de delegerte rettsaktene vedtatt i henhold til artikkel 10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 12 nr. 2, artikkel 13 nr. 2, artikkel 14 nr. 2 eller artikkel 15 nr. 2 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/85235 («de tekniske screeningkriteriene»), som nærmere beskrevet i avsnitt 4 i denne rapporten om miljøpåvirkning.»]

3. Miljøstrategi og begrunnelse

Oversikt

• – [Opplysninger om hvordan obligasjonen(e) har bidratt til utstederens overordnede miljøstrategi.]

• – [Dersom det er relevant, en forklaring på eventuelle endringer i utstederens overordnede miljøstrategi siden offentliggjøringen av faktabladet om europeiske grønne obligasjoner.]

• – [De miljømålene som er nevnt i artikkel 9 i forordning (EU) 2020/852, og som obligasjonen(e) skal etterstrebe.]

Nøkkelindikatorer for investeringsutgifter og driftsutgifter

• – [Dersom utstederen er omfattet av artikkel 8 i forordning (EU) 2020/852, en beskrivelse av hvordan, i hvilken grad (for eksempel uttrykt som en prosentvis endring fra år til år), og i hvilke regnskapsperioder obligasjonsprovenyet har bidratt til utstederens nøkkelindikatorer for taksonomiforenlige eiendeler, omsetning, investeringsutgifter og driftsutgifter.]

Lenke til omstillingsplanen

• – [Dersom utstederen er omfattet av en forpliktelse om å offentliggjøre planer i henhold til artikkel 19a nr. 2 bokstav a) iii) eller, dersom det er relevant, artikkel 29a nr. 2 bokstav a) iii) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU36, eller dersom utstederen frivillig offentliggjør omstillingsplaner:

  • – Hvordan obligasjonsprovenyet har bidratt til å finansiere og gjennomføre disse planene. Opplysninger kan gis på aggregert nivå for den økonomiske aktiviteten eller på prosjektnivå.

  • – En lenke til nettstedet der disse planene offentliggjøres.]

4. Allokering av obligasjonsproveny

[De opplysningene som er angitt nedenfor, skal gis minst på nivået for den økonomiske aktiviteten og helst på prosjekt- eller prosjektgruppenivå. Fortrolighetsavtaler, konkurransehensyn eller et stort antall underliggende prosjekter som oppfyller kriteriene og lignende hensyn, kan begrunne en begrensning av den mengden av nærmere opplysninger som gjøres tilgjengelig. Dersom obligasjonsprovenyet allokeres til utgifter som nevnt i artikkel 4 nr. 3 i forordning (EU) 2023/2631, kan opplysningene gis på programnivå.]

Allokering til spesifikke taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter

[Den andelen av obligasjonsprovenyet som ble allokert til aktiviteter som er miljømessig bærekraftige i henhold til artikkel 3 i forordning (EU) 2020/852, i samsvar med metoden angitt i vedlegg II til forordning (EU) 2023/2631:] [XX] % av obligasjonsprovenyet.]

[Dersom obligasjonsprovenyet ble allokert til en muliggjørende økonomisk aktivitet eller en økonomisk omstillingsaktivitet, angivelse av den muliggjørende økonomiske aktiviteten eller den økonomiske omstillingsaktiviteten som er allokert til hver type muliggjørende økonomisk aktivitet eller økonomisk omstillingsaktivitet.]

[Dersom det er relevant, det beløpet og den andelen av eiendeler som gjelder taksonomiforenlige aktiviteter knyttet til kjerneenergi og fossil gass i samsvar med artikkel 10 nr. 2 og artikkel 11 nr. 3 i forordning (EU) 2020/852.]

Allokering til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene

[Dersom obligasjonsprovenyet ble allokert i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, en erklæring om at [netto] proveny fra obligasjonen ble delvis allokert til økonomiske aktiviteter som ikke oppfyller de tekniske screeningkriteriene. Utstederen skal beskrive en slik manglende oppfyllelse, de aktuelle aktivitetene og den prosentdelen av provenyet som er blitt allokert til slike aktiviteter, som et samlet beløp og per aktivitet, herunder en oppdeling som beskriver hvilken eller hvilke bokstaver i artikkel 5 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631, som ble anvendt. Videre en forklaring på hvorfor de tekniske screeningkriteriene ikke kunne anvendes, og en forklaring på hvordan utstederen har sikret at disse aktivitetene oppfyller kravene fastsatt i artikkel 5 nr. 3 og 4 i forordning (EU) 2023/2631 og artikkel 3 bokstav a), b) og c) i forordning (EU) 2020/852.]

