Prop. 4 S (2017–2018)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken

Til innholdsfortegnelse

3 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass og om oppheving av direktiv 2003/55/EF

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION har —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 47 nr. 2 og artikkel 55 og 99,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513 og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Formålet med det indre marked for naturgass, som er blitt gradvis gjennomført i hele Fellesskapet siden 1999, er å skape reelle valgmuligheter for alle forbrukere i Den europeiske union, både privatpersoner og virksomheter, nye forretningsmuligheter og økt handel over landegrensene for å oppnå effektiviseringsgevinster, konkurransedyktige priser og høyere kvalitet på tjenestene samt bidra til forsyningssikkerhet og bærekraftighet.

  • 2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for naturgass4 er et viktig ledd i innføringen av et slikt indre marked for naturgass.

  • 3) De friheter traktaten garanterer unionsborgerne – blant annet fritt varebytte, fri etableringstilgang og fri tilgang til å yte tjenester – er bare mulige i et helt åpent marked der alle forbrukere fritt kan velge sine leverandører og alle leverandører fritt kan forsyne sine kunder.

  • 4) Imidlertid er det for tiden hindringer for salget av gass på like vilkår og uten forskjellsbehandling eller ulemper i Fellesskapet. Framfor alt finnes det fortsatt ikke nettilgang uten forskjellsbehandling, eller noe myndighetstilsyn som er like effektivt i alle medlemsstatene.

  • 5) Kommisjonsmeldingen av 10. januar 2007 med tittelen «An Energy Policy for Europe» («En energipolitikk for Europa») understreket hvor viktig det er å gjennomføre det indre marked for naturgass og skape like vilkår for alle naturgassforetak i Fellesskapet. Kommisjonsmeldingen av 10. januar 2007 med tittelen «Prospects for the internal gas and electricity market» («Utsiktene for det indre gass- og elektrisitetsmarkedet») og «Inquiry pursuant to Article 17 of Regulation (EC) No 1/2003 into the European gas and electricity sectors (Final Report)» («Undersøkelse i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 av de europeiske gass- og elektrisitetssektorene (endelig rapport)») viste at dagens regler og tiltak ikke skaper de nødvendige rammer for å nå målet om et velfungerende indre marked.

  • 6) Uten effektiv atskillelse mellom nettene på den ene side og produksjons- og forsyningsvirksomheten på den annen («effektiv atskillelse») er det fare for forskjellsbehandling ikke bare hva angår driften av nettet, men også hva angår tiltak som stimulerer vertikalt integrerte foretak til å gjøre de nødvendige investeringer i sine nett.

  • 7) Reglene for rettslig og funksjonell atskillelse fastsatt i direktiv 2003/55/EF, har imidlertid ikke ført til effektiv atskillelse av operatørene av overføringsnett. På sitt møte den 8. og 9. mars 2007 anmodet derfor Det europeiske råd Kommisjonen om å utarbeide forslag til regelverk for «effektiv atskillelse mellom forsynings- og produksjonsvirksomhet på den ene side og nettdrift på den annen».

  • 8) Effektiv atskillelse kan bare sikres ved å fjerne tiltak som stimulerer vertikalt integrerte foretak til å forskjellsbehandle konkurrenter med hensyn til nettilgang og investeringer. Eierskapsmessig atskillelse, som innebærer at netteieren utpekes som nettoperatør, og at netteieren er uavhengig av alle forsynings- og produksjonsinteresser, er klart en effektiv og stabil måte å løse den iboende interessekonflikten på og sikre forsyningssikkerhet. Europaparlamentet viste derfor i sin resolusjon av 10. juli 2007 om utsiktene for det indre gass- og elektrisitetsmarked5 til eierskapsmessig atskillelse på nettnivå som det mest effektive verktøyet til å fremme investeringer i infrastruktur på en måte som innebærer likebehandling, rettferdig nettilgang for nye markedsdeltakere og oversikt i markedet. Medlemsstatene bør derfor i forbindelse med eierskapsmessig atskillelse forpliktes til å sikre at den eller de samme personer ikke har rett til å utøve kontroll over et produksjons- eller forsyningsforetak og samtidig utøve kontroll eller noen rettighet over en operatør av overføringsnett eller over et overføringsnett. Omvendt bør kontroll over et overføringsnett eller over en operatør av overføringsnett utelukke muligheten for å utøve kontroll eller noen rettighet over et produksjons- eller forsyningsforetak. Et produksjons- eller forsyningsforetak bør innenfor disse grenser ha mulighet for å ha en mindretallsandel i en operatør av et overføringsnett eller i et overføringsnett.

  • 9) Enhver ordning for atskillelse bør effektivt kunne løse eventuelle interessekonflikter mellom produsenter, leverandører og operatører av overføringsnett for å stimulere til de nødvendige investeringer og sikre tilgang for nye markedsdeltakere i henhold til et åpent og effektivt regelverk og bør ikke føre til en for kostbar tilsynsordning for nasjonale reguleringsmyndigheter.

  • 10) Definisjonen av begrepet «tilsyn» er hentet fra rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger (EFs fusjonsforordning)6.

  • 11) Ettersom eierskapsmessig atskillelse i enkelte tilfeller krever at foretakene omstruktureres, bør de medlemsstater som beslutter å gjennomføre eierskapsmessig atskillelse, innrømmes ekstra tid til å gjennomføre de relevante bestemmelser. Med tanke på de vertikale forbindelsene mellom elektrisitets- og gassektoren bør bestemmelsene om atskillelse gjelde på tvers av disse to sektorene.

  • 12) For å sikre at nettdriften er helt uavhengig av forsynings- og produksjonsinteressene i forbindelse med eierskapsmessig atskillelse, og for å hindre utveksling av fortrolige opplysninger, bør ikke samme person sitte i styret for både en operatør av overføringsnett eller et overføringsnett og et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet. Av samme årsak bør samme person ikke ha rett til å utpeke medlemmer til styret for en operatør av overføringsnett eller for et overføringsnett og utøve kontroll eller rettigheter over et produksjons- eller forsyningsforetak.

  • 13) Opprettelse av en nettoperatør eller overføringsoperatør som er uavhengig av forsynings- og produksjonsinteresser, bør gjøre det mulig for et vertikalt integrert foretak å opprettholde sitt eierskap til netteiendeler samtidig som det sikres en effektiv atskillelse av interesser, forutsatt at en slik uavhengig nettoperatør eller overføringsoperatør ivaretar alle nettoperatørens oppgaver, og forutsatt at det finnes detaljerte forskrifter og omfattende tilsynsordninger.

  • 14) Dersom et foretak som per 3. september 2009 eier et overføringsnett, inngår i et vertikalt integrert foretak, bør medlemsstatene derfor gis valget mellom eierskapsmessig atskillelse og opprettelse av en nettoperatør eller overføringsoperatør som er uavhengig av forsynings- og produksjonsinteresser.

  • 15) For å beskytte interessene til aksjonærene i vertikalt integrerte foretak fullt ut bør medlemsstatene kunne velge å gjennomføre eierskapsmessig atskillelse enten ved direkte avhendelse eller ved å splitte det integrerte foretakets aksjer i aksjer i nettforetaket og aksjer i det gjenværende forsynings- og produksjonsforetaket, forutsatt at kravene i forbindelse med eierskapsmessig atskillelse oppfylles.

  • 16) For å sikre at ordningene med uavhengige nettoperatører eller uavhengige overføringsoperatører virker effektivt, bør det vedtas særlige ytterligere regler. Reglene for uavhengige overføringsoperatører utgjør hensiktsmessige rammeregler som vil sikre rettferdig konkurranse, tilstrekkelige investeringer, tilgang for nye markedsdeltakere og integrasjon av gassmarkedene. Effektiv atskillelse ved hjelp av bestemmelsene for uavhengige overføringsoperatører bør bygge dels på organisatoriske tiltak og tiltak knyttet til styringen av operatører av overføringsnett, og dels på tiltak knyttet til investering, tilkopling av ny produksjonskapasitet til nettet og markedsintegrasjon gjennom regionalt samarbeid. Overføringsoperatørens uavhengighet bør blant annet også sikres gjennom særskilte «nedkjølingsperioder» der det ikke utøves noen ledelsesfunksjon eller annen relevant virksomhet i det vertikalt integrerte foretaket som vil gi tilgang til de samme opplysninger som en ledende funksjon ville gitt tilgang til. Modellen for effektiv atskillelse for uavhengige overføringsoperatører er i samsvar med kravene fastsatt av Det europeiske råd på dets møte 8. og 9. mars 2007.

  • 17) For å styrke konkurransen på det indre marked for gass bør store forretningskunder kunne velge sine leverandører og inngå avtaler med flere leverandører for å sikre sine behov for gass. Slike kunder bør beskyttes mot eksklusivitetsbestemmelser som utelukker konkurrerende eller supplerende tilbud.

  • 18) En medlemsstat har rett til å velge full eierskapsmessig atskillelse på sitt territorium. Om en medlemsstat har utøvd denne rettigheten, har et foretak ikke rett til å etablere en uavhengig nettoperatør eller en uavhengig overføringsoperatør. Et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, kan dessuten verken direkte eller indirekte utøve kontroll over eller noen rettighet i forhold til en operatør av overføringsnett fra en medlemsstat som har valgt full eierskapsmessig atskillelse.

  • 19) Dette direktiv åpner for ulike former for markedsorganisering i det indre marked for naturgass. De tiltak som medlemsstatene kan treffe for å sikre like vilkår, bør være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Kommisjonen bør rådspørres om hvorvidt tiltakene er forenlige med traktaten og fellesskapsretten.

  • 20) Gjennomføringen av effektiv atskillelse bør overholde prinsippet om likebehandling mellom offentlig og privat sektor. Det vil derfor være i strid med reglene om eierskapsmessig atskillelse eller alternativet med en uavhengig nettoperatør om samme person tillates å utøve, alene eller sammen med andre, kontroll over eller noen rettighet i organene for både operatørene av overføringsnett eller overføringsnettene og produksjons- eller forsyningsforetakene når det gjelder sammensetning, avstemning eller beslutninger. Dersom den aktuelle medlemsstaten kan vise at kravet om eierskapsmessig atskillelse og løsningen med en uavhengig nettoperatør er oppfylt, bør to atskilte offentlige organer ha mulighet til å føre tilsyn med produksjons- og forsyningsvirksomheten på den ene side og overføringsvirksomheten på den annen.

  • 21) Full effektiv atskillelse av nettvirksomheten på den ene side og forsynings- og produksjonsvirksomheten på den annen bør gjelde i hele Fellesskapet, både for foretak i og utenfor Fellesskapet. For å sikre at nettvirksomheten på den ene side og forsynings- og produksjonsvirksomheten på den annen i hele Fellesskapet forblir uavhengige av hverandre, bør reguleringsmyndighetene ha myndighet til å nekte sertifisering av operatører av overføringsnett som ikke overholder reglene om atskillelse. For å sikre ensartet anvendelse av disse reglene i hele Fellesskapet bør reguleringsmyndighetene ta størst mulig hensyn til Kommisjonens uttalelse når de treffer beslutninger om sertifisering. For å sikre at Fellesskapets internasjonale forpliktelser respekteres og for å sikre solidaritet og energisikkerhet i Fellesskapet bør Kommisjonen dessuten ha rett til å avgi en uttalelse om sertifiseringen av en eier av et overføringsnett eller en operatør av et overføringsnett som kontrolleres av en eller flere personer fra en eller flere tredjestater.

  • 22) Sikker energiforsyning er et vesentlig element for offentlig sikkerhet og er derfor naturlig forbundet med et indre marked for gass som virker tilfredsstillende, og med integrasjonen av medlemsstatenes isolerte gassmarkeder. Gass kan bare framføres til unionsborgerne gjennom nettet. Velfungerende åpne markeder og særlig nettene og andre eiendeler knyttet til gassforsyningen, spiller en avgjørende rolle for offentlig sikkerhet, en konkurransedyktig økonomi og unionsborgernes velferd. Personer fra tredjestater bør derfor bare tillates å kontrollere et overføringsnett eller en operatør av overføringsnett dersom de overholder kravene om effektiv atskillelse som gjelder innenfor Fellesskapet. Med forbehold for Fellesskapets internasjonale forpliktelser betrakter Fellesskapet sektoren for overføringsnett for gass som svært viktig for Fellesskapet, og derfor er det nødvendig med ytterligere beskyttelsestiltak for å opprettholde en sikker energiforsyning til Fellesskapet og unngå trusler mot offentlig orden og sikkerhet i Fellesskapet og unionsborgernes velferd. En sikker energiforsyning til Fellesskapet krever særlig en vurdering av nettdriftens uavhengighet, av Fellesskapets og den enkelte medlemsstats avhengighet av energiforsyning fra tredjestater og av hvordan nasjonal og internasjonal handel og investeringer i energi behandles i en viss tredjestat. Forsyningssikkerheten bør derfor vurderes i lys av de faktiske omstendigheter i hvert enkelt tilfelle samt de rettigheter og forpliktelser som følger av folkeretten, særlig de internasjonale avtalene mellom Fellesskapet og den berørte tredjestat. Kommisjonen oppfordres til ved behov å legge fram anbefalinger om å forhandle om relevante avtaler med tredjestater for å sikre energiforsyningen til Fellesskapet eller ta de nødvendige spørsmålene opp i andre forhandlinger med disse tredjestatene.

  • 23) Ytterligere tiltak bør treffes for å sikre oversiktlige tariffer som ikke innebærer forskjellsbehandling med hensyn til tilgang til transport. Slike tariffer bør gjelde for alle brukere, uten forskjellsbehandling. Når lagringsanlegg, lagring i rørledning eller tilleggstjenester drives i et marked med tilstrekkelig konkurranse, kan tilgang gis på grunnlag av åpne, markedsbaserte ordninger som ikke innebærer forskjellsbehandling.

  • 24) Det er nødvendig å sikre at operatørene av lagringsanlegg er uavhengige for å forbedre tredjemanns tilgang til lagringsanlegg når dette er teknisk og/eller økonomisk nødvendig for at de skal kunne forsyne kundene på en effektiv måte. Lagringsanleggene bør derfor drives av rettslig atskilte enheter som har reell beslutningsmyndighet med hensyn til de eiendeler som er nødvendige for å drive, vedlikeholde og utvikle lagringsanlegget. Det er også nødvendig å øke åpenheten når det gjelder lagringskapasitet som tilbys tredjemann ved å forplikte medlemsstatene til å fastsette og offentliggjøre en klar ramme, som fastsetter hvilket regelverk som gjelder for lagringsanlegg uten forskjellsbehandling. Denne forpliktelsen bør ikke kreve at det treffes en ny beslutning om tilgangsordninger, men bør gi økt åpenhet om tilgangsordningene for lagring. Krav om fortrolighet for forretningsmessig følsomme opplysninger er særlig viktig når det gjelder data av strategisk art eller når det bare finnes en enkelt bruker av et lagringsanlegg.

  • 25) Tilgang til distribusjonsnettet som ikke innebærer forskjellsbehandling, er avgjørende for nedstrøms tilgang til sluttbrukernivå. Mulighetene til å forskjellsbehandle tredjemann når det gjelder tilgang og investeringer er imidlertid mindre på distribusjonsnivå enn på overføringsnivå, der overbelastning og påvirkning fra produksjonsinteresser vanligvis er større enn på distribusjonsnivå. I henhold til direktiv 2003/55/EF ble dessuten rettslig og funksjonell atskillelse av operatører av distribusjonsnett obligatorisk først 1. juli 2007, og det gjenstår fortsatt å evaluere dens virkninger på det indre marked for naturgass. Reglene for rettslig og funksjonell atskillelse som er på plass i dag, kan føre til effektiv atskillelse forutsatt at de defineres klarere, blir korrekt gjennomført og nøye overvåket. For å sikre like vilkår på sluttbrukernivå bør derfor virksomhetene til operatørene av distribusjonsnett overvåkes for å hindre at de utnytter sin vertikale integrasjon til å styrke sin konkurranseposisjon på markedet, særlig når det gjelder privatkunder og små forretningskunder.

  • 26) Medlemsstatene bør treffe konkrete tiltak for å fremme økt bruk av biogass og gass fra biomasse, og produsentene av slik gass bør gis tilgang uten forskjellsbehandling til nettet, forutsatt at slik tilgang til enhver tid fullt ut er forenlig med relevante tekniske forskrifter og sikkerhetsstandarder.

  • 27) For å unngå å pålegge små operatører av distribusjonsnett en uforholdsmessig stor økonomisk og administrativ byrde bør medlemsstatene ved behov kunne unnta slike foretak fra kravene om rettslig atskillelse når det gjelder distribusjon.

  • 28) Dersom det benyttes et lukket distribusjonsnett for å sikre optimal effektivitet i en integrert energiforsyning som krever bestemte driftsstandarder, eller et lukket distribusjonsnett opprettholdes primært til bruk for eieren av systemet, bør det være mulig å frita operatøren av distribusjonsnettet for forpliktelser som ville utgjøre en unødvendig administrativ byrde grunnet det særlige forholdet mellom operatøren av distribusjonsnettet og brukerne av nettet. Industrielle eller kommersielle anlegg eller anlegg med felles tjenester som jernbanestasjoner, flyplasser, sykehus, store campingplasser med integrerte anlegg eller kjemiske industrianlegg kan ha lukkede distribusjonsnett fordi virksomheten som drives i disse anleggene, er av spesiell karakter.

  • 29) Direktiv 2003/55/EF innførte krav om at medlemsstatene skal utpeke reguleringsmyndigheter med særskilt kompetanse. Imidlertid viser erfaringene at reguleringens effektivitet ofte hemmes av at reguleringsmyndighetene ikke er tilstrekkelig selvstendige i forhold til offentlige myndigheter og ikke har tilstrekkelig myndighet og handlingsfrihet. Derfor oppfordret Det europeiske råd på møtet 8. og 9. mars 2007 Europakommisjonen til å utarbeide forslag til regelverk som ville sikre ytterligere harmonisering av nasjonale energireguleringsmyndigheters myndighet og styrke deres uavhengighet. Det bør være mulig for disse nasjonale reguleringsmyndighetene å dekke både elektrisitets- og gassektorene.

  • 30) For at det indre marked for naturgass skal kunne virke etter hensikten, må energireguleringsmyndighetene kunne treffe beslutninger i alle relevante reguleringsspørsmål og være fullstendig uavhengige av andre offentlige og private interesser. Dette utelukker verken domstolskontroll eller parlamentarisk tilsyn i samsvar med medlemsstatenes forfatning. Videre er den nasjonale lovgiverens godkjenning av reguleringsmyndighetens budsjett ikke til hinder for budsjettmessig selvstendighet. Bestemmelsene om reguleringsmyndighetens selvstendighet i gjennomføringen av det tildelte budsjett bør gjennomføres innenfor rammene fastsatt i nasjonal budsjettlovgivning og nasjonale budsjettregler. Det bør være mulig for medlemsstatene å ta behørig hensyn til tilgjengeligheten av menneskelige ressurser og størrelsen på styret samtidig som de bidrar til at den nasjonale reguleringsmyndigheten er uavhengig av politiske og økonomiske interesser gjennom en passende rotasjonsordning.

  • 31) For å sikre effektiv markedstilgang for alle markedsdeltakere, også nye, er det nødvendig å innføre kostnadsrelaterte utjevningsordninger som ikke innebærer forskjellsbehandling. Dette bør oppnås ved at det innføres slike åpne, markedsbaserte ordninger for forsyning og kjøp av gass som er nødvendige for å oppfylle kravene til utjevning. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør spille en aktiv rolle for å sikre at utjevningstariffene er kostnadsrelaterte og ikke innebærer forskjellsbehandling. Det bør samtidig innføres egnede stimuleringstiltak for å skape likevekt mellom produksjon og forbruk av gass og for at systemet ikke skal settes i fare.

  • 32) Nasjonale reguleringsmyndigheter bør kunne fastsette eller godkjenne tariffer eller de metoder som ligger til grunn for beregning av tariffer, på bakgrunn av et forslag fra operatører av overføringsnett, distribusjonsnett eller nett for flytende naturgass (LNG), eller på bakgrunn av et forslag som disse operatørene og nettbrukerne er blitt enige om. Når de utfører disse oppgavene, bør nasjonale reguleringsmyndigheter sikre at overførings- og distribusjonstariffene er kostnadsrelaterte og ikke innebærer forskjellsbehandling, samtidig som de tar hensyn til de marginalkostnader som på lang sikt kan spares som følge av brukersidetiltak.

  • 33) Energireguleringsmyndighetene bør ha myndighet til å treffe beslutninger som er bindende for naturgassforetak og til å pålegge naturgassforetak som ikke oppfyller sine forpliktelser, sanksjoner som er virkningsfulle, står i rimelig forhold til overtredelsen og har avskrekkende virkning, eller til å foreslå at en vedkommende domstol ilegger dem slike sanksjoner. Energireguleringsmyndighetene bør også, uansett anvendelsen av konkurransereglene, ha myndighet til å treffe beslutninger om hensiktsmessige tiltak som sikrer kundene fordeler ved å fremme effektiv konkurranse, som er en forutsetning for at det indre marked for naturgass skal virke tilfredsstillende. Opprettelsen av programmer for frigivelse av gass er ett av mulige tiltak som kan brukes til å fremme effektiv konkurranse og sikre at markedet fungerer tilfredsstillende. Energireguleringsmyndighetene bør også gis myndighet til å bidra til å sikre høy kvalitet på offentlige tjenester i samsvar med kravene til markedsåpning, beskytte sårbare kunder og sikre at tiltakene for forbrukervern er fullt ut effektive. Disse bestemmelsene bør ikke berøre Kommisjonens myndighet når det gjelder anvendelsen av konkurransereglene, herunder til å undersøke fusjoner som har en fellesskapsdimensjon, og reglene på det indre marked, som fri bevegelighet for kapital. Det uavhengige organ som en part berørt av en beslutning truffet av en nasjonal reguleringsmyndighet har rett til å klage til, kan være en domstol eller annen rettslig instans med myndighet til å gjennomføre domstolskontroll.

  • 34) Enhver harmonisering av nasjonale reguleringsmyndigheters myndighet bør omfatte myndigheten til å innføre stimuleringstiltak for naturgassforetak og ilegge dem sanksjoner som er virkningsfulle, står i rimelig forhold til overtredelsen og har avskrekkende virkning, eller til å foreslå at en vedkommende domstol ilegger dem slike sanksjoner. Dessuten bør reguleringsmyndighetene ha myndighet til å anmode om relevante opplysninger fra naturgassforetak, foreta passende og tilstrekkelige undersøkelser og løse tvister.

  • 35) Investeringer i viktig ny infrastruktur bør på det sterkeste prioriteres, samtidig som det sikres at det indre marked for naturgass fungerer tilfredsstillende. For å kunne forsterke den positive effekten som unntatte infrastrukturprosjekter vil ha for konkurransen og forsyningssikkerheten, bør det gjennomføres en prøving av markedsinteressen i prosjektplanleggingsfasen, og regler for håndtering av overbelastning bør vedtas. Når en infrastruktur strekker seg over mer enn én medlemsstats territorium, bør Byrået for samarbeid mellom energiregulerende myndigheter opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 713/20097 («Byrået») som en siste utvei behandle anmodningen om unntak for i høyere grad å ta hensyn til de grenseoverskridende konsekvensene og lette den administrative behandlingen. Med tanke på den ekstraordinære risikoprofilen bygging av slike store unntatte infrastrukturprosjekter innebærer, bør virksomheter med forsynings- og produksjonsinteresser midlertidig kunne få delvis unntak fra reglene om atskillelse for slike prosjekter. Med tanke på forsyningssikkerheten bør muligheten for midlertidige unntak særlig gjelde nye rørledninger innenfor Fellesskapet som transporterer gass fra tredjestater til Felleskapet. Unntak gitt i henhold til direktiv (EF) nr. 55/2003 fortsetter å gjelde fram til den planlagte utløpsdatoen fastsatt i beslutningen om unntak.

  • 36) Mangelen på likviditet og åpenhet i det indre marked for naturgass er til hinder for effektiv ressursfordeling og begrenser mulighetene for risikosikring og nyetablering. Ettersom det er nødvendig å øke tilliten til markedet, dets likviditet og antallet markedsdeltakere, er det nødvendig å styrke myndighetenes tilsyn med foretak som driver virksomhet innen gassforsyning. Slike krav bør være forenlige med og bør ikke berøre gjeldende fellesskapsrett om finansmarkedene. Reguleringsmyndighetene for energisektoren og for finansmarkedene må samarbeide for å gi hverandre mulighet til å få oversikt over de berørte markedene.

