6 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 715/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass og om oppheving av forordning (EF) nr. 1775/2005

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION har —

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 2513, og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Formålet med det indre marked for naturgass, som er blitt gradvis gjennomført siden 1999, er å skape faktiske valgmuligheter for alle forbrukere i Fellesskapet, både privatpersoner og virksomheter, nye forretningsmuligheter og økt handel over landegrensene for å oppnå effektiviseringsgevinster, konkurransedyktige priser og høyere kvalitet på tjenestene samt bidra til forsyningssikkerhet og en bærekraftig utvikling.

• 2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF av 26. juni 2003 om felles regler for det indre marked for naturgass4 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1775/2005 av 28. september 2005 om vilkår for tilgang til overføringsnett for naturgass5 har vært viktige ledd i innføringen av et indre marked for naturgass.

• 3) Erfaring fra gjennomføringen og overvåkingen av et første sett av retningslinjer for god praksis vedtatt av Det europeiske forum for regulering av gass (heretter kalt «Madrid-forumet») i 2002 viser at de regler som er fastsatt i retningslinjene, må gjøres rettslig bindende for å sikre at de gjennomføres fullt ut i alle medlemsstater, og for å gi en minimumsgaranti for like vilkår for markedstilgang i praksis.

• 4) Et andre sett av felles regler med tittelen «det annet sett av retningslinjer for god praksis» ble vedtatt ved Madrid-forumets møte 24.–25. september 2003, og formålet med denne forordning er å fastsette, på grunnlag av disse retningslinjer, grunnleggende prinsipper og regler for nettilgang og tilgangstjenester for tredjemann, håndtering av overbelastning, innsyn, utjevning og handel med kapasitetsrettigheter.

• 5) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/73/EF av 13. juli 2009 om felles regler for det indre marked for naturgass6 åpner for muligheten for en kombinert operatør av overførings- og distribusjonsnett. Bestemmelsene i denne forordning krever derfor ingen endring av oppbygningen av nasjonale overførings- og distribusjonsnett som er i samsvar med de relevante bestemmelsene i nevnte direktiv.

• 6) Høytrykksgassrørledninger som forbinder lokale distributører med gassnettet, og som ikke hovedsakelig brukes i forbindelse med lokal distribusjon, omfattes av denne forordnings virkeområde.

• 7) Det må fastsettes kriterier for fastsettelsen av tariffer for nettilgang som sikrer at tariffene fullt ut er i samsvar med prinsippet om likebehandling, oppfyller behovene til et velfungerende indre marked, tar fullt hensyn til behovet for nettets funksjonsdyktighet og gjenspeiler de faktiske påløpte kostnader, i den grad slike kostnader tilsvarer kostnadene til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatør og er oversiktlige, samtidig som de gir en rimelig avkastning på investeringene, og idet det eventuelt tas hensyn til reguleringsmyndighetenes sammenlignende analyser av tariffer.

• 8) Ved beregning av tariffer for nettilgang er det viktig å ta hensyn til faktiske påløpte kostnader, i den grad slike kostnader tilsvarer kostnadene til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatør og er oversiktlige, samt til behovet for en rimelig avkastning på investeringene og for stimuleringstiltak for å bygge ny infrastruktur, herunder en særlig behandling i regelverket av nye investeringer som fastsatt i direktiv 2009/73/EF. I denne sammenheng, og særlig dersom det er effektiv konkurranse mellom rørledninger, er det viktig å ta hensyn til reguleringsmyndighetenes sammenlignende analyser av tariffer.

• 9) Bruk av markedsbaserte ordninger, for eksempel auksjoner, for å fastsette tariffer må være forenlig med bestemmelsene i direktiv 2009/73/EF.

• 10) Et felles minste sett av tilgangstjenester for tredjemann er nødvendig for i praksis å opprette en felles minstestandard for tilgang i hele Fellesskapet, for å sikre at tilgangstjenestene for tredjemann er tilstrekkelig forenlige, og for at fordelene med et velfungerende indre marked for gass kan utnyttes.

• 11) Det er for tiden hindringer for salg av gass på like vilkår, uten forskjellsbehandling eller ulemper i Fellesskapet. Framfor alt finnes det fortsatt ikke nettilgang som ikke innebærer forskjellsbehandling, eller et like effektivt nivå av myndighetstilsyn i alle medlemsstatene, og isolerte markeder finnes fortsatt.

• 12) Det bør oppnås et tilstrekkelig nivå av samkjøringskapasitet for gass over landegrensene, og markedsintegrasjon bør fremmes med sikte på å gjennomføre det indre marked for naturgass.

• 13) Kommisjonsmeldingen av 10. januar 2007 med tittelen «An Energy Policy for Europe» («En energipolitikk for Europa») understreket hvor viktig det er å gjennomføre det indre marked for naturgass og skape like vilkår for alle naturgassforetak i Fellesskapet. Kommisjonsmeldingene av 10. januar 2007 med tittelen «Prospects for the internal gas and electricity market» («Utsikter for det indre gass- og elektrisitetsmarkedet») og «Inquiry pursuant to Article 17 of Regulation (EC) No 1/2003 into the European gas and electricity sectors (Final Report)» («Undersøkelse i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 av de europeiske gass- og elektrisitetssektorene (endelig rapport)») viste at dagens regler og tiltak verken skaper de nødvendige rammer eller legger til rette for at det skapes samkjøringskapasiteter som vil bidra til å nå målet om et velfungerende, effektivt og åpent indre marked.

• 14) I tillegg til at gjeldende rammeregler må gjennomføres fullt ut, bør rammereglene for det indre marked for naturgass fastsatt i forordning (EF) nr. 1775/2005, tilpasses i tråd med disse meldingene.

• 15) Særlig kreves det økt samarbeid og samordning mellom operatører av overføringsnett for å utarbeide nettregler for å gi og forvalte effektiv og oversiktlig tilgang til overføringsnett over landegrensene, og for å sikre en samordnet og tilstrekkelig framtidsrettet planlegging og fornuftig teknisk utvikling av overføringsnettet i Fellesskapet, herunder opprettelse av samkjøringskapasiteter, som tar behørig hensyn til miljøet. Disse nettreglene bør være i tråd med rammeretningslinjer, som er av ikke-bindende art (rammeretningslinjer), og som er utarbeidet av Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 713/2009 av 13. juli 2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene7 (Byrået). Byrået bør delta i gjennomgåelsen av utkast til nettregler på grunnlag av faktiske forhold, herunder deres samsvar med rammeretningslinjene, og det bør kunne anbefale at de vedtas av Kommisjonen. Byrået bør vurdere foreslåtte endringer av nettreglene, og det bør kunne anbefale at de vedtas av Kommisjonen. Operatører av overføringsnett bør drive sine nett i samsvar med disse nettreglene.

