7 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025 med tilpasninger

7.1 Innledning

EØS-komiteen vedtok 24. oktober 2025 ved beslutning nr. 243/2025 å endre EØS-avtalens vedlegg IX (finansielle tjenester) ved innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/2631 av 22. november 2023 om europeiske grønne obligasjoner og frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner. Beslutningen omfatter også europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/2869 av 13. desember 2023 om endring av visse forordninger med hensyn til opprettelsen av og virkemåten til det felles europeiske tilgangspunktet.

Gjennomføring av forordningen om europeiske grønne obligasjoner i norsk rett vil kreve lovendring og innebærer overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan. Stortingets samtykke er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd. Norge deltok av den grunn i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke. Beslutningen blir da ikke bindende for Norge før Stortinget har gitt sitt samtykke og Norge hever sitt konstitusjonelle forbehold, jf. EØS-avtalen artikkel 103.

7.2 Om EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025

EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025 inneholder en fortale, fire artikler med EØS-tilpasninger og en erklæring.

EØS-komiteens beslutning artikkel 1 fastsetter at forordningen om europeiske grønne obligasjoner innlemmes i EØS-avtalens vedlegg IX ved en tilføyelse i punkt 29be som tar inn forordning (EU) 2023/2631 og forordning (EU) 2023/2869 i det aktuelle vedlegget. Øvrige bestemmelser i artikkel 1 gir anvisning på hvilke tilpasninger som skal gjelde for EFTA-statene. Disse omtales under punkt 7.3 nedenfor.

Det fremgår av artikkel 2 i EØS-komitébeslutningen at forordningsteksten på islandsk og norsk skal være gyldige språkversjoner som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 fastsetter at EØS-komitébeslutningen skal tre i kraft 25. oktober 2025, forutsatt at konstitusjonelle forbehold etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen er hevet. Ettersom denne datoen er passert, vil beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter siste meddelelse om heving av konstitusjonelle forbehold, jf. artikkel 103 nr. 1 annet ledd.

Etter artikkel 4 skal EØS-komitébeslutningen kunngjøres i EØS-avdelingen og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

I EFTA-statenes erklæring presiseres det at innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen ikke utvider EØS-avtalens virkeområde overfor tredjeland.

7.3 Nærmere om tilpasninger i EØS-komiteens beslutning nr. 243/2025

7.3.1 Vedkommende myndigheter

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (a) er det gjort tilpasninger, uten at det berører bestemmelsene i EØS-avtalens protokoll 1, som fastsetter at henvisninger til «medlemsstater» og «vedkommende myndigheter» i forordningen også skal omfatte henholdsvis EFTA-statene og deres vedkommende myndigheter.

Det er i forordningen gitt regler om samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter når det gjelder tilsyn med utstedere av europeiske grønne obligasjoner i artikkel 46 til 48, 50 og 58. Videre skal tilsynsmyndighetene offentliggjøre beslutninger om administrative sanksjoner og tiltak for brudd på forordningen etter artikkel 52. Disse skal også rapporteres til ESMA etter artikkel 53.

Det er ikke gjort særlige tilpasninger for disse bestemmelsene i EØS-komiteens beslutning, men det følger av tilpasningen i artikkel 1 bokstav (a) at vedkommende myndigheter i EFTA-statene omfattes av de aktuelle reglene om samarbeid og rapportering.

7.3.2 Samarbeid mellom ESMA og EFTAs overvåkingsorgan

EØS-komitebeslutningens artikkel 1 bokstav (b) inneholder en generell tilpasning som fastsetter at ESMA og EFTAs overvåkingsorgan skal samarbeide, utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre, særlig før tilsynstiltak settes i verk, for å sikre lik overvåking i hele EØS.

I tillegg til tilpasningen i bokstav (b) er det gjort tilpasninger om informasjonsutveksling mellom ESMA og EFTAs overvåkingsorgan i EØS-komitebeslutningens artikkel 1 bokstav (n) punkt (iv), bokstav (p) punkt (ii) og bokstav (r) for henholdsvis artikkel 54, 56 og 58 i forordningen.

7.3.3 Utveksling av informasjon

Det følger av forordningens artikkel 58 nr. 1 at nasjonale tilsynsmyndigheter, ESMA og andre relevante myndigheter skal utveksle informasjon som er nødvendig for å utføre sine oppgaver etter forordningen. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (r) er det gjort tilpasninger som fastsetter at EFTAs overvåkingsorgan skal delta i denne informasjonsutvekslingen.

7.3.4 Tilpasninger til to-pilarstukturen og overføring av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan for EØS/EFTA-statene

Tvisteløsningsmekanisme

EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (c) angir at henvisninger i forordningen til ESMAs myndighet i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen) skal forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet når det gjelder EFTA-statene. Artikkel 19 i ESMA-forordningen, i EØS-tilpasset form, gjelder EFTAs overvåkingsorgans myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EFTA-stater. EFTAs overvåkingsorgan gis myndighet til å treffe en beslutning overfor nasjonale tilsynsmyndigheter etter artikkel 19 nr. 3, for det tilfellet at en mekling etter artikkel 19 nr. 2 ikke lykkes. EFTAs overvåkingsorgan får videre myndighet til å treffe vedtak direkte overfor en finansmarkedsdeltaker etter artikkel 19. nr. 4 dersom tilsynsmyndigheten ikke etterkommer pålegget etter nr. 3. Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) punkt 3.3.2.12.

7.3.5 Ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (d) er det gjort tilpasninger som fastsetter at henvisningen til EUs liste over «ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner» i forordningens artikkel 9 for EFTA-statenes del henviser til EFTA-statenes nasjonale lister over tredjeland som anses som ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål. Det følger av EØS-komitebeslutningens fortale tredje avsnitt at ved fastsettelsen av sine nasjonale lister over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål som det henvises til i forordningen artikkel 9, skal EFTA-statene ta størst mulig hensyn til EUs liste over ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål.

