Neste kapittel
Forrige kapittel

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Omstillingen til en bærekraftig økonomi vil kreve store investeringer. Derfor er et av målene i Parisavtalen å gjøre flyten av kapital forenlig med reduksjon av klimagassutslipp og klimarobust utvikling. Mer omfattende bruk av prisingsinstrumenter globalt og andre tiltak kan bidra til dette. Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, og at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte.

De fysiske virkningene av klimaendringene og tap av natur og biologisk mangfold, og omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, kan påvirke lønnsomheten til selskaper og innebære risiko for aktører i finansmarkedene. Tilgang til relevant informasjon om selskapene er derfor viktig for at aktørene i finansmarkedene skal kunne vurdere og prise avkastningsutsikter og risiko riktig, og kanalisere kapital til de virksomhetene som er best rustet til å håndtere klima- og bærekraftsrisiko. Det er behov for både informasjon om hvordan selskapene påvirkes av og håndterer klima- og bærekraftsrelaterte forhold, og hvordan selskapenes virksomhet påvirker samfunnet og miljøet rundt dem. Regelverkstiltak som setter aktørene i finansmarkedene bedre i stand til å vurdere og sammenligne selskaper og investeringer, er derfor et viktig supplement til prising av utslipp og andre virkemidler med formål om å direkte påvirke selskapers adferd.

Det har de senere årene blitt vedtatt flere regelverksendringer som har som mål å gi aktørene i finansmarkedene bedre tilgang til informasjon om hvordan selskaper påvirker og påvirkes av bærekraftsforhold. Forordning (EU) 2020/852 som etablerer rammeverket for et klassifiseringssystem for ulike bærekraftige aktiviteter (taksonomiforordningen) og forordning (EU) 2019/2088 om bærekraftsrelaterte opplysninger i sektoren for finansielle tjenester er gjennomført i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Stortinget vedtok 11. juni 2024 lovregler som gjennomfører direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv (EU) 2022/2464). Reglene trådte i kraft 1. november 2024. Finansdepartementet sendte 16. februar 2026 på høring utkast til lovendringer om forenklinger i lovkrav om bærekraftsrapportering. Lovendringene gjennomfører direktivendringer som følger av Omnibus I-direktivet (direktiv (EU) 2026/470). Høringsfristen var 17. april 2026.

2.2 Om markedet for grønne obligasjoner

Markedet for finansielle instrumenter som skal finansiere bærekraftige prosjekter eller er strukturert for å gi insentiver til utslippskutt, har vokst betydelig det siste tiåret, både i Norge og internasjonalt. Grønne obligasjoner er utstedelser som skal finansiere prosjekter som har positiv klima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. Det er også utviklet andre typer instrumenter som skal finansiere miljømessig eller samfunnsmessig bærekraftige aktiviteter, eller gir insentiver til utslippskutt. Omstillingsobligasjoner («transition bonds») er obligasjoner som skal finansiere foretaks omstilling i en bærekraftig retning. Bærekraftskoblede («sustainability-linked») obligasjoner og lån gir utsteder eller låntaker klima- og miljørelaterte insentiver, for eksempel til kutt i klimagassutslipp, ved at (kupong-)renten knyttes til forhåndsdefinerte mål. Det utstedes også obligasjoner som skal finansiere prosjekter som skal bidra til å løse spesifikke samfunnsutfordringer eller søker å oppnå positive samfunnsmessige resultater som ikke nødvendigvis er knyttet til klima og miljø («social bonds» og «sustainability bonds»).

Det har blitt utviklet flere internasjonale ikke-bindende markedsstandarder og prinsipper for grønne og andre bærekraftsrelaterte obligasjoner. Ledende bransjestandarder for grønne obligasjoner er Green Bond Principles utarbeidet av International Capital Market Associations (ICMA) og Climate Bonds Standard utarbeidet av Climate Bonds Initiative (CBI). Standardene stiller ulike krav til kvaliteten på prosjektene som kan kvalifisere til betegnelsen grønn obligasjon, og til prosessen med ekstern kontroll av obligasjonens bærekraftige egenskaper.

Praksisen i det nordiske markedet er at uavhengige tredjeparter vurderer om obligasjonen finansierer miljøriktige formål og dermed tilfredsstiller en eller flere markedsstandarder. Utstedere som har notert en obligasjon på Oslo Børs, kan få obligasjonen på lister over grønne obligasjoner eller andre bærekraftsrelaterte ved å inkludere nærmere bestemt bærekraftsinformasjon som oppfyller anerkjente internasjonale standarder, inkludert en verifisering av uavhengig tredjepart. I tillegg følger det av Oslo Børs’ regelverk at utstedere er anbefalt, men ikke pålagt, å utarbeide årlige allokeringsrapporter og en rapport om obligasjonens miljømessige virkning.

