8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Generelt

Forordningen om europeiske grønne obligasjoner innebærer harmonisering av krav til obligasjoner som markedsføres som europeiske grønne obligasjoner i EØS, og krav til eksterne kontrollører som skal vurdere obligasjonens miljøvennlige egenskaper. Hovedformålet er å gjøre det enklere for investorer å identifisere og sammenligne slike obligasjoner, og å kvalitetssikre obligasjonenes egenskaper og redusere faren for grønnvasking.

8.2 Konsekvenser for utstedere

Markedet for grønne obligasjoner har vokst det siste tiåret, noe som til dels reflekterer at investorer legger vekt på at investeringene skal bidra til å finansiere bærekraftig økonomisk virksomhet. De harmoniserte kravene som følger av forordningen, og vilkårene om at provenyet må allokeres til taksonomikompatible aktiviteter, forventes å bidra til å øke investorenes tillit til obligasjoner som benytter merkelappen «europeiske grønne obligasjoner». Koblingen mellom grønne obligasjoner og taksonomiregelverket vil også kunne innebære at institusjonelle investorer som er underlagt rapporteringsplikt etter taksonomiforordningen artikkel 8, kan inkludere investeringer i europeiske grønne obligasjoner i sin rapportering.

De aller fleste obligasjonsutstedelsene i Norge vil likevel falle utenfor reglene om EØS-prospekt og dermed utenfor det nye regelverket om europeiske grønne obligasjoner. Dette skyldes at:

• Det er unntak fra krav om EØS-prospekt dersom det samlede vederlaget for hvert tilbud om tegning eller kjøp av obligasjoner er mindre enn 8 mill. euro beregnet over en periode på tolv måneder, jf. verdipapirhandelloven § 7-3.

• Det er unntak fra krav om prospektplikt, jf. prospektforordningens artikkel 1.

For obligasjonsutstedelsene som er omfattet av reglene om EØS-prospekt, vil det dessuten være frivillig om man ønsker å markedsføre obligasjonen som en «europeisk grønn obligasjon» og dermed bli underlagt regelverket om europeiske grønne obligasjoner.

Utstedelse av obligasjoner som oppfyller vilkårene for å bruke benevnelsen «europeisk grønn obligasjon», vil innebære noen ekstrakostnader for utstederen sammenlignet med utstedelse av andre obligasjoner eller utstedelse av grønne obligasjoner etter eksisterende markedststandarder. For det første vil det kreve ressurser å identifisere prosjekter og allokeringsmetoder som er i tråd med taksonomikriteriene, og å påse at provenyet blir benyttet som forutsatt. Videre vil det være kostnader knyttet til utarbeidelse av faktablad, allokeringsrapporter og rapporter om miljømessig virkning, og i tilfeller der det er relevant, en CapEx-plan. Utstederen må også i flere omganger innhente vurderinger fra en ekstern kontrollør.

De økte kostnadene for utstederne forventes å avhenge av hvor etablert utstederen er i markedet for bærekraftige obligasjoner. For utstedere som allerede er aktive i dette markedet, vil ikke nødvendigvis kostnadene og ressursbruken bli så mye større enn det som påløper ved oppfyllelse av gjeldende markedsstandarder. Det valgfrie, forenklede regimet for andre bærekraftsrelaterte obligasjoner enn grønne obligasjoner kan bidra til at nye utstedere søker seg til markedet for bærekraftige obligasjoner.

8.3 Konsekvenser for eksterne kontrollører

Rollen som ekstern kontrollør av bærekraftige obligasjoner har hittil ikke vært regulert. Med gjennomføringen av forordningen i norsk rett vil eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner bli underlagt registreringsplikt og tilsyn.

Registreringsregimet vil få betydning for virksomheten til aktører som etablerer seg i Norge og som ønsker å begynne å yte vurderingstjenester som faller inn under forordningens virkeområde. Dette inkluderer å yte tjenester grensekryssende i hele EØS-området. Slike aktører vil måtte søke EFTAs overvåkingsorgan om å bli registrert som ekstern kontrollør, og vil deretter bli underlagt overvåkingsorganets tilsyn. Forordningen stiller krav til eksterne kontrollørers organisering og virksomhet. Eksterne kontrollører vil måtte påregne en viss ressursbruk ved registrering og for løpende tilsyn.

8.4 Konsekvenser for investorer

Det nye regelverket vil ikke innebære direkte kostnader for investorer. Investorer i europeiske grønne obligasjoner vil ha vederlagsfri tilgang til EØS-prospektet for den aktuelle utstedelsen, og kvalitetssikret informasjon om at det dreier seg om en grønn obligasjon. Investorer vil dermed ha et bedre grunnlag for å identifisere og sammenligne ulike miljøvennlige obligasjoner. Dette forventes å kunne bidra til å øke investorenes tillit til og interesse for slike obligasjoner generelt, og europeiske grønne obligasjoner spesielt.

Kravene til europeiske grønne obligasjoner vil kunne medføre noe økte kostnader for utstedere. Disse kostnadene kan dekkes av provenyet fra obligasjonen, slik at de indirekte blir belastet investorene. Som ved investeringer i andre obligasjoner, vil investeringer i europeiske grønne obligasjoner være beheftet med risiko. For utstedere som har utstedt både europeiske grønne obligasjoner og andre obligasjoner, vil risikoen for mislighold av den europeiske grønne obligasjonen gjelde uavhengig av hvilken del av utsteders virksomhet som går med underskudd. Forordningen omhandler ikke risikoene ved investeringer i europeiske grønne obligasjoner. Det skal opplyses om slike risikoer i prospektet, og finansielle formidlere av obligasjonen vil også etter sitt sektorregelverk være underlagt krav til å opplyse om risikoer ved investeringen.

8.5 Konsekvenser for offentlige myndigheter

Gjennomføringen av forordningen om europeiske grønne obligasjoner forventes ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser for andre offentlige myndigheter enn Finanstilsynet. Økningen i Finanstilsynets ressursbruk vil avhenge av hvor utbredt ordningen med europeiske grønne obligasjoner blir blant de prospektpliktige obligasjonsutstedelsene. I en innføringsperiode vil de nye reglene kreve økt ressursbruk i Finanstilsynet knyttet til kompetanseheving, informasjonstiltak, oppdatering av sjekklister for prospektkontroll, oppdaterte veiledninger og informasjon på Finanstilsynets nettsider. Departementet forventer likevel at økningen i ressursbruken vil være lav sammenlignet med Finanstilsynets øvrige oppgaver.

Nye tilsyns- og sanksjonshjemler for tilsynet med utstedere av europeiske grønne obligasjoner kan føre til noe økt ressursbruk. Finanstilsynet fører imidlertid allerede tilsyn med utstedere og verdipapiriserere, og departementet legger til grunn at tilsynsoppgavene etter reglene om europeiske grønne obligasjoner håndteres innenfor gjeldende budsjett.

Forordningen forutsetter at Finanstilsynet samarbeider, herunder ved behov assisterer EFTAs overvåkingsorgan i forbindelse med tilsynet med eksterne kontrollører i Norge. Tilsynet med disse vil medføre noe ressursbruk i Finanstilsynet. Kontrollen av EØS-prospekter er i dag selvfinansierende, og avgiftene til Finanstilsynet skal reflektere dette.