10 Diverse andre endringer i finansforetaksloven

10.1 Bruk av krisetiltaksfondets midler

10.1.1 Gjeldende rett

Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet for finansforetak i Norge, jf. finansforetaksloven kapittel 20. Dette innebærer et bredt spekter av oppgaver, blant annet utarbeidelse og oppfølging av krisetiltaksplaner, vurdering av verktøy for håndtering av kriserammede banker og samarbeid med andre myndigheter nasjonalt og internasjonalt.

For å bidra til effektiv gjennomføring av krisetiltak er det etablert et krisetiltaksfond, som er separat fra innskuddsgarantifondet, jf. loven §§ 20-50 til 20-55. Etter § 20-51 første ledd første punktum skal foretakene hvert år tilføre krisetiltaksfondet et samlet bidrag tilsvarende én promille av samlede garanterte innskudd, og Finanstilsynet skal etter tredje ledd første punktum fastsette det enkelte foretaks bidrag i samsvar med foretakets andel av samlet forvaltningskapital fratrukket ansvarlig kapital og garanterte innskudd. Andelen skal etter annet punktum justeres opp eller ned i henhold til risikoprofilen til det enkelte foretak. Krisetiltaksfondets midler kan bare brukes til formål som er nevnt i § 20-52, herunder til gjennomføring av angitte krisetiltak.

Visse administrative oppgaver knyttet til krisetiltaksfondet er ved lov lagt til Bankenes sikringsfond. Dette omfatter blant annet forvaltningen av fondet og beregning og innkreving av bidrag til fondet. Det følger av lov om Bankenes sikringsfond § 2 annet ledd at kostnader i tilknytning til disse oppgavene skal belastes krisetiltaksfondet.

Etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd skal Bankenes sikringsfond også kunne bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet. Etter gjeldende rett er det ikke adgang til å belaste krisetiltaksfondet for slike kostnader. Det er heller ingen andre bestemmelser som åpner for å bruke andre fond eller løsninger for å finansiere bistanden.

10.1.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet en hjemmel i finansforetaksloven § 20-51 sjette ledd for Finansdepartementet til å fastsette i forskrift at en andel av de årlige bidragene til krisetiltaksfondet kan benyttes til å dekke kostnader ved eventuelle oppgaver Bankenes sikringsfond utfører for Finanstilsynet. Konkrete regler om andel, kontoføring, øvre ramme og begrensninger i adgangen til belastning når fondets størrelse er mindre enn minstekravet, foreslås fastsatt i en ny bestemmelse i finansforetaksforskriften. Finanstilsynet foreslår i forskriftsforslaget at 2 promille av det samlede bidraget som årlig innbetales til krisetiltaksfondet, avsettes til dekning av kostnader etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd.

Det foreslås samtidig en tilføyelse i lov om Bankenes sikringsfond § 2 tredje ledd der det fremgår at kostnader ved bistand til Finanstilsynet kan belastes midler som er avsatt til dette formålet etter forskrift gitt i medhold av finansforetaksloven § 20-51 sjette ledd.

10.1.3 Høringsinstansenes syn

Finans Norge er enig i forslagene, men understreker behovet for å etablere gode rutiner og samarbeidsformer knyttet til ansvars- og rolleavgrensninger mellom Finanstilsynet og Bankenes sikringsfond, for å unngå at det oppstår uklarheter omkring ansvarsfordeling.

Norges Bank gir uttrykk for at den støtter forslagene i høringsnotatet.

Ingen andre høringsinstanser har merknader til forslaget.

10.1.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til forslaget i høringsnotatet om å ta inn et nytt sjette ledd i finansforetaksloven § 20-51 som åpner for at kostnader ved Bankenes sikringsfonds bistand til Finanstilsynet kan belastes krisetiltaksfondet. Departementet slutter seg også til forslaget om å presisere dette i lov om Bankenes sikringsfond § 2 tredje ledd.

10.2 Forskriftshjemmel om ansatterepresentasjon i styret

10.2.1 Gjeldende rett

Regler om ansatterepresentasjon i finansforetaks styrende organer (generalforsamling, foretaksforsamling og styre) følger av finansforetaksloven kapittel 8 og finansforetaksforskriften. Hverken finansforetaksloven eller -forskriften regulerer imidlertid fremgangsmåten ved slike valg. For sparebanker og forretningsbanker (aksjebanker) gjelder fortsatt regler om fremgangsmåten for ansattevalg i forskrift 23. desember 1977 nr. 9386 om ansattes rett til representasjon i sparebankenes og forretningsbankenes styrende organer («bankforskriften»). Bankforskriften er fastsatt med hjemmel i tidligere forretningsbanklov og sparebanklov, men gjelder inntil videre, jf. overgangsregelen i finansforetaksloven § 23-2 annet ledd. Øvrige finansforetak er ikke omfattet av bankforskriften.

Til sammenligning er det for andre aksje- og allmennaksjeselskaper gitt utfyllende regler om valgprosessen for ansatterepresentanter til styre og bedriftsforsamling i forskrift 24. august 2017 nr. 1277 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. («representasjonsforskriften»). Representasjonsforskriften er næringsmessig avgrenset til ikke å gjelde selskaper som driver blant annet bank-, finansierings- eller forsikringsvirksomhet, jf. representasjonsforskriften § 2.