  • 37) Naturgass importeres hovedsakelig, og i økende grad, til Fellesskapet fra tredjestater. Fellesskapsretten bør ta hensyn til særtrekkene ved naturgass, for eksempel visse strukturelle begrensninger som skyldes konsentrasjonen av leverandører, langtidskontrakter eller mangel på nedstrømslikviditet. Derfor er det behov for mer åpenhet, herunder når det gjelder prisdannelse.

  • 38) Før Kommisjonen vedtar retningslinjer for krav til oppbevaring av opplysninger, bør Byrået og Komiteen av europeiske verdipapirtilsyn («CESR») opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning 2009/77/EF8, rådføre seg med hverandre og gi Kommisjonen råd om hva de bør inneholde. Byrået og CESR bør også samarbeide om ytterligere undersøkelser og råd i vurderingen av hvorvidt transaksjoner i gassforsyningskontrakter og gassderivater bør omfattes av kravene om innsyn i forkant eller etterkant av handelen, og i så fall hva disse kravene bør inneholde.

  • 39) Medlemsstatene eller, i medlemsstater som har lagt til rette for det, reguleringsmyndigheten, bør fremme utviklingen av forsyningskontrakter som kan avbrytes.

  • 40) Av hensyn til forsyningssikkerheten bør likevekten mellom tilbud og etterspørsel i hver enkelt medlemsstat overvåkes, og overvåkingen bør følges av en rapport om situasjonen på fellesskapsplan som tar hensyn til samkjøringskapasiteten mellom områder. Slik overvåking bør foretas i tilstrekkelig god tid til at egnede tiltak kan iverksettes dersom forsyningssikkerheten er truet. Bygging og vedlikehold av den nødvendige nettinfrastruktur, herunder samkjøringskapasitet, bør bidra til å sikre en stabil gassforsyning.

  • 41) Medlemsstatene bør, idet det tas hensyn til de nødvendige kvalitetskrav, sikre at biogass og gass fra biomasse eller andre typer gass gis tilgang uten forskjellsbehandling til gassnettet, forutsatt at slik tilgang fullt ut er forenlig med de relevante tekniske forskrifter og sikkerhetsstandarder. Disse forskriftene og standardene bør sikre at disse gassene teknisk sett og på en sikker måte kan innføres i og transporteres gjennom naturgassnettet, og bør også ta i betraktning deres kjemiske egenskaper.

  • 42) Langsiktige kontrakter vil fortsatt representere en viktig del av gassforsyningen i medlemsstatene, og gassforsyningsforetak bør fortsatt kunne bruke slike kontrakter forutsatt at de ikke er i strid med dette direktivs mål og er i samsvar med traktaten, herunder konkurransereglene. Det er derfor nødvendig at gassforetak tar hensyn til de langsiktige kontraktene i sin planlegging av overførings- og transportkapasitet.

  • 43) For å sikre høy kvalitet på offentlige tjenester i Fellesskapet bør medlemsstatene regelmessig underrette Kommisjonen om alle tiltak de treffer for å nå dette direktivs mål. Kommisjonen bør regelmessig offentliggjøre en rapport med analyser av de tiltak som treffes på nasjonalt plan for å nå målene for offentlige tjenester, som sammenligner virkningene av tjenestene med sikte på å fremme anbefalinger om tiltak som bør treffes på nasjonalt plan for å oppnå høy kvalitet på offentlige tjenester. Medlemsstatene bør sikre at kundene, når de koples til gassnettet, blir underrettet om sin rett til å forsynes med naturgass av en bestemt kvalitet til en rimelig pris. Tiltak som treffes av medlemsstatene for å beskytte sluttkundene, kan være forskjellige alt etter om de er rettet mot privatkunder eller små og mellomstore bedrifter.

  • 44) Oppfyllelsen av forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste er et grunnleggende krav i dette direktiv, og det er viktig at direktivet angir felles minstestandarder som overholdes av alle medlemsstater, og som tar hensyn til målene for forbrukervern, forsyningssikkerhet, miljøvern og like konkurransevilkår i alle medlemsstater. Det er viktig at forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste kan tolkes på nasjonalt plan, idet det tas hensyn til nasjonale forhold og forutsatt at fellesskapsretten overholdes.

  • 45) Tiltak medlemsstatene treffer for å nå målene om sosial og økonomisk utjevning, bør blant annet kunne omfatte relevante økonomiske stimuleringstiltak, om nødvendig ved bruk av alle tilgjengelige midler på nasjonalt plan og fellesskapsplan. Slike midler bør kunne omfatte ansvarsordninger som sikrer den nødvendige investering.

  • 46) I den grad de tiltak medlemsstatene treffer for å oppfylle sine forpliktelser til å yte offentlig tjeneste utgjør statsstøtte i henhold til traktatens artikkel 87 nr. 1, har de i henhold til traktatens artikkel 88 nr. 3 plikt til å underrette Kommisjonen om disse.

  • 47) Forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste og de felles minstestandarder som følger av dem, må styrkes ytterligere for å sikre at alle forbrukere, særlig de sårbare, kan dra nytte av konkurransen og rettferdige priser. Forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste bør angis på nasjonalt plan og bør ta hensyn til nasjonale omstendigheter, men medlemsstatene bør likevel overholde fellesskapsretten. Unionsborgerne og, dersom medlemsstatene anser det som hensiktsmessig, små bedrifter, bør kunne nyte godt av forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste, særlig når det gjelder forsyningssikkerhet og rimelige tariffer. For å kunne forsyne kundene er det viktig å ha tilgang til objektive og oversiktlige opplysninger om energiforbruk. Forbrukerne bør altså ha tilgang til opplysninger om eget forbruk og tilhørende priser og tjenestekostnader slik at de kan oppfordre konkurrenter til å gi et tilbud på grunnlag av disse opplysningene. Forbrukerne bør også ha rett til å få fullstendige opplysninger om sitt energiforbruk. Forhåndsinnbetalinger bør gjenspeile det sannsynlige forbruket av naturgass, og ulike betalingssystemer bør være uten forskjellsbehandling. Dersom forbrukerne gis opplysninger om energikostnadene tilstrekkelig ofte, vil de oppmuntres til å spare energi ettersom det vil gi kundene direkte tilbakemeldinger om virkningene av investeringer i energieffektivitet og endret atferd.

  • 48) Dette direktiv bør fokusere på forbrukernes interesser, og kvaliteten på tjenestene bør være en sentral del av naturgassforetakenes ansvar. Det er nødvendig å styrke og sikre forbrukernes eksisterende rettigheter, og dette bør innebære økt innsyn. Forbrukervernet bør sikre at alle forbrukere i hele Fellesskapet har nytte av et konkurransebasert marked. Forbrukerrettighetene bør styrkes av medlemsstatene eller, i medlemsstater som har lagt til rette for det, av reguleringsmyndighetene.

  • 49) Forbrukerne bør få klare og forståelige opplysninger om sine rettigheter i forhold til energisektoren. Kommisjonen bør etter samråd med berørte parter, herunder medlemsstatene, nasjonale reguleringsmyndigheter, forbrukerorganisasjoner og naturgassforetak, fastsette en tilgjengelig, brukervennlig sjekkliste som gir energiforbrukerne praktiske opplysninger om deres rettigheter. Denne sjekklisten bør gis til alle forbrukere og gjøres offentlig tilgjengelig.

  • 50) Energifattigdom er et voksende problem i Fellesskapet. Derfor bør berørte medlemsstater som ennå ikke har gjort det, utarbeide nasjonale handlingsplaner eller andre hensiktsmessige rammer for å bekjempe energifattigdom med sikte på å redusere antallet personer som lever i energifattigdom. Under alle omstendigheter bør medlemsstatene sikre nødvendig energiforsyning til sårbare kunder. En integrert metode kan anvendes, for eksempel innenfor rammen av sosialpolitikken, og tiltakene kan være sosialpolitiske eller rette seg mot energieffektivisering i boliger. Dette direktiv bør i det minste tillate en nasjonal politikk til fordel for sårbare kunder.

  • 51) Effektive muligheter for tvisteløsning for alle forbrukere borger for et bedre forbrukervern. Medlemsstatene bør innføre framgangsmåter for en hurtig og effektiv behandling av klager.

  • 52) Det bør være mulig å basere innføringen av intelligente målesystemer på en økonomisk vurdering. Dersom det av en slik vurdering skulle framgå at slike målesystemer er økonomisk fornuftige og kostnadseffektive bare for kunder med et visst gassforbruk, bør medlemsstatene kunne ta hensyn til dette når de tar i bruk intelligente målesystemer.

  • 53) Markedsprisene bør innbefatte de rette stimuleringstiltak for utvikling av nettet.

  • 54) Fremming av rettferdig konkurranse og lett tilgang for ulike leverandører bør være av største betydning for medlemsstatene slik at forbrukerne kan dra full nytte av mulighetene ved et liberalisert indre marked for naturgass.

  • 55) For å kunne bidra til forsyningssikkerheten samtidig som det opprettholdes en solidarisk ånd medlemsstatene imellom, ikke minst i tilfelle en krise i energiforsyningen, er det viktig å fastsette en ramme for regionalt solidarisk samarbeid. Et slikt samarbeid kan, om medlemsstatene beslutter det, først og fremst bygge på markedsbaserte ordninger. Samarbeid for å fremme regional og bilateral solidaritet bør ikke pålegge markedsdeltakerne uforholdsmessig store byrder eller diskriminere mellom dem.

  • 56) Med sikte på å opprette et indre marked for naturgass bør medlemsstatene fremme integrasjonen av sine nasjonale markeder og samarbeidet nettoperatører imellom på fellesskapsplan og regionalt plan og også innlemme de isolerte systemene som utgjør såkalte energiøyer, som fortsatt finnes i Fellesskapet.

  • 57) Utviklingen av et reelt indre marked for naturgass gjennom et samkjørt nett i hele Fellesskapet bør være et av de fremste målene for dette direktiv, og regulering av forbindelsesledningene over landegrensene og regionale markeder bør derfor være en av hovedoppgavene for reguleringsmyndighetene, i nært samarbeid med Byrået der det er aktuelt.

  • 58) Å sikre felles regler for et reelt indre marked og en god gassforsyning som er tilgjengelig for alle, bør også være et av de fremste målene for dette direktiv. For dette formål vil korrekte markedspriser stimulere til samkjøring over landegrensene samtidig som det på lang sikt vil føre til pristilnærming.

  • 59) Reguleringsmyndighetene bør også legge fram opplysninger om markedet for å gi Kommisjonen mulighet til å spille sin rolle som observatør og overvåker av det indre marked for naturgass og dets utvikling på kort, mellomlang og lang sikt, blant annet hva angår tilbud og etterspørsel, infrastruktur for overføring og distribusjon, kvalitet på tjenestene, handel over landegrensene, håndtering av overbelastning, investeringer, engros- og forbrukerpriser, markedslikviditet og miljø- og effektiviseringsforbedringer. Nasjonale reguleringsmyndigheter bør underrette konkurransemyndighetene og Kommisjonen om de medlemsstater der prisene begrenser konkurransen og er til hinder for at markedet kan virke tilfredsstillende.

  • 60) Ettersom formålet for dette direktiv, nemlig å skape et indre marked for naturgass som virker tilfredsstillende, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål.

  • 61) I henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass9 kan Kommisjonen vedta retningslinjer for å nå den nødvendige graden av harmonisering. Slike retningslinjer, som utgjør bindende gjennomføringstiltak, er, også når det gjelder visse bestemmelser i dette direktiv, et nyttig verktøy som kan tilpasses raskt der det måtte være nødvendig.

  • 62) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen10.

  • 63) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å vedta retningslinjer for hvilken grad av harmonisering som minst kreves for å oppnå formålet med dette direktiv. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv eller å utfylle det med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

  • 64) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre lovgivning11 oppmuntres medlemsstatene til, både i egen og Fellesskapets interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne oversikter som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og tiltakene for innarbeiding av dette direktiv i nasjonal lovgivning.

  • 65) På grunn av omfanget av de endringer av direktiv (EF) 2003/55/EF som gjøres her, er det av klarhets- og rasjonaliseringshensyn ønskelig at de berørte bestemmelser omarbeides og sammenstilles til et nytt direktiv.

  • 66) I dette direktiv respekteres de grunnleggende rettigheter og overholdes de prinsipper som er nedfelt blant annet i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter —

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Kapittel I

Formål, virkeområde og definisjoner

Artikkel 1

Formål og virkeområde

  • 1. I dette direktiv fastsettes felles regler for overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass. Det fastsettes nærmere regler for naturgassektorens organisering og virkemåte, markedstilgang og drift av nettene samt kriterier og framgangsmåter som skal anvendes ved tildeling av tillatelser til å overføre, distribuere, forsyne og lagre naturgass samt drive nett.

  • 2. De regler som fastsettes ved dette direktiv for naturgass, herunder LNG, får også anvendelse, uten forskjellsbehandling, for biogass og gass fra biomasse eller andre typer gass i den grad slike gasser teknisk sett og på en sikker måte kan innføres i og transporteres gjennom naturgassnettet.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktiv menes med

  • 1) «naturgassforetak» enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst én av følgende funksjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder LNG, og som har ansvar for de kommersielle og tekniske oppgaver og/eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkunder.

  • 2) «oppstrømsgassrørledningsnett» enhver gassrørledning eller ethvert gassrørledningsnett som drives og/eller opprettes innenfor rammen av et olje- eller gassproduksjonsprosjekt, eller som brukes for å overføre naturgass fra ett eller flere produksjonsanlegg av denne typen til et behandlingsanlegg, en behandlingsterminal eller en endelig ilandføringsterminal,

  • 3) «overføring» transport av naturgass gjennom et nett som hovedsakelig består av høytrykksgassrørledninger, unntatt oppstrømsgassrørledningsnett og unntatt den del av høytrykksgassrørledningene som hovedsakelig brukes til lokal distribusjon av naturgass, med sikte på levering til kunder, men omfatter ikke forsyning,

  • 4) «operatør av overføringsnett» en fysisk eller juridisk person som ivaretar overføringsfunksjonen og har ansvar for drift, vedlikehold og, ved behov, utvikling av overføringsnett i et gitt område samt eventuelle forbindelsesledninger til andre nett, samt for å sikre nettets evne på lang sikt til å dekke en rimelig etterspørsel etter gasstransport,

  • 5) «distribusjon» transport av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett med sikte på levering til kunder, men omfatter ikke forsyning,

  • 6) «operatør av distribusjonsnett» en fysisk eller juridisk person som ivaretar distribusjonsfunksjonen og har ansvar for drift, vedlikehold og, ved behov, utvikling av distribusjonsnett i et gitt område samt eventuelle forbindelsesledninger til andre nett, samt for å sikre nettets evne på lang sikt til å dekke en rimelig etterspørsel etter gassdistribusjon,

  • 7) «forsyning» salg, herunder videresalg, av naturgass, herunder LNG, til kunder,

  • 8) «forsyningsforetak» enhver fysisk eller juridisk person som utfører forsyningen,

  • 9) «lagringsanlegg» et anlegg som brukes til lagring av naturgass, og som eies og/eller drives av et naturgassforetak, herunder den del av LNG-anlegg som brukes til lagring, men unntatt den del som brukes til produksjonsvirksomhet, og unntatt anlegg som er forbeholdt operatører av overføringsnett når de utfører sine oppgaver,

  • 10) «operatør av lagringsanlegg» en fysisk eller juridisk person som driver lagringsvirksomhet og har ansvar for drift av et lagringsanlegg,

  • 11) «LNG-anlegg» en terminal som brukes til omdanning av naturgass til væske eller import, lossing og regassifisering av LNG, og omfatter tilleggstjenester og midlertidig lagring som er nødvendig for regassifiseringen og påfølgende levering til overføringsnettet, men omfatter ikke noen del av LNG-terminaler som brukes til lagring,

  • 12) «operatør av LNG-nett» en fysisk eller juridisk person som foretar omdanning av naturgass til væske eller import, lossing og regassifisering av LNG, og som har ansvar for drift av et LNG-anlegg,

  • 13) «nett» ethvert overføringsnett, distribusjonsnett, LNG-anlegg og/eller lagringsanlegg som eies og/eller drives av et naturgassforetak, herunder lagring i rørledning og foretakets anlegg som yter tilleggstjenester, samt tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendige for å gi tilgang til overføring, distribusjon og LNG,

  • 14) «tilleggstjenester» alle tjenester som er nødvendige for tilgang til og drift av overførings- og/eller distribusjonsnett, LNG-anlegg og/eller lagringsanlegg, herunder anlegg for lastbalansering, blanding og innsprøyting av nøytralgass, men omfatter ikke anlegg som er forbeholdt operatører av overføringsnett når de utfører sine oppgaver,

  • 15) «lagring i rørledning» lagring av gass ved kompresjon i gassoverførings- og gassdistribusjonsnett, men omfatter ikke anlegg som er forbeholdt operatører av overføringsnett når de utfører sine oppgaver,

  • 16) «samkjøringsnett» en rekke nett som er koplet sammen,

  • 17) «forbindelsesledning» en overføringsledning som krysser en grense mellom medlemsstater og bare har som formål å kople sammen disse medlemsstatenes nasjonale overføringsnett,

  • 18) «direkteledning» en rørledning for overføring av naturgass, som supplerer samkjøringsnettet,

  • 19) «integrert naturgassforetak» et vertikalt eller horisontalt integrert foretak,

  • 20) «vertikalt integrert foretak» et naturgassforetak eller en gruppe av naturgassforetak der samme person eller personer direkte eller indirekte har rett til å utøve kontroll, og der foretaket eller foretaksgruppen utøver virksomhet innen minst ett av områdene overføring, distribusjon, LNG eller lagring, og minst ett av områdene produksjon eller forsyning av naturgass,

  • 21) «horisontalt integrert foretak» et foretak som utfører minst én av følgende funksjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning eller lagring av naturgass, og i tillegg en virksomhet som ikke omfatter gass,

  • 22) «tilknyttet foretak» et tilknyttet foretak i henhold til artikkel 41 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 44 nr. 2 bokstav g)12 om konsoliderte regnskaper13, og/eller et assosiert foretak i henhold til artikkel 33 nr. 1 i nevnte direktiv og/eller et foretak som tilhører de samme aksjeeiere,

  • 23) «nettbruker» enhver fysisk eller juridisk person som forsyner eller forsynes fra nettet,

  • 24) «kunde» en grossist eller sluttkunde eller et naturgassforetak som kjøper naturgass,

  • 25) «privatkunde» en kunde som kjøper naturgass til eget privatforbruk,

  • 26) «forretningskunde» en kunde som kjøper naturgass som ikke er til eget privatforbruk,

  • 27) «sluttkunde» kunde som kjøper naturgass til eget bruk,

  • 28) «berettiget kunde» kunde som fritt kan velge gassleverandør i henhold til artikkel 37 i dette direktiv,

  • 29) «grossist» enhver fysisk eller juridisk person, unntatt operatør av overføringsnett og operatør av distribusjonsnett som kjøper naturgass med sikte på videresalg i eller utenfor det nett personen er etablert i,

  • 30) «langsiktig planlegging» planlegging på lang sikt av naturgassforetakenes forsynings- og transportkapasitet med sikte på å dekke nettets etterspørsel etter naturgass, spre kildene og sikre forsyninger til kundene,

  • 31) «marked under oppbygging» en medlemsstat der den første kommersielle forsyningen i henhold til den første langsiktige kontrakten for forsyning av naturgass fant sted for mindre enn ti år siden,

  • 32) «sikkerhet» både forsyningssikkerhet for naturgass og teknisk sikkerhet,

  • 33) «ny infrastruktur» en infrastruktur som ikke er ferdig innen 4. august 2003.

  • 34) «gassforsyningskontrakt» kontrakt om forsyning av naturgass, med unntak av gassderivater,

  • 35) «gassderivat» et finansielt instrument som angitt i nr. 5, 6 eller 7 i avsnitt C i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter14, der nevnte instrument gjelder naturgass,

  • 36) «kontroll» rettigheter, kontrakter eller andre midler som enten hver for seg eller til sammen og som for alle praktiske og juridiske formål, gir mulighet til å utøve en avgjørende innflytelse på et foretak, særlig gjennom

    • a) eierskap eller retten til å bruke alle eller deler av foretakets eiendeler,

    • b) rettigheter eller avtaler som sikrer avgjørende innflytelse på sammensetningen av foretakets organer eller deres avstemninger eller beslutninger.

Kapittel II

Alminnelige regler for organisering av sektoren

Artikkel 3

Forpliktelser til å yte offentlig tjeneste og forbrukervern

  • 1. Med forbehold for nr. 2 skal medlemsstatene på grunnlag av sin institusjonelle organisering og under behørig hensyn til nærhetsprinsippet sikre at naturgassforetak drives i samsvar med prinsippene i dette direktiv med sikte på å oppnå et konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig marked for naturgass, og de skal ikke forskjellsbehandle slike foretak med hensyn til rettigheter eller plikter.

  • 2. Idet det fullt ut tas hensyn til traktatens bestemmelser, særlig artikkel 86, og av hensyn til allmenne økonomiske interesser kan medlemsstatene pålegge foretak i gassektoren forpliktelser til å yte offentlig tjeneste som kan vedrøre sikkerhet, herunder forsyningssikkerhet, regelmessighet, kvalitet på og pris for forsyninger, samt miljøvern, herunder energieffektivitet, energi fra fornybare kilder og klimabeskyttelse. Slike forpliktelser skal være klart definert, oversiktlige, kontrollerbare og ikke innebære forskjellsbehandling, og skal sikre gassforetak i Fellesskapet lik tilgang til nasjonale forbrukere. I forbindelse med forsyningssikkerhet, energieffektivitet gjennom styring av etterspørsel samt for å nå de miljømål og mål for energi fra fornybare kilder som er nevnt i dette nummer, kan medlemsstatene innføre langsiktig planlegging, idet det tas hensyn til muligheten for at tredjemann søker å få tilgang til nettet.

  • 3. Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak for å verne sluttkunder, og skal særlig sikre at det finnes egnede beskyttelsestiltak for å verne sårbare kunder. I denne forbindelse skal hver medlemsstat definere begrepet sårbare kunder, som kan vise til energifattigdom og blant annet til forbudet mot å frakople disse kundene fra gassforsyningen i kritiske perioder. Medlemsstatene skal sikre at rettighetene og forpliktelsene knyttet til sårbare kunder gjøres gjeldende. Særlig skal de treffe egnede tiltak for å verne kunder i fjerntliggende områder som er koplet til gassnettet. Medlemsstatene kan for dette formål utpeke en leverandør for kunder som er koplet til gassnettet. De skal sikre et høyt nivå for forbrukervern, særlig med hensyn til innsyn i kontraktsvilkår og -betingelser, allmenne opplysninger og tvisteløsningsordninger. Medlemsstatene skal sikre at berettigede kunder i praksis lett kan bytte leverandør. I det minste når det gjelder privatkunder, skal disse tiltakene omfatte tiltakene angitt i vedlegg I.

  • 4. Medlemsstatene skal treffe hensiktsmessige tiltak, for eksempel utarbeide nasjonale energihandlingsplaner, innføre ytelser i trygdeordningen som sikrer nødvendig gassforsyning til sårbare kunder eller yte støtte til energieffektivisering for å bekjempe energifattigdom der det påvises, herunder i forbindelse med tiltak mot fattigdom generelt. Slike tiltak skal ikke være til hinder for en effektiv åpning av markedet som fastsatt i artikkel 37 eller hemme markedets virkemåte, og Kommisjonen skal, når det er relevant, underrettes i samsvar nr. 11 i denne artikkel. En slik underretning skal ikke omfatte tiltak som er truffet innenfor den allmenne trygdeordningen.

  • 5. Medlemsstatene skal sikre at alle kunder som er koplet til gassnettet har rett til å få sin gassforsyning fra en leverandør, med forbehold for leverandørens samtykke, uavhengig av hvilken medlemsstat leverandøren er registrert i, så lenge leverandøren overholder gjeldende handels- og utjevningsregler og med forbehold for kravene om forsyningssikkerhet. Med hensyn til dette skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at administrative framgangsmåter ikke utgjør en hindring for forsyningsforetak som allerede er registrert i en annen medlemsstat.

  • 6. Medlemsstatene skal sikre at

    • a) om en kunde, idet det tas hensyn til kontraktsvilkårene, ønsker å bytte leverandør, skal de(n) berørte operatøren(e) gjennomføre byttet innen tre uker, og

    • b) kundene har rett til å motta alle relevante opplysninger om energiforbruk.

    Medlemsstatene skal sikre at kundene kan garanteres rettighetene omhandlet i første ledd bokstav a) og b) på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling med hensyn til kostnader, arbeid eller tid.

