10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge er folkerettslig forpliktet til å oppfylle CRPD, uavhengig av hvordan konvensjonen er gjennomført i norsk rett. Med de endringene som foreslås i passloven og ID-kortloven, legges det til grunn at norsk rett oppfyller konvensjonens krav. Det antas sjelden å ville oppstå spørsmål om å fylle ut annen norsk rett basert på konvensjonens bestemmelser eller å konstatere motstrid mellom konvensjonen og norsk rett ellers, se nærmere i punkt 6.1 om de generelle konsekvensene av inkorporering av CRPD. Som påpekt i punkt 3.2, 6.3.4.2 og 6.3.4.3 går bestemmelsene i konvensjonen som den klare hovedregel ut på at statene pålegges å treffe hensiktsmessige tiltak («appropriate measures») for å realisere en underliggende rettighet. Dette innebærer at de færreste av rettighetene er såkalt individuelt håndhevbare, og at det for det store flertallet av bestemmelsene vanskelig kan utledes rettskrav på bestemte enkeltytelser eller et bestemt tjenestenivå. Når rettighetene forutsetter ytterligere myndighetstiltak enn selve inkorporeringsakten for å kunne operasjonaliseres, vil det fremdeles være den nasjonale rettighetslovgivningen som danner grunnlag for den enkeltes krav mot det offentlige. For øvrig skal annen norsk lovgivning både før og etter inkorporering av CRPD tolkes i tråd med konvensjonen. Inkorporering av CRPD i menneskerettsloven antas på denne bakgrunnen ikke å medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

En mulig konsekvens av inkorporering er at CRPD i større grad vil bli påberopt i saker i forvaltningen og for domstolene. Det er vanskelig å anslå omfanget av en eventuell økt ressursbruk i forvaltningen og domstolene som følge av dette. Departementet antar imidlertid at en eventuell økning i antallet saker hvor CRPD påberopes, vil bli såpass begrenset at den kan håndteres innenfor dagens rammer.

Gjennomføringen av endringene i pass- og ID-kortloven forventes ikke å ha nevneverdige budsjettmessige og administrative konsekvenser. Endringene innebærer i seg selv ingen nye plikter for politiet.

Det kan tenkes at endringene av bestemmelsene vil lette noe på ressurssituasjonen i forvaltningen, særlig ettersom vurderingskriteriet «psykisk utviklingshemmet» tas ut av passloven § 5 tredje ledd bokstav d, slik at bestemmelsen får et snevrere anvendelsesområde. Det kan muligens også medføre en økning i antallet personer som har behov for bistand til hjemreise og en økt ressursbruk ved utenriksstasjonene fordi situasjonene ikke fanges opp av politiet før personer reiser til utlandet. Politidirektoratet opplyser imidlertid om at vilkåret «psykisk utviklingshemmet» i passloven § 5 tredje ledd bokstav d uansett ikke anvendes i stor grad i praksis. Det er derfor usikkert hvor stor betydning lovendringen vil ha for ressurssituasjonen.