5. Obligasjonsprovenyets miljøpåvirkning

• – [Et estimat av positiv og negativ miljøpåvirkning i aggregert form.]

• – [Opplysninger om den metoden og de antakelsene som er brukt for å vurdere prosjektenes påvirkning, dersom faktabladet om europeiske grønne obligasjoner ikke inneholdt disse opplysningene.]

• – [Opplysninger om prosjektenes positive og negative miljøpåvirkning og, dersom dette er tilgjengelig, tilhørende parametrer. Dersom disse opplysningene ikke er tilgjengelige på prosjektnivå, skal dette begrunnes.]

• – [Dersom utstederen ønsker å ta med dette, opplysninger om hvorvidt og hvordan prosjektet har bidratt til andre bærekraftsaspekter ved obligasjonen, herunder de sosiale aspektene ved omstillingen til klimanøytralitet, for eksempel ved å skape nye arbeidsplasser, omskolering og lokal infrastruktur til lokalsamfunn som er påvirket av omstillingen av økonomiske aktiviteter i retning bærekraft.]

• – [Dersom obligasjonsprovenyet allokeres i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, skal utstederen innberette disse opplysningene separat for disse prosjektene og aktivitetene.]

6. Opplysninger om rapportering

• – [En lenke til utstederens nettsted som nevnt i artikkel 15 nr. 1 i forordning (EU) 2023/2631.]

• – [Dersom det er relevant, en lenke til utstederens relevante rapporter, for eksempel den konsoliderte årsberetningen eller den konsoliderte bærekraftsrapporten i henhold til direktiv 2013/34/EU.]

7. CapEx-plan

[Dersom det er relevant, de framskrittene som er gjort i gjennomføringen av CapEx-planen nevnt i artikkel 7 i forordning (EU) 2023/2631.]

8. Andre relevante opplysninger

[Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon, skal henvisninger til utstederen i dette dokumentet forstås som og, dersom det er relevant, erstattes med henvisninger til initiativtakeren.]

Vedlegg IV

Innholdet i vurderinger før og etter utstedelse eller i rapporter om miljøpåvirkning

Dette dokumentet og dets innhold er ikke omfattet av noen godkjenning eller støtte fra ESMA eller noen annen vedkommende myndighet.

Overskriften «Vurdering før utstedelse», «Vurdering etter utstedelse» eller «Vurdering av rapport om miljøpåvirkning» skal være godt synlig øverst på dokumentets første side.

1. Generelle opplysninger

• – [Dato for offentliggjøring av vurderingen]

• – [Utstedelsesdato for obligasjonen(e) eller transjer av obligasjonen(e)]

• – [Dato for offentliggjøring av det tilknyttede faktabladet om europeiske grønne obligasjoner og, dersom det er relevant, av den tilknyttede allokeringsrapporten eller rapporten om miljøpåvirkning]

• – [Utsteders registrerte navn]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, utstederens identifikator for juridisk person (LEI-kode)]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, navnet på obligasjonen(e) som er tildelt av utstederen]

• – [Dersom dette er tilgjengelig, internasjonale identifikasjonsnumre for verdipapirer (ISIN) for obligasjonen(e) og den eller deres transjer]

• – [Den eksterne kontrollørens identitet og kontaktopplysninger, herunder nettsted]

• – [Navn på og stillingsbetegnelse for den ledende analytikeren i en gitt vurderingsaktivitet]

• – [Navn på og stilling for den personen som er hovedansvarlig for å godkjenne vurderingen]

• – [Dersom det er relevant, den datoen da vurderingen sist ble oppdatert, og en forklaring som beskriver årsaken til oppdateringen]

• – [Dersom det er relevant, andre tjenester som er levert av den eksterne kontrolløren til den vurderte enheten, sammen med en beskrivelse av eventuelle faktiske eller potensielle interessekonflikter]

2. Innledende erklæringer

[For vurderinger før utstedelse: En erklæring om at den eksterne kontrolløren har vurdert det utfylte faktabladet om europeiske grønne obligasjoner fastsatt i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/263137]

[For vurderinger etter utstedelse: En erklæring om at den ekstern kontrolløren har vurdert den ferdige allokeringsrapporten om europeiske grønne obligasjoner fastsatt i vedlegg II til forordning (EU) 2023/2631]

[For vurderinger av rapporter om miljøpåvirkning: En erklæring om at den eksterne kontrolløren har vurdert den ferdige rapporten om miljøpåvirkning for europeiske grønne obligasjoner fastsatt i vedlegg III til forordning (EU) 2023/2631]

[En erklæring om at denne vurderingen utgjør en uavhengig uttalelse fra den eksterne kontrolløren, og at den bare skal brukes i begrenset omfang]

3. Erklæringer om at provenyet vil bli brukt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 38

[Dette avsnittet skal bare fylles ut dersom det foreligger en vurdering før utstedelse eller en vurdering etter utstedelse.]