  • 7. Medlemsstatene skal gjennomføre egnede tiltak for å nå målene om sosial og økonomisk utjevning og miljøvern, som kan omfatte midler for å motvirke klimaendringer, samt forsyningssikkerhet. Slike tiltak kan blant annet omfatte egnede økonomiske stimuleringstiltak, eventuelt ved bruk av alle tilgjengelige midler på nasjonalt plan og fellesskapsplan, til vedlikehold og bygging av den nødvendige nettinfrastruktur, herunder samkjøringskapasitet.

  • 8. For å fremme energieffektivisering skal medlemsstatene, eller om en medlemsstat har lagt til rette for det, reguleringsmyndigheten, på det sterkeste anbefale at naturgassforetak optimerer bruken av gass, for eksempel ved å levere energistyringstjenester, utvikle nye metoder for prisfastsettelse eller innføre intelligente målesystemer eller intelligente nett der det er aktuelt.

  • 9. Medlemsstatene skal sørge for at det etableres felles kontaktpunkter der forbrukerne kan innhente alle nødvendige opplysninger om sine rettigheter, gjeldende lovgivning og muligheter for tvisteløsning i tilfelle av en tvist. Slike kontaktpunkter kan være en del av generelle forbrukerinformasjonspunkter.

    Medlemsstatene skal sikre at det finnes en uavhengig ordning i form av et energiombud eller et forbrukerorgan for å sikre effektiv behandling av klager og utenrettslig tvisteløsning.

  • 10. Medlemsstatene kan vedta ikke å anvende bestemmelsene i artikkel 4 på distribusjon, i den grad anvendelsen av dem juridisk eller faktisk ville hindre oppfyllelsen av de forpliktelser som naturgassforetakene er pålagt av hensyn til allmenne økonomiske interesser, og i den grad utviklingen av handelen ikke påvirkes i et omfang som strider mot Fellesskapets interesser. Fellesskapets interesser omfatter blant annet konkurranse med hensyn til berettigede kunder i samsvar med dette direktiv og traktatens artikkel 86.

  • 11. Medlemsstatene skal, når dette direktiv er gjennomført, underrette Kommisjonen om alle tiltak som er truffet for å oppfylle forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste, herunder forbruker- og miljøvern, og deres mulige virkning på nasjonal og internasjonal konkurranse, uavhengig av om slike tiltak krever et unntak fra bestemmelsene i dette direktiv. De skal deretter hvert annet år underrette Kommisjonen om eventuelle endringer av slike tiltak, uavhengig av om de krever et unntak fra dette direktiv.

  • 12. Kommisjonen skal, i samråd med berørte parter, herunder medlemsstatene, de nasjonale reguleringsmyndighetene, forbrukerorganisasjoner og naturgassforetak, utarbeide en klar og kortfattet sjekkliste for energiforbrukere med praktiske opplysninger om energiforbrukernes rettigheter. Medlemsstatene skal sikre at gassleverandørene og operatørene av distribusjonsnett i samarbeid med reguleringsmyndigheten tar de nødvendige skritt for å gi forbrukerne en kopi av sjekklisten for energiforbrukere og sørger for at den gjøres offentlig tilgjengelig.

Artikkel 4

Framgangsmåte for å gi tillatelse

  • 1. Dersom det kreves tillatelse til bygging eller drift av naturgassanlegg (for eksempel lisens, bevilling, konsesjon, avtale eller godkjenning), skal medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, gi tillatelse til å bygge og/eller drive slike anlegg, gassrørledninger og tilknyttet utstyr på sitt territorium, i samsvar med nr. 2–4. Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, kan også på samme grunnlag gi tillatelse til forsyning av naturgass og tillatelse til grossister.

  • 2. Dersom medlemsstatene har en tillatelsesordning, skal de fastsette kriterier som er objektive og ikke innebærer forskjellsbehandling, som skal oppfylles av foretak som søker om tillatelse til å bygge og/eller drive naturgassanlegg, eller som søker om tillatelse til å levere naturgass. Kriteriene som ikke innebærer forskjellsbehandling, og framgangsmåtene for tildeling av tillatelser skal offentliggjøres. Medlemsstatene skal sikre at framgangsmåtene for tildeling av tillatelse for anlegg, rørledninger og tilhørende utstyr der det er aktuelt tar hensyn til betydningen av prosjektet for det indre marked for naturgass.

  • 3. Medlemsstatene skal sørge for at begrunnelsen for et avslag på en søknad om tillatelse er objektiv og ikke innebærer forskjellsbehandling, og at den oversendes søkeren. Begrunnelsen for avslaget skal oversendes Kommisjonen til underretning. Medlemsstatene skal utarbeide en framgangsmåte som gir søkeren mulighet til å klage på et slikt avslag.

  • 4. Med sikte på utviklingen av områder som nylig har fått gassforsyning, og en effektiv drift i alminnelighet, kan medlemsstatene, med forbehold for artikkel 38, avslå å gi ny tillatelse til bygging og drift av distribusjonsnett via gassrørledninger i et bestemt område, når det allerede er opprettet eller planlagt å opprette slike nett i dette området, og dersom den eksisterende eller planlagte kapasiteten ikke er sprengt.

Artikkel 5

Overvåking av forsyningssikkerhet

Medlemsstatene skal sørge for at forsyningssikkerheten overvåkes. Når medlemsstatene anser det som hensiktsmessig, kan de delegere denne oppgaven til reguleringsmyndighetene nevnt i artikkel 39 nr. 1. Denne overvåkingen skal særlig omfatte likevekten mellom tilbud og etterspørsel i det nasjonale marked, nivået på forventet framtidig etterspørsel og tilgjengelige forsyninger, ytterligere kapasitet under planlegging eller bygging, nettenes kvalitets- og vedlikeholdsnivå samt tiltak for å dekke perioder med uvanlig stor etterspørsel og håndtere bortfall av forsyninger fra en eller flere leverandører. Vedkommende myndigheter skal innen 31. juli hvert år offentliggjøre en rapport som viser resultatene av overvåkingen av disse forholdene, samt eventuelle tiltak som er truffet eller planlagt i den forbindelse, og skal umiddelbart oversende denne rapporten til Kommisjonen.

Artikkel 6

Regional solidaritet

  • 1. For å sikre forsyningssikkerheten på det indre marked for naturgass skal medlemsstatene samarbeide for å fremme regional og bilateral solidaritet.

  • 2. Et slikt samarbeid skal omfatte situasjoner som på kort sikt fører til eller sannsynligvis vil føre til et alvorlig avbrudd i forsyningen som påvirker en medlemsstat. Det skal omfatte

    • a) samordning av nasjonale nødtiltak omhandlet i artikkel 8 i rådsdirektiv 2004/67/EF av 26. april 2004 om forsyningssikkerhet for naturgass i Fellesskapet15,

    • b) identifikasjon og ved behov utvikling eller oppgradering av forbindelsesledninger for elektrisk kraft og naturgass, og

    • c) vilkår og praktiske metoder for gjensidig bistand.

  • 3. Kommisjonen og de andre medlemsstatene skal holdes underrettet om slikt samarbeid.

  • 4. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for regionalt samarbeid i en solidarisk ånd. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

Artikkel 7

Fremming av regionalt samarbeid

  • 1. Medlemsstatene og reguleringsmyndighetene skal samarbeide med sikte på å integrere sine nasjonale markeder på ett eller flere regionale nivåer som et første skritt mot opprettelsen av et fullt liberalisert indre marked. Særlig skal reguleringsmyndighetene, i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene fremme og legge til rette for regionalt samarbeid mellom operatørene av overføringsnett, herunder i tverrnasjonale spørsmål, med sikte på å skape et konkurransebasert indre marked for naturgass, oppnå samsvar i sine rettslige rammer, rammeregler og tekniske rammer og legge til rette for å integrere de isolerte nettene som utgjør såkalte energiøyer, som fortsatt finnes i Fellesskapet. De geografiske områdene som omfattes av dette regionale samarbeidet, skal omfatte samarbeid i geografiske områder som angitt i samsvar med artikkel 12 nr. 3 i forordning (EF) nr. 715/2009. Et slikt samarbeid kan omfatte andre geografiske områder.

  • 2. Byrået skal samarbeide med nasjonale reguleringsmyndigheter og operatører av overføringsnett for å sikre at de ulike regionenes rammeregler er forenlige med målet om å skape et konkurransebasert indre marked for naturgass. I tilfeller der Byrået anser at det er behov for bindende regler for et slikt samarbeid, skal det komme med hensiktsmessige anbefalinger.

  • 3. Medlemsstatene skal gjennom gjennomføringen av dette direktiv sikre at operatørene av overføringsnett har ett eller flere integrerte nett på regionalt plan som omfatter to eller flere medlemsstater, med tanke på kapasitetstildeling og for kontroll av sikkerheten for nettet.

  • 4. Dersom vertikalt integrerte operatører av overføringsnett deltar i et fellesforetak opprettet med sikte på å gjennomføre slikt samarbeid, skal fellesforetaket opprette og gjennomføre et samsvarsprogram som fastsetter tiltakene som skal treffes for å sikre at forskjellsbehandling og konkurransebegrensende atferd utelukkes. Dette samsvarsprogrammet skal fastsette hvilke forpliktelser de ansatte skal ha for å oppfylle målet om å utelukke forskjellsbehandling og konkurransebegrensende atferd. Det skal være gjenstand for Byråets godkjenning. De samsvarsansvarlige hos de vertikalt integrerte operatørene av overføringsnett skal uavhengig kontrollere samsvar med programmet.

Artikkel 8

Tekniske forskrifter

Reguleringsmyndighetene, i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene skal sørge for at det utarbeides og offentliggjøres tekniske sikkerhetskriterier og tekniske forskrifter med tekniske minstekrav for konstruksjon og drift når det gjelder tilkopling til nettet av LNG-anlegg, lagringsanlegg, andre overførings- eller distribusjonsnett og direkteledninger. Disse tekniske forskriftene skal sikre samvirkingsevnen mellom nettene, være objektive og ikke innebære forskjellsbehandling. Byrået kan ved behov utarbeide hensiktsmessige anbefalinger med sikte på å oppnå samsvar med forskriftene. Forskriftene skal meddeles Kommisjonen i samsvar med artikkel 8 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester16.

Kapittel III

Overføring, lagring og LNG

Artikkel 9

Rettslig atskillelse av overføringsnett og operatører av overføringsnett

  • 1. Medlemsstatene skal fra og med 3. mars 2012 sikre at

    • a) hvert foretak som eier et overføringsnett, opptrer som operatør av overføringsnett,

    • b) den eller de samme personer ikke har rett til

    • i) direkte eller indirekte å utøve kontroll over et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, og samtidig direkte eller indirekte utøve kontroll eller rettigheter over en operatør av overføringsnett eller over et overføringsnett, eller

    • ii) direkte eller indirekte å utøve kontroll over en operatør av overføringsnett eller over et overføringsnett, og samtidig direkte eller indirekte utøve kontroll eller rettigheter over et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet,

    • c) den eller de samme personer ikke har rett til å utpeke medlemmer av kontrollorganet, administrasjonsorganet eller organer som representerer foretaket juridisk, for et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, og en operatør av overføringsnett eller et overføringsnett, og

    • d) samme person ikke har rett til å være medlem av kontrollorganet, administrasjonsorganet eller organer som representerer foretaket juridisk, for både et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, og en operatør av overføringsnett eller et overføringsnett.

  • 2. Rettighetene nevnt i nr. 1 bokstav b) og c) skal særlig omfatte

    • a) retten til å utøve stemmeretter,

    • b) retten til å utpeke medlemmer av kontrollorganet, administrasjonsorganet eller organer som representerer foretaket juridisk, eller

    • c) retten til å inneha et flertall av aksjene.

  • 3. I nr. 1 bokstav b) skal begrepet «foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet» omfatte «foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet» i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/72/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for elektrisk kraft17, og begrepene «operatør av overføringsnett» og «overføringsnett» skal omfatte «operatør av overføringsnett» og «overføringsnett» i henhold til nevnte direktiv.

  • 4. Medlemsstatene kan gjøre unntak fra nr. 1 bokstav b) og c) inntil 3. mars 2013, forutsatt at operatørene av overføringsnett ikke er del av et vertikalt integrert foretak.

  • 5. Forpliktelsen fastsatt i nr. 1 bokstav a) skal anses oppfylt dersom to eller flere foretak som eier overføringsnett, har opprettet et fellesforetak for de berørte overføringsnett som opptrer som operatør av overføringsnett i to eller flere medlemsstater. Ingen andre foretak kan være del av fellesforetaket med mindre det er godkjent i henhold til artikkel 14 som en uavhengig nettoperatør eller som en uavhengig overføringsoperatør i henhold til kapittel IV.

  • 6. Dersom personen nevnt i nr. 1 bokstav b), c) og d) er identisk med medlemsstaten eller et annet offentlig organ, skal to separate offentlige organer som utøver kontroll over en operatør av overføringsnett eller over et overføringsnett på den ene side, og over et foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet på den annen side, ved gjennomføringen av denne artikkel ikke anses å være samme person eller personer.

  • 7. Medlemsstatene skal sikre at verken forretningsmessig følsomme opplysninger nevnt i artikkel 16, som innehas av en operatør av overføringsnett som har vært del av et vertikalt integrert foretak, eller ansatte hos en slik operatør av overføringsnett, overføres til foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet.

  • 8. Dersom overføringsnettet per 3. september 2009 tilhører et vertikalt integrert foretak, kan en medlemsstat beslutte ikke å anvende nr. 1.

    I et slikt tilfelle skal den berørte medlemsstat enten

    • a) utpeke en uavhengig nettoperatør i samsvar med artikkel 14, eller

    • b) overholde bestemmelsene i kapittel IV.

  • 9. Dersom overføringsnettet per 3. september 2009 tilhører et vertikalt integrert foretak og det finnes ordninger som sikrer operatøren av overføringsnettet uavhengighet mer effektivt enn bestemmelsene i kapittel IV, kan en medlemsstat beslutte ikke å anvende nr. 1.

  • 10. Før et foretak godkjennes og utpekes som operatør av overføringsnett i henhold til nr. 9, skal det sertifiseres i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i artikkel 10 nr. 4, 5 og 6 i dette direktiv og artikkel 3 i forordning (EF) nr. 715/2009, som fastsetter at Kommisjonen skal kontrollere at den aktuelle ordningen klart sikrer operatøren av overføringsnettet uavhengighet mer effektivt enn bestemmelsene i kapittel IV.

  • 11. Vertikalt integrerte foretak som eier et overføringsnett, skal ikke under noen omstendighet hindres i å treffe tiltak for å overholde nr. 1.

  • 12. Foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, skal ikke under noen omstendighet direkte eller indirekte kunne ta kontroll over eller utøve noen rettighet over rettslig atskilte operatører av overføringsnett i medlemsstater som anvender nr. 1.

Artikkel 10

Utpeking og sertifisering av operatører av overføringsnett

  • 1. Før et foretak kan godkjennes og utpekes som operatør av overføringsnett, skal det sertifiseres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i nr. 4, 5 og 6 i denne artikkel og artikkel 3 i forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 2. Foretak som eier et overføringsnett og som er blitt sertifisert i samsvar med sertifiseringsprosedyren av den nasjonale reguleringsmyndigheten fordi de oppfyller kravene i artikkel 9, skal godkjennes og utpekes av medlemsstatene som operatører av overføringsnett. Utpekingen av operatører av overføringsnett skal meddeles Kommisjonen og offentliggjøres i Den europeiske unions tidende.

  • 3. Operatører av overføringsnett skal underrette reguleringsmyndigheten om eventuelle planlagte transaksjoner som kan komme til å kreve en ny vurdering av hvorvidt de oppfyller kravene i artikkel 9.

  • 4. Reguleringsmyndighetene skal kontrollere at operatørene av overføringsnett til enhver tid oppfyller kravene i artikkel 9. For å sikre slik overholdelse skal de innlede en sertifiseringsprosedyre

    • a) når de mottar underretning fra operatøren av overføringsnettet i samsvar med nr. 3,

    • b) av eget tiltak når de får kjennskap til en planlagt endring i rettigheter eller innflytelse over eierne av overføringsnett eller operatørene av overføringsnett som kan føre til brudd på artikkel 9, eller når de har grunn til å tro at slikt brudd har funnet sted, og

    • c) etter begrunnet anmodning fra Kommisjonen.

  • 5. Reguleringsmyndighetene skal treffe en beslutning vedrørende sertifiseringen av en operatør av overføringsnett senest fire måneder etter mottak av underretningen fra operatøren av overføringsnettet eller datoen for Kommisjonens anmodning. Ved utløpet av denne perioden skal sertifiseringen anses som innvilget. Reguleringsmyndighetens uttrykkelige eller underforståtte beslutning skal først gjelde etter at framgangsmåten fastsatt i nr. 6 er avsluttet.

  • 6. Tilsynsmyndigheten skal omgående underrette Kommisjonen om den uttrykkelige eller underforståtte beslutningen vedrørende sertifisering av en operatør av overføringsnett, sammen med alle relevante opplysninger i forbindelse med beslutningen. Kommisjonen skal opptre i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 7. Reguleringsmyndighetene og Kommisjonen kan anmode operatører av overføringsnett og foretak som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, om alle opplysninger som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne artikkel.

  • 8. Reguleringsmyndighetene og Kommisjonen skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

Artikkel 11

Sertifisering i forhold til tredjestater

  • 1. Dersom en eier av overføringsnett eller operatør av overføringsnett som kontrolleres av en eller flere personer fra en eller flere tredjestater, søker om sertifisering, skal reguleringsmyndigheten underrette Kommisjonen.

    Reguleringsmyndigheten skal også underrette Kommisjonen omgående om eventuelle omstendigheter som kan føre til at en eller flere personer fra en eller flere tredjestater får kontroll over et overføringsnett eller en operatør av overføringsnett.

  • 2. Operatøren av overføringsnett skal underrette reguleringsmyndigheten om eventuelle omstendigheter som kan føre til at en eller flere personer fra en eller flere tredjestater får kontroll over overføringsnettet eller operatøren av overføringsnettet.

  • 3. Reguleringsmyndigheten skal vedta et utkast til beslutning vedrørende sertifisering av en operatør av overføringsnett senest fire måneder etter mottak av underretningen fra operatøren av overføringsnettet. Den skal nekte sertifisering om det ikke vises

    • a) at den berørte enhet oppfyller kravene i artikkel 9, og

    • b) overfor reguleringsmyndigheten eller annen vedkommende myndighet utpekt av medlemsstaten, at sertifiseringen ikke innebærer risiko for forsyningssikkerheten for energi til medlemsstaten og Fellesskapet. Ved vurdering av dette spørsmålet skal reguleringsmyndigheten eller annen vedkommende myndighet utpekt til dette, ta hensyn til

      • i) fellesskapets rettigheter og plikter i forhold til den berørte tredjestat som følger av folkeretten, herunder enhver avtale inngått med en eller flere tredjestater som Fellesskapet er part i, og som omhandler forsyningssikkerhet for energi,

      • ii) medlemsstatenes rettigheter og plikter i forhold til den berørte tredjestat som følger av avtalene som er inngått med den, forutsatt at de er i samsvar med fellesskapsretten, og

      • iii) andre særlige faktiske forhold og omstendigheter ved saken og den berørte tredjestat.

  • 4. Reguleringsmyndigheten skal omgående meddele Kommisjonen sin beslutning, sammen med alle relevante opplysninger i forbindelse med den.

  • 5. Før reguleringsmyndigheten vedtar en beslutning om sertifisering, skal medlemsstatene sørge for at reguleringsmyndigheten og utpekte vedkommende myndighet nevnt i nr. 3 bokstav b) anmoder om en uttalelse fra Kommisjonen om

    • a) hvorvidt den berørte enhet oppfyller kravene i artikkel 9, og

    • b) at sertifiseringen ikke vil innebære en risiko for forsyningssikkerheten for energi til Fellesskapet.

  • 6. Kommisjonen skal undersøke anmodningen nevnt i nr. 5 så snart den mottas. Senest to måneder etter at anmodningen er mottatt, skal Kommisjonen avgi sin uttalelse til den nasjonale reguleringsmyndigheten eller til den utpekte vedkommende myndighet dersom anmodningen kom fra den.

    Kommisjonen kan ved utarbeidelsen av uttalelsen anmode om synspunkter fra Byrået, den berørte medlemsstat og berørte parter. I tilfelle Kommisjonen kommer med en slik anmodning, skal tomånedersfristen forlenges med to måneder.

    Dersom det ikke foreligger en uttalelse fra Kommisjonen innen fristen nevnt i første og annet ledd, skal Kommisjonen anses ikke å ha innvendinger mot reguleringsmyndighetens beslutning.

  • 7. Ved vurderingen av hvorvidt kontroll utøvd av en eller flere personer fra en eller flere tredjestater vil innebære en risiko for forsyningssikkerheten for energi til Fellesskapet, skal Kommisjonen ta hensyn til

    • a) de særlige omstendigheter i saken og den eller de berørte tredjestater, og

    • b) Fellesskapets rettigheter og plikter i forhold til den eller de berørte tredjestater som følger av folkeretten, herunder en avtale inngått med en eller flere tredjestater som Fellesskapet er part i, og som omhandler spørsmålene om forsyningssikkerhet.

  • 8. De nasjonale reguleringsmyndighetene skal, senest to måneder etter utløpet av fristen nevnt i nr. 6, treffe en endelig beslutning vedrørende sertifisering. Når den nasjonale reguleringsmyndigheten treffer en endelig beslutning, skal den ta størst mulig hensyn til Kommisjonens uttalelse. Medlemsstatene skal under enhver omstendighet ha rett til å nekte sertifisering dersom sertifisering vil innebære risiko for medlemsstatens forsyningssikkerhet for energi eller en annen medlemsstats forsyningssikkerhet for energi. Når medlemsstaten har utpekt en annen vedkommende myndighet til å vurdere nr. 3 bokstav b), kan den kreve at den nasjonale reguleringsmyndigheten treffer sin endelige beslutning i samsvar med vurderingen fra nevnte vedkommende myndighet. Reguleringsmyndighetens endelige beslutning skal offentliggjøres sammen med Kommisjonens uttalelse. Dersom den endelige beslutningen avviker fra Kommisjonens uttalelse, skal den berørte medlemsstat, sammen med beslutningen, legge fram og offentliggjøre en begrunnelse for beslutningen.

  • 9. Ingenting i denne artikkel skal berøre medlemsstatenes rett til å utøve nasjonal rettslig kontroll, i samsvar med fellesskapsretten, for å beskytte rettmessige sikkerhetsinteresser.

  • 10. Kommisjonen kan vedta retningslinjer som angir nærmere regler for framgangsmåten som skal følges ved anvendelse av denne artikkel. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

  • 11. Denne artikkel, med unntak av nr. 3 bokstav a), skal også få anvendelse for medlemsstater som har fått unntak i henhold til artikkel 49.

Artikkel 12

Utpeking av operatører av lagringsanlegg og LNG-nett

For et tidsrom som medlemsstatene skal fastsette idet de tar hensyn til effektivitet og økonomisk likevekt, skal medlemsstatene utpeke eller anmode naturgassforetak som eier lagrings- eller LNG-anlegg, om å utpeke én eller flere operatører av lagringsanlegg og LNG-nett.

Artikkel 13

Oppgaver for operatører av overføringsnett, lagringsanlegg og/eller LNG-nett

  • 1. Hver operatør av overføringsnett, lagringsanlegg og/eller LNG-nett skal

    • a) på økonomisk akseptable vilkår og med behørig hensyn til miljøet drive, vedlikeholde og utvikle sikre, pålitelige og effektive overførings-, lagrings- og/eller LNG-anlegg for å sikre et åpent marked og sørge for hensiktsmessige midler for å oppfylle forpliktelsene om å yte tjenester,

    • b) unngå forskjellsbehandling av nettbrukere eller grupper av nettbrukere, særlig til fordel for egne tilknyttede foretak,

    • c) utlevere til andre operatører av overføringsnett, lagringsanlegg, LNG-nett og/eller distribusjonsnett tilstrekkelige opplysninger til å sikre at transport og lagring av naturgass kan foregå på en måte som er forenlig med en sikker og effektiv drift av samkjøringsnettet, og

    • d) gi nettbrukerne tilstrekkelige opplysninger til at de kan få effektiv tilgang til nettet.

  • 2. Hver operatør av overføringsnett skal bygge opp tilstrekkelig grenseoverskridende kapasitet til å integrere en europeisk overføringsinfrastruktur som har kapasitet til å etterkomme all økonomisk rimelig og teknisk mulig etterspørsel etter kapasitet og som tar hensyn til forsyningssikkerhet for gass.

