4 Gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD6 mv.)

4.1 Innledning

Direktiv 2013/36/EU (CRD) om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitalkravsdirektivet) utgjør sammen med forordning (EU) nr. 575/2013 om tilsynskrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (kapitalkravsforordningen, CRR) det sentrale rammeverket for kredittinstitusjoner i EU. Gjennom direktiv 2019/878/EU (CRD5) ble det foretatt enkelte endringer i CRD. Når det senere i dette kapittelet vises til gjeldende EØS-rett, menes CRD etter endringene som følge av CRD5.

I mai 2024 ble det vedtatt direktiv og forordning som endrer CRD og CRR. Direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) endrer reglene i CRD om blant annet tilsynsmessige virkemidler, tredjelandsfilialer og risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring. Forordning (EU) 2024/1623 (CRR3) endrer reglene i kapitalkravsforordningen om kredittrisiko, kredittverdijusteringsrisiko, operasjonell risiko, markedsrisiko og risikovektgulv. CRR3 er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD (CRR/CRD-forskriften) § 2 første ledd bokstav k med virkning fra 1. april 2025. CRD6 er EØS-relevant, og det vil senere bli lagt frem en samtykkeproposisjon basert på EØS-komiteens vedtak om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Departementet legger opp til at lovbestemmelsene skal tre i kraft etter at direktivet er innlemmet og trådt i kraft i EØS-avtalen. Ved behov vil departementet kunne vurdere om enkelte av lovbestemmelsene kan tre i kraft på et tidligere tidspunkt.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har påpekt enkelte mangler i tidligere norsk gjennomføring av CRD og endringene som følger av CRD5. Det er samtidig avdekket et behov for å klargjøre og endre enkelte av finansforetakslovens bestemmelser i lys av EØS-retten. På bakgrunn av forslag fra Finanstilsynet foreslås det enkelte andre endringer i finansforetaksloven samtidig med forslag til gjennomføring av CRD6. Ettersom finansforetaksloven inneholder fellesbestemmelser som regulerer flere foretakstyper, vil noen av endringene som foreslås i denne proposisjonen berøre flere typer foretak enn dem som er omfattet av CRD. Det vises til vurderingene av lovstruktur i Prop. 125 L (2013–2014) punkt 4.1.4. På enkelte områder, der EUs sektordirektiv er til hinder for like regler eller det av annen grunn vurderes uhensiktsmessig å ha like regler, innføres det bestemmelser som er avgrenset til nærmere angitte foretakstyper.

CRD og enkelte andre sektordirektiv inneholder for øvrig regler om administrative sanksjoner og andre forvaltningstiltak som ikke fullt ut er gjennomført i norsk rett. Dette behandles særskilt i kapittel 6 om overtredelsesgebyr, kapittel 7 om ledelseskarantene, kapittel 8 om tvangsmulkt og kapittel 9 om offentliggjøring og taushetsplikt.

CRD6 inneholder også nye regler om tilsynsmyndighetenes uavhengighet som må gjennomføres i finanstilsynsloven. Departementet har nylig hatt på høring forslag til enkelte andre endringer i finanstilsynsloven, og vil komme tilbake til Stortinget med et samlet forslag til endringer i denne loven.

4.2 Regler om tilbakekall av konsesjon

4.2.1 Gjeldende rett

Etter finansforetaksloven § 3-7 kan departementet helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter finansforetaksloven dersom nærmere angitte situasjoner har inntrådt. Kompetansen er delegert til Finanstilsynet, jf. delegasjonsvedtak 29. mars 2022 nr. 484 § 10. Bestemmelsen sier at Finanstilsynet kan tilbakekalle tillatelsen dersom:

1. finansforetaket ikke har begynt sin virksomhet innen ett år fra den dag tillatelsen ble gitt, eller ikke lenger driver aktiv virksomhet,

2. styret eller andre organer i foretaket har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av plikter gitt i eller i medhold av lov, eller i henhold til konsesjonsvilkår eller vedtekter,

3. styremedlemmer, daglig leder eller annen person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 3-5 ikke lenger er oppfylt, herunder at personer i styret eller ledelsen slutter i løpet av det første hele driftsår etter at virksomheten er satt i gang,

4. eierforholdene i foretaket er endret ved erverv i strid med reglene i kapittel 6,

5. foretaket ikke oppfyller kapitalkrav fastsatt i eller i medhold av denne loven, eller unnlater å etterkomme pålegg av Finanstilsynet, eller

6. foretaket ville utgjøre en trussel mot betalingssystemets stabilitet eller tilliten til det, dersom det fortsatte sin betalingstjenestevirksomhet.

Ved lov 6. februar 2026 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) tilføyes en bokstav g som lyder slik:

• g. foretaket driver bare virksomhet som nevnt i § 2-8 a, og har i fem sammenhengende år hatt gjennomsnittlig samlede eiendeler under beløpstersklene som nevnt i den paragrafen.

Endringsloven, som ikke er satt i kraft, gjennomfører regler i nytt verdipapirforetaksdirektiv, jf. Prop. 156 LS (2024–2025) Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033, se også omtale i punkt 4.14.

Finansforetaksloven § 3-7 gjelder alle typer finansforetak. Finansforetaksloven §§ 14-6, 14-14 og 14-17 inneholder supplerende bestemmelser om Finanstilsynets adgang eller plikt til å pålegge endring eller trekke tilbake tillatelsen for ulike foretakstyper.

Det følger av finansforetaksloven § 5-6 første ledd annet punktum at blant annet § 3-7 om endring og tilbakekall gjelder tilsvarende for tillatelse som tredjelandsfilial.

Dersom en kredittinstitusjon er eller ventes å bli kriserammet, jf. finansforetaksloven § 20-15, og allmenne interesser tilsier at foretaket ikke skal krisehåndteres, skal foretaket avvikles under offentlig administrasjon, se finansforetaksloven § 20-29. Krisehåndtering av et foretak skal anses å tjene allmenne interesser når det er hensiktsmessig og nødvendig for å sikre videreføring av kritiske funksjoner, unngå vesentlige negative virkninger i finanssystemet og beskytte offentlige midler ved å minimere behovet for statlige støttetiltak eller beskytte innskudd. Dersom krisehåndtering ikke vurderes hensiktsmessig og nødvendig, skal foretaket avvikles. Finansforetaksloven § 20-30 inneholder nærmere regler om virkningen av vedtak om at foretaket skal avvikles under offentlig administrasjon. Av bestemmelsen fremgår det blant annet at foretaket ikke uten samtykke fra Finanstilsynet kan ta imot innskudd og innlån, påta seg nye engasjementer eller øke tidligere engasjementer eller foreta utbetaling til innskytere og andre kreditorer.

4.2.2 EØS-rett

Kredittinstitusjoner

Det følger av CRD artikkel 18 at tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle tillatelsen som er gitt til en kredittinstitusjon, bare dersom kredittinstitusjonen:

• a) ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på den eller ikke har drevet virksomhet på minst seks måneder, med mindre den berørte medlemsstaten har fastsatt at tillatelsen i slike tilfeller bortfaller,

• aa) bruker sin tillatelse utelukkende til å utøve den virksomheten som er nevnt i artikkel 4 nr. 1 punkt 1 bokstav b) i forordning (EU) nr. 575/2013, og har i en sammenhengende femårsperiode gjennomsnittlige samlede eiendeler som ligger under terskelverdiene fastsatt i denne artikkelen,

• b) har fått tillatelsen på grunnlag av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

• c) ikke lenger oppfyller de vilkårene som gjaldt for tillatelsen,

• d) ikke lenger oppfyller tilsynskravene i tredje, fjerde eller sjette del, unntatt kravene i artikkel 92a og 92b i forordning (EU) nr. 575/2013 eller i artikkel 104 nr. 1 bokstav a) eller artikkel 105 i dette direktivet, eller ikke lenger kan forventes å oppfylle sine forpliktelser overfor kreditorene, og særlig ikke lenger kan gi sikkerhet for de midlene den er blitt betrodd av sine innskytere,

• e) omfattes av et av de andre tilfellene der tillatelsen kan tilbakekalles i henhold til nasjonal rett, eller

• f) begår en av overtredelsene nevnt i artikkel 67 nr. 1.

Bokstav aa) er tilføyd gjennom nytt verdipapirforetaksdirektiv, jf. omtale i punkt 4.2.1 og punkt 4.14.

Med CRD6 tilføyes en ny bokstav g om at tilsynsmyndigheten skal kunne tilbakekalle tillatelsen til en kredittinstitusjon, et holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern der kredittinstitusjon inngår, hvis foretaket er kriserammet eller er forventet å bli kriserammet etter direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) artikkel 32 nr. 1 bokstav a og b, samtidig som allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres, jf. krisehåndteringsdirektivet artikkel 32 nr. 1 bokstav c. Det fremgår av fortalen punkt 7 at det ikke skal være noen automatikk i at tilsynsmyndigheten tilbakekaller tillatelsen hvis foretaket er eller forventes å bli kriserammet og at det skal tas hensyn til nasjonal lovgivning for avvikling av finansforetak ved insolvens.

CRD6 inneholder også nye regler om tilbakekall av tillatelser til tredjelandsfilialer, jf. CRD ny artikkel 48d. Artikkel 48d nr. 1 viser til tilfeller der foretaket eller konsernet ikke oppfyller tilsynsmessige krav i hjemstaten eller det er rimelig grunn til å mistenke at dette vil komme til å skje i løpet av de neste tolv månedene. Artikkel 48d nr. 2 (uoffisiell norsk oversettelse) viser til følgende tilfeller som kan gi grunnlag for tilbakekall:

• a) Tredjelandsfilialen gjør ikke bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på den eller har ikke drevet virksomhet på minst seks måneder, med mindre den berørte medlemsstaten har innført bestemmelser om at tillatelsen skal opphøre i slike tilfeller,

• b) Tredjelandsfilialen har oppnådd tillatelsen på grunnlag av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,

• c) Tredjelandsfilialen oppfyller ikke lenger et eller flere av de ytterligere vilkårene eller kravene, i henhold til hvilke tillatelsen ble meddelt,

• d) Tredjelandsfilialen kan ikke lenger forventes å oppfylle sine forpliktelser overfor kreditorene og kan særlig ikke lenger gi sikkerhet for de midlene den er blitt betrodd av sine innskytere,

• e) Tredjelandsfilialen omfattes av et annet tilfelle der nasjonal rett fastsetter tilbakekalling av tillatelsen,

• f) Tredjelandsfilialen begår en av overtredelsene nevnt i artikkel 67 nr. 1,

• g) Det er rimelig grunn til å mistenke at hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme i henhold til artikkel 1 i direktiv (EU) 2015/849, eller forsøk på dette, pågår eller har funnet sted i forbindelse med tredjelandsfilialen, dens hovedvirksomhet eller dens konsern, eller at det foreligger en økt risiko for at hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, eller forsøk på dette, finner sted i forbindelse med tredjelandsfilialen, dens hovedvirksomhet eller dens konsern.

Som det fremgår, har artikkel 48d nr. 2 likhetstrekk med artikkel 18.

Andre foretakstyper

Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF) artikkel 144, det reviderte tjenestepensjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/2341) artikkel 48 nr. 8 og det reviderte betalingstjenestedirektivet (direktiv (EU) 2015/2366) artikkel 13 inneholder liknende regler om endring og tilbakekall av konsesjon for henholdsvis forsikringsforetak, pensjonsforetak og betalingsforetak.

4.2.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet foreslår i kapittel 20 i høringsnotatet at CRD ny artikkel 18g gjennomføres i norsk rett ved at det tilføyes en ny bokstav g i finansforetaksloven § 3-7 første ledd, slik at det fremgår uttrykkelig av loven at et foretaks tillatelse kan tilbakekalles dersom foretaket oppfyller vilkårene som nevnt i § 20-15 første ledd bokstav a og b, men ikke vilkåret i bokstav c om at allmenne interesser tilsier at foretaket bør krisehåndteres. Den nye bestemmelsen om tilbakekall vil etter sitt innhold kun gjelde for foretak som nevnt i finansforetaksloven § 20-1, det vil si kredittinstitusjoner, holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern der kredittinstitusjon inngår og finansieringsforetak som inngår i finanskonsern som nevnt i § 20-1 bokstav b.

Finanstilsynet foreslår videre at regler om tilbakekall av tillatelsen til tredjelandsfilialer tas inn i finansforetaksforskriften. I høringsnotatet punkt 21.4.3 heter det:

«Når det gjelder artikkel 48d nr. 2, som inneholder en oppregning av hvilke situasjoner som minst skal kunne føre til at tilsynsmyndigheten tilbakekaller tillatelsen til en tredjelandsfilial, omfatter oppregningen noen situasjoner som ikke er nevnt uttrykkelig i finansforetaksloven § 3-7 om tilbakekall av tillatelser etter finansforetaksloven. Finanstilsynet foreslår at det gis en ny bestemmelse om tilbakekall av tillatelse til å drive tredjelandsfilial i finansforetaksforskriften § 5A-4 for å gjennomføre de delene av artikkel 48d nr. 2 som ikke allerede fremgår av finansforetaksloven § 3-7, jf. § 5-6 første ledd. Alternativet i forskriftsutkastet § 5A-4 bokstav a om at tillatelsen skal kunne tilbakekalles dersom filialen ikke oppfyller krav i lov eller forskrift eller vilkår som ble stilt for tillatelsen er ment å ha et vidt virkeområde, og skal herunder omfatte situasjonene som er nevnt i direktivet artikkel 48d nr. 2 bokstav c og f. Det vil si alle situasjoner der filialen ikke oppfyller krav i lov, forskrift eller vilkår som ble stilt i tillatelsen, inkludert manglende overholdelse / overtredelse av de bestemmelsene som skal kunne føre til overtredelsesgebyr og andre forvaltningstiltak etter artikkel 67 nr. 1.»

4.2.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.2.5 Departementets vurdering

CRD artikkel 18 ny bokstav g innebærer at tilsynsmyndigheten skal kunne tilbakekalle tillatelsen til foretak som er eller forventes å bli kriserammet, gitt at allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres. Etter departementets vurdering har departementet allerede en slik hjemmel gjennom gjeldende bestemmelse i finansforetaksloven § 3-7 (delegert til Finanstilsynet) bokstav b, som sier at tillatelsen kan kalles tilbake ved alvorlige eller systematiske overtredelser av loven. Departementet anser således at artikkel 18 ny bokstav g er dekket av gjeldende lov. Det vises for øvrig til finansforetaksloven § 20-29 der det heter at dersom vilkårene i § 20-15 første ledd bokstav a og b er oppfylt, men allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres, skal departementet treffe vedtak om avvikling av foretaket under offentlig administrasjon.

Departementet mener samtidig det bør vurderes andre endringer i finansforetaksloven § 3-7. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at CRD ny artikkel 48d nr. 2 om tilbakekall av tillatelse som tredjelandsfilial, omfatter situasjoner som ikke er nevnt uttrykkelig i finansforetaksloven § 3-7, og foreslår at det innføres en ny forskriftsbestemmelse om tilbakekall av tillatelse til tredjelandsfilialer der disse situasjonene uttrykkelig fremgår i tillegg til en henvisning til § 3-7. Departementet merker seg at CRD artikkel 18 om tilbakekall av tillatelse for kredittinstitusjoner og tilbakekallsbestemmelser i andre sektordirektiv nevner flere av de samme forholdene som foreslås som særskilt tillegg for tredjelandsfilialer, uten at dette gjenspeiles i ordlyden i finansforetaksloven § 3-7. Dette gjelder tilfeller der det er gitt uriktige opplysninger eller det foreligger andre uregelmessigheter og tilfeller der det er fare for at foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser overfor kreditorer eller kunder. Departementet mener derfor at det bør foretas endringer i finansforetaksloven § 3-7 som omfatter finansforetak generelt. Det foreslås å konkretisere forhold som kan gi grunnlag for tilbakekall slik at ordlyden i finansforetaksloven ligger tettere opp mot direktivteksten. Det vises til merknad til forslag til ny § 3-7. Den foreslåtte forskriftsteksten vedrørende tilbakekall av tillatelsen til tredjelandsfilialer, jf. Finanstilsynets høringsnotat punkt 21.4.3, vil bli tilpasset endringer i § 3-7.

4.3 Utenlandske finansforetaks virksomhet i Norge

4.3.1 Innledning

Utenlandske finansforetak kan drive virksomhet i Norge ved å etablere datterforetak eller filial. Finansforetak innenfor EØS kan også yte tjenester grensekryssende uten norsk etablering på nærmere angitte vilkår. Finanstilsynet foreslo i høringsnotat 6. februar 2023 enkelte endringer i finansforetakslovens bestemmelser om datterforetak av utenlandske foretak samt i reglene om vilkår for filialetablering, slik at reglene blir mer i samsvar med EØS-retten, og slik at datterforetak av utenlandske finansforetak i større grad behandles likt med datterforetak av norske finansforetak, se punkt 4.3.2 til 4.3.4.

CRD6 inneholder nye regler om adgangen for finansforetak fra tredjeland til å drive virksomhet i EØS gjennom filial. Finanstilsynet foreslo i høringsnotat 17. januar 2025 endringer i finansforetaksloven med forskrifter som gjennomfører disse bestemmelsene i norsk rett, se punkt 4.3.5.

4.3.2 Finansforetak som er datterforetak av annet finansforetak

4.3.2.1 Utgangspunkt

Finansforetaksloven angir i utgangspunktet enkelte lempeligere regler for datterforetak i finanskonsern enn det som gjelder for øvrige finansforetak. Dette gjelder krav til organisasjonsform (finansforetaksloven §§ 7-1 og 7-2), krav til antall styremedlemmer og styresammensetning (finansforetaksloven §§ 8-4 og 8-5) og krav til revisjonsutvalg (finansforetaksloven § 8-18). I tillegg er det i finansforetaksforskriften gitt unntak fra krav til risikoutvalg og krav til valgkomité for datterforetak i finanskonsern.

Når det gjelder datterforetak av utenlandske finansforetak, følger det av finansforetaksloven § 5-1 annet ledd at: «Det utenlandske finansforetaket regnes som morselskap for det norske datterforetaket og bestemmelsene i §§ 18-3 til 18-5 gjelder tilsvarende for datterforetaket». De aktuelle paragrafene fra finansforetaksloven kapittel 18 (som gjelder «Virksomhet i finanskonsern, konsolidering mv.») regulerer henholdsvis «Transaksjoner mellom konsernforetak mv.» (§ 18-3), «Lån, garantier mv. mellom konsernforetak» (§ 18-4) og «Utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak» (§ 18-5). Bestemmelsen må ses i lys av at det utenlandske finanskonsernet i utgangspunktet ikke omfattes av finansforetakslovens bestemmelser om «finanskonsern». I merknaden til bestemmelsen i Prop. 125 L (2013–2014) punkt 13.5 påpekes det:

«Konsernforholdet mellom det utenlandske foretaket som etablerer eller erverver finansforetaket, og finansforetaket, vil imidlertid være et utenlandsk finanskonsern. Dette innebærer at konsernreglene i utgangspunktet ikke gjelder.»

Det følger av finansforetaksloven § 1-4 at:

• «(1) Som finanskonsern regnes et konsern der minst ett foretak som ikke er morselskapet, er et finansforetak.

• (2) Som finanskonsern regnes også konserngruppe som er etablert ved samarbeidsavtale mellom gjensidige forsikringsforetak eller mellom sparebank og gjensidig forsikringsforetak om at foretakene skal ha et felles styre og i tilfelle andre felles foretaksorganer.»

I Prop. 125 L (2013–2014) punkt 8.1.4 uttales det at bestemmelsen i finansforetaksloven § 1-4 viderefører definisjonen av finanskonsern i den tidligere finansieringsvirksomhetsloven 1988 § 2a-2 bokstav a, basert på konserndefinisjonen som benyttes i aksjelovgivningen. Det fremgår av forarbeidene til aksjelovene, Ot.prp. nr. 23 (1996–97) side 129 og 187, at der et aksjeselskap/allmennaksjeselskap har et utenlandsk morselskap, omfattes dette i utgangspunktet ikke av konserndefinisjonen i aksjelovene § 1-3. Se for øvrig Finanstilsynets høringsnotat 6. februar 2023 punkt 2.1.1 med nærmere omtale av finanskonsernbegrepet.

Datterforetak av utenlandske finansforetak er således ikke omfattet av de lempeligere reglene om organisasjonsform, styresammensetning, revisjonsutvalg, risikoutvalg og valgkomité som gjelder for datterforetak i norske finanskonsern. Forarbeidene til finansforetaksloven har ingen drøfting av om det er i overensstemmelse med EØS-retten å ha andre regler for datterselskap av utenlandske foretak enn for datterselskap av norske foretak.

EØS-avtalen artikkel 4 fastsetter at enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor avtalens virkeområde, med forbehold for de særbestemmelsene som avtalen selv gir. Tiltak som forskjellsbehandler på grunn av nasjonalitet, er å anse som en restriksjon på den frie etableringsretten, jf. artikkel 31, jf. artikkel 34 og 4. Restriksjonen vil bare være tillatt dersom den er begrunnet i hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen, jf. artikkel 33. Bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 4, 31 og 34 gjelder som norsk lov, jf. EØS-loven § 1. Det følger av EØS-loven § 2 at bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, i tilfelle konflikt, skal gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Dette betyr at hvis bestemmelser i finansforetaksloven er i strid med de nevnte bestemmelsene i EØS-avtalen, vil EØS-avtalens bestemmelser gjelde.

4.3.2.2 Krav til organisasjonsform

Gjeldende rett

En bank skal organiseres som allmennaksjeselskap eller som sparebank, jf. finansforetaksloven § 7-1 første ledd. Et forsikringsforetak skal organiseres som allmennaksjeselskap eller gjensidig forsikringsforetak, jf. finansforetaksloven § 7-2 første ledd. Loven åpner samtidig for at en bank eller et forsikringsforetak som er datterforetak i finanskonsern, kan organiseres som aksjeselskap, jf. finansforetaksloven § 7-1 annet ledd og § 7-2 annet ledd første punktum. I forarbeidene (jf. NOU 2011: 8 Bind B punkt 11.2.2) vises det til at bakgrunnen for at datterforetak kan organiseres som aksjeselskap og ikke allmennaksjeselskap, er blant annet at det for datterforetak ikke vil være det samme behovet for å hente inn kapital fra allmennheten.

EØS-rett

CRD har ingen bestemmelser som stiller krav til organisasjonsform. Solvens II-direktivet artikkel 17, jf. vedlegg III (tilpasning ved innlemmelse), stiller krav om at norske forsikringsforetak organiseres som allmennaksjeselskap, aksjeselskap eller gjensidig selskap.

Forslaget i høringsnotatet (2023)

Finanstilsynet mener at hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelse ikke begrunner en forskjellsbehandling mellom datterforetak med norske og utenlandske morselskap når det gjelder krav til organisasjonsform for datterforetaket, og foreslår at det tas inn i finansforetaksloven § 5-1 annet ledd at unntaksbestemmelsene i finansforetaksloven § 7-1 annet ledd og § 7-2 annet ledd første punktum også gjelder tilsvarende for datterforetak av utenlandske finansforetak.

Det vises til omtale i punkt 4.3.2.5 av høringsinstansenes syn og i punkt 4.3.2.6 av departementets vurdering.

4.3.2.3 Krav til antall styremedlemmer og styresammensetning

Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 8-4 regulerer styrets sammensetning i finansforetak. Det følger av bestemmelsens første ledd første til tredje punktum at et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styreleder og til sammen minst to tredeler av styret skal ikke være ansatt i foretaket eller i foretak i samme konsern (nedenfor omtalt som eksterne styremedlemmer).

Finansforetaksloven § 8-5 gjelder «Styret i finansforetak som er datterforetak i finanskonsern». Bestemmelsen gjør unntak fra enkelte av bestemmelsene i § 8-4, og lyder:

• «(1) I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, skal styret ha minst tre medlemmer. Bestemmelsen i § 8-4 fjerde ledd gjelder ikke datterforetak i finanskonsern dersom de ansatte er representert i morselskapets styre.

• (2)  I finansforetak som er datterforetak i finanskonsern, kan inntil tre firedeler av styrets medlemmer være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styre i annet foretak i konsernet. Styrelederen i datterforetak i finanskonsern kan være ansatt i morselskapet.

• (3)  Styrelederen i morselskap til finansforetaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet være medlem av styret i finansforetaket.»

I NOU 2011: 8 Bind B side 762 uttaler Banklovkommisjonen følgende om bakgrunnen for bestemmelsen:

«I kraft av sin eierposisjon vil morselskapet kunne utøve bestemmende innflytelse via generalforsamlingen i datterforetaket, herunder ved valg av foretakets styre. Kravene til sammensetningen av styret i datterforetak er tilpasset dette. Det er lagt vekt på å sikre at styret i et datterforetak også har medlemmer som er uavhengig av ledelsen i morselskapet, og dermed å få markert at styret, uavhengig av foretakets konserntilknytning, prinsipielt har et selvstendig ansvar for virksomheten i foretaket, […]»

EØS-rett

Det er ingen særlig regler hverken i CRD eller Solvens II-direktivet som spesifikt regulerer antall styremedlemmer og krav til eksterne styremedlemmer i og utenfor konsern.

Forslaget i høringsnotatet (2023)

Lempeligere regler for datterforetak i finanskonsern er begrunnet med at morselskapet har bestemmende innflytelse, herunder ved valg av foretakets styre. Finanstilsynet viser til at dette også er tilfelle for datterforetak av utenlandsk finansforetak. Finanstilsynet peker samtidig på at det kan være vanskeligere for et foretak å følge opp datterforetak i en annen stat enn om datterforetaket hadde vært etablert i samme stat som morselskapet. Ut fra tilsynshensyn kan det derfor argumenteres for at det kan være behov for en sterkere styring av datterforetaket lokalt i Norge, herunder for å styrke uavhengigheten og god håndtering av eventuelle interessekonflikter mellom morselskapet og datterforetaket, og bidra til god styring og kontroll. Finanstilsynet viser til at det kan være individuelle forskjeller, blant annet ut fra hvilken type virksomhet foretaket driver, størrelsen på foretaket og hvor godt samarbeid det er mellom Finanstilsynet og tilsynsmyndigheten til morselskapet. For store foretak av betydning for finansiell stabilitet kan det for eksempel være hensiktsmessig å ha et sterkt styre lokalt som har god oppfølging av risikoen i den norske delen av virksomheten.

Finanstilsynet mener at hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelse ikke begrunner en forskjellsbehandling mellom datterforetak med norske og utenlandske morselskap når det gjelder kravet til antall styremedlemmer og sammensetningen av styret. Finanstilsynet foreslår derfor at det fastsettes i finansforetaksloven § 5-1 annet ledd at finansforetaksloven § 8-5 gjelder tilsvarende for datterforetak av utenlandske finansforetak.

Finanstilsynet mener samtidig at det i enkelttilfeller, dersom datterforetakets størrelse, forretningsmodell, kompleksitet og risikoprofil tilsier det, kan være behov for å stille strengere krav til styrets sammensetning for å styrke uavhengigheten og bidra til god håndtering av eventuelle interessekonflikter mellom morselskapet og datterforetaket. Etter gjeldende rett kan Finanstilsynet bare stille dette som vilkår i forbindelse med innvilgelse av en søknad, for eksempel om konsesjon eller søknad om at styreleder i morselskapet til finansforetak kan være medlem av styret i finansforetaket.

Finanstilsynet foreslår derfor at det fastsettes en hjemmel i finansforetaksloven § 8-5 der departementet ved enkeltvedtak kan kreve at datterforetaket skal ha flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer, eller til å kreve at færre enn tre firedeler av styrets medlemmer kan være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styret i annet foretak i konsernet, samt å kreve at styrelederen i datterforetak ikke kan være ansatt i morselskapet.

I høringsnotatet foreslås det samtidig at hjemmelen i finansforetaksloven § 8-4 sjette ledd som åpner for at departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer i finansforetak generelt, utvides slik at departementet gis hjemmel til i forskrift eller ved enkeltvedtak å kreve at foretaket har flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer.

Det vises til omtale i punkt 4.3.2.5 av høringsinstansenes syn og i punkt 4.3.2.6 av departementets vurdering.

4.3.2.4 Revisjonsutvalg

Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 8-18 første ledd fastsetter at finansforetak som er foretak av allmenn interesse etter regnskapsloven § 1-6 første ledd, skal ha et revisjonsutvalg. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak, jf. regnskapsloven § 1-6 første ledd. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende organ for styret, jf. finansforetaksloven § 8-19 første ledd. Revisjonsutvalgets nærmere oppgaver er regulert i finansforetaksloven § 8-19 annet ledd.

Bestemmelsene om revisjonsutvalg i finansforetaksloven gjennomfører revisjonsdirektivet (direktiv 2006/43/EU) artikkel 39. Revisjonsdirektivet er gjennomført i norsk rett.

Plikten til å ha revisjonsutvalg gjelder ikke for finansforetak som er heleid datterforetak i finanskonsern hvor morselskapet har et revisjonsutvalg, jf. finansforetaksloven § 8-18 annet ledd. Finanstilsynet kan, basert på en individuell vurdering, pålegge at finansforetak som er unntatt fra kravet om å ha revisjonsutvalg, likevel skal ha et revisjonsutvalg.

EØS-rett

Etter revisjonsdirektivet artikkel 39 nr. 1 skal alle foretak av allmenn interesse ha et revisjonsutvalg. Direktivet artikkel 39 nr. 3 har unntak fra plikten til å ha revisjonsutvalg for enkelte foretak som omfattes av nr. 1. Unntaket omfatter blant annet «et foretak av allmenn interesse som i henhold til artikkel 2 nr. 10 i direktiv 2013/34/EU er et datterforetak, dersom foretaket oppfyller kravene i nr. 1, 2 og 5 i denne artikkel, artikkel 11 nr. 1 og 2 og artikkel 16 nr. 5 i forordning (EU) nr. 537/2014 på konsernnivå». Direktiv 2013/34/EU er regnskapsdirektivet for visse virksomhetsformer.

Forslaget i høringsnotatet (2023)

Finanstilsynet mener at hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelse ikke begrunner en forskjellsbehandling etter morselskapets nasjonalitet når det gjelder krav til revisjonsutvalg i datterforetak. Finanstilsynet foreslår at det fastsettes i finansforetaksloven § 5-1 annet ledd at bestemmelsen i finansforetaksloven § 8-18 annet ledd bokstav a gjelder tilsvarende for heleid datterforetak av utenlandsk finansforetak hvor morselskapet har revisjonsutvalg. Finanstilsynet foreslår videre at datterforetak av utenlandske foretak likestilles med datterforetak av norske foretak når det gjelder unntak fastsatt i forskrift fra krav til risikoutvalg og valgkomité.

Det vises til omtale i punkt 4.3.2.5 av høringsinstansenes syn og i punkt 4.3.2.6 av departementets vurdering.

4.3.2.5 Høringsinstansenes syn

Finans Norge støtter forslaget om likebehandling av kravene til organisering av et norsk datterselskap i finanskonsern – uavhengig av om morforetaket er norsk eller fra en annen EØS-stat.

Norges Bank støtter også forslaget om likebehandling av datterselskap av norsk morforetak og datterforetak av utenlandske foretak. Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.3.2.6 Departementets vurdering

Departementet er enig med Finanstilsynet i at forskjellsbehandling mellom datterforetak av norsk finansforetak og datterforetak av finansforetak i en annen EØS-stat, når det gjelder krav til organisasjonsform, antall styremedlemmer, styresammensetning og revisjonsutvalg, ikke kan begrunnes i hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen. For at reguleringen skal være mer i tråd med EØS-avtalen, må enten de lempeligere reglene som gjelder for datterforetak av norske foretak, oppheves, eller også gjøres gjeldende for datterforetak av foretak som er hjemmehørende i en annen EØS-stat.

Departementet mener det er hensiktsmessig å beholde de lempeligere reglene som gjelder for datterforetak kombinert med en adgang til å kunne stille strengere krav til antall styremedlemmer og styresammensetning dersom datterforetakets størrelse, forretningsmodell, kompleksitet og risikoprofil tilsier det, slik Finanstilsynet har foreslått. Når de lempeligere reglene for datterforetak beholdes, må disse også gjøres gjeldende for datterforetak av foretak som er hjemmehørende i en annen EØS-stat.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til datterforetak av utenlandske finansforetak generelt og berører ikke spørsmålet om det kan være grunn til å skille mellom foretak innenfor EØS og foretak i tredjeland. EØS-reglene har regler om gruppetilsyn og tilsynssamarbeid. Det er ikke tilsvarende regler om gruppetilsyn og tilsynssamarbeid for foretak som er datterforetak av et foretak hjemmehørende utenfor EØS. Etter departementets vurdering kan dette tilsi at det kun er datterforetak av foretak fra en annen EØS-stat som likestilles med norske foretak. Det foreslås endringer i finansforetaksloven § 5-1 som gjenspeiler dette.

Departementet bemerker for øvrig at hjemmelen til å stille krav til antall styremedlemmer og styresammensetning enn det som følger av minstekravet i § 8-5 vil gjelde uavhengig av om foretakets morselskap er hjemmehørende i eller utenfor Norge. Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Finanstilsynet har også foreslått å utvide hjemmelen i finansforetaksloven § 8-4 (krav til styresammensetning i finansforetak som ikke er datterforetak) slik at den åpner for å pålegge foretak å ha flere enn fem styremedlemmer. Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

4.3.3 Vilkår for filialetablering og grensekryssende virksomhet

4.3.3.1 Gjeldende rett

Kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat har rett til å etablere filial i eller drive grensekryssende virksomhet til Norge, jf. finansforetaksloven §§ 5-2 og 5-5. Det er i tillegg åpnet for at enkelte andre foretak som driver finansieringsvirksomhet, på nærmere angitte vilkår, kan etablere filial i eller drive grensekryssende virksomhet til Norge. Finansforetaksloven § 5-3 første ledd bokstav a til d fastsetter vilkår for når filialer av finansieringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat kan etablere filial i Norge. Med finansieringsforetak menes foretak som nevnt i finansforetaksloven § 2-9.

Vilkårene for at finansieringsforetak kan etablere filial i Norge er etter finansforetaksloven § 5-3 første ledd følgende:

• a. finansieringsforetaket har tillatelse til å drive og driver tilsvarende virksomhet i hjemstaten,

• b. én eller flere kredittinstitusjoner etablert i samme stat som finansieringsforetaket, som har rett til å drive virksomhet her i riket etter § 5-2, eier aksjer som til sammen representerer minst 90 prosent av stemmene i finansieringsforetaket,

• c. kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, med samtykke fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten har påtatt seg solidarisk ansvar for finansieringsforetakets forpliktelser her i riket, og

• d. finansieringsforetaket og kredittinstitusjonen, eller kredittinstitusjonene, omfattes av konsolidert tilsyn etter regler tilsvarende reglene i kapittel 18.

Tilsynsmyndigheten i hjemstaten skal bekrefte at vilkårene er oppfylt, jf. § 5-3 annet ledd.

Etter finansforetaksloven § 5-5 annet ledd kan finansieringsforetak som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 5-3 for å kunne drive virksomhet her i riket gjennom filial, også drive grensekryssende virksomhet.

4.3.3.2 EØS-rett

CRD artikkel 34 nr. 1 første ledd bokstav a til e fastsetter vilkårene for når en finansinstitusjon med hovedsete i annen EØS-stat kan etablere filial eller drive grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat. Annet ledd fastsetter at hjemlandsmyndighetene skal kontrollere at vilkårene i første ledd bokstav a til e er oppfylt, og gi finansinstitusjonen en bekreftelse på at vilkårene er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges meldingen om filialetablering eller grensekryssende virksomhet.

Begrepet «finansinstitusjon» er definert i artikkel 3 nr. 1 punkt 22 som viser til definisjonen i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 26. Definisjonen ble endret med CRR3 (forordning (EU) 2024/1623), blant annet som følge av nye regler for verdipapirforetak, jf. Prop. 156 LS (2024–2025).

Bestemmelsen lyder etter dette som følger:

• «26) ‘finansinstitusjon’ et foretak som oppfyller begge følgende vilkår:

  • a) Det er ikke en institusjon, et rent industrielt holdingselskap, et spesialforetak for verdipapirisering, et forsikringsholdingselskap som definert i artikkel 212 nr. 1 bokstav f) i direktiv 2009/138/EF eller et blandet forsikringsholdingselskap som definert i artikkel 212 nr. 1 bokstav g) i det nevnte direktivet, unntatt når et blandet forsikringsholdingselskap har en datterinstitusjon.

  • b) Den oppfyller et eller flere av følgende vilkår:

    • i) Foretakets hovedvirksomhet er å erverve eller eie eierandeler eller utøve en eller flere av virksomhetene oppført i nr. 2–12 og nr. 15, 16 og 17 i vedlegg I til direktiv 2013/36/EU, eller utføre en eller flere av tjenestene eller utøve en eller flere av virksomhetene oppført i avsnitt A eller B i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU med hensyn til finansielle instrumenter oppført i avsnitt C i vedlegg I til direktiv 2014/65/EU.

    • ii) Foretaket er et verdipapirforetak, et blandet finansielt holdingselskap, et holdingselskap for verdipapirforetak, en betalingstjenesteyter som kategorisert i artikkel 1 nr. 1 bokstav a)–d) i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/2366(*), et kapitalforvaltningsselskap eller et foretak som yter tilknyttede tjenester.»

4.3.3.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finansieringsforetak er en egen nasjonal konsesjonstype i finansforetaksloven, jf. finansforetaksloven § 2-9. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har påpekt at konsesjonstypen finansieringsforetak etter finansforetaksloven ikke er helt sammenfallende med foretakene som omfattes av bestemmelsen i CRD artikkel 34 om etableringen av filial eller grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat. ESA har videre påpekt at de norske reglene på dette punktet ikke omfatter datterforetak av de aktuelle foretakene, slik det følger av CRD.

For å sikre samsvar mellom CRD og den norske bestemmelsen om gjensidig anerkjennelse ved filialetablering og grensekryssende virksomhet, foreslår Finanstilsynet at det fastsettes i finansforetaksloven §§ 5-3 og 5-5 annet ledd at bestemmelsene gjelder for finansinstitusjoner i tråd med definisjonen i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 26. Selve definisjonen foreslås inntatt i finansforetaksloven § 1-5 om Definisjoner, i et nytt femte ledd. En slik regulering vil også hensynta eventuelle endringer i hvilke foretak som anses som finansinstitusjon etter CRD og CRR.

Finanstilsynet foreslår videre at bestemmelsen i finansforetaksloven § 5-3 første ledd og § 5-5 annet ledd endres slik at bestemmelsene også får anvendelse på datterforetak av finansinstitusjon som oppfyller vilkårene i finansforetaksloven § 5-3 første ledd. Det foreslås samtidig en justering i ordlyden i finansforetaksloven § 5-3 annet ledd slik at det uttrykkelig fremgår at Finanstilsynet, i tillegg til øvrige opplysninger som skal mottas fra tilsynsmyndigheten i hjemstaten, skal motta en erklæring om at vilkårene i bestemmelsens første ledd er oppfylt.

4.3.3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.3.3.5 Departementets vurdering

CRD åpner for at «finansinstitusjoner», som definert i kapitalkravsforordningen, på nærmere angitte vilkår kan etablere filial eller drive grensekryssende virksomhet. Begrepet «finansieringsforetak» som benyttes i finansforetaksloven § 5-3, inngår i begrepet «finansinstitusjon» etter kapitalkravsforordningen, men det kan også være andre foretakstyper som faller inn under dette begrepet, jf. forordningens artikkel 4 nr. 1 punkt 26 som omtalt i punkt 4.3.3.2. Virkeområdet til finansforetaksloven §§ 5-3 og 5-5 annet ledd slik ordlyden er i dag, er dermed snevrere enn det som følger av CRD artikkel 34 nr. 1. Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å endre begrepsbruken i finansforetaksloven §§ 5-3 og 5-5 annet ledd, slik at denne blir i samsvar med CRD artikkel 34, og til forslaget om å ta inn en definisjon av begrepet «finansinstitusjon» i finansforetaksloven § 1-5 femte ledd.

Departementet slutter seg også til forslaget om å presisere at datterforetak av finansinstitusjoner er omfattet av bestemmelsene, samt forslaget om å klargjøre i § 5-3 at bekreftelsen på at vilkårene for filialetablering er oppfylt, kommer i tillegg til reglene som gjelder ved filialetablering generelt.