• 16) For å sikre optimal forvaltning av overføringsnettet for gass i Fellesskapet bør det opprettes et europeisk nett av operatører av overføringsnett for gass (ENTSO for gass). Oppgavene til ENTSO for gass bør utføres i samsvar med Fellesskapets konkurranseregler, som fortsatt skal få anvendelse for beslutninger som treffes av ENTSO for gass. ENTSO for gass bør ha godt definerte oppgaver, og dets arbeidsmetoder bør sikre at ENTSO for gass er effektivt, oversiktlig og representativt. Nettreglene som utarbeides av ENTSO for gass, er ikke ment å skulle erstatte nødvendige nasjonale nettregler for innenlandske forhold. Ettersom større framskritt kan oppnås gjennom en regional tilnærming, bør operatører av overføringsnett opprette regionale strukturer innenfor den overordnede samarbeidsstrukturen og samtidig sikre at resultatene på regionalt plan er i samsvar med nettreglene og ikke-bindende tiårige nettutviklingsplaner på fellesskapsplan. Samarbeid innen slike regionale strukturer forutsetter effektiv atskillelse av nettaktivitetene på den ene side og produksjons- og forsyningsaktivitetene på den annen. Uten en slik atskillelse kan regionalt samarbeid mellom operatører av overføringsnett innebære risiko for konkurransebegrensende atferd. Medlemsstatene bør fremme samarbeid og overvåke nettdriftens effektivitet på regionalt plan. Det regionale samarbeidet bør være forenlig med innføringen av et konkurransebasert og effektivt indre marked for gass.

• 17) Alle markedsdeltakere har interesse av det arbeidet som forventes utført av ENTSO for gass. En effektiv samrådsprosess er derfor avgjørende, og eksisterende strukturer som er etablert for å legge til rette for og effektivisere samrådsprosessen, som EASEE (European Association for the Streamlining of Energy Exchange), nasjonale reguleringsmyndigheter og Byrået, bør spille en viktig rolle.

• 18) For å sikre økt innsyn når det gjelder utviklingen av overføringsnettet for gass i Fellesskapet, bør ENTSO for gass utarbeide, offentliggjøre og regelmessig oppdatere en ikke-bindende tiårig nettutviklingsplan for Fellesskapet (nettutviklingsplan for Fellesskapet). Levedyktige overføringsnett for gass og nødvendige regionale samkjøringsnett, som er relevante i et kommersielt perspektiv eller for forsyningssikkerheten, bør omfattes av denne nettutviklingsplanen.

• 19) For å styrke konkurransen gjennom opprettelse av likvide engrosmarkeder for gass, er det avgjørende at handel med naturgass kan foregå uavhengig av hvor i systemet den befinner seg. Den eneste måten å oppnå dette på, er å gi nettbrukerne mulighet til å reservere tilførsels- og uttakskapasitet hver for seg slik at gassen transporteres gjennom soner i stedet for langs avtalefestede ruter. De fleste berørte parter meddelte allerede på det sjette møtet i Madrid-forumet 30. og 31. oktober 2002 at de foretrekker tilførsels- og uttakssystemet. Tariffer bør ikke være avhengige av transportrute. Tariffen som fastsettes for ett eller flere tilførselspunkter, bør derfor ikke være knyttet til tariffen som er fastsatt for ett eller flere uttakspunkter, og omvendt.

• 20) Henvisninger til harmoniserte transportavtaler i forbindelse med lik tilgang til nettene til operatører av overføringsnett, innebærer ikke at vilkårene i transportavtalene til en bestemt operatør av overføringsnett i en medlemsstat skal være de samme som vilkårene til en annen operatør av overføringsnett i samme medlemsstat eller i en annen medlemsstat, med mindre det er fastsatt minstekrav som alle transportavtaler skal oppfylle.

• 21) Den avtalebetingede overbelastningen i gassnettene er betydelig. Prinsippene for håndtering av overbelastning og kapasitetstildeling for nye eller nylig inngåtte avtaler baseres derfor på frigjøring av uutnyttet kapasitet ved at nettbrukerne får mulighet til å leie ut eller videreselge sine avtalte kapasiteter, og ved at operatørene av overføringsnett forpliktes til å tilby uutnyttet kapasitet på markedet, minst for påfølgende dag og som avbrytbar kapasitet. Med tanke på at eksisterende avtaler utgjør en stor andel, og at det er behov for å skape reelt like vilkår for brukere av ny og eksisterende kapasitet, bør disse prinsippene anvendes for all avtalt kapasitet, også eksisterende avtaler.

• 22) Selv om fysisk overbelastning på det nåværende tidspunkt sjelden utgjør et problem i Fellesskapet, kan det bli et problem i framtiden. Det er derfor viktig å fastsette grunnprinsippene for tildeling av kapasitet ved slik overbelastning.

• 23) Den markedsovervåking som nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen har gjennomført i de senere år, har vist at dagens krav om innsyn og regler om tilgang til infrastruktur ikke er tilstrekkelige til å sikre et reelt, velfungerende, åpent og effektivt indre marked for gass.

• 24) Lik tilgang til opplysninger om nettets fysiske tilstand og effektivitet er nødvendig for å sikre at alle markedsdeltakere har mulighet til å vurdere den generelle tilbuds- og etterspørselssituasjonen og kartlegge årsakene til svingninger i engrosprisen. Dette omfatter mer nøyaktige opplysninger om tilbud og etterspørsel, nettverkskapasitet, strømmer og vedlikehold, balansering og tilgjengelighet og utnyttelse av lagringskapasitet. Ettersom disse opplysningene er avgjørende for markedets virkemåte, må eksisterende begrensninger for offentliggjøring med henvisning til fortrolighetshensyn gjøres mindre strenge.

• 25) Krav om fortrolighet for forretningsmessig følsomme opplysninger er imidlertid særlig viktig når det gjelder kommersielle opplysninger som er av strategisk art for angjeldende selskap, når det bare finnes en enkelt bruker av et lagringsanlegg, eller når det gjelder opplysninger om uttakspunkter i et nett eller delnett som ikke er koplet til et annet overførings- eller distribusjonsnett men til en enkelt industriell sluttkunde, der offentliggjøring av slike opplysninger ville avsløre følsomme opplysninger om den berørte kundes produksjonsprosess.

• 26) For å øke tilliten til markedet må deltakerne være sikre på at foretak som misbruker sin stilling, kan pålegges sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende. Vedkommende myndigheter bør gis myndighet til å undersøke påstander om markedsmisbruk på en effektiv måte. For dette formål er det nødvendig at vedkommende myndigheter har tilgang til data som gir opplysninger om forretningsbeslutninger truffet av forsyningsforetak. På gassmarkedet meddeles alle disse beslutningene til nettoperatørene i form av kapasitetsreservasjoner, spesifiseringer og gjennomførte strømmer. Nettoperatørene bør sørge for at opplysninger om slike beslutninger er lett tilgjengelige for vedkommende myndigheter i et bestemt tidsrom. Videre bør vedkommende myndigheter regelmessig kontrollere at operatører av overføringsnett overholder reglene.

• 27) Tilgangen til lagringsanlegg for gass og flytende naturgass (LNG) er utilstrekkelig i enkelte medlemsstater, og gjennomføringen av eksisterende regler må derfor forbedres. Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektrisk kraft og gass (ERGEG) har på grunnlag av sin overvåking konkludert med at de frivillige retningslinjene for god praksis for operatører av lagringsnett vedrørende tilgang for tredjemann, som alle berørte parter ble enige om på Madrid-forumet, ikke anvendes i tilstrekkelig grad og derfor må gjøres bindende.

• 28) Oversiktlige utjevningssystemer for gass som ikke innebærer forskjellsbehandling, som drives av operatører av overføringsnett, er viktige ordninger, særlig for nykommere på markedet, som kan ha vanskeligere for å balansere sin samlede salgsportefølje enn selskaper som allerede er etablert på det berørte markedet. Det må derfor fastsettes regler for å sikre at operatører av overføringsnett benytter slike ordninger på en måte som er forenlig med oversiktlige og effektive vilkår for tilgang til nettet som ikke innebærer forskjellsbehandling.

