11 Økonomiske og administrative konsekvenser
11.1 Utvidet adgang til å yte lån
En utvidelse av adgangen til å yte lån uten konsesjon til foretak der man har en betydelig eierinteresse, vil bringe rettstilstanden tilbake til der den var før finansforetaksloven ble vedtatt i 2015. Forslaget innebærer at næringsdrivende eller enkeltpersoner regelmessig kan gi lån til foretak det har en betydelig eierinteresse i, uten at dette krever konsesjon. En slik endring kan gi økt effektivitet i kredittmarkedet, bl.a. som følge av at eiere ofte kan ha god informasjon om foretak de har betydelig eierinteresse i. De nye reglene vil kunne medføre økt kredittgivning fra næringsdrivende og økt risiko for eiere og långivere i foretakene som yter lån. Opplysninger om lån til tilknyttede foretak skal imidlertid fremgå av regnskapet, noe som gir eiere og långivere mulighet til å overvåke kredittgivningen. Det antas at forslaget ikke vil påvirke finansiell stabilitet.
11.2 Gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet i norsk rett
Finanstilsynet uttaler i høringsnotatet om gjennomføring av CRD6 i norsk rett:
«Lovforslaget skal gjennomføre forventet framtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer CRD 6 i norsk rett. CRD 6 har – sammen med CRR 3 – vært gjenstand for omfattende konsekvensutredning i EU. Ifølge konsekvensutredningen er et sentralt formål med CRD 6 å harmonisere rammebetingelsene for banker og andre kredittinstitusjoner ytterligere, slik at hensynet til like konkurransevilkår ivaretas og det indre markedet for banktjenester styrkes. I den sammenhengen er det framhevet at tilsynsmyndighetene spiller en sentral rolle, og at de derfor må ha nødvendige verktøy og fullmakter. Selv om tidligere felleseuropeisk regulering har sikret et minimumsnivå av harmonisering, varierer tilsynsmyndighetenes fullmakter, verktøy og saksbehandling statene imellom. Direktivet stiller derfor ytterligere krav til harmonisering av regler om blant annet overdragelser av vesentlige deler av virksomheten, sammenslåing og deling av kredittinstitusjoner, erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak, vurderinger av om ledelsen i kredittinstitusjoner er egnet, og om tilsynsmyndighetenes adgang til å ilegge sanksjoner og andre tiltak ved overtredelser av reglene.»
De nye reglene vil medføre utvidede plikter for tilsynsenhetene og nye oppgaver og hjemler for Finanstilsynet. På enkelte områder, som krav til egnethet for styremedlemmer, ledelsen mv. samt krav til tillatelse for porteføljeoverdragelser, sammenslåing og deling, innebærer de nye reglene i praksis ikke vesentlige endringer sammenliknet med gjeldende rett, mens på andre områder vil reglene innebære vesentlige endringer. Det gjelder blant annet krav om at alle kredittinstitusjoner må etablere internrevisjonsfunksjon (i dag er kredittinstitusjoner med forvaltningskapital under 10 milliarder kroner unntatt fra dette kravet) og nye regler for håndtering av erverv av vesentlige kapitalandeler i andre foretak. Regelverket inneholder videre tydeligere forventninger til foretakenes håndtering av risiko knyttet til bærekraftsforhold og ny hjemmel for tilsynsmyndighetene om å pålegge foretak å iverksette tiltak knyttet til håndtering av denne risikoen.
De nye bestemmelsene om tredjelandsfilialer forventes å få små konsekvenser i Norge, siden det ikke finnes noen slike filialer her i dag. Dersom noen søker om å etablere slik filial i framtiden, vil foretakene måtte forholde seg til et mer omfattende og detaljert regelverk enn någjeldende regulering.
Det vises til omtale i Finanstilsynets høringsnotat om gjennomføring av CRD6 i norsk rett punkt 26 for en nærmere omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Det bemerkes at deler av CRD6 vil gjennomføres i forskrift med utgangspunkt i eksisterende hjemler og nye hjemler (som foreslått i denne proposisjonen) i finansforetaksloven.
11.3 Endringer i reglene om taushetsplikt
11.3.1 Utvidet adgang til deling av opplysninger for kriminalitetsbekjempelse
Forslaget til endringer i reglene om unntak fra taushetsplikt for kriminalitetsbekjempelse antas å bidra til bedre forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet, særlig bedragerier og misbruk av elektroniske identiteter. Det vil være en stor fordel om slik kriminalitet i større grad forebygges, og straffeforfølges når den først er begått.