4.3.4 Krav til innhold i melding ved filialetablering i Norge

4.3.4.1 Gjeldende rett

Kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt tilsyn fra myndighetene i hjemstaten, kan etablere filial i Norge to måneder etter at Finanstilsynet har mottatt nærmere bestemte opplysninger fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, jf. finansforetaksloven § 5-2 første ledd. Det følger av bestemmelsens bokstav d at det skal opplyses «hvem som skal forestå ledelsen av filialen og ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket, og en bekreftelse på at denne personen oppfyller egnethetskravene». I henhold til bokstav e skal meldingen inneholde opplysning om «hvem som skal inngå i ledelsen av virksomheten ved filialen, og en bekreftelse på at disse personene oppfyller egnethetskravene».

For kredittinstitusjoner er det fastsatt nærmere krav til meldingenes innhold i delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1151/2014 som endret ved forordning (EU) 2022/192, og som i henhold til CRR/CRD-forskriften § 2 nr. 8 gjelder som norsk forskrift. Det følger av artikkel 3 nr. 2 bokstav c at meldingen skal inneholde «nærmere opplysninger om yrkeserfaringen til de personene som har ansvar for å lede filialen». Det stilles ikke krav om at meldingen skal inneholde en bekreftelse som nevnt i finansforetaksloven § 5-2 første ledd bokstav d og e.

For norske betalingsforetak og e-pengeforetak som ønsker å drive virksomhet gjennom filial eller på grensekryssende basis, er det for øvrig fastsatt nærmere krav til meldingens innhold i delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2055 som er gjennomført i finansforetaksforskriften § 4-7. Forordningen inneholder ikke krav om at meldingen skal inneholde en bekreftelse som nevnt i finansforetaksloven § 5-2 første ledd bokstav d og e.

4.3.4.2 EØS-rett

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1151/2014 angir krav til innholdet i melding fra kredittinstitusjoner ved etablering av filial eller grensekryssende aktivitet, mens delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2055 angir krav til innholdet i melding fra betalingsforetak og e-pengeforetak som ønsker å etablere filial eller drive grensekryssende virksomhet, jf. omtale i punkt 4.3.4.1.

Solvens II-direktivet artikkel 148 stiller krav til innholdet i en melding fra forsikringsforetak om filialetablering, herunder krav til opplysninger om «navnet på personen som har myndighet til å forplikte forsikringsforetaket overfor tredjeparter». EIOPA har utarbeidet en samarbeidsprotokoll for samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene som angir nærmere krav til innholdet i slike meldinger («Decision of the Board of Supervisors on the collaboration of the insurance supervisory authorities of the Member States of the European Economic Area», 10. juni 2021).

4.3.4.3 Forslaget i høringsnotatet (2023)

Finanstilsynet viser til at det etter delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1151/2014 ikke er krav om at meldingen til vertslandet skal inneholde en bekreftelse på at leder for filialen er egnet. Heller ikke reglene og samarbeidsprotokollen på forsikringsområdet, ei heller reglene på betalingstjenesteområdet, inneholder krav om dette. Finanstilsynet mener at et nasjonalt krav om bekreftelser som nevnt er i strid med EØS-retten og foreslår derfor at kravet i finansforetaksloven § 5-2 første ledd bokstav d og § 5-2 første ledd bokstav e til opplysninger om ledelsens egnethet, oppheves.

4.3.4.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.3.4.5 Departementets vurdering

Finansforetaksloven § 5-2 angir krav til hva en melding om filialetablering skal inneholde. Bestemmelsen gjelder kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak. For kredittinstitusjoner er det fastsatt konkrete krav til meldingens innhold i forordning (EU) nr. 1151/2014, som gjelder som norsk forskrift, jf. CRD/CRR-forskriften § 2 nr. 8. Tilsvarende er det for betalingsforetak og e-pengeforetak fastsatt krav i forordning (EU) 2017/2055, som gjelder som norsk forskrift, jf. finansforetaksforskriften § 4-7. For forsikringsforetak følger unntak og nærmere krav til meldingens innhold av finansforetaksforskriften §§ 5-2, 5-3 og 5-6 samt av EIOPAs samarbeidsprotokoll.

EØS-reglene inneholder ikke krav om at meldingen skal inneholde en bekreftelse på at filialens ledelse er egnet. Dette må ses i sammenheng med at tilsynsmyndigheten i hjemlandet skal vurdere organisatoriske og administrative forhold før meldingen om filialetablering sendes videre til vertsstaten. Departementet er enig med Finanstilsynet i at dette tilsier at finansforetaksloven § 5-2 første ledd bokstavene d og e endres, slik at det ikke er krav om å oversende en bekreftelse på at filialens ledelse er egnet.

4.3.5 Filialer av foretak hjemmehørende utenfor EØS (tredjeland)

4.3.5.1 Gjeldende rett

Finansforetak som har hovedsete utenfor EØS, må etter loven ha tillatelse fra departementet til å etablere filial for å kunne drive virksomhet i Norge, jf. finansforetaksloven § 5-6 første ledd første punktum. Kompetansen til å gi tillatelse er delegert til Finanstilsynet, jf. vedtak 29. mars 2022 nr. 484. Etter finansforetaksloven § 5-6 første ledd annet punktum gjelder reglene i finansforetaksloven kapittel 3 om krav til søknad (§ 3-1), tildeling av og vilkår for tillatelse (§ 3-2), krav til ledelsen av foretaket (§ 3-5), igangsetting av virksomhet (§ 3-6), endring og tilbakekall (§ 3-7) og endring av konsesjonsvilkår (§ 3-8), tilsvarende for tillatelse som tredjelandsfilial.

Tillatelse kan bare gis til å drive virksomhet som tilsvarer virksomheten foretaket har tillatelse til å drive i hjemstaten, og bare dersom foretaket er undergitt betryggende tilsyn i hjemstaten. Før et utenlandsk finansforetak starter sin virksomhet her i riket skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat og Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 5-6 annet ledd. Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at finansforetaket skal deponere kapital her i riket som skal forvaltes på betryggende måte av en norsk bank. Departementet kan gi regler om minstekrav til, og beregning av, kapital.

Det følger av finansforetaksloven § 5-6 fjerde ledd at dersom det utenlandske finansforetaket kommer under insolvensbehandling i hjemstaten, eller Finanstilsynet ellers har grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt, gjelder kapittel 21 tilsvarende. Foretaket skal registrere filialen i Foretaksregisteret før filialen begynner sin virksomhet. Personen som forestår ledelsen av filialen, skal ha fullmakt til å handle på vegne av foretaket og til å reise og motta søksmål som gjelder filialens virksomhet her i riket, jf. finansforetaksloven § 5-6 femte ledd.

Tillatelse til å etablere filial etter finansforetaksloven § 5-6 gir ikke adgang til å drive grensekryssende virksomhet ut fra Norge.

Finansforetaksloven § 5-7 angir hvilke bestemmelser i finansforetaksloven som gjelder tilsvarende for tredjelandsfilialer med tillatelse til å drive virksomhet i Norge. Etter § 5-7 første ledd gjelder reglene i kapittel 2 om konsesjonsplikt mv., kapittel 3 om konsesjonsbehandling og kapittel 17 om etablering av finanskonsern. I tillegg gjelder bestemmelsene som er nevnt i eller gitt i medhold av § 5-4 første og fjerde ledd, som er de samme reglene som gjelder for filialer av finansforetak med hovedsete i EØS. Se nærmere redegjørelse i høringsnotat 17. januar 2025 punkt 21.5.1. Departementet kan fastsette nærmere regler om virksomhet i filial av utenlandsk finansforetak i forskrift, jf. § 5-7 fjerde ledd første punktum. Departementet kan ved forskrift og enkeltvedtak gjøre unntak fra finansforetaksloven § 5-7 når det etter lovgivningen i hjemstaten gjelder tilsvarende regler for virksomheten, jf. § 5-7 fjerde ledd annet punktum. Det er ikke gitt slike forskriftsbestemmelser.

Utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge, skal gi Finanstilsynet alle opplysninger som Finanstilsynet krever for å kunne kontrollere at reglene som gjelder for virksomheten i Norge, overholdes, jf. finanstilsynsloven § 3-4, jf. § 1-2 tredje ledd. Det er ikke gitt regler om hvilke konkrete opplysninger tredjelandsfilialer skal rapportere til Finanstilsynet. Finanstilsynet skal føre tilsyn med tredjelandsfilialer, jf. finanstilsynsloven § 1-2 tredje ledd.

Tredjelandsfilialer har regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 5 (som viser til finanstilsynsloven § 1-2), og dermed også bokføringsplikt etter bokføringsloven, jf. bokføringsloven § 1 første ledd, jf. § 2. Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner skal utarbeide årsregnskap og årsberetning mv. etter forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak.

Etter finansforetaksloven § 20-49 kan departementet vedta at filial av foretak etablert utenfor EØS skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon her i riket når allmenne interesser tilsier dette, samt når:

• a. filialen ikke oppfyller og heller ikke kan ventes å oppfylle de kravene til virksomheten som er fastsatt i konsesjonen eller følger av ellers gjeldende lov- og forskriftsverk, og det ikke er utsikt til at det innen rimelig tid blir truffet tiltak som vil sikre at kravene vil bli etterlevet,

• b. departementet må anta at det utenlandske foretaket ikke kan eller vil være ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser her i riket, eller forpliktelser som utspringer av filialens virksomhet her, etter hvert som de forfaller, eller

• c. det er innledet insolvensbehandling av foretaket i hjemstaten.

Bestemmelsen gjennomfører krisehåndteringsdirektivet (direktiv 2014/59/EU, BRRD) artikkel 96.

4.3.5.2 EØS-rett

Regler om filialer av kredittinstitusjoner med hovedsete i tredjeland har i liten grad vært harmonisert i EØS. CRD4 artikkel 47 nr. 1 inneholder en plikt for medlemsstatene til ikke å behandle foretak fra tredjeland gunstigere enn foretak med hovedsete i EØS.

Artikkel 47 nr. 3 åpner for at EU kan inngå avtaler med ett eller flere tredjeland om å gi tredjelandsfilialer samme behandling i hele EU, mens artikkel 48 inneholder regler om samarbeid om konsolidert tilsyn med tilsynsmyndigheter i tredjeland. EØS-avtalen har ikke til hensikt å regulere partenes forhold til tredjeland, og det følger av tilpasningstekst til artikkel 47 nr. 3 og artikkel 48 at bestemmelsene om avtaler og samarbeid med tredjeland ikke gjelder for EFTA-statene.

Med CRD5 ble det tatt inn en ny bestemmelse i artikkel 47 om at tredjelandsfilialer skulle rapportere informasjon om blant annet kapital, likviditet, systemet for risikostyring og innskuddsgarantiordninger minst årlig til tilsynsmyndigheten i EØS-staten der filialen er etablert. Bestemmelsen ble ikke tilpasset da CRD5 ble tatt inn i EØS-avtalen, og gjelder også for EFTA-statene.

CRD6 innfører en rekke nye krav til tredjelandsfilialer. Bestemmelsene utgjør minimumsharmonisering, slik at den enkelte medlemsstat kan ha strengere krav enn direktivets minstekrav.

CRD6 endrer artikkel 47 og 48 og inneholder en ny artikkel 21c. Det fremgår av denne artikkelen nr. 1 at foretak som er etablert i et tredjeland, må etablere og søke om tillatelse som tredjelandsfilial for å kunne yte tjenester som nevnt i endret artikkel 47 nr. 1, det vil si å drive innskuddsvirksomhet, utlånsvirksomhet og garantistillelse for egen regning.

Ny artikkel 21c nr. 2 åpner for at foretak fra et forretningssted utenfor EU/EØS kan yte tjenester direkte (grensekryssende), uten tillatelse som tredjelandsfilial, til kunde eller motpart i EØS som er:

• a. en kvalifisert motpart eller en profesjonell eller en ikke-profesjonell kunde som nevnt i MiFID II vedlegg II del I og II dersom kunden eller motparten utelukkende på eget initiativ henvender seg til foretaket,

• b. en kredittinstitusjon eller

• c. foretak i samme konsern som tredjelandsforetaket.

Ny artikkel 21c nr. 3 presiserer at ytelse av tjenester etter initiativ fra en kunde eller motpart ikke gir rett til å markedsføre andre typer produkter eller tjenester overfor kunden eller motparten uten tillatelse som tredjelandsfilial. Kravet om tillatelse gjelder likevel ikke dersom produktet eller tjenesten er nødvendig for, eller har nær tilknytning til, produktet eller tjenesten som ytes etter initiativ fra kunden.

Videre fremgår det av ny artikkel 21c nr. 4, jf. artikkel 47 nr. 2, at kravet om tillatelse som tredjelandsfilial etter CRD ikke gjelder for tjenester som ytes etter MiFID II.

Klassifisering

Direktivet skiller mellom henholdsvis klasse 1- og klasse 2-tredjelandsfilialer. Klassifiseringen påvirker hvilke krav som må være oppfylt for å få tillatelse. Klasse 1-filialer skal underlegges strengere minstekrav på noen områder, fordi disse vurderes å utgjøre en større risiko for finansiell stabilitet enn klasse 2-filialer, jf. punkt 19 i fortalen til CRD6. En tredjelandsfilial skal etter ny artikkel 48a nr. 1 anses som klasse 1-filial hvis ett av følgende vilkår er oppfylt:

• den totale verdien av eiendeler som er bokført eller har oppstått i filialen i medlemslandet er 5 milliarder euro eller mer,

• filialens tillatelse omfatter mottak av innskudd eller andre tilbakebetalingspliktige midler fra ikke-profesjonelle kunder, og dette utgjør 5 prosent eller mer av filialens totale forpliktelser eller overstiger 50 millioner euro, eller

• filialen er ikke kvalifisert tredjelandsfilial etter artikkel 48b.

Tredjelandsfilialer som ikke oppfyller noen av alternativene ovenfor, skal anses som klasse 2-filial, jf. CRD ny artikkel 48a nr. 2.

Det følger av ny artikkel 48b nr. 1 at for å oppnå status som kvalifisert tredjelandsfilial må hovedvirksomheten, jf. definisjonen i artikkel 47 nr. 3 punkt 2, være etablert i en stat som har rettslige og tilsynsmessige rammer som minst tilsvarer kapitalkravsdirektivet og -forordningen, og tilsynsmyndighetene i hjemlandet må være underlagt krav til taushetsplikt som minst tilsvarer bestemmelsene i kapitalkravsdirektivet avdeling VII kapittel 1 avsnitt II. Det er videre en forutsetning at staten der hovedvirksomheten er etablert, ikke er oppført som et høyrisikoland etter hvitvaskingsdirektivet (direktiv (EU) 2015/849). EU-kommisjonen kan vedta likeverdighetsbeslutninger om hvorvidt kravene til rettslige og tilsynsmessige rammer er oppfylt, jf. artikkel 48b nr. 2, og EBA skal føre et register over tredjeland som oppfyller kravene.

I fortalen til CRD6 punkt 24 heter det at reglene om tredjelandsfilialer ikke påvirker medlemslandenes rett til å fortsatt kreve at foretak i tredjeland driver virksomhet gjennom datterforetak. Det vises til at dette for eksempel kan gjelde foretak i tredjeland som har svakere regulering og tilsyn, eller som har mangler i rammeverket for antihvitvasking og terrorfinansiering.

Etter CRD artikkel 48i nr. 1 skal tilsynsmyndigheten i vertsstaten i nærmere angitte tilfeller (blant annet knyttet til filialens størrelse og systemviktighet) uansett kunne kreve at foretak som driver virksomhet gjennom tredjelandsfilialer, søker om tillatelse etter de vanlige reglene om tillatelse til å drive virksomhet som kredittinstitusjon, altså etablerer et datterforetak. Før det stilles slike krav skal imidlertid tilsynsmyndigheten vurdere om det er andre tiltak, jf. artikkel 48j og 48o (pålegg om endringer i virksomheten og/eller tilleggskrav), som er egnet for å adressere identifisert risiko.

Vilkår for tillatelse

CRD endret artikkel 48 forbyr medlemsstatene å gi tredjelandsfilialer gunstigere vilkår enn filialer med hovedsete i en annen EU-stat. Bestemmelsen viderefører CRD artikkel 47 nr. 1.

Nye artikler 48c til h angir minimumskravene for å få tillatelse som tredjelandsfilial. Tillatelse forutsetter blant annet at nærmere krav til kapital (artikkel 48e), likviditet (artikkel 48f), styring og kontroll (artikkel 48g) og bokføring mv. (48h) er oppfylt, at hovedvirksomheten er underlagt tilsyn og har tillatelse i sin hjemstat til å yte de samme tjenestene som skal ytes gjennom filialen, og at det ikke er rimelig grunn til å mistenke at tredjelandsfilialen vil bli brukt eller forsøkt brukt til hvitvasking eller finansiering av terrorvirksomhet. Det stilles videre krav til tilsynssamarbeid.

Nærmere krav til kapital for henholdsvis klasse 1-filialer og klasse 2-filialer følger av artikkel 48e nr. 1. Artikkel 48e nr. 2 angir hvilke instrumenter som kan oppfylle kapitalkravet og krav til at disse deponeres på en sperret konto i medlemsstaten der filialen er etablert, hos en kredittinstitusjon som ikke inngår i samme konsern som hovedvirksomheten som filialen er knyttet til. Ved avvikling av tredjelandsfilialen skal kapitalinstrumentene kunne benyttes til formålene i krisehåndteringsdirektivet artikkel 96.

Artikkel 48f stiller nærmere krav til at filialen har likvide eiendeler som dekker likviditetsutgang i minimum 30 dager. De likvide eiendelene skal deponeres på en konto i medlemsstaten der filialen er etablert, hos en kredittinstitusjon som ikke inngår i samme konsern som hovedvirksomheten som filialen er knyttet til. Ettersom eiendelene skal være likvide (tilgjengelige for å dekke utbetalinger) og ubeheftede, kan de ikke medregnes i oppfyllelsen av kravet til kapital etter artikkel 48e.

Artikkel 48g stiller krav til filialens styring og kontroll, mens artikkel 48h nr. 1 stiller krav om at tredjelandsfilialer fører et register som gjør det mulig å spore og føre en nøyaktig oversikt over alle eiendeler og forpliktelser som er bokført av eller har oppstått i filialen. Registeret skal inneholde nødvendig og tilstrekkelig informasjon om risikoene som filialen genererer og hvordan de håndteres. EU-kommisjonen er gitt myndighet til å utfylle kravene til registrering mv., jf. artikkel 48h nr. 4.

Avslag på søknad om tillatelse og regler om tilbakekall

Etter CRD ny artikkel 48d nr.1 skal tilsynsmyndigheten avslå søknad om tillatelse som tredjelandsfilial minst der filialen ikke oppfyller vilkårene for å få tillatelse i artikkel 48c eller vilkårene i nasjonal rett, eller foretaket eller konsernet ikke oppfyller tilsynsmessige krav i hjemstaten eller det er rimelig grunn til å mistenke at dette vil komme til å skje i løpet av de neste tolv månedene. Nevnte forhold skal også kunne føre til at tilsynsmyndigheten i vertsstaten tilbakekaller tillatelsen til en tredjelandsfilial. Etter artikkel 48d nr. 2 skal tilsynsmyndigheten også kunne tilbakekalle filialens tillatelse i enkelte andre tilfeller, tilsvarende det som gjelder for tilbakekall av andre foretaks tillatelse etter direktivet. Det vises til omtale i punkt 4.2.2.

Regler om tilsyn

Etter CRD ny artikkel 48m nr. 1 skal tilsynsmyndigheten i vertsstaten føre tilsyn med filialen etter nærmere bestemmelser i artikkel 48m til 48q. Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 48o nr. 1 kreve at tredjelandsfilialer iverksetter tiltak i en tidlig fase for å sikre at filialene etterlever gjeldende krav og håndterer risiko på en forsvarlig måte. I den forbindelse skal tilsynsmyndigheten ha hjemmel til blant annet å pålegge filialen å deponere mer kapital, ha høyere likviditetsreserve, endre virksomheten eller redusere risikoen, jf. artikkel 48o nr. 2. I artikkel 48r fremgår det at EU kan inngå avtaler med tredjeland om tilsyn på konsolidert nivå.

Ettersom EØS-avtalen ikke har til hensikt å regulere avtalepartenes forhold til tredjeland, tar departementet forbehold om at EØS-komitéens beslutning som senere skal legges frem for endelig beslutning i Stortinget, vil kunne inneholde tilpasningstekst som modifiserer enkelte av bestemmelsene om tredjelandsfilialer som omtalt i dette kapittelet. Det gjelder spesielt artikkel 48r om avtaler med tredjeland.

4.3.5.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at handlingsrommet når det gjelder tredjelandsfilialer er noe uklart. Det vises til følgende omtale i høringsnotatet.

«Når det gjelder artikkel 48a nr. 4, der det framgår at medlemsstatene – i stedet for kravene i CRD6 avdeling VI til tredjelandsfilialer – kan anvende de samme kravene som gjelder for kredittinstitusjoner som har tillatelse etter kapitalkravsdirektivet, er det etter Finanstilsynets oppfatning ikke helt klart hvilket handlingsrom bestemmelsen gir. Det gjelder særlig når bestemmelsen ses i sammenheng med artikkel 48i nr. 1, som angir hvilke situasjoner som kan føre til at tilsynsmyndigheten i vertsstaten krever at en tredjelandsfilial søker om full tillatelse som kredittinstitusjon. Finanstilsynet antar at meningen med artikkel 48a nr. 4 er at medlemsstatene kan stille de samme materielle kravene til tredjelandsfilialer som til foretak som søker om full tillatelse som kredittinstitusjon, men slik at filialen fortsatt vil være en tredjelandsfilial, og ikke at det etableres et finansforetak som fullt ut er underlagt norske regler, jf. finansforetaksloven § 5-1 om datterforetak av utenlandsk foretak.»

Finanstilsynet viser i høringsnotatet kapittel 21 til at finansforetaksloven §§ 5-6 og 5-7 inneholder regler om krav til tillatelse og løpende krav som er i samsvar med de nye reglene i CRD for tredjelandsfilialer, men slik at direktivets bestemmelser er noe mer omfattende og detaljerte. Finanstilsynet mener det er mest hensiktsmessig at minstekravene til tredjelandsfilialer i CRD og reglene om tilsyn gjennomføres i norsk rett ved å stille tilleggskrav i forskrift til gjeldende lovbestemmelser. Høringsnotatet inneholder konkrete forslag til nye bestemmelser i finansforetaksforskriften. Det vises til omtale i høringsnotatet punkt 21.4.3, 21.5.3 og 21.6.3.

I høringsnotatet foreslås det samtidig at det presiseres i finansforetaksloven § 5-6 tredje ledd at kapital som skal deponeres, ikke kan deponeres i et foretak som er en del av samme konsern som tredjelandsfilialen tilhører.

Finanstilsynet mener videre at pålegg om å endre eller begrense virksomheten (jf. ny artikkel 48o bokstav d) samt krav om etablering av datterforetak (jf. ny artikkel 48i nr. 1) krever tydelig hjemmel i lov eller i forskrift med hjemmel i lov, og foreslår at det tilføyes uttrykkelig i finansforetaksloven § 5-7 fjerde ledd at det kan gis regler i forskrift som gir Finanstilsynet adgang til å pålegge en filial av en kredittinstitusjon med hovedsete i et tredjeland å søke tillatelse som kredittinstitusjon, det vil si etablere datterforetak.

Finanstilsynet foreslår en hjemmel i loven til å fastsette unntak i forskrift for enkelte tjenester som ikke krever tillatelse som tredjelandsfilial, jf. CRD ny artikkel 21c.

Når det gjelder CRD ny artikkel 48b nr. 5 om tilsynsmyndighetens plikt til å be EU-kommisjonen om å vurdere om reglene mv. i et tredjeland skal anses likeverdige med kapitalkravsdirektivet og -forordningen, vurderer Finanstilsynet at denne kun omhandler tilsynsmyndighetens plikter, uten å pålegge private parter plikter eller gi dem rettigheter. Bestemmelsen foreslås derfor ikke særskilt gjennomført i lov eller forskrift. Finanstilsynet legger videre til grunn at eventuelle likeverdighetsbeslutninger som vedtas av EU-kommisjonen med hjemmel i artikkel 48b nr. 2, kan gjennomføres som forskrifter i norsk rett med hjemmel i finansforetaksloven § 1-8 eller § 5-7 fjerde ledd første punktum.

4.3.5.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget.

4.3.5.5 Departementets vurdering

Ifølge Finanstilsynet er det ingen kredittinstitusjoner fra tredjeland som i dag har tillatelse til å drive virksomhet i Norge gjennom filial. Departementet mener det er hensiktsmessig å stille samme krav til eventuelle fremtidige tredjelandsfilialer som det som følger av reglene i CRD6, og ikke ta i bruk handlingsrommet som følger av artikkel 48a nr. 4. Det vises i den sammenheng til Finanstilsynets påpekning om uklarheten rundt rekkevidden av dette handlingsrommet.

Reglene om tredjelandsfilialer i CRD6 er relativt detaljerte og omfattende. Departementet slutter seg derfor til Finanstilsynets forslag om å fastsette det vesentlige av kravene i forskrift. Departementet foreslår enkelte justeringer i forskriftshjemlene som er foreslått av Finanstilsynet, slik at disse legger til rette for å gjennomføre de aktuelle direktivbestemmelsene om tredjelandsfilialer i forskrift.

Departementet er enig med Finanstilsynet i at det samtidig kan være behov for å presisere i loven at kapitalen som skal deponeres i Norge, ikke kan deponeres i et foretak som inngår i samme konsern som tredjelandsfilialen, og at det er hensiktsmessig med en forskriftshjemmel som åpner for å gi nærmere regler om Finanstilsynets myndighet til å endre og tilbakekalle tillatelsen og for unntak fra krav om tillatelse. Departementet mener også det bør fremgå av lov at Finanstilsynet kan kreve at virksomheten drives gjennom datterforetak.

Det foreslås samtidig enkelte redaksjonelle endringer i finansforetaksloven §§ 5-6 og 5-7. I forslaget legges det opp til at generelle krav til tredjelandsfilialer samordnes i finansforetaksloven § 5-6, og at § 5-7 utformes slik at den kun gjelder tredjelandsfilialer av forsikringsforetak og pensjonsforetak.

Finansforetaksloven § 5-6 fjerde ledd viser til at finansforetaksloven kapittel 21 kommer til anvendelse dersom det utenlandske finansforetaket kommer under insolvensbehandling i hjemstaten, eller Finanstilsynet ellers har grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen her i riket ikke vil bli oppfylt. Ved gjennomføring av krisehåndteringsdirektivet (BRRD) i norsk rett ble det imidlertid tatt inn særskilte regler i finansforetaksloven § 20-49 for filialer av kredittinstitusjoner. Det foreslås derfor å ta inn en henvisning til denne bestemmelsen i fjerde ledd.

Det vises til forslag til endringer i finansforetaksloven §§ 5-6 og 5-7.

Departementet viser for øvrig til punkt 4.2.5 om regler for tilbakekall av konsesjon.

4.4 Kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler

4.4.1 Gjeldende rett

Kapittel 6 i finansforetaksloven har regler om kontroll med eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer 10 prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Reglene gjelder ved erverv av eierandeler i alle typer finansforetak, men for betalingsforetak er det gjort unntak fra bestemmelsene i finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd og § 6-4 fjerde ledd, jf. finansforetaksforskriften § 2-1.

Den som vil gjennomføre erverv som medfører at vedkommende blir eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak, må på forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. Det samme gjelder erverv som vil medføre at en kvalifisert eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige henholdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 i finansforetaket, jf. finansforetaksloven § 6-1 første ledd første og annet punktum. I henhold til finansforetaksloven § 6-1 annet ledd kan erverv som omfattes av første ledd, bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet (delegert til Finanstilsynet).

Saksbehandlingsregler for erverv av kvalifiserte eierandeler er gitt i finansforetaksloven § 6-2 og i finansforetaksforskriften § 6-1.

Av finansforetaksforskriften § 6-1 tredje ledd følger det at Finanstilsynet omgående skal bekrefte skriftlig at melding om erverv av kvalifisert eierandel er mottatt.

Det følger av finansforetaksloven § 6-3 at ved avgjørelse av om tillatelse skal gis etter § 6-1 annet ledd, skal departementet (delegert til Finanstilsynet), for å sikre en forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, vurdere om erververen er egnet som eier av eierandelen, og om ervervet vil være finansielt betryggende. Det skal tas hensyn til erververens sannsynlige innflytelse på finansforetaket. Vurderingen skal bygge på opplistede kriterier, herunder:

• «e. om det er grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.»

Videre fremgår det av finansforetaksloven § 6-4 annet ledd at:

«Departementet skal ikke gi tillatelse til ervervet dersom departementet finner at det er rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet som innehaver av den samlede eierandelen etter ervervet, eller at det er grunnlag for tvil om de finansielle forhold etter ervervet vil være betryggende. Departementet skal heller ikke gi tillatelse til ervervet dersom plikten til å gi melding ikke er oppfylt, eller dersom opplysninger fremlagt av erververen er ufullstendige eller viser seg å være uriktige.»

Departementets myndighet etter bestemmelsen er delegert til Finanstilsynet.

4.4.2 EØS-rett

CRD og Solvens II-direktivet har regler om erverv av kvalifiserte eierandeler i henholdsvis kredittinstitusjoner og forsikrings- og gjenforsikringsforetak i CRD artikkel 22 flg. og Solvens II-direktivet artikkel 57 flg. Disse gjelder blant annet krav om melding til tilsynsmyndighetene om planlagte erverv av kvalifiserte eierandeler, og kriterier for vurderingen av egnetheten til den aktuelle erververen.

CRD6 endrer CRD artikkel 22 nr. 2 første ledd slik at fristen for tilsynsmyndighetene til å gi skriftlig bekreftelse til den aktuelle erververen om mottatt melding om kvalifisert eierandel, økes fra «omgående og senest to virkedager etter mottak», til «omgående og senest 10 virkedager etter mottak». Samme frist for bekreftelse gjelder ved mottak av ytterligere informasjon.

I Solvens II-direktivet er fristen for tilsynsmyndighetene til å gi skriftlig bekreftelse om mottatt melding «omgående og i alle tilfeller innen to arbeidsdager», jf. direktivets artikkel 58 nr. 1. I EU er det vedtatt endringer i Solvens II-direktivet med endringsdirektiv (EU) 2025/2, men fristen i artikkel 58 nr. 1 for å bekrefte mottatt melding endres ikke.

I artikkel 23 nr. 1 bokstav e inntas med CRD6 en henvisning til direktiv (EU) 2015/849 (hvitvaskingsdirektivet) i stedet for til direktiv 2005/60/EF, som ble opphevet ved ikrafttredelsen av hvitvaskingsdirektivet.

Artikkel 23 nr. 1 har i tillegg fått to nye ledd. Tilsynsmyndigheten skal etter bokstav artikkel 23 nr. 1 bokstav e vurdere om det er grunn til å mistenke at det i forbindelse med ervervet foregår eller vil foregå hvitvasking eller terrorfinansiering eller at ervervet kan øke risikoen for dette. I den forbindelse skal tilsynsmyndigheten rådføre seg med den ansvarlige tilsynsmyndigheten for antihvitvasking, jf. artikkel 23 nr. 1 nytt annet ledd.

Videre fremgår følgende (uoffisiell norsk oversettelse):

«De vedkommende myndighetene kan motsette seg det planlagte ervervet når den aktuelle erververen befinner seg i et tredjeland oppført på listen over høyrisikotredjeland med strategiske mangler i sin ordning for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme, i samsvar med artikkel 9 i direktiv (EU) 2015/849, eller i et tredjeland som er underlagt Unionens restriktive tiltak, og den vedkommende myndigheten vurderer at det påvirker den aktuelle erververens evne til å innføre de metodene og prosessene som kreves for å oppfylle kravene i ordningen for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme.»

Med CRD6 innføres det i artikkel 23 nr. 2 et nytt annet ledd som sier at dersom det foreligger negativ uttalelse fra tilsynsmyndigheten for antihvitvasking, skal tilsynsmyndigheten ta behørig hensyn til uttalelsen i vurderingen av det påtenkte ervervet, og uttalelsen kan være saklig grunn for å nekte ervervet. Tilsynsmyndighetene for antihvitvasking har en frist på 30 arbeidsdager til å besvare anmodningen fra tilsynsmyndighetene.

EU-kommisjonen er i artikkel 23 ny nr. 6 gitt myndighet til å fastsette minimumskrav til informasjon som den aktuelle erververen skal sende til tilsynsmyndighetene i forbindelse med melding om erverv av kvalifisert eierandel.

4.4.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet skriver i høringsnotatet at reglene i finansforetaksforskriften § 6-1 tredje ledd om å gi den som søker om erverv av kvalifisert eierandel tilbakemelding om at meldingen er mottatt, må leses i sammenheng med saksbehandlingsfristene som følger av finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd om frist for avgjørelse av søknaden.

Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen i finansforetaksforskriften § 6-1 tredje ledd flyttes til nytt tredje ledd i finansforetaksloven § 6-2 om saksbehandlingsregler. Finanstilsynet foreslår at fristen for å gi bekreftelse på mottatt melding tas inn i finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd. Det fremgår av gjeldende direktivtekst artikkel 22 nr. 2 annet ledd at bekreftelsen på mottatt melding (eller ved mottak av ytterligere opplysninger) skal inneholde informasjon om når saksbehandlingsperioden utløper. Denne bestemmelsen har ikke vært gjennomført i finansforetaksforskriften i samsvar med direktivet. Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen tas inn i finansforetaksloven § 6-2 nytt tredje ledd og gjennomføres i samsvar med kravene i CRD. Finanstilsynet foreslår videre at endringene som følge av CRD6 når det gjelder frister mv. tas inn i finansforetaksloven. Det påpekes at endringene kan gjøres gjeldende for alle finansforetak med unntak av forsikringsforetak som følge av at Solvens II-direktivet inneholder andre saksbehandlingsfrister enn CRD. Det vises til omtale i høringsnotatet punkt 3.3.

CRD6 presiserer i nytt annet ledd i artikkel 23 nr. 1 at tilsynsmyndigheten skal konsultere myndighetene som er ansvarlig for tilsynet med kredittinstitusjonene etter hvitvaskingsdirektivet, ved vurdering av meldingen og i artikkel 23 nr. 2 at uttalelsen fra tilsynsmyndigheten for antihvitvasking kan være rimelig grunnlag for å nekte erverv av kvalifisert eierandel. I høringsnotatet vises det til at i Norge er Finanstilsynet både konsesjonsmyndighet for foretakene og tilsynsmyndighet etter hvitvaskingsdirektivet og at det ikke er naturlig å regulere at Finanstilsynet skal kontakte eller skrive uttalelse til seg selv. Finanstilsynet viser videre til at det følger av kriteriene i finansforetaksloven § 6-3 bokstav e at Finanstilsynet i alle tilfeller skal vurdere hvitvaskingsrisiko i forbindelse med ervervet. Hvis Finanstilsynet finner grunnlag for å nekte ervervet begrunnet i hvitvaskingshensyn, vil dette fremgå og være begrunnet i vedtaket i samsvar med lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24. Stortinget vedtok 20. juni 2025 ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (ikke trådt i kraft). Krav til begrunnelse fremgår her av § 56.

Finanstilsynet foreslår å gjennomføre CRD artikkel 23 bokstav e nytt tredje ledd om at myndighetene kan gjøre innsigelser mot ervervet dersom erverver befinner seg i et tredjeland som har strategiske mangler i antihvitvaskings- og terrorfinansieringsregimet eller er underlagt EUs sanksjonsbestemmelser, i finansforetaksloven § 6-4 nytt tredje ledd.

4.4.4 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen og Finans Norge har mindre bemerkninger til lov- og forskriftsforslag når det gjelder behov for tilpasning av henvisninger og ordlyd.

4.4.5 Departementets vurdering

Reglene i CRD om saksbehandlingsfrister for meldinger om erverv av kvalifiserte eierandeler er relativt detaljerte. Reglene innebærer også enkelte avvik fra regler om saksbehandlingsfrister i Solvens II-direktivet som omfatter erverv av kvalifiserte eierandeler i forsikringsforetak. Departementet foreslår at reglene om saksbehandling, herunder reglene om saksbehandlingsfrister mv. som i dag fremgår av finansforetaksloven § 6-2 tredje og fjerde ledd og endrede regler som følger av CRD6, fastsettes i forskrift. Det foreslås en ny hjemmel i finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd som gir departementet myndighet til å fastsette slike regler i forskrift. Innspillene fra høringsinstansene vil hensyntas i det etterfølgende forskriftsarbeidet.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å innta i finansforetaksloven § 6-4 nytt tredje ledd at departementet kan nekte ervervet hvis erverver er hjemmehørende i et tredjeland som har strategiske mangler i regimet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, eller når erverver er hjemmehørende i et tredjeland som er omfattet av restriktive tiltak gjennomført i norsk rett og departementet vurderer at dette påvirker erververs mulighet til å ha på plass krav i overenstemmelse med hvitvaskingsregelverket. Ordlyden om «Unionens restriktive foranstaltninger» er justert til «restriktive tiltak gjennomført i norsk rett» på bakgrunn av forventet tilpasningstekst ved innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen.

Hvilke tredjeland som anses å ha strategiske mangler i rammeverket for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, angis av EU-kommisjonen i forordninger vedtatt med hjemmel i hvitvaskingsdirektivet artikkel 9. Disse forordningene er ansett EØS-relevante og blir løpende inntatt i EØS-avtalen. Forordningene gjennomføres i forskrift til hvitvaskingsloven, se § 4-10. Departementet foreslår at det henvises til tredjeland som angitt i regler fastsatt med hjemmel i hvitvaskingsloven § 17 tredje ledd. Se forslag til finansforetaksloven § 6-4 nytt tredje ledd.

4.4.6 Nærmere om avgjørelse i EFTA-domstolen og ny utredning av regler om egnethetsvurdering av store eiere mv.

Etter saksanlegg fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i september 2024 har EFTA-domstolen i sak E-24/24 vurdert norsk gjennomføring og anvendelse av direktivreglene om egnethetsprøving av kvalifiserte eiere i kredittinstitusjoner og forsikringsforetak ved etterfølgende erverv. Domstolen fant i sin avgjørelse 30. september 2025 at disse direktivreglene ikke var korrekt gjennomført i norsk rett, og at forvaltningspraksis ved etterfølgende erverv ikke var i tråd med de aktuelle direktivkravene. Reglene i finansforetaksloven kapittel 6 om egnethetsprøving ved etterfølgende erverv ble endret med virkning fra 1. juli 2024, jf. lov 25. juni 2024 basert på forslag i Prop. 74 LS (2023–2024) Endringer i finansmarkedslovgivningen (samleproposisjon) og samtykke til godkjenning av fire beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsakter på finansmarkedsområdet. Disse endringene ble imidlertid ikke hensyntatt av domstolen, jf. at regelendringen trådte i kraft etter fristen satt i ESAs grunngitte uttalelse.

Finansdepartementet ba i mars 2024, samtidig med at Prop. 74 LS (2023–2024) ble lagt frem, Finanstilsynet om å vurdere om utformingen av reglene i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften for å oppnå eierspredning og for å egnethetsprøve eiere av kvalifiserte eierandeler i finansforetak er hensiktsmessige, og utrede eventuelt behov for endringer av reglene. Bakgrunnen for oppdraget var at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hadde åpnet tre traktatbruddsaker mot Norge om forskjellige deler av dette regelverket. Fristen for Finanstilsynet til å utarbeide høringsnotat med utkast til eventuelle regelverksendringer ble satt til utgangen av 2024. Etter at ESA i september 2024 tok ut stevning for EFTA-domstolen med påstand om at norsk gjennomføring av direktivbestemmelser om egnethetsprøving ved etterfølgende erverv ikke var riktig, og at forvaltningspraksis var i strid med direktivene, ble utredningsoppdraget stilt i bero for å avvente avklaringene fra domstolen. Etter avklaringene fra EFTA-domstolen har departementet 13. januar 2026 reaktivert utredningsoppdraget, med et noe endret mandat. Finanstilsynet er bedt om å vurdere og utrede om det, i lys av EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-24/24 og den åpne traktatbruddsaken med ESA, er behov for endringer i reglene om eierspredning og egnethetsprøving henholdsvis ved konsesjonstildeling og ved etterfølgende erverv, samt i eventuelle andre regler, og om det bør fastsettes regler om kreditt og andre forretningsmessige forbindelser mellom et finansforetak og eiere av kvalifiserte eierandeler i foretaket. Frist er satt til 15. juni 2026. Departementet vil, avhengig av Finanstilsynets utredning, eventuelt komme tilbake til Stortinget med lovforslag.

