12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Merknader til endringer i finansforetaksloven

Til § 1-5

I fjerde ledd endres legaldefinisjonen av kredittinstitusjon slik at klasse 1-verdipapirforetak med eiendeler over 30 milliarder euro, regnes som kredittinstitusjon, jf. omtale i Prop. 156 LS (2024–2025) punkt 5.5, denne proposisjonen punkt 4.14 og merknad til § 2-8 a nedenfor. Se også forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18. «Kapitalkravsforordningen» defineres i nytt tolvte ledd.

Nytt femte ledd definerer finansinstitusjon som blant annet er brukt i § 5-3, se også definisjon av «kapitalkravsforordningen» i nytt tolvte ledd.

Nytt ellevte ledd definerer begrepene «bærekraft» og «bærekraftsforhold» tilsvarende som i regnskapsloven § 1-11.

Nytt tolvte ledd angir den konkrete referansen til kapitalkravsforordningen som er gjennomført i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket (CRR/CRD-forskriften) § 2.

Nåværende tiende og ellevte ledd som inneholder forskriftshjemler, flyttes til § 1-7, se merknad til denne.

Til § 1-7

Nytt annet ledd er forskriftshjemmel som flyttes fra § 1-8 for å samle lovens generelle forskriftshjemler i én paragraf. Henvisningen til verdipapirforetak er tatt ut som følge av det kun er verdipapirforetak som anses som kredittinstitusjoner, jf. ny definisjon i § 1-5 fjerde ledd, som omfattes av forskriftshjemmelen, jf. omtale i Prop. 156 LS (2024–2025) punkt 5.5. Se også punkt 4.14 og forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18.

Nytt tredje ledd er forskriftshjemmel som flyttes fra § 1-5 tiende og ellevte ledd for å samle lovens generelle forskriftshjemler i én paragraf. Endringen er kun av lovteknisk art.

Til § 1-8 (oppheves)

Forskriftshjemmelen flyttes til § 1-7 annet ledd, se merknad til denne.

Til § 2-1

I første ledd annet punktum presiseres det at også utenlandske finansinstitusjoner som etter loven har adgang til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan drive finansieringsvirksomhet. Endringen må ses i sammenheng med endringene i §§ 5-3 og 5-5. Med finansinstitusjon menes foretak som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 26, jf. § 1-5 nytt femte ledd. Det vises til merknad til § 5-3.

Nytt tredje ledd bokstav d åpner for at foretak som ikke finansierer virksomheten ved å ta imot tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, kan yte lån eller stille garanti for tilknyttet foretak som definert i regnskapsloven § 1-4 uten at dette anses som finansieringsvirksomhet. Det følger av regnskapsloven § 1-4 at som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket.

Foretaket som yter lån eller andre foretak som inngår i samme konsern som foretaket som yter lån, kan ikke innhente finansiering fra allmennheten, herunder gjennom innskudd eller på annen måte, for eksempel gjennom løpende utstedelse av obligasjoner. Uregelmessig eller mer enkeltstående tilfeller av finansiering i obligasjonsmarkedet, vil ikke anses som mottak av tilbakebetalingspliktige midler. Vilkåret om at långiverforetaket ikke mottar tilbakebetalingspliktige midler fra allmenheten, vil være til hinder for at foretak som løpende utsteder obligasjonslån, kan yte lån til andre foretak utenfor konsernet annet enn i enkeltstående tilfeller. Det vises til omtale i punkt 3.1.5.

Foretak kan etter tredje ledd bokstav c yte lån eller stille garanti for konsernselskap uten at dette anses som finansieringsvirksomhet. Foretak kan etter bokstav f yte lån i enkeltstående tilfeller uten at dette anses som finansieringsvirksomhet.

Til ny § 2-8 a

Bestemmelsen inneholder krav til konsesjon som kredittinstitusjon for klasse 1-verdipapirforetak med eiendeler over 30 milliarder euro, jf. omtale i Prop. 156 LS (2024–2025) punkt 5.5. Forslaget i Prop. 156 LS (2024–2025) ble vedtatt gjennom lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak). Loven er ikke satt i kraft. Blant annet av lovtekniske grunner foreslås det i denne proposisjonen å oppheve del III av loven, som omhandler endringer i finansforetaksloven, og erstatte denne med regler som foreslås i denne proposisjonen. Det vises til omtale i punkt 4.14.5 og forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18.

Sammenliknet med forslaget i Prop. 156 LS (2024–2025), inneholder bestemmelsen endringer som følge av direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6). Annet ledd bokstav b gjennomfører endringene i direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 8a nr. 1 bokstav b. Sjette ledd gjennomfører CRD artikkel 8a ny nr. 3a første ledd.

Til § 2-10 a

Henvisningen til bestemmelser i § 3-7 endres som følge av endringer i § 3-7. Det vises til merknad til denne.

Til § 3-1

Fjerde ledd suppleres med en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om hvilke opplysninger som skal gis som grunnlag for å vurdere egnetheten til påtenkte styremedlemmer, daglig leder, personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner. Enkelte sektordirektiv gir EU-kommisjonen hjemmel til å fastsette utfyllende regler i forordning og/eller åpner for nasjonale utfyllende bestemmelser. Det vises til at det blant annet i delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/2580, som er gjennomført i norsk rett i forskrift 22. august 2014 nr. 1097 om kapitalkrav og gjennomføring av CRR/CRD-regelverket (CRR/CRD-forskriften), er fastsatt nærmere regler om krav til innhold i søknad om tillatelse som kredittinstitusjon. Det er foretatt en mindre endring i ordlyden for å skille mellom begrepene «person i den faktiske ledelsen» og «person med nøkkelfunksjon», se forslag til ny § 8-14 a tredje ledd. Det vises for øvrig til krav til innhold i melding om egnethet som følger av §§ 8-9, 8-14 og 8-14 a med forskrifter og nærmere omtale i punkt 4.7.5.

Til § 3-2

Som følge av utvidelse av § 8-4 første ledd med krav til styrets samlede kompetanse mv., tas det i annet ledd bokstav d inn en henvisning til denne bestemmelsen for å presisere at det kan nektes tillatelse dersom kravet til det samlede styret etter § 8-4 ikke er oppfylt.

Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Til § 3-5

Loven stiller krav om egnethet for styremedlemmer, daglig leder, andre personer som inngår i den faktiske ledelsen eller deler av denne og personer med nøkkelfunksjoner. Personer som inngår i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjoner er definert i § 8-14 a tredje ledd. Det er i første ledd foretatt redaksjonelle endringer i bestemmelsen for å tydeliggjøre hvilke stillinger som omfattes. Tredje ledd oppheves som følge av at personer med nøkkelfunksjoner tas inn i første ledd.

Til § 3-7

Ordlyden i første ledd bokstav a til c er tilpasset slik at den ligger tettere opp mot ordlyden i direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 18, direktiv 2009/138/EF (Solvens II) artikkel 144 og direktiv (EU) 2015/2366 (det reviderte betalingstjenestedirektivet) artikkel 13. Bokstav d tilsvarer gjeldende bokstav b og vil blant annet dekke CRD artikkel 18 bokstav f. Bestemmelsen er utformet etter tilsvarende form som verdipapirhandelloven § 9-7 første ledd nr. 4. Bokstav e er videreført fra gjeldende bokstav e og vil blant annet dekket CRD artikkel 67 bokstav s. Bokstav f viderefører gjeldende bokstav c, og bokstav g viderefører bokstav d. Bokstav h er endret for å ligge tettere opp mot ordlyden i CRD artikkel 18 bokstav d. Bokstav i er en videreføring av bokstav f i gjeldende bestemmelse, mens bokstav j gjennomfører CRD artikkel 18 bokstav aa, se også forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18.

Det vises til omtale i punkt 4.2.5.

Til § 5-1

Det tas inn en presisering i annet ledd om at enkelte lempeligere regler for datterforetak i konsern, herunder krav til organisasjonsform (§ 7-1 annet ledd og 7-2 annet ledd første punktum), styresammensetning (§ 8-5) og revisjonsutvalg (§ 8-18) også gjelder datterforetak av utenlandske finansforetak hjemmehørende i EØS. Det vises til omtale i punkt 4.3.2.

Til § 5-2

Første ledd bokstav d og e endres ved at kravet om å oversende en bekreftelse på at filialens ledelse er egnet oppheves, jf. omtale i punkt 4.3.4.

Til § 5-3

Det presiseres i første ledd at bestemmelsen gjelder finansinstitusjoner, jf. ny definisjon i § 1-5 femte ledd. Det understrekes i annet ledd at i tillegg til reglene som gjelder ved filialetablering generelt, må det oversendes en bekreftelse på at vilkårene i første ledd er oppfylt.

I tredje ledd presiseres det at datterforetak av finansinstitusjoner også er omfattet av bestemmelsene.