• 29) Handel med primære kapasitetsrettigheter er et viktig ledd i utviklingen av et konkurransebasert marked og for å skape likviditet. Denne forordning bør derfor fastsette grunnleggende regler for slik handel.

• 30) Nasjonale reguleringsmyndigheter bør sørge for at reglene i denne forordning og de retningslinjer som vedtas på grunnlag av forordningen, overholdes.

• 31) I retningslinjene vedlagt denne forordning er det fastsatt særskilte detaljerte gjennomføringsregler på grunnlag av det annet sett av retningslinjer for god praksis. Ved behov vil disse reglene med tiden bli videreutviklet, idet det tas hensyn til forskjellene mellom nasjonale gassnett.

• 32) Før Kommisjonen foreslår å endre retningslinjene i vedlegget til denne forordning, bør den rådspørre alle parter som er berørt av retningslinjene, representert ved bransjeorganisasjonene, og alle medlemsstater i Madrid-forumet.

• 33) Medlemsstatene og vedkommende nasjonale myndigheter bør pålegges å gi Kommisjonen alle relevante opplysninger. Kommisjonen bør behandle slike opplysninger fortrolig.

• 34) Denne forordning og de retningslinjer som vedtas i samsvar med den, berører ikke anvendelsen av Fellesskapets konkurranseregler.

• 35) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen8.

• 36) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å opprette eller vedta retningslinjer for hvilken grad av harmonisering som minst kreves for å oppnå denne forordnings formål. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning eller å utfylle den med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

• 37) Ettersom formålet for denne forordning, nemlig å fastsette rettferdige regler for vilkårene for tilgang til overføringsnett for naturgass og lagrings- og LNG-anlegg, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet vedta tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 38) På grunn av omfanget av de endringer av forordning (EF) nr. 1775/2005 som gjøres her, er det av klarhets- og rasjonaliseringshensyn ønskelig at de berørte bestemmelser omarbeides og sammenstilles i en ny forordning —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Formål og virkeområde

Formålet med denne forordning er å

• a) fastsette regler som ikke innebærer forskjellsbehandling for vilkårene for tilgang til overføringsnett for naturgass som tar hensyn til særtrekkene ved nasjonale og regionale markeder, med henblikk på å sikre at det indre marked for gass fungerer på en tilfredsstillende måte,

• b) fastsette regler for vilkårene for tilgang til LNG- og lagringsanlegg som ikke innebærer forskjellsbehandling som tar hensyn til særtrekkene ved nasjonale og regionale markeder, og

• c) tilrettelegge for utvikling av et velfungerende og åpent engrosmarked med et høyt nivå av forsyningssikkerhet for gass og fastsette ordninger for å harmonisere reglene for nettilgang for utveksling av gass over landegrensene.

  Målene nevnt i første ledd skal omfatte fastsettelse av harmoniserte prinsipper for tariffer for tilgang til nettet, men ikke til lagringsanlegg, eller metodene for beregning av dem, opprettelse av tilgangstjenester for tredjemann og harmoniserte prinsipper for kapasitetstildeling og håndtering av overbelastning, fastsettelse av innsynskrav, utjevningsregler og -gebyrer, samt legge til rett for handel med kapasitet.

  Denne forordning, med unntak av artikkel 19 nr. 4, skal gjelde bare for lagringsanlegg som hører inn under artikkel 33 nr. 3 eller 4 i direktiv 2009/73/EF.

  Medlemsstatene kan opprette en enhet eller et organ i samsvar med direktiv 2009/73/EF for det formål å utføre en eller flere av de funksjoner som vanligvis tildeles operatøren av overføringsnettet, som skal være underlagt kravene i denne forordning. Denne enhet eller dette organ skal være gjenstand for sertifisering i samsvar med artikkel 3 i denne forordning og være gjenstand for utpeking i samsvar med artikkel 10 i direktiv 2009/73/EF.

Artikkel 2

Definisjoner

• 1. I denne forordning menes med

  • 1) «overføring» transport av naturgass gjennom et nett som hovedsakelig består av høytrykksgassrørledninger, unntatt oppstrømsgassrørledningsnett og unntatt den del av høytrykksgassrørledningene som hovedsakelig brukes til lokal distribusjon av naturgass, med sikte på levering til kunder, men omfatter ikke forsyning,

  • 2) «transportavtale» en avtale som operatøren av overføringsnettet har inngått med en nettbruker med sikte på å utføre overføring,

  • 3) «kapasitet» den maksimale gassmengden, uttrykt i normalkubikkmeter per tidsenhet eller i energienhet per tidsenhet, som nettbrukeren har rett til i henhold til bestemmelsene i transportavtalen,

  • 4) «uutnyttet kapasitet» fast kapasitet som en nettbruker har anskaffet i henhold til en transportavtale, men som brukeren ikke har spesifisert innen fristen fastsatt i avtalen,

  • 5) «håndtering av overbelastning» håndtering av den kapasitetsportefølje som tilbys av operatøren av overføringsnettet, med sikte på at den tekniske kapasiteten utnyttes optimalt og maksimalt, og at framtidige overbelastnings- og metningspunkter oppdages i tide,

  • 6) «sekundærmarked» markedet for den kapasiteten som handles på andre måter enn på primærmarkedet,

  • 7) «spesifisering» forhåndsmelding fra nettbrukeren til operatøren av overføringsnettet om den faktiske gassmengden som brukeren ønsker å tilføre systemet eller ta ut av systemet,

  • 8) «ny spesifisering» etterfølgende melding om korrigert spesifisering,

  • 9) «nettets funksjonsdyktighet» den tilstand der naturgassens trykk og kvalitet i et overføringsnett, herunder nødvendige overføringsanlegg, forblir innenfor de nedre og øvre grenser som er fastsatt av operatøren av overføringsnettet, slik at overføringen av naturgass er sikret fra et teknisk synspunkt,

  • 10) «utjevningsperiode» den periode da hver nettbruker må utjevne uttaket av en mengde naturgass, uttrykt i energienheter, ved å tilføre overføringsnettet samme mengde naturgass, i samsvar med transportavtalen eller nettreglene,

  • 11) «nettbruker» en kunde eller potensiell kunde av en operatør av overføringsnett, samt operatører av overføringsnett, i den grad det er nødvendig for dem å utføre sine funksjoner i forbindelse med overføring,

  • 12) «avbrytbare tjenester» tjenester som operatøren av overføringsnettet tilbyr i forbindelse med avbrytbar kapasitet,

  • 13) «avbrytbar kapasitet» gassoverføringskapasitet som operatøren av overføringsnettet kan avbryte i henhold til vilkårene i transportavtalen,

  • 14) «langsiktige tjenester» tjenester som operatøren av overføringsnettet tilbyr med en varighet på ett år eller mer,

  • 15) «kortsiktige tjenester» tjenester som operatøren av overføringsnettet tilbyr med en varighet på mindre enn ett år,

  • 16) «fast kapasitet» gassoverføringskapasitet som i henhold til avtale er garantert som avbruddsfri av operatøren av overføringsnettet,

  • 17) «faste tjenester» tjenester som operatøren av overføringsnettet tilbyr i forbindelse med fast kapasitet,

  • 18) «teknisk kapasitet» den maksimale faste kapasiteten som operatøren av overføringsnettet kan tilby nettbrukerne, idet det tas hensyn til nettets funksjonsdyktighet og driftskravene til overføringsnettet,