[En erklæring om at provenyet fra den europeiske grønne obligasjonen (eller obligasjonene) vil bli brukt i samsvar med forordning (EU) 2020/852 på grunnlag av de opplysningene som utstederen har gitt til den eksterne kontrolløren:

• – Dersom den uavhengige kontrollørens uttalelse er positiv, en erklæring om at obligasjonen(e) oppfyller – eller forventes å oppfylle, dersom det er relevant – kravene i forordning (EU) 2023/2631 med hensyn til bruken av provenyet.

• – Dersom den uavhengige kontrollørens uttalelse er negativ, en erklæring om at obligasjonen(e) ikke oppfyller – eller ikke forventes å oppfylle, dersom det er relevant – kravene i forordning (EU) 2023/2631 med hensyn til bruken av provenyet, og at betegnelsen «europeisk grønn obligasjon» eller «EuGB» bare kan brukes dersom obligasjonen er gjenstand for en ny vurdering og oppnår en positiv uttalelse.]

4. Kilder, vurderingsmetoder og viktige antakelser

• – [Opplysninger om de kildene som er brukt for å utarbeide vurderingen, herunder lenker til måledata og anvendt metode, dersom dette er tilgjengelig]

• – [En forklaring på vurderingsmetodene og de viktigste antakelsene]

• – [En forklaring på de antakelsene og taksonomikravene som er brukt, på begrensningene og usikkerheten rundt metodene som er brukt, og en tydelig erklæring om hvorvidt den eksterne kontrolløren anser at kvaliteten på de opplysningene som er gitt av utstederen eller tilknyttet tredjepart, er tilstrekkelige til å foreta vurderingen, og i hvilken utstrekning den eksterne kontrolløren har forsøkt å verifisere de opplysningene som er gitt]

5. Vurdering og uttalelse

[I hvert enkelt tilfelle på grunnlag av de opplysningene som utstederen har gitt til den eksterne kontrolløren, skal følgende, dersom det er relevant, angis:]

[For vurderinger før utstedelse:

• – En detaljert vurdering av hvorvidt det utfylte faktabladet er i samsvar med artikkel 4–8 i forordning (EU) 2023/2631.

• – Den eksterne kontrollørens uttalelse om ovennevnte vurdering.

• – Dersom obligasjonsprovenyet er planlagt allokert i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, skal vurderingen og uttalelsen gis i et eget avsnitt.]

[For vurderinger etter utstedelse:

• – En detaljert vurdering av hvorvidt utstederen har allokert obligasjonsprovenyet i samsvar med artikkel 4–8 i forordning (EU) 2023/2631.

• – En vurdering av hvorvidt utstederen har oppfylt kravene med hensyn til den tiltenkte bruken av provenyet som angitt i faktabladet om europeiske grønne obligasjoner.

• – Den eksterne kontrollørens uttalelse om de to vurderingene som er nevnt i første og andre strekpunkt.

• – For eiendeler eller aktiviteter som er omfattet av en CapEx-plan, en vurdering ved fullføringen av planen om hvorvidt disse eiendelene eller aktivitetene oppfyller taksonomikravene.

• – Dersom obligasjonsprovenyet er allokert i samsvar med artikkel 5 i forordning (EU) 2023/2631, skal vurderingen og uttalelsen gis i et eget avsnitt. I vurderingen skal det angis om hvert av de relevante kravene i den nevnte artikkelen er oppfylt.]

[For vurderinger av rapporter om miljøpåvirkning:

• – En vurdering av hvorvidt utstedelsen er i samsvar med utstederens overordnede miljøstrategi og begrunnelse.

• – En vurdering av obligasjonsprovenyets angitte miljøpåvirkning.

• – Den eksterne kontrollørens uttalelse om de vurderingene som er nevnt i første og andre strekpunkt.]

6. Eventuelle andre opplysninger

[Alle andre opplysninger som kontrolløren kan anse som relevante for sin vurdering.]

[Når det gjelder en verdipapiriseringsobligasjon, skal henvisninger til utstederen i dette dokumentet forstås som og, dersom det er relevant, erstattes med henvisninger til initiativtakeren.]