Det vises til omtale i punkt 4.3.3.

Til § 5-4

I første ledd første punktum tas det inn en henvisning til ny § 12-29 som innebærer at filialer av utenlandske foretak blir underlagt meldeplikt etter § 12-29 ved porteføljeoverføringer. Meldeplikten innebærer at Finanstilsynet skal motta kopi av meldingen som sendes til hjemlandsmyndigheten. Det vises til omtale i punkt 4.10.5. Finanstilsynet skal ikke godkjenne transaksjonen eller behandle meldingen. Meldingen skal gi Finanstilsynet informasjon om vesentlige overføringer som grunnlag for tilsynsvirksomheten.

Det tas også inn en referanse til de nye reglene i §§ 22-5 til 22-7 om tilsynets virkemidler, som også gjøres gjeldende for filialer i den utstrekning de begår overtredelser av bestemmelser som de er omfattet av etter denne loven. Det vises til omtale i punkt 6.4.5.

Til § 5-5

Det presiseres i annet ledd at bestemmelsen også gjelder datterforetak av finansinstitusjoner som oppfyller vilkårene i § 5-3. Det vises til omtale i punkt 4.3.3 og merknad til § 5-3.

Til § 5-6

Første ledd utvides med henvisning til bestemmelser som følger av gjeldende § 5-7 første ledd, se merknad til § 5-7.

Annet ledd suppleres med at det er et vilkår for tillatelse at det ikke er grunn til å anta at filialen vil bli benyttet eller forsøkt benyttet til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, jf. direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 48c nr. 4 bokstav f, tilføyd ved direktiv (EU) 2014/1619 (CRD6).

I tredje ledd presiseres det at kapitalen må deponeres i en bank som ikke er en del av samme konsern som finansforetaket, jf. CRD ny artikkel 48e nr. 3 som innført ved CRD6. Særskilte regler for forsikringsforetak er flyttet til § 5-7.

I fjerde ledd presiseres det at finansforetaksloven § 20-49 gjelder dersom en filial av et foretak omfattet av direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet), jf. artikkel 1 bokstav e, kommer under insolvensbehandling i hjemstaten eller Finanstilsynet ellers har grunn til å anta at forpliktelser inngått gjennom filialen, ikke vil bli oppfylt. Finansforetaksloven § 20-49 gjennomfører krisehåndteringsdirektivet artikkel 96. For filialer av foretak som ikke omfattes av krisehåndteringsdirektivet (for eksempel forsikringsforetak) gjelder reglene om soliditetssvikt og offentlig administrasjon i kapittel 21.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift, blant annet for gjennomføring av regler om tredjelandsfilialer som følger av CRD, jf. endringene som følger av CRD6.

Syvende ledd gir Finanstilsynet hjemmel til å stille krav om at virksomheten drives gjennom datterforetak dersom dette vurderes nødvendig av hensyn til kundevern eller finansiell stabilitet. Et slikt krav kan f.eks. være aktuelt å stille dersom foretakets virksomhet i Norge får eller forventes å få et stort omfang som kan påvirke finansiell stabilitet, jf. også CRD ny artikkel 48i. Departementet kan fastsette nærmere regler om dette i forskrift.

Det vises til omtale i punkt 4.3.5.

Til § 5-7

Gjeldende første ledd oppheves og deler av bestemmelsen flyttes til § 5-6 første ledd med sikte på å klargjøre hvilke bestemmelser som gjelder for tredjelandsfilialer. Det vises til merknad til § 5-6. Paragraf 5-7 inneholder etter dette bare regler som gjelder forsikringsforetak og pensjonskasser og overskriften på bestemmelsen endres i tråd med dette. Første og annet ledd tilsvarer gjeldende annet og tredje ledd. Tredje ledd tilsvarer gjeldende § 5-6 tredje ledd annet punktum som flyttes til § 5-7 for å samordne regler som gjelder forsikringsforetak spesielt. Forskriftshjemmelen i fjerde ledd tilpasses endret virkeområde for bestemmelsen.

Det vises til omtale i punkt 4.3.5.

Til § 5-9

Tidligere lov om forsikringsformidling ble i 2021 erstattet av en ny lov uten at henvisningen i finansforetaksloven § 5-9 ble endret. Regler om hvilke forsikringsforetak som kan overta forsikringsrisikoen følger nå av forsikringsformidlingsloven § 8-9.

Til § 6-2

Regler for saksbehandling i gjeldende tredje ledd flyttes til finansforetaksforskriften sammen med øvrige regler om saksbehandling som foreslås for å gjennomføre regler i direktiv 2013/36/EU (CRD) og direktiv 2009/138/EF (Solvens II) om behandling av meldinger om erverv av kvalifiserte eierandeler i slike foretak. Nytt tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette regler om saksbehandling i forskrift. Det vises til omtale i punkt i 4.4.5.

Til § 6-4

Nytt tredje ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 23 nr. 1 tredje ledd som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6). Tredjeland som er listeført som høyrisikoland er regulert i hvitvaskingsforskriften § 4-10, som gjennomfører delegerte kommisjonsforordninger fastsatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen. Restriktive tiltak mot enkeltland fastsettes i forskrift med hjemmel i sanksjonsloven § 2. I femte ledd (gjeldende fjerde ledd) vises det til saksbehandlingsfrist fastsatt i forskrift, se merknad til § 6-2. Det vises til omtale i punkt 4.4.5.

Til § 7-5

Krav til hvor stifterne har bosted eller hovedkontor oppheves. Egnetheten til eventuelle eiere av kvalifiserte eierandeler skal vurderes ved søknad om tillatelse til å etablere finansforetak, uavhengig av hvor stiftere av selskapet er hjemmehørende. Som følge av at finansforetaksloven § 7-5 etter dette kun vil ha ett ledd, foretas det en redaksjonell justering av første ledd, slik at dette leddet ikke lenger er nummerert. Det vises til omtale i punkt 4.5.

Til § 8-4

Første ledd første punktum suppleres med krav til styrets samlede kompetanse som er en videreføring av kravet i finansforetaksforskriften § 9-2 femte ledd. Kravet i første ledd annet punktum til at styremedlemmer har tilstrekkelig tid til å utføre vervet, jf. direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 91 nr. 2 som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6), viderefører kravet i finansforetaksforskriften § 9-2 første ledd første punktum. Krav til det enkelte styremedlems egnethet, jf. også § 3-5, gjennomfører bestemmelser som følger av CRD artikkel 91 ny nr. 1 og Solvens II-direktivet artikkel 257, jf. artikkel 42.

Selv om § 8-5 åpner for at datterforetak kan ha færre styremedlemmer, må styret i datterforetak sammensettes slik at det oppfyller kravet til kompetanse etter § 8-4 første ledd.

Gjeldende § 8-4 første ledd, annet, tredje og fjerde punktum blir nytt annet ledd. Gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd. Gjeldende tredje og fjerde ledd, som gjelder ansatterepresentasjon i styret, flyttes til ny § 8-4 a, henholdsvis første og annet ledd. Tredje ledd viderefører gjeldende annet ledd, men slik at det tas inn en henvisning til § 8-4 a om ansattes valg av styremedlemmer. Fjerde ledd endres ved at henvisningen til allmennaksjeloven § 6-11 b om krav til kjønnssammensetning for styremedlemmer som velges av og blant ansatte, er flyttet til ny § 8-4 a. Etter endringen henvises det til allmennaksjeloven §§ 6-6 til 6-11 a. Forskriftshjemmelen i femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere krav til det samlede styret og til det enkelte medlem, herunder regler som gjennomfører CRD artikkel 91 nr. 3 til 6. Hjemmelen til i forskrift eller enkeltvedtak å gjøre unntak fra minstekravet til antall styremedlemmer videreføres. Samtidig åpnes det for å pålegge foretak å ha flere styremedlemmer. Dette kan være aktuelt i særlige tilfeller, for eksempel dersom foretaket styrets samlede kompetanse ikke vurderes å være tilstrekkelig i lys av foretakets virksomhet.

Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Til ny § 8-4 a

Paragrafen regulerer ansattes rett til å velge styremedlemmer i finansforetak. Første ledd viderefører gjeldende § 8-4 tredje ledd, annet ledd viderefører gjeldende § 8-4 fjerde ledd og tredje ledd viderefører henvisningen i § 8-4 femte ledd til allmennaksjeloven § 6-11 b. Ansattes representanter i styret må i utgangspunktet oppfylle de samme kravene til egnethet som øvrige styremedlemmer. Den særlige rollen disse har i styret, må imidlertid tillegges vekt i vurderingen av hvilke krav som må være oppfylt, ut over vandelskravet. Fjerde ledd er nytt og gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskriftsregler om ansatterepresentasjon i styret, tilsvarende departementets forskriftskompetanse for ansattevalg til generalforsamling og foretaksforsamling. Departementet gis også forskriftskompetanse til å unnta pensjonskasser fra kravet om ansatterepresentasjon i bestemmelsens første ledd.