  • 19) «avtalt kapasitet» kapasitet som operatøren av overføringsnettet har tildelt en nettbruker i henhold til en transportavtale,

  • 20) «tilgjengelig kapasitet» den del av den tekniske kapasiteten som ikke er tildelt, og som fortsatt er tilgjengelig for nettet på det aktuelle tidspunktet,

  • 21) «avtalebetinget overbelastning» en situasjon der etterspørselen etter fast kapasitet overstiger den tekniske kapasiteten,

  • 22) «primærmarked» markedet for den kapasiteten som handles direkte av operatøren av overføringsnettet,

  • 23) «fysisk overbelastning» en situasjon der etterspørselen etter faktiske leveranser overstiger den tekniske kapasiteten på et gitt tidspunkt,

  • 24) «kapasitet ved LNG-anlegg» kapasitet ved en LNG-terminal for omdanning av naturgass til væske eller import, lossing, midlertidig lagring, regassifisering av LNG eller tilleggstjenester i forbindelse med dette,

  • 25) «volum» det gassvolum en bruker av et lagringsanlegg har rett til å bruke til lagring av gass,

  • 26) «uttakskapasitet » den hastighet en bruker av et lagringsanlegg har rett til å ta ut gass fra lagringsanlegget i,

  • 27) «tilførselskapasitet» den hastighet en bruker av et lagringsanlegg har rett til å føre gass inn i lagringsanlegget i,

  • 28) «lagringskapasitet» en kombinasjon av volum, tilførselskapasitet og uttakskapasitet.

• 2. Uten at det berører definisjonene i nr. 1 i denne artikkel skal definisjonene i artikkel 2 i direktiv 2009/73/EF som er relevante for anvendelsen av denne forordning, også komme til anvendelse, med unntak av definisjonen av overføring i nr. 3 i nevnte artikkel.

  Definisjonene i punkt 3–23 i nr. 1 som gjelder overføring skal få tilsvarende anvendelse for lagrings- og LNG-anlegg.

Artikkel 3

Sertifisering av operatører av overføringsnett

• 1. Om Kommisjonen mottar underretning om en beslutning om sertifisering av en operatør av overføringsnett i henhold til artikkel 10 nr. 6 i direktiv 2009/73/EF, skal den straks behandle denne. Senest to måneder etter at underretningen er mottatt, skal Kommisjonen avgi sin uttalelse til den relevante nasjonale reguleringsmyndigheten om hvorvidt underretningen er forenlig med artikkel 10 nr. 2 eller artikkel 11, og artikkel 9 i direktiv 2009/73/EF.

  I forbindelse med utarbeidelsen av uttalelsen nevnt i første ledd kan Kommisjonen be Byrået om å avgi en uttalelse om den nasjonale reguleringsmyndighetens beslutning. I så tilfelle skal tidsrommet på to måneder nevnt i første ledd, forlenges med ytterligere to måneder.

  Dersom det ikke foreligger en uttalelse fra Kommisjonen innen fristene nevnt i første og annet ledd, skal Kommisjonen anses ikke å ha innvendinger mot reguleringsmyndighetens beslutning.

• 2. Senest to måneder etter at den nasjonale reguleringsmyndigheten har mottatt Kommisjonens uttalelse, skal den treffe en endelig beslutning vedrørende sertifiseringen av operatøren av overføringsnettet og ta størst mulig hensyn til denne uttalelsen. Kommisjonens uttalelse skal offentliggjøres sammen med reguleringsmyndighetens beslutning.

• 3. Reguleringsmyndighetene og/eller Kommisjonen kan når som helst under framgangsmåten anmode en operatør av overføringsnett og/eller en virksomhet som utøver produksjons- eller forsyningsvirksomhet, om opplysninger som er relevante for at de skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til denne artikkel.

• 4. Reguleringsmyndighetene og Kommisjonen skal sørge at forretningsmessig følsomme opplysninger behandles fortrolig.

• 5. Kommisjonen kan vedta retningslinjer som fastsetter nærmere opplysninger om framgangsmåten som skal følges ved anvendelsen av nr. 1 og 2. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 2.

• 6. Om Kommisjonen har mottatt en underretning om sertifisering av en operatør av overføringsnett i henhold til artikkel 9 nr. 10 i direktiv 2009/73/EF, skal Kommisjonen treffe beslutning om sertifisering. Reguleringsmyndigheten skal rette seg etter Kommisjonens beslutning.

Artikkel 4

Europeisk nett av operatører av overføringsnett for gass

Alle operatører av overføringsnett skal samarbeide på fellesskapsplan gjennom ENTSO for gass for å fremme gjennomføringen av et velfungerende indre marked for naturgass som virker tilfredsstillende, og handel over landegrensene, og for å sikre optimal forvaltning, samordnet drift og forsvarlig teknisk utvikling av det europeiske overføringsnettet for naturgass.

Artikkel 5

Opprettelse av ENTSO for gass

• 1. Innen 3. mars 2011 skal operatører av overføringsnett for gass legge fram for Kommisjonen og Byrået utkast til vedtekter, en liste over medlemmer og utkast til forretningsorden, herunder regler for samråd med andre berørte parter i ENTSO for gass som skal opprettes.

• 2. Senest to måneder etter mottak skal Byrået, etter formelt samråd med organisasjonene som representerer alle berørte parter, særlig nettbrukerne, herunder kunder, avgi en uttalelse til Kommisjonen om utkastet til vedtekter, listen over medlemmer og utkastet til forretningsorden.

• 3. Kommisjonen skal, innen tre måneder etter at den har mottatt Byråets uttalelse, avgi en uttalelse om utkastet til vedtekter, listen over medlemmer og utkastet til forretningsorden, som tar behørig hensyn til Byråets uttalelse i samsvar med nr. 2.

• 4. Senest tre måneder etter mottak av Kommisjonens uttalelse skal operatørene av overføringsnett opprette ENTSO for gass og vedta og offentliggjøre dets vedtekter og forretningsorden.

Artikkel 6

Utarbeidelse av nettregler

• 1. Etter samråd med Byrået skal Kommisjonen, ENTSO for gass og de andre berørte partene utarbeide en årlig prioriteringsliste som identifiserer områdene fastsatt i artikkel 8 nr. 6 som skal tas i betraktning i utarbeidelsen av nettreglene.

• 2. Kommisjonen skal be Byrået om innen rimelig tid, senest innen seks måneder, å legge fram ikke-bindende rammeretningslinjer (rammeretningslinjer) som fastsetter klare og objektive prinsipper, i samsvar med artikkel 8 nr. 7, for utarbeidelsen av nettregler for områdene angitt i prioriteringslisten. Hver av rammeretningslinjene skal bidra til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som virker tilfredsstillende. Etter begrunnet anmodning fra Byrået kan Kommisjonen forlenge denne perioden.

• 3. Byrået skal gjennomføre formelt samråd med ENTSO for gass og de andre berørte parter om rammeretningslinjene på en åpen måte som gir innsyn, og samrådet skal vare i minst to måneder.

• 4. Dersom Kommisjonen anser at rammeretningslinjene ikke bidrar til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som virker tilfredsstillende, kan den be Byrået om å gjennomgå retningslinjene innen rimelig tid og framlegge dem for Kommisjonen på nytt.

• 5. Dersom Byrået ikke legger fram eller ikke legger fram rammeretningslinjene på nytt innen tidsfristen fastsatt av Kommisjonen i nr. 2 eller 4, skal Kommisjonen utarbeide de aktuelle rammeretningslinjene.