4.5 Nasjonalitets- og bostedskrav i finansforetaksloven § 7-5

4.5.1 Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 7-5 annet ledd har særskilte krav til stiftere av finansforetak som ikke organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, slik som stiftere av sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak. Det er krav om at minst halvparten av stifterne er bosatt i Norge og har bodd her i de siste to år. Like med personer som er bosatt i Norge, regnes staten og norske kommuner, samt selskaper med begrenset ansvar, foreninger og stiftelser som har sitt vedtektsbestemte sete (forretningskontor) i Norge.

Det følger av finansforetaksloven § 7-5 tredje ledd at bostedskravet ikke gjelder for statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat, og heller ikke for juridiske personer som nevnt i EØS-avtalen artikkel 34 annet ledd, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en annen EØS-stat, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedkontor i slik stat.

Selskaper som nevnt i EØS-avtalen artikkel 34 annet ledd, er «selskaper i sivil- eller handelsrettslig forstand, herunder også kooperative selskaper, samt andre juridiske personer i offentlig- eller privatrettslig forstand, unntatt dem som ikke driver ervervsmessig virksomhet».

4.5.2 EØS-rett

Det vises til punkt 4.3.2.1 for omtale av EØS-rettens generelle forbud mot forskjellbehandling på grunnlag av nasjonalitet.

Uavhengig av hvem som er stiftere av et finansforetak, stiller sektordirektivene (CRD, Solvens II og PSD2) krav om at egnetheten til eventuelle eiere av kvalifiserte eierandeler skal vurderes ved søknad om tillatelse til å etablere foretaket. Disse reglene inneholder ikke krav til stifternes bosted eller statsborgerskap. CRD gir imidlertid adgang til å nekte erverv av kvalifiserte eierandeler hvis erverver er hjemmehørende i et tredjeland som har strategiske mangler i regimet for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, eller når erverver er hjemmehørende i et tredjeland og landet er omfattet av EUs restriktive tiltak (sanksjonslister), se punkt 4.4.2.

4.5.3 Forslaget i høringsnotatet (2023)

Finanstilsynet skriver i høringsnotat 6. februar 2023 at:

«Nærings- og fiskeridepartementet sendte 21. november 2019 på høring et forslag til endringer i aksjelovgivningen, herunder endringer i reglene som gjelder stiftere av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. I Finanstilsynets høringsuttalelse 30. januar 2020, ble det påpekt at det følger av finansforetaksloven at egnetheten til eventuelle eiere av kvalifiserte eierandeler skal vurderes ved søknad om tillatelse til å etablere finansforetak, uavhengig av hvem som er stiftere av selskapet. Disse reglene er basert på EU/EØS-lovgivningen. Statsborgerskap og bosted for stifterne anses ikke som relevant ved vurderingen av om konsesjon skal gis. Finanstilsynet uttalte primært at tilsynet derfor ikke ser behov for at det stilles slike krav til stiftere av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Høringsforslagene ble ikke fulgt opp fordi norske myndigheter i forbindelse med EFTA-domstolens sak E-9/20 EFTAs overvåkingsorgan mot Kongeriket Norge, varslet at krav etter finansforetaksloven § 7-5 annet ledd om at minst halvparten av stiftere av finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap må ha bosted innenfor EØS, ikke lenger er relevant og vil bli opphevet.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utarbeide forslag til opphevelse av finansforetaksloven § 7-5 annet og tredje ledd samt eventuelt konsekvensjustere overskriften. Finanstilsynet har utarbeidet forslag til opphevelse av bestemmelsene, men foreslår at overskriften i bestemmelsen beholdes.»

4.5.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene uttalt seg om forslaget.

4.5.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å oppheve finansforetaksloven § 7-5 annet og tredje ledd slik at loven blir i samsvar med EØS-retten. Det påpekes at egnetheten til eventuelle eiere av kvalifiserte eierandeler skal vurderes ved søknad om tillatelse til å etablere finansforetak, jf. omtale i punkt 4.4, uavhengig av hvor stiftere av selskapet er hjemmehørende.

4.6 Krav til foretakenes styringsstruktur og organisering

4.6.1 Gjeldende rett

Finansforetak skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger, jf. finansforetaksloven § 13-5.

Forvaltningen av foretaket hører under styret, jf. finansforetaksloven § 8-6. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet. Styret skal føre tilsyn med og fastsette instruks for den daglige ledelsen og føre tilsyn med virksomheten for øvrig.

Daglig leder står for den daglige ledelsen av foretakets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt, jf. finansforetaksloven § 8-11 første ledd. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at daglig leder skal sørge for at foretaket har ansatte som samlet har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten i foretaket drives på en forsvarlig måte, og at det etableres forsvarlige styrings- og kontrollsystemer. Daglig leder skal sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler.

Etter finansforetaksloven § 13-5 annet ledd skal et finansforetak ha uavhengige kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Samtidig stiller finansforetaksloven § 8-16 krav om at finansforetak har internrevisjon, men slik at Finanstilsynet kan unnta bestemte grupper fra kravet. Finansforetaksforskriften § 8-3 gjør unntak fra kravet til internrevisjon for finansforetak som ikke er forsikringsforetak eller pensjonsforetak, og som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner eller inngår i finanskonsern med samlet forvaltningskapital lavere enn 10 milliarder kroner. Forskrift 9. desember 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak (pensjonsforetaksforskriften) § 27 åpner for at Finanstilsynet ved enkeltvedtak kan unnta pensjonsforetak som forvalter pensjonsordninger med færre enn 100 medlemmer, fra kravet om uavhengig kontrollfunksjon for internrevisjon i finansforetaksloven § 8-16 og § 13-5 annet ledd.

CRR/CRD-forskriften del X («systemet for risikostyring og internkontroll») har nærmere regler om blant annet styrets oppgaver og om kontrollfunksjoner i banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern.

Solvens II-forskriften (forskrift 25. august 2015 nr. 999) kapittel 6 og § 53 som inkorporerer delegert kommisjonsforordning 35/2015 (Solvens II-forordningen), inneholder nærmere krav til forsikringsforetakenes system for risikostyring og internkontroll. Solvens II-forordningen artikkel 269 inneholder utfyllende bestemmelser om kontrollfunksjonene. Pensjonsforetaksforskriften inneholder nærmere krav til styret og til kontrollfunksjoner i pensjonsforetak.

4.6.2 EØS-rett

CRD artikkel 88 inneholder krav til foretaksstyring. Selskapslovgivningen, herunder regler om styringsstruktur, varierer innenfor EØS, og CRD er tilpasset ledelsesstrukturer med både ett og to nivåer. I direktivet brukes begrepet «ledelsesorgan», men slik at det noen steder skilles mellom «ledelsesorganet i sin tilsynsfunksjon» og «ledelsesorganet i dets ledelsesfunksjon». I CRD artikkel 3 nr. 2 vises det til at:

«Når det i dette direktivet vises til ledelsesorganet, og der ledelsesorganets ledelses- og tilsynsfunksjoner i henhold til nasjonal rett tildeles forskjellige organer eller forskjellige medlemmer innenfor ett organ, skal medlemsstatene identifisere de ansvarlige organene eller de ansvarlige medlemmene av ledelsesorganet i samsvar med sin nasjonale rett, med mindre annet er fastsatt i dette direktivet».

«Ledelsesorgan i dets lederfunksjon» vil etter norske forhold normalt omfatte foretakets øverste administrative ledelse, mens «ledelsesorgan i dets tilsynsfunksjon» normalt vil omfatte styret.

CRD artikkel 88 fastsetter at medlemsstatene skal sikre at ledelsesorganet gjennom ulike styringsordninger skal sikre forsvarlig organisering av virksomheten. CRD6 endrer CRD artikkel 88 nr. 1 bokstav e. Det følger av denne bestemmelsen at den som er leder for ledelsesorganet i dets tilsynsfunksjon, ikke samtidig kan utøve de funksjoner som påhviler daglig leder i samme institusjon. Dette følger også av gjeldende direktiv, men det åpnes for unntak på visse vilkår, jf. følgende passus: «[…] med mindre institusjonen kan begrunne dette og vedkommende myndigheter har gitt tillatelse til det». Denne åpningen for unntak er tatt ut gjennom endringen som følger av CRD6.

Videre er det gjennom CRD6 lagt til et nytt punkt 3 i artikkel 88 som fastsetter at medlemsstatene skal sikre at foretakene utarbeider, vedlikeholder og oppdaterer instrukser som angir rollene og oppgavene til alle medlemmer av ledelsesorganet i dets ledelsesfunksjon, den daglige ledelsen og for personer med nøkkelfunksjoner, samt kartlegger plikter, inkludert rapporteringslinjer, ansvarsområder og personer som er del av ledelsesordningene nevnt i artikkel 74 nr. 1. Instruksene og kartleggingen av pliktene skal være tilgjengelige til enhver tid og på forespørsel kunne forelegges tilsynsmyndigheten.

CRD artikkel 74 omhandler krav til risikostyring og kontroll. CRD6 endrer artikkel 74 nr. 1 slik at den lyder (uoffisiell norsk oversettelse):

• «1. Institusjoner skal ha solide styringsordninger som omfatter

  • a) en klar organisasjonsstruktur med en veldefinert, gjennomsiktig og konsekvent ansvarsfordeling,

  • b) effektive fremgangsmåter for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risikoer som de er eller kan bli eksponert for, herunder ESG-risikoer på kort, mellomlang og lang sikt,

  • c) egnede internkontrollordninger, herunder forsvarlig forvaltnings- og regnskapspraksis,

  • d) nettverks- og informasjonssystemer som opprettes og forvaltes i samsvar med forordning (EU) 2022/2554,

  • e) retningslinjer og praksis for godtgjørelse som er forenlig med og fremmer en forsvarlig og effektiv risikostyring, herunder ved å ta hensyn til institusjonenes risikovilje med hensyn til ESG-risikoer.

  Godtgjørelsespolitikken og -praksisen omhandlet i første ledd bokstav e) skal være kjønnsnøytral.»

Den vesentligste endringen i artikkel 74 nr. 1 er knyttet til presiseringen av at ESG-risiko skal omfattes av foretakets risikostyring og internkontroll. Det vises til omtale i punkt 4.11.

CRD6 innfører i CRD artikkel 76 nr. 5 krav til interne kontrollfunksjoner. Med interne kontrollfunksjoner menes funksjoner for risikostyring, etterlevelse («compliance») og internrevisjon, jf. CRD artikkel 3 nr. 1 nytt punkt 9b. Artikkel 76 nr. 5 inkluderer i nye bokstaver a til e også hovedoppgavene for de interne kontrollfunksjonene. Kontrollfunksjonene skal etter bokstav a og b påse at alle vesentlige risikoer identifiseres, måles og rapporteres på hensiktsmessig måte, samt gi en helhetlig oversikt over institusjonens samlede risikoer. Bokstavene c til e angir mer spesifikke oppgaver for hver enkelt kontrollfunksjon.

Artikkel 76 ny nr. 6 fastsetter en rekke prinsipper for organiseringen av de interne kontrollfunksjonene. Det følger av denne at lederne av de interne kontrollfunksjonene skal være uavhengige overordnede ledere med særskilt ansvar for den enkelte kontrollfunksjon som skal kunne rapportere direkte til styret. I foretak der arten, omfanget og kompleksiteten av virksomheten ikke tilsier at en person bare har ansvar for å ivareta risikostyringsfunksjonen eller etterlevelsesfunksjonen, kan det i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet utpekes en senior medarbeider som kan kombinere ansvaret for risikostyrings- og/eller etterlevelsesfunksjonen med annet ansvar. Dette forutsetter at det ikke foreligger interessekonflikter og at den ansvarlige personen oppfyller krav til egnethet og har tilstrekkelig tid til å utføre begge kontrollfunksjonene på riktig måte.

Ansvaret for internrevisjonsfunksjonen skal ikke kombineres med ansvar for andre forretningsområder eller kontrollfunksjoner i institusjonen, jf. artikkel 76 nr. 6 fjerde ledd.

Ledere av de interne kontrollfunksjonene skal ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret, jf. artikkel 76 nr. 6 femte ledd.

CRD6 inneholder for øvrig, i tillegg til definisjon av interne kontrollfunksjoner, også definisjon av «personer med nøkkelfunksjoner» og «finansdirektør», jf. CRD ny artikkel 3 nr. 1 punkt 9a til 9d.

I CRD artikkel 76 nr. 1 endres kravene til hvor ofte foretakets styre skal gjennomgå strategier og retningslinjer for risikostyring, slik at det nå vil kreves at styret gjennomgår disse minst hvert andre år, mens det tidligere var krav om at de ble gjennomgått regelmessig. Det er også tatt inn en presisering i artikkel 76 nr. 1 om at strategiene og retningslinjene skal inkludere virkningene av ESG-faktorer på kort, mellomlang og lang sikt, se nærmere omtale i punkt 4.11.

Andre direktiv

Solvens II-direktivet artikkel 40 stiller krav om at nasjonalt regelverk sikrer at styret («forsikrings- eller gjenforsikringsforetakenes administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer») har det endelige ansvaret for at foretaket overholder lover og forskrifter som er vedtatt i samsvar med direktivet. Direktivets artikkel 41 sier videre at medlemsstatene skal kreve at alle forsikrings- og gjenforsikringsforetak har opprettet et effektivt system for risikostyring og internkontroll som legger til rette for en sunn og forsvarlig foretaksstyring. Foretaket skal ha en etterlevelsesfunksjon (artikkel 46), en internrevisjonsfunksjon (artikkel 47) og en aktuarfunksjon (artikkel 48). Solvens II-forordningen kapittel IX inneholder nærmere krav til systemet for risikostyring og internkontroll, herunder krav til de enkelte kontrollfunksjonene. Direktivet stiller krav til at retningslinjer for «i det minste risikostyring, internkontroll, internrevisjon og eventuelt utkontraktering» skal vedtas av styret og revideres minst en gang årlig.

Tjenestepensjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/2341) artikkel 20 til 24 inneholder liknende krav til styring og kontroll og til kontrollfunksjoner.

4.6.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 9.4.1.2 til at det mener endringen i CRD artikkel 88 nr. 1 bokstav e, som innebærer et absolutt forbud mot at styreleder samtidig utøver funksjonen som daglig leder i samme institusjon, er ivaretatt gjennom gjeldende regler i finansforetaksloven § 8-4 første ledd.

I høringsnotatet punkt 8.3.3 vises det også til at reglene om kontrollfunksjoner i finansforetaksloven § 13-5 annet ledd er i tråd med kravene i CRD artikkel 76 nr. 5, jf. definisjonen av interne kontrollfunksjoner i CRD artikkel 3 nr. 1 nytt punkt 9b, med hensyn til hvilke interne kontrollfunksjoner som skal etableres, og at disse skal være uavhengige av de operative enhetene som de har ansvar for å overvåke og kontrollere. Unntaket i finansforetaksforskriften § 8-3 om krav til internrevisjon for nærmere bestemte finansforetak må imidlertid oppheves for foretak som omfattes av CRD.

Finanstilsynet foreslår at det tas inn en ny definisjon i finansforetaksloven § 1-5 som definerer «interne kontrollfunksjoner» og som omfatter funksjonene som er nevnt i finansforetaksloven § 13-5 annet ledd. Dette begrunnes med at det i en del sammenhenger kan være hensiktsmessig å ha samme begrepsapparat som i direktivet og kunne skille disse fra eventuelle andre kontrollfunksjoner foretaket etablerer. Finanstilsynet bemerker at forsikringsforetak, i tillegg til internrevisjonsfunksjon, risikostyringsfunksjon og etterlevelsesfunksjon, skal ha en uavhengig kontrollfunksjon med ansvar for aktuarfaglige oppgaver, jf. finansforetaksloven § 13-5 annet ledd annet punktum. Finanstilsynet mener også aktuarfunksjonen bør omfattes av definisjonen «interne kontrollfunksjoner», ettersom aktuarfunksjonen er én av fire lovpålagte kontrollfunksjoner i et forsikringsforetak med krav til uavhengighet på linje med de øvrige funksjonene.

Når det gjelder den nærmere organiseringen av kontrollfunksjonene og hovedoppgavene til hver av de tre funksjonene, foreslår Finanstilsynet at dette reguleres i CRR/CRD-forskriften §§ 43 og 44, og at de nye bestemmelsene som gjennomfører CRD6, erstatter gjeldende bestemmelser om kontrollfunksjoner i §§ 38 til 41, jf. forskriftshjemmelen i finansforetaksloven § 13-5 sjette ledd. Finanstilsynet foreslår også at artikkel 76 nr. 6 siste ledd om at lederne av kontrollfunksjonene ikke må fjernes uten samtykke fra foretakets styre, gjennomføres i CRR/CRD-forskriften. I høringsnotatet bemerkes det at det for ledere av internrevisjonsfunksjonen allerede følger av finansforetaksloven § 8-16 annet ledd annet punktum at det tilligger styret å avskjedige disse, og at den nye bestemmelsen som foreslås i CRR/CRD-forskriften, innebærer delvis en dobbeltregulering på dette punktet. I høringsnotatet punkt 8.3.4 heter det:

«Det er etter Finanstilsynets vurdering ikke hensiktsmessig å begrense den nye bestemmelsen i CRR/CRD-forskriften § 44 siste ledd til bare å omfatte lederne av risikostyrings- og etterlevelsesfunksjonen, siden kravene i CRD6 på dette punkt gjelder alle kontrollfunksjonene. Det er heller ikke aktuelt å oppheve finansforetaksloven § 8-16 annet ledd andre punktum, siden bestemmelsen gjelder for alle finansforetak, og ikke bare for kredittinstitusjoner. Det kan også stilles spørsmål om finansforetaksloven § 8-16 annet ledd andre punktum har et like vidt nedslagsfelt som CRD6 artikkel 76 nr. 6 femte ledd krever, jf. at ordlyden i finansforetaksloven § 8-16 omfatter det å ‘avskjedige’ lederen av internrevisjonsfunksjonen, mens direktivet omfatter å ‘fjerne’ (dansk versjon) / ‘to remove’ (engelsk versjon). Det vil si at vanlig oppsigelse mv. også må omfattes, i tillegg til avskjedigelse, for å gjennomføre CRD6. Så lenge det ikke er motstrid mellom de to bestemmelsene, antar Finanstilsynet at det ikke er vesentlige betenkeligheter ved forslaget til løsning i dette tilfellet. Finanstilsynet foreslår også på dette punkt en direktivnær gjennomføring av CRD6, jf. forskriftsforslaget § 44 siste ledd.»

Finanstilsynet anser at kravet i CRD artikkel 88 ny nr. 3 om å utarbeide, vedlikeholde og oppdatere instrukser som angir rollene og oppgavene til daglig ledelse og personer med nøkkelfunksjoner, er dekket av gjeldende rett, se omtale i punkt 9.4.1.2 i høringsnotatet. Finanstilsynet viser til finansforetaksloven § 8-6 fjerde ledd, der det fremgår at styret skal fastsette instruks for den daglige ledelse, og finansforetaksloven § 8-11 tredje ledd, som krever at daglig leder sørger for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold. Finanstilsynet bemerker samtidig at det har uttalt at stillingsinstrukser for ledere av de interne kontrollfunksjonene bør vedtas av styret.

I samme punkt i høringsnotatet vises det til at CRD artikkel 88 nr. 3 synes å stille krav om at foretakene skal utarbeide en oversikt over systemet for styring og kontroll med beskrivelse av arbeidsoppgaver mv., og hvilke personer som er en del av styrings- og kontrollsystemene som følger av artikkel 74 nr. 1, og hvilke oppgaver disse har. Oversikten skal holdes løpende oppdatert. Finanstilsynet bemerker at kravene som stilles i finansforetaksloven § 13-5 til forsvarlig virksomhet, blant annet kravet til at foretakene skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger, forutsetter at foretakene har dokumenterte oversikter og beskrivelser av systemene for styring og kontroll, herunder fullmaktsstrukturer og stillingsinstrukser som beskriver ansvar og arbeidsoppgaver. Etter ny finanstilsynslov § 3-1 plikter foretak under tilsyn å gi alle opplysninger som Finanstilsynet krever. Finanstilsynet anser på denne bakgrunn at det ikke er behov for å foreslå bestemmelser til gjennomføring av direktivet på dette punktet.

Finanstilsynet foreslår at kravet i CRD artikkel 76 nr. 1 til hvor ofte styret skal godkjenne og vurdere strategier og retningslinjer for å påta foretaket risikoer, gjennomføres ved å endre kravet i CRR/CRD-forskriften § 39 (nå § 35) første ledd fra «regelmessig» til «minst hvert andre år».

4.6.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.6.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger av at endringene i CRD artikkel 88 om krav til styret og daglig leder ikke krever endringer i norsk rett.

CRD6 innebærer endringer når det gjelder krav til kontrollfunksjoner i foretak som omfattes av direktivet. Gjeldende regler i finansforetaksloven inneholder krav til kontrollfunksjoner, men slik at det i finansforetaksforskriften § 8-3 gis unntak for finansforetak som oppfyller nærmere angitte kriterier. Dette unntaket må oppheves for foretak som omfattes av CRD.

Departementet slutter seg i all hovedsak til Finanstilsynets forslag om å innarbeide de nærmere kravene til kontrollfunksjoner i forskrift. Departementet mener imidlertid at det bør foretas enkelte endringer av mer redaksjonell art i finansforetakslovens bestemmelser om kontrollfunksjoner. Det vises i den sammenheng til at overordnede krav om at finansforetakene skal ha kontrollfunksjoner i dag fremgår delvis av kapittel 8 (krav til internrevisjon i § 8-16) og delvis av kapittel 13 (krav til kontrollfunksjoner i § 13-5 annet ledd). Kravene er delvis overlappende, jf. at det begge steder stilles krav om internrevisjon. Etter departementets syn er det hensiktsmessig at kravene til interne og eksterne kontrollfunksjoner samles i kapittel 8 i finansforetaksloven med en hjemmel til å fastsette nærmere regler om de enkelte kontrollfunksjonenes oppgaver mv. i forskrift. Bestemmelsen i gjeldende annet ledd om at det er styret som skal ansette leder av internrevisjon, foreslås videreført i loven. Det vises til forslag til ny § 8-16.

Det foreslås en forskriftshjemmel som åpner for at departementet i forskrift kan unnta visse foretakstyper fra kravene til kontrollfunksjoner, både for å kunne videreføre unntaket i pensjonsforetaksforskriften og for å kunne gi unntak for andre foretakstyper der EØS-reglene ikke stiller samme krav til kontrollfunksjoner.

Finanstilsynet har foreslått at kravet i CRD om at de interne kontrollfunksjonene skal kunne rapportere direkte til styret og ikke kunne avsettes uten samtykke fra styret, reguleres i forskrift. Departementet mener dette er et sentralt prinsipp som bør fremgå av loven.

Finanstilsynet har foreslått å ta inn en definisjon av «interne kontrollfunksjoner» i finansforetaksloven § 1-5. Departementet mener det ikke er nødvendig med en slik definisjon ettersom det i departementets forslag til ny § 8-16 om interne kontrollfunksjoner er angitt hvilke funksjoner som omfattes av begrepet.

4.7 Krav til egnethet for styremedlemmer, ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner

4.7.1 Gjeldende rett

Innledning

Styremedlemmer og ledelsen i finansforetak må oppfylle nærmere krav til kvalifikasjoner, erfaring, omdømme og uavhengighet, og de skal ha tilstrekkelig tid til å ivareta stillingen eller vervet. Kravene, som samlet omtales som krav til «egnethet», skal sikre en forsvarlig ledelse av virksomheten og fremme en forsvarlig risikokultur i det enkelte foretak, som igjen skal bidra til å sikre en stabil og veldrevet finansiell sektor.

Finansforetakslovens krav til egnethet og melding til Finanstilsynet ved endringer i roller, er felles for alle finansforetak. Krav til egnethet i finansforetaksloven gjennomfører minstekrav i sektordirektivene (CRD, Solvens II, det reviderte betalingstjenestedirektivet og det reviderte tjenestepensjonsdirektivet). Sektordirektivene har noe ulik avgrensning av personkretsen som omfattes og ulike regler for om og når det skal sendes melding til tilsynsmyndighetene. CRD6 innfører nye krav til vurdering av egnethet, presiseringer av foretakets ansvar for å vurdere egnetheten og nye regler for melde-/søknadsplikt.

Krav til egnethet

Finansforetaksloven kapittel 3 inneholder nærmere krav som må være oppfylt for å få tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak. Det følger av finansforetaksloven § 3-5 første ledd at et finansforetak ikke kan ha styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelse av virksomheten eller deler av denne som ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet. Vedkommende kan heller ikke være dømt for et straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, eller i stilling eller ved utøvelsen av andre verv ha utvist en slik adferd som gir grunn til å anta at personen ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte. Etter finansforetaksloven § 3-5 annet ledd kan en person nektes godkjent som varamedlem eller observatør i styret dersom det foreligger forhold som nevnt i første ledd. Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at første ledd gjelder tilsvarende for andre personer med nøkkelfunksjoner i foretaket. Nøkkelfunksjoner er ikke nærmere definert i loven, men det følger av forarbeidene i Prop. 125 L (2013–2014) at:

«Personer med nøkkelfunksjoner inkluderer ansatte med beslutningskompetanse på høyt nivå og personer med kontrollfunksjoner som nevnt i første ledd. Det enkelte foretak må selv identifisere personkretsen, og påse at disse personene til enhver tid har relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring samt godt omdømme og hederlig vandel.»

Forvaltningen av foretaket hører under styret, jf. finansforetaksloven § 8-6. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder påse at kravene til organisering av foretaket og etablering av forsvarlige styrings- og kontrollsystemer blir etterkommet, jf. bestemmelsens første ledd. Styret skal føre tilsyn med og fastsette instruks for den daglige ledelse og føre tilsyn med virksomheten for øvrig, jf. § 8-6 fjerde ledd. Daglig leder står for den daglige ledelse av foretakets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt, jf. finansforetaksloven § 8-11 første ledd. Det følger av bestemmelsens tredje ledd at daglig leder skal sørge for at foretaket har ansatte som samlet har kvalifikasjoner og erfaringer som trengs for at virksomheten i foretaket drives på en forsvarlig måte, og at det etableres forsvarlige styrings- og kontrollsystemer. Daglig leder skal sørge for at det blir fastsatt instrukser som angir de ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsforhold, samt rapporterings- og saksbehandlingsregler.

Finansforetaksloven § 8-4 har regler om styrets sammensetning. Det følger av første ledd at et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre på minst fem medlemmer og at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Det vises til omtale i punkt 4.3.2.3 med nærmere omtale av kravet til styrets sammensetning.

Finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd første og annet punktum fastsetter at:

«Foretakets styre skal inneha tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne forstå foretakets virksomhet, herunder risikofaktorer forbundet med virksomheten. Styremedlemmer skal kunne vurdere, utfordre og føre tilsyn med de beslutningene som treffes av foretakets daglige ledelse.»

Finansforetaksforskriften § 9-2 første ledd stiller også krav om at styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i finansforetak, skal sette av tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket. I § 9-2 annet og tredje ledd er det gitt et øvre tak på hvor mange verv et styremedlem i finansforetak av nærmere angitt størrelse eller kompleksitet totalt kan ha.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte i juli 2021 felles retningslinjer (EBA/GL/2021/06 – ESMA 35-36-2319) om vurdering av egnetheten til styret og nøkkelpersonell som gir utfyllende kriterier for vurderingen av styremedlemmer og ledelsens egnethet. Finanstilsynet har bekreftet at retningslinjene vil bli fulgt i Norge.

For forsikringsforetak er det fastsatt nærmere krav til foretakenes egnethetsvurderinger i Solvens II-forordningen artikkel 273. Forordningen er tatt inn i norsk rett gjennom Solvens II-forskriften § 53.

Finanstilsynet har i rundskriv 3/2023 Vurdering av egnethetskrav gitt nærmere veiledning til foretakene under tilsyn om lovens krav til egnethetsvurderinger, herunder om personkretsen som skal egnethetsvurderes, hvilke forhold som skal vurderes, om melding til Finanstilsynet, krav til retningslinjer og rutiner mv.

Krav om melding til Finanstilsynet

En søknad om konsesjon skal inneholde opplysninger om kvalifikasjoner, yrkeserfaring, andre verv, samt ordinær politiattest for hvert enkelt styremedlem, varamedlem og observatør i styret, daglig leder, andre personer som skal inngå i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, samt andre personer med nøkkelfunksjoner i foretaket, jf. finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd.

Ved endringer i styrets sammensetning skal foretaket sende melding til Finanstilsynet, jf. finansforetaksloven § 8-9. Når daglig ledelse eller faktisk ledelse av virksomheten eller deler av denne endres, skal foretaket, så vidt mulig på forhånd, gi Finanstilsynet melding, jf. finansforetaksloven § 8-14. Etter finansforetaksforskriften § 3-1 annet ledd skal foretaket gi Finanstilsynet melding ved skifte av leder for nøkkelfunksjoner. Finansforetak skal også gi melding til Finanstilsynet når styremedlemmer, personer i den faktiske ledelsen eller personer med nøkkelfunksjoner er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller egnethetskravene, jf. finansforetaksforskriften § 3-1 tredje ledd.

Tilsynsmyndighetens vurdering av egnethet

Finansforetaksloven § 8-9 om endringer i styrets sammensetning fastsetter i tredje ledd at Finanstilsynet kan gi pålegg om endringer dersom det foreligger forhold som nevnt i § 3-5, eller fastsette vilkår etter § 3-2 første ledd for å sikre at de krav som følger av § 3-5, er oppfylt. Det fremgår av § 8-14 første ledd at bestemmelsen gjelder tilsvarende ved endring av den daglige ledelsen.

Loven angir ikke noen tidsfrist for Finanstilsynets behandling av meldingene om endring i roller.

4.7.2 EØS-rett

Krav til egnethet

CRD artikkel 91 inneholder krav til «ledelsesorganet». Begrepet omfatter både «ledelsesorgan i dets lederfunksjon», som etter norske forhold normalt vil være foretakets øverste administrative ledelse, og «ledelsesorgan i dets tilsynsfunksjon», som normalt vil omfatte styret, se omtale i punkt 4.6.2.

CRD6 innebærer endringer i CRD artikkel 91. Bestemmelsen er noe omstrukturert og utvidet med nye ledd (jf. nr. 1a til nr. 1j). Artikkel 91 nye nr. 1a til nr. 1j gjelder foretakets interne prosesser for egnethetsvurdering, krav til melding og oppfølging fra tilsynsmyndighetene, se nærmere omtale nedenfor.

I artikkel 91 nr. 1 presiseres det at foretaket selv, i tillegg til å påse at medlemmene av ledelsesorganet har godt omdømme, kunnskaper, ferdigheter og erfaring, også skal påse at medlemmene utviser ærlighet, integritet og selvstendig tenkning, og for øvrig oppfyller kravene til egnethet som følger av nr. 2 til nr. 8. Det er samtidig tatt inn en omtale som sier at fraværet av en straffedom eller strafferettslig forfølgelse ikke i seg selv er tilstrekkelig til å oppfylle krav om tilstrekkelig godt omdømme og om å opptre med ærlighet og integritet.

CRD6 viderefører i artikkel 91 nr. 2 kravet om at hvert medlem av ledelsesorganet skal sette av tilstrekkelig tid til å ivareta medlemmets funksjoner i enheten. Artikkel 91 ny nr. 2a er med enkelte endringer en videreføring av gjeldende direktiv artikkel 91 nr. 8, men slik at det er tatt inn krav om at medlemmene må ha «godt omdømme» og presisert at det å være medlem i ledelsesorganet i en kredittinstitusjon, som er varig tilknyttet et «sentralt organ», ikke i seg selv utgjør en hindring for å utvise uavhengighet. Tidligere viste ordlyden til «tilknyttede foretak».

CRD artikkel 91 ny nr. 2b viderefører i hovedsak gjeldende direktiv artikkel 91 nr. 7, og omhandler ledelsesorganets overordnede sammensetning. I tillegg til enkelte språklige endringer er det tatt inn et krav om at ledelsesorganet også skal ha tilstrekkelig kollektiv kunnskap mv. til å hensynta ESG-faktorer i sine vurderinger.

CRD6 viderefører i all hovedsak også CRD artikkel 91 nr. 3 til nr. 6 som sier at det samlede antallet lederfunksjoner (lederstillinger og styreverv) et medlem av ledelsesorganet kan ha, må vurderes ut fra individuelle forhold og omfanget og kompleksiteten i virksomheten. For store foretak med kompleks virksomhet er det fastsatt en konkret begrensning på det samlede antallet verv. CRD6 innebærer enkelte presiseringer av hvilke verv som medregnes, se omtale i punkt 9.3.1.3 i Finanstilsynets høringsnotat.

Artikkel 91 ny nr. 8 viderefører gjeldende artikkel 91 nr. 10 med enkelte endringer. Det følger nå av artikkel 91 nr. 8 om mangfold i ledelsesorganet, at medlemsstater og tilsynsmyndigheter også skal fremme kjønnsbalanse i ledelsesorganet. Artikkel 91 nr. 9 om innsamling av data om mangfold, viderefører gjeldende artikkel 91 nr. 11 uendret.

Ny artikkel 91a stiller krav om at også personer med nøkkelfunksjoner til enhver tid har et tilstrekkelig godt omdømme, utviser ærlighet og integritet og har tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, som er nødvendig for å ivareta oppgavene. Begrepet «personer med nøkkelfunksjoner» defineres i artikkel 3 nr. 9a som (uoffisiell norsk oversettelse):

«personer som utøver betydelig innflytelse over en institusjons ledelse, men som ikke er medlemmer av ledelsesorganet, herunder lederne av de interne kontrollfunksjonene og finansdirektøren, dersom disse lederne eller den aktuelle finansdirektøren ikke er medlemmer av ledelsesorganet.»

Etter direktivet artikkel 91 nr. 11 skal EBA senest 10. juli 2026 fastsette retningslinjer om kravene som stilles til medlemmer av ledelsesorganer og retningslinjer for kriterier for å avgjøre om det er rimelig grunn til å mistenke at hvitvasking eller terrorfinansiering har blitt, eller blir, utført eller forsøkt, eller det er en økt risiko for dette i forbindelse med et foretak.

Artikkel 91 ny nr. 13 viderefører gjeldende nr. 13, og fastsetter at artikkel 91 og nå også 91a, ikke berører medlemsstatenes bestemmelser om medarbeiderrepresentasjon i ledelsesorganer. Artikkel 91 ny nr. 14 fastsetter at artikkel 91 og 91a ikke berører medlemsstatenes bestemmelser om regionale eller lokale folkevalgte organers utnevnelse av medlemmer av ledelsesorganet i dets tilsynsfunksjon eller om utnevnelser, hvor ledelsesorganet ikke har noen kompetanse i forbindelse med utvelgelsen og utnevnelsen av sine medlemmer. I disse tilfellene skal det i stedet iverksettes passende sikkerhetstiltak for å sikre egnetheten til disse medlemmene.

Solvens II-direktivet artikkel 42 stiller krav om at forsikringsforetak påser at alle personer som faktisk leder foretaket eller innehar andre nøkkelfunksjoner, har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner, kunnskaper og erfaring til at de kan lede foretaket på en sunn og forsvarlig måte og har god vandel og integritet. Solvens II-forordningen artikkel 273 stiller nærmere krav til at foretakene vurderer at kravet i artikkel 42 er oppfylt. Direktiv (EU) 2025/2 endrer Solvens II-direktivet artikkel 40 slik at det også stilles krav til styrets samlede kompetanse og erfaring og understrekes at styremedlemmer ikke kan være dømt for alvorlige eller gjentatte lovbrudd som knytter seg til hvitvasking eller terrorfinansiering, eller andre lovbrudd som vil føre til at det stilles spørsmål ved deres vandel («good repute»), i løpet av minst de foregående ti årene.

Det følger av tjenestepensjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/2341) artikkel 22 at medlemsstatene skal kreve at tjenestepensjonsforetak sikrer at personer som faktisk leder tjenestepensjonsforetaket, personer med nøkkelfunksjoner, og eventuelt personer eller enheter som en nøkkelfunksjon er utkontraktert til i samsvar med artikkel 31, samlet har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kunnskap og erfaring til at de kan sikre en sunn og forsvarlig ledelse av tjenestepensjonsforetaket og at de har god vandel og integritet.

Etter det reviderte betalingstjenestedirektivet artikkel 5n skal en søknad om tillatelse til å yte betalingstjenester inneholde informasjon om identiteten til medlemmer av ledelsen og personer med ansvar for forvaltning av betalingsinstitusjonen og, der det er relevant, personer med ansvar for forvaltning av betalingsinstitusjonens betalingstjenestevirksomhet samt dokumentasjon på at de har god vandel, og at de i henhold til betalingsinstitusjonens hjemstat har den kunnskap og erfaring som er nødvendig for å utføre betalingstjenester.

Krav til foretakenes interne prosesser

CRD artikkel 91 ny nr. 1a fastsetter at foretakene skal sikre at medlemmer av ledelsesorganet til enhver tid oppfyller kravene i artikkel 91 nr. 2 til 6, og vurderer egnetheten til medlemmer av ledelsesorganet der tilsynsmessige forventninger blir hensyntatt, før vedkommende tiltrer sin stilling, og deretter regelmessig. Hvis flertallet av medlemmene av ledelsesorganet erstattes av nye medlemmer samtidig, og kravet om å foreta egnethetsvurdering før tiltredelse medfører at egnethetsvurderingen av de nye medlemmenes foretas av de avtroppende medlemmene, kan medlemsstatene tillate at egnethetsvurderingen foretas etter at de nyutnevnte medlemmene har tiltrådt sine verv.

Foretaket skal bekrefte at kravene til egnethet er oppfylt når det sender søknad til tilsynsmyndigheten etter artikkel 91 ny nr. 1f. Dersom foretaket etter egen intern egnethetsvurdering kommer til at medlemmet eller det potensielle medlemmet av ledelsesorganet ikke oppfyller kravene i artikkel 91 nr. 1, skal foretaket enten sørge for at personen ikke tiltrer stillingen, at vedkommende fratrer stillingen, eller at det iverksettes tiltak for å sikre at vedkommende blir egnet for stillingen, jf. artikkel 91 ny nr. 1b.

Det følger av CRD artikkel 91 ny nr. 1c at foretakene skal sikre at informasjon om foretakets egen egnethetsvurdering til enhver tid er oppdatert. Foretakene skal dessuten på forespørsel kunne oversende denne informasjonen til tilsynsmyndigheten på den måte som myndigheten bestemmer. Gjeldende artikkel 91 nr. 9 som stiller krav om at foretakene setter av tilstrekkelige ressurser til introduksjons- og etterutdannelseskurs for medlemmer av ledelsesorganet, er ved CRD6 videreført i artikkel 91 nr. 7, men det er i tillegg presisert at kursene skal dekke ESG-risiko og -virkninger og IKT-risiko som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 52c i forordning (EU) nr. 575/2013 (kapitalkravsforordningen).

Solvens II-forordningen (forordning artikkel 273 nr. 1 stiller krav om at forsikringsforetak har dokumenterte retningslinjer og hensiktsmessige fremgangsmåter for å sikre at enhver person som faktisk leder foretaket eller innehar andre nøkkelfunksjoner, til enhver tid er egnet i henhold til artikkel 42 i Solvens II-direktivet.

Krav til søknad/melding til tilsynsmyndigheten

Det følger av CRD artikkel 91 ny nr. 1d at medlemsstatene skal sørge for at tilsynsmyndigheten som et minimum, fra enheter som opplistet i bestemmelsens bokstav a til f, mottar søknad om egnethetsvurdering uten ugrunnet opphold så snart det foreligger en klar hensikt om å utnevne en person til en funksjon i ledelsesorganet med ledelsesansvar eller lederen for ledelsesorganet i dets tilsynsfunksjon. Søknad skal uansett mottas senest 30 arbeidsdager før det potensielle medlemmet tiltrer stillingen.