  • 3. De regler for utjevning i gassoverføringsnettet som vedtas av operatører av overføringsnett, skal være objektive, oversiktlige og ikke innebære forskjellsbehandling, noe som også gjelder reglene for nettbrukernes betaling for bruk av deres nett i forbindelse med ubalanse i energiforsyningen. Vilkår og betingelser, herunder regler og tariffer, for slike tjenester som ytes av operatører av overføringsnett, skal fastsettes i henhold til en metode som er forenlig med artikkel 41 nr. 6, uten at det innebærer forskjellsbehandling og på en kostnadsrelatert måte, og de skal offentliggjøres.

  • 4. Reguleringsmyndighetene, i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene kan kreve at operatører av overføringsnett oppfyller minstekrav til vedlikehold og utvikling av overføringsnettet, herunder samkjøringskapasitet.

  • 5. Operatører av overføringsnett skal anskaffe den energi de bruker for å ivareta sine funksjoner i henhold til oversiktlige og markedsbaserte framgangsmåter som ikke innebærer forskjellsbehandling.

Artikkel 14

Uavhengige nettoperatører

  • 1. Dersom overføringsnettet per 3. september 2009 tilhører et vertikalt integrert foretak, kan medlemsstatene beslutte ikke å anvende artikkel 9 nr. 1 og utpeke en uavhengig nettoperatør etter forslag fra eieren av overføringsnettet. En slik utpeking skal godkjennes av Kommisjonen.

  • 2. Medlemsstaten kan godkjenne og utpeke en uavhengig nettoperatør bare dersom

    • a) kandidaten som søker om operatørstatus, har vist at den oppfyller kravene i artikkel 9 nr. 1 bokstav b), c) og d,

    • b) kandidaten som søker om operatørstatus, har vist at den råder over de nødvendige finansielle, tekniske, fysiske og menneskelige ressurser til å utføre oppgavene i henhold til artikkel 13,

    • c) kandidaten som søker om operatørstatus, har forpliktet seg til å overholde en tiårig nettutviklingsplan som skal overvåkes av reguleringsmyndigheten,

    • d) eieren av overføringsnettet har vist at den kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til nr. 5. For dette formål skal den legge fram alle utkast til avtaler med foretaket som søker og eventuelle andre relevante enheter, og

    • e) kandidaten som søker om operatørstatus, har vist at den kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til forordning (EF) nr. 715/2009, herunder samarbeid mellom operatører av overføringsnett på europeisk og nasjonalt plan.

  • 3. Foretak som reguleringsmyndighetene har sertifisert fordi de overholder kravene i artikkel 11 og nr. 2 i denne artikkel, skal godkjennes og utpekes av medlemsstatene som uavhengige nettoperatører. Framgangsmåten for sertifisering i enten artikkel 10 i dette direktiv og artikkel 3 i forordning (EF) nr. 715/2009 eller i artikkel 11 i dette direktiv, skal komme til anvendelse.

  • 4. Hver uavhengig nettoperatør skal være ansvarlig for innvilgelse og administrasjon av tredjemanns tilgang, herunder innkreving av tilgangsavgifter og kapasitetsavgifter for drift, vedlikehold og utvikling av overføringsnettet, og for å sikre nettets evne på lang sikt til å dekke en rimelig etterspørsel gjennom investeringsplanlegging. Ved utvikling av overføringsnettet skal den uavhengige nettoperatøren være ansvarlig for planlegging (herunder framgangsmåte for tildeling av tillatelse), bygging og ferdigstillelse av den nye infrastrukturen. For dette formål skal den uavhengige nettoperatøren virke som operatør av overføringsnettet i samsvar med dette kapittel. Eieren av overføringsnettet skal ikke være ansvarlig for innvilgelse og administrasjon av tredjemanns tilgang eller for investeringsplanlegging.

  • 5. Når en uavhengig nettoperatør er utpekt, skal eieren av overføringsnettet

    • a) tilby den uavhengige nettoperatøren alt relevant samarbeid og støtte slik at denne kan utføre sine oppgaver, særlig alle relevante opplysninger,

    • b) finansiere de investeringer som den uavhengige nettoperatøren har vedtatt, og som er godkjent av reguleringsmyndigheten, eller gi sitt samtykke til at investeringene finansieres av eventuelle andre berørte parter, herunder den uavhengige nettoperatøren. De aktuelle finansieringsordningene skal godkjennes av reguleringsmyndigheten. Før slik godkjenning gis, skal reguleringsmyndigheten rådføre seg med eieren av overføringsnettet sammen med andre berørte parter,

    • c) sørge for tilstrekkelig dekning av erstatningsansvar i tilknytning til netteiendeler, unntatt erstatningsansvar i tilknytning til den uavhengige nettoperatørens oppgaver, og

    • d) gi garantier for å legge til rette for finansiering av eventuelle utbygginger av nettet, unntatt investeringer som eieren i samsvar med bokstav b) har akseptert kan finansieres av en berørt part, herunder en uavhengig nettoperatør.

  • 6. Den relevante nasjonale konkurransemyndighet skal i nært samarbeid med reguleringsmyndigheten gis all den myndighet som er relevant for å kunne kontrollere at eieren av overføringsnettet oppfyller sine forpliktelser i henhold til nr. 5.

Artikkel 15

Rettslig atskillelse av eiere av overføringsnett og operatører av lagringsanlegg

  • 1. Dersom en uavhengig nettoperatør er utpekt, skal en eier av overføringsnett og en operatør av lagringsanlegg som er del av vertikalt integrerte foretak, være uavhengige av annen virksomhet som ikke gjelder overføring, distribusjon og lagring i det minste med hensyn til juridisk form, organisering og beslutningstaking.

    Denne artikkel skal gjelde bare for lagringsanlegg som er teknisk og/eller økonomisk nødvendige for effektiv tilgang til nettet med tanke på forsyning av kundene i henhold til artikkel 33.

  • 2. For å sikre uavhengigheten til eieren av overføringsnett og operatøren av lagringsanlegg nevnt i nr. 1, skal følgende minstekriterier gjelde:

    • a) de personer som har ledelsesansvar for eieren av overføringsnettet og operatøren av lagringsanlegget, kan ikke inngå i foretaksstrukturer i det integrerte naturgassforetaket som har direkte eller indirekte ansvar for den daglige drift med hensyn til produksjon og forsyning av naturgass,

    • b) egnede tiltak skal treffes for å sikre at de yrkesmessige interessene til personer som har ledelsesansvar for eieren av overføringsnettet og operatøren av lagringsanlegget, tas hensyn til på en måte som sikrer at de er i stand til å opptre uavhengig,

    • c) operatøren av lagringsanlegget skal ha en reell rett til å treffe beslutninger uavhengig av det integrerte naturgassforetaket om eiendeler som er nødvendige for å drive, vedlikeholde eller utvikle lagringsanlegget. Dette skal ikke være til hinder for at det kan foretas egnet samordning som sikrer vern av morselskapets økonomiske og forvaltningsmessige overvåkingsrettigheter med hensyn til avkastningen, som er indirekte underlagt bestemmelsene i artikkel 41 nr. 6, på midler investert i et datterselskap. Dette skal særlig gjøre det mulig for morselskapet å godkjenne den årlige finansieringsplanen, eller et annet tilsvarende dokument, for operatøren av lagringsanlegget, og å fastsette samlede grenser for datterselskapets gjeldsnivå. Morselskapet skal ikke kunne gi instrukser med hensyn til den daglige drift eller de enkelte beslutninger om bygging eller oppgradering av lagringsanlegg, så lenge disse beslutningene ikke overskrider vilkårene i den godkjente finansieringsplanen eller et annet tilsvarende dokument,

    • d) eieren av overføringsnettet og operatøren av lagringsanlegget skal utarbeide et samsvarsprogram som beskriver de tiltak som er truffet for å sikre at atferd som innebærer forskjellsbehandling, er utelukket, og sikre kontroll av at programmet følges. Samsvarsprogrammet skal fastsette hvilke forpliktelser de ansatte har for å nå disse målene. En årsrapport med en beskrivelse av de tiltak som er truffet, skal legges fram for reguleringsmyndigheten av den person eller det organ som har ansvar for overvåking av samsvarsprogrammet, og årsrapporten skal offentliggjøres.

  • 3. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for å sikre at eieren av overføringsnettet og operatøren av lagringsanlegget på alle måter etterlever nr. 2 i denne artikkel. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

Artikkel 16

Krav om fortrolighet når det gjelder operatører av overføringsnett og eiere av overføringsnett

  • 1. Hver operatør av overføringsnett, lagringsanlegg og/eller LNG-nett og hver eier av overføringsnett skal, med forbehold for artikkel 30 eller enhver annen lovbestemt opplysningsplikt, sørge for fortrolig behandling av forretningsmessig følsomme opplysninger som mottas i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet, og skal hindre at opplysninger om egen virksomhet som kan gi forretningsmessige fordeler, blir gitt videre på en måte som innebærer forskjellsbehandling. Særlig må det ikke gis videre forretningsmessig følsomme opplysninger til den gjenværende delen av foretaket, med mindre dette er nødvendig for å gjennomføre en forretningstransaksjon. For å sikre full overholdelse av reglene om atskillelse av informasjon skal medlemsstatene sikre at eieren av overføringsnettet og, når det gjelder en operatør av kombinasjonsnett, operatøren av distribusjonsnettet og den gjenværende delen av foretaket ikke bruker felles tjenester som felles juridiske tjenester, unntatt rent administrative eller IT-funksjoner.

  • 2. Operatører av overføringsnett, lagringsanlegg og/eller LNG-nett skal, innenfor rammen av salg eller kjøp av naturgass utført av et tilknyttet foretak, ikke misbruke forretningsmessig følsomme opplysninger som de har fått fra tredjemann i forbindelse med tildeling av eller forhandling om tilgang til nettet.

  • 3. Opplysninger som er nødvendige for en effektiv konkurranse og et velfungerende marked skal offentliggjøres. Denne forpliktelsen berører ikke kravet om å beskytte forretningsmessig følsomme opplysninger.

Kapittel IV

Uavhengig overføringsoperatør

Artikkel 17

Eiendeler, utstyr, personale og identitet

  • 1. Operatører av overføringsnett skal ha tilgjengelig alle de menneskelige, tekniske, fysiske og finansielle ressurser som er nødvendige for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til dette direktiv og utøve virksomhet knyttet til overføring av gass, særlig skal

    • a) eiendeler som er nødvendige for virksomheten knyttet til overføringen av gass, herunder overføringsnettet, eies av operatøren av overføringsnettet,

    • b) personell som er nødvendig for virksomheten knyttet til overføringen av gass, herunder utførelse av alle foretakets oppgaver, være ansatt av operatøren av overføringsnettet,

    • c) innleie av personell og yting av tjenester til og fra andre deler av det vertikalt integrerte foretaket, være forbudt. En operatør av overføringsnett kan imidlertid yte tjenester til det vertikalt integrerte foretaket forutsatt at

      • i) yting av slike tjenester ikke forskjellsbehandler nettbrukerne, er tilgjengelige for alle nettbrukere på samme vilkår og ikke begrenser, vrir eller hindrer konkurransen innen produksjon eller forsyning, og

      • ii) vilkårene for yting av disse tjenestene er godkjent av reguleringsmyndigheten,

    • d) med forbehold for kontrollorganets beslutninger i henhold til artikkel 20, tilstrekkelige finansielle midler til framtidige investeringsprosjekter og/eller til utskifting av eksisterende eiendeler stilles til rådighet for operatøren av overføringsnettet i god tid av det vertikalt integrerte foretaket etter en hensiktsmessig anmodning fra operatøren av overføringsnettet.

  • 2. Virksomheten i tilknytning til overføring av gass skal omfatte minst følgende oppgaver i tillegg til de som er oppført i artikkel 13:

    • a) representasjon av nettoperatøren og kontakt med tredjemenn og reguleringsmyndigheter,

    • b) representasjon av operatøren av overføringsnettet i den europeiske organisasjon for operatører av overføringsnett for gass (ENTSO for gass),

    • c) tildeling og administrasjon av tredjemannstilgang uten forskjellsbehandling mellom nettbrukere og klasser av nettbrukere,

    • d) innkreving av alle avgifter i tilknytning til overføringsnettet, herunder tilgangsavgifter, utjevningsavgifter for tilleggstjenester, for eksempel gassbehandling, kjøp av tjenester (utjevningskostnader, kompensasjon for energitap),

    • e) drift, vedlikehold og utvikling av et sikkert, effektivt og økonomisk overføringsnett,

    • f) planlegging av investeringer som sikrer nettets evne på lang sikt til å dekke en rimelig etterspørsel, og som gir forsyningssikkerhet,

    • g) opprettelse av hensiktsmessige fellesforetak, herunder med en eller flere operatører av overføringsnett, gassbørser og andre relevante aktører med sikte på å nå målet om å videreutvikle regionale markeder eller fremme liberaliseringsprosessen, og

    • h) alle foretakstjenester, herunder juridiske tjenester, regnskaps- og IT-tjenester.

  • 3. Operatører av overføringsnett skal være organisert i en juridisk form i samsvar med artikkel 1 i rådsdirektiv 68/151/EØF18.

  • 4. Operatøren av overføringsnettet skal ikke i sin foretaksprofil, kommunikasjon, merkevarestrategi eller lokaler skape usikkerhet med hensyn til det vertikalt integrerte foretakets særskilte identitet eller noen del av dette.

  • 5. Operatøren av overføringsnettet skal ikke dele IT-systemer eller -utstyr, fysiske lokaler eller systemer for sikker tilgang med noen del av det vertikalt integrerte foretaket eller bruke samme rådgivere eller eksterne leverandører for IT-systemer eller -utstyr eller systemer for sikker tilgang.

  • 6. Regnskapet til operatører av overføringsnett skal revideres av en annen revisor enn den som reviderer det vertikalt integrerte foretaket eller noen del av dette.

Artikkel 18

Uavhengighet for operatøren av overføringsnettet

  • 1. Med forbehold for kontrollorganets beslutninger i henhold til artikkel 20 skal operatøren av overføringsnettet ha

    • a) reell rett til å treffe beslutninger uavhengig av det vertikalt integrerte foretaket om eiendeler som er nødvendige for å drive, vedlikeholde eller utvikle overføringsnettet, og

    • b) fullmakt til å reise kapital på kapitalmarkedet, særlig ved lån og kapitalforhøyelse.

  • 2. Operatøren av overføringsnettet skal til enhver tid opptre på en slik måte at det sikres at den har de nødvendige ressurser til å utøve overføringsvirksomheten på en korrekt og effektiv måte og utvikle og opprettholde et effektivt, sikkert og økonomisk overføringsnett.

  • 3. Datterselskaper av det vertikalt integrerte foretaket som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, skal ikke ha noen direkte eller indirekte eierinteresser i operatøren av overføringsnettet. Operatøren av overføringsnettet skal verken ha noen direkte eller indirekte eierinteresser i noen av datterselskapene til det vertikalt integrerte foretaket som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, eller motta noe utbytte eller andre finansielle ytelser fra nevnte datterselskap.

  • 4. Den overordnede ledelsesstrukturen og vedtektene til operatøren av overføringsnettet skal sikre operatøren av overføringsnettet reell uavhengighet i samsvar med dette kapittel. Det vertikalt integrerte foretaket skal ikke direkte eller indirekte bestemme den konkurransemessige atferden til operatøren av overføringsnettet når det gjelder dens daglige aktiviteter og forvaltning av nettet eller virksomhet som er nødvendig for å utarbeide den tiårige nettutviklingsplanen i henhold til artikkel 22.

  • 5. I utførelsen av oppgavene i henhold til artikkel 13 og artikkel 17 nr. 2 i dette direktiv og i samsvar med artikkel 13 nr. 1, artikkel 14 nr. 1 bokstav a), artikkel 16 nr. 2, 3 og 5, artikkel 18 nr. 6 og artikkel 21 nr. 1 i forordning (EF) nr. 715/2009 skal operatører av overføringsnett ikke forskjellsbehandle ulike personer eller enheter og skal ikke begrense, vri eller hindre konkurranse innen produksjon eller forsyning.

  • 6. Eventuelle kommersielle og finansielle forbindelser mellom det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet, herunder lån fra operatøren av overføringsnettet til det vertikalt integrerte foretaket, skal skje til markedsvilkår. Operatøren av overføringsnettet skal føre detaljerte fortegnelser over slike kommersielle og finansielle forbindelser og skal på anmodning gjøre dem tilgjengelig for reguleringsmyndigheten.

  • 7. Operatøren av overføringsnettet skal legge fram alle kommersielle og finansielle avtaler med det vertikalt integrerte foretaket for reguleringsmyndigheten for godkjenning.

  • 8. Operatøren av overføringsnettet skal underrette reguleringsmyndigheten om de finansielle ressursene nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav d) som er tilgjengelige for framtidige investeringsprosjekter og/eller for utskifting av eksisterende eiendeler.

  • 9. Det vertikalt integrerte foretaket skal avstå fra alle handlinger som vil være til ulempe for eller hindre operatøren av overføringsnettet i å oppfylle sine forpliktelser i henhold til dette kapittel, og skal ikke kreve at operatøren av overføringsnettet må søke tillatelse fra det vertikalt integrerte foretaket for å oppfylle disse forpliktelsene.

  • 10. Et foretak som reguleringsmyndigheten har sertifisert fordi det oppfyller kravene i dette kapittel, skal godkjennes og utpekes som operatør av overføringsnettet av den berørte medlemsstat. Framgangsmåten for sertifisering i enten artikkel 10 i dette direktiv og artikkel 3 i forordning (EF) nr. 715/2009 eller i artikkel 11 i dette direktiv, skal komme til anvendelse.

Artikkel 19

Uavhengighet for personalet og ledelsen hos operatøren av overføringsnettet

  • 1. Beslutninger om utnevnelse av, arbeidsvilkår, herunder lønn, og fornyelse og avslutning av mandatet for personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av operatøren av administrasjonsorganene for overføringsnettet, skal treffes av kontrollorganet for operatøren av overføringsnettet utpekt i samsvar med artikkel 20.

  • 2. Vilkårene for mandatet, herunder mandatperiodens varighet og avslutning, for personer som innstilles av kontrollorganet med sikte på utnevnelse eller fornyelse av deres mandat som personer med ledelsesansvar og/eller som medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet, deres identitet og begrunnelsen for enhver beslutning om å avslutte mandatet før mandatperioden er omme, skal meddeles reguleringsmyndigheten. Vilkårene og beslutningene nevnt i nr. 1 trer bare i kraft dersom reguleringsmyndigheten ikke har framsatt innvendinger mot dem innen tre uker etter underretningen.

    Reguleringsmyndigheten kan framsette innvendinger til beslutningene nevnt i nr. 1 dersom

    • a) den faglige uavhengigheten til en person som er foreslått til ledelsen og/eller som medlem av administrasjonsorganene trekkes i tvil, eller

    • b) mandatet avsluttes før tiden og det oppstår tvil med hensyn til om beslutningen om oppsigelse er berettiget.

  • 3. Personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganet for operatøren av overføringsnettet som omfattes av dette nummer, kan ikke direkte eller indirekte ha hatt noen stilling eller noe ansvar, noen interesse i eller noe forretningsforhold til det vertikalt integrerte foretaket eller noen del av dette eller dets kontrollerende aksjonærer annet enn operatøren av overføringsnettet i en periode på tre år før denne utnevnelse.

  • 4. Personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet og dennes ansatte skal ikke ha noen andre stillinger eller noe annet ansvar, interesse eller forretningsforhold, det være seg direkte eller indirekte, med noen del av det vertikalt integrerte foretaket eller med dets kontrollerende aksjonærer.

  • 5. Personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet og dennes ansatte skal ikke ha noen interesse i eller motta noen økonomiske fordeler, det være seg direkte eller indirekte, fra noen del av det vertikalt integrerte foretaket annet enn operatøren av overføringsnettet. Deres lønn skal ikke avhenge av virksomheten eller resultatene til det vertikalt integrerte foretaket annet enn operatøren av overføringsnettet.

  • 6. Personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet som sies opp før deres mandatperiode er omme, skal ha en reell adgang til å klage beslutningen inn for reguleringsmyndigheten.

  • 7. Etter at mandatperioden hos operatøren av overføringsnettet er avsluttet, skal personer som har hatt ledelsesansvar og/eller har vært medlemmer av operatørens administrasjonsorganer, yrkesmessig ikke ha noen stilling eller noe ansvar, interesse eller forretningsforhold med noen annen del av det vertikalt integrerte foretaket enn operatøren av overføringsnettet, eller med dets kontrollerende aksjonærer i en periode på minst fire år.

  • 8. Nr. 3 skal gjelde for flertallet av personene som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet.

Personer som har ledelsesansvar og/eller er medlemmer av administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet som ikke er omfattet av nr. 3, skal ikke ha utøvd noen ledelsesfunksjon eller annen relevant virksomhet i det vertikalt integrerte foretaket i en periode på minst seks måneder før de ble utnevnt.

Første ledd i dette nummer og nr. 4–7 skal gjelde samtlige personer som tilhører ledelsen, og personer som rapporterer direkte til dem i spørsmål som gjelder drift, vedlikehold eller utbygging av nettet.

Artikkel 20

Kontrollorganet

  • 1. Operatøren av overføringsnettet skal ha et kontrollorgan som skal ha ansvar for å treffe beslutninger som kan få vesentlig innvirkning på verdien av aksjonærenes eierinteresser i operatøren av overføringsnettet, særlig beslutninger som gjelder godkjenning av årlige og mer langsiktige finansieringsplaner, gjeldsnivået hos operatøren av overføringsnettet og størrelsen på utbyttet som deles ut til aksjonærene. De beslutninger som hører inn under kontrollorganets mandat, skal ikke omfatte beslutninger som gjelder den daglige virksomhet hos operatøren av overføringsnettet og styringen av nettet, eller aktivitetene som er nødvendige for utarbeidelsen av den tiårige nettutviklingsplanen i henhold til artikkel 22.

  • 2. Kontrollorganet skal bestå av medlemmer som representerer det vertikalt integrerte foretaket, medlemmer som representerer tredjemannsaksjonærer og, der den relevante lovgivningen i en medlemsstat fastsetter det, medlemmer som representerer andre berørte parter, for eksempel ansatte hos operatøren av overføringsnettet.

  • 3. Artikkel 19 nr. 2 første ledd og artikkel 19 nr. 3–7 skal gjelde for minst halvparten av medlemmene av kontrollorganet minus én.

    Bokstav b) i artikkel 19 nr. 2 annet ledd skal gjelde for alle medlemmene av kontrollorganet.

Artikkel 21

Samsvarsprogram og samsvarsansvarlig

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at operatørene av overføringsnett fastsetter og gjennomfører et samsvarprogram som beskriver de tiltak som er truffet for å sikre at atferd som innebærer forskjellsbehandling, er utelukket, og sikre kontroll av at programmet følges. Samsvarsprogrammet skal fastsette hvilke forpliktelser de ansatte har for å nå disse målene. Det skal godkjennes av reguleringsmyndigheten. Med forbehold for den nasjonale reguleringsmyndighetens myndighet skal samsvar med programmet kontrolleres uavhengig av en samsvarsansvarlig.

  • 2. Den samsvarsansvarlige skal utpekes av kontrollorganet og godkjennes av reguleringsmyndigheten. Reguleringsmyndigheten kan bare nekte å godkjenne en samsvarsansvarlig i tilfelle manglende uavhengighet eller faglig kompetanse. Den samsvarsansvarlige kan være en fysisk eller juridisk person. Artikkel 19 nr. 2–8 skal gjelde for den samsvarsansvarlige.

  • 3. Den samsvarsansvarlige skal ha ansvar for å

    • a) kontrollere gjennomføringen av samsvarsprogrammet,

    • b) utarbeide en årsrapport som angir de tiltak som er truffet for å gjennomføre samsvarsprogrammet, og legge det fram for reguleringsmyndigheten,

    • c) rapportere til kontrollorganet og utstede anbefalinger med hensyn til samsvarsprogrammet og gjennomføringen av det,

    • d) underrette reguleringsmyndigheten om eventuelle vesentlige brudd med hensyn til gjennomføring av samsvarsprogrammet, og

    • e) rapportere til reguleringsmyndigheten om eventuelle kommersielle og finansielle forbindelser mellom det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet.

  • 4. Den samsvarsansvarlige skal legge fram for reguleringsmyndigheten de foreslåtte beslutningene vedrørende investeringsplanen eller individuelle investeringer i nettet. Dette skal skje senest når ledelsen og/eller vedkommende administrasjonsorgan for operatøren for overføringsnettet legger dem fram for kontrollorganet.