Finansforetaksloven inneholder to forskriftshjemler om styrets sammensetning. Forskriftshjemlene følger av finansforetaksloven § 8-4 og gjelder regulering av valgkomité og unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer, jf. henholdsvis annet og sjette ledd.

Hverken loven eller forskriften gir regler om fremgangsmåten ved valg av ansatterepresentanter til styret. Dette har vært etterspurt av banknæringen, men for å kunne fastsette slike regler er det behov for en forskriftshjemmel.

Til sammenligning er departementet gitt forskriftskompetanse til å fastsette nærmere regler om valg av ansatterepresentanter til generalforsamlingen og foretaksforsamling i finansforetak, jf. finansforetaksloven § 8-2 tredje ledd og allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum, jf. finansforetaksloven § 8-15 femte ledd.

Tilsvarende forskriftskompetanse mangler altså for valg av ansatte til styret. For valg av ansatterepresentanter til styret i aksje- og allmennaksjeselskaper er det imidlertid gitt følgende forskriftshjemmel i aksjelovene § 6-4 fjerde ledd:

«Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem. Kongen kan gjøre unntak fra første, annet eller tredje ledd.»

10.2.2 Forslagene i høringsbrevet

Departementet foreslår i høringsbrevet at departementet gis kompetanse til å fastsette utfyllende forskriftsregler om ansatterepresentasjon i styret. Forslaget tilsvarer departementets forskriftskompetanse for ansattevalg til generalforsamling og foretaksforsamling. I tillegg foreslås at dagens regler om ansatterepresentasjon i styret etter finansforetaksloven § 8-4 flyttes til en ny § 8-4 a etter modell av aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-4.

Finansforetaksloven § 8-15 gir regler om foretaksforsamling. Reglene i finansforetaksloven avviker fra reglene om bedriftsforsamling i allmennaksjeloven, og da særlig ved at ordningen i finansforetak vil bygge på avtale.

I Finanstilsynets høringsnotat som var på høring i 2023, ble det foreslått at en tilpasset versjon av representasjonsforskriftens regler om bedriftsforsamling skulle gjelde for finansforetak med foretaksforsamling. Departementet peker i høringsbrevet på at fremgangsmåten for ansattevalg til foretaksforsamling også bør reguleres i forskrift i finansforetak der det avtales at foretaket skal ha en foretaksforsamling. Slik forskriftskompetanse følger i dag av allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum, gjennom henvisning fra finansforetaksloven § 8-15 femte ledd. Departementet foreslår i høringsbrevet at denne forskriftshjemmelen i stedet fremgår direkte av finansforetaksloven.

10.2.3 Høringsinstansenes syn

Finansforbundet støtter de foreslåtte endringene i høringsbrevet. Advokatforeningen er i hovedsak også positive til forslaget, men mener man ikke kan flytte finansforetaksloven § 8-4 femte ledd til ny § 8-4a tredje ledd. I høringssvaret nevner Advokatforeningen at reglene i allmennaksjeloven gjelder tjenestetid og krav til kjønnsrepresentasjon, og er relevant for både ansattevalgte og ordinære styremedlemmer og derfor bør bli stående uendret i § 8-4 femte ledd. Pensjonskasseforeningen skriver i sitt høringssvar at det allerede gjelder særkrav for styresammensetning i pensjonskasser og at krav til ansatterepresentasjon vil forrykke etablert ivaretakelse av interessemotsetninger. På denne bakgrunn har Pensjonskasseforeningen spilt inn at det bør gjøres unntak for krav til ansatterepresentasjon for pensjonsforetak. Pensjonskasseforeningen viser i den forbindelse til at det i dag bare er tre prosent av pensjonsforetak som er omfattet av kravet til ansatterepresentasjon etter finansforetaksloven.

10.2.4 Departementets vurdering

Departementet viser til støtte for forslagene i høringsrunden og opprettholder i hovedsak forslagene i høringsbrevet, justert for innspill fra Advokatforeningen og Pensjonskasseforeningen. Forslagene går ut på at departementet gis kompetanse til å fastsette utfyllende forskriftsregler om ansatterepresentasjon i styret. Dagens regler om ansatterepresentasjon i styret etter finansforetaksloven § 8-4 foreslås flyttet til en ny § 8-4 a etter modell av allmennaksjeloven § 6-4. Forslaget i høringsbrevet om å flytte § 8-4 femte ledd til ny § 8-4 a tredje ledd justeres til utelukkende å gjelde flytting av henvisningen til allmennaksjeloven § 6-11 b som gjelder ansatterepresentasjon. Forslaget til forskriftshjemmel om å gi utfyllende regler om ansatterepresentasjon i ny § 8-4 a fjerde ledd utvides til å omfatte mulighet for å unnta pensjonskasser fra kravet om ansatterepresentasjon i styret etter første ledd.

Videre foreslås det at forskriftskompetansen for departementet til å gi utfyllende regler om ansatterepresentasjon, der det er avtalt foretaksforsamling, inntas direkte i finansforetaksloven § 8-15 nytt syvende ledd. I dag følger hjemmelen av finansforetaksloven § 8-15 femte ledd, som fastslår at allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for finansforetak.

Departementet viser for øvrig til lovforslaget.