7.3.6 Henvisninger til unionsrett

EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (f) fastslår at «unionsrett» i forordningens artikkel 15a nr. 1 skal erstattes med «EØS-avtalen». Etter tilpasning i EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (m) skal henvisninger i forordningens artikkel 33 nr. 6, 47 nr. 2 og 49 nr. 4 til «unionsrett» forstås som henvisninger til EØS-avtalen.

7.3.7 Tilsyn med eksterne kontrollører

Registrering og informasjon

Forordningens del IV etablerer et registreringsregime for eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner, herunder eksterne kontrollører fra tredjeland. Etter artikkel 22 nr. 1 og 2 skal eksterne kontrollører være registrert hos ESMA før de starter sin virksomhet, og må oppfylle nødvendige krav så lenge de er registrert. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (g) punkt (i) og (ii) er det gjort tilpasninger som fastsetter at eksterne kontrollører skal registreres av EFTAs overvåkingsorgan når den eksterne kontrolløren er etablert i en EFTA-stat.

Artikkel 23 fastsetter krav til søknader om registrering som ekstern kontrollør og gir nærmere regler om ESMAs behandling av søknader. Etter artikkel 24 nr. 1 skal kontrolløren informere ESMA ved endringer i informasjon som er relevant for registreringen, og bestemmelsen fastsetter de nærmere reglene for dette. Artikkel 32 nr. 1 fastsetter at den eksterne kontrolløren må rapportere til ESMA dersom den blir oppmerksom på feil i sine vurderingsmetoder eller i anvendelsen av dem. Det følger av EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (h) at EFTAs overvåkingsorgan utøver myndigheten i relasjon til eksterne kontrollører som er etablert i en EFTA-stat.

Utkontraktering av registreringspliktig virksomhet

Artikkel 33 setter rammer for eksterne kontrollørers utkontraktering. Det følger blant annet av artikkel 33 nr. 1 at eksterne kontrollører skal påse at utkontraktering av vurderingsaktivitet ikke svekker den eksterne kontrollørens internkontroll eller ESMAs mulighet til å føre tilsyn. Det følger av nr. 3 at eksterne kontrollører skal varsle ESMA om vurderingsaktivitet som de planlegger å utkontraktere. Etter nr. 5 skal eksterne kontrollører påse at tredjepartsleverandører samarbeider med, og oppfyller eventuelle tilsynskrav fra ESMA. I artikkel 1 bokstav (i) punkt (i) og (ii) tilpasses artikkel 33 nr. 1, 3 og 5 slik at de knytter seg til EFTAs overvåkingsorgan når den eksterne kontrolløren er etablert i en EFTA-stat.

Krav om oppbevaring av dokumentasjon

Artikkel 34 stiller krav til eksterne kontrollørers dokumentasjon. Artikkel 34 nr. 2 fastsetter at nærmere bestemt dokumentasjon som er nevnt i nr. 1, blant annet knyttet til utførte vurderingsoppdrag og om fremgangsmåter og tiltak som har blitt gjennomført for å oppfylle bestemmelsene i forordningen, skal oppbevares i minst fem år etter at den berørte obligasjonen har forfalt og gjøres tilgjengelig for ESMA etter anmodning. Dersom ESMA har trukket tilbake registreringen til en ekstern kontrollør, skal den eksterne kontrolløren etter nr. 3 oppbevare dokumentasjon i ytterligere fem år. Tilpasningen i artikkel 1 bokstav (j) punkt (i) innebærer at dokumentasjonen som kan anmodes av ESMA, kan anmodes av EFTAs overvåkingsorgan når den eksterne kontrolløren er etablert i en EFTA-stat. Tilpasningen i punkt (ii) innebærer at oppbevaringskravet i nr. 3 gjelder tilsvarende når det er EFTAs overvåkningsorgan som har trukket tilbake registreringen av en ekstern kontrollør.

Referanser til ESMA (og EFTAs overvåkingsorgan)

Det følger av artikkel 37 i forordningen at den eksterne kontrolløren i sine vurderinger ikke må vise til ESMA eller andre tilsynsmyndigheter på en måte som kan gi inntrykk av at vurderingen er godkjent av dem. EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (k) tilpasser artikkelen slik at det samme gjelder for henvisninger til EFTAs overvåkingsorgan.

Godkjenning av tjenester som ytes av en ekstern kontrollør i et tredjeland

Eksterne kontrollører etablert i EU kan etter artikkel 43 søke ESMA om tillatelse til å godkjenne tjenester som ytes i EU av en ekstern kontrollør etablert i et tredjeland. Den eksterne kontrolløren etablert i EU må i så fall føre kontroll med den godkjente eksterne kontrolløren, og skal etter artikkel 43 nr. 5 være fullt og helt ansvarlig for at kravene i forordningen etterleves. Det følger av tilpasning i artikkel 1 bokstav (l) punkt (i) og (ii) at EFTAs overvåkingsorgan utøver denne myndigheten overfor eksterne kontrollører som er etablert i en EFTA-stat.

Avgjørelser mv. basert på utkast fra ESMA

I EØS-komitebeslutningens artikkel 1 bokstav e) er det fastsatt at visse avgjørelser mv. fra EFTAs overvåkingsorgan skal baseres på utkast fra ESMA. Tilpasningen omfatter artikkel 22 nr. 1 (registrering som ekstern kontrollør), artikkel 23 nr. 2 (avslag om registrering som ekstern kontrollør), artikkel 24 nr. 1 (motsette seg materielle endringer tilknyttet registrering som ekstern kontrollør, artikkel 34 nr. 2 (be om tilgang til registre og dokumenter), artikkel 43 nr. 1 (godkjenne søknader om tillatelse til å godkjenne tjenestene levert av en ekstern kontrollør fra et tredjeland), artikkel 54 (innhente informasjon), artikkel 55 (gjennomføre undersøkelser), artikkel 56 (utføre stedlig tilsyn), artikkel 59 (iverksette tilsynstiltak), artikkel 60 (ilegge overtredelsesgebyr) og artikkel 61 (ilegge tvangsmulkt). Utkast kan utarbeides av ESMA på eget initiativ eller etter anmodning fra EFTAs overvåkingsorgan.

