4 Plassering av regelverket i norsk rett

4.1 Gjeldende rett

Det er ikke gitt særskilte regler om obligasjoner som tilbys som miljømessig bærekraftige eller som har andre bærekraftsrelaterte egenskaper, i norsk rett. Verdipapirhandelloven kapittel 7, som gjennomfører prospektforordningen, gir regler om hva et EØS-prospekt og et nasjonalt prospekt skal inneholde ved søknad om opptak til handel på et regulert marked i Norge.

4.2 Finanstilsynets forslag

Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 2.4.1 til at forordninger skal gjennomføres i nasjonal rett som de er, jf. EØS-avtalen artikkel 7. Videre bemerker Finanstilsynet at forordningen er en nivå 1-rettsakt som skal utfylles av tilhørende nivå 2-rettsakter, og at det er blitt en innarbeidet praksis å gjennomføre nivå 1-rettsakter i lov. Tilhørende nivå 2-rettsakter gjennomføres i forskrift til loven. Finanstilsynet mener denne tilnærmingen også bør følges for forordningen om europeiske grønne obligasjoner.

Finanstilsynet har vurdert om forordningen bør gjennomføres i lov om bærekraftig finans, og viser til at loven gjennomfører offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen. At forordningen om europeiske grønne obligasjoner på flere punkter henviser til kravene i taksonomiforordningen, kan etter tilsynets vurdering tale for at også forordningen om europeiske grønne obligasjoner bør gjennomføres i lov om bærekraftig finans.

Finanstilsynet peker samtidig på at kravene knyttet til bruk av betegnelsen europeiske grønne obligasjoner gjelder såkalte EØS-prospekter som reguleres av prospektforordningen som er gjennomført i verdipapirhandelloven. Det er i all hovedsak prospektmyndigheten som skal føre tilsyn med prospekter fra utstedere av europeiske grønne obligasjoner, og Finanstilsynet mener derfor at forordningen bør gjennomføres i verdipapirhandellovens kapittel 7 om prospektkrav.

4.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen har ingen motforestillinger mot at endringene foretas ved endringer i verdipapirhandelloven.

Finans Norge mener at den foreslåtte innplasseringen av regelverket vil kunne få materielle konsekvenser ved at reglenes virkeområde får en noe videre anvendelse ved en gjennomføring i verdipapirhandelloven enn dersom regelverket gjennomføres i lov om bærekraftig finans. Etter Finans Norges vurdering vil en gjennomføring i verdipapirhandelloven også redaksjonelt kunne etterlate et noe misvisende bilde, gitt at forordningen blant annet oppstiller krav til informasjon som ikke tas inn i prospektene. Finans Norge mener derfor at det bør vurderes om regelverket heller bør inntas i lov om bærekraftig finans. Finans Norge viser til at det uansett kan være mulig å benytte en gjennomføringsteknikk med henvisninger til verdipapirhandelloven, hvor regelverket oppstiller likelydende krav. Finans Norge foreslår videre å bruke begrepene «valgfrie opplysninger» og «bærekraftslinkede» obligasjoner i stedet for henholdvis «valgfri offentliggjøring» og «bærekraftsrelaterte obligasjoner» i inkorporasjonsbestemmelsen, som Finans Norge mener er bedre og mer i tråd med terminologien som brukes i markedet.

Forening for finansfag Norge mener det virker som en fornuftig tilnærming at forordningen gjennomføres i verdipapirhandelloven. Pensjonskasseforeningen støtter forslaget til nasjonal gjennomføring av forordningen.

4.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å gjennomføre forordningen om europeiske grønne obligasjoner ved inkorporasjon i verdipapirhandelloven kapittel 7.

Regelverket for europeiske grønne obligasjoner har grenseflater både til taksonomiforordningen, som er gjennomført i lov om bærekraftig finans mv., og til prospektregelverket, som er gjennomført i verdipapirhandelloven. Departementet deler tilsynets vurdering om at forordningen bør gjennomføres i verdipapirhandelloven. Departementet viser til at en forutsetning for å utstede europeiske grønne obligasjoner er at det utarbeides et prospekt etter prospektforordningen, som er underlagt tilsyn av prospektmyndigheten og reguleres i verdipapirhandelloven. Etter departementets vurdering bør reglene om tilsyn og kontroll med europeiske grønne obligasjoner reguleres i samme lov som EØS-prospekter. Selv om forordningen viser til kravene i taksonomiforordningen, fremstår det etter departementets vurdering som lite hensiktsmessig å plassere de nye reglene om europeiske grønne obligasjoner i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. En teknikk med henvisning mellom verdipapirhandelloven og lov om bærekraftig finans, gir etter departementets syn en mindre oversiktlig lovteknisk løsning for brukerne av regelverket. Når det gjelder hvilken betydning plasseringen vil ha for prospektreglene, viser departementet til vurderingen i punkt 5.5.

Forslaget til inkorporasjonsbestemmelse inneholder for det første en henvisning som innebærer at forordningen om europeiske grønne obligasjoner, med endringene som følger av forordningen (EU) 2023/2869, gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen. Lovforslaget inneholder videre hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen. Dette gir departementet hjemmel til å gjennomføre utfyllende kommisjonsrettsakter fastsatt med hjemmel i forordningen, i norsk rett.

Departementet foreslår i tillegg en hjemmel til å gjennomføre mindre endringer i selve forordningen om europeiske grønne obligasjoner i forskrifts form, selv om forordningen er gjennomført ved lov. Dette er samme type derogasjonshjemmel som er gitt i annen lovgivning på finansmarkedsområdet som gjennomfører EØS-regler som svarer til EU-forordninger. Se for eksempel lov om EØS-finanstilsyn § 6 annet ledd og verdipapirhandelloven § 7-1 tredje ledd.

Forordningen om europeiske grønne obligasjoner i EØS-tilpasset form forutsetter at det i nasjonalt regelverk skal fastsettes en liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner, se punkt 3.4 og 7.3.4. Ved fastsettelsen av listen skal nasjonale myndigheter ta hensyn til EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skatteformål. Departementet foreslår at det etableres en hjemmel som gir departementet kompetanse til å fastsette en slik liste i forskrift.

Når det gjelder innspillene til terminologien i inkorporasjonsbestemmelsen, viser departementet til at ordlyden i inkorporasjonsbestemmelsen er endret sammenlignet med forslaget som var på høring. Forslaget til inkorporasjonsbestemmelse benytter nå korttittel på forordningen.

Det vises til lovforslaget § 7-11 a første, annet, tredje og femte ledd.