Endringene innebærer ikke nye plikter. Etablering av nødvendige rutiner mv. for å innrette eventuell utlevering av informasjon i tråd med kravene i lovforslaget antas å kunne få begrensede administrative konsekvenser for finansforetakene.
11.3.2 Dispensasjonsadgang for forskningsformål
Forslaget til en særskilt unntakshjemmel for opplysninger til forskningsformål er ment å gjøre det enklere å få utlevert slike opplysninger. På samme måte som etter gjeldende dispensasjonshjemmel vil forslaget innebære behandling av enkeltsøknader.
Finanstilsynet har opplyst at de på bakgrunn av gjeldende dispensasjonshjemmel har behandlet og avgjort 13 søknader om dispensasjon i årene 2017-2023. Hvor stor økningen vil bli i antall dispensasjonssøknader etter lovforslaget, er vanskelig å forutse.
Lovforslaget kan også innebære at finansforetak, i forlengelse av den offentlige utredningsplikten, får arbeid i forbindelse med saksbehandlingen.
En økt arbeidsbyrde for Finanstilsynet og finansforetak motsvares av samfunnsnytten av å bedre legge til rette for forskning. Forslaget omfatter også adgang til å forskriftsregulere nærmere kriterier for dispensasjon. Dette vil kunne være et tiltak for å forenkle behandlingen av dispensasjonssøknader om unntak fra taushetsplikten for forskningsformål.
11.4 Overtredelsesgebyr, ledelseskarantene, tvangsmulkt og offentliggjøring av sanksjoner
Forslagene til nye regler om overtredelsesgebyr og forbud mot å ha ledelsesfunksjon kan gi grunnlag for mer effektivt tilsyn, og dermed bedre etterlevelse av regelverket og økt tillit i markedet. Forslagene vil i noen grad kunne kreve økt ressursbruk hos Finanstilsynet til saksbehandling av slike saker, samt koordinering og informasjonsutveksling med politi og påtalemyndighet for å sørge for hensiktsmessig arbeidsdeling. Forslagene kan også være ressursbesparende, både for Finanstilsynet og politiet/påtalemyndigheten, om Finanstilsynet kan ilegge et overtredelsesgebyr, i stedet for at saken må oversendes til politiet/påtalemyndigheten.
Finanstilsynsklagenemnda vil være klageinstans for vedtak om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene, og behandlingen av slike saker kan medføre noe økt ressursbruk for nemnda.
Videre vil vedtak om overtredelsesgebyr få direkte økonomisk betydning for dem som blir ilagt gebyr. Det er en tilsiktet effekt av forslagene.
Forslaget til endringer i reglene om tvangsmulkt antas ikke å ha konsekvenser av betydning, da de er av teknisk karakter (knyttet til ileggelsesmåte og løpetid).
Forslaget til regler om offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner og forvaltningstiltak, og unntak fra offentliggjøring, lovfester gjeldende praksis og antas derfor ikke å ha konsekvenser av betydning.
11.5 Andre endringer: Nye forskriftshjemler
11.5.1 Bruk av krisetiltaksfondets midler
Forslaget til ny hjemmel for å fastsette regler som åpner for at kostnader ved bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet kan belastes krisetiltaksfondet, vil innebære en mindre justering i hvordan midler som innbetales som bidrag til krisetiltaksfondet allokeres, uten at det medfører økte kostnader for de bidragspliktige foretakene. Endringene vil legge til rette for at Bankenes sikringsfond i større grad kan avlaste Finanstilsynet med administrative oppgaver i tilknytning til virket som krisehåndteringsmyndighet. Dette kan innebære en mer fleksibel ressursbruk og en mer effektiv utnyttelse av kompetanse hos begge instanser.
11.5.2 Ansatterepresentasjon i styrende organer
Forslag til ny hjemmel for å fastsette regler om ansattevalg til styret i finansforetak, legger til rette for at departementet blant annet kan regulere fremgangsmåten for valget nærmere i forskrift. Ved å ta i bruk forskriftshjemmelen vil dette gi klarhet for finansforetakene når det gjelder gjennomføringen av ansattevalg til styret.