Bestemmelsens bokstav a til f angir at søknadsplikten som et minimum skal omfatte ulike typer store institusjoner. Det fremgår av CRD artikkel 3 nr. 1 punkt 66 at med stor institusjon menes en stor institusjon som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 146i, det vil si en institusjon som er:

• a) en globalt systemviktig institusjon (G-SII),

• b) identifisert som en annen systemviktig institusjon (O-SII),

• c) en av de tre største institusjonene i medlemsstaten der den er etablert målt ut fra eiendelenes samlede verdi, eller

• d) av en størrelse som innebærer at verdien av eiendelene, enten individuelt eller på konsolidert grunnlag, er minst 30 milliarder euro.

Etter CRD ny artikkel 91a nr. 5 skal medlemsstatene også sikre at tilsynsmyndighetene vurderer at lederne for de interne kontrollfunksjonene og finansdirektør i ovennevnte foretak (jf. omtale av artikkel 91 ny nr. 1d over) til enhver tid oppfyller egnethetskravene. Bestemmelsen sier ikke noe eksplisitt om innsendelse av søknad om egnethetsvurdering, men omtalen i fortalens punkt 50 gir inntrykk av det er meningen at disse skal omfattes av samme søknadsplikt som ledelsen for øvrig.

EU-kommisjonen kan etter CRD artikkel 91 ny nr. 10 gi utfyllende bestemmelser som skal presisere minimumsinnholdet i egnethetsspørreskjemaet og foretakenes interne egnethetsvurdering jf. artikkel 91 ny nr. 1f og ny artikkel 91a nr. 5. I artikkel 91 nr. 10 annet ledd fremgår det at medlemsstatene skal sikre at det utarbeides hensiktsmessige standarder for andre foretak enn dem som er nevnt i artikkel 91 ny nr. 1d.

Solvens II-direktivet artikkel 42 nr. 2 krever at forsikringsforetak varsler tilsynsmyndigheten om alle utskiftninger av personer som faktisk leder foretaket eller er ansvarlige for andre nøkkelfunksjoner, samt oversender alle opplysninger som trengs for å vurdere egnetheten til eventuelle nye personer som er utnevnt til å lede foretaket. Forsikringsforetaket skal også varsle tilsynsmyndigheten dersom personer i den faktiske ledelsen eller personer med nøkkelfunksjoner, er skiftet ut fordi de ikke lenger oppfyller kravene til egnethet, jf. artikkel 42 nr. 3.

Tilsynsmyndighetens vurdering av egnethet

Det følger av CRD artikkel 91 ny nr. 1e tredje ledd at dersom tilsynsmyndigheten ikke har tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til egnetheten på bakgrunn av mottatte opplysninger, skal den kunne kreve at en person ikke tiltrer vervet før slik informasjon er mottatt.

I artikkel 91 ny nr. 1e fjerde ledd fremgår det at dersom tilsynsmyndigheten har betenkeligheter med hensyn til om den foreslåtte personen oppfyller kravene i artikkel 91 ny nr. 2 til nr. 6, skal den innlede dialog med foretaket for å finne en løsning med formål om å sikre at personen er eller blir egnet når vedkommende tiltrer vervet. EBA skal utarbeide retningslinjer for gjennomføring av slik dialog. Dersom tilsynsmyndigheten ikke har tilstrekkelige opplysninger til å foreta egnethetsvurderingen basert på innsendt informasjon, kan den kreve at personen ikke tiltrer vervet før opplysningene er fremlagt, med mindre den finner det godgjort at det ikke er mulig å fremlegge slike opplysninger.

Artikkel 91 ny nr. 1f krever at medlemsstatene sørger for at tilsynsmyndigheten vurderer om medlemmer av ledelsesorganet til enhver tid oppfyller kravene som fremgår av artikkel 91 ny nr. 2 til nr. 6. Foretakene skal framlegge opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å vurdere egnetheten. Tilsynsmyndigheten kan be om ytterligere opplysninger eller dokumentasjon, inkludert be om intervju eller høringer.

Artikkel 91 ny nr. 1g viderefører kravet i CRD artikkel 91 nr. 1 annet ledd om at vedkommende myndighet særlig skal kontrollere at egnethetskravene er oppfylt der det er rimelig grunn til mistanke om hvitvasking av penger og terrorfinansiering, forsøk på dette eller økt risiko, og er supplert med å vise til definisjonen av hvitvasking og terrorfinansiering i artikkel 1 i direktiv (EU) 2015/849.

Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 91 ny nr. 1h ha myndighet til å nekte vedkommende å være medlem av ledelsesorganet, fjerne vedkommende fra ledelsesorganet (dersom vedkommende allerede har tiltrådt) eller kreve at det iverksettes tiltak for å sikre at vedkommende er eller vil bli egnet. Artikkel 91 ny nr. 1h andre til fjerde ledd stiller krav til hvordan henholdsvis foretakene og tilsynsmyndigheten skal håndtere etterfølgende opplysninger som kan påvirke egnetheten til et medlem av ledelsesorganet.

I henhold til artikkel 91 ny nr. 1j skal tilsynsmyndigheten som et minimum ved utnevnelse av medlemmer til ledelsesorgan i foretak som nevnt i nr. 1d (store institusjoner), nøye vurdere om det skal fastsettes en maksimumsperiode for når egnethetsvurderingen skal være sluttført. Fristen skal kunne forlenges der det er hensiktsmessig. Det er uttalt i fortalen punkt 50 at tilsynsmyndigheten i det minste ved utnevnelse av medlemmer til ledelsesorganet, ledere for interne kontrollfunksjoner og av finansdirektør i store institusjoner, bør vurdere en maksimumsperiode.

4.7.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Krav til egnethet

Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 9.4.1.3 til at kravene til egnethet som i hovedsak kommer til uttrykk i finansforetaksloven § 3-5 og finansforetaksforskriften § 9-2, er de samme som følger av CRD artikkel 91 ny nr. 1, jf. nr. 2 til nr. 6. Finanstilsynet mener at kravet til godt omdømme, herunder at fravær av straffedom mv. ikke i seg selv er ensbetydende med å oppfylle kravet til et godt omdømme, følger av finansforetaksloven § 3-5 og vurderingene som skal gjøres etter denne bestemmelsen. Det vises i den sammenheng til at i tillegg til vandelskravet i § 3-5 første ledd bokstav b, krever loven at vedkommende heller ikke i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, jf. bokstav c. Finanstilsynet bemerker videre at kravet om «nødvendige kvalifikasjoner» i finansforetaksloven § 3-5 første ledd bokstav a også dekker krav til personlige kvalifikasjoner som ærlighet, integritet og evne til selvstendig tenkning, jf. CRD artikkel 91 ny nr. 2a.

CRD artikkel 91 ny nr. 8 omhandler styrets sammensetning, og stiller krav om at foretakene skal fremme kjønnsbalanse og mangfold i styret. Finanstilsynet viser til at reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-11 a om krav til kjønnssammensetning i styret gjelder for finansforetak uavhengig av om de er organisert som aksjeselskap eller ikke, jf. finansforetaksloven § 7-4 første ledd og § 8-4 femte ledd. I tillegg følger det av finansforetaksloven § 8-5 første ledd første punktum at et finansforetak skal ha et allsidig sammensatt styre. Finanstilsynet legger til grunn at norsk rett på dette punkt er i tråd med direktivkravet i artikkel 91 ny nr. 8.

I høringsnotatet vises det til at kravet i CRD artikkel 91 nr. 7 til ledelsesorganets samlede kompetanse, som i hovedsak er videreført i artikkel 91 ny nr. 2b, i norsk rett er gjennomført i finansforetaksloven § 8-4 første ledd som stiller krav om et allsidig sammensatt styre, og i finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd første punktum som har krav til styrets kunnskap og erfaring.

I artikkel 91 ny nr. 2b utvides kravet til styrets samlede kompetanse til at styret også må forstå konsekvensene av virksomhetens aktiviteter på kort, mellomlang og lang sikt, hensyntatt ESG-faktorer (bærekraftsfaktorer). Selv om kunnskap om bærekraftsfaktorer kan utledes av det generelle kunnskapskravet på linje med andre kompetanser og ferdigheter styret samlet må ha, mener Finanstilsynet kravet om kunnskap om dette bør fremgå uttrykkelig av regelverket av hensyn til å sikre korrekt gjennomføring av direktivforpliktelsene. Finanstilsynet ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig at det i loven framheves ett bestemt kunnskapsområde. Det foreslås derfor i høringsnotatet at krav om slik kompetanse tas inn i finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd.

Finanstilsynet viser for øvrig i punkt 9.4.2 i høringsnotatet til at egnethetskravene som stilles i direktivet til personer med nøkkelfunksjoner, jf. ny artikkel 91a nr. 1, anses dekket av finansforetaksloven § 3-5.

Finanstilsynet foreslår ikke å ta inn direktivets definisjon av «personer med nøkkelfunksjoner», jf. CRD artikkel 3 nr. 1 nytt punkt 9a. Det vises i høringsnotatet til at det er godt etablert praksis for at de interne kontrollfunksjonene omfattes av nøkkelfunksjonsbegrepet, og at det må uansett bero på en konkret vurdering fra foretakenes side, basert på organiseringen av virksomheten, hvem som ellers er personer med nøkkelfunksjoner og som har betydelig innflytelse på styringen av virksomheten, men uten å være del av ledelsen. Finanstilsynet har i rundskriv 3/2023 gitt en veiledning om hvilke personer som skal anses å omfattes av nøkkelfunksjonsbegrepet. Finanstilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for at det er naturlig at det ved en oppdatering av veiledningen presiseres ytterligere hvilke personer som skal anses omfattet av nøkkelfunksjonsbegrepet i lys av definisjonene i direktivet.

Krav til foretakenes interne prosesser

CRD artikkel 91 ny nr. 1a presiserer at foretaket skal sikre at medlemmer av ledelsesorganet til enhver tid oppfyller egnethetskravene, og at egnetheten er vurdert før vedkommende tiltrer vervet eller stillingen. Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet at det følger implisitt av finansforetaksloven § 3-5 første ledd at egnethetskravene skal være oppfylt til enhver tid, jf. bestemmelsens ordlyd om at finansforetak ikke kan ha styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelse av virksomheten som ikke oppfyller kravene til kvalifikasjoner, vandel og skikkethet i bokstav a til c. Det samme gjelder kravene i finansforetaksloven §§ 9-1 til 9-3 om verv eller stilling i annet finansforetak eller i foretak med forretningsforbindelse med finansforetaket og om deltakelse i næringsvirksomhet. Foretakene må derfor ha kommet til at vedkommende oppfyller disse kravene før vedkommende tiltrer stillingen. Finanstilsynet ser derfor ikke behov for presisering i finansforetaksloven § 3-5. Finanstilsynet foreslår imidlertid, av hensyn til å sikre en direktivnær og samtidig helhetlig regulering av foretakenes egnethetsvurderinger, å ta inn nærmere krav til foretakenes egnethetsvurderinger, herunder krav til rutiner og dokumentasjon, i finansforetaksforskriften. Det vises til omtale i høringsnotatet punkt 9.4.1.4.

Krav til søknad/melding til tilsynsmyndigheten

Finanstilsynet legger til grunn at krav i CRD om at det skal sendes søknad før tiltredelse som et minimum gjelder styreleder, daglig leder og faktiske ledere i store foretak. Det er kun et fåtall norske kredittinstitusjoner som anses som «store foretak» etter definisjonen i kapitalkravsforordningen (CRR). Disse omfattes i kraft av ett eller flere av alternativene i CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 146 bokstav b, c og d, som vil si at de er utpekt som systemviktige, er blant de tre største kredittinstitusjonene eller at den samlede verdien av aktivaene er lik eller større enn 30 milliarder euro.

Meldeplikten etter finansforetaksloven omfatter alle finansforetak, uavhengig av størrelse, og gjelder ved endringer i styret, ved skifte av daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen og ved skifte av personer med nøkkelfunksjoner, jf. omtale av gjeldende rett i punkt 4.7.1.

Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet at det i Solvens II-direktivet artikkel 42 stilles krav til egnethet for styremedlemmer, ledelse og ansatte i nøkkelfunksjoner, og krav om meldeplikt til tilsynsmyndigheten ved endringer. Solvens II-direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv og åpner ikke for unntak på dette området.

CRD har ikke en tilsvarende bred meldeplikt. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at behandling av melding om egnethetsvurdering er tidkrevende samtidig som det kun er i et fåtall saker at Finanstilsynet vurderer pålegg om retting eller forutsetter at foretaket iverksetter nærmere opplæringstiltak. Finanstilsynet har i lys av dette vurdert om en bred meldeplikt for alle kredittinstitusjoner og finansieringsforetak med tilhørende kontroll av meldingene, er hensiktsmessig bruk av Finanstilsynets ressurser. I den sammenheng vises det til at et kompetent styre og ledelse med god forståelse av virksomheten og risikoene knyttet til denne og som formidler en sunn risikokultur til organisasjonen, er sentralt for å sikre at tilsynsenhetene drives på forsvarlig måte, og vesentlig for å forebygge kriser i et foretak. Etterlevelse av egnethetskravene som stilles til styret og ledelsen, står således sentralt i reguleringen av foretakene. Finanstilsynet mener dette tilsier en bred meldeplikt. Finanstilsynet viser på den annen side til at strengere krav til dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av foretakenes egne vurderinger, kan tilsi at den brede generelle meldeplikten kan begrenses, og at egnethetsvurderingene i stedet følges opp mer målrettet mot spesifikke stillinger eller verv eller grupper av foretak.

Med henvisning til at løpende oversikt over endringer i styrene, daglig ledelse og nøkkelfunksjoner er vesentlig informasjon i den tilsynsmessige oppfølgingen av foretakene, foreslår Finanstilsynet å videreføre gjeldende rett slik at det fortsatt skal være meldeplikt for den samme personkretsen som i dag, og at meldeplikten i utgangspunktet skal gjelde alle finansforetak, ikke kun de største foretakene. Finanstilsynet gir samtidig uttrykk for at det bør være en åpning i loven for å gjøre unntak fra meldeplikten for enkelte typer finansforetak eller grupper av finansforetak, eller at det gjøres unntak for bestemte stillinger eller verv, eller en kombinasjon, ut fra risikobaserte vurderinger. Det påpekes at en avgrensning bør vurderes grundig og avstemmes mot meldeplikt som gjelder etter annen sektorlovgivning. Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at departementet i forskrift gis hjemmel til å gjøre unntak fra meldeplikten for nærmere angitte finansforetak og/eller stillinger og verv. Dette åpner for at man på et senere tidspunkt og på et bredere grunnlag kan vurdere omfanget av meldeplikten.

Finanstilsynet foreslår videre at plikten til å melde skifte av leder for en nøkkelfunksjon til Finanstilsynet etter konsesjonstidspunktet, flyttes fra finansforetaksforskriften § 3-1 til ny bestemmelse i finansforetaksloven § 8-22. Finanstilsynet viser til at meldeplikten ved endringer i andre stillinger og verv som er omfattet av finansforetaksloven § 3-5, følger av loven. Videre er det behov for å fastsette nærmere utfyllende regler i forskrift knyttet til foretakenes interne egnethetsvurdering av personer med nøkkelfunksjoner og meldingen som skal sendes til Finanstilsynet. De nærmere forskriftsbestemmelsene kan dermed samles i finansforetaksforskriften kapittel 8.

Finanstilsynet ser ikke grunn til å endre begrepsbruken i finansforetaksloven fra melding til søknad. Finanstilsynet har under tvil kommet til at det heller ikke for store foretak skal legges opp til søknad i stedet for melding, og at dette ikke vil komme i konflikt med direktivforpliktelsene. Finanstilsynet har lagt vekt på at tilsynsmyndighetens vurdering ikke skal være en godkjenning, men begrense seg til å vurdere at det ikke er forhold på vurderingstidspunktet som gir grunnlag for å benytte beføyelser som eksempelvis pålegg om endring eller andre tiltak. Innholdet i vurderingen vil dermed være den samme som i dag.

Finanstilsynet foreslår at det kun er foretak som nevnt innledningsvis i CRD artikkel 91 nr. 1, og som oppfyller kravene til «store foretak» i CRR/CRD-forskriften § 2a første ledd, som skal ha plikt til å sende melding til Finanstilsynet på forhånd og at denne plikten fastsettes i finansforetaksforskriften ny § 8-11 med hjemmel i finansforetaksloven § 8-9 nytt fjerde ledd. Forskriftsbestemmelsen innebærer at foretaket må sende melding til Finanstilsynet så snart det er en klar hensikt om å utnevne ny styreleder, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen, men ikke senere enn 30 arbeidsdager før vedkommende tiltrer stillingen eller vervet. Finanstilsynet foreslår samtidig at det tas inn en henvisning i finansforetaksloven § 8-14 første ledd annet punktum til § 8-9 nytt fjerde ledd, slik at det kan gis tilsvarende forskriftsbestemmelser om meldinger og endringer knyttet til daglig ledelse.

I høringsnotatet punkt 9.4.2 foreslår Finanstilsynet at plikten til å sende melding før tiltredelse også skal gjelde ved skifte av leder for de interne kontrollfunksjonene (risikostyringsfunksjonen, etterlevelsesfunksjonen og internrevisjonsfunksjonen), og finansdirektør hvis denne ikke inngår i foretakets faktiske ledelse, i store foretak.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at kravene til dokumentasjon etter CRD artikkel 91 ny nr. 1e, med enkelte unntak, er på linje med kravene som følger av finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd og som gjelder for alle finansforetak. Finanstilsynet mener imidlertid det er mest hensiktsmessig å samle alle forskriftsbestemmelser om meldeplikten mv. i kapittel 8 i finansforetaksforskriften for å gjøre regelverket mer tilgjengelig for tilsynsenhetene. Finanstilsynet foreslår at finansforetaksloven § 8-9 annet ledd endres slik at det i stedet for å vise til finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd vises til bestemmelser som fastsatt i forskrift.

Det foreslås for øvrig i høringsnotatet at foretakenes plikter etter CRD artikkel 91 ny nr. 1 h annet ledd til å foreta fornyet vurdering av medlemmets egnethet og underrette Finanstilsynet, reguleres i forskrift.

Tilsynsmyndighetens vurdering av egnethet

Finanstilsynet foreslår å gjennomføre CRD artikkel 91 ny nr. 1e tredje ledd ved å tydeliggjøre i forskrift at Finanstilsynet i tilfeller der det vurderes at det ikke er grunnlag for å ta stilling til egnetheten, kan kreve at en person ikke tiltrer vervet før slik dokumentasjon er mottatt.

Når det gjelder kravet i CRD artikkel 91 ny nr. 1e fjerde ledd om utvidet dialog med foretaket hvis det har betenkeligheter knyttet til om vilkårene for egnethet er oppfylt, mener Finanstilsynet at dette dekkes av forvaltningslovens alminnelige regler for saksforberedelse, herunder plikt til å varsle en part før vedtak treffes med rett til å uttale seg, og ellers plikten til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet at finansforetaksloven fastsetter en plikt for alle finansforetak til å sende melding til Finanstilsynet ved endring i styret, daglig ledelse og faktisk ledelse uavhengig av størrelse. Det følger implisitt av finansforetaksloven § 8-9 første ledd, sett i sammenheng med påleggshjemmelen i tredje ledd og finansforetaksloven § 8-14 første ledd, at Finanstilsynet skal vurdere meldingene som mottas. Påleggshjemmelen i finansforetaksloven § 8-9 tredje ledd, som gjelder tilsvarende etter finansforetaksloven § 8-14 første ledd, viser imidlertid kun til manglende oppfyllelse av kravene i finansforetaksloven § 3-5 som grunnlag for pålegg om endring, og ikke samtlige forhold som tilsynsmyndigheten skal vurdere etter direktivet artikkel 91 ny nr. 2 til 6. I praksis vurderes dette også. Finanstilsynet foreslår likevel at dette presiseres i finansforetaksloven § 8-9 tredje ledd.

Finanstilsynet legger i høringsnotatet til grunn at bestemmelsen i CRD artikkel 91 ny nr. 1f første ledd første punktum om at medlemsstatene skal sikre at tilsynsmyndigheten vurderer om medlemmer av ledelsesorganet til enhver tid oppfyller egnethetskravene, primært pålegger tilsynsmyndighetene plikter, slik at det i utgangspunktet ikke er nødvendig med særskilte gjennomføringsbestemmelser i lov eller forskrift på dette punkt.

Tilsynsmyndigheten skal etter artikkel 91 ny nr. 1f også kunne be om ytterligere opplysninger, herunder be om intervju eller høring. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det følger av ny finanstilsynslov § 3-1 at foretak under tilsyn plikter å gi alle opplysninger som Finanstilsynet krever, og skal utlevere dokumentasjon og opplysninger på den måten Finanstilsynet fastsetter. Finanstilsynet mener forannevnte regulering ivaretar kravene som stilles til tilsynsmyndigheten i CRD artikkel 91 ny nr. 1f.

Når det gjelder tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge foretaket å iverksette ytterligere tiltak for å sikre at medlemmer av ledelsesorganet er eller blir egnet til den aktuelle rollen, jf. 91 ny nr. 1h første ledd bokstav c, viser Finanstilsynet til at det antar at dette kan dreie seg om mindre opplæringstiltak. Finanstilsynet anser at dette er dekket av hjemmelen i finansforetaksloven § 8-9 tredje ledd til å gi pålegg eller fastsette vilkår.

Finanstilsynet uttaler i høringsnotatet at det har vurdert om det skal fastsettes en maksimal saksbehandlingsfrist for behandling av meldingene som mottas fra «store foretak», jf. CRD artikkel 91 ny nr. 1j. Finanstilsynet legger til grunn at en slik frist i så fall vil ha den virkning at dersom det ikke er gitt tilbakemelding til foretaket innen utløpet av fristen, enten ved at det er fattet vedtak om pålegg om endring basert på at kravene til egnethet ikke anses oppfylt, eller ved at det er satt vilkår, kan vedkommende utnevnes eller tiltre vervet eller stillingen. Finanstilsynet foreslår ikke at det settes slik saksbehandlingsfrist, og at det i stedet gjøres en konkret vurdering ved mottak av melding fra disse foretakene om saken bør prioriteres, blant annet basert på den begrunnede vurderingen som foretaket har sendt Finanstilsynet.

4.7.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge kommenterer i sin høringsuttalelse meldeplikten:

«Som Finanstilsynet viser til, innebærer meldeplikten en ikke ubetydelig rapporteringsbyrde for foretakene og ressursbruk i Finanstilsynet. Samtidig vurderer [Finanstilsynet] at meldeplikten gir tilsynet et effektivt verktøy i oppfølgingen av foretakene. Finans Norge slutter seg til denne vurderingen, men understreker – som Finanstilsynet [...] – behovet for at virkeområdet for meldeplikten bygger på en risikobasert tilnærming. Finans Norge støtter derfor Finanstilsynets forslag om at det skal være en åpning i loven for å gjøre unntak for enkeltforetak, grupper av foretak eller type stillinger etter en risikovurdering [...].»

Finans Norge understreker samtidig viktigheten av at departementet følger opp Finanstilsynets forslag om å regulere unntak fra meldeplikten i forskrift.

I høringsuttalelsen vises det videre til at Finanstilsynet har lagt vekt på at tilsynsmyndighetens vurdering ikke skal være en godkjenning, men bare en vurdering av om det er forhold som gir grunnlag for beføyelser. Finans Norge støtter denne tilnærmingen, men påpeker at dersom det skulle innføres søknadsplikt, måtte Finanstilsynet vurdert saksbehandlingsfrister etter CRD6.

Finans Norge påpeker videre behovet for å definere begreper, herunder blant annet «nøkkelfunksjoner», «kontrollfunksjoner» og «faktisk ledelse», som brukes i regelverket, for å dempe administrative byrder og bidra til enhetlig praksis i bankene.

Advokatforeningen kommenterer også meldeplikten i sin høringsuttalelse. Foreningen støtter forslaget i høringsnotatet om virkeområdet for bestemmelsen om meldeplikt kombinert med hjemmel til å gi unntak i forskrift, og forutsetter at Finanstilsynet foretar en nærmere vurdering av virkeområdet for meldeplikten for nærmere forskriftsregulering. I høringsuttalelsen påpekes det at Finanstilsynet ikke kommenterer meldeplikt for betalingsforetak og e-pengeforetak, som også anses som finansforetak som omfattes av kravet til melding i finansforetaksloven § 8-9 og § 8-14, jf. forutsetningen i loven § 1-3 annet ledd. Advokatforeningen forutsetter at en senere vurdering av omfanget av meldeplikten på et bredere grunnlag omfatter alle finansforetak som etter lovens ordlyd omfattes av meldeplikten.

Advokatforeningen bemerker videre i høringsuttalelsen at det ut fra forslag til ny forskriftsbestemmelse er uklart om Finanstilsynet skal gi tilbakemelding på meldingen fra foretaket. Advokatforeningen bemerker også at forslaget til forskrift krever «melding», i motsetning til «søknad» som direktivet benytter («application» i engelsk versjon). Advokatforeningen har notert at andre forslag i høringsnotatet også benytter begrepet «melding», der det i realiteten er søknad, men da fremgår det klarere at Finanstilsynet skal gi en tillatelse, eksempelvis i forslaget til regler om erverv av vesentlig kapitalandel (jf. omtale i punkt 4.8) og sammenslåing og deling (jf. omtale i punkt 4.9).

Norges Bank er enig i Finanstilsynets vurdering av at meldeplikten til Finanstilsynet om endringer i styre og daglig ledelse er like viktig for små som store institusjoner, og derfor bør videreføres som i dag. Norges Bank slutter seg samtidig til at det ut fra en risikobasert vurdering kan være grunnlag for å vurdere begrensninger i meldeplikten, og at Finansdepartementet i forskrift gis hjemmel til å gjøre unntak fra meldeplikten.

4.7.5 Departementets vurdering

Krav til egnethet

Et kompetent styre og ledelse med god forståelse av virksomheten og risikoene knyttet til denne, og som formidler en sunn risikokultur til organisasjonen, er sentralt for å sikre at finansforetakene drives på forsvarlig måte, og vesentlig for å forebygge kriser i et foretak.

Krav til styremedlemmer og det samlede styrets egnethet fremgår i dag av finansforetaksloven §§  3-5 og 8-4 og finansforetaksforskriften § 9-2. Finanstilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for at det mener disse kravene er i samsvar med CRD artikkel 91 ny nr. 1, jf. nr. 2 til nr. 6, jf. omtale i punkt 4.7.3.

Etter departementets vurdering bør de sentrale kravene til egnethet, herunder krav til samlet kunnskap og erfaring samt krav til å ha tilstrekkelig tid til å utføre vervet, fremgå av lov. Eventuelle mer spesifikke krav, for eksempel når det gjelder kunnskap om konkrete risikoområder, herunder risiko knyttet til bærekraftsforhold, kan fastsettes i forskrift. Departementet foreslår derfor å flytte finansforetaksforskriften § 9-2 første ledd første punktum og femte ledd til finansforetaksloven § 8-4. I tillegg foreslås det å innføre en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om krav til det samlede styret, til de enkelte styremedlemmer og om maksimalt antall styreverv et styremedlem kan ha.

Etter finansforetaksloven § 3-2 skal tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak nektes dersom styremedlemmer, daglig leder eller andre personer ikke oppfyller krav til egnethet i finansforetaksloven § 3-5. Departementet mener samtidig at det er avgjørende at styremedlemmene og det samlede styret oppfyller kravene i finansforetaksloven § 8-4 første ledd. Det foreslås derfor at det presiseres i § 3-2 at tillatelse til å etablere og drive virksomhet som finansforetak skal nektes dersom § 8-4 første ledd ikke er oppfylt.

Etter gjeldende regler skal styret ha minimum fem medlemmer, jf. finansforetaksloven § 8-4 første ledd. For datterforetak stilles det krav om minimum tre medlemmer, jf. finansforetaksloven § 8-5 første ledd. Finanstilsynet foreslo i høringsnotatet i 2023, se omtale i punkt 4.3.2.3, at hjemmelen i finansforetaksloven § 8-4 sjette ledd som åpner for at departementet i forskrift eller ved enkeltvedtak kan gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer, utvides slik at departementet gis hjemmel til i forskrift eller ved enkeltvedtak å kreve at foretaket har flere styremedlemmer enn det som følger av lovens minstekrav. Finanstilsynet ga i høringsnotatet 2023 samtidig uttrykk for at det også for datterforetak kan være behov for å stille strengere krav til antall styremedlemmer og til styresammensetning i datterforetak enn det som følger av lovens minstekrav.

Departementet er enig i dette og slutter seg til Finanstilsynets forslag til endring av hjemmelen i finansforetaksloven § 8-4 sjette ledd som åpner for å stille krav om flere styremedlemmer samt ny hjemmel i finansforetaksloven § 8-5 som gir departementet mulighet til å pålegge et datterforetak å ha flere styremedlemmer og til å stille strengere krav til styresammensetning, se også omtale i punkt 4.3.2.6.

Departementet foreslår at kravene til ledelsens og personer med nøkkelfunksjoners egnethet samles i loven del III i kapittel 8. Det vises til forslag til endringer i §§ 8-10 og 8-14 om daglig leders egnethet og forslag til ny § 8-14 a om krav til egnetheten til andre personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner, se også omtale av krav til foretakenes interne prosesser nedenfor.

Begrepene «personer i den faktiske ledelsen» og «personer med nøkkelfunksjon» brukes både i kapittel 3 og kapittel 8, og departementet foreslår at det tas inn en definisjon av disse begrepene i ny § 8-14 a. Med «personer i den faktiske ledelsen» menes personer med betydelig innflytelse på virksomheten eller deler av denne som formelt inngår i foretakets ledelse (ledergruppe). Som «personer med nøkkelfunksjon» regnes de personer, som har betydelig innflytelse på ledelsen av foretaket, men som ikke er en del av den faktiske ledelsen, herunder lederen for interne kontrollfunksjoner og finansdirektøren dersom disse ikke er en del av foretakets ledergruppe. Det vises til forslag til § 8-14 a nytt tredje ledd. Det enkelte foretak må uansett foreta en konkret vurdering av hvem som inngår i den faktiske ledelsen og hvem som kan anses å ha nøkkelfunksjoner basert på hvordan foretakets virksomhet er organisert.

Krav til foretakenes interne prosesser

Departementet mener at foretakenes plikter til løpende å vurdere egnethet og plikten til å iverksette tiltak ved manglende oppfyllelse av egnethetskravene, er av en karakter som bør fremgå eksplisitt av loven. Det foreslås å ta inn bestemmelser om dette i finansforetaksloven §§ 8-9 og 8-14 og 8-14 a med hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Krav til melding til Finanstilsynet

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å videreføre lovens virkeområde for regler om meldeplikt, det vil si for alle finansforetak og for den samme personkretsen som i dag, men slik at det åpnes for å gi unntak i forskrift. Forslaget åpner for at det blant annet kan gis unntak for grupper av foretak som det ut fra en risikobasert betraktning ikke vil være nødvendig å kreve slike meldinger fra. Departementet merker seg samtidig at Solvens II-direktivet som gjelder for forsikringsforetak, innebærer at det ikke kan gis unntak for forsikringsforetak.

I likhet med Finanstilsynet legger departementet vekt på at tilsynsmyndighetens vurdering av egnethet ikke skal være en godkjenning, men bare en vurdering av om det er forhold som gir grunnlag for å gripe inn. Det foreslås derfor å fortsatt bruke begrepet «melding» og ikke «søknad».

Finanstilsynet foreslår å fastsette direktivets regler om frist for melding fra store kredittinstitusjoner, jf. CRD artikkel 91 ny nr. 1d, i forskrift. Departementet slutter seg til dette. Det foreslås forskriftshjemler i finansforetaksloven §§ 8-9, 8-14 og 8-14 a som legger til rette for dette.

Endringene i lovens kapittel 8 innebærer at det også er behov for å stille krav om mer dokumentasjon i søknad om tillatelse etter kapittel 3 enn det som følger av finansforetaksloven § 3-1 fjerde ledd. Departementet foreslår at det tas inn en forskriftshjemmel i § 3-1 fjerde ledd for å synliggjøre at ytterligere krav til opplysninger i søknaden fremgår av forskrift, og slik at opplysningskravene i forskrift samordnes med kravene til melding etter kapittel 8.

Departementet slutter seg for øvrig til Finanstilsynets forslag om å flytte krav til melding ved skifte av personer med nøkkelfunksjoner fra finansforetaksforskriften § 3-1 annet ledd til finansforetaksloven kapittel 8. Det vises til forslag til ny § 8-14 a.

Tilsynsmyndighetens vurdering av egnethet

Finansforetaksloven § 8-9 fjerde ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å pålegge endringer dersom et styremedlem vurderes å ikke være egnet eller fastsette vilkår som vurderes nødvendige for å oppfylle kravene til egnethet. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for daglig leder. Departementet foreslår å videreføre denne bestemmelsen, men slik at den tilpasses endringene i § 8-4. Det foreslås at bestemmelsen skal gjelde tilsvarende for daglig leder, andre personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon, jf. forslag til § 8-14 og § 8-14 a.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets vurderinger når det gjelder forslag til gjennomføring av CRD artikkel 91 ny nr. 1e tredje ledd om tilsynsmyndighetens hjemmel til å kreve at en person ikke tiltrer vervet i tilfeller der mottatt informasjon er mangelfull, i forskrift. Departementet er også enig med Finanstilsynet i at artikkel 91 ny nr. 1e fjerde ledd om dialog og artikkel 91 ny nr. 1f om tilsynsmyndighetens plikt til å vurdere at egnetheten er oppfylt til enhver tid, ikke krever endringer i norsk rett.

Etter CRD artikkel 91 ny nr. 1j skal tilsynsmyndighetene vurdere å fastsette en maksimal behandlingstid for egnethetsvurderinger, spesielt for meldinger fra store foretak. Finanstilsynet foreslår ikke at det settes slik saksbehandlingsfrist, og at det i stedet gjøres en konkret vurdering ved mottak av melding fra disse foretakene om saken bør prioriteres. Departementet antar at slike meldinger fra store foretak, også av hensyn til foretakets prosesser og aktuelle kandidater, bør behandles innenfor en kort tidsramme, og vil vurdere om det skal fastsettes nærmere frist i forskrift. Det vises til forslag til forskriftshjemler i §§ 8-9 femte ledd, 8-14 tredje ledd og 8-14 a fjerde ledd.

4.8 Erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak

4.8.1 Gjeldende rett

Finansforetak kan ikke drive annen virksomhet enn det som følger av regler gitt i eller i medhold av lov for den enkelte type foretak, foretakets tillatelse og dets vedtekter, jf. finansforetaksloven § 13-1 første ledd. Finansforetak kan heller ikke gjennom datterforetak drive annen virksomhet enn tillatt etter § 13-1 første ledd, med mindre annet følger av tillatelsen, jf. annet ledd. Finansforetak kan drive virksomhet som har naturlig tilknytning til den virksomhet tillatelsen omfatter, jf. § 13-2. Dette innebærer for eksempel at foretaket kan ha eierandeler i foretak som tilbyr andre finansielle tjenester.

Finansforetaksloven § 13-9 åpner samtidig for at banker og kredittforetak «uten hinder av § 13-1» kan ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern, dersom den bokførte verdien av eierandelen ikke overstiger 15 prosent av bankens eller kredittforetakets ansvarlige kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Bestemmelsen gjennomfører et nasjonalt valg i kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 89 nr. 3 bokstav b, som gir nasjonale myndigheter anledning til å forby kredittinstitusjoner å ha eierandel i foretak utenfor finansiell sektor som overstiger 15 prosent av tellende ansvarlige kapital i kredittinstitusjonen.

Etter § 13-11 skal banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, påse at forholdet mellom markedsrisiko og annen risiko knyttet til foretakets beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og andre eierandeler, herunder eierandeler i fast eiendom, og foretakets kjernekapital til enhver tid er forsvarlig. Foretaket skal gi melding til Finanstilsynet dersom samlet verdi av dets beholdning av eierandeler, eksklusive eierandeler i datterforetak som omfattes av konsolidering etter § 18-2, overstiger foretakets kjernekapital etter siste års- eller delårsregnskap.

Etablering av norsk finanskonsern krever tillatelse fra departementet, jf. finansforetaksloven § 17-1 første ledd. Finansforetaksloven § 17-7 angir hvilke typer foretak som kan inngå i et finanskonsern og åpner for at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan tillate at andre foretak enn de som er nevnt kan inngå i finanskonsern. Hjemmelen er delegert til Finanstilsynet, jf. delegasjonsvedtak 29. mars 2022 nr. 484.

Dersom et norsk finansforetak erverver en kvalifisert eierandel i finansforetak i annen EØS-stat, skal foretaket sende melding til norske tilsynsmyndigheter om dette, jf. finansforetaksloven § 4-1. Det er imidlertid tilsynsmyndigheten i staten der det utenlandske finansforetaket hører hjemme, som skal avgjøre om det skal gis tillatelse til ervervet. Et finansforetak kan ikke uten tillatelse fra departementet erverve en eierandel på ti prosent eller mer i et finansforetak i en stat som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. finansforetaksloven § 4-4 tredje ledd.

Etter finansforetaksloven § 6-1 første ledd må den som vil gjennomføre erverv som medfører at vedkommende blir eier av en kvalifisert eierandel i et norsk finansforetak, på forhånd sende melding om dette til Finanstilsynet. Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i finansforetaket, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Ervervet kan bare gjennomføres etter tillatelse fra departementet (kompetansen er delegert til Finanstilsynet). Formålet med reglene om eierkontroll, er å påse at eiere av norske finansforetak er egnet som eiere, se omtale i punkt 4.4.

Dersom et erverv innebærer at foretaket som det erverves eierandeler i, blir et datterforetak i finanskonsern, krever ervervet i tillegg tillatelse etter finansforetaksloven kapittel 17 til å etablere konsern, eventuelt å foreta endringer i organiseringen av konsernet.

4.8.2 EØS-rett

Utover reglene om krav til tillatelser for erverv av kvalifisert eierandel i kredittinstitusjoner, inneholder ikke CRD særskilte krav til tillatelser ved erverv av andre foretak. Kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 89 inneholder som nevnt et nasjonalt valg som åpner for at statene kan forby foretakene å ha eierandeler i foretak utenfor finansiell sektor som til sammen overstiger 15 prosent av foretakenes tellende ansvarlige kapital.

CRD6 tilføyer under CRD avdeling III et nytt kapittel 3 om krav til melding til tilsynsmyndighetene ved erverv av eierandeler som utgjør vesentlig kapitalandel, jf. nye artikler 27a til 27e. Ervervet er vesentlig hvis det utgjør 15 prosent eller mer av den tellende kapitalen hos erverver, jf. ny artikkel 27a nr. 2. Reglene omhandler erverv av eierandeler i alle typer foretak. Av fortalen punkt 9 fremgår det at formålet med meldeplikten er at tilsynsmyndighetene skal kunne gripe inn i erverv som anses uforsvarlige eller reiser bekymring for mulige hvitvaskings- og terrorfinansieringsaktiviteter. Dersom ervervet gjelder eierandeler i finansforetak, gjelder reglene om melding om kvalifisert eierandel i artikkel 22 flg. i tillegg.

Krav til melding, saksbehandlingsfrister mv.

Det fremgår av CRD ny artikkel 27a nr. 1 at kredittinstitusjoner, finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak (jf. artikkel 21a nr. 1), må sende skriftlig melding til tilsynsmyndighetene før direkte eller indirekte erverv av en vesentlig kapitalandel i et annet foretak. Tilsynsmyndighetene skal vurdere meldingen og kan nekte ervervet. EU-kommisjonen er i ny artikkel 27b nr. 7 gitt myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser om hva meldingen skal inneholde.

Etter ny artikkel 27a nr. 3 skal ervervet i utgangspunktet vurderes opp mot terskelen både på individuelt nivå og på konsolidert nivå i konsernet. Hvis terskelen bare er overskredet på individuelt nivå, skal meldingen sendes til tilsynsmyndigheten i den staten der erverver er etablert. Hvis terskelen overskrides på både individuelt og konsolidert nivå, skal det også sendes melding til tilsynsmyndigheten som er ansvarlig for det konsoliderte tilsynet (gruppetilsynsmyndigheten), som også skal vurdere ervervet. Dersom erverver er et finansielt holdingforetak eller et blandet finansielt holdingforetak, skal ervervet bare vurderes på konsolidert nivå av gruppetilsynsmyndigheten.

Tilsynsmyndighetene skal omgående og senest innen ti arbeidsdager gi skriftlig bekreftelse til potensiell erverver om at melding om erverv av vesentlig kapitalandel er mottatt, jf. ny artikkel 27a nr. 5. Kravet til bekreftelse gjelder også når tilsynsmyndighetene mottar utfyllende informasjon. Bekreftelsen skal inneholde informasjon om når fristen for behandling av meldingen utløper, jf. ny artikkel 27a nr. 8.