• 6. Kommisjonen skal anmode ENTSO for gass om å legge fram for Byrået nettregler som er i tråd med de relevante rammeretningslinjene, innen en rimelig frist på høyst 12 måneder.

• 7. Innen tre måneder etter den dagen nettreglene mottas, som er den perioden der Byrået kan holde formelt samråd med de berørte parter, skal Byrået legge fram for ENTSO for gass en begrunnet uttalelse om nettreglene.

• 8. ENTSO for gass kan endre nettreglene i lys av Byråets uttalelse og legge dem fram for Byrået på nytt.

• 9. Når Byrået har forvisset seg om at nettreglene er i tråd med de relevante rammeretningslinjene, skal Byrået legge nettreglene fram for Kommisjonen og kan anbefale at de vedtas innen rimelig tid. Dersom Kommisjonen ikke vedtar nevnte nettregler, skal den angi årsakene til dette.

• 10. Dersom ENTSO for gass har utarbeidet nettregler innen fristen fastsatt av Kommisjonen i nr. 6, kan Kommisjonen anmode Byrået om å utarbeide et utkast til nettregler på grunnlag av de relevante rammeretningslinjene. Byrået kan ta initiativ til ytterligere samråd mens den utarbeider utkast til nettregler i henhold til dette nummer. Byrået skal legge fram et utkast til nettregler utarbeidet i henhold til dette nummer for Kommisjonen og kan anbefale at det vedtas.

• 11. Kommisjonen kan av eget tiltak, dersom ENTSO for gass ikke utarbeider nettregler, eller Byrået ikke har utarbeidet utkast til nettregler i henhold til nr. 10 eller på anbefaling fra Byrået i henhold til nr. 9, vedta ett eller flere sett med nettregler for områdene angitt i artikkel 8 nr. 6.

  Dersom Kommisjonen av eget tiltak foreslår å vedta nettregler, skal Kommisjonen rådføre seg med Byrået, ENTSO for gass og alle berørte parter om utkastet til nettregler i en periode på minst to måneder. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 2.

• 12. Denne artikkel skal ikke berøre Kommisjonens rett til å vedta og endre retningslinjene som fastsatt i artikkel 23.

Artikkel 7

Endring av nettregler

• 1. Personer som kan ha interesse av nettregler vedtatt i henhold til artikkel 6, herunder ENTSO for gass, operatører av overføringsnett, nettbrukere og forbrukere, kan foreslå utkast til endringer av disse nettreglene for Byrået. Byrået kan også av eget tiltak foreslå endringer.

• 2. Byrået skal rådføre seg med alle berørte parter i samsvar med artikkel 10 i forordning (EF) nr. 713/2009. I etterkant av denne prosessen kan Byrået komme med begrunnede forslag til endringer til Kommisjonen som forklarer hvordan forslagene er forenlige med målene for nettreglene som fastsatt i artikkel 6 nr. 2.

• 3. Kommisjonen kan ta hensyn til Byråets forslag og vedta endringer i enhver nettregel vedtatt i henhold til artikkel 6. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 2.

• 4. Drøfting av de foreslåtte endringene i henhold til framgangsmåten fastsatt i artikkel 28 nr. 2 skal være begrenset til drøfting av aspekter ved de foreslåtte endringene. De foreslåtte endringene berører ikke andre endringer som Kommisjonen vedtar.

Artikkel 8

Oppgaver for ENTSO for gass

• 1. ENTSO for gass skal utarbeide nettregler for områdene angitt i nr. 6, etter anmodning fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 6.

• 2. ENTSO for gass kan utarbeide nettregler for områdene fastsatt i nr. 6 med sikte på å oppfylle målene fastsatt i artikkel 4 dersom disse reglene ikke gjelder områder som omfattes av en anmodning fra Kommisjonen. Nettreglene skal legges fram for Byrået for uttalelse. ENTSO for gass skal ta behørig hensyn til uttalelsen.

• 3. ENTSO for gass skal vedta

  • a) felles verktøy for driften av nettet for å sikre samordning av nettets drift under normale forhold og i nødssituasjoner, herunder en felles skala for klassifisering av hendelser, og forskningsprogrammer,

  • b) en ikke-bindende tiårig nettutviklingsplan for Fellesskapet (nettutviklingsplan for Fellesskapet), herunder en prognose for den europeiske forsyningens tilstrekkelighet hvert annet år,

  • c) anbefalinger for samordning av teknisk samarbeid mellom operatører av overføringsnett i Fellesskapet og tredjestater,

  • d) et årlig arbeidsprogram,

  • e) en årsrapport,

  • f) årlige sommer- og vinterprognoser for forsyningen.

• 4. Prognosen for den europeiske forsyningens tilstrekkelighet nevnt i nr. 3 bokstav b) skal omfatte elektrisitetsnettets generelle evne til å forsyne det løpende og antatte behovet for gass i den neste femårsperioden og for perioden 5–10 år fra datoen for nevnte prognose. Prognosen for den europeiske forsyningens tilstrekkelighet skal bygge på nasjonale forsyningsprognoser utarbeidet av den enkelte operatør av overføringsnett.

• 5. Det årlige arbeidsprogrammet nevnt i nr. 3 bokstav d) skal inneholde en liste over og beskrivelse av nettreglene som skal utarbeides, en plan for samordningen av nettdriften og forsknings- og utviklingsvirksomheten som skal gjennomføres i det aktuelle året, samt en veiledende kalender.

• 6. Nettreglene nevnt i nr. 1 og 2 skal dekke følgende områder og eventuelt ta hensyn til regionale særtrekk:

  • a) regler for nettsikkerhet og -pålitelighet,

  • b) regler for nettilkopling,

  • c) regler for tilgang for tredjemann,

  • d) regler for datautveksling og oppgjør,

  • e) regler for samvirking,

  • f) framgangsmåter for drift i nødssituasjoner,

  • g) regler for tildeling av kapasitet og håndtering av overbelastning,

  • h) regler for handel knyttet til teknisk og driftsmessig yting av nettilgangstjenester og utjevning i nettet,

  • i) regler om innsyn,

  • j) utjevningsregler, herunder nettrelaterte regler om spesifiseringsprosedyren, regler for utjevningsgebyrer og regler for driftsmessig utjevning mellom nettene til operatørene av overføringsnett,

  • k) regler om harmoniserte tariffstrukturer for overføring, og

  • l) energieffektivitet i gassnett.

• 7. Nettreglene skal utarbeides for tverrnasjonale nettspørsmål og spørsmål om markedsintegrasjon og skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å utarbeide nasjonale nettregler for spørsmål som ikke berører handel over landegrensene.

• 8. ENTSO for gass skal overvåke og analysere gjennomføringen av de nettregler og retningslinjer som er vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 11 og deres virkning på harmoniseringen av gjeldende regler med sikte på å lette markedsintegrasjonen. ENTSO for gass skal rapportere til Byrået og skal redegjøre for resultatene av analysen i årsrapporten nevnt i nr. 3 bokstav e).

• 9. ENTSO for gass skal stille alle opplysninger til rådighet som Byrået trenger for å utføre sine oppgaver i henhold til artikkel 9 nr. 1.

• 10. ENTSO for gass skal hvert annet år vedta og offentliggjøre en nettutviklingsplan for Fellesskapet som nevnt i nr. 3 bokstav b). Nettutviklingsplanen for Fellesskapet skal inneholde modellberegninger av det integrerte nettet, utvikling av scenarioer, en prognose for den europeiske forsyningens tilstrekkelighet og en vurdering av nettets elastisitet.