Det vises til omtale i punkt 10.2.4.

Til § 8-5

Henvisningen i første ledd annet punktum endres til § 8-4 a annet ledd som følge av endret plassering av disse reglene, jf. merknad til § 8-4 a.

Nytt fjerde ledd åpner for at Finanstilsynet ved enkeltvedtak kan kreve at datterforetaket skal ha flere styremedlemmer enn minstekravet til antall styremedlemmer og at færre enn tre firedeler av styrets medlemmer kan være ansatt i foretak i konsernet eller medlem av styret i annet foretak i konsernet, samt å kreve at styrelederen i datterforetak ikke kan være ansatt i morselskapet. Det vises til at dersom datterforetakets størrelse, forretningsmodell, kompleksitet og risikoprofil tilsier det, kan det være behov for å stille strengere krav til antall styremedlemmer og styrets sammensetning for å styrke uavhengigheten og bidra til god håndtering av eventuelle interessekonflikter mellom morselskapet og datterforetaket. Det kan også være behov for å stille strengere krav til antall styremedlemmer og styrets sammensetning dersom dette vurderes nødvendig for at styret skal oppfylle kravene i § 8-4 første ledd til styrets kompetanse mv.

Det vises til omtale i punkt 4.3.2.

Til § 8-9

Første ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 91 ny nr. 1a første avsnitt og Solvens II-direktivet artikkel 257, jf. artikkel 42, om krav til at foretaket vurderer styremedlemmers egnethet. I annet punktum presiseres det at foretaket må påse at også varamedlemmer oppfyller egnethetskravene. Bestemmelsen gjelder alle finansforetak.

Vurderingen skal dekke samtlige vilkår og skal foretas før tiltredelse og deretter løpende. Vurderingene må dokumenteres, og skal sikre etterprøvbarhet internt, men også legges ved melding til Finanstilsynet. Foretaket må overvåke om det er inntrådt forhold som gjør at et styremedlem som tidligere er vurdert egnet, likevel ikke er egnet, og regelmessig vurdere om styrets samlede kompetanse er tilstrekkelig. Egnethetsvurderingen må også omfatte en vurdering av om styremedlemmene har tilstrekkelig tid til å ivareta vervet, spesielt i tilfeller der vedkommende påtar seg verv i andre foretak eller institusjoner eller vedkommende har hyppig fravær fra styremøter. Annet ledd gjennomfører CRD artikkel 91 ny nr. 1b. Hvorvidt styremedlemmet eller varamedlemmet skal avsettes eller om mangler som er identifisert, kan rettes på ved å iverksette tiltak (f.eks. opplæring, krav om at vedkommende sier fra seg andre verv o.l.), må vurderes konkret. Tiltak må ha effekt innen rimelig tid. Dersom det er vesentlige forhold knyttet til styremedlemmets handlemåte i eller utenfor foretaket som er årsaken til at vedkommende ikke lenger anses egnet, vil dette normalt tilsi at vedkommende avsettes. Dersom foretaket kommer til at et styremedlem eller varamedlem ikke er egnet, skal foretaket informere Finanstilsynet om dette og om hvilke tiltak som er iverksatt. Tredje og fjerde ledd er en videreføring av gjeldende annet og tredje ledd, men slik at ordlyden er tilpasset gjennomføringen av endrede regler som følger av CRD6 i norsk rett, og slik at det i tredje ledd presiseres at meldeplikten også omfatter observatører, jf. § 3-5 annet ledd. Tredje ledd gjennomfører CRD artikkel 91 ny nr. 1d, mens fjerde ledd gjennomfører CRD artikkel 91 ny nr. 1h. Dersom tilsynsmyndigheten kommer til at et påtenkt eller nåværende styremedlem ikke oppfyller kravene til egnethet, kan det pålegge foretaket å ikke innsette valgt styremedlem, å avsette eksisterende styremedlem eller for eksempel stille krav om kompetansehevende tiltak. Adgangen til å pålegge endringer er uavhengig av om endringen er iverksatt eller ikke. Finanstilsynet kan for eksempel pålegge at endringer ikke skal iverksettes, eller at styremedlemmet må fratre eller erstattes, dersom endringene er iverksatt. Femte ledd inneholder forskriftshjemmel til å fastsette regler i forskrift som gjennomfører de resterende delene av artikkel 91, samt nærmere regler om meldeplikt og avgrensning av meldeplikten. Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Til § 8-10

Nytt femte ledd erstatter finansforetaksforskriften § 9-2 første ledd når det gjelder krav til daglig leders kapasitet, jf. også direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 91 nr. 1 som viser til krav i nr. 2. Det er styrets ansvar å påse at daglig leder har kapasitet til å ivareta rollen, jf. § 8-6 første og fjerde ledd.

Nytt sjette ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om krav til daglig leder i forskrift og til å begrense antall verv daglig leder kan ha, jf. CRD artikkel 91 ny nr. 3 til 6 som tilføyd ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6).

Bestemmelsen gjelder alle finansforetak. Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Til § 8-14

Bestemmelsen endres som følge av direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) som endrer direktiv 2013/36/EU (CRD). Første ledd første punktum gjennomfører CRD artikkel 91 ny nr. 1a første avsnitt om krav til at foretaket vurderer daglig leders egnethet. Det er styrets ansvar å påse at daglig leder er egnet til å ivareta rollen, jf. § 8-6 første og fjerde ledd. Vurderingen skal foretas før tiltredelse og deretter løpende. Styret må vurdere om det er inntrådt forhold som gjør at daglig leder ikke lenger er egnet. Annet punktum henviser til § 8-9 annet ledd som stiller krav om at det iverksettes tiltak dersom det konkluderes med at daglig leder ikke er egnet, jf. CRD artikkel 91 ny nr. 1b. Det vises til merknad til § 8-9 vedrørende krav til å iverksette tiltak.

Annet ledd første punktum gjennomfører CRD artikkel 91 ny nr. 1d og Solvens II-direktivet artikkel 42 om krav til melding til tilsynsmyndighetene. Foretaket bør så snart som mulig informere Finanstilsynet når det er vedtatt å ansette ny daglig leder. Tredje punktum viser til bestemmelser i § 8-9 fjerde ledd om tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge endringer. Det vises til merknad til § 8-9.

Tredje ledd inneholder hjemmel til å fastsette regler i forskrift som gjennomfører de resterende delene av CRD artikkel 91 samt nærmere regler om meldeplikt og til å avgrense meldeplikten.

Til ny § 8-14 a

Bestemmelsen gjelder krav til vurdering av egnetheten til personer som inngår i den faktiske ledelsen og til personer med nøkkelfunksjoner. Begrepene «person i den faktiske ledelsen» og «person med nøkkelfunksjon» defineres i tredje ledd. Foretakene må med utgangspunkt i disse definisjonene vurdere hvilke ansatte som anses å være omfattet.

Første ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 91a nr. 1, 2 og 3 og Solvens II-direktivet artikkel 42 nr. 1 om krav til nøkkelpersoners egnethet. Annet punktum henviser til § 8-9 annet ledd som stiller krav om at det iverksettes tiltak dersom det konkluderes med at en person med nøkkelfunksjon ikke er egnet. Annet ledd første punktum om krav til melding ved endringer i nøkkelfunksjoner gjennomfører CRD artikkel 91 nr. 5 og 6 og Solvens II-direktivet artikkel 42 nr. 2, og erstatter gjeldende finansforetaksforskrift § 3-1 annet ledd. Annet ledd tredje punktum henviser til § 8-9 fjerde ledd som gir tilsynsmyndighetenes adgang til å pålegge endringer dersom egnethetskravene ikke er oppfylt. Det vises til merknad til § 8-9.

Fjerde ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler om melding mv. og til å unnta grupper av foretak fra meldeplikten. Det vises til omtale i punkt 4.7.5.

Til § 8-15

Henvisningen til forskriftskompetansen i allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum strykes fra femte ledd første punktum. I stedet inntas forskriftskompetansen direkte i nytt syvende ledd. Forskriftskompetansen legges videre til departementet og ikke Kongen som etter allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum. Det vises til omtale i punkt 10.2.4.

Til § 8-16

Bestemmelsen endres fra å gjelde krav til internrevisjon til å omfatte krav til kontrollfunksjoner generelt. Første og annet ledd er en videreføring av finansforetaksloven § 13-5 annet ledd som er flyttet til denne bestemmelsen. Styret må påse at kontrollfunksjonene har tilstrekkelige ressurser og er uavhengige. Kontrollfunksjonene og aktivitetene disse utfører, skal være tilpasset foretakets størrelse og kompleksitet. Tredje ledd stiller krav om at de interne kontrollfunksjonene skal kunne rapportere direkte til styret uten å gå via daglig leder, og skal særlig kunne gjøre styret oppmerksom på særskilte utfordringer, dersom det er relevant, eller dersom særskilt risikoutvikling påvirker eller kan påvirke foretaket.