Tilsynsmyndighetene har 60 arbeidsdager på å behandle meldingen, jf. ny artikkel 27a nr. 6. Perioden for behandling av meldingen (saksbehandlingsperioden) regnes fra datoen på den skriftlige bekreftelsen som tilsynsmyndigheten sender ut der den bekrefter at meldingen er mottatt og fra datoen all dokumentasjon er mottatt, herunder det som medlemsstaten krever vedlagt meldingen, jf. ny artikkel 27b nr. 5. Saksbehandlingsperioden kan utløpe på et senere tidspunkt hvis tilsynsmyndighetene etterspør mer informasjon, jf. ny artikkel 27a nr. 10, jf. nr. 9, ved at dagene mellom tidspunktet ytterligere informasjon etterspørres og tidspunktet tilsynsmyndighetene mottar informasjonen, suspenderes. Hovedregelen er at det ikke kan suspenderes mer enn 20 arbeidsdager. I særskilte tilfeller kan det suspenderes 30 arbeidsdager. Dette gjelder hvis målselskapet for ervervet er underlagt regelverk i et tredjeland eller at det er nødvendig for tilsynsmyndigheten å innhente informasjon fra melders (potensiell erververs) ansvarlige tilsynsmyndighet for antihvitvasking, jf. ny artikkel 27a nr. 11.

Dersom ervervet gjelder kvalifisert eierandel i en kredittinstitusjon, skal ervervet vurderes både etter bestemmelsene om kvalifiserte eierandeler i finansforetak og bestemmelsene om erverv av vesentlig kapitalandel. Saksbehandlingsperioden vil i slike saker være tidspunktet som utløper sist, jf. ny artikkel 27a nr. 6 annet ledd.

Ny artikkel 27a nr. 12 har egne regler om samarbeid med andre tilsynsmyndigheter og fastsettelse av saksbehandlingsperioden for tilfeller der det søkes om etablering av holdingforetak etter artikkel 21a nr.1, jf. omtale i punkt 4.13. I slike tilfeller suspenderes saksbehandlingsperioden i saken om erverv av vesentlig kapitalandel frem til samordningsprosedyren i artikkel 21a er avsluttet.

Hvis tilsynsmyndigheten vil motsette seg ervervet, skal det sendes skriftlig svar på meldingen med begrunnelse for beslutningen innen to arbeidsdager etter at tilsynsmyndigheten har ferdigstilt vurderingen og innen utløpet av saksbehandlingstiden, jf. ny artikkel 27a nr. 13.

Dersom tilsynsmyndighetene ikke motsetter seg ervervet i løpet av saksbehandlingsperioden, anses ervervet som godkjent, jf. ny artikkel 27a nr. 14.

Erverv mellom foretak i samme konsern eller innenfor samme institusjonelle beskyttelsesordning

Det fremgår av CRD ny artikkel 27a nr. 7 at tilsynsmyndigheten ikke er forpliktet til å vurdere ervervet hvis ervervet skjer mellom foretak i samme konsern som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 6 og foretak innenfor samme institusjonelle beskyttelsesordning som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 7.

Foretak omfattet av kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 6 er morforetak, datterforetak, et datterforetak av institusjonens morforetak eller et foretak med en tilknytning som omhandlet i artikkel 22 nr. 7 i direktiv 2013/34/EU (regnskapsdirektivet), og som er:

• en institusjon eller en finansinstitusjon som er underlagt egnede tilsynskrav

• etablert i samme medlemsstat

• omfattet av samme konsolidering og av samme fremgangsmåter for risikovurdering, -måling og -kontroll.

I tillegg må det ikke foreligge vesentlige praktiske eller juridiske hindringer for rask overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av forpliktelser mellom foretakene.

Med institusjonell beskyttelsesordning etter artikkel 113 nr. 7 menes en «kontrakts- eller lovfestet ansvarsordning som beskytter disse institusjonene og særlig sikrer deres likviditet og solvens for å unngå konkurs, når det er nødvendig».

Vurdering av ervervet

CRD ny artikkel 27b angir hva tilsynsmyndigheten skal legge vekt på i vurderingen av ervervet. Tilsynsmyndigheten skal vurdere utsiktene til en sunn og forsvarlig ledelse av foretaket som planlegger erverv av vesentlig kapitalandel, og skal særlig vurdere risikoene som potensiell erverver blir eller kan bli eksponert for etter det påtenkte ervervet, basert på:

• om erverver vil kunne overholde bestemmelser i CRD og kapitalkravsforordningen og andre relevante EØS-rettsakter, og

• om det er rimelig grunn til å mistenke hvitvasking eller terrorfinansiering, forsøk på dette eller at ervervet skal kunne øke risikoen for dette.

Etter CRD ny artikkel 27b nr. 3 kan tilsynsmyndigheten bare motsette seg ervervet hvis det er saklig begrunnet i kriteriene nevnt i ny artikkel 27b nr. 1 bokstav a og b, eller hvis saken er for dårlig opplyst fra erververs side til tross for at tilsynsmyndigheten har etterspurt opplysninger. Det fremgår av ny artikkel 27b nr. 4 at det ikke kan fastsettes forhåndsvilkår basert på størrelsen på ervervet og at tilsynsmyndigheten ikke kan ta hensyn til markedets behov for kapital i vurderingen. Videre må tilsynsmyndigheten ikke drive ubegrunnet forskjellsbehandling hvis det kommer flere meldinger om erverv i samme foretak, jf. ny artikkel 27b nr. 6.

Medlemsstatene skal sørge for å offentliggjøre en oversikt over opplysninger som skal følge meldingen om erverv av vesentlig kapitalandel, jf. ny artikkel 27b nr. 5. Etter ny artikkel 27b nr. 7 har EU-kommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger som potensiell erverver skal sende til tilsynsmyndighetene i forbindelse med melding, om saksbehandlingsprosessen og om de tilsynsmessige vurderingene av meldingen.

Samarbeid med nasjonalt antihvitvaskingstilsyn

Finanstilsynet skal etter ny artikkel 27b nr. 2 rådføre seg med erververs tilsynsmyndighet for antihvitvasking i forbindelse med vurderingen av ervervet. Det fremgår av artikkel 27b nr. 3 annet ledd at uttalelsen kan være rimelig grunnlag for å nekte ervervet. Bestemmelsen er lik artikkel 23 endret nr. 1 og nr. 2 som gjelder ved erverv av kvalifisert eierandel i kredittinstitusjon. jf. omtale i punkt 4.4.2.

Samarbeid med andre tilsynsmyndigheter

Det fremgår av ny artikkel 27c nr. 1 bokstav a til c at hvis ervervet vedrører kredittinstitusjon, forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak eller fondsforvaltningsselskap i annen medlemsstat eller i en annen sektor enn erverver, skal tilsynsmyndigheten konsultere ansvarlige tilsynsmyndigheter. Det samme gjelder hvis ervervet vedrører morforetak til de ovenfor nevnte foretak eller vedrører en juridisk person som kontrollerer slike foretak.

Hvis kredittinstitusjonen bare overskrider terskelen i ny artikkel 27a nr. 2 på individuelt nivå og inngår i et konsern, fremgår det av ny artikkel 27c nr. 2 første ledd at ansvarlig tilsynsmyndighet for vurdering av ervervet, senest ti arbeidsdager etter mottak av meldingen skal underrette konsolidert tilsynsmyndighet hvis denne er en annen enn ansvarlig tilsynsmyndighet. Ansvarlig tilsynsmyndighet skal sende kopi av vedtaket til konsolidert tilsynsmyndighet.

Hvis erverver er et finansielt holdingforetak eller et blandet finansielt holdingforetak, skal konsolidert tilsynsmyndighet etter ny artikkel 27c nr. 2 annet ledd underrette tilsynsmyndigheten i medlemsstaten der holdingselskapet er etablert. Dette skal skje innen ti arbeidsdager fra mottak av meldingen hvis ansvarlig tilsynsmyndighet er noen andre enn konsolidert tilsynsmyndighet. Konsolidert tilsynsmyndighet skal sende en kopi av vedtaket til ansvarlig tilsynsmyndighet.

I tilfeller der kredittinstitusjonen overskrider terskelverdien i ny artikkel 27a nr. 2 på både individuelt og konsolidert nivå, skal ansvarlig tilsynsmyndighet og konsolidert tilsynsmyndighet tilstrebe å samordne saksbehandlingen, herunder kontakt med andre tilsynsmyndigheter, jf. artikkel 27c nr. 2 tredje ledd.

Det fremgår av ny artikkel 27c nr. 3 at i tilfeller der konsolidert tilsynsmyndighet må gjøre vurdering av ervervet og denne er en annen enn ansvarlig tilsynsmyndighet i medlemsstaten der erverver er etablert, skal begge myndighetene jobbe i tett samråd med hverandre. Konsolidert tilsynsmyndighet skal forberede et utkast til vedtak som sendes til ansvarlig tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndighetene har to måneder på å fatte et felles vedtak fra tidspunktet meldingen ble mottatt. Vedtaket skal være dokumentert og begrunnet. Konsolidert tilsynsmyndighet skal underrette erverver om vedtaket.

Hvis tilsynsmyndighetene ikke blir enige om et felles utformet vedtak innen fristen på to måneder, henvises saken til EBA i overenstemmelse med artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1093/2010. EBA skal treffe en beslutning innen én måned. Det følger av Annex IX til EØS-avtalen punkt 31g at dersom begge tilsynsmyndighetene er hjemmehørende i en EFTA-stat, skal EFTAs overvåkingsorgan (ESA) treffe en beslutning. Dersom en av tilsynsmyndighetene er hjemmehørende i en EFTA-stat, skal EBA og ESA i fellesskap treffe en beslutning.

Tilsynsmyndighetene skal deretter treffe vedtak i samsvar med EBA/ESAs beslutning. CRD ny artikkel 27c nr. 4 pålegger tilsynsmyndighetene på anmodning eller på eget initiativ å utveksle relevante opplysninger av betydning for vurderingen så raskt som mulig. Tilsynsmyndighetene bør koordinere vurderingene sine for å sikre konsistens i vedtakene. Vedtaket som fattes av ansvarlig tilsynsmyndighet, skal inneholde eventuelle synspunkter og innsigelser fra andre relevante tilsynsmyndigheter. EU-kommisjonen har etter ny artikkel 27c nr. 5 myndighet til å fastsette nærmere regler for gjennomføring av samarbeid mellom relevante tilsynsmyndigheter, herunder standardskjema som skal benyttes.

Reduksjon av vesentlig kapitalandel

Hvis kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper eller blandede finansielle holdingselskaper direkte eller indirekte planlegger å avhende en vesentlig kapitalandel, skal det sendes skriftlig underretning til tilsynsmyndigheten før avhendelsen gjennomføres, jf. ny artikkel 27d.

Forvaltningstiltak

Dersom en kredittinstitusjon eller et holdingforetak som er omfattet av CRD, har ervervet en eierandel som utgjør en vesentlig kapitalandel uten forutgående melding til tilsynsmyndigheten, eller erverver en slik eierandel til tross for avslag fra tilsynsmyndigheten, skal tilsynsmyndigheten bruke passende forvaltningstiltak, jf. CRD ny artikkel 27e. Hvis erverv har skjedd til tross for at tilsynsmyndigheten har nektet dette, skal medlemsstatene suspendere utøvelsen av stemmerettigheter eller erklære avgitte stemmer for ugyldige.

4.8.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 4.3 til at bestemmelsene i CRD ny artikkel 27a flg. inneholder overordnede regler, og at direktivet legger opp til at det skal utarbeides utfyllende regler i form av en regulatorisk teknisk standard. Finanstilsynet foreslår at de mer overordnede reglene som følger av direktivet fastsettes i nytt kapittel 6A i finansforetaksloven og at den tekniske standarden med utfyllende bestemmelser tas inn som forskrift til finansforetaksloven. Finanstilsynet mener at finansforetaksloven § 1-7 kan benyttes som forskriftshjemmel for å gjennomføre de utfyllende bestemmelsene som norsk forskrift, men foreslår likevel at det gis en forskriftshjemmel i kapittel 6A for å gjøre brukere av loven oppmerksom på at det kan finnes regulering i forskrift.

Om meldeplikten etter artikkel 27a

Meldeplikten etter CRD ny artikkel 27a gjelder ved erverv i alle typer foretak, og uavhengig av målselskapets jurisdiksjon. Etter Finanstilsynets vurdering er det imidlertid ikke krav om melding hvis finansforetaket tiltrer pant i aksjer for å få dekket krav, jf. finansforetaksloven § 13-2.

I høringsnotatet påpekes det at meldeplikten er uten betydning for hva slags type virksomhet som foretakene kan drive etter finansforetaksloven §§ 13-1 og 13-2, eller hvilke foretak som kan inngå i finanskonsern etter finansforetaksloven § 17-7. Finanstilsynet bemerker i tillegg at finansforetaksloven § 13-9 setter begrensninger på hvor stor kapitalandel banker og kredittforetak kan ha i foretak som ikke kan inngå i finanskonsern. Bestemmelsen i § 13-9 gjennomfører et nasjonalt valg som det åpnes for i kapitalkravsforordningen artikkel 89 nr. 3 bokstav b. Reglene i CRD ny artikkel 27a flg. kommer til anvendelse på erverv av eierandeler i foretak i finansiell sektor, samt eierandeler i foretak utenfor finansiell sektor som ikke rammes av forbudet i artikkel § 13-9. Se for øvrig omtale av § 13-9 nedenfor.

Finanstilsynet viser i punkt 4.3.2 i høringsnotatet til at i tilfeller der meldingen gjelder erverv av eierandeler i foretak som er underlagt regler om eierkontroll i finansforetak, jf. finansforetaksloven kapittel 6, og terskelen for kvalifisert eierandel etter finansforetaksloven § 6-1 første ledd overskrides, må ervervet også meldes etter reglene om kvalifiserte eierandeler i finansforetaksloven kapittel 6. I slike tilfeller må kredittinstitusjonen sende meldinger både etter kapittel 6 og kapittel 6A. Erverv som skal vurderes etter begge regelverk, vil ha særbestemmelser om saksbehandlingstid, jf. senere omtale av regler om saksbehandling.

Finanstilsynet foreslår at det tas inn en bestemmelse i tråd med CRD ny artikkel 27a nr. 7 om at tilsynet ikke er forpliktet til å vurdere ervervet hvis dette skjer mellom konsernforetak som nevnt i kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 6 eller i foretak i samme institusjonelle beskyttelsesordning som nevnt i kapitalkravsforordningen artikkel 113 nr. 7. I høringsnotatet gis det uttrykk for at det må anses uttømmende regulert i hvilke situasjoner Finanstilsynet kan velge å ikke vurdere ervervet. Finanstilsynet forstår direktivet slik at det bare åpner for å unnlate selve vurderingen, men at erverver likevel er omfattet av meldeplikten. Finanstilsynet mener det kan være tilfeller der ervervet bør vurderes selv om ervervet skjer mellom konsernselskaper eller mellom selskaper innenfor samme institusjonelle beskyttelsesordning. Finanstilsynet vil ikke ha mulighet til å foreta en slik vurdering med mindre det foreligger en melding først. Meldingen gjør også at Finanstilsynet er kjent med større transaksjoner i konserner som ikke omfattes av meldeplikt eller søknadsplikt etter finansforetaksloven kapittel 17. Det fremgår av fortalen til CRD6 punkt 11 (uoffisiell norsk oversettelse) at:

«Ved erverv av en vesentlig kapitalandel, eller dersom den foreslåtte transaksjonen bare omfatter finansielle aktører fra samme konsern, bør denne vurderingen være tidsbegrenset.»

Finanstilsynet antar at det derfor vil legges opp til en noe forenklet melding og saksbehandling i slike tilfeller.

Etter CRD ny artikkel 27a nr. 3 skal melding om erverv av vesentlig kapitalandel sendes til Finanstilsynet og/eller konsolidert tilsynsmyndighet. I mange tilfeller vil Finanstilsynet og konsolidert tilsynsmyndighet være den samme, og det vil bare være behov for å sende én melding. Finansforetaksloven regulerer ikke andre tilsynsmyndigheters plikter. Finanstilsynet foreslår derfor i punkt 4.3.6 i høringsnotatet at loven bare viser til konsolidert tilsynsmyndighet der det er behov for å informere erverver om at det kan være andre enn Finanstilsynet som skal motta melding og vurdere ervervet, jf. lovutkastet i høringsnotatet § 6A-1 tredje og fjerde ledd. I andre tilfeller benyttes bare Finanstilsynet fordi dette også dekker Finanstilsynet som konsolidert tilsynsmyndighet.

Om meldingens innhold

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at direktivet legger opp til at det skal utarbeides en regulatorisk teknisk standard som angir minimumskrav til hva som skal vedlegges meldingen. Finanstilsynet forstår henvisningen til minimumskrav dithen at Finanstilsynet kan be om mer informasjon hvis dette er forholdsmessig og nødvendig. Etter CRD ny artikkel 27b nr. 5 skal tilsynsmyndigheten publisere en oversikt over hvilken informasjon som skal følge meldingen.

Saksbehandling

Ervervet kan etter direktivet ikke gjennomføres før tilsynsmyndigheten har vurdert ervervet, innenfor saksbehandlingsperioden på 60 arbeidsdager. Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 4.3.7 til at direktivets ordlyd ikke legger opp til en godkjennelsesordning, men til en ordning der ervervet anses godkjent med mindre Finanstilsynet finner grunnlag for å motsette seg det, så lenge dette blir gjort innenfor saksbehandlingsperioden. Tilsvarende ordlyd er benyttet i CRD om reglene om kvalifiserte eierandeler. Reglene om kvalifiserte eierandeler er imidlertid gjennomført i norsk rett ved at det stilles krav om tillatelse fra departementet, se finansforetaksloven § 6-1 annet ledd.

Finanstilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for at det for foretakene som melder ervervet ikke vil være særlig forskjell på om det stilles krav til tillatelse i alle saker, eller om det bare fattes vedtak i tilfellene der Finanstilsynet vil nekte ervervet. Selv om det kan være hensiktsmessig at ellers like bestemmelser gjennomføres likt, foreslår likevel Finanstilsynet at CRD ny artikkel 27a nr. 14 får en direktivnær gjennomføring. Dette begrunnes med at saker der Finanstilsynet ikke har innsigelser til ervervet, vil kunne behandles noe enklere ved at det ikke er nødvendig å fatte vedtak.

I høringsnotatet vises det videre til at saksbehandlingsreglene og Finanstilsynets frister for behandling av meldingen i all hovedsak er de samme reglene som i dag gjelder for erverv av kvalifiserte eierandeler etter finansforetaksloven kapittel 6. Dette omfatter krav til bekreftelse på mottatt melding, saksbehandlingsperiode på 60 arbeidsdager, frister for å etterspørre utfyllende informasjon, forlengelse av saksbehandlingsfrister og adgang til å sette frist for gjennomføring av erverv. Fordi det er noen ulikheter i regelverkene, mener Finanstilsynet at det ikke er hensiktsmessig å henvise fra kapittel 6A til reglene i kapittel 6, men foreslår heller å ta inn egne saksbehandlingsregler i kapittel 6A.

CRD ny artikkel 27a nr. 6 annet ledd inneholder en særbestemmelse om beregning av saksbehandlingstid i tilfeller der meldingen om erverv gjelder erverv i kredittinstitusjon som også skal vurderes etter reglene om kvalifiserte eierandeler i artikkel 22. I slike tilfeller vil det være fristen som utløper sist som vil gjelde for begge vurderingene. Denne særbestemmelsen gjelder uavhengig av om det er samme tilsynsmyndighet som skal behandle meldingen eller om det er ulike tilsynsmyndigheter. Særbestemmelsen er i direktivet bare gjort gjeldende for erverv i kredittinstitusjoner og ikke for erverv i andre foretak som er underlagt regler om eierkontroll, som for eksempel forsikringsforetak, verdipapirforetak med flere. Finanstilsynet har vurdert om særbestemmelsen kan gjøres gjeldende for erverv i andre foretak som ikke er kredittinstitusjoner, men har kommet til at dette for de fleste foretakstyper ikke vil være mulig fordi erverv av kvalifisert eierandel i disse foretakene har direktivfastsatte krav til saksbehandlingsperiodens lengde som ikke uten videre kan forlenges. Finansieringsforetak er imidlertid ikke underlagt EØS-regulering, og Finanstilsynet foreslår at særbestemmelsen skal gjelde for finansieringsforetak som erverver eierandel i finansieringsforetak eller kredittinstitusjon. Finanstilsynet foreslår å ta særbestemmelsen inn i finansfortaksloven som § 6A-2 femte ledd, og at det i kapittel 6 henvises til denne bestemmelsen, siden den kan ha betydning for saksbehandlingsfristene i kapittel 6.

Finanstilsynet viser til at CRD ny artikkel 27a nr. 12 inneholder en særbestemmelse om fastsettelse av saksbehandlingsperioden for tilfeller der tilsynsmyndigheten behandler søknad om etablering av holdingforetak eller vurderer om det skal gis unntak fra kravet til tillatelse for holdingforetak samtidig med at det skal foretas en vurdering av erverv av vesentlig kapitalandel. I slike tilfeller vil ikke saksbehandlingsperioden begynne å løpe før søknaden om etablering eller vurdering av unntak er avgjort. Finanstilsynet forslår en bestemmelse i finansforetaksloven § 6A-2 fjerde ledd som presiserer at dersom det samtidig med ervervet søkes om tillatelser etter finansforetaksloven §§ 17-3 og 17-3 a, avbrytes saksbehandlingsperioden inntil søknaden etter kapittel 17 er avgjort.

Finanstilsynet viser videre til at CRD ny artikkel 27a nr. 13 inneholder en bestemmelse om at hvis Finanstilsynet kommer til at det skal reises innsigelser mot ervervet, skal foretaket som har sendt meldingen, få et skriftlig begrunnet vedtak innen to dager etter at vurderingen er avsluttet. Etter Finanstilsynets vurdering er todagersfristen en regel om god forvaltningsskikk. Det fremgår av forvaltningsloven § 11a at «forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold» (videreført med noe endret ordlyd i ny forvaltningslov § 17). Videre fremgår det av forvaltningsloven § 27 første ledd første punktum at det «forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig» (videreført med noe endret ordlyd i ny forvaltningslov § 58). Etter Finanstilsynets vurdering er todagerskravet i direktivet dekket av bestemmelsen i forvaltningsloven §§ 11 a og 27 første ledd første punktum (ny forvaltningslov §§ 17 og 58 første ledd). Kravet om skriftlig begrunnet vedtak må anses dekket av forvaltningsloven §§ 23 og 24 (ny forvaltningslov §§ 55 og 56).

CRD ny artikkel 27b nr. 6 fastsetter at tilsynsmyndigheten ikke kan drive ubegrunnet forskjellsbehandling hvis det kommer flere meldinger om erverv i samme foretak. Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet at det følger av alminnelig forvaltningsrett at forvaltningen ikke skal drive med ugrunnet forskjellsbehandling. Det samme gjelder at forvaltningen ikke skal legge vekt på utenforliggende hensyn. En tilsvarende bestemmelse om ubegrunnet forskjellsbehandling i CRD artikkel 23 nr. 5 er imidlertid tatt inn i finansforetaksloven § 6-2 fjerde ledd. Finanstilsynet foreslår derfor at det tas inn en likelydende bestemmelse i kapittel 6A. Finanstilsynet foreslår derfor også at ny artikkel 27b nr. 6 gjennomføres i finansforetaksloven § 6A-4 fjerde ledd.

Samarbeid med nasjonalt antihvitvaskingstilsyn

Finanstilsynet skal etter ny artikkel 27b nr. 2 rådføre seg med erververs tilsynsmyndighet for antihvitvasking i forbindelse med vurderingen av ervervet. Finanstilsynet mener, i likhet med vurderingene rundt tilsvarende bestemmelser i artikkel 23 om erverv av kvalifisert eierandel, jf. omtale i punkt 4.4.3, at det ikke er hensiktsmessig å regulere dette i loven.

Samarbeid med andre tilsynsmyndigheter

Finanstilsynet mener at det ikke er behov for noen særskilt gjennomføring i lov eller forskrift av regler som kun retter seg mot tilsynsmyndighetene og viser til at de nye bestemmelsene om tilsynssamarbeid og utveksling av opplysninger med andre lands tilsynsmyndigheter er tilstrekkelig regulert i ny finanstilsynslov § 1-3 fjerde ledd med tilhørende forskrifter.

Virkeområde

I tillegg til at kravet om melding i CRD ny artikkel 27a gjelder for kredittinstitusjoner, omfatter bestemmelsen også «finansielle holdingselskaper» og «blandede finansielle holdingselskaper». Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet punkt 4.3.3 at dette er begreper som i dag ikke benyttes i finansforetaksloven selv om disse begrepene er benyttet i en rekke bestemmelser i CRD og kapitalkravsforordningen (CRR). I finansforetaksloven § 17-3 annet ledd er holdingforetak i finanskonsern definert som:

«[...] foretak etablert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap her i riket som bare skal være morselskap i et finanskonsern, og som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finansforetak og i tilfelle andre foretak som inngår i konsernet.»

Finansforetaksloven § 17-7 angir hvilke foretak som kan inngå i finanskonsern. Holdingforetak i finanskonsern er en samlebetegnelse for morselskap som eier denne type foretak. Hvis holdingforetaket bare eier forsikringsforetak, er holdingforetaket morforetak i forsikringskonsern, jf. finansforetaksforskriften § 17-1 annet ledd.

Finansielle holdingselskap og blandede finansielle holdingselskap er definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 20 og punkt 21.

Finansielle holdingselskap er:

«en finansinstitusjon hvis datterforetak helt eller hovedsakelig er institusjoner eller finansinstitusjoner, og som ikke er et blandet finansielt holdingselskap; en finansinstitusjons datterforetak er hovedsakelig institusjoner eller finansinstitusjoner der minst en av dem er en institusjon, og der mer enn 50 prosent av finansinstitusjonens egenkapital, konsoliderte eiendeler, inntekter, personale eller andre indikatorer som den vedkommende myndigheten anser som relevante, er knyttet til datterforetak som er institusjoner eller finansinstitusjoner.»

Blandet finansielt holdingselskap er:

«et morforetak som ikke er et regulert foretak, og som sammen med sine datterforetak, hvorav minst ett er et regulert foretak som har sitt forretningskontor i Unionen [EØS], og andre foretak utgjør et finansielt konglomerat»

I korthet er et finansielt holdingselskap morselskap i en gruppe som hovedsakelig består av bank, kredittforetak eller verdipapirforetak, mens et blandet finansielt holdingselskap er morselskap i en gruppe bestående av minst én bank eller ett kredittforetak eller ett verdipapirforetak og minst ett forsikringsforetak.

Finanstilsynets vurdering er at holdingforetak i finanskonsern slik dette er definert i finansforetaksloven kapittel 17 har et videre virkeområde enn CRD ny artikkel 27a, fordi finansforetaksloven § 17-3 også omfatter andre typer holdingforetak enn finansielle holdingselskap og blandede finansielle holdingselskap. Finanstilsynet foreslår derfor å definere i finansforetaksloven § 6A-1 hvilke type holdingforetak som omfattes av kapittel 6A. Finanstilsynet foreslår at det vises til definisjonene av finansielt holdingselskap og blandet finansielt holdingselskap i kapitalkravsforordningen.

I høringsnotatet vises det videre i punkt 4.3.4 til at finansieringsforetak med enkelte unntak er underlagt de samme bestemmelsene som kredittinstitusjoner. Finanstilsynet mener formålet med bestemmelsene om meldeplikt for erverv av vesentlige eierandeler også er relevant for finansieringsforetak og foreslår at disse inngår i virkeområdet for kravet om melding. Når det gjelder andre finansforetak som forsikringsforetak, pensjonskasser, betalingsforetak og e-pengeforetak, foreslås det ikke å inkludere disse i virkeområdet for bestemmelsene før det eventuelt gjøres endringer i sektordirektivene.

Begrensninger på eierandeler i andre foretak – § 13-9

Finanstilsynet bemerker i høringsnotatet punkt 24.3 at avgrensningen av foretakstyper i finansforetaksloven § 13-9 om eierandeler i andre foretak avviker fra ordlyden i kapitalkravsforordningen artikkel 89 som angir begrensninger på eierandeler i andre foretak. Mens det i kapitalkravsforordningen artikkel 89 vises til foretak som ikke er foretak i finansiell sektor vises det i § 13-9 til foretak som ikke kan inngå i finanskonsern. Foretak i finansiell sektor er definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 27 og omfatter i korte trekk kredittinstitusjoner, forsikringsforetak og finansinstitusjoner som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 26, jf. omtale i punkt 4.3.3. «Foretak som kan inngå i finanskonsern», jf. finansforetaksloven § 17-7, kan omfatte andre foretak enn dem som er listet opp i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 27. Finanstilsynet foreslår at ordlyden i bestemmelsen tilpasses slik at avgrensningen av foretakstyper blir i samsvar med artikkel 89. Finanstilsynet foreslår samtidig å erstatte «ansvarlig kapital» med «tellende kapital» i tråd med ordlyden i kapitalkravsforordningen artikkel 89. Tellende kapital er definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71. I høringsnotatet vises det videre til at bestemmelsen gjennomfører et nasjonalt valg i forordningen. Finanstilsynet mener det er hensiktsmessig å plassere det nasjonale valget i CRR/CRD-forskriften sammen med øvrige nasjonale valg i forordningen, og foreslår derfor å flytte lovbestemmelsen til forskrift.

Forholdet til reglene om erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak

Finanstilsynet viser i høringsnotatet punkt 4.3.2 til at ved erverv av vesentlige kapitalandeler som også innebærer kvalifisert eierandel i et norsk finansforetak, må det sendes melding både etter reglene i finansforetaksloven kapittel 6 og i nytt kapittel 6A. Dersom ervervet gjelder kvalifisert eierandel i finansforetak hjemmehørende i en annen stat i EØS, må det sendes melding om erverv av kvalifisert eierandel til tilsynsmyndigheten i denne staten, og Finanstilsynet skal etter finansforetaksloven § 4-1 motta kopi av denne meldingen, jf. omtale i punkt 4.3.5 i høringsnotatet. Målselskapets tilsynsmyndighet har ansvaret for å vurdere ervervet etter reglene om kvalifiserte eierandeler, mens Finanstilsynet (ev. konsolidert tilsynsmyndighet) er ansvarlig tilsynsmyndighet for vurderingen av ervervet som utgjør en vesentlig kapitalandel.

Meldeplikten i § 4-1 første ledd er delvis overlappende med CRD ny artikkel 27a, men har en noe annen terskel for når plikten til å sende melding inntrer. Videre er det ikke krav etter finansforetaksloven § 4-1 første ledd om at Finanstilsynet skal vurdere ervervet eller at Finanstilsynet kan nekte ervervet hvis vilkårene for dette er oppfylt. Fordi CRD ny artikkel 27a og finansforetaksloven § 4-1 første ledd regulerer meldeplikt for omtrent samme forhold samtidig som ny artikkel 27a stiller krav til vurdering av ervervet, foreslår Finanstilsynet at det tas inn en bestemmelse i finansforetaksloven kapittel 6A som unntar kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og holdingforetak i bankkonsern fra finansforetaksloven § 4-1 første ledd og at dette unntaket også presiseres i § 4-1.

Finanstilsynet viser samtidig til at det mener etablering av datterforetak ikke faller inn under de nye reglene i CRD om meldeplikt ved erverv av vesentlige kapitalandeler. Det vises til at for norske finansforetak som etablerer datterforetak som er finansforetak i Norge, fanges dette forholdet uansett opp av finansforetaksloven § 17-1 første ledd som krever tillatelse til etablering og utvidelse av konsernforhold. Når det gjelder norske finansforetaks etablering av datterforetak i utlandet, er det meldeplikten i § 4-1 annet ledd som regulerer forholdet. Finanstilsynet mener derfor at det ikke bør gis unntak for melding etter § 4-1 annet ledd ved etablering av et finansforetak som er datterforetak i annen EØS-stat.

Etter Finanstilsynets vurdering vil morforetaket kunne utsettes for samme risiko uavhengig av om datterforetaket i annen EØS-stat erverves eller etableres. Finanstilsynet synes derfor det er unaturlig å skille mellom hvilke virkemidler Finanstilsynet skal ha til å gripe inn i forkant avhengig av om det skjer et erverv i utlandet eller om det etableres et datterforetak i utlandet. Finanstilsynet finner imidlertid at det ligger utenfor oppdraget å vurdere utformingen av finansforetaksloven § 4-1, herunder om kapittel 6A som alternativ bør gjelde tilsvarende for kredittinstitusjoner, holdingforetak i finanskonsern og finansieringsforetak som etablerer datterforetak som er finansforetak i annen EØS-stat.

Melding om avhendelse av eierandel

Finanstilsynet foreslår i punkt 4.3.6 i høringsnotatet at bestemmelsen i CRD ny artikkel 27d om at erverver på forhånd skriftlig skal underrette tilsynsmyndigheten ved avhendelse av vesentlig kapitalandel, tas inn i finansforetaksloven § 6A-5. Det påpekes at direktivet ikke stiller krav om at tilsynsmyndigheten skal vurdere avhendelser.

Forvaltningstiltak

Etter CRD ny artikkel 27e skal tilsynsmyndigheten treffe passende forvaltningstiltak hvis erverv har skjedd uten forutgående melding til Finanstilsynet, eller hvis erverv er gjennomført til tross for vedtak om avslag. Etter Finanstilsynets vurdering regulerer bestemmelsen om bruk av passende tiltak ved overtredelser Finanstilsynets egen virksomhet. Plikten påligger Finanstilsynet og har ikke betydning for privates rettigheter eller plikter. Finanstilsynet foreslår derfor ikke å regulere denne plikten i lov eller forskrift. Finanstilsynet må vurdere hvilke forvaltningstiltak som er passende i den konkrete saken. Hvis det er gjennomført et erverv selv om Finanstilsynet har fattet vedtak som innebærer at ervervet ikke godkjennes, vil et nærliggende forvaltningstiltak kunne være å pålegge salg av eierandelene innen en gitt frist. Videre kan en slik situasjon gi grunnlag for å se nærmere på styring og kontroll i foretaket, herunder om styret og ledelsen er egnet. Hvis det har skjedd et erverv uten forutgående melding, men Finanstilsynet ikke ville nektet ervervet, kan det være andre forvaltningstiltak som er aktuelle. Finansforetaksloven § 22-2 første og annet ledd gir hjemmel for å pålegge at forhold i strid med loven skal opphøre og hjemmel for å ilegge tvangsmulkt hvis pålegget ikke etterkommes. Etter Finanstilsynets vurdering er det ikke behov for å innføre endringer i finansforetaksloven med bakgrunn i direktivets krav om at det skal treffes passende forvaltningstiltak.

Finanstilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for at hvis det er gjennomført et erverv som er nektet, vil et nærliggende forvaltningstiltak kunne være å pålegge salg av eierandelene innen en gitt frist. Finanstilsynet mener at hjemler som er nødvendige etter CRD ny artikkel 27e er dekket av finansforetaksloven § 22-2 første og annet ledd.

Finanstilsynet viser samtidig til artikkel 27e der det heter at hvis det gjennomføres et erverv til tross for at det foreligger avslag fra Finanstilsynet, kan erverver ikke utøve stemmerettighetene og eventuelle avgitte stemmer skal anses ugyldige. Finanstilsynet foreslår å ta inn en bestemmelse om dette i finansforetaksloven § 22-2 nytt fjerde ledd. Finanstilsynet skal for øvrig også kunne ilegge overtredelsesgebyr. Det vises til omtale i kapittel 6.

4.8.4 Høringsinstansenes syn

To høringsinstanser, Advokatforeningen og Finans Norge, har kommentert forslaget.

Advokatforeningen mener at det bør presiseres i loven at det ikke er krav om melding ved erverv av vesentlig kapitalandel når ervervet skyldes at finansforetaket tiltrer pant i aksjer for å få dekket krav. Det vises til at dette er uttalt i Finanstilsynets høringsnotat punkt 4.3.2, men uten at det fremgår av utkast til lov.

Advokatforeningen mener videre at det av hensyn til sammenhengen i regelverket bør fremgå uttrykkelig av loven dersom Finanstilsynet vil kreve tvangssalg av eierandel ervervet i strid med reglene om erverv av vesentlig kapitalandel. Det vises til finansforetaksloven § 22-2 tredje ledd der det er fastsatt at eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll, umiddelbart skal tvangsselges.

Finans Norge bemerker at det følger av CRD artikkel 27a nr. 5 at fristen for å gi bekreftelse på mottatt melding er 10 arbeidsdager. I Finanstilsynets forslag til lovregulering i finansforetaksloven § 6A-2 annet ledd er fristen angitt til «ti dager». Finans Norge legger til grunn at fristen skal angis som i CRD6, det vil si «ti arbeidsdager».

4.8.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å ta inn direktivets bestemmelser om finansforetaks meldeplikt ved erverv av vesentlige kapitalandeler i finansforetaksloven.

Forslaget er utformet tilsvarende som reglene om melding om erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetaksloven kapittel 6, og Finanstilsynet har foreslått å plassere de nye reglene i et nytt kapittel 6A. Finansforetaksloven kapittel 6 inneholder regler som omfatter alle foretak og personer som vil erverve en kvalifisert eierandel i et finansforetak. Krav om melding ved erverv av vesentlige kapitalandeler skal kun gjelde erververe som er regulert av CRD, og har også et annet formål. Ettersom de aktuelle bestemmelsene gjelder tilsynsmyndighetenes kontroll med finansforetakenes virksomhet, mener departementet at det er mer hensiktsmessig å plassere dem i finansforetaksloven kapittel 13 del II, som blant annet inneholder regler om eierandeler i andre foretak. Det foreslås å plassere bestemmelsene som nye §§ 13-11 a til 13-11 c. I likhet med vurderingene rundt reglene om melding om erverv av kvalifiserte eierandeler, jf. omtale i punkt 4.4.5, mener departementet at detaljerte regler om saksbehandlingsfrister, bør fastsettes i forskrift.

Når det gjelder virkeområdet for bestemmelsen, slutter departementet seg til Finanstilsynets forslag om å inkludere finansieringsforetak. Departementet foreslår videre at alle holdingforetak i finanskonsern der banker, kredittforetak eller finansieringsforetak inngår, omfattes. Dette er noe videre enn det som er foreslått av Finanstilsynet, men i tråd med avgrensningen i § 13-11 og § 14-1. For disse gjelder uansett meldeplikten kun når terskelen er overskredet på konsolidert nivå.

Det foreslås i tråd med innspill fra Advokatforeningen, å presisere i loven at tiltredelse av pant ikke omfattes av de foreslåtte reglene om meldeplikt i kapittel 13. Dette er ikke til hinder for at Finanstilsynet med hjemmel i finanstilsynsloven § 3-1 og finansforetaksloven § 13-8 kan be foretak om melding om tiltredelse av pant som innebærer en vesentlig kapitalandel, dersom dette vurderes å være viktig informasjon i tilsynet med foretaket. Det vises i den sammenheng til finansforetaksloven § 13-2 annet ledd, som åpner for at finansforetak midlertidig kan drive eller delta i annen virksomhet enn nevnt i første ledd for å få dekket krav mv., og at Finanstilsynet kan gi pålegg om at denne virksomheten skal opphøre.

For det tilfellet ervervet gjelder et utenlandsk finansforetak, kommer finansforetaksloven § 4-1 til anvendelse i stedet for kapittel 6. Departementet ser at det kan være behov for en helhetlig gjennomgang av de ulike reglene om meldeplikt, og foreslår derfor at Finanstilsynets forslag om unntak fra § 4-1 første ledd for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern ikke følges opp nå. Det vises til at kravet uansett ikke vil være særskilt byrdefull for foretakene som berøres, ettersom det kun innebærer at Finanstilsynet skal motta en kopi av meldingen som sendes til finansforetakets hjemstatsmyndighet.