Anmodning om opplysninger

Forordningens artikkel 54 gir regler om at ESMA gjennom enkel anmodning eller beslutning, kan kreve alle opplysninger som er nødvendige for å utføre sine oppgaver etter forordningen. Artikkel 54 nr. 1 angir personkretsen som kan anmodes om å gi informasjon, mens nr. 2 og 3 stiller krav til hva ESMA skal opplyse om ved henholdsvis en anmodning ved enkel henvendelse og en anmodning ved vedtak.

Personkretsen omfatter (a) personer som effektivt driver virksomheten til den eksterne kontrolløren, (b) medlemmer av tilsyns-, ledelses- eller administrative organer i den eksterne kontrolløren, (c) medlemmer av den eksterne kontrollørens øverste ledelse, (d) enhver person som er direkte involvert i vurderingsaktiviteter for den eksterne kontrolløren, (e) juridiske representanter og ansatte i enheter som den eksterne kontrolløren har utkontraktert visse funksjoner til, (f) personer som på annen måte er nært og vesentlig knyttet til eller forbundet med prosessen med å administrere den eksterne kontrolløren, inkludert aksjonærer som innehar minst 10 pst. av kapitalen eller stemmerettene i den eksterne kontrolløren eller i et selskap som har makt til å utøve kontroll eller dominerende innflytelse over den eksterne kontrolløren, (g) enhver som opptrer som, eller gir seg ut for å være, en ekstern kontrollør uten å være registrert som sådan, og enhver person som utfører noen av funksjonene nevnt i punktene (a) til (f) på vegne av en slik person. Denne personkretsen omtales i det videre som «eksterne kontrollører og nærstående personer til disse».

ESMA skal etter artikkel 54 nr. 5 sende kopi av anmodningen til tilsynsmyndigheten der vedkommende person er bosatt eller etablert.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (n) punkt (i) er det gjort tilpasninger som fastsetter at EFTAs overvåkingsorgan har myndigheten til å anmode om informasjon ved enkel henvendelse eller ved vedtak etter artikkel 54 som gjelder personer etablert i en EFTA-stat. I bokstav (n) punkt (ii) gis prosedyrebestemmelsene anvendelse for EFTAs overvåkingsorgan. I bokstav (n) punkt (iii) tilpasses en bestemmelse om informasjon om retten til domstolsprøving, slik at det for EFTA-statene henvises til EFTA-domstolen og avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA-avtalen) artikkel 36. I henhold til bokstav (n) punkt (iv) skal EFTAs overvåkingsorgan uten unødig opphold videresende informasjonen som er mottatt i henhold til denne artikkelen, til ESMA.

Generelle undersøkelser

Etter artikkel 55 kan tjenestepersoner og andre personer med fullmakt fra ESMA gjennomføre nødvendige undersøkelser av de personene som er omhandlet i artikkel 54 nr. 1. I nr. 2 til 6 er myndigheten nærmere beskrevet. Det følger av artikkel 55 nr. 4 at tilsynsmyndigheten der granskningen skal gjennomføres skal orienteres på forhånd. Videre følger det av artikkel 55 nr. 4 at den nasjonale tilsynsmyndigheten kan bli bedt om å bidra i granskingen, og at tilsynsmyndigheten på forespørsel kan delta i granskingen. Det følger av artikkel 55 nr. 5 at dersom det etter nasjonal lovgivning kreves autorisasjon fra en rettslig myndighet, skal ESMA søke om slik autorisasjon. ESMA kan også søke om slik autorisasjon som et føre-var-tiltak. Artikkel 55 nr. 6 fastsetter at når det søkes om en tillatelse som nevnt i nr. 5, skal den nasjonale rettsmyndigheten verifisere at avgjørelsen fra ESMA er ekte og at tvangstiltakene som er tenkt verken er vilkårlige eller uproporsjonale med hensyn til gjenstanden for undersøkelsene, men ikke vurdere nødvendigheten av etterforskningen eller kreve at den får informasjonen i ESMAs sak.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (o) punkt (i) er det gjort tilpasninger som fastsetter at det er EFTAs overvåkingsorgan som kan gjennomføre nødvendige undersøkelser ovenfor fysiske eller juridiske personer etablert i en EFTA-stat. Det følger av tilpasningen i bokstav (o) punkt (ii) at tjenestemenn og andre personer med fullmakt fra ESMA skal kunne bistå EFTAs overvåkingsorgan i håndhevingen av pliktene etter denne artikkelen og delta i undersøkelser etter ESMAs anmodning.

I tilpasningen i bokstav (o) punkt (iii) er prosedyrebestemmelsene i artikkel 55 nr. 2 til 5 tilpasset der EFTAs overvåkingsorgan utøver myndighet.

Tilpasningen i bokstav (o) punkt (iv) fastsetter retten til prøving ved EFTA-domstolen i henhold til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA-avtalen) artikkel 36. Dette utgjør en utvidelse av domsmyndighet til EFTA-domstolen fordi domstolen kan prøve gyldigheten av vedtak fattet av EFTAs overvåkingsorgan.

Tilpasningene i bokstav (o) punkt (v) fastsetter at nasjonale rettsmyndigheter kan gjennomføre ekthets- og proposjonaliteskontroll av tillatelser fattet av EFTAs overvåkingsorgan i henhold til artikkel 55 nr. 5.

Stedlig tilsyn

Det følger av forordningen artikkel 56 nr. 1 at ESMA kan gjennomføre alt nødvendig stedlig tilsyn i ethvert forretningslokale, på ethvert areal og i enhver eiendom som tilhører de juridiske personene som omhandlet i artikkel 54 nr. 1.