Fjerde ledd viderefører gjeldende annet ledd, men slik at det er foretatt en språklig endring i annet punktum.

Femte ledd inneholder hjemmel til å fastsette nærmere regler om kontrollfunksjonene i forskrift. Bestemmelser som gjelder den enkelte kontrollfunksjon, herunder regler som følger av nye bestemmelser i CRD, fastsettes i forskrift. Det vises for øvrig til at det i dag er bestemmelser om kontrollfunksjoner i CRR/CRD-forskriften, i Solvens II-forskriften og finansforetaksforskriften. Det tas sikte på, så langt det lar seg gjøre, å tilpasse bestemmelsene i disse forskriftene til nye lovbestemmelser og gjennomføring av direktivkrav.

Det vises til omtale i punkt 4.6.5.

Til § 10-6

Henvisningen til aksjeloven § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd utgår, siden bestemmelsen som det opprinnelig ble vist til, ikke lenger gjelder. Det vises til omtale i punkt 4.14.5. Se også forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18.

Til § 12-1

Første ledd viderefører gjeldende første ledd. Nytt annet ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27i nr. 1 om krav til melding (søknad) ved sammenslåing og deling som tilføyd ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6), og gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om krav til søknadens innhold i forskrift. Tredje ledd angir hvilke type transaksjoner som omfattes av begrepet «sammenslåing og deling» og gjennomfører CRD ny artikkel 27h nr. 1 a til d og nr. 2 a til e. Overdragelse av virksomhet som har vært omfattet av gjeldende § 12-1 annet ledd siste punktum, omfattes ikke, men vil omfattes av § 12-27 eller § 12-29, se merknad til disse bestemmelsene. Tredje ledd bokstav c vil blant annet omfatte sammenslåing av sparebanker. Fjerde ledd viderefører gjeldende § 12-1 tredje ledd. Femte ledd gjennomfører CRD artikkel 27i nr. 3, mens sjette ledd gjennomfører CRD artikkel 27i nr. 2.

Bestemmelsen gjelder også finansforetak som ikke er omfattet av CRD, se omtale i punkt 4.9.5.

Til ny § 12-1 a

Første ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27j nr. 1 om hvilke kriterier som tilsynsmyndigheten skal legge til grunn for vurdering av søknad om tillatelse til sammenslåing og deling. Annet ledd gjennomfører ny artikkel 27j nr. 3. Det vises til omtale i punkt 4.9.5.

Til ny § 12-1 b

Første ledd viderefører gjeldende § 12-3 femte ledd, mens annet ledd viderefører § 12-3 sjette ledd. Disse bestemmelsene flyttes som følge av omstruktureringen i kapittel 12 med sikte på å klargjøre hvilke regler som gjelder alle foretak og hvilke regler som kun gjelder finansforetak som ikke er allmennaksjeselskap eller aksjeselskap (gjenværende del av § 12-3). Se merknad til § 12-3.

Til § 12-3

Gjeldende femte og sjette ledd, som gjelder for alle foretak, er flyttet til ny § 12-1 b, se merknad til denne. Endringen skyldes omstrukturering av kapittel 12, se omtale i punkt 4.9.5.

Bestemmelsen gjelder etter dette foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og kommer i tillegg til reglene i §§ 12-1, 12-1 a og 12-1 b. Nytt femte ledd viser til at krav om melding til foretaksregisteret om fusjonsplanen, krav til kreditorvarsel mv. gjelder tilsvarende for foretak som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Bestemmelsen viderefører § 12-5. Sjette ledd viderefører § 12-6, mens syvende ledd viderefører § 12-7. Gjeldende § 12-5 til 12-7 oppheves.

Til § 12-5

Bestemmelsen oppheves. Det materielle innholdet flyttes til § 12-3 femte ledd.

Til § 12-6

Bestemmelsen oppheves. Det materielle innholdet i første ledd flyttes til § 12-3 femte ledd, mens annet ledd flyttes til § 12-3 sjette ledd.

Til § 12-7

Bestemmelsen oppheves og flyttes til § 12-3 syvende ledd.

Til § 12-9

Henvisningen i tredje ledd endres som følge av at bestemmelsen er flyttet fra § 12-3 femte ledd til § 12-1 b første ledd.

Til § 12-27

Nye regler om meldeplikt i direktiv 2013/36/EU (CRD) som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) tas inn i § 12-29 og gjøres gjeldende for kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak og holdingforetak i finanskonsern, se merknad til § 12-29. Paragraf 12-27 endres derfor til kun å omfatte forsikrings- og pensjonsforetak. Bestemmelsen utvides til å omfatte virksomhetsoverdragelse som ikke faller inn under bestemmelsen i § 12-1 om sammenslåing og deling og som har vært omfattet av gjeldende § 12-1 annet ledd siste punktum. Det vises til omtale i punkt 4.10.5.

Til ny § 12-29

Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27f som endret ved direktiv (EU) 2024/1619, og innebærer en meldeplikt ved overføring eller avhending av porteføljer av vesentlig omfang. Definisjonen av vesentlig omfang følger av annet ledd. Enkelte overføringer og avhendinger er unntatt fra meldeplikten, jf. tredje ledd. Meldeplikten til Finanstilsynet gjelder for alle foretak som er involvert i transaksjonen, både overdrager(e) og erverver(e), jf. CRD ny artikkel 27f nr. 1 tredje avsnitt.

Meldingen skal sendes i rimelig tid før foretaket overfører eller avhender eiendeler eller forpliktelser slik at Finanstilsynet skal få anledning til å vurdere om det skal gripes inn før transaksjonen gjennomføres. Departementet mener rimelig tid her bør forstås som om lag én måned før gjennomføring av transaksjonen, men i noen tilfeller, for eksempel der overføringen skjer som ledd i et akutt tiltak for å forbedre den finansielle stillingen, kan meldingen sendes tettere opp til gjennomføringen, likevel så snart som mulig. Finanstilsynet skal ikke godkjenne transaksjonen, men kan vurdere tilsynsmessige tiltak, blant annet med hjemmel i finansforetaksloven § 14-6 (for eksempel vedtak om høyere kapitalkrav, pålegg om styrking av styring og kontroll eller pålegg om at transaksjonen ikke gjennomføres).

Virkeområdet for bestemmelsen er kredittinstitusjoner, holdingforetak i finanskonsern, finansieringsforetak, e-pengeforetak og betalingsforetak, se omtale i punkt 4.10.5.

Til § 13-5

Første ledd fjerde punktum oppheves. Kravet om å ha nettverks- og informasjonssystemer i samsvar med DORA-forordningen følger av DORA-forordningen. Ikke alle finansforetak er omfattet av denne, og for å unngå uklarheter om virkeområdet, fjernes presiseringen i § 13-5. Etterlevelse av DORA-forordningen, for foretakene som omfattes av denne, vil uansett være en forutsetning for å oppfylle kravet til forsvarlig virksomhet i finansforetaksloven § 13-5.

Annet ledd oppheves som følge av at krav til kontrollfunksjoner foreslås flyttet til § 8-16, se merknad til § 8-16.

Til § 13-6

Det presiseres i annet ledd i tråd med direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 73 som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6) at foretakenes vurdering av risiko og kapitalbehov skal omfatte risiko knyttet til bærekraftsforhold. Risikoene knyttet til bærekraftsforhold materialiserer seg gjennom de tradisjonelle kategoriene av finansielle risikoer, som kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko. Den europeiske banktilsynsmyndighet (EBA) skal etter CRD ny artikkel 87a nr. 5 fastsette retningslinjer for måling, styring og overvåking av slik risiko. Foretaket skal etter § 13-5 ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for og må påse at risiko knyttet til bærekraftsforhold inngår i systemet for risikostyring og internkontroll. Departementet kan i forskrift med hjemmel i syvende ledd fastsette nærmere krav til foretakenes vurdering av og styring og kontroll med risiko knyttet til bærekraftsforhold. Det vises til omtale i punkt 4.11.5.

Syvende ledd endres som følge av at hjemlene til å fastsette regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering, og til at Finanstilsynet i enkeltvedtak kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering, foreslås flyttet til finansforetaksloven § 14-6 annet ledd. Det vises til omtale i 4.12.1.5.