  Nettutviklingsplanen for Fellesskapet skal særlig

  • a) bygge på nasjonale investeringsplaner, samtidig som det tas hensyn til regionale investeringsplaner som nevnt i artikkel 12 nr. 1 og eventuelt fellesskapsaspekter ved planleggingen av nettet, herunder retningslinjer for transeuropeiske nett i samsvar med europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1364/2006/EF9,

  • b) når det gjelder samkjøring over landegrensene, også bygge på ulike nettbrukeres rimelige behov og integrere langsiktige forpliktelser fra investorene nevnt i artikkel 14 og 22 i direktiv 2009/73/EF, og

  • c) identifisere investeringsmangler, særlig med hensyn til samkjøringskapasiteter.

  Når det gjelder annet ledd bokstav c), kan en oversikt over de faktorer som på grunn av ulike framgangsmåter for godkjenning eller ulik praksis er til hinder for utbygging av kapasitet over landegrensene, vedlegges nettutviklingsplanen for Fellesskapet.

• 11. Byrået skal revidere de nasjonale tiårige nettutviklingsplanene for å vurdere om de er i samsvar med nettutviklingsplanen for Fellesskapet. Dersom Byrået påviser manglende samsvar mellom en nasjonal tiårig nettutviklingsplan og nettutviklingsplanen for Fellesskapet, skal den anbefale at den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen eller nettutviklingsplanen for Fellesskapet endres, alt etter som. Dersom den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen er utarbeidet i samsvar med artikkel 22 i direktiv 2009/73/EF, skal Byrået anbefale at vedkommende nasjonale reguleringsmyndighet endrer den nasjonale tiårige nettutviklingsplanen i samsvar med artikkel 22 nr. 7 i nevnte direktiv og underretter Kommisjonen om dette.

• 12. Etter anmodning fra Kommisjonen skal ENTSO for gass legge fram sine synspunkter for Kommisjonen vedrørende retningslinjene fastsatt i artikkel 23.

Artikkel 9

Byråets overvåkingsoppgaver

• 1. Byrået skal overvåke hvordan ENTSO for gass utfører oppgavene nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3, og rapportere til Kommisjonen.

  Byrået skal overvåke hvordan ENTSO for gass gjennomfører nettreglene utarbeidet i henhold til artikkel 8 nr. 2 og nettreglene utarbeidet i samsvar med artikkel 6 nr. 1–10 men som ikke er vedtatt av Kommisjonen i henhold til artikkel 6 nr. 11. Dersom ENTSO for gass ikke har gjennomført slike nettregler, skal Byrået anmode ENTSO for gass om å legge fram en behørig begrunnet redegjørelse for hvorfor dette ikke er gjort. Byrået skal underrette Kommisjonen om denne redegjørelsen og avgi sin uttalelse om denne.

  Byrået skal overvåke og analysere gjennomføringen av nettreglene og retningslinjene vedtatt av Kommisjonen som fastsatt i artikkel 6 nr. 11 og deres virkning på harmoniseringen av gjeldende regler med sikte på å legge til rette for markedsintegrasjon i tillegg til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte, og rapportere til Kommisjonen.

• 2. ENTSO for gass skal legge fram utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet, utkastet til årlig arbeidsprogram, herunder opplysninger vedrørende samrådsprosessen, og de andre dokumentene nevnt i artikkel 8 nr. 3, for Byrået for uttalelse.

  Senest to måneder etter mottak skal Byrået legge fram en behørig begrunnet uttalelse samt anbefalinger for ENTSO for gass og Kommisjonen dersom Byrået finner at utkastet til årlig arbeidsprogram eller utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet som ble lagt fram av ENTSO for gass, ikke bidrar til likebehandling, effektiv konkurranse og et marked som fungerer på en effektiv måte eller en tilstrekkelig grad av samkjøring over landegrensene med tilgang for tredjemann.

Artikkel 10

Samråd

• 1. Ved utarbeidelsen av nettreglene, utkastet til nettutviklingsplan for Fellesskapet og det årlige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3 skal ENTSO for gass på et tidlig tidspunkt og på en åpen måte som gir innsyn, gjennomføre en omfattende samrådsprosess som involverer alle relevante markedsdeltakere og særlig organisasjonene som representerer alle berørte parter, i samsvar med forretningsordenen nevnt i artikkel 5 nr. 1. Dette samrådet skal også omfatte nasjonale reguleringsmyndigheter og andre nasjonale myndigheter, forsynings- og produksjonsforetak, nettbrukere, herunder kunder, operatører av distribusjonsnett, herunder relevante industrisammenslutninger, tekniske organer og plattformer for berørte parter. Samrådet skal ta sikte på å identifisere synspunktene og forslagene fra alle relevante parter i beslutningsprosessen.

• 2. Alle dokumenter og møtereferater i tilknytning til samrådene nevnt i nr. 2, skal offentliggjøres.

• 3. Før det årlige arbeidsprogrammet og nettreglene nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3 vedtas, skal ENTSO for gass gjøre rede for hvordan synspunktene som kom inn under samrådet, er tatt i betraktning. Dersom synspunktene ikke er tatt i betraktning, skal dette begrunnes.

Artikkel 11

Kostnader

Kostnadene for virksomheten som utøves av ENTSO for gass nevnt i artikkel 4–12, skal dekkes av operatørene av overføringsnett og skal tas med i beregningen av tariffene. Reguleringsmyndighetene skal bare godkjenne disse kostnadene om de er rimelige og forholdsmessige.

Artikkel 12

Regionalt samarbeid mellom operatører av overføringsnett

• 1. Operatørene av overføringsnett skal innlede regionalt samarbeid innenfor rammen av ENTSO for gass for å bidra til oppgavene nevnt i artikkel 8 nr. 1, 2 og 3. Særlig skal de hvert annet år offentliggjøre en regional investeringsplan, og de kan treffe investeringsbeslutninger på grunnlag av nevnte regionale investeringsplan.

• 2. Operatørene av overføringsnett skal fremme driftsordninger som sikrer optimal forvaltning av nettet, og fremme utviklingen av kraftbørser, en samordnet tildeling av samkjøringskapasitet over landegrensene gjennom markedsbaserte løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som tar behørig hensyn til de særskilte fordelene ved implisitte auksjoner for kortsiktige tildelinger, og integrasjon av utjevningsordninger.

• 3. For å nå målene fastsatt i nr. 1 og 2 kan Kommisjonen fastlegge de regionale samarbeidsstrukturenes geografiske utstrekning idet det tas hensyn til eksisterende regionale samarbeidsstrukturer. Hver medlemsstat har lov til å fremme samarbeid på mer enn ett geografisk område. Tiltaket nevnt i første punktum, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 2.

  Kommisjonen skal for dette formål rådføre seg med Byrået og ENTSO for gass.

Artikkel 13

Tariffer for nettilgang

• 1. De tariffer, eller metodene som brukes for å beregne dem, som anvendes av operatører av overføringsnett og er godkjent av reguleringsmyndighetene i henhold til artikkel 41 nr. 6 i direktiv 2009/73/EF, samt de tariffer som er offentliggjort i henhold til artikkel 32 nr. 1 i samme direktiv, skal være oversiktlige, ta hensyn til behovet for nettets funksjonsdyktighet og forbedring av denne og gjenspeile de faktiske kostnader, i den grad slike kostnader tilsvarer kostnadene til en effektiv og strukturelt sammenlignbar nettoperatør og er oversiktlige, samtidig som de gir en rimelig avkastning på investeringene, og idet det eventuelt tas hensyn til reguleringsmyndighetenes sammenlignende analyser av tariffer. Tariffene, eller metodene som brukes for å beregne dem, skal anvendes på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling.