Det følger av artikkel 56 nr. 3 at tilsynsmyndigheten der granskningen eller tilsynet skal gjennomføres skal orienteres på forhånd, og det følger av nr. 5 at den nasjonale tilsynsmyndigheten kan bli bedt om å bidra i granskingen eller tilsynet, eller på forespørsel velge å delta. Artikkel 56 nr. 9 fastsetter at når det søkes om en tillatelse som nevnt i nr. 8, skal den nasjonale rettsmyndigheten verifisere at avgjørelsen fra ESMA er ekte og at tvangstiltakene som er tenkt verken er vilkårlige eller uproporsjonale med hensyn til gjenstanden for undersøkelsene, men ikke vurdere nødvendigheten av etterforskningen eller kreve at den får informasjonen i ESMAs saksmappe.

Det følger av tilpasning i artikkel 1 bokstav (p) punkt (i) at EFTAs overvåkingsorgan utøver myndighet overfor juridiske personer som er etablert i en EFTA-stat. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (p) punkt (ii) skal informasjon som innhentes under stedlig tilsyn videresendes til ESMA uten unødig opphold. Videre tilpasses artikkel 56 nr. 2 til 8 slik at de knytter seg til EFTAs overvåkingsorgan gjennom tilpasning i bokstav (p) punkt (iii). Det følger av tilpasning i bokstav (p) punkt (iv) at tjenestemenn og andre personer med fullmakt fra ESMA skal kunne bistå EFTAs overvåkingsorgan og delta i stedlig tilsyn. Tilpasningen i bokstav (p) punkt (v) tilpasser artikkel 56 nr. 4 slik at tilsynsobjektene informeres om retten til domstolsprøving i EFTA-domstolen, jf. ODA-avtalen artikkel 36 for så vidt gjelder EFTA-statene. Tilpasningen i bokstav (p) punkt (vi) fastsetter at nasjonale rettsmyndigheter kan gjennomføre ekthets- og proposjonalitetskontroll av tillatelser gitt av EFTAs overvåkingsorgan i henhold til artikkel 56 nr. 8.

Begrensninger i informasjonstilgang

Det følger av artikkel 57 at myndighet gitt til ESMA, tjenestemenn hos ESMA eller annen person som er bemyndiget av ESMA etter artikkel 54 til 56, ikke skal brukes til å kreve offentliggjøring av opplysninger eller dokumenter som er underlagt taushetsplikt. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (q) punkt (i) og (ii) gjelder dette tilsvarende for EFTAs overvåkingsorgan og tjenestemenn hos overvåkingsorganet.

Tilsynstiltak ved overtredelser

Artikkel 59 nr. 1 gir regler om tilsynstiltak ESMA kan treffe når det foreligger overtredelser som nevnt i artikkel 60 nr. 1. Dette er å trekke tilbake registreringen av en ekstern kontrollør, trekke tilbake anerkjennelsen av en ekstern kontrollør etablert i et tredjeland, midlertidig forby en ekstern kontrollør å yte tjenester frem til overtredelsen har opphørt, suspendere registreringen av en ekstern kontrollør etablert i et tredjeland, gi pålegg om å opphøre med overtredelsen, ilegge et overtredelsesgebyr etter artikkel 60, ilegge tvangsmulkt etter artikkel 61, eller gi offentlig kritikk.

Etter artikkel 59 nr. 2 kan ESMA trekke tilbake registreringen eller anerkjennelsen av en ekstern kontrollør ved frivillig tilbakelevering, når registreringen eller anerkjennelsen ikke er tatt i bruk innen tre år, når tillatelsen eller anerkjennelsen ble oppnådd ved bruk av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, eller når den eksterne kontrolløren ikke lenger oppfyller vilkårene for registreringen eller anerkjennelsen. For eksterne kontrollører etablert i et tredjeland gir artikkel 41 og 42 ESMA ytterligere grunnlag for å trekke tilbake registreringen eller anerkjennelsen.

Artikkel 59 nr. 3 oppstiller momentene ESMA skal legge vekt på ved valg av tilsynstiltak. Tilsynstiltaket skal meddeles personen det gjelder, medlemsstatenes tilsynsmyndigheter og EU-kommisjonen, og skal offentliggjøres på ESMAs nettsider sammen med informasjon om klageadgang.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (s) punkt (i) er det gjort tilpasninger som fastsetter at myndighet som etter artikkel 59 nr. 1 ligger til ESMA, ligger til EFTAs overvåkingsorgan overfor personer etablert i en EFTA-stat. Etter tilpasningen i bokstav (s) punkt (ii) gis EFTAs overvåkingsorgan samme myndighet som ESMA etter artikkelens nr. 2 og 3. Etter tilpasning i bokstav (s) punkt (iii) skal EFTAs overvåkingsorgan informere personen som er ansvarlig for overtredelsen, samt myndigheter i EFTA-statene og EU-kommisjonen, om tiltak fattet i medhold av artikkel 59. EFTAs overvåkingsorgan og ESMA skal innen ti dager på sine nettsider offentliggjøre alle tilsynsbeslutninger fattet av EFTAs overvåkingsorgan, og blant annet informere om retten til domstolsprøving for EFTA-domstolen.

Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Artikkel 60 angir ESMAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr overfor en ekstern kontrollør eller en person som nevnt i artikkel 54 nr. 1 ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av visse bestemmelser i forordningen. Etter artikkel 61 kan ESMA blant annet ilegge tvangsmulkt når en person ikke har etterlevd et pålegg om å opphøre med en overtredelse, eller når en person ikke har oppfylt sin plikt til å medvirke til ESMAs gjennomføring av tilsyn. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (t) punkt (i) og (ii), og bokstav (u) punkt (i), (ii) og (iii) er det gjort tilpasninger som fastsetter at det er EFTAs overvåkingsorgan som ilegger overtredelsesgebyr og tvangsmulkt etter artikkel 60 og 61 ovenfor eksterne kontrollører eller personer etablert i en EFTA-stat.

Offentliggjøring, fordeling av innkrevde beløp, notifikasjon mv.