  • 5. Dersom det vertikalt integrerte foretaket på generalforsamlingen eller ved avstemning i kontrollorganet det har utpekt, har forhindret vedtakelse av en beslutning og derved forhindret eller forsinket investeringer som i henhold til den tiårige nettutviklingsplanen skulle ha vært foretatt i løpet av de kommende tre år, skal den samsvarsansvarlige rapportere dette til reguleringsmyndigheten, som deretter skal handle i samsvar med artikkel 22.

  • 6. Vilkårene for den samsvarsansvarliges mandat eller ansettelsesvilkår, herunder mandatperiodens varighet, skal godkjennes av reguleringsmyndigheten. Disse vilkårene skal sikre den samsvarsansvarliges uavhengighet, herunder ved å gi vedkommende alle ressurser som er nødvendige for at han skal kunne utføre sine oppgaver. I løpet av sin mandatperiode skal den samsvarsansvarlige ikke ha noen annen stilling, ansvar eller interesse, det være seg direkte eller indirekte, i eller i noen del av det vertikalt integrerte foretaket eller dets kontrollerende aksjeeiere.

  • 7. Den samsvarsansvarlige skal rapportere regelmessig, enten muntlig eller skriftlig, til reguleringsmyndigheten eller ha rett til å rapportere regelmessig, enten muntlig eller skriftlig, til kontrollorganet for operatøren av overføringsnettet.

  • 8. Den samsvarsansvarlige kan delta på alle møter i ledelsen eller administrasjonsorganene for operatøren av overføringsnettet og på møtene i kontrollorganet og generalforsamlingen. Den samsvarsansvarlige skal delta på alle møter som tar opp følgende saker:

    • a) vilkårene for tilgang til nettet som angitt i forordning (EF) nr. 715/2009, særlig med hensyn til tariffer, tilgangstjenester for tredjemann, kapasitetstildeling og håndtering av overbelastning, innsyn, balanse- og reservemarkedet,

    • b) prosjekter som gjennomføres med sikte på drift, vedlikehold og utvikling av overføringsnettet, herunder investeringer i nye transportforbindelser, utvidelse av kapasitet og optimering av eksisterende kapasitet,

    • c) kjøp eller salg av energi som er nødvendig for å drive overføringsnettet.

  • 9. Den samsvarsansvarlige skal kontrollere at operatøren av overføringsnettet overholder artikkel 16.

  • 10. Den samsvarsansvarlige skal ha tilgang til alle relevante data, til kontorene til operatøren av overføringsnettet og til alle opplysninger som er nødvendige for å utføre sin oppgave.

  • 11. Etter forhåndssamtykke fra reguleringsmyndigheten kan kontrollorganet avskjedige den samsvarsansvarlige. Kontrollorganet skal etter anmodning fra reguleringsmyndigheten avskjedige den samsvarsansvarlige dersom det foreligger manglende uavhengighet eller faglig kompetanse.

  • 12. Den samsvarsansvarlige skal ha tilgang til kontorene til operatøren av overføringsnettet uten forutgående meddelelse.

Artikkel 22

Nettutvikling og myndighet til å treffe investeringsbeslutninger

  • 1. Hvert år skal operatørene av overføringsnett legge fram for reguleringsmyndigheten en tiårig nettutviklingsplan basert på eksisterende og forventet tilbud og etterspørsel etter samråd med alle berørte parter. Nettutviklingsplanen skal inneholde effektive tiltak for å sikre systemets tilstrekkelighet og forsyningssikkerhet.

  • 2. Den tiårige nettutviklingsplanen skal særlig

    • a) opplyse markedsdeltakerne om den viktigste overføringsinfrastrukturen som må bygges ut eller oppgraderes i løpet av de neste ti årene,

    • b) inneholde alle investeringer det allerede er truffet beslutning om, og identifisere nye investeringer som må gjøres i løpet av de kommende tre årene, og

    • c) angi en tidsramme for alle investeringsprosjektene.

  • 3. Når den tiårige nettutviklingsplanen skal utarbeides, skal operatøren for overføringsnettet gjøre rimelige antakelser vedrørende utviklingen av produksjon, forsyning, forbruk og utvekslinger med andre land, som skal ta hensyn til investeringsplaner for regionale nett og nett på fellesskapsplan, samt investeringsplaner for lagringsanlegg og regassifiseringsanlegg for LNG.

  • 4. Reguleringsmyndigheten skal rådføre seg med alle faktiske og potensielle nettbrukere om den tiårige nettutviklingsplanen på en åpen og oversiktlig måte. Av personer eller foretak som hevder at de er potensielle nettbrukere, kan det kreves at de underbygger slike påstander. Reguleringsmyndigheten skal offentliggjøre resultatene av samrådsprosessen, særlig eventuelle investeringsbehov.

  • 5. Reguleringsmyndigheten skal undersøke hvorvidt den tiårige nettutviklingsplanen dekker alle investeringsbehov som er identifisert i samrådsprosessen, og hvorvidt den er i samsvar med den ikke-bindende tiårige nettutviklingsplanen for hele Fellesskapet (nettutviklingsplan for Fellesskapet) nevnt i artikkel 8 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 715/2009. I tilfelle tvil med hensyn til om den er i samsvar med nettutviklingsplanen for Fellesskapet, skal reguleringsmyndigheten rådføre seg med Byrået. Reguleringsmyndigheten kan kreve at operatøren av overføringsnettet endrer sin tiårige nettutviklingsplan.

  • 6. Reguleringsmyndigheten skal overvåke og evaluere gjennomføringen av den tiårige nettutviklingsplanen.

  • 7. I tilfeller der operatøren av overføringsnettet av noen annen årsak enn tvingende årsaker som ligger utenfor dennes kontroll, unnlater å foreta en investering som i henhold til den tiårige nettutviklingsplanen skulle ha vært foretatt i løpet av de tre følgende år, skal medlemsstatene sikre at reguleringsmyndigheten er forpliktet til å treffe minst ett av følgende tiltak for å sikre at den aktuelle investeringen gjøres dersom denne investeringen fortsatt er relevant på grunnlag av den nyeste tiårige nettutviklingsplanen:

    • a) kreve at operatøren av overføringsnettet foretar de aktuelle investeringene,

    • b) organisere en anbudsprosedyre som er åpen for investorer for de aktuelle investeringene, eller

    • c) pålegge operatøren av overføringsnettet å godta en kapitalforhøyelse for å finansiere de nødvendige investeringene og la uavhengige investorer delta i kapitalen.

    Dersom reguleringsmyndigheten har benyttet sin myndighet i henhold første ledd bokstav b), kan den pålegge operatøren av overføringsnettet å akseptere ett eller flere av følgende alternativer:

    • a) finansiering fra enhver tredjemann,

    • b) bygging av enhver tredjemann,

    • c) egen bygging av de aktuelle nye eiendelene,

    • d) egen drift av de aktuelle nye eiendelene.

    Operatøren av overføringsnettet skal gi investorene alle opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre investeringen, kople de nye anleggene til overføringsnettet og generelt gjøre sitt ytterste for å legge til rette for gjennomføringen av investeringsprosjektet.

    De relevante finansieringsordningene skal godkjennes av reguleringsmyndigheten.

  • 8. Dersom reguleringsmyndigheten har benyttet sin myndighet i henhold til nr. 7 første ledd, skal de relevante tariffbestemmelser dekke kostnadene ved de aktuelle investeringene.

Artikkel 23

Beslutningsmyndighet med hensyn til tilkopling til overføringsnettet av lagringsanlegg, regassifiseringsanlegg for LNG og industrikunder

  • 1. Operatøren av overføringsnettet skal fastsette og offentliggjøre åpne og effektive framgangsmåter og tariffer for tilkopling av lagringsanlegg, regassifiseringsanlegg for LNG og industrikunder til overføringsnettet som ikke innebærer forskjellsbehandling. Disse framgangsmåtene skal godkjennes av reguleringsmyndigheten.

  • 2. Operatøren av overføringsnettet skal ikke ha rett til å nekte tilkopling av et nytt lagringsanlegg, regassifiseringsanlegg for LNG eller industrikunde med henvisning til mulige framtidige begrensninger av tilgjengelig nettkapasitet eller ytterligere kostnader knyttet til nødvendig kapasitetsøkning. Operatøren av overføringsnettet skal sikre tilstrekkelig inngangs- og utgangskapasitet for den nye tilkoplingen.

Kapittel V

Distribusjon og forsyning

Artikkel 24

Utpeking av operatører av distribusjonsnett

For et tidsrom som medlemsstatene skal fastsette idet de tar hensyn til effektivitet og økonomisk likevekt, skal medlemsstatene utpeke eller anmode foretak som eier eller har ansvar for distribusjonsnett om å utpeke en eller flere operatører av distribusjonsnett, og de skal sikre at disse operatørene opptrer i samsvar med artikkel 25, 26 og 27.

Artikkel 25

Oppgaver for operatører av distribusjonsnett

  • 1. Hver operatør av distribusjonsnett skal ha ansvar for å sikre at nettet på lang sikt vil ha evne til å dekke en rimelig etterspørsel etter distribusjon av gass, og på økonomiske vilkår drive, vedlikeholde og utvikle et sikkert, pålitelig og effektivt nett på sitt område, som tar behørig hensyn til miljø og energieffektivitet.

  • 2. Operatøren av distribusjonsnettet skal ikke under noen omstendighet forskjellsbehandle nettbrukere eller grupper av nettbrukere, særlig ikke til fordel for egne tilknyttede foretak.

  • 3. Hver operatør av distribusjonsnett skal utlevere til andre operatører av distribusjonsnett, overføringsnett, LNG-nett og/eller lagringsanlegg tilstrekkelige opplysninger til å sikre at transport og lagring av naturgass kan skje på en måte som er forenlig med en sikker og effektiv drift av samkjøringsnettet.

  • 4. Hver operatør av distribusjonsnett skal gi nettbrukerne tilstrekkelige opplysninger til at de kan få effektiv tilgang til, herunder bruk av, nettet.

  • 5. Dersom operatører av distribusjonsnett har ansvar for utjevning i distribusjonsnettet, skal regler de vedtar for dette formål, herunder regler for nettbrukernes betaling i forbindelse med ubalanse i energiforsyningen, være objektive, oversiktlige og ikke innebære forskjellsbehandling. Vilkår, herunder regler og tariffer, for slike tjenester som ytes av operatører av distribusjonsnett, skal fastsettes i henhold til en metode som er forenlig med artikkel 41 nr. 6, uten at det innebærer forskjellsbehandling og på en kostnadsrelatert måte, og de skal offentliggjøres.

Artikkel 26

Rettslig atskillelse av operatører av distribusjonsnett

  • 1. Dersom operatøren av distribusjonsnettet er del av et vertikalt integrert foretak, skal denne i det minste med hensyn til juridisk form, organisering og beslutningstaking være uavhengig av annen virksomhet som ikke er knyttet til distribusjon. Disse reglene skal ikke innebære noen forpliktelse til å skille eierskap av eiendeler i distribusjonsnettet fra det vertikalt integrerte foretaket.

  • 2. I tillegg til kravene i nr. 1 skal operatøren av distribusjonsnettet, når denne er del av et vertikalt integrert foretak, være uavhengig med hensyn til organisering og beslutningstaking fra annen virksomhet som ikke er knyttet til distribusjon. For å oppnå dette skal følgende minstekriterier oppfylles:

    • a) de personer som har ledelsesansvar for operatøren av distribusjonsnettet, kan ikke inngå i foretaksstrukturer i det integrerte naturgassforetaket som har direkte eller indirekte ansvar for den daglige drift av produksjon, overføring og forsyning av naturgass,

    • b) egnede tiltak må treffes for å sikre at de yrkesmessige interessene til personer som har ledelsesansvar for operatøren av distribusjonsnettet, tas hensyn til på en måte som sikrer at de er i stand til å opptre uavhengig,

    • c) operatøren av distribusjonsnettet må ha reell rett til å treffe beslutninger, uavhengig av det integrerte naturgassforetaket, med hensyn til eiendeler som er nødvendige for å drive, vedlikeholde eller utvikle nettet. For å utføre disse oppgavene skal operatøren av distribusjonsnettet råde over de nødvendige ressurser, herunder menneskelige, tekniske, finansielle og fysiske ressurser. Dette bør ikke være til hinder for at det kan foretas egnet samordning som sikrer vern av morselskapets økonomiske og forvaltningsmessige overvåkingsrettigheter med hensyn til avkastningen, som er indirekte underlagt bestemmelsene i artikkel 41 nr. 6, av midler investert i et datterselskap. Dette skal særlig gjøre det mulig for morselskapet å godkjenne den årlige finansieringsplanen, eller et annet tilsvarende dokument, for operatøren av distribusjonsnettet, og å fastsette samlede grenser for datterselskapets gjeldsnivå. Morselskapet skal ikke kunne gi instrukser med hensyn til den daglige drift eller de enkelte beslutninger om bygging eller oppgradering av distribusjonsledninger, så lenge disse beslutningene ikke går ut over vilkårene i den godkjente finansieringsplanen eller et annet tilsvarende dokument,

    • d) operatøren av distribusjonsnettet skal utarbeide et samsvarsprogram som beskriver de tiltak som er truffet for å sikre at atferd som innebærer forskjellsbehandling, er utelukket, samt sikre kontroll av at programmet følges. I programmet skal det angis hvilke spesifikke forpliktelser de ansatte har for å nå dette mål. En årsrapport med en beskrivelse av de tiltak som er truffet, skal framlegges for reguleringsmyndigheten nevnt i artikkel 39 nr. 1 av den person eller det organ som har ansvar for overvåking av samsvarsprogrammet – den samsvarsansvarlige for operatøren av distribusjonsnettet – og årsrapporten skal offentliggjøres. Den samsvarsansvarlige for operatøren av distribusjonsnettet skal være helt uavhengig og skal ha tilgang til alle nødvendige opplysninger hos operatøren av distribusjonsnettet og ethvert tilknyttet foretak for å utføre sin oppgave.

  • 3. Dersom operatøren av distribusjonsnettet er del av et vertikalt integrert foretak, skal medlemsstatene sikre at virksomheten til operatøren av distribusjonsnettet overvåkes av reguleringsmyndighetene eller andre vedkommende organer slik at den ikke kan dra fordel av sin vertikale integrasjon for å vri konkurransen. Særlig skal vertikalt integrerte operatører av distribusjonsnett i sin kommunikasjon og merkevarestrategi ikke skape usikkerhet med hensyn til forsyningsdelens særskilte identitet i det vertikalt integrerte foretaket.

  • 4. Medlemsstatene kan vedta ikke å anvende nr. 1, 2 og 3 på integrerte naturgassforetak som betjener færre enn 100 000 tilknyttede kunder.

Artikkel 27

Taushetsplikt for operatører av distribusjonsnett

  • 1. Hver operatør av distribusjonsnett skal, med forbehold for artikkel 30 eller enhver annen lovbestemt opplysningsplikt, sørge for fortrolig behandling av forretningsmessig følsomme opplysninger som operatøren mottar i forbindelse med utøvelsen av sin virksomhet, og skal hindre at opplysninger om egen virksomhet som kan gi forretningsmessige fordeler, blir gitt videre på en måte som innebærer forskjellsbehandling.

  • 2. Operatører av distribusjonsnett skal, innenfor rammen av salg eller kjøp av naturgass utført av et tilknyttet foretak, ikke misbruke forretningsmessig følsomme opplysninger som de har mottatt fra tredjemann i forbindelse med tildeling av eller forhandling om tilgang til nettet.

Artikkel 28

Lukkede distribusjonsnett

  • 1. Medlemsstatene kan fastsette at nasjonale reguleringsmyndigheter eller andre vedkommende myndigheter klassifiserer et nett som distribuerer gass innenfor et geografisk avgrenset industrielt eller kommersielt anlegg eller et delt serviceanlegg og ikke, med forbehold for nr. 4, forsyner privatkunder, som et lukket distribusjonsnett såfremt

    • a) driften eller produksjonsprosessen hos brukerne av nevnte nett av særskilte tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker er integrert, eller

    • b) det nevnte nettet distribuerer gass hovedsakelig til eieren eller operatøren av nettet eller dennes tilknyttede foretak.

  • 2. Medlemsstatene kan legge til rette for at nasjonale reguleringsmyndigheter kan unnta operatøren av et lukket distribusjonsnett fra kravene i henhold til artikkel 32 nr.1 om at tariffene, eller de metoder som ligger til grunn for beregning av dem, skal godkjennes før de trer i kraft i samsvar med artikkel 41.

  • 3. Dersom det innrømmes unntak i henhold til nr. 2, skal gjeldende tariffer, eller metodene som ligger til grunn for beregning av dem, gjennomgås og godkjennes i samsvar med artikkel 41 etter anmodning fra en bruker av det lukkede distribusjonsnettet.

  • 4. Unntak i henhold til nr. 2 skal også kunne innrømmes ved tilfeldig bruk av et lite antall privatkunder som har et ansettelsesforhold eller tilsvarende tilknytning til eieren av distribusjonsnettet og befinner seg innenfor det området som betjenes av et lukket distribusjonsnett.

Artikkel 29

Operatør av kombinasjonsnett

Artikkel 26 nr. 1 skal ikke være til hinder for drift av et kombinert lagringsanlegg og overførings-, LNG- og distribusjonsnett av en og samme operatør, forutsatt at nevnte operatør overholder artikkel 9 nr. 1, eller artikkel 14 og 15, eller kapittel IV eller kommer inn under artikkel 49 nr. 6.

Kapittel VI

Atskilte og oversiktlige regnskaper

Artikkel 30

Rett til tilgang til regnskaper

  • 1. Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, herunder reguleringsmyndighetene nevnt i artikkel 39 nr. 1 og tvisteløsningsmyndighetene nevnt i artikkel 34 nr. 3, skal ha tilgang til regnskapene til naturgassforetak som fastsatt i artikkel 31 når dette er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver.

  • 2. Medlemsstatene og enhver utpekt vedkommende myndighet, herunder reguleringsmyndighetene nevnt i artikkel 39 nr. 1 og tvisteløsningsmyndighetene, skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig. Medlemsstatene kan fastsette at slike opplysninger skal offentliggjøres dersom det er nødvendig for at vedkommende myndigheter skal kunne utføre sine oppgaver.

Artikkel 31

Atskilte regnskaper

  • 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at naturgassforetakenes regnskaper føres i samsvar med bestemmelsene i nr. 2–5 i denne artikkel. Dersom naturgassforetak er unntatt fra denne bestemmelsen på grunnlag av artikkel 49 nr. 2 og 4, skal de som et minstekrav føre sine regnskaper i henhold til denne artikkel.

  • 2. Uansett eierstruktur og rettslig form skal naturgassforetakene utarbeide, få revidert og offentliggjøre sine årsregnskaper i samsvar med nasjonal lovgivning om aksjeselskapers årsregnskaper, vedtatt i samsvar med fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 44 nr. 2 bokstav g)19 om årsregnskapene for visse selskapsformer20.

  • Foretak som ikke er rettslig forpliktet til å offentliggjøre sine årsregnskaper, skal oppbevare en kopi av disse tilgjengelig for allmennheten ved sitt hovedkontor.

  • 3. For å unngå forskjellsbehandling, kryssubsidiering og konkurransevridning skal naturgassforetak i sine internregnskaper føre atskilte regnskaper for sin virksomhet i forbindelse med overføring, distribusjon, LNG og lagring av naturgass, på samme måte som de måtte ha gjort dersom den aktuelle virksomheten hadde blitt utøvd av atskilte foretak. De skal også føre regnskaper, eventuelt konsoliderte, for annen gassvirksomhet som ikke er knyttet til overføring, distribusjon, LNG og lagring. Inntil 1. juli 2007 skal de føre atskilte regnskaper for forsyningsvirksomhet for berettigede kunder og forsyningsvirksomhet for ikke-berettigede kunder. Inntekter fra eierskap av overførings- eller distribusjonsnett skal angis i regnskapene. De skal ved behov føre konsoliderte regnskaper for annen virksomhet som ikke er knyttet til gass. Internregnskapene skal inneholde en balanse og et resultatregnskap for hver virksomhet.

  • 4. I revisjonen nevnt i nr. 2 skal det særlig kontrolleres at forpliktelsen til å unngå forskjellsbehandling og kryssubsidiering nevnt i nr. 3 overholdes.

  • 5. Foretakene skal i sine internregnskaper angi hvilke regler for fordeling av eiendeler og forpliktelser, utgifter og inntekter samt avskrivning, med forbehold for gjeldende nasjonale regnskapsregler, som de følger ved utarbeiding av de atskilte regnskapene nevnt i nr. 3. Disse interne reglene kan endres bare i særskilte tilfeller. Slike endringer skal angis og være behørig begrunnet.

  • 6. I notene til årsregnskapene skal alle transaksjoner av et visst omfang som er gjennomført med tilknyttede foretak, angis.

Kapittel VII

Organisering av tilgang til nettet

Artikkel 32

Tilgang for tredjemann

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at det innføres et system for tredjemanns tilgang til overførings- og distribusjonsnettet og LNG-anlegg, som bygger på offentliggjorte tariffer som anvendes for alle berettigede kunder, herunder forsyningsforetak, og som anvendes objektivt og uten forskjellsbehandling mellom nettbrukere. Medlemsstatene skal sikre at disse tariffene, eller de metoder som ligger til grunn for beregning av dem, godkjennes før de trer i kraft i samsvar med artikkel 41 av en reguleringsmyndighet nevnt i artikkel 39 nr. 1, og at disse tariffene – og metodene, der bare metoder godkjennes – offentliggjøres før de trer i kraft.

  • 2. Operatører av overføringsnett skal, dersom det er nødvendig for å utføre deres oppgaver, herunder i forbindelse med overføring over landegrensene, ha tilgang til nettet til andre operatører av overføringsnett.

  • 3. Bestemmelsene i dette direktiv skal ikke være til hinder for at langsiktige kontrakter inngås, forutsatt at de er i samsvar med Fellesskapets konkurranseregler.

Artikkel 33

Tilgang til lagring

  • 1. Dersom det er teknisk og/eller økonomisk nødvendig for å gi effektiv nettilgang med sikte på forsyning av kunder og tilrettelegging av tilgang til tilleggstjenester, kan medlemsstatene ved tilrettelegging av tilgang til lagringsanlegg og lagring i rørledning velge én av eller begge framgangsmåtene i nr. 3 og 4. Disse framgangsmåtene skal anvendes etter objektive og oversiktlige kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling.

    Reguleringsmyndighetene i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene skal fastsette og offentliggjøre kriterier for hvilken ordning som skal gjelde for tilgang til lagringsanlegg og lagring i rørledning. De skal offentliggjøre eller forplikte operatørene av lagringsanlegg og operatørene av overføringsnett til å offentliggjøre hvilke lagringsanlegg eller deler av slike lagringsanlegg og hvilken lagring i rørledning som tilbys i henhold til de ulike framgangsmåtene omhandlet i nr. 3 og 4.

    Forpliktelsen nevnt i nr. 2 annet punktum skal ikke berøre medlemsstatenes valgfrihet i henhold til nr. 1.

  • 2. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse på tilleggstjenester og midlertidig lagring som er knyttet til LNG-anlegg og er nødvendige for regassifiseringsprosessen og påfølgende levering til overføringsnettet.

  • 3. Ved forhandlet tilgang skal medlemsstatene eller, i medlemsstater som har lagt til rette for det, reguleringsmyndighetene treffe de tiltak som er nødvendige for at naturgassforetakene og berettigede kunder innenfor eller utenfor det området samkjøringsnettet dekker, kan forhandle om tilgang til lagringsanlegg og lagring i rørledning, dersom dette er teknisk og/eller økonomisk nødvendig for å gi effektiv tilgang til nettet samt for å skaffe tilgang til andre tilleggstjenester. Partene skal ha plikt til å forhandle i god tro om tilgang til lagringsanlegg, lagring i rørledning og andre tilleggstjenester.

    Kontrakter om tilgang til lagringsanlegg, lagring i rørledning og andre tilleggstjenester skal forhandles fram med den berørte operatøren av lagringsanlegget eller det berørte naturgassforetaket. Reguleringsmyndighetene i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene skal kreve at operatører av lagringsanlegg og naturgassforetak innen 1. januar 2005 og deretter hvert år offentliggjør sine viktigste forretningsmessige vilkår for bruken av lagringsanlegg, lagring i rørledning og andre tilleggstjenester.

    Ved fastsettelse av vilkårene nevnt i nr. 2 skal operatørene av lagringsanlegg og naturgassforetakene samrå seg med nettbrukerne.