Aktørene i markedet for tredjepartsvurderinger av bærekraftsrelaterte obligasjoner kan være kredittvurderingsbyråer, ikke-finansielle ratingbyråer, konsulentselskaper innenfor bærekraft, store revisjonsselskaper, og globale tekniske inspeksjons- og sertifiseringsbyråer. For å være tredjepartskontrollør må man være registrert hos ESMA, som fører lister over hvilke aktører som er registrert. P.t. er KPMG AS registrert i Norge.

2.3 Forordningen om europeiske grønne obligasjoner

Forordning (EU) 2023/2631 om europeiske grønne obligasjoner og frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og om bærekraftsrelaterte obligasjoner ble vedtatt i EU 22. november 2023. Reglene gjelder i EU fra 21. desember 2024.

Formålet med forordningen er å gjøre det enklere for investorer å identifisere og sammenligne miljøvennlige obligasjoner, å kvalitetssikre at obligasjonene faktisk fremmer bærekraft, og derigjennom å motvirke såkalt grønnvasking. Forordningen er ett av flere virkemidler i EUs strategi for å oppnå målsetningen om å bli en klimanøytral økonomi innen 2050.

Forordningen gjelder for alle som velger å utstede europeiske grønne obligasjoner, og stiller en rekke vilkår som må oppfylles for at en obligasjon skal kunne markedsføres som dette:

  • Dersom aktiviteten obligasjonen finansierer, er omfattet av taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet, må den oppfylle kriteriene som er fastsatt. Inntil 15 pst. av midlene som hentes inn gjennom å utstede en grønn obligasjon kan imidlertid finansiere aktiviteter som ennå ikke har fått kriterier.

  • Krav til rapportering for å sikre åpenhet om hvordan midlene brukes.

  • Krav om ekstern verifisering av at obligasjonene oppfyller kravene i forordningen, og at taksonomikriteriene er oppfylt.

Videre stiller forordningen krav til ekstern kontroll av obligasjonen. De som verifiserer europeiske grønne obligasjoner («eksterne kontrollører»), må registreres og underlegges tilsyn av Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA). Nasjonale tilsynsmyndigheter skal føre tilsyn med utstederes forpliktelser etter forordningen. Forordningen etablerer også et frivillig opplysningsregime for andre typer bærekraftsrelaterte obligasjoner, herunder bærekraftskoblede obligasjoner.

2.4 Høring av Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av forordning om europeiske grønne obligasjoner

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet et høringsnotat om gjennomføring av forordning om europeiske grønne obligasjoner i norsk rett. Finansdepartementet sendte Finanstilsynets høringsnotat på høring 23. oktober 2023 med frist for merknader 10. januar 2024. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Bankenes sikringsfond

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • Finansmarkedsfondet

  • Finanstilsynet

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Konkurransetilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Norges Bank

  • Regelrådet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Sivilombudet

  • Skattedirektoratet

  • Statens pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • ØKOKRIM

  • Handelshøgskolen ved Nord universitet

  • Handelshøyskolen BI

  • Høgskulen på Vestlandet

  • Norges handelshøyskole

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Sørøst-Norge

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Akademikerne

  • Aksjonærforeningen i Norge

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Caritas Norge

  • Coop Norge SA

  • Deloitte AS

  • Den norske advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Den norske Revisorforening

  • Econa

  • Eiendom Norge

  • Energi Norge

  • Equinor

  • EVRY

  • Finans Norge

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Fiskebåt

  • Forening for Finansfag Norge

  • Fornybar Norge

  • Forum for Utvikling og Miljø

  • Havtrygd Gjensidig Forsikring

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Huseiernes landsforbund

  • IIA Norge

  • Industri Energi

  • Initiativ for etisk handel

  • Juridisk rådgivning for kvinner

  • KnowledgeGroup AS

  • Kommunalbanken AS

  • KPMG AS

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Nasdaq OMX Oslo ASA

  • Nordic Trustee

  • Norges Bondelag

  • Norges eiendomsmeglerforbund

  • Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norges Skogeierforbund

  • Norsk Bergindustri

  • Norsk Crowdfunding Forening

  • Norsk Hydro ASA

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Kapitalforvalterforening

  • Norsk landbrukssamvirke

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Sjøoffiserers Forbund

  • Norsk takst

  • Norsk Venturekapitalforening

  • Norsk Økrimforening

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

  • Norske Finansanalytikeres Forening

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • NTL-Skatt

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Offshore Norge

  • Oslo Børs

  • Oslosenteret

  • Pensjonskasseforeningen

  • Personskadeforbundet LTN

  • Plan International Norge

  • Publish What You Pay Norway

  • Redd Barna

  • Regnskap Norge

  • Skattebetalerforeningen

  • Skatterevisorenes Forening

  • SMB Norge

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Stiftelsesforeningen

  • Storebrand ASA

  • Støttekomiteen for Vest-Sahara

  • The Nordic Association of Electricity Traders

  • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

  • Tietoevry Norge

  • Verdipapirfondenes forening

  • Verdipapirforetakenes Forbund

  • Verdipapirsentralen ASA

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til høringsnotatet:

  • Advokatforeningen

  • Finans Norge

  • Forening for finansfag Norge

  • Pensjonskasseforeningen

  • PwC Norge AS

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:

  • Domstoladministrasjonen

  • Forsvarsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Statistisk sentralbyrå

I tillegg har to privatpersoner svart at de ikke har merknader til forslaget.

2.5 Høring om forslag til gjennomføring av regler som etablerer en felleseuropeisk informasjonsportal (ESAP)

I EU ble det i mai 2023 besluttet å etablere etablerer en felleseuropeisk informasjonsportal («European Single Access Point, ESAP») som skal gi sentralisert tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon med relevans for finansielle tjenester, kapitalmarkeder og bærekraft. ESAP-regelverket består av tre rettsakter, herunder forordning (EU) 2023/2869 som blant annet gjør endringer i forordningen om europeiske grønne obligasjoner for å tilpasse denne til etableringen av ESAP.

Finansdepartementet ba i brev 7. februar 2025 Finanstilsynet om å utarbeide utkast til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre EØS-regler som svarer til tre rettsakter som etablerer en felleseuropeisk informasjonsportal («European Single Access Point, ESAP»), i norsk rett, herunder forordning (EU) 2023/2869 som endrer forordningen om europeiske grønne obligasjoner. Departementet ba samtidig Finanstilsynet vurdere hvem som bør være innsamlingsmyndighet der regelverket overlater til nasjonale myndigheter å utpeke disse. Finanstilsynet oversendte et utkast til høringsnotat med forslag til lovendringer til departementet 3. november 2025.

Finansdepartementet sendte 13. november 2025 Finanstilsynets forslag om lov- og forskriftsendringer på høring til følgende instanser:

  • Departementene

  • Advokattilsynet

  • Brønnøysundregistrene

  • Datatilsynet

  • Konkurransetilsynet

  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

  • Folketrygdfondet

  • Forbrukerrådet

  • Forbrukertilsynet

  • Norges Bank

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Lotteri- og stiftelsestilsynet

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksrevisjonen

  • Sivilombudet

  • Skattedirektoratet

  • Statens pensjonskasse

  • Statistisk sentralbyrå

  • ØKOKRIM

  • Handelshøgskolen ved Nord universitet

  • Handelshøyskolen BI

  • Høgskulen på Vestlandet

  • Norges handelshøyskole

  • Skatteforsk – Centre for Tax Research

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Sørøst-Norge

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Akademikerne

  • Aksjonærforeningen

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bankenes sikringsfond

  • Den norske advokatforening

  • Den Norske Aktuarforening

  • Den norske Revisorforening

  • Eiendom Norge

  • Finans Norge

  • Finansforbundet

  • Finansieringsselskapenes forening

  • Finansmarkedsfondet

  • Forening for Finansfag Norge

  • Fornybar Norge

  • Havtrygd Gjensidig Forsikring

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Huseierne

  • Kommunalbanken AS

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Nasdaq OMX Oslo ASA

  • Nordic Trustee

  • NOREXECO ASA

  • Norges eiendomsmeglerforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunerevisorforbund

  • Norges Rederiforbund

  • Norges Røde Kors

  • Norsk Crowdfunding Forening

  • Norsk Kapitalforvalterforening

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Venturekapitalforening

  • Norsk Økrimforening

  • Norske Boligbyggelags Landsforbund SA

  • Norske Forsikringsmegleres Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Børs

  • Pensjonskasseforeningen

  • Personskadeforbundet LTN

  • Regnskap Norge

  • SIX x-clear AG Norway

  • Skatterevisorenes Forening

  • SMB Norge

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Stiftelsesforeningen

  • Stø AS

  • Tax Justice Norge

  • The Nordic Association of Electricity Traders

  • The Nordic Association of Marine Insurers (CEFOR)

  • Verdipapirfondenes forening

  • Verdipapirforetakenes Forbund

  • Verdipapirsentralen ASA

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Økonomiforbundet

Høringsfristen var 13. januar 2026. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til endringene i forordningen om europeiske grønne obligasjoner.

Følgende høringsinstanser har opplyst at de ikke har merknader til forslaget:

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Statistisk sentralbyrå

Neste kapittel
Forrige kapittel