Artikkel 62 nr. 1 fastsetter at vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt i utgangspunktet skal offentliggjøres med mindre offentliggjøring har en betydelig negativ effekt på finansmarkedene eller er uforholdsmessig byrdefullt for de involverte partene. Vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt skal etter artikkel 62 nr. 2 være av en administrativ karakter, og de skal etter artikkel 62 nr. 3 kunne tvangsfullbyrdes. ESMA skal etter artikkel 62 nr. 3 innkreve gebyret og mulkten i tråd med sivilprosessrettslige regler i staten der innkrevingen skjer. Vedtak om ikke å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt skal etter artikkel 62 nr. 5 grunngis og meddeles til Europaparlamentet, Rådet, EU-kommisjonen og tilsynsmyndighetene i vedkommende stat.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (v) punkt (i) er det gjort tilpasninger som fastsetter at EFTAs overvåkingsorgan også skal offentliggjøre vedtak i henhold til vilkårene i artikkel 62. Videre er det i bokstav (v) punkt (ii) fastsatt at EFTAs faste komité skal bestemme fordelingen av beløpene fra gebyrer og mulkter som er innkrevd av EFTAs overvåkingsorgan. I tilfeller der EFTAs overvåkingsorgan, etter å ha gjennomført undersøkelser, velger ikke å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, følger det av tilpasningen i bokstav (v) punkt (iii) at ESMA, EFTAs faste komité og vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene skal informeres om dette, med begrunnelse for avgjørelsen.

Saksbehandling ved tilsynstiltak

Forordningens artikkel 63 gir nærmere regler om ESMAs saksbehandling forut for at det treffes tilsynstiltak, herunder ileggelse av overtredelsesgebyr. Ved mistanke om at det kan foreligge brudd på bestemmelsene listet opp i artikkel 60 nr. 1, skal ESMA utpeke en uavhengig gransker i ESMA som skal undersøke saken. Den uavhengige granskeren skal ikke være eller ha vært involvert i den direkte eller indirekte tilsyns- eller registreringsprosessen av den aktuelle eksterne kontrolløren, og skal gjennomføre sine oppgaver uavhengig av ESMAs tilsynsstyre. Granskeren skal gi ESMA en komplett oversikt over sine funn og skal samtidig ha tilgang til alle dokumenter og informasjon innhentet av ESMA. Før granskeren legger saken frem for ESMAs tilsynsstyre, skal personer under gransking gis anledning til å uttale seg. Når saken legges frem, skal disse informeres. Eventuelle straffbare overtredelser skal overlates til nasjonale myndigheter for straffeforfølgning, og ESMA skal ikke ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt for handlinger som er omfattet av en rettskraftig frifinnende eller fellende dom i straffesak.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (w) punkt (i) tilpasses artikkel 63 slik at det, når det gjelder EFTA-statene, er EFTAs overvåkingsorgan som under sine undersøkelser fatter mistanke om at det kan foreligge brudd på bestemmelsene listet opp i artikkel 60 nr. 1, utpeker en uavhengig gransker fra overvåkingsorganet som skal undersøke saken etter samråd med ESMA. Granskeren skal utføre sine oppgaver uavhengig av EFTAs overvåkingsorgans kollegium og ESMAs tilsynsstyre.

Bokstav (w) punkt (ii) og (iii) tilpasser artikkel 63 slik at også EFTAs overvåkingsorgan oversendes granskerens saksmappe og gis tilgang til samme informasjon som ESMAs tilsynsstyre når det gjelder EFTA-statene.

Det er EFTAs overvåkingsorgan som har myndigheten til å beslutte tilsynstiltak eller ilegge overtredelsesgebyr, basert på et utkast utformet av ESMA (tilpasning i bokstav (e)). Tilpasningen i bokstav (w) punkt (iv) presiserer at EFTAs overvåkingsorgan skal gi ESMA all nødvendig informasjon for å kunne gjennomføre sine oppgaver etter bestemmelsen. Den uavhengige granskeren skal ikke delta i overveielsene som gjøres av EFTAs overvåkingsorgan og ESMAs tilsynsråd, eller på annen måte delta i beslutningsprosessen.

Der det er mistanke om mulig kriminelle handlinger, skal EFTAs overvåkingsorgan henvise saken til relevante nasjonale myndigheter.

Tilpasningen i bokstav (w) punkt (v) fastsetter at granskeren ikke skal gripe inn i beslutningsprosessen til EFTAs overvåkingsorgan. Tilpasningen i punkt (vi) fastsetter at EFTAs overvåkingorgan skal henvise saker til vedkommende nasjonale myndigheter for straffeforfølging ved mistanke om straffbare forhold, samt avstå fra å ilegge overtredelsesgebyr eller tvangsmulkter der saken har blitt domstolsbehandlet i henhold til nasjonal rett.

Retten til å bli hørt og innsynsrett

Det følger av artikkel 64 nr. 1 at personer som er gjenstand for tilsynstiltak har rett til å bli hørt før ESMA treffer sin avgjørelse. Artikkel 64 nr. 2 åpner for at ESMA kan treffe en midlertidig avgjørelse og deretter høre vedkommende i tilfeller der det er nødvendig for å forhindre betydelig og overhengende skade på det finansielle systemet. Etter artikkel 64 nr. 3 skal retten til forsvar respekteres under hele saksbehandlingen, og vedkommende skal som hovedregel ha rett til innsyn i ESMAs dokumenter.

Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (x) punkt (i) er det gjort tilpasninger som fastsetter at før ESMA utarbeider et utkast til beslutning om tilsynstiltak, overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt etter hhv. artikkel 59, 60 og 61, skal ESMA gi berørte personer mulighet til å bli hørt før utkast til beslutning utformes. ESMA skal basere utkastet, og EFTAs overvåkingsorgan sin beslutning, bare på funn som personen(e) gjenstand for tilsynstiltak har hatt mulighet til å uttale seg om.