  • 4. Ved regulert tilgang skal reguleringsmyndighetene i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene treffe de tiltak som er nødvendige for å gi naturgassforetak og berettigede kunder innenfor eller utenfor det området samkjøringsnettet dekker, rett til tilgang til lagringsanlegg, lagring i rørledning og andre tilleggstjenester, på grunnlag av offentliggjorte tariffer og/eller andre vilkår for bruk av slike lagringsanlegg og lagring i rørledning, dersom det er teknisk og/eller økonomisk nødvendig for å gi effektiv tilgang til nettet samt for å skaffe tilgang til andre tilleggstjenester. Reguleringsmyndighetene i medlemsstater som har lagt til rette for det, eller medlemsstatene skal samrå seg med nettbrukerne i utviklingen av nevnte tariffer eller metodene som ligger til grunn for beregning av nevnte tariffer. Slik rett til tilgang kan gis til berettigede kunder ved å tillate dem å inngå leveringskontrakter med andre konkurrerende naturgassforetak enn nettets eier og/eller operatør eller et tilknyttet foretak.

Artikkel 34

Tilgang til oppstrømsgassrørledningsnett

  • 1. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at naturgassforetakene og berettigede kunder, uansett hvor de befinner seg, i samsvar med denne artikkel kan få tilgang til oppstrømsgassrørledningsnettet, herunder anlegg som yter tilknyttede tekniske tjenester i forbindelse med slik tilgang, unntatt de deler av slike nett og anlegg som brukes til lokal produksjonsvirksomhet ved en forekomst der gassen produseres. Kommisjonen skal underrettes om disse tiltakene i samsvar med bestemmelsene i artikkel 54.

  • 2. Tilgangen nevnt i nr. 1 skal gis på en måte som medlemsstaten bestemmer i samsvar med relevant lovgivning. Medlemsstatene skal ha som mål å opprette en rettferdig og åpen tilgang, å skape et konkurransebasert marked for naturgass og å hindre misbruk av en dominerende stilling, idet det tas hensyn til forsyningssikkerhet og -regelmessighet, kapasitet som er eller raskt kan stilles til rådighet samt vern av miljøet. Det kan tas hensyn til følgende forhold:

    • a) nødvendigheten av å nekte tilgang når de tekniske spesifikasjonene er innbyrdes uforenlige, og dette problemet ikke kan løses med rimelig innsats,

    • b) nødvendigheten av å unngå vanskeligheter som ikke kan overvinnes med rimelig innsats, og som kan svekke effektiviteten til eksisterende og planlagt produksjon av hydrokarboner, herunder ved forekomster med begrenset økonomisk levedyktighet,

    • c) nødvendigheten av å respektere de rimelige og behørig begrunnede behovene til eieren eller operatøren av et oppstrømsgassrørledningsnett for transport og behandling av gassen, og interessene til de øvrige brukerne av oppstrømsgassrørledningsnettet eller av anlegg for behandling eller håndtering som vil kunne bli berørt, og

    • d) nødvendigheten av å anvende, i samsvar med fellesskapsretten, deres lovgivning og administrative framgangsmåter for tildeling av tillatelser til produksjon eller oppstrømsutbygging.

  • 3. Medlemsstatene skal sørge for å innføre en ordning for tvisteløsning som omfatter en myndighet som er uavhengig av partene, og som har tilgang til alle relevante opplysninger, for å gjøre det mulig raskt å løse tvister om tilgang til oppstrømsgassrørledningsnett, idet det tas hensyn til kriteriene definert i nr. 2 og antallet parter som kan delta i forhandlingene om tilgang til slike nett.

  • 4. Ved tvister på tvers av landegrensene skal ordningen for tvisteløsning i den medlemsstaten som har jurisdiksjon over oppstrømsgassrørledningsnettet som det nektes tilgang til, anvendes. Dersom det aktuelle nettet ved tvister på tvers av landegrensene hører under flere medlemsstater, skal disse samrå seg med hverandre for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv anvendes på en konsekvent måte.

Artikkel 35

Nektelse av tilgang

  • 1. Naturgassforetakene kan nekte tilgang til nettet dersom de har kapasitetsmangel eller dersom slik tilgang vil hindre dem i å oppfylle forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste nevnt i artikkel 3 nr. 2 som de er blitt pålagt, eller på grunn av store økonomiske og finansielle vanskeligheter knyttet til kontrakter med faste betalingsforpliktelser, idet det tas hensyn til kriteriene og framgangsmåtene nevnt i artikkel 48 og den løsning medlemsstaten har valgt i samsvar med artikkel 48 nr. 1. Avslaget skal være behørig begrunnet.

  • 2. Medlemsstatene kan treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at et naturgassforetak som nekter tilgang til nettet på grunn av kapasitetsmangel eller manglende tilkopling, foretar de nødvendige utbedringer i den grad dette er økonomisk forsvarlig eller dersom en potensiell kunde er villig til å betale for dem. I tilfeller der artikkel 4 nr. 4 anvendes, skal medlemsstatene treffe slike tiltak.

Artikkel 36

Ny infrastruktur

  • 1. Større nye gassinfrastrukturer, dvs. forbindelsesledninger, LNG-anlegg og lagringsanlegg, kan på anmodning for et angitt tidsrom unntas fra bestemmelsene i artikkel 9, 32, 33 og 34 og artikkel 41 nr. 6, 8 og 10 på følgende vilkår:

    • a) investeringen må øke konkurransen i gassforsyningen og øke forsyningssikkerheten,

    • b) risikonivået knyttet til investeringen må være slik at investeringen ikke ville vært gjort med mindre et unntak ble innrømmet,

    • c) infrastrukturen må være eiet av en fysisk eller juridisk person som i det minste med hensyn til rettslig form er atskilt fra nettoperatørene for de nett denne infrastrukturen skal bygges i,

    • d) det må kreves avgifter av brukerne av denne infrastrukturen, og

    • e) unntaket må ikke skade konkurransen eller hindre at det indre marked for naturgass fungerer tilfredsstillende, eller at det regulerte nett infrastrukturen er koplet til, fungerer tilfredsstillende.

  • 2. Nummer 1 får også anvendelse på betydelige kapasitetsøkninger i eksisterende infrastruktur og på endringer av slik infrastruktur som gjør det mulig å utvikle nye kilder for gassforsyning.

  • 3. Reguleringsmyndigheten nevnt i kapittel VIII kan i hvert enkelt tilfelle treffe beslutning om unntaket nevnt i nr. 1 og 2.

  • 4. Dersom den aktuelle infrastrukturen strekker seg over mer enn én medlemsstat, kan Byrået legge fram en rådgivende uttalelse for reguleringsmyndighetene i de berørte medlemsstatene, som kan brukes som grunnlag for deres beslutning, innen to måneder fra datoen da anmodningen om unntak ble mottatt av den siste av de berørte myndighetene.

    Dersom alle de berørte reguleringsmyndighetene er kommet til enighet vedrørende anmodningen om unntak innen seks måneder fra datoen da anmodningen ble mottatt av den siste av reguleringsmyndighetene, skal de underrette Byrået om sin beslutning.

    Byrået skal utføre de oppgavene som i denne artikkel tillegges de berørte medlemsstatenes reguleringsmyndigheter

    • a) dersom ikke alle de berørte reguleringsmyndighetene har kunnet komme til enighet innen seks måneder fra den dato da anmodningen om unntak ble lagt fram for den siste av disse reguleringsmyndighetene, eller

    • b) ved en felles anmodning fra de berørte reguleringsmyndighetene.

    De berørte reguleringsmyndighetene kan i fellesskap anmode om at tidsrommet i tredje ledd bokstav a) forlenges med inntil tre måneder.

  • 5. Innen Byrået treffer en slik beslutning, skal det rådføre seg med de berørte reguleringsmyndighetene og søkerne.

  • 6. Et unntak kan omfatte hele eller deler av kapasiteten i den nye infrastrukturen eller i den eksisterende infrastrukturen med betydelig økt kapasitet.

    Når det besluttes om et unntak skal innrømmes, skal det i hvert enkelt tilfelle tas hensyn til behovet for å fastsette vilkår som ikke innebærer forskjellsbehandling, for unntakets varighet og for tilgang til infrastrukturen. Når beslutning treffes om disse vilkårene, skal det særlig tas hensyn til ytterligere kapasitet som skal bygges eller endring av eksisterende kapasitet, prosjektets tidshorisont og nasjonale forhold.

    Før en beslutning om unntak innrømmes, skal reguleringsmyndighetene fastsette regler og ordninger for forvaltning og tildeling av kapasitet. Reglene skal fastsette at alle potensielle brukere av infrastrukturen anmodes om å melde sin interesse for å inngå avtale om en viss kapasitet før tildelingen av kapasitet i den nye infrastrukturen skjer, herunder til eget bruk. Reguleringsmyndigheten skal kreve at reglene for håndtering av overbelastning omfatter en plikt om å tilby den uutnyttede kapasiteten på markedet, og at brukerne av infrastrukturen skal ha rett til å handle med sine avtalte kapasiteter på sekundærmarkedet. Ved vurderingen av kriteriene nevnt i bokstav a), b) og e) i nr. 1 skal det tas hensyn til resultatene av framgangsmåten for kapasitetstildeling.

    Beslutningen om unntak, herunder eventuelle vilkår nevnt i annet ledd i dette nummer, skal være behørig begrunnet og offentliggjøres.

  • 7. Uten hensyn til nr. 3 kan medlemsstatene fastsette at reguleringsmyndigheten eller Byrået, alt etter som, ved en anmodning om unntak skal legge fram sin uttalelse for det relevante organet i medlemsstaten for formell beslutning. Denne uttalelsen skal offentliggjøres sammen med beslutningen.

  • 8. Reguleringsmyndigheten skal umiddelbart sende Kommisjonen en kopi av alle anmodninger om unntak som den mottar. Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette Kommisjonen om beslutningen, sammen med alle relevante opplysninger om den. Disse opplysningene kan oversendes Kommisjonen i form av et sammendrag, slik at Kommisjonen kan avgi en velbegrunnet uttalelse. Opplysningene skal særlig omfatte

    • a) en detaljert begrunnelse for hvorfor reguleringsmyndigheten eller medlemsstaten har innrømmet eller nektet unntak sammen med en henvisning til nr.1, herunder den eller de relevante bokstaver i dette nummer som beslutningen er basert på, herunder økonomiske opplysninger som begrunner behovet for unntaket,

    • b) den analyse som er foretatt av hvordan innrømmelsen av unntaket påvirker konkurransen og den effektive virkemåten til det indre marked for naturgass,

    • c) begrunnelsen for det tidsrom og den del av den samlede kapasitet i den berørte gassinfrastruktur som unntaket innrømmes for,

    • d) dersom unntaket gjelder en forbindelsesledning, resultatet av samrådet med de berørte reguleringsmyndighetene, og

    • e) infrastrukturens bidrag til spredning av gassforsyningen.

  • 9. Kommisjonen kan innen to måneder etter at den har mottatt underretning, treffe beslutning om å kreve at reguleringsmyndigheten endrer eller trekker tilbake beslutningen om å innrømme unntak. Denne perioden på to måneder kan forlenges med en ytterligere periode på to måneder dersom Kommisjonen ønsker ytterligere opplysninger. Denne ytterligere perioden skal begynne å løpe dagen etter at den har mottatt fullstendige opplysninger. Den opprinnelige perioden på to måneder kan også forlenges etter samtykke fra både Kommisjonen og reguleringsmyndigheten.

    Dersom de ønskede opplysninger ikke legges fram innen fristen angitt i anmodningen, skal underretningen anses som trukket tilbake med mindre fristen, innen dens utløp, er blitt forlenget etter samtykke fra både Kommisjonen og reguleringsmyndigheten, eller med mindre reguleringsmyndigheten i en behørig begrunnet erklæring har meddelt Kommisjonen at den anser underretningen for å være fullstendig.

    Reguleringsmyndigheten skal innen en måned etterkomme Kommisjonens beslutning om å endre eller trekke tilbake beslutningen om unntak, og skal underrette Kommisjonen om dette.

    Kommisjonen skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

    Kommisjonens godkjenning av en beslutning om unntak skal utløpe to år etter datoen for vedtakelsen dersom byggingen av infrastrukturen ennå ikke er påbegynt innen denne dato, og fem år etter vedtakelsen dersom infrastrukturen ikke er tatt i bruk innen denne dato, med mindre Kommisjonen beslutter at forsinkelsen skyldes vesentlige hindringer som ligger utenfor kontrollen til den person unntaket ble innrømmet for.

  • 10. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for anvendelse av vilkårene fastsatt i nr. 1 og fastsette framgangsmåten som skal følges for anvendelsen av nr. 3, 6, 8 og 9. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

Artikkel 37

Markedsåpning og gjensidighet

  • 1. Medlemsstatene skal sikre at berettigede kunder

    • a) inntil 1. juli 2004 er kunder som er berettiget i henhold til artikkel 18 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30/EF av 22. juni 1998 om felles regler for det indre marked for naturgass21. Medlemsstatene skal innen 31. januar hvert år offentliggjøre kriteriene for definisjonen av disse berettigede kundene,

    • b) fra og med 1. juli 2004 er alle forretningskunder,

    • c) fra og med 1. juli 2007 er alle kunder.

  • 2. For å unngå manglende likevekt når gassmarkedene åpnes,

    • a) skal kontrakter om gassforsyning som inngås med en berettiget kunde i en annen medlemsstats nett, ikke være forbudt dersom kunden er berettiget i begge berørte nett, og

    • b) kan Kommisjonen, der transaksjonene nevnt i bokstav a) nektes fordi kunden er berettiget i bare ett av de to nettene, idet det tas hensyn til markedssituasjonen og felles interesser, pålegge den nektende part å gjennomføre den ønskede forsyning på anmodning fra en av medlemsstatene i de to nett.

Artikkel 38

Direkteledninger

  • 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at

    • a) naturgassforetak som er etablert på deres territorium, kan forsyne de berettigede kundene gjennom en direkteledning, og

    • b) enhver berettiget kunde av denne typen som er etablert på deres territorium, kan forsynes av naturgassforetakene gjennom en direkteledning.

  • 2. Dersom det kreves tillatelse for opprettelse eller drift av direkteledninger (for eksempel en lisens, bevilling, konsesjon, avtale eller godkjenning), skal medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, fastsette kriterier for tildeling av tillatelse til å bygge eller drive direkteledninger på deres territorium. Disse kriteriene skal være objektive, oversiktlige og ikke innebære forskjellsbehandling.

  • 3. Medlemsstatene kan gjøre tillatelsen til å bygge en direkteledning betinget enten av at tilgang til nettet er blitt nektet på grunnlag av artikkel 35, eller av at det innledes en framgangsmåte for tvisteløsning i henhold til artikkel 41.

Kapittel VIII

Nasjonale reguleringsmyndigheter

Artikkel 39

Utpeking av reguleringsmyndigheter og deres uavhengighet

  • 1. Hver medlemsstat skal utpeke en enkelt nasjonal reguleringsmyndighet på nasjonalt plan.

  • 2. Nummer 1 i denne artikkel berører ikke utpekingen av andre reguleringsmyndigheter på regionalt plan i medlemsstatene, forutsatt at det finnes en høyt rangert representant med henblikk på representasjon og kontakt på fellesskapsplan i Byråets reguleringsstyre i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr. 713/2009.

  • 3. Som unntak fra nr. 1 i denne artikkel kan en medlemsstat utpeke reguleringsmyndigheter for mindre nett på et geografisk atskilt område dersom forbruket der i 2008 var under 3 % av totalforbruket i medlemsstaten som området er del av. Dette unntaket skal ikke berøre utpekingen av en høyt rangert representant med henblikk på representasjon og kontakt på fellesskapsplan i Byråets reguleringsstyre i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr. 713/2009.

  • 4. Medlemsstatene skal sikre reguleringsmyndigheten uavhengighet og skal sikre at den utøver sin myndighet på en upartisk og åpen måte. For dette formål skal medlemsstatene sikre at reguleringsmyndigheten, når den utfører reguleringsoppgavene den er gitt i henhold til dette direktiv og relevant lovgivning,

    • a) er juridisk atskilt og funksjonelt uavhengig av ethvert annet offentlig eller privat foretak,

    • b) sikrer at dens ansatte og personer som har ledelsesansvar

      • i) opptrer uavhengig av enhver markedsinteresse, og

      • ii) ikke søker eller mottar direkte instrukser fra noen regjering eller noe offentlig eller privat organ i utførelsen av sine reguleringsoppgaver. Dette kravet er ikke til hinder for et nært samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter der det er aktuelt, eller for generelle politiske retningslinjer utstedt av en regjering og som ikke vedrører reguleringsmyndighetens myndighet og oppgaver i henhold til artikkel 41.

  • 5. For å beskytte reguleringsmyndighetens uavhengighet skal medlemsstatene særlig sikre at

    • a) reguleringsmyndigheten kan treffe selvstendige beslutninger uavhengig av noe politisk organ og har egne årlige budsjettbevilgninger med selvstendig ansvar for å gjennomføre det tildelte budsjett og tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser til å ivareta sine oppgaver, og

    • b) at medlemmene av reguleringsmyndighetens styre eller, i mangel av styre, reguleringsmyndighetens øverste ledelse utpekes for en fast periode på fem til sju år, som kan fornyes én gang.

    Med hensyn til første ledd bokstav b) skal medlemsstatene sikre en hensiktsmessig rotasjonsordning for styret eller den øverste ledelsen. Medlemmene av styret eller, i mangel av styre, den øverste ledelsen kan bare løses fra sine verv dersom de ikke lenger oppfyller vilkårene som er fastsatt i denne artikkel, eller er funnet skyldige i tjenesteforsømmelse i henhold til nasjonal lovgivning.

Artikkel 40

Generelle mål for reguleringsmyndigheten

I utførelsen av oppgavene angitt i dette direktiv skal reguleringsmyndigheten treffe alle rimelige tiltak for å bidra til at følgende mål nås innenfor rammen av sine oppgaver og sin myndighet som fastsatt i artikkel 41, i nært samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter, herunder konkurransemyndighetene der det er aktuelt, og uten at det berører deres myndighet,

  • a) i nært samarbeid med Byrået, andre medlemsstaters reguleringsmyndigheter og Kommisjonen fremme et konkurransebasert, sikkert og miljømessig bærekraftig indre marked for naturgass i Fellesskapet og reell markedsåpning for alle kunder og leverandører i Fellesskapet og sikre hensiktsmessige vilkår for en effektiv og pålitelig drift av gassnettene idet det tas hensyn til langsiktige mål,

  • b) utvikle konkurransebaserte og velfungerende regionale markeder i Fellesskapet med sikte på oppnåelse av målene nevnt i bokstav a),

  • c) fjerne restriksjoner på handel med naturgass medlemsstatene imellom, herunder utvikle hensiktsmessig kapasitet for overføring over landegrensene for å dekke etterspørselen og øke integrasjonen av nasjonale markeder som kan legge til rette for strømmer av naturgass i Fellesskapet,

  • d) bidra til at det på den mest kostnadseffektive måten utvikles sikre, pålitelige og effektive nett uten forskjellsbehandling som er forbrukerorientert, og fremme nettenes tilstrekkelighet og energieffektivitet i tråd med de generelle energipolitiske målene, og integrasjon av stor- og småskalaproduksjon av naturgass fra fornybare energikilder og distribuert produksjon i både overførings- og distribusjonsnettene,

  • e) fremme tilgang til nettet for ny produksjonskapasitet, særlig fjerne barrierer som kan hindre tilgang for nye markedsdeltakere og gass fra fornybare energikilder,

  • f) sikre at nettoperatørene og nettbrukerne får egnede stimuleringstiltak, både på kort og lang sikt, for å øke netteffektiviteten og fremme markedsintegrasjonen,

  • g) sikre at kundene drar nytte av at deres nasjonale marked virker tilfredsstillende, fremme reell konkurranse og bidra til å sikre forbrukervernet,

  • h) bidra til oppnåelsen av en høy kvalitet på offentlige tjenester på naturgassområdet, bidra til å beskytte sårbare kunder og bidra til at de nødvendige prosesser for utveksling av data når kundene skifter leverandør, er forenlige.

Artikkel 41

Reguleringsmyndighetens oppgaver og myndighet

  • 1. Reguleringsmyndigheten skal ha følgende oppgaver:

    • a) fastsette eller godkjenne, i samsvar med oversiktlige kriterier, overførings- eller distribusjonstariffer eller metodene som ligger til grunn for beregning av dem,

    • b) sikre at operatørene av overførings- og distribusjonsnett og, der det er relevant, netteierne, i tillegg til ethvert naturgassforetak, overholder sine forpliktelser i henhold til dette direktiv og annet relevant fellesskapsregelverk, herunder også hva angår tverrnasjonale spørsmål,

    • c) samarbeide i tverrnasjonale spørsmål med reguleringsmyndighetene eller myndighetene i berørte medlemsstater og med Byrået,

    • d) overholde og gjennomføre alle relevante juridisk bindende beslutninger fra Byrået og Kommisjonen,

    • e) avlegge årsrapport om sin virksomhet og utførelsen av sine oppgaver til de relevante myndigheter i medlemsstatene, Byrået og Kommisjonen. Slike rapporter skal omfatte skrittene som er tatt og resultatene som er oppnådd med hensyn til hver av oppgavene angitt i denne artikkel,

    • f) forhindre kryssubsidiering mellom overførings-, distribusjons-, lagrings-, LNG- og forsyningsvirksomhet,

    • g) overvåke investeringsplanene til operatørene av overføringsnett og i sin årsrapport gi en vurdering av investeringsplanene til operatørene av overføringsnett med hensyn til hvorvidt de er forenlige med nettutviklingsplanen for Fellesskapet nevnt i artikkel 8 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 715/2009. Denne vurderingen kan omfatte anbefalinger om å endre investeringsplanene,

    • h) kontrollere at reglene for nettsikkerhet og -pålitelighet overholdes og vurdere hvordan de er blitt etterlevd tidligere, og fastsette eller godkjenne standardene for og kravene til tjenestenes og forsyningens kvalitet eller bidra til dette sammen med andre vedkommende myndigheter,

    • i) overvåke nivået av åpenhet, herunder vedrørende engrospriser, og sikre at naturgassforetakene overholder forpliktelsene om åpenhet,

    • j) overvåke graden og effektiviteten av markedsåpning og konkurranse på grossist- og sluttbrukernivå, herunder på naturgassbørser, priser til privatkunder, herunder ordninger for forskuddsbetaling, andel av kunder som bytter leverandør, andel av kunder som frakoples forsyningen, avgifter for og utførelse av vedlikeholdstjenester, klager fra privatkunder og eventuell vridning eller begrensning av konkurransen, herunder framlegging av alle relevante opplysninger, og legge alle relevante saker fram for konkurransemyndighetene,

    • k) overvåke forekomsten av begrensende avtalevilkår, herunder eksklusivitetsbestemmelser som kan hindre større forretningskunder i å inngå avtale med mer enn én leverandør eller begrense deres muligheter til å gjøre dette og, dersom det er aktuelt, underrette nasjonale konkurransemyndigheter om slik praksis,

    • l) respektere avtalefriheten med hensyn til forsyningskontrakter som kan avbrytes og med hensyn til langsiktige kontrakter forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten og i samsvar med Fellesskapets politikk,

    • m) overvåke den tid det tar for operatører av overførings- og distribusjonsnett å foreta tilkoplinger og utføre reparasjoner,

    • n) overvåke og gjennomgå vilkårene for tilgang til lagringsanlegg, lagring i rørledning og andre tilleggstjenester som fastsatt i artikkel 33. Dersom ordningen for tilgang til lagring er angitt i samsvar med artikkel 33 nr. 3, skal denne oppgaven ikke omfatte gjennomgang av tariffer,

    • o) bidra til å sikre, sammen med andre relevante myndigheter, at tiltakene for forbrukervern, herunder de som er fastsatt i vedlegg I, er effektive og håndheves,

    • p) minst en gang i året offentliggjøre anbefalinger med hensyn til om forsyningsprisene er i samsvar med artikkel 3, og ved behov oversende disse til konkurransemyndighetene,

    • q) sikre tilgang til opplysninger om kundens energiforbruk, legge fram for frivillig bruk et lett forståelig harmonisert format på nasjonalt plan av data om energiforbruk, og sikre hurtig tilgang for alle kunder til disse dataene i samsvar med vedlegg I bokstav h),

    • r) overvåke gjennomføringen av regler som gjelder oppgaver og ansvarsområder for operatører av overføringssystemer, operatører av distribusjonssystemer, leverandører og kunder og andre markedsdeltakere i henhold til forordning (EF) nr. 715/2009,

    • s) overvåke at kriteriet som fastsetter hvorvidt et lagringsanlegg faller inn under artikkel 33 nr. 3 eller 4, anvendes korrekt,

    • t) overvåke gjennomføringen av beskyttelsestiltakene nevnt i artikkel 46, og

    • u) bidra til å sikre at prosessene for utveksling av data er forenlige med de viktigste markedsprosessene på regionalt plan.