Til § 13-9

Bestemmelsen i første ledd som gjennomfører et nasjonalt valg i kapitalkravsforordningen artikkel 89, videreføres med enkelte endringer i ordlyden. Ordlyden tilpasses artikkel 89, slik at det fremgår at begrensningen på eierandeler gjelder foretak som ikke er foretak i finansiell sektor og at eierskapet skal vurderes opp mot foretakets tellende kapital. Nytt annet ledd første punktum viderefører definisjonen av kvalifisert eierandel i gjeldende første ledd tredje punktum og viser til definisjonene av foretak i finansiell sektor og tellende kapital i kapitalkravsforordningen. Tredje ledd viderefører forskriftshjemmelen i annet ledd i gjeldende lovbestemmelse. Det vises til omtale i punkt 4.8.5.

Til ny § 13-11 a

Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27a nr. 1 første punktum og nr. 2 til 4 som tilføyd ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6), og gir kredittinstitusjoner og finansieringsforetak plikt til å melde fra til Finanstilsynet ved erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak. Med vesentlige kapitalandeler menes en eierandel i et annet foretak som ved ervervet vil utgjøre 15 prosent eller mer av erververens tellende kapital. Meldeplikten påvirker ikke hva slags type virksomhet foretakene kan drive etter finansforetaksloven §§ 13-1 og 13-2 eller hvilke foretak som kan inngå i finanskonsern etter finansforetaksloven § 17-7. Det vises for øvrig til § 13-9 som innebærer et forbud mot at foretakene har kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke er i finansiell sektor som overstiger 15 prosent av erververs tellende kapital.

Etter første ledd skal kredittinstitusjoner og finansieringsforetak sende melding til Finanstilsynet ved erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel på henholdsvis selskapsnivå og konsolidert nivå. Dersom ervervet er vesentlig på konsolidert nivå og tilsynsmyndigheten er en annen enn Finanstilsynet, må det sendes melding til den konsolidert tilsynsmyndigheten. Holdingforetak i finanskonsern skal ikke sende melding for erverv som overstiger grensene på selskapsnivå, kun dersom grensene er overskredet på konsolidert nivå.

Det presiseres i fjerde ledd at tiltredelse av pant ikke omfattes av reglene om meldeplikt i kapittel 13. Dette er ikke til hinder for at Finanstilsynet med hjemmel i finanstilsynsloven § 3-1 og finansforetaksloven § 13-8 kan be foretak om melding om tiltredelse av pant som innebærer en vesentlig kapitalandel, dersom dette vurderes å være viktig informasjon i tilsynet med foretaket. Det vises i den sammenheng til finansforetaksloven § 13-2 annet ledd som åpner for at finansforetak midlertidig kan drive eller delta i annen virksomhet enn nevnt i første ledd for å få dekket krav mv. og at Finanstilsynet kan gi pålegg om at denne virksomheten skal opphøre. Det vises til omtale i punkt 4.8.

Til ny § 13-11 b

Første ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27a nr. 1 annet punktum som tilføyd ved direktiv (EU) 2024/1619, jf. ny artikkel 27a nr. 5 om krav til innhold i meldingen. Departementet kan etter annet ledd fastsette regler i forskrift om krav til innhold i meldingen og regler om saksbehandling mv., herunder regler som gjennomfører regler om saksbehandling i CRD ny artikkel 27a.

Tredje ledd gjennomfører CRD ny artikkel 27a nr. 14. Finanstilsynet skal ikke godkjenne ervervet, men kan motsette seg det. Dersom Finanstilsynet vil nekte ervervet, må dette skje innenfor saksbehandlingsfristen som fastsatt i forskrift i medhold av annet ledd.

Det vises til omtale i punkt 4.8.

Til ny § 13-11 c

Første ledd gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) ny artikkel 27b nr. 1 som tilføyd ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6). Finanstilsynet skal vurdere hvordan ervervet kan påvirke foretaket, herunder foretakets finansielle stilling og om kravet til forsvarlig virksomhet vil være oppfylt etter ervervet.

Annet ledd gjennomfører CRD ny artikkel 27b nr. 3 første ledd. Finanstilsynet kan nekte at ervervet gjennomføres på grunnlag av vilkårene i første ledd eller dersom det vurderes at saken ikke er tilstrekkelig opplyst selv om foretaket er bedt om å gi utfyllende opplysninger.

Tredje ledd gjennomfører CRD ny artikkel 27a nr. 15. Finanstilsynet kan fastsette en frist for gjennomføring av transaksjonen. Fristen kan forlenges dersom dette vurderes hensiktsmessig.

Til § 14-1

Bestemmelsen er utformet for å synliggjøre hvilke kapitalkrav foretakene er underlagt med henvisning til kapitalkravsforordningen, jf. forslag til ny definisjon i § 1-5 tolvte ledd. Kapitalkravsforordningen er tatt inn i norsk rett gjennom inkorporasjon i forskrift med hjemmel i gjeldende § 1-8 (foreslått flyttet til § 1-7 annet ledd).

Definisjonen av ansvarlig kapital i gjeldende annet ledd foreslås erstattet av en henvisning til bestemmelsene i kapitalkravsforordningen.

Departementet kan med hjemmel i annet ledd annet punktum eller finansforetaksloven § 1-7 (gjeldende § 1-8) utforme bestemmelser som inkorporerer forordninger i norsk rett, som for eksempel utfyllende forordninger til kapitalkravsforordningen eller endringer i denne.

For holdingforetak i blandede konsern som i utgangspunktet også er omfattet av regler i Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF), åpner CRD artikkel 120 for at myndighetene kan bestemme at kun regelverket for den dominerende sektoren skal gjelde. I tilfeller der konglomeratdirektivet (direktiv 2002/87/EF) kommer til anvendelse, kan myndighetene angi at det er kun dette regelverket som gjelder. Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette regler for holdingforetak i blandede konsern i forskrift.

Det vises til omtale i punkt 4.12.1.

Til § 14-2

Kapitalkrav og beregningsgrunnlag er dekket av § 14-1. Bestemmelsen endres til å synliggjøre hvilke likviditetskrav foretakene er underlagt. Kapitalkravsforordningen del seks inneholder nærmere krav til likviditetsreserve og stabil finansiering. Det vises for øvrig til merknad til § 14-1 og omtale i punkt 4.12.1.

Til § 14-3

Første til fjerde ledd viderefører gjeldende første til fjerde ledd, men slik at ordlyden er tilpasset endringer i §§ 14-1 og 14-2. I fjerde ledd endres samtidig nedre grense for nivået på systemviktighetsbufferen fra 1 til 0 prosent. Dette legger til rette for at det i forskrift kan fastsettes bufferkrav for nasjonalt systemviktige foretak ned til 0 prosent for å hensynta ulikheter i grad av systemviktighet og redusere terskeleffekter. Nytt femte ledd gjennomfører bestemmelsene i direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 131 om globalt systemviktige foretak. Gjeldende femte ledd videreføres i sjette ledd, men slik at det er hensyntatt at det allerede fremgår av første ledd at bufferkravene kommer i tillegg til minstekravene. Syvende ledd viderefører gjeldende syvende ledd.

Til § 14-5

Bestemmelsen tilpasses for å synliggjøre at foretakene er underlagt regler om krav til offentliggjøring som følger av kapitalkravsforordningen del åtte. Bestemmelsen gjelder foretakenes plikter etter pilar 3 i kapitalkravsregelverket. Foretakene kan i forskrift også bli pålagt å offentliggjøre annen informasjon om virksomheten, jf. at direktiv 2013/36/EU (CRD) inneholder enkelte andre krav til informasjon om virksomheten, herunder krav til land for land-rapportering, som er gjennomført i forskrift. Krav til offentliggjøring av informasjon etter regnskapsregelverket følger av regnskapsloven med forskrifter.

Finansieringsforetak er ikke underlagt virkeområdet til forordning (EU) nr. 575/2013 (CRR). Loven åpner for at det i forskrift kan gis unntak fra kravene til offentliggjøring i kapitalkravsforordningen del åtte for finansieringsforetak dersom disse blir uforholdsmessig krevende i lys av aktiviteten som drives.

Til § 14-6

Annet ledd nytt annet punktum viderefører gjeldende bestemmelser i § 13-6 syvende ledd om at Finanstilsynet i enkeltvedtak kan fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering samt departementets hjemmel til å fastsette regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Det vises til direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 104 og artikkel 104a.

Tredje ledd bokstav c er endret i tråd med ordlyden i CRD artikkel 104 nr. 1 bokstav e, som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6).

I tredje ledd bokstav g er det rettet en inkurie ved at «ren kjernekapital» er byttet ut med «kjernekapital».