Finanstilsynet mener reglene om meldeplikt ved erverv av vesentlig kapitalandel ikke kommer til anvendelse ved etablering av datterforetak. Etter Finanstilsynets vurdering skjer det et erverv hvis foretaket allerede er etablert, mens etablering av et datterforetak vil skje ved at morforetaket stifter et datterforetak. Finanstilsynet viser til at for norske finansforetak som etablerer datterforetak som er finansforetak i Norge, vil dette forholdet uansett fanges opp av finansforetaksloven § 17-1 første ledd som krever tillatelse til etablering og utvidelse av konsernforhold. Departementet kan ikke se at reglene om meldeplikt i CRD er avgrenset mot erverv av eierandeler i et nyetablert selskap. Departementet vil samtidig peke på at reglene i finansforetaksloven kapittel 17 gjelder finanskonsern, det vil si konsern der minst ett foretak utenom morselskapet er finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-4 første ledd. Foretak kan bli eier i et nyetablert foretak uten at dette omfattes av finansforetaksloven kapittel 17. Departementet legger således til grunn at kravet til melding i utgangspunktet også gjelder ved erverv av vesentlig kapitalandel i et nyetablert foretak. Departementet ser samtidig at det for erverv som omfattes av finansforetaksloven kapittel 17, fremstår unødvendig å kreve melding etter finansforetaksloven kapittel 13. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel som åpner for å avgrense meldeplikten i slike tilfeller.

Når det gjelder Advokatforeningens bemerkning om at det bør presiseres i finansforetaksloven § 22-2 at Finanstilsynet kan kreve tvangssalg av eierandel ervervet i strid med reglene tilsvarende som ved erverv av kvalifisert eierandel, viser departementet til at reglene om erverv av kvalifisert eierandel i finansforetak og reglene om erverv av vesentlig eierandel har ulike formål. Departementet er enig med Finanstilsynet i at det må foretas en konkret vurdering av hvilke tiltak som er aktuelle. Dette følger også av CRD ny artikkel 27e som viser til at tilsynsmyndigheten skal treffe «egnede tiltak». Direktivet sier samtidig at dersom en vesentlig kapitalandel erverves til tross for at den vedkommende myndigheten har motsatt seg dette, skal medlemsstatene «enten sørge for at de tilsvarende stemmerettene ikke blir utøvet, eller at de avgitte stemmene blir kjent ugyldige». Departementet foreslår et nytt fjerde ledd i finansforetaksloven § 22-2 som gjennomfører CRD ny artikkel 27e.

Departementet foreslår for øvrig å følge opp Finanstilsynets forslag til endring av ordlyden i finansforetaksloven § 13-9 slik at denne blir i samsvar med ordlyden i kapitalkravsforordningen med hensyn til hvilke typer foretak som omfattes av bestemmelsen. Bestemmelsen vil etter dette omfatte eierandeler i foretak som ikke er foretak i finansiell sektor, jf. omtale i punkt 4.8.3. Departementet foreslår videre å endre ordlyden slik at grensen skal vurderes mot tellende kapital i stedet for ansvarlig kapital. Tellende kapital er definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71 bokstav a. Forslaget om å flytte bestemmelsen til CRR/CRD-forskriften følges ikke opp. Departementet er i utgangspunktet enig med Finanstilsynet i at det er ønskelig å samle nasjonale valg i kapitalkravsforordningen i CRR/CRD-forskriften. Den aktuelle bestemmelsen er imidlertid av en karakter som gjør at den naturlig hører sammen med de øvrige lovbestemmelsene i kapittel 13 som gir regler om hvilken virksomhet foretakene kan drive, herunder om eierskap i andre foretak.

4.9 Sammenslåing og deling

4.9.1 Gjeldende rett

Det følger av finansforetaksloven § 12-1 første ledd at sammenslåing og deling av finansforetak bare kan gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet. Departementet har delegert myndigheten til Finanstilsynet.

Kravet til tillatelse etter finansforetaksloven § 12-1 første ledd gjelder uavhengig av selskapsform og hvilken type tillatelse finansforetaket har, og kommer i tillegg til reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven om fusjoner og fisjoner.

Det følger av finansforetaksloven § 7-4 første ledd at dersom ikke annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av finansforetaksloven, gjelder bestemmelsene i allmennaksjeloven og aksjeloven for finansforetak som er organisert som allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Aksjelovene kapittel 13 og 14 regulerer fusjon og fisjon.

Videre fremgår det av § 7-4 annet ledd at dersom det er fastsatt i eller i medhold av finansforetaksloven, gjelder bestemmelser i aksjelovgivningen tilsvarende for finansforetak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Finansforetaksloven §§ 12-3 og 12-4 har særbestemmelser for sammenslåing og deling av foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det fremgår av § 12-3 annet og tredje ledd at enkelte bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 13 og 14 også gjelder tilsvarende så langt de passer for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

I finansforetaksloven benyttes begrepene «sammenslåing og deling» i stedet for fusjon og fisjon for å markere at de innholdsmessig kan avvike fra aksjelovens begreper, jf. Banklovkommisjonens utredning i NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. punkt 7.2.1.

Finansforetaksloven kapittel 12 inneholder ikke egne saksbehandlingsregler eller kriterier som skal legges til grunn i vurderingen. Det følger av finansforetaksloven § 12-1 fjerde ledd at bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer. Finansforetaksloven § 3-1 regulerer søknad om konsesjon mv., og tilsvarende opplysninger skal, så langt de passer, også oversendes ved søknad om sammenslåing og deling.

4.9.2 EØS-rett

Krav til melding og behandling av meldingen

CRD6 innfører i CRD ny artikkel 27h flg. krav om melding og godkjennelse ved sammenslåing og deling av kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper og blandede finansielle holdingselskaper. Det fremgår av fortalen til CRD6 punkt 14 at reglene om sammenslåing og deling er ment å være et supplement til reglene i selskapsdirektivet (direktiv (EU) 2017/1132), og reglene skal ikke være i motstrid med dette.

CRD ny artikkel 27h nr. 1 bokstav a til d og nr. 2 bokstav a til e definerer ulike selskapstransaksjoner som faller inn under bestemmelsenes virkeområde. Et fellestrekk ved slike transaksjoner er at aksjeeierne i overdragende selskap mottar vederlag i form av verdipapirer eller andeler som representerer kapitalen i det overtakende foretaket, eventuelt også kontanter inntil 10 prosent av kapitalandelenes pålydende verdi med mindre noe annet er angitt i nasjonal lovgivning. Etter ny artikkel 27h nr. 2 bokstav e skal også overføring av en del av eiendelene og forpliktelsene til et eller flere mottakende selskaper mot godtgjørelse i form av verdipapirer i mottakende selskap, omfattes av reglene om sammenslåing og deling. Det vises til Finanstilsynets høringsnotat punkt 6.2.2.

Tilsynsmyndigheten skal ikke vurdere sammenslåingen eller delingen etter ny artikkel 27h flg. hvis transaksjonen krever konsesjon for etablering av kredittinstitusjon etter CRD artikkel 8 eller tillatelse til etablering av holdingforetak i konsern etter CRD artikkel 21a, jf. artikkel 27i nr. 3. Da skal i stedet reglene for slike tillatelser følges.

Melding til tilsynsmyndigheten skal sendes når planen for sammenslåingen eller delingen er vedtatt og før transaksjonen gjennomføres, jf. ny artikkel 27i nr. 1. Tilsynsmyndigheten skal omgående og senest innen ti arbeidsdager skriftlig bekrefte at meldingen er mottatt, jf. ny artikkel 27i nr. 4.

Tilsynsmyndigheten er etter ny artikkel 27i nr. 2 ikke forpliktet til å vurdere meldingen dersom den gjelder transaksjoner mellom finansielle foretak i samme konsern. Direktivet inneholder samtidig frister for behandling av melding som gjelder avtale mellom foretak i samme konsern, jf. ny artikkel 27i nr. 4 annet ledd, nr. 5 og nr. 6. Fristene for behandling av meldinger om sammenslåing innenfor konsernforhold har likhetstrekk med fristene som er satt for tilsynsmyndighetenes vurdering av erverv av vesentlige kapitalandeler, jf. omtale i punkt 4.8. For nærmere omtale av de konkrete artiklene vises det til Finanstilsynets høringsnotat punkt 6.2.3. Det er ikke satt frist for behandling av meldinger som gjelder avtaler med andre enn foretak i samme konsern.

Etter ny artikkel 27j nr. 1 skal tilsynsmyndigheten ta i betraktning følgende forhold ved vurdering av foretakets melding om sammenslåing eller deling:

• a) omdømmet for de finansielle aktørene som inngår i transaksjonen,

• b) soliditeten hos aktørene som er involvert i transaksjonen, særlig med hensyn til virksomheten som drives eller er planlagt drevet etter transaksjonen,

• c) om det overtakende foretaket vil kunne overholde bestemmelser i CRD og kapitalkravsforordningen og andre relevante EØS-rettsakter,

• d) om planene for sammenslåing og deling er realistiske og forsvarlige ut fra et tilsynsperspektiv,

• e) om det er rimelig grunn til å mistenke hvitvasking eller terrorfinansiering, forsøk på dette eller at sammenslåingen eller delingen skal kunne øker risikoen for dette.

Tilsynsmyndighetene skal i forbindelse med vurderingen etter nr. 1 bokstav e konsultere den ansvarlige myndigheten for hvitvaskingstilsyn, jf. ny artikkel 27j. nr. 2.

Det skal i vurderingen ikke tas hensyn til markedets økonomiske behov, jf. artikkel 27j nr. 4.

Medlemsstatene skal sørge for å offentliggjøre en oversikt over opplysninger som skal følge meldingen om sammenslåing eller deling, jf. ny artikkel 27j nr. 5. Informasjonen skal være forholdsmessig, relevant og tilpasset ervervet. EU-kommisjonen har etter ny artikkel 27b nr. 7 myndighet til å fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger som skal følge meldingen.

Transaksjonen kan ikke gjennomføres før tilsynsmyndigheten har avgitt en positiv uttalelse, jf. ny artikkel 27i nr. 7. Etter ny artikkel 27j nr. 3 første ledd kan tilsynsmyndigheten bare gi en negativ uttalelse om den planlagte transaksjonen hvis det er saklig begrunnet i kriteriene nevnt i ny artikkel 27j nr. 1 bokstav a til e, eller hvis saken er for dårlig opplyst fra erververs side til tross for at tilsynsmyndigheten har etterspurt opplysningene. En negativ uttalelse fra tilsynsmyndigheten for antihvitvasking, kan være saklig grunn for å motsette seg gjennomføring av transaksjonen, jf. ny artikkel 27j nr. 3 annet ledd.

Tilsynsmyndigheten kan sette frist for gjennomføring av sammenslåingen eller delingen, jf. ny artikkel 27i nr. 10.

Samarbeid med andre myndigheter

CRD ny artikkel 27k regulerer tilsynssamarbeid. Det fremgår av ny artikkel 27k nr. 1 bokstav a til c at hvis transaksjonen involverer kredittinstitusjon, forsikringsforetak, gjenforsikringsforetak, verdipapirforetak eller fondsforvaltningsselskap i annen medlemsstat eller i en annen sektor enn den andre parten, skal tilsynsmyndigheten konsultere ansvarlige tilsynsmyndigheter. Det samme gjelder hvis transaksjonen gjelder morforetak til de ovenfor nevnte foretak eller gjelder en juridisk person som kontrollerer slike foretak. De ansvarlige tilsynsmyndighetene skal utveksle relevante opplysninger så raskt som mulig. En uttalelse fra tilsynsmyndigheten til involverte parter skal inneholde alle synspunkter og innvendinger mot transaksjonen, jf. ny artikkel 27k nr. 2. Tilsynsmyndighetene skal prøve å samordne vurderingen for å sørge for at disse er konsekvente. EU-kommisjonen har myndighet til å fastsette nærmere regler om samarbeidet mellom tilsynsmyndighetene, jf. ny artikkel 27k nr. 3 tredje ledd.

Forvaltningstiltak

Dersom de berørte foretakene ikke sender en forutgående melding til tilsynsmyndigheten eller gjennomfører transaksjonen uten at det er gitt tillatelse fra tilsynsmyndigheten, skal tilsynsmyndigheten bruke passende forvaltningstiltak, jf. CRD ny artikkel 27l.

4.9.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at finansforetaksloven § 12-1 første ledd inneholder krav om at sammenslåing og deling bare kan gjennomføres etter tillatelse fra departementet (delegert til Finanstilsynet). Finanstilsynet mener at hovedpunktene i eksisterende lovgivning kan videreføres, men at det må innføres mer detaljerte regler i samsvar med de nye reglene i CRD om melding om sammenslåing og deling.

I høringsnotatet pekes det på enkelte uklarheter i finansforetaksloven kapittel 12 med hensyn til hvilke bestemmelser som gjelder de ulike foretakstypene. Finanstilsynet foreslår en klargjøring ved å fastsette bestemmelser om sammenslåing og deling som gjelder generelt for alle finansforetak i kapittel 12 del I, mens særregler for finansforetak som er organisert på annen måte enn etter allmennaksjeloven og aksjeloven, fastsettes i del II. Kapittel 12 del I vil etter forslaget få en del nye bestemmelser om vurderingskriterier, saksbehandlingsregler og andre forhold som følger av CRD. Regler om virksomhetsoverdragelse foreslås flyttet til kapittel 12 del VII (nytt nummer etter forslag om endret inndeling) om porteføljeoverdragelser, jf. omtale i punkt 4.10.

Bestemmelsene i CRD gjelder banker, kredittforetak og enkelte typer holdingforetak. Finanstilsynets vurdering er at reglene om sammenslåing og deling kan gjøres gjeldende for alle finansforetak, slik tilfellet også er i dag. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at de nye reglene i CRD i stor grad tilsvarer reguleringen av sammenslåing og deling i gjeldende rett og hvordan dette har blitt praktisert. Finanstilsynet finner ikke at det er i strid med sektordirektivene for andre finansforetak å gjøre reglene i CRD om sammenslåing og deling gjeldende for slike foretak.

Kravet om tillatelse for sammenslåing og deling foreslås videreført i finansforetaksloven § 12-1 første ledd. I høringsnotatet påpekes det at formålet med krav til godkjennelse av sammenslåinger og delinger er å fange opp ulike risikoer som foretaket kan bli utsatt for som følge av transaksjonen, jf. CRD ny artikkel 27j nr. 1. Etter Finanstilsynets vurdering vil ikke vurderingen skille seg særlig fra vurderingen som skjer etter gjeldende rett, men CRD ny artikkel 27j oppstiller mer konkrete vurderingstema som vil gi mer forutberegnelighet. Finanstilsynet foreslår å ta vurderingskriteriene inn i ny § 12-1a i finansforetaksloven.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at direktivets definisjoner av sammenslåing og deling er dekket av aksjeloven og allmennaksjelovens definisjoner av fusjon og fisjon i kapittel 13 og 14. Disse definisjonene gjelder imidlertid ikke for foretak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Finanstilsynet foreslår at definisjonene for fusjon og fisjon for samvirkeforetak i samvirkelova § 103 og § 119 gjøres gjeldende for sammenslåing og deling av samvirkeforetak gjennom henvisning i finansforetaksloven § 12-1 tredje ledd bokstav b. Det foreslås samtidig at det presiseres i § 12-1 tredje ledd bokstav c at sammenslåing og deling også omfatter tilsvarende sammenslåinger og delinger i andre foretak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap.

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at CRD ny artikkel 27h nr. 2 bokstav e, som omfatter overdragelser der det avgivende foretaket mottar vederlag i verdipapirer eller andeler i det overtakende foretaket, ikke er dekket av aksjelovenes bestemmelser om fusjon og fisjon. Det foreslås å presisere i finansforetaksloven § 12-1 tredje ledd bokstav d at slike overdragelser også omfattes av reglene om sammenslåing og deling.

Etter CRD ny artikkel 27h kan kontantvederlaget utgjøre maksimalt 10 prosent av kapitalandelenes pålydende verdi med mindre noe annet er angitt i nasjonal lovgivning. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at etter aksje- og allmennaksjeloven §§ 13-2 og 14-2 kan tilleggsvederlaget ikke overstige 20 prosent av vederlaget. Finanstilsynet mener at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i norsk rett.

Finanstilsynet foreslår å ta inn bestemmelsen i CRD ny artikkel 27i nr. 4 om at Finanstilsynet skal bekrefte mottak av bestemmelsen omgående og senest innen ti arbeidsdager i finansforetaksloven § 12-1b første ledd. Finanstilsynet skriver at CRD6 ikke har saksbehandlingsfrister for sammenslåinger og delinger utenfor konsernforhold, og at det vil være de alminnelige fristene for konsesjonsbehandling i finansforetaksloven som gjelder. Finansforetaksloven § 12-1 fjerde ledd viser til bestemmelsene i kapittel 3 så langt de passer. Der fremgår det at saksbehandlingsfristen er seks måneder. Finanstilsynet foreslår å videreføre henvisningen til kapittel 3, men slik at bestemmelsen flyttes til § 12-1b fjerde ledd.

Finanstilsynet foreslår videre å ta bestemmelsene om saksbehandlingsfrister som gjelder meldinger om sammenslåing og deling innenfor konsernforhold, inn i finansforetaksloven § 12-1b annet ledd.

4.9.4 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen viser til at det er foreslått å videreføre regler i kapittel 12 om at bestemmelsene i kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer, jf. gjeldende finansforetakslov § 12-1 fjerde ledd. Etter Advokatforeningens oppfatning bør det i stedet konkret angis hvilke paragrafer i kapittel 3 som skal gjelde tilsvarende, eventuelt unnta uttrykkelig bestemmelser som ikke skal få anvendelse, for å unngå dobbeltregulering og potensiell uklarhet om hvilke regler som gjelder. Advokatforeningen uttaler videre:

«Det er opplyst i høringsnotatet punkt 6.3.3 at EBA vil utarbeide en regulatorisk teknisk standard (RTS) som angir minimumskrav til søknadens innhold, og denne vil kunne avvike fra finansforetaksloven § 3-1. Det fremgår ellers av forslag til § 12-1c annet ledd at det kan stilles vilkår for tillatelsen. Adgangen til å stille vilkår, herunder frist for gjennomføring, følger imidlertid også – foruten av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper – av finansforetaksloven § 3-2 første ledd. Advokatforeningen stiller derfor spørsmål ved om bestemmelsen skaper unødvendig uklarhet, særlig sett hen til at andre bestemmelser i finansforetaksloven stiller krav til tillatelse uten en slik en regulering/henvisning. Videre inneholder finansforetaksloven § 3-2 annet ledd grunnlag for å nekte tillatelse, som ikke samsvarer med forslag til § 12-1c første ledd om at departementet bare kan avslå tillatelse dersom ikke kriteriene i § 12-1a er oppfylt eller hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst.»

4.9.5 Departementets vurderinger

De nye reglene om sammenslåing og deling i CRD er i stor grad sammenfallende med gjeldende regler i finansforetaksloven. Departementet slutter seg i stor grad til Finanstilsynets forslag til gjennomføring av reglene, men med enkelte justeringer. Det foreslås å fastsette de endrede bestemmelser om sammenslåing og deling som gjelder generelt for alle finansforetak i § 12-1, § 12-1 a (om vurderingskriterier) og § 12-1 b (om informasjon til kundene), mens særregler for finansforetak som er organisert på annen måte enn etter allmennaksjeloven og aksjeloven, i sin helhet fastsettes i § 12-3. Det foreslås at gjeldende §§ 12-5 til 12-7 innarbeides i § 12-3 femte til syvende ledd. Departementet foreslår videre at regler om sammenslåing og deling i sin helhet inngår i kapittel 12 del I og ikke deles opp i del I og II som foreslått av Finanstilsynet.

Finanstilsynet har foreslått at de særskilte saksbehandlingsfristene som følger av direktivet, tas inn i finansforetaksloven kapittel 12. Departementet mener imidlertid at det er mer hensiktsmessig å regulere slike forhold i forskrift. Det vises i den sammenheng til at direktivbestemmelsene er relativt detaljerte og kun gjelder for transaksjoner som skjer innenfor et konsern. For behandling av meldinger som gjelder transaksjoner med andre, angir ikke direktivet noen frist. Departementet foreslår en hjemmel for departementet til å fastsette forskriftsregler om frister for behandling av meldinger om sammenslåing og deling.

Departementet ser at henvisningen til at finansforetaksloven kapittel 3 «gjelder tilsvarende så langt det passer» ved behandling av meldinger om sammenslåing og deling, kan skape uklarhet om rammene for vurderingene og vilkår for tillatelse. Departementet foreslår derfor at henvisningen til kapittel 3 tas ut, slik at det er reglene i finansforetaksloven kapittel 12 med forskrift alene som angir rammene for meldingen og behandlingen av denne.

4.10 Meldeplikt ved overdragelse av eiendeler og forpliktelser av vesentlig omfang

4.10.1 Gjeldende rett

Overtagelse og avhendelse av hele eller en stor del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet (delegert til Finanstilsynet), jf. finansforetaksloven § 12-1 annet ledd, jf. første ledd. Det fremgår av forarbeidene at virksomhetsoverdragelse vanligvis reiser mange av de samme spørsmålene som ved sammenslåing og deling, og er derfor underlagt den samme lovgivningen og krever tillatelse før gjennomføring. Det er kun overtagelse og avhendelse av «hele» eller «en stor del» av virksomheten som krever tillatelse. Hva som menes med en «stor del» av virksomheten, vurderes konkret ut fra omfanget av den totale virksomheten, både i det overdragende foretak og i overtagende foretak. I tvilstilfeller kan Finansdepartementet (delegert til Finanstilsynet) avgjøre spørsmålet om overtagelsen eller avhendelsen anses som en «stor del av virksomheten», jf. § 12-1 annet ledd siste punktum.

Det fremgår av finansforetaksloven § 12-27 første ledd at blant annet overdragelse av låneportefølje eller annen fordringsmasse av vesentlig omfang, sett hen til foretakenes virksomhet, krever godkjennelse av departementet (delegert til Finanstilsynet). Hva som anses som «av vesentlig omfang», må vurderes konkret i både det overdragende foretaket og i det overtagende foretaket. Etter bestemmelsens annet ledd kan departementet i forskrift gi nærmere regler om porteføljeoverdragelser. Finansforetaksforskriften kapittel 12 gir nærmere regler om overdragelse av forsikringsporteføljer.

Det er lagt til grunn at søknadspliktene omfatter både avhender og mottaker ved både virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser.

4.10.2 EØS-rett

Porteføljeoverdragelser og virksomhetsoverdragelser har ikke tidligere vært regulert i CRD. Det er i CRD6 fastsatt bestemmelser om meldeplikt ved overføring av eiendeler og forpliktelser i CRD ny artikkel 27f. Videre er det også fastsatt regler om tilsynsmyndighetenes kompetanse i artikkel 27g.

Det følger av CRD ny artikkel 27f nr. 1 at kredittinstitusjoner, finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak skal gi skriftlig melding til tilsynsmyndigheten før det gjennomføres en «vesentlig» overføring av eiendeler eller forpliktelser. Meldeplikten gjelder overføring som enten gjøres gjennom salg eller alle andre typer transaksjoner.

Overføringen anses etter ny artikkel 27f nr. 2 første avsnitt som vesentlig når den utgjør 10 prosent eller mer av foretakenes totale eiendeler eller forpliktelser, med mindre overføringen gjelder mellom foretak i samme konsern. I slike tilfeller anses overføringen som vesentlig der den representerer minst 15 prosent av totale eiendeler eller forpliktelser. For finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak skal prosentandelene beregnes på konsolidert nivå, jf. ny artikkel 27f nr. 2 annet avsnitt.

Det fremgår av ny artikkel 27f nr. 1 tredje avsnitt at alle involverte foretak, både overdrager(e) og erverver(e), har selvstendig plikt til å sende melding til tilsynsmyndigheten. Bakgrunnen for at foretakene skal varsle tilsynsmyndigheten på forhånd, er at tilsynsmyndigheten skal kunne bli oppmerksom på eventuelle bekymringer knyttet til finansforetakets virksomhet, eller på mulige hvitvaskings- eller terrorfinansieringsaktiviteter, før transaksjonen gjennomføres, jf. fortalen punkt 11. Tilsynsmyndigheten skal umiddelbart og senest innen ti arbeidsdager etter at meldingen er mottatt, skriftlig bekrefte at melding er mottatt, jf. ny artikkel 27f nr. 3.

Ny artikkel 27f nr. 2 tredje avsnitt bokstav a til d angir overføringer som ikke skal (uoffisiell norsk oversettelse) «tas i betraktning ved beregningen av de prosentdelene som er nevnt i første ledd i dette nummeret». Bestemmelsen innebærer at meldeplikten ikke omfatter:

• a) Overføring av misligholdte fordringer

• b) Overføring av lån som skal inngå i sikkerhetsmassen etter direktiv (EU) 2019/2162 (OMF-direktivet)

• c) Overføring av porteføljer som skal verdipapiriseres

• d) Overføring av eiendeler og forpliktelser etter krisehåndteringsdirektivet kapittel IV

Hvis foretaket ikke overholder meldeplikten, skal tilsynsmyndigheten treffe passende tiltak, jf. ny artikkel 27g.

EU-kommisjonen er i ny artikkel 27b nr. 7 bokstav a gitt myndighet til å fastsette nærmere regler om innholdet i meldingen.

4.10.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet gir i høringsnotatet uttrykk for at bestemmelsen i CRD ny artikkel 27f nr. 1 omfatter både virksomhetsoverdragelse som i dag er regulert i finansforetaksloven § 12-1 annet ledd, og porteføljeoverdragelser som er regulert i § 12-27. Virksomhetsoverdragelse vil for eksempel kunne være salg av et virksomhetsområde i finansforetaket, som i tillegg til kundekontrakter omfatter ansatte og andre avtaler mv. En porteføljeoverdragelse vil være salg av en portefølje med kundekontrakter uten andre medfølgende forpliktelser enn det som følger av kontraktene. Ved virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser vil det normalt være et kontantvederlag som tilfaller foretaket som overdrar virksomheten til et annet foretak. Dette i motsetning til sammenslåing og deling, som er selskapsrettslige disposisjoner der eierne av finansforetaket vil motta vederlag i form av eierandeler som representerer kapitalen (for eksempel aksjer) i det mottakende foretaket. I tilfeller der avgivende foretak gis oppgjør i aksjer eller andeler i mottakende foretak, skal virksomhetsoverdragelsen vurderes etter reglene om sammenslåing og deling, se nærmere i punkt 4.9.

Finanstilsynet foreslår å endre tittelen på finansforetaksloven kapittel 12 del VI (som med Finanstilsynets forslag blir ny del VII, jf. omtale i punkt 4.9 av endring i del I) til «porteføljeoverdragelser og virksomhetsoverdragelser». Det foreslås videre at CRD ny artikkel 27f gjennomføres i ny § 12-29.

Etter finansforetaksloven § 12-1 annet ledd og § 12-27 første ledd må overdragelser av eiendeler og forpliktelser av vesentlig omfang godkjennes av departementet (delegert til Finanstilsynet). De nye reglene i CRD ny artikkel 27f innebærer kun en meldeplikt. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det forstår fortalen til CRD6 punkt 11 slik at formålet med plikten til å sende melding er å informere tilsynsmyndigheten om den forestående transaksjonen slik at denne kan vurdere om involverte foretak bør følges opp med nødvendige tilsynsmessige tiltak.

CRD ny artikkel 27f gjelder kredittinstitusjoner, finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak som definert i kapitalkravsforordningen (CRR). Finanstilsynet foreslår at finansforetaksloven § 12-29 også skal gjelde finansieringsforetak og betalings- og e-pengeforetak. Det vises til at finansieringsforetak i all hovedsak er underlagt samme regelverk som kredittinstitusjoner, og til at e-pengeforetak og betalingsforetak yter tjenester som også banker kan utføre.

Finanstilsynet mener at filialer av utenlandske foretak også bør underlegges reglene om meldeplikt, slik at Finanstilsynet kan følge opp virksomheten i Norge. Finanstilsynet viser til at det å pålegge meldeplikt til Finanstilsynet for utenlandske foretak med filial i Norge ikke vil være særlig tyngende for foretakene. Terskel for meldeplikten er knyttet til foretakets forvaltningskapital. Hvis transaksjonen overtrer terskelverdiene, vil det være meldeplikt til foretakets hjemstatsmyndigheter. Finanstilsynet foreslår derfor at det i finansforetaksloven § 5-4, som omhandler hvilke lovregler filialer er underlagt, også henvises til ny § 12-29. Det vises til omtale i høringsnotatet punkt 4.3.2.

Hvis transaksjonen ikke er meldt til tilsynsmyndigheten før den gjennomføres, skal tilsynsmyndigheten etter CRD ny artikkel 27g fatte egnede forvaltningstiltak. Finanstilsynet må vurdere konkret hvilke tiltak som kan være aktuelle. Finanstilsynet skal også kunne ilegge overtredelsesgebyr hvis et foretak overdrar eller avhender hele eller en stor del av virksomheten i strid med ny artikkel 27f, jf. artikkel 66 nr. 1 bokstav i om overtredelsesgebyr og forslaget til regler om overtredelsesgebyr i finansforetaksloven § 22-5, jf. omtale i kapittel 6 nedenfor. Plikten til å vurdere passende tiltak påligger Finanstilsynet og har ikke betydning for privates rettigheter eller plikter. Finanstilsynet foreslår derfor ikke å regulere plikten til å fatte passende tiltak i lov eller forskrift.

EU-kommisjonen er i CRD ny artikkel 27b nr. 7 bokstav a gitt myndighet til å gi nærmere regler om innholdet i meldingen. Finanstilsynet foreslår en hjemmel i § 12-29 første ledd for departementet til å fastsette forskriftsbestemmelser om krav til innholdet i meldingen.

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet videre at det i samsvar med CRD ny artikkel 27f nr. 2 tas inn i finansforetaksloven ny § 12-29 at overdragelser av eiendeler eller forpliktelser anses som vesentlig når overdragelsen utgjør 10 prosent eller mer av forvaltningskapitalen hos avgiver eller mottaker, eller utgjør 15 prosent eller mer av forvaltningskapitalen i tilfeller der transaksjonen skjer mellom konsernselskaper. Finanstilsynet har vurdert om 15 prosentregelen også kan gjelde mellom foretak i samarbeidende gruppe, men finner at dette vil være i strid med ordlyden i direktivet. For finansielle og blandede finansielle holdingforetak skal terskelen beregnes på konsolidert basis.

Finanstilsynet foreslår å ta unntakene i CRD ny artikkel 27f nr. 2 tredje avsnitt bokstav a til d for enkelte typer transaksjoner som ikke skal inngå i beregningen av om overdragelsen utløser meldeplikt, inn i § 12-29 tredje ledd.

Som følge av den foreslåtte gjennomføringen av CRD ny artikkel 27f i finansforetaksloven § 12-29, foreslår Finanstilsynet at finansforetaksloven § 12-27 endres slik at den bare gjelder for forsikringsforetak og pensjonsforetak, og slik at den også omfatter virksomhetsoverdragelse som i dag er regulert av § 12-1 annet ledd. Endringen vil ikke medføre noen realitetsendringer for forsikrings- og pensjonsforetak når det gjelder krav til godkjennelse av virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser. Siden forsikringsforetak og pensjonsforetak også i enkelte sammenhenger kan tilby lån, foreslår Finanstilsynet at bestemmelsen fortsatt skal omfatte låneporteføljer.

4.10.4 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen påpeker at forslaget til ny § 12-29 kombinert med endret virkeområde for finansforetaksloven § 12-27, synes å medføre at holdingforetak i finanskonsern som ikke omfattes av § 12-29, ikke lenger omfattes av regler om krav til melding eller godkjennelse av porteføljeoverdragelse eller overdragelse av virksomhet. Advokatforeningen stiller spørsmål ved om det har vært meningen å unnta enkelte holdingforetak i finanskonsern fra disse reglene i sin helhet. I lys av at Finanstilsynet foreslår at virkeområdet for § 12-29 utvides til å gjelde finansieringsforetak, mener Advokatforeningen at det fremstår som mest naturlig at holdingforetak i finanskonsern som ikke omfattes av definisjonene i kapitalkravsforordningen, også omfattes av bestemmelsen om meldeplikt.

Advokatforeningen mener videre at den foreslåtte passusen i § 12-27 første ledd annet punktum om at «departementet i tvilstilfelle skal avgjøre om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en stor del av virksomheten», ikke gir den tilstrekkelige grad av forutberegnelighet som må kunne forventes av foretakene underlagt loven. Advokatforeningen bemerker at en slik fullmaktsbestemmelse heller ikke har vært ansett nødvendig i relasjon til gjeldende § 12-27 første ledd om porteføljeoverdragelser.

4.10.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å flytte bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse ut av finansforetaksloven kapittel 12 del I om sammenslåing og deling til del VI som omhandler porteføljeoverdragelse og virksomhetsoverdragelse. Se for øvrig omtale i punkt 4.9.5 der departementet viser til at det ikke følger opp Finanstilsynets forslag til endret kapittelinndeling.

De nye reglene om meldeplikt i CRD artikkel 27f foreslås gjennomført i ny § 12-29 i tråd med Finanstilsynets forslag.

Direktivet inneholder ingen frist for når meldingen om overføring av eiendeler og forpliktelser skal sendes inn, utover at den må sendes inn før transaksjonen gjennomføres. CRD inneholder heller ingen regler om tilsynsmyndighetenes vurderinger av meldingen eller krav om at transaksjonen skal godkjennes. Dette innebærer en endring sammenliknet med gjeldende rett der Finanstilsynet skal godkjenne overdragelser av eiendeler og forpliktelser av vesentlig omfang. Formålet med meldeplikten i CRD er å gi informasjon om vesentlige transaksjoner slik at tilsynsmyndighetene kan vurdere om det er nødvendig å iverksette tilsynsmessige tiltak.

Departementet foreslår at det i loven tas inn et krav om at meldingen skal sendes innen rimelig tid før gjennomføring av transaksjonen, slik at Finanstilsynet får anledning til å vurdere om det er behov for å iverksette tiltak før transaksjonen gjennomføres. Departementet antar at «rimelig tid» i de fleste situasjoner bør forstås som om lag en måned før gjennomføring av transaksjonen. I noen tilfeller, for eksempel der overføringen skjer som ledd i et akutt tiltak for å forbedre foretakets finansielle stilling, bør imidlertid en melding som er sendt tettere opp til gjennomføringen, også anses å være sendt i rimelig tid. Uansett bør slike meldinger sendes så snart som mulig. Det vises i den sammenheng til at det etter dansk rett er krav om at meldingen sendes senest 30 dager før transaksjonen planlegges gjennomført, jf. lov om finansiell virksomhed § 204c stk. 4.

Departementet forstår reglene dithen at tilsynsmyndighetene ikke skal godkjenne transaksjonen. Tilsynsmyndigheten kan imidlertid, innenfor rammene av de generelle hjemlene for tilsynsmessige tiltak, vurdere om det er behov for å stille krav til foretakene, for eksempel til styrking av organiseringen eller soliditeten i overtagende foretak. Dersom vilkårene i § 14-6 er oppfylt, kan Finanstilsynet gripe inn og nekte gjennomføringen av transaksjonen.

Departementet deler Finanstilsynets vurdering av at meldeplikten etter § 12-29 også bør gjelde finansieringsforetak og betalings- og e-pengeforetak. Det vises til at finansieringsforetak i all hovedsak er underlagt samme regelverk som kredittinstitusjoner og til at e-pengeforetak og betalingsforetak yter tjenester som også banker kan utføre.

I tråd med Advokatforeningens påpekning, foreslår departementet at § 12-29 skal gjelde holdingforetak i finanskonsern generelt, også holdingforetak som ikke omfattes av definisjonene av holdingforetak i CRD.

Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om å underlegge filialer av utenlandske foretak en meldeplikt etter § 12-29 gjennom endring i finansforetaksloven § 5-4. Meldeplikten for filialer gjelder transaksjoner til og fra det utenlandske foretaket som den norske filialen er en del av og innebærer at Finanstilsynet skal motta kopi av meldingen som sendes til hjemlandsmyndigheten. Formålet er at tilsynsmyndigheten skal være kjent med store transaksjoner i markedet som involverer utenlandske aktører, blant annet for å kunne føre tilsyn med at forbrukernes rettigheter ivaretas.

Finansforetaksloven § 12-27 foreslås endret i tråd med Finanstilsynets forslag, slik at den bare gjelder for forsikringsforetak og pensjonsforetak, og slik at den også omfatter virksomhetsoverdragelse som i dag er regulert av § 12-1 annet ledd. Endringen vil ikke medføre noen realitetsendringer for forsikrings- og pensjonsforetak når det gjelder krav til godkjennelse av virksomhetsoverdragelser og porteføljeoverdragelser.

Advokatforeningen mener den foreslåtte bestemmelsen i § 12-27 om at «departementet i tvilstilfelle skal avgjøre om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en stor del av virksomheten», ikke gir den tilstrekkelige grad av forutberegnelighet for foretakene. Departementet deler ikke denne vurderingen. Så lenge loven ikke angir en konkret grense for hva som anses som vesentlig eller en stor del av virksomheten, kan det oppstå tvil om hvilke transaksjoner som er meldepliktige. Bestemmelsen om at departementet skal avgjøre spørsmålet, er en videreføring av gjeldende § 12-1 annet ledd annet punktum.

4.11 Risikovurderinger mv. knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (bærekraftsrisiko)

4.11.1 Gjeldende rett

Finansforetak skal til enhver tid ha oversikt over risikoene knyttet til virksomheten, og sikre at de har tilstrekkelig ansvarlig kapital i forhold til risiko og virksomhetens omfang, jf. finansforetaksloven § 13-6 første til tredje ledd. Foretaket skal ha retningslinjer for å håndtere risikoer, herunder godtgjørelsesordninger som fremmer forsvarlig risikostyring, jf. § 13-5 første ledd. Finansforetakets styrings- og kontrollordninger samt retningslinjer og rutiner skal være tilpasset risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.

CRR/CRD-forskriften § 35 stiller krav om at foretakets styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta foretaket risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. I CRR/CRD-forskriften § 36 første ledd er det listet opp en rekke ulike risikokategorier som foretakenes retningslinjer og rutiner for styring og kontroll av risiko minst skal omfatte.

CRR/CRD-forskriften § 47 presiserer at foretaket skal ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet institusjonen driver og påse at den ansvarlige kapitalen kan dekke potensielle tap som følger av stresscenarioer. I veiledningen om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov (versjon 18. desember 2025) står det at foretakene skal gjennomføre stresstester som dekker alle vesentlige risikoer som foretaket er, eller kan bli, utsatt for. Det vises videre til EBAs retningslinjer for stresstesting for nærmere informasjon om krav til foretakenes egne stresstester.

Finanstilsynet skal etter finansforetaksloven § 14-6 vurdere risikoen og følge opp at foretaket har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner i tråd med lovkrav. Dersom den samlede risikovurderingen viser at foretaket har risiko som ikke er dekket av de generelle kapitalkravene, kan Finanstilsynet fastsette foretaksspesifikt kapitalkrav (pilar 2-krav), eller virksomhetsbegrensninger, for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering, jf. finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd og CRR/CRD-forskriften § 46.

I regelverket vises det til ulike risikoer. Risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG-risiko, også omtalt som «bærekraftsrisiko») er ikke eksplisitt nevnt som en egen risikokategori, men vurderes å inngå indirekte i risikokategoriene som er nevnt. Finanstilsynet har i veiledning om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov omtalt bærekraftsrisiko i kapitlene om forretningsmodell og intern virksomhetsstyring, samt i kapitlene om vurdering av kredittrisiko, annen markedsrisiko, operasjonell risiko og atferdsrisiko, samt likviditets- og finansieringsrisiko.

Etter finansforetaksloven § 15-1 med forskrifter som fastsatt i finansforetaksforskriften kapittel 15 del I, skal godtgjørelsesordningen i et finansforetak være i samsvar med foretakets mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Ordningen skal fremme god risikostyring uten å oppfordre til overdrevet risiko.

4.11.2 EØS-rett

CRD6 innfører i CRD artikkel 3 nr. 1 punkt 68 en definisjon av risikoer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG-risiko) ved å vise til definisjonen av tilsvarende begrep i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 52d. ESG-risiko er der definert som (uoffisiell norsk oversettelse):

«risikoen for eventuelle negative økonomiske konsekvenser for en institusjon som følge av nåværende eller fremtidig innvirkning av miljømessige, sosiale eller styringsmessige faktorer (ESG-faktorer) på denne institusjonens motparter eller investerte eiendeler; ESG-risikoer oppstår gjennom de tradisjonelle kategoriene av finansielle risikoer».

Kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 52e, 52h og 52i definerer henholdsvis «miljømessig risiko», «sosiale forhold» og «styringsmessig risiko». CRD6 artikkel 3 nr. 1 punkt 69 inneholder en definisjon av klimanøytralitet der det vises til at dette tilsvarer «det overordnede målet om å oppnå klimanøytralitet senest i 2050 som fastsatt i forordning (EU) 2021/1119 artikkel 2 nr. 1».

CRD6 innfører eksplisitte krav om at ESG-risiko skal tas hensyn til i vurderingen av risiko og kapitalbehov, jf. endret artikkel 73, og at ESG-risiko er dekket av foretakets system for risikostyring og internkontroll, jf. endret artikkel 74. Videre følger det av artikkel 74 nr. 1 bokstav e at kravet om at foretakenes godtgjørelsesordninger skal fremme en forsvarlig og effektiv risikostyring, skal ta hensyn til institusjonens risikoappetitt når det gjelder ESG-risiko.

Foretakets strategi for å håndtere risikoer skal omfatte ESG-faktorer på kort, mellomlang og lang sikt, jf. endret artikkel 76 nr. 1. I artikkel 76 nr. 2 er det tatt inn et nytt ledd som stiller krav om at styret fastsetter og følger opp en plan med kvantifiserbare mål og prosesser for å identifisere, overvåke og håndtere finansielle risikoer på kort, mellomlang og lang sikt som følge av ESG-faktorer. Det følger av bestemmelsen at (uoffisiell norsk oversettelse):

«Disse planene skal ta hensyn til tilpasningsprosesser og omstillingstrender knyttet til EUs og medlemsstatenes reguleringsmål, spesielt målet om å oppnå klimanøytralitet, samt relevante juridiske og regulatoriske mål i tredjeland for internasjonalt aktive foretak. Planene skal også baseres på de nyeste rapportene og tiltakene fra European Scientific Advisory Board on Climate Change, for å sikre oppnåelsen av EUs klimamål. Dersom institusjonen rapporterer om ESG-forhold i tråd med direktiv 2013/34/EU, skal disse planene være i samsvar med planene nevnt i direktivets artikler 19a eller 29a, og inkludere konsistente tiltak relatert til institusjonens forretningsmodell og strategi. Medlemsstatene skal sørge for en proporsjonal anvendelse av disse kravene for små og ikke-komplekse foretak, og spesifisere områder hvor unntak eller forenklede prosedyrer kan benyttes.»

Direktiv 2013/34/EU er regnskapsdirektivet. Det forventes at det ved innlemmelse vil foretas tilpasninger for EØS-landene slik at «EUs og medlemsstatenes reguleringsmål» erstattes med «nasjonale reguleringsmål» og «EUs klimamål» erstattes med «nasjonale klimamål».

I CRD artikkel 76 nr. 4 presiseres det at risikoutvalgets vurderinger av om insentivene i foretakets godtgjørelsesordning hensyntar risiko, skal inkludere risiko knyttet til ESG-faktorer.

Tilsynsmyndighetene skal se til at foretakene har robuste strategier, retningslinjer, prosesser og systemer for å identifisere, måle, håndtere og overvåke ESG-risiko på kort, mellomlang og lang sikt, jf. CRD ny artikkel 87a nr. 1. Det presiseres i nr. 2 at dette skal tilpasses ESG-risikoen i virksomheten og omfanget av denne og at med lang sikt menes «minst 10 år». Tilsynsmyndighetene skal etter ny artikkel 87a nr. 3 påse at foretakene tester sin motstandskraft mot langsiktige negative virkninger av ESG-faktorer gjennom stresstester og scenarioanalyser. Det følger videre av ny artikkel 87a nr. 4 at (uoffisiell norsk oversettelse):

«De vedkommende myndighetene skal vurdere og overvåke utviklingen av institusjonenes praksis med hensyn til ESG-strategier og risikostyring, herunder planene som omfatter kvantifiserbare mål og prosesser for å overvåke og styre ESG-risikoer som oppstår på kort, mellomlang og lang sikt, og som skal utarbeides i samsvar med artikkel 76 nr. 2. Denne vurderingen skal ta hensyn til institusjonenes bærekraftsrelaterte produkttilbud, deres retningslinjer for omstillingsfinansiering, tilhørende retningslinjer om innvilgning av lån og ESG-relaterte mål og begrensninger. De vedkommende myndighetene skal vurdere disse planenes robusthet som en del av tilsyns- og evalueringsprosessen.

Dersom det er relevant, kan de vedkommende myndighetene med henblikk på den vurderingen som er nevnt i første ledd, samarbeide med myndigheter eller offentlige organer med ansvar for klimaendringer og miljøtilsyn.»

EBA skal etter ny artikkel 87a nr. 5 fastsette retningslinjer som skal dekke følgende (uoffisiell norsk oversettelse):

• «a) Minstestandardene og referansemetodene for identifisering, måling, styring og overvåking av ESG-risikoer.

• b) Innholdet i planer som skal utarbeides i samsvar med artikkel 76 nr. 2, og som skal omfatte spesifikke tidsfrister og kvantifiserbare mål og milepæler, for å overvåke og styre de finansielle risikoene som oppstår som følge av ESG-faktorer, herunder risikoer som oppstår som følge av tilpasningsprosessen og omstillingstendenser i forbindelse med Unionens og medlemsstatenes relevante reguleringsmål og rettsakter i forbindelse med ESG-faktorer, særlig målet om å oppnå klimanøytralitet, samt, dersom det er relevant for internasjonalt aktive institusjoner, tredjelands rettslige mål og reguleringsmål.

• c) Kvalitative og kvantitative kriterier for å vurdere virkningen av ESG-risikoer på institusjoners risikoprofil og solvens på kort, mellomlang og lang sikt.

• d) Kriterier for å opprette de scenarioene som er nevnt i nr. 3, herunder de parametrene og antakelsene som skal benyttes i hvert scenario, spesifikk risiko og tidshorisont.»

EBA publiserte slike retningslinjer den 8. januar 2025 (EBA/GL/2025/01).

I CRD artikkel 91 ny nr. 2b er det tatt inn krav om at ledelsesorganet (styret) skal ha (uoffisiell norsk oversettelse) «tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og erfaringer til å kunne forstå enhetens virksomhet, samt de tilknyttede risikoene den er utsatt for, samt de virkningene den skaper på kort, mellomlang og lang sikt, samtidig som det tas hensyn til ESG-faktorer».

Det presiseres i CRD artikkel 98 om tilsynsmyndighetenes vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) at denne også skal inneholde en vurdering av om foretakene har etablert hensiktsmessige retningslinjer og operasjonelle tiltak knyttet til mål og milepæler i planer som nevnt i artikkel 76 nr. 2. Videre er det tilføyd et nytt punkt nr. 9 i artikkel 98, som fastsetter at tilsynsmyndighetene i SREP skal inkludere vurdering av foretakenes styring av ESG-risiko, samt foretakets eksponering mot ESG-risiko. I vurderingen av om foretakenes prosesser og eksponeringer er tilstrekkelige, skal tilsynsmyndighetene også ta hensyn til foretakenes forretningsmodeller. Videre skal foretakenes eksponering mot ESG-risiko vurderes basert på omstillingsplanene som foretakene skal utarbeide etter artikkel 76 nr. 2. Foretakenes styringsprosesser med hensyn til ESG-risiko skal tilpasses for å oppnå målene i disse planene. Tilsynsmyndighetenes vurdering i SREP skal omfatte foretakets planer og mål i omstillingsplanene, fremdrift i tilpasninger for å oppnå klimanøytralitet i 2050 samt andre relevante EU-mål [nasjonale mål] knyttet til ESG-faktorer.

Samtidig tilføyer CRD6 en ny bokstav m i CRD artikkel 104 nr. 1 med krav om at tilsynsmyndighetene skal kunne (uoffisiell norsk oversettelse):

«kreve at institusjonene reduserer risikoene som oppstår på kort, mellomlang og lang sikt som følge av ESG-faktorer, herunder dem som oppstår som følge av tilpasningsprosessen og omstillingstendenser i forbindelse med Unionens, medlemsstatenes eller tredjelands relevante rettslige mål og reguleringsmål, gjennom tilpasninger av sine forretningsstrategier, sin foretaksstyring og sin risikostyring, for hvilke det kan anmodes om styrking av målene, tiltakene og handlingene som inngår i deres planer, som skal utarbeides i samsvar med artikkel 76 nr. 2.»

I CRD artikkel 133 nr. 1, som gjelder krav til systemriskobuffer, er det for øvrig tilføyd at risikoen systemrisikobufferkravet skal innrettes mot, inkluderer systemrisiko som stammer fra klimaendringer.

4.11.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet skriver at endringene som følger av CRD6, innebærer at faktorer knyttet til ESG (bærekraft) skal innlemmes tydelig i foretakenes kapitalstyring, systemer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko samt i foretakenes godtgjørelsesordninger. Finanstilsynet viser til at ESG-risikoer materialiserer seg gjennom de tradisjonelle risikokategoriene som kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko samt operasjonell risiko, og at nåværende regelverk derfor indirekte dekker overvåking og styring av ESG-risiko og de tilhørende kapitalbehovene. Finanstilsynet vurderer det likevel som hensiktsmessig og viktig at ESG-risiko blir særskilt adressert i norsk regelverk i tråd med CRD6. Finanstilsynet foreslår å benytte begrepet «bærekraftsrisiko» i regelverket og at det tas inn en definisjon av dette i CRR/CRD-forskriften som henviser til den konkrete definisjonen av ESG-risiko i kapitalkravsforordningen.

Finanstilsynet foreslår at foretakets utvidede plikt til å ta hensyn til bærekraftsrisiko gjennomføres ved at det tas inn en uttrykkelig henvisning til bærekraftsrisiko i finansforetaksloven § 13-6 annet ledd, der risikoer som foretakene skal ta hensyn til i vurderingen av samlet risikoeksponering, er nevnt. Direktivets krav om at tilsynsmyndighetene skal ha hjemmel til å pålegge foretak å redusere risikoen som oppstår fra faktorer knyttet til bærekraft på kort, mellomlang og lang sikt, foreslås gjennomført ved å ta inn en ny bokstav h i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at det vurderer at de nærmere kravene i CRD artikkel 87a nr. 4 første ledd til spesifikke punkter som tilsynsmyndigheten skal ta hensyn til i vurderingen, retter seg mot myndighetene, uten å gi private parter rettigheter eller plikter, slik at det er ikke er nødvendig med særskilte gjennomføringsbestemmelser i lov eller forskrift. Det samme gjelder ny artikkel 87a annet ledd, som gjelder adgangen til å samarbeide med klima- og miljømyndigheter.

Direktivets øvrige bestemmelser vedrørende krav til å hensynta ESG i risikovurderinger mv., herunder at systemrisiko som stammer fra klimaendringer inngår i risikoene som kan gi grunnlag for systemrisikobuffer, foreslås tatt inn i CRR/CRD-forskriften og finansforetaksforskriften.

4.11.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge mener at det er viktig at krav til vurdering av bærekraftsrisiko samsvarer med informasjonen som foretakene rapporterer i henhold til direktivet om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv (EU) 2022/2064, CSRD), inkludert eventuelle forenklinger og revideringer i regelverket.

Finans Norge støtter Finanstilsynets forslag om å gjennomføre endringen i CRD artikkel 104 som krever at tilsynsmyndighetene skal kunne pålegge foretak å redusere bærekraftsrisiko, som et nytt punkt h i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd. Finans Norge bemerker samtidig at fysisk klimarisiko trolig vil øke fremover, og da kan også bankenes fysiske klimarisiko øke. Det vises til at i en slik situasjon kan krav om reduksjon i fysisk risiko skape utfordringer for både banker og bankkunder, for eksempel for husholdninger som har lån i utsatte områder. Finans Norge viser for øvrig til finansnæringens høringsinnspill til Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – Sammen for et klimarobust samfunn, der Finans Norge blant annet pekte på viktigheten av forebyggende arbeid i kommunene.

Videre mener Finans Norge at det ikke er grunnlag for å pålegge norske banker bufferkrav for klimarisiko. Det vises til at norske myndigheter har innført det høyeste samlede bufferkravet i EU/EØS og at klimastresstester utført av Norges Bank ikke avdekker tap av en størrelse som fører til at bankene må tære på kapitalbufferne. Finans Norge mener dette viser at det ikke er noen betydelig systemrisiko knyttet til klimaendringer.

Advokatforeningen gir i høringsuttalelsen uttrykk for at momentene som Finanstilsynet skal ta hensyn til i vurderingen etter CRD artikkel 87a nr. 4, bør fremgå av regelverket for å gi forutsigbarhet for aktørene og tas inn i CRR/CRD-forskriften.

Advokatforeningen har videre enkelte kommentarer til den konkrete utformingen av forslag til forskriftsbestemmelser, herunder begrepsbruk.

4.11.5 Departementets vurderinger

Departementet merker seg at forordninger og direktiv på finansmarkedsområdet bruker noe ulike definisjoner og begreper om det som på norsk synes å være dekket av begrepet «bærekraft». Det vises i denne sammenheng til offentliggjøringsforordningen (forordning (EU) 2019/2088) artikkel 2 nr. 22 som definerer «bærekraftsrisiko» som «en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk vesentlig negativ innvirkning på investeringens verdi», mens CRR artikkel 4 nr. 1 punkt 52d definerer «ESG-risiko» som «risikoen for eventuelle negative økonomiske konsekvenser for en institusjon som følge av nåværende eller fremtidig innvirkning av miljømessige, sosiale eller styringsmessige faktorer (ESG-faktorer) på denne institusjonens motparter eller investerte eiendeler». Ettersom «bærekraft» er et etablert begrep i norsk sammenheng, er departementet enig med Finanstilsynet i at dette begrepet bør benyttes, selv om CRD og kapitalkravsforordningen benytter «ESG» som begrep. Finanstilsynet har foreslått at det tas inn en definisjon av «bærekraft» i CRR/CRD-forskriften med henvisning til definisjonen i kapitalkravsforordningen artikkel 4. Begrepet bærekraft er imidlertid også foreslått benyttet i lovteksten. Ettersom finansforetaksloven gjennomfører ulike direktiver som regulerer bærekraftsforhold, foreslår departementet å innta en generell definisjon i finansforetaksloven § 1-5 tilsvarende definisjonen i regnskapsloven § 1-11. Regnskapsloven viser til at med bærekraftsforhold menes «miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser».

Departementet ser samtidig at loven bruker begrepet «bærekraft» også i enkelte andre sammenhenger enn det som vil falle inn under en slik definisjon. For å unngå at samme ord brukes om ulike forhold, foreslår departementet å erstatte «bærekraft» i finansforetaksloven § 20-24 annet ledd og § 20-27 annet ledd med «levedyktighet» i tråd med den norske oversettelsen av direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet).

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å gjennomføre direktivets krav til at foretakene tar hensyn til risiko knyttet til bærekraftsforhold i vurderingen av risiko og kapitalbehov, i finansforetaksloven § 13-6, og til forslaget om å gjennomføre kravet om at tilsynsmyndighetene skal ha hjemmel til å pålegge foretak å redusere risikoen som oppstår fra faktorer knyttet til bærekraft, ved å ta inn en ny bokstav h i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd. Departementet slutter seg videre til Finanstilsynets forslag om å gjennomføre direktivets øvrige bestemmelser vedrørende bærekraftsrisiko i forskrift. Forskriftshjemlene i finansforetaksloven § 1-8 (foreslått flyttet til § 1-7) samt finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd vurderes å være tilstrekkelig for å gjennomføre disse reglene i forskrift.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, har publisert retningslinjer om styring og kontroll med bærekraftsrisiko (EBA/GL/2025/01), herunder forventninger til foretakenes informasjonsinnhenting og håndtering av mangelfull informasjon. Det vises for øvrig til at departementet i høringsnotat 16. februar 2026 har foreslått forenklinger i regelverket for bærekraftsrapportering i tråd med endrede EU-regler. Departementet har i punkt 2.1.1.6 i dette høringsnotatet også omtalt frivillig rapportering og i punkt 2.3.1 bedt om høringsinstansenes vurdering av behovet for lovregler om bærekraftsrapportering fra foretak som ikke omfattes av direktivreglene, herunder hvordan slike regler eventuelt bør utformes. Departementet viser videre til at EU-kommisjonen arbeider med endringer i europeiske standarder for bærekraftsrapportering og skal fastsette nærmere regler om en standard for frivillig bærekraftsrapportering.

Når det gjelder Finans Norges synspunkter på at klimarisiko ikke bør hensyntas i vurderingen av nivået på systemrisikobufferen, viser departementet til råd fra Norges Bank 8. mai 2024 om krav til systemrisikobuffer og til at departementet 29. august 2024 sluttet seg til vurderingene fra Norges Bank. I rådet heter det:

«Klimaendringer og energiomstilling vil føre til økte kostnader for mange husholdninger og foretak i årene som kommer. Både kostnadene knyttet til utslippsavgifter og energieffektivisering, og utgifter relatert til skader som følge av endringer i vær og klima, forventes å øke. Bankene har store utlån til noen næringer som er særlig utsatt for klimaomstilling. Det gjelder blant annet næringer som sjøfart og oljeutvinning. I tillegg vil det komme økte krav til energieffektivisering i eiendomsmarkedet, som bankene også har store utlån til. Ved brå endringer kan økte kostnader hos foretak og husholdninger påføre bankene høyere tap enn ellers. Samtidig kan behovet for investeringer til klimaomstilling øke.»

Det vises til for øvrig til omtale i punkt 4.7.5 av krav til at styret har kompetanse om bærekraftsrisikoer og forslag om å regulere dette i forskrift.

4.12 Kapital- og soliditetskrav og tilsynsmessige virkemidler

4.12.1 Kapitalkrav

4.12.1.1 Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 14-1 første ledd fastsetter minstekrav til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital. I tillegg følger det av paragrafens første ledd siste punktum at krav fastsatt etter § 13-6 syvende ledd (pilar 2-krav) også skal regnes som minstekrav. Finansforetaksloven § 14-1 annet ledd beskriver sammensetningen av ansvarlig kapital og gir departementet muligheten til å forskriftsfeste hva som skal anses som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital, samt sammensetningen av ansvarlig kapital.

Videre er det gitt overordnede bestemmelser om foretakenes beregningsgrunnlag, både samlet og enkeltvis for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, i finansforetaksloven § 14-2. Paragrafen inneholder også bestemmelser om hvilke beregningsmetoder som er tillatt. I § 14-2 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å fastsette forskrift om beregningsgrunnlag, interne målemetoder og sikkerhetsstillelse.

Krav til ulike kapitalbuffere er regulert i § 14-3. Bestemmelsens første ledd angir krav til bevaringsbuffer og nivået på denne, mens annet, tredje, fjerde og sjette ledd inneholder overordnede bestemmelser om henholdsvis systemrisikobuffer, motsyklisk buffer og buffer for nasjonalt og globalt systemviktige foretak. Nivåene på disse blir fastsatt i forskrift. Femte ledd fastsetter hvilke krav som stilles til foretak som ikke oppfyller bufferkravene, mens syvende ledd inneholder hjemmel til departementet til å gi forskrift med nærmere regler om bufferkravene.

Finansforetaksloven § 14-5 inneholder overordnede bestemmelser om foretakenes informasjonsplikt, samt en hjemmel til departementet til å fastsette nærmere bestemmelser om foretakets offentliggjøring av informasjon og krav til dokumentasjon i forskrift.

Regler om tilsynsmessig oppfølging av risiko og kapitalbehov i enkeltforetak følger av finansforetaksloven §§ 13-6 og 14-6. Etter finansforetaksloven § 14-6 annet ledd skal Finanstilsynet vurdere de risikoer (jf. § 13-6) som foretakene er og kan bli eksponert for, herunder risikoen som foretakene representerer for det finansielle systemet. Finanstilsynet kan etter finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd annet punktum fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering (pilar 2-krav). Kapitalkrav under pilar 2 skal dekke risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket av de generelle pilar 1-kravene. CRR/CRD-forskriften §§ 46 og 47 inneholder nærmere regler om fastsettelse av pilar 2-krav.

4.12.1.2 EØS-rett

Minstekravene til risikovektet ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er gitt i kapitalkravsforordningen (CRR) artikkel 92 nr. 1 bokstav a til c, mens krav til uvektet kjernekapitalandel fremgår av artikkel 92 nr. 1 bokstav d. Artikkel 92 nr. 3 til 6 fastsetter hvilke elementer som skal inngå i beregningsgrunnlaget for minstekravene til risikovektet kapitaldekning, mens forordningens del 7 angir regler for beregning av krav til uvektet kjernekapitalandel.

Kravet til instrumenter og poster som kan inngå i ren kjernekapital, hybridkapital og annen ansvarlig kapital (tilleggskapital), følger av henholdsvis CRR artikkel 26 flg., artikkel 51 flg. og artikkel 62 flg.

Forordningens sjette del inneholder regler om krav til likviditetsbuffer (artikkel 412) og krav til stabil langsiktig finansiering (artikkel 413), mens åttende del inneholder krav til offentliggjøring.

Kapitalkravsforordningen ble i 2024 endret gjennom forordning (EU) 2024/1623 (CRR3). CRR3 endrer ikke hvilke typer krav foretakene er underlagt, men inneholder nye regler om beregningsmetoder mv.

Etter CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav a skal tilsynsmyndigheten, på nærmere angitte vilkår, kunne pålegge foretakene å ha høyere ansvarlig kapital (pilar 2-krav), og etter artikkel 104 nr. 1 bokstav k kunne pålegge særskilte likviditetskrav. CRD artikkel 104 inneholder for øvrig krav om at tilsynsmyndigheten har hjemler til å gripe inn og stille krav om andre endringer i virksomheten dersom foretaket ikke oppfyller krav i forordningen eller dersom den tilsynsmessige gjennomgangen avdekker behov for det.

4.12.1.3 Forslaget i høringsnotatet (2023)

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at bestemmelsene i finansforetaksloven §§ 14-1, 14-2, og 14-5 er overlappende med tilsvarende bestemmelser i CRR som redegjort for over, og derfor bør oppheves. I høringsnotatet heter det videre:

«Finanstilsynet anser at den norske gjennomføringsbestemmelsen som inkorporerer CRR i norsk rett bør flyttes fra CRR/CRD IV-forskriften § 2 til finansforetaksloven § 14-1. Reglene om kapitalkrav er etter sitt innhold av så sentral betydning for kredittinstitusjoner at det etter Finanstilsynets vurdering tilsier at kravene bør stå i loven, og ikke i forskrift. Dette vil også medføre at CRR blir mer synlig for brukerne av loven. Videre er CRR en nivå 1-rettsakt i EU, og det er gitt en rekke utfyllende bestemmelser i nivå 2-forordninger til morrettsakten.»

Det foreslås i høringsnotatet å flytte inkorporeringen av CRR fra CRR/CRD-forskriften § 2 første ledd til finansforetaksloven § 14-1 og oppheve gjeldende §§ 14-1 og 14-2. Paragraf 14-1 foreslås utformet etter mønster av hvordan MiFIR er gjennomført på verdipapirområdet, jf. verdipapirhandelloven § 8-1, og slik at departementet får hjemmel til å fastsette nivå 2-forordninger til CRR i forskrift og til å gjennomføre enkelte mindre endringer i CRR i forskrifts form.

Finanstilsynet foreslår videre i høringsnotatet å endre loven § 14-5, slik at den kun gir en forskriftshjemmel for departementet til å gi nærmere regler om krav til offentliggjøring av informasjon om virksomheten for banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak til disse.

Ved utsendelse av høringsnotatet bemerket departementet at høringsnotatet ikke omtaler forholdet til inkorporasjonsbestemmelsen som kom inn i finansforetaksloven § 1-8 med virkning fra 1. juli 2022. Det følger av denne at departementet i forskrift kan fastsette nærmere regler som gjennomfører EØS-regler om tilsyns- og kapitalkrav for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak.

4.12.1.4 Høringsinstansenes syn

Når det gjelder plassering av kapitalkravsforordningen i lov eller forskrift, gir Finans Norge uttrykk for at de ikke har noen klar vurdering av hva som er mest hensiktsmessig gjennomføringsmetodikk på dette området. Foreningen uttaler:

«Rettslig sett er det uten betydning om inkorporasjonsbestemmelsen står i lov eller forskrift, selv om det tilsynelatende bedre reflekterer trinnhøyden i EU-regelverket at Nivå 1- forordninger inkorporeres via en henvisning fra lov. Samtidig vil det – i dette tilfellet – være en fordel for brukerne av regelverket at dette fremgår samlet i CRR/CRDIV-forskriften. Vi antar at for Finans Norges medlemmer vil sistnevnte hensyn veie tyngst. Etter vår vurdering vil dessuten en flytting av inkorporasjonsbestemmelsen fra CRR/CRDIV-forskriften til finansforetaksloven kapittel 14, redaksjonelt fremstå i et noe uklart forhold til finansforetaksloven § 1-8, som departementet viser til.»

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.12.1.5 Departementets vurdering

Kapitalkravsforordningen (CRR) har siden desember 2019 vært inkorporert i CRR/CRD-forskriften. Selv om det er argumenter for at kapitalkravsforordningen bør innlemmes i lov, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å foreta en flytting av forordningen fra forskrift til lov nå. Det vises i denne sammenheng til Finans Norges påpekning om at det vil være en fordel for brukerne av regelverket at forordningen med utfyllende regler fremgår av samme forskrift.

Departementet mener at finansforetaksloven §§ 14-1 og 14-2 bør endres for å unngå overlapp med kapitalkravsforordningen, og slik at de norske lovbestemmelsene begrenses til overordnede krav til foretakenes kapital og likviditet, som ellers er nærmere regulert i denne forordningen.

Kapitalkravsforordningen inneholder regler på syv hovedområder: regler om ansvarlig kapital (del to), risikovektet beregningsgrunnlag (del tre), store engasjement (del fire), likviditet (del seks), uvektet kjernekapitalandel (del syv), rapportering (del syv A) og offentliggjøring (del åtte). Del fem om verdipapirisering er opphevet og erstattet av regler i kapittel 2 i verdipapiriseringsforordningen (forordning (EU) 2017/2402). I tillegg inneholder forordningen generelle bestemmelser (del én), rammer for utfyllende bestemmelser (del ni), overgangsregler (del ti) og avslutningsbestemmelser (del elleve). Etter departementets vurdering bør de sentrale kravene i kapitalkravsforordningen fremgå av finansforetaksloven.

Finansforetaksloven § 13-12 inneholder regler om store engasjement og gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift. Finansforetaksloven § 13-8 inneholder regler om rapportering til Finanstilsynet og gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift. Departementet foreslår at det i lovens kapittel 14 om soliditetskrav mv. tas inn bestemmelser som sier at foretakene skal oppfylle krav til risikovektet kapitaldekning, til uvektet kjernekapitalandel, til stabil langsiktig finansiering og til likviditetsreserve som angitt i kapitalkravsforordningen, og at nærmere regler om de ulike kravene, herunder beregningsmetodikk mv., fremgår av forskrift. Det vises til forslag til ny § 14-1 om minstekrav til ansvarlig kapital og ny § 14-2 om krav til likviditetsreserve og stabil langsiktig finansiering. Departementet foreslår samtidig tilpasning av § 14-5 om offentliggjøring slik at denne også henviser til kapitalkravsforordningen. Forslaget bygger på at inkorporeringen av forordningen videreføres i CRR/CRD-forskriften § 2 og at det tas inn en definisjon i finansforetaksloven § 1-5 som henviser til forordningen som gjennomført i forskrift med hjemmel i finansforetaksloven § 1-7 (nåværende § 1-8). Forslaget tar sikte på å tydeliggjøre i loven hvilke krav foretakene er underlagt samt sikre at det ikke er motstridende bestemmelser i finansforetaksloven og kapitalkravsforordningen.

Departementet har også kommet til at Finanstilsynets hjemmel til å fastsette pilar 2-krav i § 13-6 syvende ledd annet punktum bør flyttes til finansforetaksloven § 14-6 annet ledd annet punktum. Det følger i dag av § 14-6 første ledd at Finanstilsynet skal se til at banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår, har hensiktsmessige og klare retningslinjer og rutiner i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Videre følger det av annet ledd at Finanstilsynet skal vurdere risikoer som nevnt i § 13-6 knyttet til virksomheten i foretak som nevnt i første ledd. Bestemmelsen i § 13-6 syvende ledd annet punktum om at Finanstilsynet i enkeltvedtak kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering, er nært knyttet til vurderingen som Finanstilsynet skal gjøre etter § 14-6 første og annet ledd. Departementet foreslår derfor at annet ledd utvides slik at det der fremgår at Finanstilsynet i enkeltvedtak kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering.

Finansforetaksloven § 13-6 syvende ledd gjelder for alle finansforetak (dog slik at betalingsforetak er unntatt etter finansforetaksforskriften § 2-1), mens § 14-6 gjelder banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår. Finansforetaksloven § 14-13 tredje ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å fastsette høyere kapitalkrav for forsikringsforetak. Tidligere finanstilsynslov (lov 7 desember 1956 nr. 1) inneholdt i § 4 en generell hjemmel til å fastsette høyere kapitalkrav som ikke er videreført i ny finanstilsynslov. Departementet foreslår at det presiseres i finansforetaksloven § 14-18 om kapitalkrav for betalingsforetak at departementet kan gi forskrift om minstekrav til ansvarlig kapital (slik det følger av gjeldende bestemmelse) og om tilsynsmyndighetens adgang til å fastsette høyere eller lavere krav for enkeltforetak, slik at det i forskrift kan fastsettes regler som gjennomfører det reviderte betalingstjenestedirektivet artikkel 9 nr. 3. Det følger av denne bestemmelsen at tilsynsmyndigheten kan «på grunnlag av en vurdering av betalingsinstitusjonens risikostyringsprosesser, tapsrisikodatabase og internkontrollordninger, kreve at betalingsinstitusjonen har en ansvarlig kapital som er opptil 20 prosent større enn det beløp som ville blitt resultatet ved anvendelse av metoden valgt i samsvar med nr. 1, eller tillate at betalingsinstitusjonens ansvarlige kapital er opptil 20 prosent mindre enn det beløp som ville blitt resultatet ved anvendelse av metoden valgt i samsvar med nr. 1».

4.12.2 Systemviktige foretak

4.12.2.1 Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 14-3 første til tredje ledd krever at finansforetak har en bevaringsbuffer på 2,5 prosent, en systemrisikobuffer fastsatt av Finansdepartementet og en motsyklisk buffer på mellom 0 og 2,5 prosent. Finansforetak som er systemviktige i Norge (omtalt i CRD som «other systemically important institutions», O-SII), skal ha en systemviktighetsbuffer som utgjør mellom 1 og 3 prosent, jf. fjerde ledd. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent. Det er i CRR/CRD-forskriften del VIII fastsatt utfyllende regler om buffer for systemviktige foretak.

Finansforetaksloven § 14-3 sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrift og treffe enkeltvedtak om bufferkrav for foretak som skal ha en global systemviktighetsbuffer og buffer for uvektet kjernekapitalandel.

Etter CRR/CRD-forskriften § 30 første ledd skal Finansdepartementet hvert år treffe beslutning om hvilke foretak som skal anses som systemviktige i Norge. Det følger av CRR/CRD-forskriften § 30 annet og tredje ledd at bufferen for systemviktige foretak skal være på enten 1 eller 2 prosent.

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1222/2014 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2016/1608 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/539, gjelder som norsk forskrift med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, jf. CRR/CRD-forskriften § 2 annet ledd nr. 36. Forordningen fastsetter metodene for å identifisere globalt systemviktige institusjoner og definerer underkategorier av globalt systemviktige institusjoner.

4.12.2.2 EØS-rett

CRD artikkel 131 (med endringer i CRD5) stiller krav om at medlemsstatene skal utpeke en myndighet som identifiserer foretak som er globalt systemviktige (G-SII-er) og andre systemviktige (O-SII-er) basert på nærmere angitte kriterier, jf. nr. 1. Artikkel 131 nr. 5 krever videre at G-SII-er oppfyller en særskilt systemviktighetsbuffer som angitt i artikkelen, og at myndigheten stiller krav om at O-SII-er har en systemviktighetsbuffer opp til 3 prosent. I særskilte tilfeller og etter godkjenning fra EU-kommisjonen (EFTAs faste komité for EFTA-landene), kan systemviktighetsbufferen for O-SII-er settes høyere enn 3 prosent, jf. nr. 5a.

G-SII-er skal i henhold til nr. 1 annet ledd være enten:

• a) et konsern der en kredittinstitusjon eller et holdingforetak omfattet av CRD, er morselskap eller

• b) en kredittinstitusjon som ikke er et datterforetak av foretak som nevnt i a.

I artikkel 131 nr. 2 angis det at metoden for å identifisere G-SII-er skal bygge på følgende kategorier: a) gruppens størrelse, b) gruppens forbindelser med finanssystemet, c) muligheten for å erstatte de tjenestene eller den finansielle infrastrukturen som gruppen yter, d) gruppens kompleksitet og e) gruppens grensekryssende virksomhet, herunder grensekryssende virksomhet mellom medlemsstatene og mellom en medlemsstat og en tredjestat.

Det skal være minst fem underkategorier av G-SII-er, jf. artikkel 131 nr. 9. Størrelsen på systemviktighetsbufferen fastsettes ut fra globalsystemviktigheten til foretaket, som er den forventede innvirkningen foretaket kan få på det globale finansmarkedet. Bufferkravet for den laveste underkategorien er 1 prosent, og kravet stiger med minst 0,5 prosent for hver underkategori, dvs. opp til minst 3 prosent.

Det følger av artikkel 131 nr. 12 at den utpekte myndigheten årlig skal vurdere hvilke foretak som skal anses som globalt systemviktige, herunder angi hvilken underkategori foretaket tilhører.

Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1222/2014 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2016/1608 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/539 inneholder nærmere regler om metodene for å identifisere globalt systemviktige institusjoner og underkategorier av globalt systemviktige institusjoner.

Dersom et konsern på konsolidert grunnlag er underlagt en G-SII-buffer og en O-SII-buffer, får den høyeste bufferen anvendelse, jf. artikkel 131 nr. 14. Dersom foretaket har et systemrisikobufferkrav fastsatt etter CRD artikkel 133, skal denne bufferen komme i tillegg til G-SII-bufferen eller O-SII-bufferen, jf. artikkel 131 nr. 15 første ledd.

Artikkel 131 nr. 8 har nærmere regler om fastsettelse av systemviktighetsbuffer for O-SII som er et datterforetak av enten en G-SII eller en O-SII.

4.12.2.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har påpekt at reglene i CRD artikkel 131 som gjelder globalt systemviktige foretak, må gjennomføres i norsk rett. Finanstilsynet foreslår derfor å ta inn en ny lovbestemmelse om bufferkrav for globalt systemviktige foretak i finansforetaksloven § 14-3 nytt femte ledd. Finanstilsynet foreslår samtidig at det i CRR/CRD-forskriften fastsettes en ny del IX om buffer for globalt systemviktige foretak med utfyllende bestemmelser.

Gjeldende rett har ingen særskilt regulering av buffer for nasjonalt systemviktig foretak som er datterforetak av enten en G-SII eller en O-SII som er en morinstitusjon i EØS. ESA har påpekt at CRD artikkel 131 nr. 8 må gjennomføres i norsk rett. Finanstilsynet foreslår at det i tråd med direktivet fastsettes en ny bestemmelse i CRR/CRD-forskriften som regulerer O-SII-er som er datterforetak av G-SII-er eller O-SII-er.

Finanstilsynet viser videre i høringsnotatet til at CRD artikkel 131 nr. 5, som gir myndigheter mulighet for å sette O-SII-buffer opp til 3 prosent, er gjennomført i finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. Etter CRR/CRD-forskriften § 30 annet og tredje ledd skal systemviktighetsbufferen for O-SII-er være på enten 1 prosent eller 2 prosent, avhengig av kriteriene for å bli utpekt som systemviktig. Bestemmelsene benytter ikke hele handlingsrommet etter finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd. ESRB (European Systemic Risk Board) har i sin vurdering av norske systemviktighetsbufferkrav, jf. uttalelse 7. oktober 2024, foreslått at det innføres høyere grad av differensiering mellom bufferkrav for systemviktige foretak enn det forskriften åpner for, begrunnet med størrelsesforskjellen blant de systemviktige foretakene. Finanstilsynet foreslår å endre CRR/CRD-forskriften § 30 slik at den gir norske myndigheter det handlingsrommet som finansforetaksloven § 14-3 fjerde ledd åpner for, ved fastsettelse av satsen på O-SII-bufferen. Finanstilsynet foreslår derfor at det forskriftsfestes at Finansdepartementet kan fastsette en høyere buffer enn det som følger av bestemmelsen, og at den i særlige tilfeller kan settes høyere enn 3 prosent. Som følge av dette forslaget, foreslår Finanstilsynet en justering i bestemmelsen i CRR/CRD-forskriften § 32 om råd fra Finanstilsynet.

4.12.2.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge gir i høringsuttalelsen uttrykk for at foreningen oppfatter ESRBs vurdering av de norske reglene for buffer for systemviktige foretak dithen at det ikke etterlyses en adgang til å sette høyere krav til buffer i de norske reglene, men at norske myndigheter bør vurdere en større differensiering av systemviktigbufferen, slik at den reflekterer forskjeller i systemviktighet bedre. Finans Norge mener dette kan oppnås ved å sette bufferkrav under dagens minimumsnivå på 1 prosent for de minst systemviktige foretakene og/eller ved å fastsette en bestemmelse om at buffersatsen øker i trinn på 0,5 prosentpoeng i stedet for 1 prosentpoeng.

Kommunalbanken gir i en uttalelse til høringen i 2023 uttrykk for liknende synspunkter. I uttalelsen heter det:

«En klar og tydelig sammenheng mellom nivå for buffersatsen og den reelle graden av systemviktighet og en mer gradvis overgang mellom satsene som gjelder ved ulike grader av systemviktighet (og fra status som ikke-systemviktig til innslagspunktet for status som systemviktig) kan bidra til mer effektive insentivvirkninger og redusere klippeeffekter. Vi mener derfor at lovens gulv for systemviktigbufferen bør reduseres til 0 %. Dette vil muliggjøre lavere satser for systemviktige foretak med relativt lav grad av systemviktighet og vil åpne for at kriteriene for systemviktighet kan differensieres på en slik måte at de kan bidra til mer effektive incentivvirkninger for ikke-systemviktige foretak som ligger nær grensen for å bli definert som systemviktige.»

4.12.2.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å ta inn regler om globalt systemviktige foretak i finansforetaksloven § 14-3 nytt femte ledd.

Departementet mener samtidig at loven bør åpne for i forskrift å fastsette bufferkrav for nasjonalt systemviktige foretak ned til 0 prosent for å åpne for at departementet kan vurdere å hensynta ulikheter i grad av systemviktighet og redusere terskeleffekter, i tråd med høringsinnspill fra Finans Norge og Kommunalbanken. Departementet vil samtidig bemerke at en på det nåværende tidspunkt ikke ser grunn til å endre nivåene for de foretakene som er utpekt som systemviktige. Den konkrete utformingen av forskriften vil vurderes nærmere i forbindelse med forskriftsarbeidet.

4.12.3 Tilsynsmessig virkemiddel: Pålegg som begrenser adgangen til å ta imot innskudd

4.12.3.1 Gjeldende rett

Dersom det er, eller det er grunn til å anta at det i nær fremtid vil være, manglende etterlevelse av krav og bufferkrav, kan Finanstilsynet pålegge et foretak å endre eller begrense virksomheten, jf. finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd annet punktum bokstav c. Bestemmelsen gjennomfører CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav e.

4.12.3.2 EØS-rett

CRD6 endrer CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav e, som gjelder tilsynsmyndighetens adgang til å pålegge et foretak å endre eller begrense virksomheten i forbindelse med vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) mv., slik at det presiseres at begrensningene kan omfatte en institusjons adgang til å ta imot innskudd.

4.12.3.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at endringen i CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav e gjennomføres i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav c. Siden det dreier seg om tiltak som kan være inngripende for foretakene det gjelder, bør det etter Finanstilsynets vurdering fremgå tydelig av lovteksten at Finanstilsynet kan pålegge et foretak begrensninger i adgangen til å ta imot innskudd, jf. forslaget i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd.

4.12.3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.12.3.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om å gjennomføre endringen i CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav e i finansforetaksloven § 14-6 tredje ledd bokstav c.