  • 2. I medlemsstater som har lagt til rette for det, kan overvåkingsoppgavene fastsatt i nr. 1 utføres av andre myndigheter enn reguleringsmyndigheten. I slike tilfeller skal opplysningene fra denne overvåkingen gjøres tilgjengelig for reguleringsmyndighetene så snart som mulig.

    Uten å innskrenke dens uavhengighet, uten at det berører dens særskilte kompetanse og i samsvar med prinsippene om bedre regulering skal reguleringsmyndigheten ved behov rådføre seg med operatører av overføringsnett og når det er aktuelt, samarbeide tett med andre relevante nasjonale myndigheter når de utfører oppgavene fastsatt i nr. 1.

    Eventuelle godkjenninger som gis av en reguleringsmyndighet eller Byrået i samsvar med dette direktiv, berører ikke reguleringsmyndighetens framtidige bruk i behørig begrunnede tilfeller av sin myndighet i samsvar med denne artikkel eller eventuelle sanksjoner fra andre relevante myndigheters eller Kommisjonens side.

  • 3. I tillegg til oppgavene reguleringsmyndigheten er gitt i henhold til nr. 1, skal den, når en uavhengig nettoperatør er utpekt i henhold til artikkel 14,

    • a) overvåke at eieren av overføringsnettet og den uavhengige nettoperatøren overholder sine forpliktelser i henhold til denne artikkel, og pålegge sanksjoner for manglende overholdelse i samsvar med nr. 4 bokstav d),

    • b) overvåke forbindelsene og kommunikasjonen mellom den uavhengige nettoperatøren og operatøren av overføringsnettet for å sikre at den uavhengige nettoperatøren overholder sine forpliktelser, og særlig godkjenne kontrakter og opptre som tvisteløsningsmyndighet mellom den uavhengige nettoperatøren og eieren av overføringsnettet når det gjelder eventuelle klager framlagt av en av partene i samsvar med nr. 11,

    • c) med forbehold for framgangsmåten i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav c), for den første tiårige nettutviklingsplanen godkjenne investeringsplanleggingen og den flerårige nettutviklingsplanen som presenteres årlig av den uavhengige nettoperatøren,

    • d) sikre at tariffene for tilgang til nettet som den uavhengige nettoperatøren innkrever, omfatter godtgjøring til netteieren eller netteierne som gir tilstrekkelig avkastning på netteiendelene og eventuelle nye investeringer i dem, forutsatt at de er gjort på en økonomisk og effektiv måte, og

    • e) ha myndighet til å gjennomføre inspeksjoner, herunder uanmeldte inspeksjoner, på anlegget til eieren av overføringsnettet og den uavhengige nettoperatøren.

  • 4. Medlemsstatene skal sørge for at reguleringsmyndighetene gis myndighet til å utføre oppgavene omhandlet i nr. 1, 3 og 6 på en effektiv og rask måte. For dette formål skal reguleringsmyndigheten minst ha myndighet til å

    • a) treffe beslutninger som er bindende for naturgassforetak,

    • b) foreta undersøkelser av gassmarkedenes virkemåte og fastsette og innføre nødvendige og forholdsmessige tiltak for å fremme effektiv konkurranse og sikre at markedet virker tilfredsstillende. Ved behov skal reguleringsmyndigheten også ha myndighet til å samarbeide med den nasjonale konkurransemyndigheten og reguleringsmyndighetene for finansmarkedene eller Kommisjonen dersom undersøkelsen gjelder konkurranselovgivningen,

    • c) kreve enhver opplysning fra naturgassforetak som er relevant for utførelsen av deres oppgaver, herunder begrunnelsen for eventuell nektelse av tilgang for tredjemann, og opplysninger om tiltak som er nødvendige for å styrke nettet,

    • d) pålegge naturgassforetak som ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til dette direktiv eller eventuelle juridisk bindende beslutninger truffet av reguleringsmyndigheten eller Byrået, sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende, eller foreslå at en vedkommende domstol pålegger slike sanksjoner. Dette skal omfatte myndighet til å pålegge eller foreslå å pålegge operatøren av overføringsnettet eller det vertikalt integrerte foretaket, alt etter som, sanksjoner på opptil 10 % av årsomsetningen til operatøren av overføringsnettet eller det vertikalt integrerte foretaket for manglende overholdelse av deres forpliktelser i henhold til dette direktiv, og

    • e) utføre hensiktsmessige undersøkelser og utstede relevante instrukser med henblikk på tvisteløsning i henhold til nr. 11 og 12.

  • 5. Dersom det er utpekt en operatør av overføringsnett i samsvar med kapittel IV, skal reguleringsmyndigheten i tillegg til de plikter og den myndighet den er gitt i henhold til nr. 1 og 4 i denne artikkel, gis minst følgende plikter og myndighet:

    • a) utstede sanksjoner i samsvar med nr. 4 bokstav d) ved forskjellsbehandling til fordel for det vertikalt integrerte foretaket,

    • b) overvåke kommunikasjonen mellom operatøren av overføringsnettet og det vertikalt integrerte foretaket for å sikre at operatøren av overføringsnettet overholder sine forpliktelser,

    • c) opptre som tvisteløsningsmyndighet mellom det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet når det gjelder eventuelle klager lagt fram i samsvar med nr. 11,

    • d) overvåke kommersielle og finansielle forbindelser, herunder lån mellom det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet,

    • e) godkjenne alle kommersielle og finansielle avtaler mellom det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet forutsatt at de er i henhold til markedsvilkår,

    • f) anmode om en begrunnelse fra det vertikalt integrerte foretaket etter underretning fra den samsvarsansvarlige i samsvar med artikkel 21 nr. 4. Slik begrunnelse skal særlig omfatte dokumentasjon på at det ikke har forekommet forskjellsbehandling til fordel for det vertikalt integrerte foretaket,

    • g) gjennomføre inspeksjoner, herunder uanmeldte, på anlegget til det vertikalt integrerte foretaket og operatøren av overføringsnettet, og

    • h) overdra alle eller bestemte oppgaver fra operatøren av overføringsnettet til en uavhengig nettoperatør utpekt i samsvar med artikkel 14 i tilfelle vedvarende brudd på de forpliktelser operatøren av overføringsnettet har i henhold til dette direktiv, særlig ved gjentatte tilfeller av forskjellsbehandling til fordel for det vertikalt integrerte foretaket.

  • 6. Reguleringsmyndighetene skal ha ansvar for å fastsette eller godkjenne, i god tid før de trer i kraft, minst de metoder som brukes til å beregne eller fastsette vilkårene for

    • a) tilkopling og tilgang til nasjonale nett, herunder overførings- og distribusjonstariffer, samt vilkår, betingelser og tariffer for tilgang til LNG-anlegg. Disse tariffene eller metodene skal være utformet slik at de nødvendige investeringer i nettene og LNG-anleggene kan foretas på en slik måte at investeringene sikrer nettenes og LNG-anleggenes levedyktighet,

    • b) yting av utjevningstjenester, som skal skje på den mest økonomiske måten og gi nettbrukerne passende stimuleringstiltak til å utjevne tilførsel og uttak. Utjevningstjenestene skal leveres på en rimelig måte som ikke innebærer forskjellsbehandling og være basert på objektive kriterier, og

    • c) tilgang til tverrnasjonal infrastruktur, herunder framgangsmåter for tildeling av kapasitet og håndtering av overbelastning.

  • 7. Metodene eller vilkårene nevnt i nr. 6 skal offentliggjøres.

  • 8. Når reguleringsmyndighetene fastsetter eller godkjenner tariffene eller metodene og utjevningstjenestene, skal de sikre at operatørene av overførings- og distribusjonsnettene gis passende stimuleringstiltak, både på kort og lang sikt, til å øke effektiviteten, fremme markedsintegrasjonen og forsyningssikkerheten og støtte tilknyttede forskningsaktiviteter.

  • 9. Reguleringsmyndighetene skal overvåke håndteringen av overbelastning i nasjonale gassoverføringsnett, herunder forbindelsesledninger, og gjennomføringen av reglene for håndtering av overbelastning. Med sikte på dette skal operatørene av overføringsnettene eller markedsoperatørene legge fram sine regler for håndtering av overbelastning, herunder tildeling av kapasitet, for de nasjonale reguleringsmyndighetene. Nasjonale reguleringsmyndigheter kan kreve at disse reglene endres.

  • 10. Reguleringsmyndighetene skal ha myndighet til å kreve at operatører av lagringsanlegg og overførings-, LNG- og distribusjonsnett ved behov endrer vilkårene, herunder tariffene og metodene nevnt i denne artikkel, for å sikre at de er forholdsmessige og anvendes uten forskjellsbehandling. Dersom ordningen for tilgang til lagring er fastsatt i samsvar med artikkel 33 nr. 3, skal denne oppgaven ikke omfatte endring av tariffer. I tilfelle forsinkelser ved fastsettelse av overførings- og distribusjonstariffene skal reguleringsmyndighetene ha myndighet til å fastsette eller godkjenne midlertidige overførings- og distribusjonstariffer eller metoder og til å treffe beslutning om hensiktsmessige utjevningstiltak i tilfeller der de endelige tariffene eller metodene avviker fra de midlertidige tariffene eller metodene.

  • 11. Enhver part som har en klage mot en operatør av et lagringsanlegg eller et overførings-, LNG- eller distribusjonsnett som gjelder nevnte operatørs forpliktelser i henhold til dette direktiv, kan framsette en klage for reguleringsmyndigheten, som virker som tvisteløsningsmyndighet og skal treffe en beslutning innen to måneder etter at klagen er mottatt. Dette tidsrommet kan forlenges med to måneder dersom reguleringsmyndigheten ønsker ytterligere opplysninger. Dette forlengede tidsrommet kan forlenges ytterligere med klagers samtykke. Reguleringsmyndighetens beslutning skal ha bindende virkning med mindre og inntil den oppheves etter klage.

  • 12. Enhver part som er berørt og har rett til å klage på en beslutning om metoder truffet i henhold til denne artikkel eller, dersom reguleringsmyndigheten har plikt til å holde samråd, om de foreslåtte tariffer eller metoder, kan senest innen to måneder etter at beslutningen eller forslaget til beslutning er offentliggjort, eller innen en kortere frist som medlemsstatene fastsetter, framlegge en klage for behandling. En slik klage skal ikke ha utsettende virkning.

  • 13. Medlemsstatene skal opprette egnede og effektive ordninger for regulering, kontroll og innsyn for å hindre ethvert misbruk av en dominerende stilling, særlig på bekostning av forbrukerne, og enhver form for aggressiv atferd. I disse ordningene skal det tas hensyn til bestemmelsene i traktaten, særlig artikkel 82.

  • 14. Medlemsstatene skal sikre at egnede tiltak treffes, herunder forvaltningssak eller straffesak i samsvar med nasjonal lovgivning, mot de ansvarlige fysiske eller juridiske personer når fortrolighetsreglene i dette direktiv ikke overholdes.

  • 15. Klager nevnt i nr. 11 og 12 skal ikke berøre klageadgangen i henhold til fellesskapsretten og nasjonal lovgivning.

  • 16. Reguleringsmyndigheten skal fullt ut begrunne sine beslutninger med sikte på domstolskontroll. Beslutningene skal gjøres offentlig tilgjengelig samtidig som forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

  • 17. Medlemsstatene skal sørge for at det finnes hensiktsmessige ordninger på nasjonalt plan som gir den part som berøres av en beslutning truffet av en reguleringsmyndighet, adgang til å klage til et organ som er uavhengig av de berørte parter og av enhver myndighet.

Artikkel 42

Regelverk for tverrnasjonale spørsmål

  • 1. Reguleringsmyndighetene skal rådføre seg med hverandre og ha et nært samarbeid og gi hverandre og Byrået alle opplysninger som er nødvendige for å utføre sine oppgaver i henhold til dette direktiv. Når det gjelder utvekslede opplysninger, skal den mottakende myndighet sikre samme nivå av fortrolighet som det som kreves av opprinnelsesmyndigheten.

  • 2. Reguleringsmyndighetene skal samarbeide minst på regionalt plan for å

    • a) fremme innføringen av driftsordninger som legger til rette for optimal forvaltning av nettet, fremmer felles gassbørser og tildeling av kapasitet over landegrensene og muliggjør et tilstrekkelig nivå av samkjøringskapasitet, herunder gjennom nye forbindelsesledninger, innenfor regionen og mellom regioner, for å skape mulighet for utvikling av reell konkurranse og forbedre forsyningssikkerheten, uten å forskjellsbehandle forsyningsselskapene i de ulike medlemsstater,

    • b) samordne utviklingen av alle nettkoder for de relevante operatørene av overføringsnett og andre markedsdeltakere, og

    • c) samordne utviklingen av regler for håndtering av overbelastning.

  • 3. Nasjonale reguleringsmyndigheter skal ha anledning til å inngå samarbeidsavtaler med hverandre for å fremme samordningen av regelverket.

  • 4. Tiltakene nevnt i nr. 2 skal ved behov utføres i nært samråd med andre relevante nasjonale myndigheter og uten at det berører deres særskilte kompetanse.

  • 5. Kommisjonen kan vedta retningslinjer for omfanget av reguleringsmyndighetenes plikt til å samarbeide med hverandre og med Byrået. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

Artikkel 43

Overholdelse av retningslinjene

  • 1. Enhver reguleringsmyndighet og Kommisjonen kan anmode om en uttalelse fra Byrået om hvorvidt en beslutning truffet av en reguleringsmyndighet er i samsvar med retningslinjene nevnt i dette direktiv eller forordning (EF) nr. 715/2009.

  • 2. Byrået skal innen tre måneder etter at det har mottatt anmodningen, meddele sin uttalelse til henholdsvis reguleringsmyndigheten som har anmodet om den eller til Kommisjonen, og til reguleringsmyndigheten som har truffet den aktuelle beslutningen.

  • 3. Dersom reguleringsmyndigheten som har truffet beslutningen, ikke etterkommer Byråets uttalelse innen fire måneder etter at den mottok uttalelsen, skal Byrået underrette Kommisjonen om dette.

  • 4. Enhver reguleringsmyndighet kan underrette Kommisjonen dersom den anser at en beslutning truffet av en annen reguleringsmyndighet som vedrører handel over landegrensene, ikke er i samsvar med retningslinjene gitt i dette direktiv eller forordning (EF) nr. 715/2009, innen to måneder fra datoen for nevnte beslutning.

  • 5. Dersom Kommisjonen innen to måneder etter at den ble underrettet av Byrået i samsvar med nr. 3 eller av en reguleringsmyndighet i samsvar med nr. 4 eller av eget tiltak innen tre måneder fra datoen for beslutningen, finner at det hefter alvorlig tvil ved hvorvidt en beslutning truffet av en reguleringsmyndighet overholder retningslinjene omhandlet i dette direktiv eller forordning (EF) nr. 715/2009, kan Kommisjonen beslutte å undersøke saken nærmere. I slike tilfeller skal Kommisjonen anmode reguleringsmyndigheten og partene i saken som reguleringsmyndigheten behandler, om å framlegge sine merknader.

  • 6. Dersom Kommisjonen beslutter å undersøke saken nærmere, skal den, senest fire måneder etter at slik beslutning ble truffet, treffe en endelig beslutning om

    • a) ikke å komme med noen innvendinger mot reguleringsmyndighetens beslutning, eller

    • b) kreve at reguleringsmyndigheten trekker sin beslutning tilbake med den begrunnelse at retningslinjene ikke er overholdt.

  • 7. Dersom Kommisjonen ikke har truffet beslutning om å undersøke saken ytterligere eller ikke har truffet beslutning innenfor fristene fastsatt i henholdsvis nr. 5 og nr. 6, anses den for ikke å ha hatt innvendinger mot reguleringsmyndighetens beslutning.

  • 8. Reguleringsmyndigheten skal etterkomme Kommisjonens beslutning om å trekke sin beslutning tilbake senest innen to måneder og skal underrette Kommisjonen om dette.

  • 9. Kommisjonen kan vedta retningslinjer med nærmere regler for framgangsmåten som reguleringsmyndighetene, Byrået og Kommisjonen skal følge for å sikre at de beslutninger som treffes av reguleringsmyndighetene, er i samsvar med retningslinjene som er omhandlet i denne artikkel. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

Artikkel 44

Oppbevaring av opplysninger

  • 1. Medlemsstatene skal kreve at forsyningsforetakene i minst fem år oppbevarer relevante data om alle transaksjoner knyttet til gassforsyningskontrakter og gassderivater med grossister og operatører av overføringsnett og av lagringsanlegg og LNG-anlegg, og holder dem tilgjengelig for nasjonale myndigheter, herunder reguleringsmyndigheten, nasjonale konkurransemyndigheter og Kommisjonen, med sikte på utførelsen av deres oppgaver.

  • 2. Dataene skal inneholde nærmere opplysninger om relevante transaksjoner, som regler om varighet, levering og oppgjør, mengde, datoer og tidspunkter for utførelse og transaksjonspriser samt midler til å identifisere den berørte grossisten, og spesifiserte opplysninger om alle uoppgjorte gassforsyningskontrakter og gassderivater.

  • 3. Reguleringsmyndigheten kan beslutte å stille deler av disse opplysningene til rådighet for markedsdeltakerne forutsatt at forretningsmessig følsomme opplysninger om individuelle markedsdeltakere eller individuelle transaksjoner ikke frigis. Dette nummer skal ikke gjelde opplysninger om finansielle instrumenter som omfattes av direktiv 2004/39/EF.

  • 4. For å sikre en felles anvendelse av denne artikkel kan Kommisjonen vedta retningslinjer som angir metodene og ordningene for oppbevaring av data samt form og innhold for de data som skal oppbevares. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-vesentlige elementer i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 51 nr. 3.

  • 5. Når det gjelder forsyningsforetaks transaksjoner i gassderivater med grossister og operatører av overføringsnett og operatører av lagrings- og LNG-anlegg, finner denne artikkel anvendelse først når Kommisjonen har vedtatt retningslinjene nevnt i nr. 4.

  • 6. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke skape ytterligere forpliktelser i forhold til myndighetene nevnt i nr. 1 for enheter som omfattes av direktiv 2004/39/EF.

  • 7. I tilfelle myndighetene nevnt i nr. 1 trenger tilgang til data som innehas av enheter som omfattes av direktiv 2004/39/EF, skal de ansvarlige myndigheter i henhold til nevnte direktiv gi dem de nødvendige opplysninger.

Kapittel IX

Sluttbrukermarkeder

Artikkel 45

Sluttbrukermarkeder

For å fremme utviklingen av åpne sluttbrukermarkeder i Fellesskapet som virker på en tilfredsstillende måte, skal medlemsstatene sørge for at oppgavene og ansvarsområdene for operatører av overføringsnett, operatører av distribusjonsnett, forsyningsforetak og kunder og om nødvendig andre markedsdeltakere fastsettes med hensyn til kontraktsmessige avtaler, forpliktelser overfor kundene, regler om utveksling av data og oppgjør, eiendomsrett til opplysninger og ansvar for måling.

Disse reglene skal offentliggjøres og utformes med sikte på å lette kundene og leverandørenes tilgang til nettene, og de skal gjennomgås av reguleringsmyndighetene eller andre relevante nasjonale myndigheter.

Kapittel X

Sluttbestemmelser

Artikkel 46

Beskyttelsestiltak

  • 1. I tilfelle en plutselig krise i energimarkedet og dersom det er fare for personers fysiske sikkerhet, for apparaters eller anleggs sikkerhet eller for nettets funksjonsevne, kan en medlemsstat midlertidig treffe de nødvendige beskyttelsestiltak.

  • 2. Disse tiltakene skal i minst mulig grad forstyrre virkemåten til det indre marked, og skal ikke være mer omfattende enn det som er strengt nødvendig for å avhjelpe de plutselige problemer som har oppstått.

  • 3. Den berørte medlemsstat skal omgående underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om slike tiltak, og Kommisjonen kan beslutte at medlemsstaten må endre eller avvikle tiltakene dersom de virker konkurransevridende og påvirker handelen negativt i et omfang som strider mot felles interesser.

Artikkel 47

Like vilkår

  • 1. De tiltak som medlemsstatene kan treffe i henhold til dette direktiv for å sikre like vilkår, skal være i samsvar med traktaten, særlig artikkel 30, og med fellesskapets regelverk.

  • 2. Tiltakene nevnt i nr. 1 skal være forholdsmessige, åpne og ikke innebære forskjellsbehandling. Tiltakene kan bare iverksettes etter underretning til og godkjenning av Kommisjonen.

  • 3. Senest to måneder etter mottak av underretningen nevnt i nr. 2 skal Kommisjonen treffe beslutning om denne. Denne perioden skal begynne å løpe dagen etter at den har mottatt fullstendige opplysninger. I tilfelle Kommisjonen ikke treffer beslutning innenfor denne perioden på to måneder, anses den for ikke å ha hatt innvendinger mot de underrettede tiltak.

Artikkel 48

Unntak i forbindelse med faste betalingsforpliktelser

  • 1. Dersom et naturgassforetak har eller forventer å få store økonomiske og finansielle vanskeligheter på grunn av faste betalingsforpliktelser som foretaket har påtatt seg innenfor rammen av én eller flere kontrakter om kjøp av gass, kan det sende den berørte medlemsstat eller den utpekte vedkommende myndighet en søknad om midlertidig unntak fra bestemmelsene i artikkel 32. Etter medlemsstatens valg skal søknadene inngis for hvert enkelt tilfelle enten før eller etter at det er nektet tilgang til nettet. Medlemsstatene kan også la naturgassforetaket velge om det vil inngi sin søknad før eller etter at det er nektet tilgang til nettet. Dersom et naturgassforetak har nektet tilgang til nettet, skal søknaden inngis umiddelbart. Søknadene skal være vedlagt alle relevante opplysninger om vanskelighetens art og omfang, og om naturgassforetakets anstrengelser for å løse problemet.

    Dersom ingen alternativ løsning er nært foreliggende, og idet det tas hensyn til bestemmelsene i nr. 3, kan medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet vedta å innrømme unntak.

  • 2. Medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette Kommisjonen om sin beslutning om å innrømme et slikt unntak, og vedlegge alle relevante opplysninger om dette. Disse opplysningene kan oversendes Kommisjonen i form av et sammendrag, slik at Kommisjonen kan avgi en velbegrunnet uttalelse. Kommisjonen kan, innen åtte uker etter at den mottok underretningen, kreve at den berørte medlemsstat eller den utpekte vedkommende myndighet endrer eller trekker tilbake beslutningen om å innrømme unntak.

    Dersom medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet ikke imøtekommer anmodningen innen en frist på fire uker, skal en endelig beslutning snarest treffes i samsvar med framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 51 nr. 2.

  • Kommisjonen skal sørge for at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

  • 3. Medlemsstaten eller den utpekte vedkommende myndighet og Kommisjonen skal, når de treffer beslutning om unntakene nevnt i nr. 1, særlig ta hensyn til følgende kriterier:

    • a) målet om å skape et konkurransebasert gassmarked,

    • b) nødvendigheten av å oppfylle forpliktelser til å yte offentlig tjeneste og garantere forsyningssikkerheten,

    • c) naturgassforetakets stilling på gassmarkedet og den faktiske konkurransen i dette markedet,

    • d) omfanget av de økonomiske og finansielle vanskelighetene til naturgassforetak og overføringsforetak eller berettigede kunder,

    • e) datoen for undertegning av og vilkårene for kontrakten eller kontraktene, herunder i hvor stor grad den/de tar høyde for markedsutviklingen,

    • f) anstrengelser som er gjort for å overvinne vanskelighetene,

    • g) i hvilken grad foretaket da det tok på seg de aktuelle faste betalingsforpliktelsene med rimelighet kunne ha forutsett, i lys av bestemmelsene i dette direktiv, at de alvorlige vanskelighetene antakeligvis ville oppstå,

    • h) i hvilken grad nettet er koplet sammen med andre nett samt graden av samvirkingsevne mellom disse nettene, og

    • i) virkningen som innrømmelse av et unntak vil kunne få på en riktig anvendelse av dette direktiv med hensyn til at det indre marked for naturgass skal virke på en tilfredsstillende måte.