Tredje ledd ny bokstav h gjennomfører CRD artikkel 104 nr. 1 ny bokstav m som innført ved CRD6, som åpner for at tilsynsmyndigheten kan kreve at foretaket reduserer risikoen knyttet til bærekraftsforhold (jf. definisjon i § 1-5), jf. også CRD artikkel 98 ny nr. 9 som pålegger tilsynsmyndigheten å vurdere foretakets styring og kontroll med risiko knyttet til bærekraftsforhold, jf. CRD artikkel 87a nr. 4. Det vises til foretakenes plikt til å integrere vurdering av risiko knyttet til bærekraftsforhold i systemet for risikostyring og internkontroll, jf. merknad til § 13-6. Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) kan etter CRD artikkel 98 nr. 8 gi nærmere retningslinjer for tilsynsmyndighetenes vurdering. EBA kan etter CRD artikkel 87a nr. 4 også gi retningslinjer om blant annet minimumsstandarder mv. for å identifisere, måle, styre og overvåke risiko knyttet til bærekraftsforhold og kriterier for å vurdere hvordan risiko knyttet til bærekraftsforhold kan påvirke foretakets risiko og kapitalbehov. Med risiko knyttet til bærekraftsforhold menes i denne sammenheng risikoen for eventuelle negative økonomiske konsekvenser for en institusjon som følge av nåværende eller fremtidig innvirkning av miljømessige, sosiale eller styringsmessige forhold på institusjonens motparter eller investerte eiendeler, jf. kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 52d. Miljømessige forhold kan innebære både fysisk risiko og overgangsrisiko, se kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 52e. Det vises til omtale i punkt 4.11.2.

Til § 14-18

Bestemmelsen er utvidet med en hjemmel for tilsynsmyndigheten til å fastsette høyere eller lavere kapitakrav for enkeltforetak, slik at det i forskrift kan fastsettes regler som gjennomfører det reviderte betalingstjenestedirektivet (direktiv (EU) 2015/2366) artikkel 9 nr. 3. Det følger av denne bestemmelsen at tilsynsmyndigheten kan «på grunnlag av en vurdering av betalingsinstitusjonens risikostyringsprosesser, tapsrisikodatabase og internkontrollordninger, kreve at betalingsinstitusjonen har en ansvarlig kapital som er opptil 20 prosent større enn minstekravet som følger av artikkel 9 nr. 1, eller tillate at betalingsinstitusjonens ansvarlige kapital er opptil 20 prosent mindre». Direktivbestemmelsen har tidligere vært ansett dekket av § 4 i tidligere finanstilsynslov (lov 7. desember 1956 nr. 1) som inneholdt en generell hjemmel for Finanstilsynet til å fastsette høyere kapitalkrav for alle foretak under tilsyn. Denne hjemmelen er ikke videreført i ny finanstilsynslov. Det vises til omtale i 4.12.1.5.

Til § 15-1

I første ledd første punktum presiseres det at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om godtgjørelsesordninger i datterforetak, se omtale i punkt 4.13.3, jf. også direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 109 nr. 2. Det vises til omtale i punkt 4.13.3.

Til § 16-2

I annet ledd foreslås det å referere også til «andres» opplysninger, ikke bare opplysninger om kunder, i tråd med avgrensningen av taushetsplikten i første ledd, da denne ulikheten fremstår utilsiktet.

Endringen i tredje ledd er en konsekvens av forslaget til nye fjerde og femte ledd, ved at tidligere bokstav a erstattes av nye regler om informasjonsdeling.

Nytt fjerde ledd gjelder deling av taushetsbelagte opplysninger for å forebygge og avdekke bedragerier og misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester. Dette vil inkludere det som kan kalles «registerkriminalitet», som ofte dreier seg om bedragerier og misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester til å avgi uriktig forklaring til offentlig myndighet, jf. straffeloven § 221.

Nytt femte ledd gjelder deling av taushetsbelagte opplysninger for å forebygge og motvirke økonomisk eller annen alvorlig kriminalitet. Med økonomisk kriminalitet siktes det til lovbrudd som har som formål å generere økonomisk gevinst, og som ofte kan knyttes til lovlig næringsvirksomhet eller næringsvirksomhet som gir seg ut for å være lovlig. Dette vil omfatte lovbrudd omfattet av straffeloven kapittel 30 (bedrageri, skattesvik og liknende økonomisk kriminalitet), men også lovbrudd omfattet av straffeloven kapittel 27 (vinningslovbrudd og liknende krenkelser av eiendomsretten). Straffeloven kapittel 29 om vern av tilliten til penger og andre dokumenter vil også omfatte det en normalt mener med «økonomisk kriminalitet». Spesiallovgivningen omfatter dessuten en rekke lovbrudd som er «økonomiske», jf. for eksempel verdipapirhandelloven. Med annen alvorlig kriminalitet siktes det til lovbrudd som nevnt i straffeloven § 196 om avvergingsplikten, i tillegg til for eksempel seksuelle overgrep mot barn og pengeutpressing.

Påfølgende ledd omnummereres.

I omnummerert åttende ledd (tidligere sjette ledd) endres for det første «kundeopplysninger» til «opplysninger undergitt taushetsplikt», uten at det er ment å medføre realitetsendringer. For det andre gis det uttrykkelig hjemmel til å behandle personopplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, når formålet er å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Behandlingen av slike opplysninger forutsetter at det er nødvendig, og at finansforetakene etablerer særskilte rutiner for behandlingen. Bestemmelsen er ikke ment å innskrenke behandlingsgrunnlaget finansforetak kan ha etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 2.

Det vises til nærmere omtale i punkt 5.1.

Nytt tiende ledd gir regler om unntak fra finansforetaks taushetsplikt etter første ledd for opplysninger til bruk for forskning. Første punktum gir Finanstilsynet kompetanse til å treffe vedtak i enkeltsaker om at finansforetak kan gi ut ellers taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. En søknad om dispensasjon fra taushetsplikten forutsettes å komme fra finansforetaket selv. Hva som utgjør forskning, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Gjeldende norske standarder for forskning bør være førende for vurderingen. Videre stilles det i første punktum krav om at unntak fra taushetsplikten må være «rimelig og ikke medføre uforholdsmessig ulempe for andre interesser». Av annet punktum følger at det kan knyttes vilkår til Finanstilsynets dispensasjonsvedtak. Tredje punktum regulerer avledet taushetsplikt. Dette innebærer at enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med forskningsprosjekt, og som får utlevert opplysninger fra finansforetak som har fått dispensasjon fra taushetsplikten etter første punktum, har taushetsplikt for opplysningene. Videre følger at behandlingen av opplysningene skal være innenfor det som er nødvendig for forskningsarbeidet, og i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av Finanstilsynet i vedtaket. Det følger av fjerde punktum at brudd på den avledede taushetsplikten er straffesanksjonert. Etter femte punktum har finansforetak, ved utlevering av opplysninger på bakgrunn dispensasjonsvedtak etter første punktum, opplysningsplikt om straffeansvar for brudd på taushetsplikten.

Det vises til nærmere omtale i punkt 5.2.

I omnummerert ellevte ledd (tidligere åttende ledd) er forskriftshjemmelen utvidet til å gjelde behandling av opplysninger (i tillegg til utlevering), herunder opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10. Utvidelse av kretsen det kan utleveres opplysninger til etter nytt fjerde og femte ledd, samarbeidsordninger for informasjonsdeling og utlevering av opplysninger til bruk for forskning er også særskilt nevnt.

Til § 17-3 a

I første ledd presiseres det at Finanstilsynet skal gi unntak fra kravet til tillatelse når vilkårene i bestemmelsen er oppfylt, i tråd med kravene i direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 21a nr. 4 som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6). Nytt annet ledd presiserer i hvilke tilfeller det kan gis unntak for at holdingforetak som omfattet av første ledd, inngår i konsolideringen etter reglene i kapittel 18, jf. CRD artikkel 21a nr. 4a.

Det vises til omtale i punkt 4.13.1.

Til § 18-1

Etter direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 109 nr. 3 skal reglene i CRD om krav til organisering og forsvarlig drift i konsernet, ikke omfatte datterforetak etablert i et tredjeland dersom holdingforetak og annet morselskap kan demonstrere at dette er i strid med reglene i tredjelandet der datterforetaket er etablert. Åttende ledd nytt annet punktum åpner for at morselskap i finanskonsern kan søke om å unnta datterforetak i tredjeland fra bestemmelsene i første til syvende ledd. Etter åttende ledd nytt tredje punktum skal Finanstilsynet gi slik tillatelse dersom morselskapet kan godtgjøre at vilkårene i CRD artikkel 109 nr. 3 er oppfylt. Bestemmelsen påvirker ikke om det eventuelt skal gis tillatelse til å etablere datterforetak i tredjeland. Søknad om etablering av datterforetak i tredjeland behandles etter reglene i finansforetaksloven § 4-4 og kapittel 17.

Det vises til omtale i punkt 4.13.3.

Til § 19-11

I sjette ledd endres henvisningen til tidligere finansavtalelov § 45 til samme bestemmelse i ny finansavtalelov § 2-13.