På samme måte som i forordningen gjør tilpasning bokstav (x) punkt (ii) unntak for tilfeller hvor hastetiltak er nødvendig, og hvor det kan treffes midlertidig beslutning før berørte personer høres.

I bokstav (x) punkt (iii) tilpasses artikkel 64 om innsyn i ESMAs saksmappe, slik at innsynsretten og unntakene også omfatter EFTAs overvåkingsorgan når det gjelder EFTA-statene.

Tilsynsavgift og offentlig register

Artikkel 66 fastsetter at ESMA skal kreve tilsynsavgift av registrerte og anerkjente eksterne kontrollører. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (y) er det gjort tilpasninger som fastsetter at det er EFTAs overvåkingsorgan skal kreve inn denne avgiften når det gjelder eksterne kontrollører etablert i en EFTA-stat, i henhold til forordningen og tilhørende nivå 2-regelverk.

ESMA skal etter artikkel 67 føre et offentlig register over eksterne kontrollører. Registeret skal inneholde kontaktinformasjon, nettsteder og datoer for ikrafttredelse av relevante beslutninger fattet av ESMA. Etter EØS-komiteens beslutning artikkel 1 bokstav (z) er det gjort tilpasninger som fastsetter at ESMAs register også skal inneholde beslutninger fattet av EFTAs overvåkingsorgan.

7.4 Konstitusjonelle vurderinger

7.4.1 Forordningens bestemmelser som medfører overføring av myndighet

ESMA har flere typer myndighet etter forordningen, som beskrevet nærmere i proposisjonen punkt 6 og 7.3. Som følge av EØS-avtalens to-pilarsystem er det i EØS-komitébeslutningen lagt opp til at bindende myndighet som forordningen legger til ESMA, skal legges til EFTAs overvåkingsorgan dersom det dreier seg om foretak som er etablert i en EFTA-stat. Dette er i tråd med to-pilarstrukturen som ble etablert for EFTA-statene i Prop. 100 S (2015–2016) som Stortinget samtykket til 13. juni 2016, for myndighet som EUs finanstilsynsmyndigheter, herunder ESMA, fikk overfor foretak i EU.

Etter forordningen har ESMA myndighet til å gi og tilbakekalle tillatelser, føre tilsyn med og fastsette bindende tiltak (tilsynstiltak og sanksjoner) overfor eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner etablert i EU. Kompetansen til å utøve samme myndighet overfor eksterne kontrollører etablert i en EFTA-stat, er gjennom EØS-komitébeslutningen lagt til EFTAs overvåkingsorgan.

Som en følge av at det legges forvaltningsmyndighet til EFTAs overvåkingsorgan, gir forordningen i EØS-tilpasset form myndighet til EFTA-domstolen ved at domstolen kan overprøve vedtak truffet av overvåkingsorganet, jf. ODA-avtalen artikkel 36. Innlemmelse av forordningen vil også innebære en viss overføring av dømmende myndighet.

Eksterne kontrollører etablert i EU kan søke ESMA om å godkjenne tjenester som ytes i EU av en ekstern kontrollører etablert i et tredjeland. ESMA kan på visse vilkår pålegge den godkjennende eksterne kontrolløren i EU å opphøre med den løpende godkjenningen. Kompetanse til å utøve denne myndigheten overfor foretak etablert i en EFTA-stat, er gjennom EØS-komitébeslutningen lagt til EFTAs overvåkingsorgan.

Artikkel 46 har regler om samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og megling i regi av ESMA etter forordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen) artikkel 19, med adgang til å treffe bindende vedtak. Artikkel 19 i ESMA-forordningen, i EØS-tilpasset form, gir EFTAs overvåkingsorgan myndighet til å treffe en beslutning overfor nasjonale tilsynsmyndigheter etter artikkel 19 nr. 3, dersom en mekling etter artikkel 19 nr. 2 ikke lykkes. EFTAs overvåkingsorgan får myndighet til å treffe vedtak direkte overfor en finansmarkedsdeltaker etter artikkel 19 nr. 4 dersom tilsynsmyndigheten ikke etterkommer pålegget etter nr. 3.

7.4.2 Utgangspunktet for den konstitusjonelle vurderingen

Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen vil innebære at EFTAs overvåkingsorgan gis kompetanse til å fatte rettslig bindende vedtak med virkning for norske rettssubjekter, dersom disse er registrert som eksterne kontrollører etablert i Norge. EFTA-domstolen gis kompetanse til å prøve vedtakene.

Dette reiser konstitusjonelle spørsmål ettersom Grunnloven bygger på en forutsetning om at utøvende, lovgivende og dømmende myndighet i Norge skal utøves av norske statsorganer. Etter sikker konstitusjonell praksis kan likevel Stortinget etter Grunnloven § 26 annet ledd med alminnelig flertall samtykke til myndighetsoverføring som er «lite inngripende».

I Høyesteretts betenkning om innlemmelse av fjerde jernbanepakke, HR-2021-655-P (jernbanebetenkningen), og dom i HR-2023-2030-P om samtykke til innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke (ACER-dommen) slutter Høyesterett seg til denne langvarige praksisen, og bekrefter at Stortinget kan samtykke til myndighetsoverføring som er «lite inngripende» med alminnelig flertall etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Grunnloven gir selv ingen direkte veiledning for vurderingen av om myndighetsoverføring er «lite inngripende». Praksis, slik den er kommet til uttrykk i forbindelse med Stortingets behandling av tidligere saker, tar utgangspunkt i den enkelte kompetansebestemmelse i Grunnloven som det er tale om å gripe inn i. Gjennom praksis har det blitt identifisert en rekke relevante momenter for vurderingen. I jernbanebetenkningen punkt 4 og ACER-dommen avsnitt 221 slutter Høyesterett seg til følgende oppsummering av disse momentene, som er hentet fra en uttalelse fra Lovavdelingen fra 30. mai 2017 (JDLOV-2015-6464):

«Etter praksis er relevante momenter bl.a. den nærmere arten av myndigheten som overføres, omfanget av myndighetsoverføringen og i den forbindelse om overføringen gjelder et bestemt og avgrenset saksområde. Det har videre betydning om overføringen er basert på gjensidighet og likeverdig deltakelse. I praksis er det også lagt vekt på i hvilken grad norske myndigheter har mulighet til å avbøte uheldige virkninger av myndighetsoverføringen. Det må også legges vekt på arten av de samfunnsmessige og politiske interessene som berøres gjennom myndighetsoverføringen. I grensetilfeller kan Stortingets standpunkt i det enkelte tilfellet bli avgjørende for spørsmålet om Grunnloven § 26 kan brukes.»