    En beslutning om en anmodning om unntak som gjelder kontrakter med faste betalingsforpliktelser inngått før 4. august 2003, må ikke føre til en situasjon der det er umulig å finne alternative økonomisk levedyktige avsetningsmuligheter. Under enhver omstendighet skal det antas at det ikke foreligger alvorlige vanskeligheter så lenge salget av naturgass ikke synker til under nivået for minsteavtaksgaranti i gasskjøpskontrakter med faste betalingsforpliktelser, eller så lenge den aktuelle gasskjøpskontrakten med faste betalingsforpliktelser kan tilpasses eller naturgassforetaket kan finne andre løsninger.

  • 4. Naturgassforetak som ikke er innrømmet unntak som nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal ikke eller skal ikke lenger nekte tilgang til nettet på grunn av faste betalingsforpliktelser i henhold til en kontrakt om kjøp av gass. Medlemsstatene skal sørge for at de aktuelle bestemmelsene i artikkel 32–44 overholdes.

  • 5. Ethvert unntak som innrømmes i henhold til bestemmelsene ovenfor, skal være behørig begrunnet. Kommisjonen skal kunngjøre beslutningen i Den europeiske unions tidende.

  • 6. Kommisjonen skal, innen 4. august 2008, framlegge en evalueringsrapport om erfaringene med anvendelsen av denne artikkel, slik at Europaparlamentet og Rådet i rett tid skal kunne vurdere om den bør endres.

Artikkel 49

Markeder under oppbygging og isolerte markeder

  • 1. Medlemsstater som ikke er direkte koplet til samkjøringsnettet til en annen medlemsstat, og som har bare én ekstern hovedleverandør, kan fravike artikkel 4, 9, 37 og/eller 38. Et forsyningsforetak med en markedsandel på over 75 prosent skal anses som hovedleverandør. Et slikt unntak skal utløpe automatisk når minst ett av vilkårene det vises til i dette nummer ikke lenger er oppfylt. Kommisjonen skal underrettes om slike unntak.

    Kypros kan fravike artikkel 4, 9, 37 og/eller 38. Et slikt unntak skal utløpe på det tidspunktet Kypros ikke lenger kvalifiserer som isolert marked.

    Artikkel 4, 9, 37 og/eller 38 skal ikke gjelde for Estland, Latvia og/eller Finland før en av disse medlemsstatene er direkte koplet til samkjøringsnettet i en annen medlemsstat enn Estland, Latvia, Litauen og Finland. Dette ledd skal ikke berøre unntakene i henhold til dette nummer første ledd.

  • 2. En medlemsstat som har rett til status som marked under oppbygging, og som på grunn av gjennomføringen av dette direktiv vil få store vanskeligheter, kan fravike artikkel 4 og 9, artikkel 13 nr. 1 og 3, artikkel 14 og 24, artikkel 25 nr. 5, artikkel 26, 31 og 32, artikkel 37 nr. 1 og/eller artikkel 38. Et slikt unntak skal utløpe automatisk når medlemsstaten ikke lenger har status som marked under oppbygging. Kommisjonen skal underrettes om slike unntak.

    Kypros kan fravike artikkel 4 og 9, artikkel 13 nr. 1 og 3, artikkel 14 og 24, artikkel 25 nr. 5, artikkel 26, 31 og 32, artikkel 37 nr. 1 og/eller artikkel 38. Et slikt unntak skal utløpe på det tidspunktet Kypros ikke lenger kvalifiserer som marked under oppbygging.

  • 3. På den dato da unntaket nevnt i nr. 2 første ledd utløper, skal definisjonen av berettigede kunder føre til en åpning av markedet som tilsvarer minst 33 prosent av det samlede årlige gassforbruket på det nasjonale gassmarked. To år senere får artikkel 37 nr. 1 bokstav b) anvendelse, og tre år senere får artikkel 37 nr. 1 bokstav c) anvendelse. Inntil artikkel 37 nr. 1 bokstav b) får anvendelse, kan medlemsstaten nevnt i nr. 2 i denne artikkel beslutte å ikke anvende artikkel 32 når det gjelder tilleggstjenester og midlertidig lagring med sikte på regassifisering og påfølgende levering til overføringsnettet.

  • 4. Dersom gjennomføringen av dette direktiv skaper store vanskeligheter i et geografisk avgrenset område i en medlemsstat, særlig med hensyn til utvikling av infrastrukturen for overføring og hoveddistribusjon, kan medlemsstatene for å oppmuntre til investeringer søke Kommisjonen om midlertidig unntak fra artikkel 4 og 9, artikkel 13 nr. 1 og 3, artikkel 14 og 24, artikkel 25 nr. 5, artikkel 26, 31 og 32, artikkel 37 nr. 1 og/eller artikkel 38, for å bedre situasjonen i dette området.

  • 5. Kommisjonen kan innrømme unntak som nevnt i nr. 4, idet den særlig tar hensyn til følgende kriterier:

    • – nødvendigheten av investeringer i infrastruktur, som ikke vil være lønnsomme i et konkurransebasert marked,

    • – omfanget av og utsiktene til tilbakebetaling av de nødvendige investeringene,

    • – gassnettets størrelse og utbyggingsgrad i det aktuelle området,

    • – utsiktene for det aktuelle gassmarkedet,

    • – det aktuelle områdets eller den aktuelle regionens størrelse og geografiske særtrekk, og sosioøkonomiske og demografiske faktorer.

    For annen infrastruktur for gass enn infrastruktur for distribusjon kan det innrømmes unntak bare dersom det ikke finnes noen infrastruktur for gass i det aktuelle området, eller dersom en slik infrastruktur for gass har vært etablert i mindre enn ti år. Et midlertidig unntak skal ikke gjelde i mer enn ti år etter at området fikk den første gassforsyningen.

    For infrastruktur for distribusjon kan et unntak innrømmes for et tidsrom som ikke overskrider 20 år fra det tidspunkt gass før første gang leveres gjennom nevnte infrastruktur i området.

  • 6. Artikkel 9 skal ikke få anvendelse for Kypros, Luxembourg og/eller Malta.

  • 7. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om søknader inngitt i henhold til nr. 4, før den treffer beslutning i samsvar med nr. 5, idet det tas hensyn til kravet om fortrolig behandling. Nevnte beslutning samt unntakene nevnt i nr. 1 og 2 skal kunngjøres i Den europeiske unions tidende.

  • 8. Hellas kan fravike artikkel 4, 24, 25, 26, 32, 37 og/eller 38 i dette direktiv for de geografiske områder og tidsrom som angis i de tillatelser Hellas utsteder, før 15. mars 2002 og i samsvar med direktiv 98/30/EF, for utvikling av og enerett til bruk av distribusjonsnett i visse geografiske områder.

Artikkel 50

Ny gjennomgåelse

Dersom Kommisjonen på bakgrunn av konklusjonen i rapporten nevnt i artikkel 52 nr. 6 – på grunn av den måten det faktisk er gitt tilgang til nett på i en medlemsstat som har sikret full og uhindret nettilgang som ikke innebærer forskjellsbehandling – fastslår at visse forpliktelser som dette direktiv pålegger foretak (herunder de forpliktelser som gjelder rettslig atskillelse av operatører av distribusjonsnett), ikke står i forhold til det mål som er satt, kan den berørte medlemsstat anmode Kommisjonen om et unntak fra det aktuelle krav.

Medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen om anmodningen, sammen med alle relevante opplysninger som er nødvendige for å vise at konklusjonen i rapporten om å sikre effektiv tilgang til nett, vil bli fastholdt.

Innen tre måneder etter at Kommisjonen er underrettet, skal den vedta en uttalelse om den berørte medlemsstats anmodning og ved behov framlegge forslag for Europaparlamentet og Rådet om å endre de relevante bestemmelser i direktivet. Kommisjonen kan i forslagene om å endre direktivet foreslå å frita den berørte medlemsstat fra visse krav, forutsatt at denne medlemsstat ved behov gjennomfører like effektive tiltak.

Artikkel 51

Komité

  • 1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  • 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

  • 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det skal tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 52

Rapportering

  • 1. Kommisjonen skal overvåke og vurdere anvendelsen av dette direktiv og oversende en samlet framdriftsrapport til Europaparlamentet og Rådet første gang innen 31. desember 2004 og deretter hvert år. Framdriftsrapporten skal minst omfatte følgende:

    • a) erfaringer fra og framskritt som er gjort med hensyn til å opprette et fullstendig og velfungerende indre marked for naturgass og de gjenstående hindringer for å oppnå dette, herunder aspekter som markedsdominans, markedskonsentrasjon og aggressiv eller konkurransebegrensende atferd,

    • b) de unntak som er innrømmet i henhold til dette direktiv, herunder gjennomføringen av unntaket nevnt i artikkel 26 nr. 4 med sikte på en mulig endring av terskelen,

    • c) i hvilket omfang kravene om atskillelse og fastsettelse av tariffer i dette direktiv har bidratt til å sikre rettferdig tilgang uten forskjellsbehandling til Fellesskapets gassnett, og likeverdige konkurransenivåer, så vel som hvilke økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser åpningen av gassmarkedet har fått for kundene,

    • d) en undersøkelse av spørsmål knyttet til nettenes kapasitetsnivå og forsyningssikkerheten for naturgass i Fellesskapet, og særlig den foreliggende og planlagte likevekt mellom etterspørsel og tilbud, idet det tas hensyn til den fysiske kapasitet for utveksling mellom områder og utbyggingen av lagringsanlegg (herunder spørsmålet om forholdsmessighet i markedsreguleringen på dette område),

    • e) særlig oppmerksomhet vil bli rettet mot de tiltak som treffes i medlemsstatene for å dekke perioder med uvanlig stor etterspørsel og håndtere bortfall av forsyninger fra en eller flere leverandører,

    • f) en allmenn vurdering av de framskritt som er gjort med hensyn til bilaterale forbindelser med tredjestater som produserer og eksporterer eller transporterer naturgass, herunder framskritt innenfor markedsintegrasjon, handel og tilgang til nettene i slike tredjestater,

    • g) behovet for mulige harmoniseringsbestemmelser som ikke er knyttet til bestemmelsene i dette direktiv.

    Denne framdriftsrapporten kan ved behov omfatte anbefalinger og tiltak for å motvirke negative virkninger av markedsdominans og markedskonsentrasjon.

    I rapporten kan Kommisjonen, i samråd med ENTSO for gass, også undersøke om det er mulig for operatørene av overføringsnett å opprette en felles europeisk operatør av overføringsnett.

  • 2. Hvert annet år skal framdriftsrapporten nevnt i nr. 1 også omfatte en analyse av de ulike tiltak som er truffet i medlemsstatene for å oppfylle forpliktelsene til å yte offentlig tjeneste, sammen med en undersøkelse av hvor effektive disse tiltakene er, og særlig av hvordan de påvirker konkurransen i gassmarkedet. Ved behov kan rapporten omfatte anbefalinger om tiltak som skal treffes på nasjonalt plan for å oppnå en høy kvalitet på offentlige tjenester, eller tiltak som skal hindre utestenging fra markedet.

  • 3. Kommisjonen skal innen 3. mars 2013 som del av den generelle gjennomgåelsen legge fram for Europaparlamentet og Rådet en detaljert særskilt rapport som viser i hvilken utstrekning kravene om rettslig atskillelse i henhold til kapittel IV har medvirket til å sikre operatørene av overføringsnett fullstendig og reell uavhengighet, med effektiv rettslig atskillelse som standardverdi for referansemåling.

  • 4. I forbindelse med sin vurdering i henhold til nr. 3 skal Kommisjonen særlig ta hensyn til følgende kriterier: rettferdig tilgang uten forskjellsbehandling til nettet, effektiv regulering, utvikling av nettet for å oppfylle markedets behov, tiltak som oppmuntrer til investering på like vilkår, utvikling av samkjøringsinfrastruktur, reell konkurranse på Fellesskapets energimarkeder og forsyningssikkerhet i Fellesskapet.

  • 5. Ved behov og særlig i tilfelle den detaljerte særskilte rapporten nevnt i nr. 3 fastslår at vilkårene nevnt i nr. 4 ikke er sikret i praksis, skal Kommisjonen legge fram forslag for Europaparlamentet og Rådet for å sikre operatørene av overføringsnett fullstendig og faktisk uavhengighet innen 3. mars 2014.

  • 6. Kommisjonen skal senest 1. januar 2006 oversende Europaparlamentet og Rådet en detaljert rapport om de framskritt som er gjort med hensyn til å opprette det indre marked for naturgass. Det skal særlig rapporteres om

    • – nettilgang som ikke innebærer forskjellsbehandling,

    • – effektiv regulering,

    • – utviklingen av samkjøringsinfrastruktur, vilkårene for transitt samt forsyningssikkerheten i Fellesskapet,

    • – i hvilket omfang små bedrifter og privatkunder får fullt utbytte av markedsåpningen, særlig med hensyn til kvaliteten på offentlige tjenester,

    • – i hvilket omfang markedene i praksis er åpne for reell konkurranse, herunder aspekter som markedsdominans, markedskonsentrasjon og aggressiv eller konkurransebegrensende atferd,

    • – i hvilket omfang kunder faktisk bytter leverandør og reforhandler tariffer,

    • – prisutvikling, herunder forsyningspriser, i forhold til graden av markedsåpning,

    • – hvorvidt tredjemann har effektiv tilgang uten forskjellsbehandling til å lagre gass når dette teknisk og/eller økonomisk sett er nødvendig for å gi effektiv tilgang til nettet,

    • – erfaringer innhentet ved anvendelse av dette direktiv med hensyn til den faktiske uavhengigheten til nettoperatører i vertikalt integrerte foretak, og hvorvidt det er utviklet andre tiltak i tillegg til funksjonell uavhengighet og regnskapsmessig atskillelse som har virkninger som tilsvarer rettslig atskillelse.

Ved behov skal Kommisjonen framlegge forslag for Europaparlamentet og Rådet, særlig med sikte på å sikre høy kvalitet på offentlige tjenester.

Ved behov skal Kommisjonen framlegge forslag for Europaparlamentet og Rådet, særlig med sikte på å sikre fullstendig og faktisk uavhengighet for operatører av distribusjonsnett før 1. juli 2007. Ved behov skal disse forslagene i samsvar med konkurranseregelverket også gjelde tiltak knyttet til markedsdominans, markedskonsentrasjon og aggressiv eller konkurransebegrensende atferd.

Artikkel 53

Oppheving

Direktiv 2003/55/EF oppheves med virkning fra 3. mars 2011, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser når det gjelder fristene for innarbeiding og anvendelse av nevnte direktiv. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 54

Innarbeiding

  • 1. Medlemsstatene skal innen 3. mars 2011 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

    De skal anvende tiltakene fra 3. mars 2011, med unntak av artikkel 11, som de skal anvende fra 3. mars 2013.

    Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen skal fastsettes av medlemsstatene.

  • 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på området dette direktiv omhandler.

Artikkel 55

Ikrafttredelse

Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Artikkel 56

Adressater

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.

For Europaparlamentet

For Rådet

H.-G. PÖTTERING

E. ERLANDSSON

President

Formann

Vedlegg I

Forbrukerverntiltak

  • 1. Uten at fellesskapsreglene for forbrukervern berøres, særlig europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om forbrukervern ved fjernsalgsavtaler22 og rådsdirektiv 93/13/EØF av 5. april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler23, skal tiltakene nevnt i artikkel 3 sikre at kundene

    • a) har rett til en kontrakt med sin gassleverandør der følgende angis:

      • – leverandørens navn og adresse,

      • – hvilke tjenester som ytes, kvalitetsnivået på tjenestene samt tidspunkt for første tilkopling,

      • – hvilke vedlikeholdstjenester som ytes,

      • – på hvilken måte ajourførte opplysninger om alle gjeldende tariffer og vedlikeholdskostnader kan innhentes,

      • – kontraktens varighet, vilkårene for fornyelse og avslutning av tjenestene og kontrakten samt hvorvidt det er mulig å si opp kontrakten uten kostnader,

      • – eventuell erstatning eller tilbakebetaling dersom tjenestene ikke har den kvalitet som er angitt i kontrakten, herunder ukorrekt eller forsinket fakturering,

      • – hvordan framgangsmåten for tvisteløsning iverksettes i samsvar med bokstav f), og

      • – opplysninger knyttet til forbrukerrettigheter, herunder klagebehandling og alle opplysninger nevnt i denne bokstav, tydelig angitt på faktura eller naturgassforetakets nettsted.

      Vilkårene skal være rettferdige og kjent på forhånd. Under alle omstendigheter skal disse opplysningene framlegges før kontrakten inngås eller bekreftes. Dersom kontraktene inngås gjennom mellommenn, skal opplysningene omhandlet i denne bokstav også framlegges før kontrakten inngås,

    • b) underrettes i god tid om eventuelle planer om endring av kontraktsvilkårene og om sin rett til å heve kontrakten når underretningen er gitt. Tjenesteleverandørene skal underrette sine kunder direkte om eventuelle prisøkninger på en oversiktlig og forståelig måte, i god tid og ikke senere enn én vanlig faktureringsperiode etter at økningen trer i kraft. Medlemsstatene skal sikre at kundene har rett til å heve kontrakten dersom de ikke godtar de nye vilkårene som gassleverandøren har underrettet dem om,

    • c) får klare og tydelige opplysninger om gjeldende priser og tariffer og standardvilkår og -betingelser for tilgang til og bruk av gasstjenester,

    • d) tilbys et bredt utvalg av betalingsmåter som ikke innebærer utilbørlig forskjellsbehandling mellom kunder. Ordninger for forskuddsbetaling skal være rettferdige og i tilfredsstillende grad gjenspeile forbruket. Eventuelle forskjeller i vilkår skal gjenspeile leverandørens kostnader ved bruk av de ulike betalingsordningene. Allmenne vilkår skal være rettferdige og oversiktlige. De skal gis på et klart og forståelig språk og skal ikke inneholde hindringer for utøvelsen av forbrukernes rettigheter som ikke er kjent i avtalen, for eksempel unødig omfattende avtaledokumenter. Kundene skal beskyttes mot urimelige eller villedende salgsmetoder,

    • e) ikke må betale for å bytte leverandør,

    • f) nyter godt av oversiktlige, enkle og billige framgangsmåter for behandling av kundeklager. Særlig skal alle kunder ha rett til tjenester og klagebehandling av god kvalitet fra gassleverandøren. Slike framgangsmåter for utenrettslig tvisteløsning skal gjøre det mulig å løse tvister rettferdig og hurtig, fortrinnsvis innen tre måneder, og skal, når det er berettiget, omfatte bestemmelser om en refusjons- og/eller erstatningsordning. Når det er mulig, bør de være i tråd med prinsippene fastsatt i kommisjonsrekommandasjon 98/257/EF av 30. mars 1998 om de prinsipper som får anvendelse på organer med ansvar for utenrettslig løsning av forbrukertvister24,

    • g) som er koplet til et gassnett, underrettes om sin rett til å bli forsynt, i henhold til gjeldende nasjonal lovgivning, med naturgass av en bestemt kvalitet til en rimelig pris,

    • h) har tilgang til sine forbruksopplysninger og mulighet til, etter uttrykkelig avtale og uten kostnad, å gi ethvert registrert forsyningsforetak tilgang til sine måledata. Den part som har ansvar for håndtering av dataene, skal være forpliktet til å gi ut disse dataene til foretaket. Medlemsstatene skal fastsette et format for dataene og en framgangsmåte for leverandører og forbrukere slik at de kan få tilgang til dataene. Kundene skal ikke ilegges ytterligere kostnader for denne tjenesten,

    • i) har fullstendige opplysninger om sitt faktiske gassforbruk og sine faktiske kostnader tilstrekkelig hyppig til at de kan regulere sitt gassforbruk. Opplysningene skal gis innen rimelig tid på grunnlag av kapasiteten i kundens måleutstyr. Det bør tas behørig hensyn til kostnadseffektiviteten ved slike tiltak. Kundene skal ikke ilegges ytterligere kostnader for denne tjenesten,

    • j) mottar sluttavregning etter hvert bytte av naturgassleverandør senest seks uker etter at leverandørbyttet har funnet sted.

  • 2. Medlemsstatene skal sikre at gjennomføringen av intelligente målesystemer bidrar til at forbrukerne deltar aktivt på gassforsyningsmarkedet. Gjennomføringen av slike målesystemer kan bli gjenstand for en økonomisk vurdering av alle de langsiktige kostnadene og fordelene for markedet og den enkelte forbruker eller en vurdering av hvilken form for intelligent målesystem som vil være økonomisk fornuftig og kostnadseffektiv, og hvilken tidsfrist som er realistisk for distribusjon av disse.

    En slik vurdering skal gjøres innen 3. september 2012.

    Med forbehold for denne vurderingen skal medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet som de utpeker, utarbeide en tidsplan med et mål for gjennomføringen av intelligente målesystemer.

    Medlemsstatene eller enhver vedkommende myndighet de utpeker, skal sikre at målesystemene som skal tas i bruk på deres territorier, er samvirkende, og skal ta behørig hensyn til hensiktsmessige standarder og beste praksis samt betydningen av at det utvikles et felles indre marked for naturgass.

Vedlegg II

Sammenligningstabell

Direktiv 2003/55/EF

Dette direktiv

Artikkel 1

Artikkel 1

Artikkel 2

Artikkel 2

Artikkel 3

Artikkel 3

Artikkel 4

Artikkel 4

Artikkel 5

Artikkel 5

Artikkel 6

Artikkel 7

Artikkel 6

Artikkel 8

Artikkel 9

Artikkel 9

Artikkel 7

Artikkel 10

Artikkel 11

Artikkel 7

Artikkel 12

Artikkel 8

Artikkel 13

Artikkel 14

Artikkel 15

Artikkel 10

Artikkel 16

Artikkel 17

Artikkel 18

Artikkel 19

Artikkel 20

Artikkel 21

Artikkel 22

Artikkel 23

Artikkel 11

Artikkel 24

Artikkel 12

Artikkel 25

Artikkel 13

Artikkel 26

Artikkel 14

Artikkel 27

Artikkel 15

Artikkel 29

Artikkel 16

Artikkel 30

Artikkel 17

Artikkel 31

Artikkel 18

Artikkel 32

Artikkel 19

Artikkel 33

Artikkel 20

Artikkel 34

Artikkel 21

Artikkel 35

Artikkel 22

Artikkel 36

Artikkel 23

Artikkel 37

Artikkel 24

Artikkel 38

Artikkel 25 nr.1 (første og annet punktum)

Artikkel 39

Artikkel 40

Artikkel 25 (resten)

Artikkel 41

Artikkel 42

Artikkel 43

Artikkel 44

Artikkel 45

Artikkel 26

Artikkel 46

Artikkel 47

Artikkel 27

Artikkel 48

Artikkel 28

Artikkel 49

Artikkel 29

Artikkel 50

Artikkel 30

Artikkel 51

Artikkel 31

Artikkel 52

Artikkel 32

Artikkel 53

Artikkel 33

Artikkel 54

Artikkel 34

Artikkel 55

Artikkel 35

Artikkel 56

Vedlegg A

Vedlegg I

Fotnoter

1.

EUT C 211, 19.8.2008, s. 23.

2.

EUT C 172, 5.7.2008, s. 55.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 9. juli 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Rådets felles holdning av 9. januar 2009 (EUT C 70 E av 24.3.2009, s. 37) og Europaparlamentets standpunkt av 22. april 2009 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 25. juni 2009.

4.

EUT L 176 av 15.7.2003, s. 57.

5.

EUT C 175 E av 10.7.2008, s. 206.

6.

EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1.

7.

Se side 1 i dette EUT.

8.

EUT L 25 av 29.1.2009, s. 18.

9.

Se side 36 i dette EUT.

10.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.

11.

EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.

12.

Tittelen på direktiv 83/349/EF er endret for å ta hensyn til omnummereringen av artiklene i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap i samsvar med artikkel 12 i Amsterdam-traktaten; den opprinnelige henvisningen var til artikkel 54 nr. 3 bokstav g).

13.

EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1.

14.

EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1.

15.

EUT L 127 av 29.4.2004, s. 92.

16.

EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37.

17.

Se side 55 i dette EUT.

18.

Første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige (EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8).

19.

Tittelen på direktiv 78/660/EF er endret for å ta hensyn til omnummereringen av artiklene i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap i samsvar med artikkel 12 i Amsterdam-traktaten; den opprinnelige henvisningen var til artikkel 54 nr. 3 bokstav g).

20.

EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11.

21.

EFT L 204 av 21.7.1998, s. 1.

22.

EFT L 144 av 4.6.1997, s. 19.

23.

EFT L 95 av 21.4.1993, s. 29.

24.

EFT L 115 av 17.4.1998, s. 31.

Til dokumentets forside