Til § 20-1

Henvisningen til regler for verdipapirforetak i første ledd bokstav a endres som følge av endringer i verdipapirhandelloven, jf. lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak). Se for øvrig punkt 4.14 og forslag til lovvedtak del XVIII med tilhørende merknad i punkt 12.18.

Til § 20-24

I annet ledd første punktum erstattes begrepet «bærekraft» med «levedyktighet». Bakgrunnen for endringen er at begrepet bærekraft ellers i loven benyttes i en annen sammenheng og at levedyktighet vurderes her å være et mer dekkende begrep. Det vises til merknad til ny definisjon i § 1-5 nytt ellevte ledd.

Til § 20-27

I annet ledd første punktum erstattes begrepet «bærekraft» med «levedyktighet». Bakgrunnen for endringen er at begrepet bærekraft ellers i loven benyttes i en annen sammenheng og at levedyktighet vurderes her å være et mer dekkende begrep. Det vises til merknad til ny definisjon i § 1-5 nytt ellevte ledd.

Til § 20-51

Etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd skal Bankenes sikringsfond kunne bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet. Nytt sjette ledd åpner for at det i forskrift kan fastsettes regler om at kostnadene ved slik bistand skal belastes krisetiltaksfondet. Det vises til omtale i punkt 10.1 samt merknad til endring i lov om Bankenes sikringsfond § 2.

Til § 22-2

Annet ledd gjelder tvangsmulkt for overtredelse av bestemmelser i eller gitt i medhold av finansforetaksloven. Bestemmelsen er noe bygget ut, blant annet for å oppfylle krav etter direktiv 2013/36/EU (CRD) som endret ved direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6). Det vises til nærmere omtale i punkt 8.5.

Henvisningen i tredje ledd endres som følge av endringer i § 6-4, se merknad til denne.

Nytt fjerde ledd gjennomfører CRD ny artikkel 27e. Dersom foretaket har ervervet en vesentlig kapitalandel uten å melde fra til Finanstilsynet om dette eller har ervervet en andel til tross for at Finanstilsynet har motsatt seg det, kan Finanstilsynet iverksette egnede tiltak. Finanstilsynet må vurdere hvilke tiltak som er egnet innenfor rammen av finansforetaksloven § 3-7, § 14-6, kapittel 22 og finanstilsynsloven kapittel 4. I tråd med direktivet, presiseres det at foretaket ikke kan utøve stemmeretten tilknyttet eierandel som er ervervet ulovlig. Det vises til omtale i punkt 4.8.

Til ny § 22-2 a

Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2013/36/EU (CRD) artikkel 21a nr. 6 om virkemidler overfor holdingforetak i finanskonsern.

Til ny § 22-5

Paragrafen fastsetter adgang til ileggelse av overtredelsesgebyr for overtredelser av bestemmelser som gjennomfører kapitalkravsdirektivet og -forordningen, verdipapiriseringsforordningen, OMF-direktivet samt andre nærmere angitte bestemmelser i finansforetaksloven eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

Første ledd angir bestemmelser i finansforetaksloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Annet ledd og tredje ledd gir hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr ved overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i henholdsvis kapitalkravsforordningen og verdipapiriseringsforordningen.

Av fjerde ledd første punktum fremgår det at Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom det kreves tillatelse, godkjenning eller samtykke etter loven her eller etter bestemmelser gitt i medhold av loven, og noen handler uten slik tillatelse. Det fremgår av annet punktum at dette gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse, samtykke eller godkjenning ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.

Etter femte ledd kan Finanstilsynet ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke etterkommer plikter som følger av individuelle avgjørelser gitt med hjemmel i loven her eller med hjemmel i forskrifter gitt til utfylling av loven.

Sjette ledd gir departementet hjemmel til å fastsette i forskrift at det skal være overtredelsesgebyr for forsettlig eller uaktsomt brudd på krav til finansforetakenes utlånspraksis gitt med hjemmel i § 1-7.

Syvende ledd angir at medvirkning til overtredelse av første til sjette ledd også kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.

Det fremgår av åttende ledd første og annet punktum at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. I tredje punktum gis departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om kvalifiserte skyldkrav i forskrift.

Niende ledd første og annet punktum innebærer at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av foretakets årsomsetning etter siste godkjente årsregnskap dersom dette utgjør et høyere beløp. Det fremgår av tredje punktum at overtredelsesgebyret både for fysiske personer og foretak kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn utmålingen etter første og annet punktum.

Tiende ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen, herunder om beregning av samlet årsomsetning ved ileggelse av overtredesegebyr.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Til § 22-6

Paragrafen omhandler momenter som kan hensyntas ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.5.

Til § 22-8

Annet ledd gjelder taushetsplikt om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak knyttet til overtredelse av finansforetaksloven. Bestemmelsene supplerer de alminnelige reglene om taushetsplikt for ansatte mv. i Finanstilsynet og departementet. Bestemmelsen viderefører finansforetaksloven § 22-7 annet ledd, med enkelte endringer.

Annet ledd første punktum oppstiller taushetsplikt for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i finansforetaksloven med forskrifter, dersom offentliggjøring av opplysningene anses som urimelige etter en forhåndsvurdering, kan skape alvorlig uro på finansmarkedene, kan skade en pågående strafferettslig etterforskning og vedkommende kjenner til dette, eller kan påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Henvisningen til «uvedkommende» tydeliggjør at bestemmelsen ikke er til hinder for å for eksempel utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land eller de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Hvis vilkårene om alvorlig uro på finansmarkedene eller uforholdsmessig stor skade for de berørte partene faller bort, gjelder ikke taushetsplikten etter bestemmelsen lenger.

Det følger av gjeldende og videreført annet ledd annet punktum at reglene i forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum.

Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5.

Til ny § 22-9

Paragrafen gir på nærmere vilkår Finanstilsynet adgang til å fastsette at personer som må anses uskikket, ikke kan ha ledelsesfunksjoner i foretak som må ha tillatelse til å drive virksomhet etter finansforetaksloven.

Etter første ledd første punktum kan det treffes vedtak om at styremedlemmer, oppdragstakere eller andre ansatte ikke kan ha ledelsesfunksjon i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av finansforetaksloven, dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Forbudet mot å utøve ledelsesfunksjoner vil gjelde ethvert foretak med tillatelse til å drive virksomhet etter finansforetaksloven, og kan etter annet punktum også omfatte forbud mot ledelsesfunksjon i forsikringsformidlingsforetak.

Vurderingen av om en person er uskikket til å inneha en slik funksjon vil bero på en konkret helhetsvurdering. I vurderingen kan det blant annet legges vekt på den aktuelle lovovertredelsens omfang og varighet, i hvilken grad personen kan bebreides for overtredelsen, og andre forhold som er egnet til å kaste lys over personens skikkethet, for eksempel tidligere brudd på relevant regelverk. Det avgjørende etter bestemmelsen er dermed om personen må anses uskikket til å inneha en ledelsesfunksjon. Departementet legger til grunn at ileggelsen av ledelseskarantene etter bestemmelsen ikke anses som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjon og dermed heller ikke som en administrativ sanksjon etter forvaltningsloven, jf. forvaltningsloven § 43 annet ledd.

I annet ledd fastsettes det at vedtak om ledelseskarantene kan gis med virkning i inntil fem år. Forhold som ble lagt til grunn ved ileggelse av ledelseskarantenen, vil også kunne hensyntas ved en senere vurdering av ledelsens egnethet.

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen.

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.5.

12.2 Merknader til endringer i forsikringsvirksomhetsloven

Til ny § 9-1

Paragrafen gjelder taushetsplikt om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak knyttet til overtredelse av forsikringsvirksomhetsloven. Bestemmelsene supplerer de alminnelige reglene om taushetsplikt for ansatte mv. i Finanstilsynet og departementet og svarer til bestemmelser i annen finansmarkedslovgivning.

Første punktum oppstiller taushetsplikt for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter, dersom offentliggjøring kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Henvisningen til «uvedkommende» tydeliggjør at bestemmelsen ikke er til hinder for å for eksempel utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land eller de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Hvis vilkårene om alvorlig uro på finansmarkedene eller uforholdsmessig stor skade for de berørte partene faller bort, gjelder ikke taushetsplikten etter bestemmelsen lenger.

I annet punktum er det fastsatt at reglene i forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum.

Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5.

Til ny § 9-2

Paragrafen fastsetter adgang til ileggelse av overtredelsesgebyr for overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

Første ledd første punktum angir bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Første ledd annet punktum angir at medvirkning til overtredelse av de nevnte bestemmelsene, også kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.

Det fremgår av annet ledd første og annet punktum at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. I tredje punktum gis departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om kvalifiserte skyldkrav i forskrift.