  Medlemsstatene kan beslutte at tariffene også kan fastsettes gjennom markedsbaserte ordninger, for eksempel auksjoner, forutsatt at slike ordninger og inntektene fra disse er godkjent av reguleringsmyndighetene.

  Tariffene, eller metodene som brukes for å beregne dem, skal lette effektiv handel med gass og bidra til konkurranse, samtidig som kryssubsidiering mellom nettbrukere unngås, og stimulere til investeringer og til at det opprettholdes eller skapes samvirking for overføringsnett.

  Tariffene for nettbrukerne skal ikke innebære forskjellsbehandling og skal fastsettes separat for hvert tilførselspunkt til eller uttakspunkt fra overføringsnettet. Ordningene for fordeling av kostnader og metoden for fastsettelse av priser når det gjelder tilførsels- og uttakspunktene, skal godkjennes av de nasjonale reguleringsmyndighetene. Etter en overgangsperiode skal medlemsstatene innen 3. september 2011 sikre at nettavgiftene ikke beregnes på grunnlag av avtalebetingede ruter.

• 2. Tariffene for nettilgang skal verken begrense likviditeten i markedet eller forstyrre handelen over landegrensene mellom forskjellige overføringsnett. Dersom forskjeller i tariffstrukturer eller utjevningsordninger hindrer handel mellom overføringsnett, skal operatørene av overføringsnettene uten hensyn til artikkel 41 nr. 6 i direktiv 2009/73/EF i nært samarbeid med vedkommende nasjonale myndigheter aktivt arbeide for tilnærming mellom tariffstrukturer og gebyrprinsipper, herunder i forbindelse med utjevning.

Artikkel 14

Tilgangstjenester for tredjemann når det gjelder operatører av overføringsnett

• 1. Operatører av overføringsnett skal

  • a) sikre at de tilbyr tjenester til alle nettbrukere på et grunnlag som ikke innebærer forskjellsbehandling.

  • b) tilby både faste og avbrytbare tilgangstjenester for tredjemann. Prisen for avbrytbar kapasitet skal gjenspeile sannsynligheten for avbrudd,

  • c) tilby nettbrukerne både langsiktige og kortsiktige tjenester.

  Med hensyn til nr. 1 bokstav a), dersom en operatør av overføringsnett tilbyr samme tjeneste til forskjellige kunder, skal operatøren gjøre dette på samme avtalevilkår, enten ved bruk av harmoniserte transportavtaler eller felles nettregler som er godkjent av vedkommende myndighet etter framgangsmåten i artikkel 41 i direktiv 2009/73/EF,

• 2. Transportavtaler som inngås med en annen startdato enn standarden eller med kortere varighet enn en standardtransportavtale med ett års varighet, skal ikke føre til vilkårlig høyere eller lavere tariffer som ikke gjenspeiler tjenestens markedsverdi, i samsvar med prinsippene i artikkel 13 nr. 1.

• 3. Ved behov kan tilgangstjenester for tredjemann tildeles under forutsetning av at nettbrukerne gir egnede garantier med hensyn til sin kredittverdighet. Slike garantier skal ikke utgjøre utilbørlige hindringer for nyetablering og skal innebære likebehandling, være oversiktlige og rimelige.

Artikkel 15

Tilgangstjenester for tredjemann når det gjelder lagrings- og LNG-anlegg

• 1. Operatører av LNG- og lagringsanlegg skal

  • a) tilby alle nettbrukere tjenester som tar hensyn til etterspørselen i markedet, på et grunnlag som ikke innebærer forskjellsbehandling; dersom en operatør for et LNG- eller lagringsnett tilbyr samme tjenester til forskjellige kunder, skal operatøren særlig gjøre dette på samme avtalevilkår,

  • b) tilby tjenester som er forenlige med bruk av samkjøringsnett for gasstransport og legge til rette for tilgang gjennom samarbeid med operatøren av overføringsnettet, og

  • c) offentliggjøre relevante opplysninger, særlig opplysninger om utnyttelsen og tilgjengeligheten av tjenestene innenfor en tidsramme som er forenlig med rimelige kommersielle behov hos brukerne av LNG- eller lagringsanlegg, og den nasjonale reguleringsmyndigheten skal overvåke denne offentliggjøringen.

• 2. Hver operatør av lagringsnett skal

  • a) tilby både faste og avbrytbare tilgangstjenester for tredjemann; prisen på avbrytbar kapasitet skal gjenspeile sannsynligheten for avbrudd,

  • b) tilby brukerne av lagringsnett både langsiktige og kortsiktige tjenester, og

  • c) tilby brukerne av lagringsanlegg både kombinerte og ikke-kombinerte tjenester når det gjelder lagringsplass, tilførselskapasitet og uttakskapasitet.

• 3. LNG- og lagringsanleggavtaler skal ikke føre til vilkårlig høyere tariffer dersom de inngås

  • a) utenfor et naturgassår med startdato som ikke følger standarden, eller

  • b) med kortere varighet enn standard for LNG- og lagringsanleggsavtaler på årsbasis.

• 4. Ved behov kan tilgangstjenester for tredjemann tildeles under forutsetning av at nettbrukerne gir egnede garantier med hensyn til sin kredittverdighet. Slike garantier skal ikke utgjøre utilbørlige hindringer for nyetablering og skal innebære likebehandling, være oversiktlige og rimelige.

• 5. Avtalemessige begrensninger på påkrevd minstestørrelse på LNG- og lagringsanleggets kapasitet skal være begrunnet i tekniske begrensninger og skal gi mindre brukere av lagringsanlegget mulighet til å få tilgang til lagringstjenester.

Artikkel 16

Prinsipper for ordninger for kapasitetstildeling og for framgangsmåter for håndtering av overbelastning for operatører av overføringsnett

• 1. Den maksimale kapasiteten på alle relevante punkter nevnt i artikkel 18 nr. 3 skal stilles til rådighet for markedsdeltakere, idet det tas hensyn til nettets funksjonsdyktighet og effektiv nettdrift.

• 2. Operatøren av overføringsnettet skal gjennomføre og offentliggjøre oversiktlige ordninger for kapasitetstildeling som ikke innebærer forskjellsbehandling, som skal

  • a) gi egnede økonomiske signaler for effektiv og maksimal utnyttelse av den tekniske kapasiteten, fremme investeringer i ny infrastruktur og legge til rette for handel med naturgass over landegrensene,

  • b) være forenlige med markedsordningene, herunder spotmarkeder og handelsplasser, og samtidig være fleksible og kunne tilpasses endrede markedsvilkår, og

  • c) være forenlige med medlemsstatenes systemer for nettilgang.

• 3. Operatøren av overføringsnettet skal gjennomføre og offentliggjøre åpne framgangsmåter som ikke innebærer forskjellsbehandling, for håndtering av overbelastning som legger til rette for handel med naturgass over landegrensene som ikke innebærer forskjellsbehandling, og som skal være basert på følgende prinsipper:

  • a) ved avtalebetinget overbelastning skal operatøren av overføringsnettet tilby uutnyttet kapasitet på primærmarkedet minst for den påfølgende dag og som avbrytbar kapasitet, og

  • b) nettbrukere som ønsker det, skal ha rett til å videreselge eller framleie uutnyttet avtalt kapasitet på sekundærmarkedet.