I jernbanebetenkningen punkt 4 fremhever Høyesterett at den reelle samfunnsmessige betydningen av den konkrete myndighetsoverføringen må tillegges stor vekt, og dette legges også til grunn i ACER-dommen avsnitt 222:

«Den reelle samfunnsmessige betydningen av den konkrete myndighetsoverføringen må tillegges stor vekt, også ved myndighetsoverføring til EU-organer. Dette må vurderes konkret ut fra hvilket samfunnsområde det dreier seg om, hvor avgrenset myndighet det gjelder, og om det i stor grad dreier seg om utøvelse av et faglig eller avgrenset skjønn snarere enn å foreta bredere samfunnsmessige avveininger. Hva slags muligheter norske myndigheter har til å gripe inn dersom det skulle vise seg at vedtakene har utilsiktede uheldige virkninger, vil også ha betydning.»

7.4.3 Myndighet til å registrere og føre tilsyn med eksterne kontrollører

Forordningen i EØS-tilpasset form gir EFTAs overvåkingorgan myndighet til å registrere og føre tilsyn med eksterne kontrollører etablert i en EFTA-stat. Dette innebærer at EFTAs overvåkingsorgan kan innhente alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver i henhold til forordningen, jf. artikkel 54, gjennomføre generelle undersøkelser og foreta nødvendig stedlig tilsyn, jf. artikkel 55 og 56. EFTAs overvåkingsorgan får også myndighet til å vedta beslutning om tilsynstiltak overfor eksterne kontrollører og nærstående personer til disse i en EFTA-stat etter forordningens artikkel 59, herunder pålegg om retting, vedtak om overtredelsesgebyr etter artikkel 60 eller tvangsmulkt etter artikkel 61, offentlig kritikk og tilbakekalling av tillatelse. Videre kan EFTAs overvåkingsorgan treffe vedtak om godkjenning av en ekstern kontrollør etablert i et tredjeland, og pålegge en godkjennende ekstern kontrollør å opphøre med den løpende godkjenningen av en ekstern kontrollør etablert i et tredjeland.

Registrerings- og tilsynsmyndigheten gjelder innenfor en bestemt sektor, og har et begrenset saklig virkeområde. Myndigheten retter seg mot en begrenset krets aktører innenfor en bestemt form for virksomhet, dvs. aktører som velger å utøve virksomhet som eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner. Slike aktører kan være kredittvurderingsbyråer, ikke-finansielle ratingbyråer, konsulentselskaper innenfor bærekraft, store revisjonsselskaper, og globale tekniske inspeksjons- og sertifiseringsbyråer, og vil således kunne omfatte aktører både i – og utenfor finansiell sektor. Det er likevel klart angitt etter forordningen hvem som vil kunne underlegges direkte tilsyn av EFTAs overvåkingsorgan, og departementet legger til grunn at en svært begrenset gruppe vil bli berørt i praksis.

For å være tredjepartskontrollør må man være registrert hos ESMA, som fører lister over hvilke som er registrert. P.t. er KPMG AS registrert i Norge. Dette innebærer etter departementets vurdering at overføringen av myndighet til å registrere og føre tilsyn med eksterne kontrollører til EFTAs overvåkingsorgan vil ha et begrenset saklig omfang, og at den praktiske betydningen per i dag for Norge av myndighetsoverføringen vil være begrenset. Dette trekker i retningen av at myndighetsoverføringen er lite inngripende.

Myndighet til å ilegge tilsynstiltak, herunder hjemmel til å gjøre generelle undersøkelser og stedlig tilsyn, samt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, er etter sin art ansett for å være av mer inngripende karakter. Nivået på tvangsmulkten er nærmere regulert i forordningens artikkel 61, og skal for juridiske personer utgjøre 3 pst. av fjorårets gjennomsnittlige daglige omsetning, og for fysiske personer 2 pst. av fjorårets gjennomsnittlige daglige inntekt. Et overtredelsesgebyr skal etter artikkel 60 nr. 2 utgjøre minimum 20 000 euro og maksimum 200 000 euro. Samtidig er myndigheten avgrenset ved at forordningen angir vilkår for når det kan ilegges tilsynstiltak mv. Departementet viser til at saksfeltet og personkretsen som tilsynsvirkemidlene retter seg mot, er avgrenset til eksterne kontrollører og personer oppregnet i artikkel 54 nr. 1. Denne viser blant annet til medlemmer av den eksterne kontrollørens øverste ledelse.

Forvaltningsmyndigheten som overføres til EFTAs overvåkingsorgan, er regelstyrt, og det er nedfelt klare og detaljerte rammer for de vurderingene som skal gjøres i forbindelse med registrering av eksterne kontrollører. Beslutninger om hvorvidt det skal innhentes informasjon, gjennomføres undersøkelser og/eller tilsyn, ilegges tilsynstiltak, overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt, gir noe rom for skjønnsmessige vurderinger. Dette er likevel innenfor tydelige og nærmere angitte kriterier som binder overvåkingsorganet, og innebærer ikke politiske eller bredere samfunnsmessige avveininger. Videre er myndigheten avgrenset etter forordningen. Samlet mener departementet at artiklene gir anvisning på faglige vurderinger, som i hovedsak er regelstyrt, selv om vilkårene i forordningen overlater noe skjønn til EFTAs overvåkingsorgan.