4.13 Finanskonsern

4.13.1 Krav til tillatelse for holdingforetak

4.13.1.1 Gjeldende rett

Det kreves tillatelse for å være holdingforetak i finanskonsern, jf. finansforetaksloven § 17-3 første ledd. Som holdingforetak i finanskonsern regnes et foretak etablert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap her i riket som bare skal være morselskap i et finanskonsern, og som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finansforetak og andre foretak som i tilfelle inngår i konsernet, jf. finansforetaksloven § 17-3 annet ledd. I bestemmelsens tredje ledd er det opplistet enkelte andre foretakstyper som kan være holdingforetak i finanskonsern gitt at nærmere angitte vilkår er oppfylt.

Finanstilsynet kan etter søknad gjøre unntak fra kravet til tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern, jf. finansforetaksloven § 17-3 a. Unntak kan bare gis dersom samtlige av følgende vilkår er oppfylt:

• a. foretakets hovedvirksomhet er å eie aksjer i datterforetak,

• b. foretaket er ikke utpekt som krisehåndteringsenhet,

• c. datterforetaket er kredittinstitusjon som er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, og kan oppfylle disse kravene på en effektiv måte,

• d. foretaket tar ikke del i ledelsesmessige, operasjonelle eller finansielle beslutninger som berører konsernet eller de regulerte datterforetakene, og

• e. det er ikke noe som hindrer et effektivt tilsyn med konsernet på konsolidert nivå.

4.13.1.2 EØS-rett

Etter CRD artikkel 21a nr. 1 stilles det krav til tillatelse for å være morholdingforetak i finanskonsern. Bestemmelsen gjelder finansielle morholdingforetak i en medlemsstat, blandede finansielle morholdingforetak i en medlemsstat, finansielle morholdingforetak i EØS og blandede finansielle morholdingforetak i EØS. I tillegg stilles det krav om tillatelse også for andre finansielle holdingforetak eller andre blandede finansielle holdingforetak, dersom holdingforetaket er forpliktet til å overholde CRD eller CRR på delkonsolidert grunnlag. Med CRD6 endres CRD artikkel 21a nr. 1 første ledd annet punktum slik at kravet til tillatelse også gjelder for andre finansielle holdingforetak eller andre blandede finansielle holdingforetak som er utpekt som ansvarlig for at konsernet overholder tilsynskrav på konsolidert grunnlag, jf. CRD artikkel 21a nr. 4 bokstav c.

CRD artikkel 21a nr. 1 annet ledd, som endret av CRD6, stiller krav om at tilsynsmyndigheten på jevnlig basis, og minst årlig, skal gjennomgå morselskapet til en kredittinstitusjon for å verifisere om kredittinstitusjonen, det vil si foretaket som søker om tillatelse til å være kredittinstitusjon eller foretaket som er utpekt for å overholde tilsynskrav på konsolidert nivå («det utpekte foretaket»), korrekt har identifisert alle foretak som oppfyller kriteriene for å være et finansielt morholdingforetak eller et blandet finansielt morholdingforetak. Dersom morforetaket holder til i en annen medlemsstat enn der nevnte foretak er etablert, fastsetter artikkel 21a nr. 1 tredje ledd at tilsynsmyndighetene i de to statene skal samarbeide om denne gjennomgangen. Artikkel 21a nr. 1 fjerde ledd fastsetter at tilsynsmyndigheten årlig skal publisere og oppdatere på sitt nettsted en liste over finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak som har fått tillatelse eller unntak fra kravet til tillatelse. Dersom det er gitt unntak fra kravet til tillatelse, skal også det utpekte foretaket fremgå av listen.

CRD artikkel 21a nr. 2 første ledd fastsetter minstekrav til innholdet i søknader om tillatelse som holdingforetak. Blant annet skal det etter bestemmelsens bokstav b gis informasjon om minst to personer som skal forestå den faktiske ledelsen av holdingforetaket og hvordan den faktiske ledelsen oppfyller kvalifikasjonskravene i direktivets artikkel 121. Bestemmelsen endres med CRD6 til at det i søknaden skal opplyses om hvordan den faktiske ledelsen oppfyller kriteriene og kravene i direktivets artikkel 91 nr. 1. Artikkel 91 nr. 1 fastsetter egnethetskrav for styret, daglig leder og faktiske ledere, se nærmere omtale i punkt 4.7.

CRD artikkel 21a nr. 2 annet ledd har regler om koordinering mellom tilsynsmyndigheter i ulike medlemsstater, der en søknad om tillatelse som et finansielt holdingforetak eller et blandet finansielt holdingforetak behandles samtidig med en søknad om tillatelse til å være kredittinstitusjon etter artikkel 8 eller en søknad om erverv av kvalifisert eierandel etter artikkel 22. Bestemmelsen fastsetter videre at saksbehandlingsfristen for søknader om erverv av kvalifisert eierandel etter artikkel 22 suspenderes inntil prosedyren etter artikkel 21a nr. 2 annet ledd er avsluttet. Med CRD6 utvides artikkel 21a nr. 2 annet ledd til også å omfatte koordinering og suspensjon av saksbehandlingsfrist der søknad om nevnte holdingforetak behandles samtidig med en søknad om erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel etter artikkel 27a. Det vises til omtale i punkt 4.4 om kvalifiserte eierandeler og punkt 4.8 om erverv av vesentlige kapitalandeler.

CRD6 inneholder en presisering i CRD artikkel 21a nr. 3 bokstav c om at krav til eiere i artikkel 14, i tillegg til aksjonærer, også omfatter medlemmer av kredittinstitusjoner.

Etter CRD artikkel 21a nr. 4 første ledd kan tilsynsmyndigheten gi unntak fra krav til tillatelse dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt. CRD6 endrer bestemmelsen til at finansielle holdingforetak eller blandede finansielle holdingforetak skal unntas fra krav til tillatelse når vilkårene er oppfylt. Ett av vilkårene i bestemmelsen er at et datterforetak som er en kredittinstitusjon, er utpekt som ansvarlig for å sikre at konsernet oppfyller tilsynskrav på konsolidert grunnlag, og har fått alle de nødvendige midler og all nødvendig juridisk myndighet til å oppfylle disse forpliktelsene på en effektiv måte, jf. bokstav c. CRD6 endrer vilkåret slik at det i tillegg til datterforetak som er kredittinstitusjon, også omfatter datterforetak som er et finansielt holdingforetak eller et blandet finansielt holdingforetak.

Det er med CRD6 inntatt en ny bestemmelse i CRD artikkel 21a nr. 4a som fastsetter at konsolidert tilsynsmyndighet kan tillate at et finansielt holdingforetak eller et blandet finansielt holdingforetak som har fått unntak fra kravet til tillatelse, ikke skal omfattes av konsolideringen dersom følgende vilkår er oppfylt:

• Unntaket påvirker ikke effektiviteten av tilsynet med kredittinstitusjon som er et datterforetak, eller med konsernet.

• Det finansielle holdingforetaket eller det blandede finansielle holdingforetaket eier ikke andre aksjer enn aksjer i kredittinstitusjonen som er et datterforetak, eller i mellomliggende finansielle holdingforetak eller mellomliggende blandede finansielle holdingforetak som kontrollerer en kredittinstitusjon som er et datterforetak.

• Det finansielle holdingforetaket eller blandede finansielle holdingforetaket har ikke vesentlig finansiell gjeld og har ingen eksponeringer som ikke er knyttet til eierskap i kredittinstitusjonen som er et datterforetak, eller i mellomliggende finansielle holdingforetak eller i mellomliggende blandede finansielle holdingforetak som kontrollerer kredittinstitusjonen som er et datterforetak.

Av fortalens punkt 8 fremgår det at unntak fra å inngå i konsernets konsolidering bare bør gis i ekstraordinære tilfeller.

CRD6 utvider bestemmelsen i CRD artikkel 21a nr. 8 første ledd, som omhandler samarbeid mellom konsolidert tilsynsmyndighet og tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten hvor holdingforetaket er etablert, der dette er forskjellige myndigheter, til også å omfatte søknader etter CRD artikkel 21a nr. 4a.

CRD6 innfører et nytt annet ledd i CRD artikkel 21a nr. 8 som fastsetter at dersom tilsynsmyndighetene treffer en felles beslutning, og den konsoliderte tilsynsmyndighet er en annen enn tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten hvor holdingforetaket er etablert, skal beslutningen også gjennomføres i etableringsstaten eller få direkte anvendelse i etableringsstaten dersom dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning.

Saksbehandlingsfristen i CRD artikkel 21a nr. 10 på fire måneder for å gi avslag på søknader om tillatelse, utvides i CRD6 til også å gjelde søknader om unntak fra kravet til tillatelse til å være finansielt holdingforetak eller blandet finansielt holdingforetak.

CRD artikkel 21a nr. 1 fjerde ledd fastsetter at tilsynsmyndigheten skal publisere og årlig oppdatere på sitt nettsted en liste over finansielle holdingforetak og blandede finansielle holdingforetak som har fått tillatelse eller unntak fra kravet til tillatelse. Dersom det er gitt unntak fra kravet til tillatelse, skal også det utpekte foretaket fremgå av listen.

4.13.1.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Etter finansforetaksloven § 17-3 første ledd gjelder det et generelt krav om tillatelse for å etablere holdingforetak i finanskonsern, uavhengig av om holdingforetaket er øverste morselskap eller et datterforetak i konsernet. Bestemmelsens krav til tillatelse omfatter også finansielle holdingforetak eller blandede finansielle holdingforetak som er utpekt som ansvarlig for at konsernet overholder tilsynskrav på konsolidert grunnlag, jf. CRD6 artikkel 21a nr. 4 bokstav c. Finanstilsynet mener derfor at det ikke er nødvendig med lovendring som følge av denne endringen.

Etter Finanstilsynets vurdering krever CRD artikkel 21a nr. 1 annet ledd ikke noen særskilt gjennomføringsbestemmelse for at norsk rett skal være i samsvar med direktivet på dette punktet. Bestemmelsen pålegger ikke private aktører plikter, eller gir dem rettigheter, men retter seg kun mot tilsynsmyndighetene.

Finanstilsynet mener videre at CRD artikkel 21a nr. 1 tredje ledd og CRD artikkel 21a nr. 2 om koordinering mellom tilsynsmyndigheter, heller ikke krever særskilt gjennomføringsbestemmelse for at norsk rett skal være i samsvar med direktivet. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at bestemmelsen i finanstilsynsloven § 1-3 fjerde ledd om at Finanstilsynet skal føre tilsyn i samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre stater som er omfattet av EØS-avtalen, er i samsvar med det som følger av regler som gjennomfører EØS-avtalen vedlegg IX.

Når det gjelder Finanstilsynets plikt til å offentliggjøre en liste over holdingforetak som har fått tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern og hvilke foretak som har fått unntak fra kravet til tillatelse for holdingforetak etter finansforetaksloven § 17-3 a, herunder hvilket datterforetak som i så fall er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, jf. finansforetaksloven § 17-3 a bokstav c, viser Finanstilsynet til at det publiserer et virksomhetsregister på sitt nettsted som blant annet inneholder informasjon om alle foretak som har konsesjon og er under tilsyn av Finanstilsynet. Plikten til offentliggjøring vil følge ved innlemmelse i EØS-avtalen av CRD6. Finanstilsynet mener det ikke er behov for lov- eller forskriftsendring for å oppfylle kravet i direktivet.

Etter finansforetaksloven § 17-5 annet ledd bokstav c skal søknader om tillatelse som holdingforetak i finanskonsern, eller om unntak fra slik tillatelse, inneholde opplysninger om minst to personer som skal inngå i den faktiske ledelsen i holdingforetaket, samt at krav som nevnt i finansforetaksloven § 3-5 er oppfylt. Kravene til egnethet i CRD artikkel 91 nr. 1 er blant annet gjennomført i finansforetaksloven § 3-5. Finanstilsynet vurderer at det ikke er nødvendig med noen lovendring som følge av at CRD6 endrer henvisningene i artikkel 21a nr. 3 bokstav c direkte til artikkel 91 nr. 1.

Finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd siste punktum fastsetter at dersom det samtidig med erverv av kvalifisert eierandel i et finansforetak søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern eller om unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3, avbrytes fristen for behandling av søknad om erverv av kvalifisert eierandel inntil søknaden om etablering av holdingforetak i finanskonsern eller unntak fra kravet til slik tillatelse er avgjort. Finanstilsynet har vurdert at det i tråd med endringen i CRD artikkel 21a nr. 2, er behov for å lovfeste at saksbehandlingsfristen for behandling av søknader om erverv av vesentlig kapitalandel suspenderes i de tilfellene vurderingen av ervervet skjer samtidig med vurdering av søknad om tillatelse til å etablere finansielt holdingforetak eller blandet finansielt holdingforetak, eller søknader om fritak fra krav om slik tillatelse.

Finanstilsynet vurderer at bestemmelsen i finansforetaksloven § 6-2 tredje ledd siste punktum, som fastsetter at saksbehandlingsfristen for søknader om kvalifisert eierandel avbrytes inntil søknad om konsesjon eller unntak fra konsesjon for etablering av holdingforetak er avgjort, går lengre enn det direktivet åpner for. Finanstilsynet foreslår en endring av denne bestemmelsen.

Finanstilsynet vurderer at presiseringen av vilkåret i CRD artikkel 21a nr. 3 bokstav c er en språklig presisering uten realitetsendring, og det er følgelig ikke behov for lovendring.

Finanstilsynet foreslår at finansforetaksloven § 17-3 a endres slik at det fremgår at Finanstilsynet skal gi unntak fra krav til tillatelse som holdingforetak dersom vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, og at § 17-3 a bokstav c endres, slik at den i tillegg til datterforetak som er kredittinstitusjon, også omfatter datterforetak som er et holdingforetak som er utpekt som ansvarlig for å sikre at konsernet oppfyller tilsynskrav på konsolidert grunnlag, og har fått alle de nødvendige midler og all nødvendig juridisk myndighet til å oppfylle disse forpliktelsene på en effektiv måte.

Bestemmelsen i CRD artikkel 21a nr. 4a om at holdingforetak som har fått unntak fra krav om tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern, ikke skal omfattes av konsolideringen, må etter Finanstilsynets vurdering gjennomføres i finansforetaksloven. Finanstilsynet foreslår at det i tråd med fortalens punkt 8 lovfestes at det må foreligge særlig tilfelle for å gi unntak. Finanstilsynet foreslår at bestemmelsen gjennomføres i finansforetaksloven § 17-3 a annet ledd.

CRD artikkel 21a nr. 8 første ledd, som omhandler samarbeid mellom konsolidert tilsynsmyndighet og tilsynsmyndigheten i den medlemsstaten hvor holdingforetaket er etablert, der dette er forskjellige myndigheter, er ikke gjennomført i finansforetaksloven. At CRD6 utvider bestemmelsen til også å omfatte søknader etter CRD artikkel 21a nr. 4a om unntak fra å inngå i konsolideringen, nødvendiggjør i seg selv ikke behov for lov- eller forskriftsendring etter Finanstilsynets vurdering. Finanstilsynet viser til bestemmelsen i finanstilsynsloven § 1-3 fjerde ledd om at Finanstilsynet skal føre tilsyn i samarbeid med tilsynsmyndigheter i andre stater som er omfattet av EØS-avtalen, i samsvar med det som følger av regler som gjennomfører EØS-avtalen vedlegg IX. Finanstilsynet mener at det i all hovedsak ikke er behov for noen særskilt gjennomføring i lov eller forskrift av regler som kun retter seg mot tilsynsmyndighetene.

CRD artikkel 21a nr. 8 nytt annet ledd fastsetter at dersom det treffes en felles beslutning, skal beslutningen også gjennomføres i etableringsstaten, eventuelt få direkte anvendelse i etableringsstaten dersom dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning. Som nevnt foran følger det av direktivet at det er konsolidert tilsynsmyndighet som skal informere søker om den felles beslutningen. Når det gjelder gjennomføring av den felles beslutningen i Norge, følger det av finansforetaksloven § 17-3 at departementet (delegert til Finanstilsynet) må gi tillatelse til etablering av holdingforetak i finanskonsern og ved etablering av norsk holdingforetak med datterforetak som er bank, kredittforetak eller verdipapirforetak etablert i annen EØS-stat, jf. første og fjerde ledd første punktum. I tillegg følger det av fjerde ledd annet punktum at der Finanstilsynet vil være konsolidert tilsynsmyndighet for konsernet, er det Finanstilsynet som skal gi tillatelse til etablering av holdingforetak i finanskonsern etablert i annen EØS-stat, som etablerer datterforetak i Norge som er bank, kredittforetak eller verdipapirforetak. Dette betyr at Finanstilsynet, i henhold til delegasjon fra Finansdepartementet, må treffe vedtak i alle disse tilfellene. I tillegg følger det av finansforetaksloven § 17-3 at det er Finanstilsynet som skal treffe vedtak i søknad om unntak fra kravet til tillatelse etter finansforetaksloven § 17-3. Finanstilsynet vil da være folkerettslig forpliktet til å treffe vedtak i tråd med den felles beslutningen. Siden det følger av finansforetaksloven § 17-3 at Finanstilsynet må treffe vedtak i alle tilfellene der holdingforetaket er etablert i Norge, vurderer Finanstilsynet at dette oppfyller bestemmelsen i CRD artikkel 21a nr. 8 nytt annet ledd om at beslutningen skal gjennomføres i etableringsstaten.

Det følger av direktivet artikkel 21a nr. 8 nytt annet ledd at det er den konsoliderte tilsynsmyndigheten som skal underrette det finansielle holdingforetaket eller det blandede finansielle holdingforetaket om den felles beslutningen. Dette er allerede regulert i finansforetaksloven ved at det er Finanstilsynet som skal treffe vedtak der det er konsolidert tilsynsmyndighet, jf. finansforetaksloven § 17-3 fjerde ledd, jf. § 17-3 a.

CRD6 endrer CRD artikkel 21a nr. 10 slik at også søknader om unntak fra kravet til godkjennelse som holdingforetak skal avgjøres innen fire måneder etter at søknaden er mottatt. Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at denne bestemmelsen allerede er gjennomført, da bestemmelsen om saksbehandlingsfrist i finansforetaksloven § 17-5 fjerde ledd også omfatter søknader om unntak fra kravet til godkjennelse som holdingforetak.

4.13.1.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget.

4.13.1.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag til endringer i finansforetaksloven § 17-3 a. Det vises for øvrig til punkt 4.4.5 om regler for erverv av kvalifisert eierandel der det foreslås en hjemmel til å fastsette nærmere regler om saksbehandling, herunder frist for behandling av søknaden dersom det samtidig med søknad etter § 17-3 eller § 17-3 a, søkes om tillatelse til erverv av kvalifisert eierandel etter reglene i kapittel 6.

4.13.2 Tilsynsmessige virkemidler overfor holdingforetak

4.13.2.1 Gjeldende rett

Dersom et finansforetak ikke overholder sine plikter etter loven, har Finanstilsynet generelle virkemidler etter finanstilsynsloven og spesielle virkemidler i sektorlovgivningen, slik som finansforetaksloven. Finanstilsynet har de samme virkemidlene for holdingforetak som for andre finansforetak. Et eksempel på tilsynsmessige virkemidler er finanstilsynsloven § 4-1, som gir Finanstilsynet hjemmel til å gi foretak det har tilsyn med, pålegg om å rette på forholdet dersom foretaket ikke har overholdt sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, eller handlet i strid med vilkår for tillatelsen. Et annet eksempel er finanstilsynsloven § 4-2, som fastsetter at dersom Finanstilsynet antar at noen som ikke har nødvendig tillatelse driver virksomhet som omfattes av finanstilsynsloven § 1-2 om hvem det føres tilsyn med, kan Finanstilsynet gi pålegg om stans av virksomheten.

Finansforetaksloven § 14-6 inneholder regler om tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg ved manglende etterlevelse av krav. Bestemmelsen gjelder banker, kredittforetak og finansieringsforetak samt holdingforetak i finanskonsern hvor slikt foretak inngår.

Finanstilsynet kan blant annet pålegge foretaket å endre organiseringen, ha mer kapital eller redusere risikoen.

I medhold av finansforetaksloven § 22-2 første ledd kan departementet (delegert til Finanstilsynet) gi pålegg om at forhold i strid med finansforetaksloven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven, skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Finansforetaksloven § 3-7 fastsetter at departementet (delegert til Finanstilsynet) i nærmere angitte tilfeller helt eller delvis kan tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse.

4.13.2.2 EØS-rett

Dersom den konsoliderte tilsynsmyndigheten har fastslått at vilkårene for å få tillatelse ikke er oppfylt, eller at vilkårene for å få tillatelse ikke lenger er oppfylt, skal tilsynsmyndigheten etter CRD artikkel 21a nr. 6 ha nødvendige virkemidler, blant annet for å sikre at krav som følger av CRD og CRR overholdes på konsolidert nivå. Når det gjelder blandede finansielle holdingforetak, skal virkemidlene særlig ta hensyn til virkningene for det finansielle konglomeratet. Bestemmelsen inneholder ikke konkrete krav til hvilke virkemidler tilsynsmyndighetene skal ha, men gir følgende eksempler på slike virkemidler (uoffisiell norsk oversettelse):

• «a) suspensjon av stemmerettene som er knyttet til de av aksjene i datterinstitusjonene som innehas av det finansielle holdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet,

• b) utstedelse av påbud eller sanksjoner overfor det finansielle holdingselskapet, det blandede finansielle holdingselskapet eller medlemmene av ledelsesorganet og lederne, med forbehold for artikkel 65–72

• c) instrukser eller anvisninger til det finansielle holdingselskapet eller det blandede finansielle holdingselskapet om at det skal overføre deltakerinteressene i sine datterinstitusjoner til sine aksjeeiere,

• d) midlertidig utpeking av et annet finansielt holdingselskap eller et blandet finansielt holdingselskap eller en annen institusjon innenfor konsernet som ansvarlig for å sikre oppfyllelse av kravene i dette direktivet og i forordning (EU) nr. 575/2013 på konsolidert grunnlag,

• e) begrensning av eller forbud mot utdelinger eller renteutbetalinger til aksjeeiere,

• f) krav om at finansielle holdingselskaper eller blandede finansielle holdingselskaper avhender eller reduserer eierandeler i institusjoner eller andre foretak i finanssektoren,

• g) krav om at finansielle holdingselskaper eller blandede finansielle holdingselskaper fremlegger en plan for hvordan de omgående skal oppfylle kravene igjen.»

4.13.2.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

Finanstilsynet viser i høringsnotatet til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stilt spørsmål ved om norske regler i tilstrekkelig grad gjennomfører bestemmelsen i CRD som skal sikre at krav oppfylles på konsolidert nivå. Finanstilsynet foreslår derfor at det innføres regler som gir tilsynet virkemidler som nevnt i direktivet. Valg av virkemidler, herunder om det skal benyttes ett eller flere virkemidler, bør etter tilsynets oppfatning bero på en konkret vurdering av den aktuelle situasjonen.

Finanstilsynet foreslår følgelig at det i tråd med eksemplene i CRD artikkel 21a nr. 6 angis i finansforetaksloven ny § 22-2a at dersom et holdingforetak er etablert i strid med finansforetaksloven § 17-3, eller ikke lenger fyller vilkårene for å få tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern, jf. § 17-5 tredje ledd, kan Finanstilsynet anvende ett eller flere av følgende virkemidler overfor foretaket:

• a. pålegge foretaket å ikke utøve stemmerett til aksjer i datterforetak som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak,

• b. pålegge foretaket å overføre aksjene i datterforetak, som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak, til foretakets aksjonærer,

• c. utpeke et annet holdingforetak, kredittinstitusjon eller verdipapirforetak i konsernet som ansvarlig for overholdelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert nivå,

• d. pålegge foretaket å begrense utbetaling av utbytte til aksjonærer, eller forby slik utbetaling,

• e. pålegge foretaket å selge, eller selge seg ned i, kredittinstitusjon, verdipapirforetak eller andre foretak i finansiell sektor,

• f. pålegge foretaket å legge frem en plan for overholdelse av krav som gjelder for foretaket.

Finanstilsynet påpeker at de foreslåtte virkemidlene ikke er uttømmende, og viser til at det i høringsnotatet også er foreslått at tilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelser av finansforetaksloven § 17-3.

4.13.2.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.13.2.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg i all hovedsak til Finanstilsynets forslag, men foreslår en presisering av ordlyden i finansforetaksloven ny § 22-2 a annet ledd, slik at det fremgår at det i blandede konsern (finansielle konglomerat) skal tas hensyn til hvordan tiltakene kan påvirke konsernet, jf. CRD artikkel 21a nr. 6.

4.13.3 Virksomhet i finanskonsern

4.13.3.1 Gjeldende rett

Finansforetaksloven § 18-1 fastsetter alminnelige krav til finanskonsern. Etter bestemmelsen skal holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern se hen til at den samlede virksomheten i finanskonsernet organiseres og drives på en forsvarlig måte. Bestemmelsene i finansforetaks–loven § 13-5 (forsvarlig virksomhet), § 13-6 (vurdering av risiko og samlet kapitalbehov), § 13-7 (likviditetsstyring, likviditetsreserve og stabil finansiering), § 13-8 (rapportering til Finanstilsynet), § 13-14 (avsetninger til dekning av tap), § 16-1 (organiseringen av kundebehandlingen) og kapittel 14 (kapital- og soliditetskrav) gjelder tilsvarende for den samlede virksomheten i konsernet.

Finansforetaksloven § 18-1 sjette ledd fastsetter at morselskapet skal sørge for gjennomføring av bestemmelser om godtgjørelsesutvalg for finanskonsernet.

I finansforetaksforskriften § 15-1 første ledd angis virkeområdet for og generelle krav til godtgjørelsesordninger. Det følger av finansforetaksforskriften § 15-1 første ledd første punktum at holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak skal ha en godtgjørelsesordning for alle ansatte som er tilpasset foretakets størrelse og organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet.

For forsikringsforetak er det gitt regler om godtgjørelse i forordning (Solvens II-forordningen, som er gjennomført i Solvens II-forskriften § 53, jf. finansforetaksforskriften § 15-10. For pensjonsforetak er det gitt regler om godtgjørelse i finansforetaksforskriften § 15-11, som gjennomfører IORP-direktivet artikkel 23.

4.13.3.2 EØS-rett

Etter CRD artikkel 109 nr. 2 skal morforetak og datterforetak som omfattes av CRD oppfylle forpliktelsene i kapittel 2 avsnitt II, på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag, for å sikre ensartede og godt integrerte styringsstrukturer, prosesser og rutiner, og at alle data og opplysninger som er av betydning for tilsynet, kan legges frem. Morforetak og datterforetak som omfattes av CRD, skal særlig påse at styringsstruktur, prosesser og rutiner også omfatter datterforetak som ikke er omfattet av direktivet.

CRD artikkel 109 nr. 3 fastsetter at krav til oppfyllelse av forpliktelser på konsolidert nivå ikke får anvendelse på datterforetak i tredjeland som ikke er omfattet av CRD, dersom en morinstitusjon i EØS kan godtgjøre overfor vedkommende myndigheter at slike forpliktelser er i strid med lovgivningen i det landet hvor datterforetaket er etablert.

CRD artikkel 92, 94 og 95 har regler om godtgjørelse. Etter CRD artikkel 109 nr. 4 skal ikke disse godtgjørelsesreglene gjelde på konsolidert nivå for datterforetak som er omfattet av godtgjørelsesregler etter andre EØS-regler. Tilsvarende gjelder for datterforetak etablert i tredjeland som ville vært underlagt godtgjørelsesregler etter andre EØS-regler dersom de hadde vært hjemmehørende i et EØS-land. Det følger av CRD artikkel 109 nr. 5 at artikkel 92, 94 og 95 likevel gjelder for medarbeidere i datterforetak som ikke omfattes av CRD på individuelt grunnlag, dersom datterselskapet er et kapitalforvaltningsselskap eller et verdipapirforetak (med unntak av foretak som har tillatelse til å yte investeringsrådgivning, motta og formidle ordre knyttet til finansielle instrumenter eller drift av en multilateral eller organisert handelsfasilitet), og de ansatte utfører arbeid som anses å ha vesentlig innvirkning på foretakenes eller konsernets risikoprofil eller virksomhet.

CRD artikkel 109 nr. 6 fastsetter at medlemsstatene uavhengig av bestemmelsene i nr. 4 og 5, kan anvende artikkel 92, 94 og 95 på konsolidert grunnlag på et bredere utvalg av datterforetak og deres medarbeidere. Det er fastsatt egne regler om godtgjørelse i forsikringsforetak i Solvens II-forordningen og i verdipapirforetaksdirektivet (direktiv (EU) 2019/2034).

4.13.3.3 Forslaget i høringsnotatet

Finanstilsynet påpeker i høringsnotatet at bestemmelsen i finansforetaksloven § 18-1, som fastsetter alminnelige krav til finanskonsern, ikke har unntak for datterforetak etablert i tredjeland i tråd med bestemmelsen i CRD artikkel 109 nr. 3. ESA har påpekt at bestemmelsen må gjennomføres i norsk rett, og Finanstilsynet foreslår derfor at holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern kan søke Finanstilsynet om at hele eller deler av bestemmelsen i finansforetaksloven § 18-1 ikke skal omfatte datterforetak etablert i et tredjeland, og at Finanstilsynet skal gi slik tillatelse dersom holdingforetaket eller annet morselskap i finanskonsernet godtgjør overfor Finanstilsynet at det er i strid med lovgivningen i tredjeland hvor datterforetaket er etablert å la hele eller deler av bestemmelsen i finansforetaksloven § 18-1 også omfatte datterforetaket. Finanstilsynet foreslår at en slik bestemmelse fastsettes i finansforetaksloven § 18-1 nytt åttende ledd annet punktum. Finanstilsynet påpeker samtidig at det at en slik bestemmelse inntas i finansforetaksloven, ikke påvirker om det eventuelt skal gis tillatelse til å etablere datterforetak i tredjeland. Søknad om etablering av datterforetak i tredjeland må behandles etter reglene i finansforetaksloven § 4-4 og kapittel 17.

Finanstilsynet viser i høringsnotatet videre til at finansforetaksloven § 18-1 første ledd annet punktum, som fastsetter hvilke av bestemmelsene i finansforetaksloven som gjelder tilsvarende for den samlede virksomheten i finanskonsernet, ikke viser til kapittel 15. Morforetaket har imidlertid etter bestemmelsens sjette ledd plikt til å gjennomføre bestemmelser om godtgjørelsesutvalg for finanskonsern.

For å gjennomføre reglene i CRD artikkel 109 nr. 2 med hensyn til godtgjørelsesordninger foreslår Finanstilsynet at datterforetak omfattes av virkeområdet til godtgjørelsesordningene i finansforetaksforskriften § 15-1 første ledd og følgelig at forskriftshjemmelen i finansforetaksloven § 15-1 første ledd utvides til også å omfatte datterforetak.

Finanstilsynet påpeker for øvrig i høringsnotatet svakheter ved eksisterende utforming av lov- og forskriftsbestemmelser vedrørende godtgjørelse og at det er behov for å vurdere hvordan godtgjørelsesreglene bør reguleres i henholdsvis lov og forskrift.

4.13.3.4 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen er enig med Finanstilsynet i at det bør foretas en vurdering av helheten i godtgjørelsesreglene.

Ingen andre høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.13.3.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag til endringer i finansforetaksloven §§ 15-1 og 18-1.

Departementet vil for øvrig vurdere helheten i godtgjørelsesreglene og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer.

4.14 Endringer i regler som gjelder verdipapirforetak

4.14.1 Gjeldende rett

Verdipapirforetak i Norge er i dag underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker. Regelverket kommer til uttrykk i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og CRR/CRD-forskriften.

Direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033 (verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen, heretter IFD og IFR) utgjør et nytt regelverk for verdipapirforetak. Stortinget har nylig fattet vedtak til lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak), jf. Prop. 156 LS (2024–2025) som gjennomfører IFR og IFD i norsk rett. Loven er ikke satt i kraft i påvente av innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. Beslutning om innlemmelse vil tre i kraft når alle tre EØS EFTA-statene har meddelt at de kan løfte sine konstitusjonelle forbehold.

Verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen regulerer langt på vei de samme temaene som reguleres i kapitalkravsregelverket for banker, men er tilpasset verdipapirforetakenes virksomhet og den risikoen som verdipapirforetakenes virksomhet medfører. IFR deler verdipapirforetak inn i tre kategorier. Klasse 1-foretak skal følge kapitalkravsforordningen og store deler av CRD, da disse generelt anses å utgjøre en tilsvarende risiko for finansiell stabilitet som kredittinstitusjoner, jf. punkt 42 i fortalen til IFR og punkt 7 i fortalen til IFD. Verdipapirforetakene i klasse 2 og 3 skal følge IFR og IFD, som ved lov 6. februar 2026 nr. 3 er vedtatt gjennomført i verdipapirhandelloven. Det vises til omtale av de ulike klassene i Prop. 156 LS (2024–2025) punkt 3.2.

IFD endrer også CRD med en ny artikkel 8a som pålegger klasse 1-verdipapirforetak som alene eller på gruppenivå har eiendeler på over 30 milliarder euro å søke om tillatelse som kredittinstitusjon. Bestemmelsen er ved lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) vedtatt gjennomført i finansforetaksloven § 2-8 a. I forbindelse med gjennomføringen av IFD og IFR i norsk rett, ble det også vedtatt endringer i finansforetaksloven §§ 1-5, 1-8, 3-7, 10-6 og 20-1, jf. del III i lov 6. februar 2026 nr. 3. Det vises til omtale i Prop. 156 LS (2024–2025) kapittel 5.

4.14.2 EØS-rett

I CRD artikkel 8a nr. 1 bokstav b, som inneholder terskelverdier for når klasse 1-verdipapirforetak må søke om tillatelse som kredittinstitusjon, er det med CRD6 tilføyd at foretakets filialer og datterselskaper i tredjeland skal telle med i den samlede verdien av foretakenes eiendeler på gruppenivå. Etter artikkel 8a ny nr. 3a første ledd kan tilsynsmyndigheten etter søknad gjøre unntak fra kravet i artikkel 8 om at klasse 1-verdipapirforetak med eiendeler på individuelt nivå eller gruppenivå som overstiger 30 milliarder euro, må ha tillatelse som kredittinstitusjon. Tilsynsmyndigheten skal ifølge artikkel 8a nr. 3a annet ledd underrette EBA om slike søknader, og EBA skal uttale seg om søknaden. Tilsynsmyndigheten skal beslutte om det skal gis unntak basert på EBAs uttalelse og minst følgende forhold:

• a. Hvis foretaket er en del av et konsern; konsernets organisering og praksis for regnskapsføring og fordeling av eiendeler mellom enhetene i konsernet.

• b. Virksomhetens art, størrelse og kompleksitet i medlemsstaten der foretaket er etablert og i unionen [EØS] som helhet.

• c. Betydningen av, og systemrisikoen forårsaket av, virksomheten som utføres av foretaket i medlemsstaten der det er etablert, og i unionen [EØS] som helhet.

Hvis tilsynsmyndighetens beslutning avviker fra EBAs uttalelse, skal det begrunnes i beslutningen, jf. artikkel 8a nr. 3a tredje ledd. Tilsynsmyndigheten skal varsle foretaket og EBA om beslutningen, jf. artikkel 8a nr. 3a fjerde ledd. EBA skal publisere beslutningen på sitt nettsted sammen med sin uttalelse. Tilsynsmyndigheten skal vurdere sin beslutning på nytt hvert tredje år, jf. artikkel 8a nr. 3a femte ledd.

4.14.3 Forslaget i høringsnotatet (2025)

I høringsnotatet foreslår Finanstilsynet at det presiseres i finansforetaksloven § 2-8 a annet ledd bokstav b underpunkt iii at foretakets filialer og datterselskaper i tredjeland skal telle med i den samlede verdien av foretakenes konsoliderte eiendeler.

Videre foreslår Finanstilsynet at det gis adgang til ved enkeltvedtak å gjøre unntak fra kravet om tillatelse som kredittinstitusjon for klasse 1-verdipapirforetak, jf. forslag til nytt tredje ledd i finansforetaksloven § 2-8 a.

Finanstilsynet mener de delene av artikkel 8a ny nr. 3a som gjelder Finanstilsynets plikt til å innhente uttalelse fra EBA, kun retter seg mot offentlige myndigheter, og derfor ikke krever gjennomføring i lov eller forskrift. Norske myndigheter vil være folkerettslig forpliktet til å følge bestemmelsene når CRD6 er tatt inn i EØS-avtalen.

Når det gjelder Finanstilsynets plikt i artikkel 8a ny nr. 3a tredje ledd til å begrunne særskilt i vedtaket hvorfor det avviker fra EBAs uttalelse hvis Finanstilsynet har en annen vurdering enn EBA, viser Finanstilsynet til at det følger av forvaltningsloven § 24 at enkeltvedtak skal begrunnes. Reglene i forvaltningsloven sammenholdt med den folkerettslige plikten til å begrunne et eventuelt avvik fra EBAs uttalelse når CRD6 er tatt inn i EØS-avtalen, vil etter Finanstilsynets vurdering oppfylle direktivets krav på dette punktet.

4.14.4 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget.

4.14.5 Departementets vurdering

Stortinget vedtok 6. februar 2026 endringer i finansforetaksloven i tilknytning til gjennomføring av nye regler for verdipapirforetak, jf. omtale i punkt 4.14.1 og lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) del III. Flere av de vedtatte lovendringene i del III, herunder § 2-8 a, påvirkes av endringer som foreslås i denne proposisjonen. På grunn av inkurier inneholder lovvedtaket 6. februar 2026 også noen endringer i finansforetaksloven som ikke bør gjennomføres. Etter departementets vurdering er den lovteknisk enkleste måten å gjøre dette på å oppheve del III i lov 6. februar 2026 nr. 3, og å foreslå nye endringer i finansforetaksloven som inkluderer de samme endringene, men slik at det tas hensyn til nødvendige endringer som følge av CRD6, retting av inkurier samt andre redaksjonelle endringer av loven som følge av denne proposisjonen. Departementet foreslår derfor å oppheve del III av lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. og vedta nye lovbestemmelser som hensyntar dette. Det vises til forslag til endring i finansforetaksloven § 1-5 fjerde ledd, ny § 2-8 a, opphevelse av § 1-8 (jf. § 1-7) og endring av §§ 3-7, 10-6 og 20-1.

Forslag til ny finansforetakslov § 2-8 a er i tråd med Finanstilsynets forslag, men slik at ordlyden tilpasses utformingen av bestemmelsen slik den ble vedtatt 6. februar 2026, og slik at adgangen til å gjøre unntak fra kravet om tillatelse som kredittinstitusjon for klasse 1-verdipapirforetak tas inn i sjette ledd.

Endringene i § 1-5 fjerde ledd og § 1-8 (jf. § 1-7) er kun av redaksjonell art. Endringer i reglene om tilbakekall i lov 6. februar 2026 nr. 3, jf. finansforetaksloven § 3-7, er foreslått tilpasset de mer omfattende endringene som foreslås i den aktuelle bestemmelsen i denne proposisjonen ved at regelen som gjelder verdipapirforetak får en ny plassering.

Ved en inkurie ble det i Prop. 156 LS (2024–2025) foreslått å oppheve finansforetaksloven § 10-6 første ledd hele annet punktum under henvisning til at de aktuelle bestemmelsene i aksjelovene som det opprinnelig var henvist til, ikke gjelder lenger. Allmennaksjeloven § 8-4 og aksjeloven § 8-4 gjelder imidlertid fortsatt, og Stortinget har vedtatt at disse bestemmelsene ikke skal gjelde finansforetak, jf. Prop. 13 L (2023–2024) Endringer i finansforetaksloven (utdelinger fra finansforetak mv.). Det foreslås derfor i denne proposisjonen at § 10-6 første ledd endres ved å kun oppheve henvisningen til aksjeloven § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd.

Lovvedtaket 6. februar 2026 inneholder videre et forslag til forskriftshjemmel i § 20-1 fjerde ledd. Bestemmelsen var ment å gi hjemmel til å fastsette nærmere regler som gjennomfører direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) artikkel 45 nr. 3. Ordlyden i hjemmelen kan misforstås. Paragraf 20-4 annet ledd gir hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser til reglene i kapittel 20 som anses tilstrekkelig for å gjennomføre regler som følger av krisehåndteringsdirektivet artikkel 45 nr. 3.