Tredje ledd første og annet punktum innebærer at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av foretakets årsomsetning etter siste godkjente årsregnskap dersom dette utgjør et høyere beløp. I tredje punktum fastsettes det at den relevante omsetningen for morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, er den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Det fremgår av fjerde punktum at overtredelsesgebyret både for fysiske personer og for foretak kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn utmålingen etter første og annet punktum.

Fjerde ledd innebærer at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt, og at fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Femte ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette utfyllende forskrifter.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Til ny § 9-3

Paragrafen omhandler momenter som Finanstilsynet kan legge vekt på ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av størrelsen på overtredelsesgebyret. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.3 Merknader til endringer i verdipapirhandelloven

Til § 19-8

Endringen i nytt tredje ledd innebærer at det gis en lengstetid på 5 år for vedtak om forbud mot å ha ledelsesfunksjon, i tråd med forslagene om nye bestemmelser om slikt forbud i finansforetaksloven, forsikringsformidlingsloven, låneformidlingsloven og PRIIPS-loven. Se omtale i punkt 7.5.5.

Til § 21-9

Annet ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.4 Merknader til endringer i verdipapirfondloven

Til § 11-6

Femte ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.5 Merknader til endringer i AIF-loven

Til § 9-6

Femte ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.6 Merknader til endringer i lov om kredittvurderingsbyråer

Til § 6

Første ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Setningen i annet punktum som oppstilte en regel om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, slettes. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.7 Merknader til endringer i referanseverdiloven

Til § 10

Se merknad til endringer i verdipapirhandelloven § 19-8.

Til § 12

Annet ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.8 Merknader til endringer i lov om Bankenes sikringsfond

Til § 2

I tredje ledd tilføyes et nytt annet punktum der det vises til at kostnader for bistand til Finanstilsynet etter finansforetaksloven § 20-3 tredje ledd, kan belastes midler i krisetiltaksfondet etter nærmere regler i forskrift. Det vises til merknad til endringer i finansforetaksloven § 20-51 og omtale i punkt 10.1.

12.9 Merknader til endringer i hvitvaskingsloven

Til § 48

Se merknad til endringer i verdipapirhandelloven § 19-8.

Til § 49

Første ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Setningen som oppstilte en regel om at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr selv om ingen enkeltperson har utvist skyld, slettes. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.10 Merknader til endringer i verdipapirsentralloven

Til § 11-8

Se merknad til endringer i verdipapirhandelloven § 19-8.

Til § 11-9

Første ledd endres slik at bestemmelsens siste setning stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.11 Merknader til endringer i revisorloven

Til § 14-5

Annet ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.12 Merknader til endringer i forsikringsformidlingsloven

Til ny § 10-6

Se merknad til finansforetaksloven § 22-9, som er utformet på samme måte.

Til ny § 10-7

Paragrafen fastsetter adgang til ileggelse av overtredelsesgebyr for overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i forsikringsformidlingsloven eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

Første ledd første punktum angir bestemmelser i forsikringsformidlingsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Det fremgår av annet punktum at dette gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse eller blitt registrert etter § 3-1 ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Første ledd tredje punktum angir at medvirkning til overtredelse av de nevnte bestemmelsene, også kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.

Det fremgår av annet ledd første og annet punktum at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. I tredje punktum gis departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om kvalifiserte skyldkrav i forskrift.

Tredje ledd første og annet punktum innebærer at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 7 millioner kroner, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av foretakets årsomsetning etter siste godkjente årsregnskap dersom dette utgjør et høyere beløp. I tredje punktum fastsettes det at for et morselskap eller et datterselskap av et morselskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, er det angitt at den relevante omsetningen er den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Det fremgår av fjerde punktum at overtredelsesgebyret både for fysiske personer og foretak kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn utmålingen etter første og annet punktum.

Fjerde ledd innebærer at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt, og at fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Femte ledd gir hjemmel for departementet til i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Til § 10-8

Paragrafen omhandler momenter som kan hensyntas ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.5.

12.13 Merknader til endringer i låneformidlingsloven

Til ny § 9-5

Se merknad til finansforetaksloven § 22-9, som er utformet på samme måte.

Til ny § 9-6

Paragrafen fastsetter adgang til ileggelse av overtredelsesgebyr for overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i låneformidlingsloven eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

Første ledd første punktum angir bestemmelser i låneformidlingsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Etter annet punktum gjelder dette tilsvarende dersom noen har fått tillatelse ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Tredje punktum angir at medvirkning til overtredelse av de nevnte bestemmelsene, også kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Formålet er å skape et effektivt og helhetlig sanksjonsregelverk med tilstrekkelig avskrekkende virkning ved at også personer kan sanksjoneres hvor foretaket er hovedpliktsubjekt etter den aktuelle bestemmelsen.

Det fremgår av annet ledd første og annet punktum at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. I tredje punktum gis departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om kvalifiserte skyldkrav i forskrift.

Tredje ledd første og annet punktum innebærer at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner, mens foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av foretakets årsomsetning etter siste godkjente årsregnskap dersom dette utgjør et høyere beløp. I tredje punktum fastsettes det at den relevante omsetningen for morselskap eller et datterselskap av et selskap som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/36/EU, er den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Det fremgår av fjerde punktum at overtredelsesgebyret både for fysiske personer og foretak kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn utmålingen etter første og annet punktum.

Fjerde ledd innebærer at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen er opphørt, og at fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Femte ledd gir hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om overtredelsesgebyr i forskrift.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.

Til ny § 9-7

Paragrafen omhandler momenter som kan hensyntas ved ileggelse av overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.5.

Til ny § 9-8

Paragrafen gjelder taushetsplikt om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak knyttet til overtredelse av låneformidlingsloven. Bestemmelsene supplerer de alminnelige reglene om taushetsplikt for ansatte mv. i Finanstilsynet og departementet.

Første punktum oppstiller taushetsplikt for enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner som knytter seg til overtredelse av bestemmelser i låneformidlingsloven med forskrifter, dersom offentliggjøring av opplysningene anses som urimelige etter en forhåndsvurdering, kan skape alvorlig uro på finansmarkedene, kan skade en pågående strafferettslig etterforskning og vedkommende kjenner til dette, eller kan påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade. Henvisningen til «uvedkommende» tydeliggjør at bestemmelsen ikke er til hinder for å for eksempel utveksle opplysninger med tilsynsmyndigheter i andre land eller de europeiske finanstilsynsmyndighetene. Hvis vilkårene om alvorlig uro på finansmarkedene eller uforholdsmessig stor skade for de berørte partene faller bort, gjelder ikke taushetsplikten etter bestemmelsen lenger.

I annet punktum er det fastsatt at reglene i forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e ikke gjelder for opplysninger som nevnt i første punktum.

Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5.

12.14 Merknader til endringer i PRIIPs-loven

Til ny § 8

Se merknad til finansforetaksloven § 22-9.

12.15 Merknader til endringer i finanstilsynsloven

Til ny § 6-5

Paragrafen er ny og gjelder en plikt for Finanstilsynet til å offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner.

Første ledd fastsetter en plikt for Finanstilsynet til å offentliggjøre vedtak om administrative sanksjoner eller andre tiltak når det følger av EØS-retten at slik offentliggjøring skal skje i den utstrekning dette ikke vil være i strid med lovbestemt taushetsplikt.

Krav til innholdet i offentliggjøringen fremgår av annet ledd.

Tredje ledd stiller opp enkelte krav til måten offentliggjøringen skal skje på.

I fjerde ledd gis departementet hjemmel til å gi nærmere regler om offentliggjøring etter paragrafen.

Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5.

12.16 Merknader til endringer i kryptoeiendelsloven

Til § 10

Se merknad til endringer i verdipapirhandelloven § 19-8.

12.17 Merknader til endringer i folkefinansieringsloven

Til § 2-8

Se merknad til endringer i verdipapirhandelloven § 19-8.

Til § 3-2

Annet ledd endres slik at bestemmelsen stiller krav om forsett eller uaktsomhet for at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Det vises til nærmere omtale i punkt 6.4.5.

12.18 Merknader til endringer i lov om endringer i verdipapirhandelloven mv.

Lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) inneholder i del III endringer i finansforetaksloven. Flere av de vedtatte lovendringene i del III, herunder ny § 2-8 a, påvirkes av endringer som foreslås i denne proposisjonen. Videre er det avdekket behov for endring av to av de vedtatte bestemmelsene. Del III oppheves og erstattes av nye bestemmelser, se forslag til endring i finansforetaksloven § 1-5 fjerde ledd, § 2-8 a, § 1-8 (jf. § 1-7) og §§ 3-7, 10-6 og 20-1 i denne proposisjonen.

Det vises til merknader til endringer av de aktuelle lovbestemmelsene i finansforetaksloven og omtale i punkt 4.14.5.