Når det gjelder kriteriene om gjensidighet og likeverdig deltakelse og muligheten til å avbøte uheldige virkninger, viser departementet til at overføringen av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan er ensidig, og at norske myndigheter har begrenset påvirkningsadgang når det gjelder EFTAs overvåkingsorgans beslutninger. Beslutninger kan imidlertid prøves av EFTA-domstolen i henhold til artikkel 36 i avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol (ODA-avtalen).

Arten av de samfunnsmessige og politiske interessene som berøres gjennom myndighetsoverføringen, trekker i retning av at myndighetsoverføringen er «lite inngripende». Regulering av finansmarkedene kan generelt antas å ha stor nasjonal interesse. Samtidig dreier det seg om et lite politisk omstridt område – nemlig kontroll av om en obligasjon skal kunne markedsføres som en europeisk grønn obligasjon.

Stortinget har i flere saker samtykket etter Grunnloven § 26 annet ledd til innlemmelse av rettsakter som overfører tilsynsmyndighet, inkludert myndighet til å gjennomføre stedlig tilsyn og å ilegge økonomiske sanksjoner til EFTAs overvåkingsorgan. Dette gjelder blant annet forordning (EU) 2017/2402 (verdipapiriseringsforordningen), forordning (EU) 2022/2554 om operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-forordningen) og forordning (EU) 2023/114 om markeder for kryptoeiendeler. Myndigheten som er overført i disse sakene, er sammenlignbar med myndigheten som overføres i denne saken. Myndighetsoverføringen etter forordningen om europeiske grønne obligasjoner går etter departementets syn ikke lenger enn det som i tidligere, sammenlignbare tilfeller har vært akseptert av Stortinget som «lite inngripende». Sett hen til det begrensede saksområdet og begrensningen i aktørene det er tale om, vurderer departementet at det her dreier seg om myndighetsoverføring som er «lite inngripende».

7.4.4 Tvisteløsningsmekanisme

EØS-komitébeslutningen artikkel 1 bokstav c) fastslår at når det gjelder EFTA-statene, skal henvisninger i forordningen til den myndighet som er gitt ESMA i henhold til artikkel 19 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/2010 (ESMA-forordningen), forstås som henvisninger til EFTAs overvåkingsorgans myndighet.

Artikkel 19 i ESMA-forordningen, i EØS-tilpasset form, gjelder EFTAs overvåkingsorgans myndighet til å løse tvister mellom tilsynsmyndigheter i ulike EØS-stater. EFTAs overvåkingsorgan gis myndighet til å treffe en beslutning overfor nasjonale tilsynsmyndigheter etter artikkel 19 nr. 3, dersom en mekling etter artikkel 19 nr. 2 ikke lykkes. EFTAs overvåkingsorgan får videre myndighet til å treffe vedtak direkte overfor en finansmarkedsdeltaker etter artikkel 19. nr. 4 dersom tilsynsmyndigheten ikke etterkommer pålegget etter nr. 3. Det følger av EØS-tilpasningen til ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 3 og 4 at EFTAs overvåkingsorgans vedtak skal treffes basert på utkast utarbeidet av vedkommende EU-tilsynsmyndighet uten unødig opphold. Det vises til nærmere omtale i Prop. 100 S (2015–2016) punkt 3.3.2.12.

Departementet bemerker at overføringen av myndighet til EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 er ensidig, og norske myndigheters innflytelse på beslutningene i EFTAs overvåkingsorgan er begrenset. Samtidig er myndighetsoverføringen saklig begrenset til finansmarkedsområdet, spesifikt markedet for grønne obligasjoner. Videre utgjør myndigheten som følger av ESMA-forordningens artikkel 19 nr. 4, en sekundær vedtakskompetanse. EFTAs overvåkningsorgan kan kun benytte myndigheten dersom nasjonale myndigheter ikke er enige og ikke følger opp beslutningen fra EFTAs overvåkingsorgan etter ESMA-forordningen artikkel 19 nr. 3. Departementet viser videre til at det er tale om en type myndighet som EFTAs overvåkingsorgan allerede har på finansmarkedsområdet i dag, men det saklige feltet der EFTAs overvåkingsorgan vil kunne treffe vedtak, utvides til å omfatte markedet for grønne obligasjoner. Kretsen av foretak som kan bli berørt av et eventuelt vedtak som treffes av EFTAs overvåkingsorgan, vil fortsatt være den samme avgrensede gruppen som beskrevet ovenfor.

7.4.5 Oppsummering og samlet vurdering

Myndighetsoverføringen etter forordningen om europeiske grønne obligasjoner bygger på det systemet som ble etablert ved innlemmelse av tilsynsbyråforordningene i EØS-avtalen. Departementet mener at arten og omfanget av myndighetsoverføringen tilsier at denne er lite inngripende. Departementet viser til at tilsynskompetansen som etter forordningen om europeiske grønne obligasjoner i EØS-tilpasset form legges til EFTAs overvåkingsorgan, retter seg mot et begrenset saksfelt og en begrenset krets aktører. Det er kun aktører som velger å tilby tjenester som eksterne kontrollører av europeiske grønne obligasjoner, som vil kunne underlegges direkte tilsyn av EFTAs overvåkingsorgan, og det er tydelig avgrenset i forordningen hvilke personer som vil kunne omfattes av eventuelle tilsynstiltak. I praksis antas myndighetsoverføringen å berøre en svært liten gruppe.

Departementet anser at myndighetsoverføringen har en begrenset reell samfunnsmessig betydning. Myndigheten som overføres til EFTAs overvåkingsorgan, er av faglig karakter.

På bakgrunn av kriteriene som er oppstilt i Høyesteretts praksis, sammenholdt med den omfattende statspraksisen som finnes på området, er departementets vurdering at det samlet sett er tale om myndighetsoverføring som er «lite inngripende» og som Stortinget kan gi sitt samtykke til i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Departementet foreslår derfor at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.