  Når det gjelder nr. 1 bokstav b), kan en medlemsstat kreve at nettbrukerne underretter eller opplyser operatøren av overføringsnettet om dette.

• 4. Ved fysisk overbelastning skal operatøren av overføringsnettet eller eventuelt reguleringsmyndighetene anvende oversiktlige ordninger for kapasitetstildeling som ikke innebærer forskjellsbehandling.

• 5. Operatørene av overføringsnett skal med jevne mellomrom vurdere markedets etterspørsel etter nye investeringer. Ved planlegging av nye investeringer skal operatørene av overføringsnett vurdere etterspørselen i markedet og ta hensyn til forsyningssikkerheten.

Artikkel 17

Prinsipper for ordninger for kapasitetstildeling og for framgangsmåter for håndtering av overbelastning for lagrings- og LNG-anlegg

• 1. Ved lagrings- og LNG-anlegg skal størst mulig kapasitet stilles til rådighet for alle markedsdeltakere, idet det tas hensyn til nettets funksjonsdyktighet og drift.

• 2. Operatører av LNG- og lagringsanlegg skal gjennomføre og offentliggjøre oversiktlige ordninger for kapasitetstildeling som ikke innebærer forskjellsbehandling, som skal

  • a) gi egnede økonomiske signaler for effektiv og største mulig utnyttelse av kapasiteten og fremme investeringer i ny infrastruktur,

  • b) være forenlige med markedsordningene, herunder spotmarkeder og handelsplasser, og samtidig være fleksible og kunne tilpasses endrede markedsvilkår, og

  • c) være forenlige med ordningene for tilgang til de tilknyttede nettene.

• 3. Avtalene om LNG- og lagringsanlegg skal omfatte tiltak for å hindre kapasitetshamstring ved å ta hensyn til følgende prinsipper, som skal gjelde ved avtalebetinget overbelastning:

  • a) nettoperatøren må umiddelbart tilby uutnyttet kapasitet i LNG- og lagringsanlegg på primærmarkedet; for lagringsanlegg må dette skje minst for den påfølgende dag og som avbrytbar kapasitet,

  • b) brukere av LNG- og lagringsanlegg som ønsker det, skal ha rett til å videreselge sin avtalte kapasitet på sekundærmarkedet.

Artikkel 18

Innsynskrav for operatører av overføringsnett

• 1. Operatøren av overføringsnettet skal offentliggjøre detaljerte opplysninger om de tjenester den tilbyr, og vilkårene som gjelder for disse, samt de tekniske opplysninger som er nødvendige for at nettbrukerne skal få effektiv tilgang til nettet.

• 2. For å sikre oversiktlige og objektive tariffer som ikke innebærer forskjellsbehandling, og fremme effektiv bruk av gassnettet skal operatører av overføringsnett eller vedkommende nasjonale myndigheter offentliggjøre rimelige og tilstrekkelig detaljerte opplysninger om tariffenes opphav, beregningsmetode og struktur.

• 3. For de tjenester som tilbys, skal hver operatør av overføringsnett regelmessig, løpende og på en brukervennlig og standardisert måte offentliggjøre tallfestede opplysninger om tekniske, avtalte og tilgjengelige kapasiteter for alle relevante punkter, herunder tilførsels- og uttakspunkter.

• 4. Hvilke relevante punkter i et overføringsnett som det skal offentliggjøres opplysninger om, skal godkjennes av vedkommende myndigheter etter samråd med nettbrukerne.

• 5. Operatøren av overføringsnettet skal alltid framlegge opplysningene som kreves i henhold til denne forordning, på en meningsfull, tydelig kvantifiserbar og lett tilgjengelig måte og på et grunnlag som ikke innebærer forskjellsbehandling.

• 6. Operatøren av overføringsnettet skal på forhånd og i ettertid offentliggjøre opplysninger om tilbud og etterspørsel, på grunnlag av spesifiseringer, prognoser og gjennomførte strømmer inn og ut av nettet. Den nasjonale reguleringsmyndigheten skal sikre at alle slike opplysninger offentliggjøres. Detaljene i opplysningene som offentliggjøres, skal gjenspeile opplysningene som er tilgjengelige for operatøren av overføringsnettet.

  Operatøren av overføringsnettet skal offentliggjøre tiltakene som treffes, kostnadene som påløper og inntektene som skapes for å utjevne systemet.

  De berørte markedsdeltakerne skal gi operatøren av overføringsnettet opplysningene nevnt i denne artikkel.

Artikkel 19

Innsynskrav når det gjelder lagringsanlegg og LNG-anlegg

• 1. Operatørene av LNG- og lagringsanlegg skal offentliggjøre detaljerte opplysninger om tjenestene de tilbyr og vilkårene som gjelder for disse, samt de tekniske opplysninger som er nødvendige for at brukerne av LNG- og lagringsanlegg skal få effektiv tilgang til LNG- og lagringsanleggene.

• 2. For de tjenester som tilbys, skal operatørene av LNG- og lagringsanlegg regelmessig, løpende og på en brukervennlig og standardisert måte offentliggjøre tallfestede opplysninger om avtalte og tilgjengelige kapasiteter i lagrings- og LNG-anleggene.

• 3. Operatørene av LNG- og lagringsanlegg skal alltid framlegge de opplysninger som kreves i henhold til denne forordning, på en meningsfull, tydelig kvantifiserbar og lett tilgjengelig måte og på et grunnlag som ikke innebærer forskjellsbehandling.

• 4. Operatørene av LNG- og lagringsanlegg skal offentliggjøre mengden gass i hvert enkelt lagrings- eller LNG-anlegg eller gruppe lagringsanlegg om det er på den måten nettbrukerne får tilgang, inngående og utgående strømmer og tilgjengelige kapasiteter i lagrings- og LNG-anleggene, herunder anlegg som er unntatt fra tilgang for tredjemann. Disse opplysningene skal også meddeles operatøren av overføringsnettet, som skal offentliggjøre dem som aggregerte mengder per nett eller delnett angitt ved de relevante punkter. Opplysningene skal oppdateres minst daglig.

  I tilfeller der brukeren av et lagringsnett er den eneste brukeren av et lagringsanlegg, kan brukeren av lagringsnettet sende den nasjonale reguleringsmyndigheten en begrunnet anmodning om fortrolig behandling av opplysningene som overføres til den i samsvar med første ledd. Dersom den nasjonale reguleringsmyndigheten fastslår at en slik anmodning er begrunnet, særlig i betraktning av behovet for å avveie interessen for legitim beskyttelse av forretningshemmeligheter hvis offentliggjøring vil påvirke brukeren av lagringsanleggets overordnede forretningsstrategi negativt, med målet om å skape et konkurransebasert indre marked for gass, kan den tillate at operatøren av lagringsnettet ikke offentligjør dataene nevnt i nr. 1, for et tidsrom av inntil ett år.

  Annet ledd skal gjelde uten at det berører operatøren av overføringsnettets opplysnings- og offentliggjøringsplikt i henhold til nr. 1, med mindre de aggregerte opplysningene er identiske med de individuelle opplysningene for lagringsnettet som den nasjonale reguleringsmyndigheten har godkjent ikke skal offentliggjøres.

• 5. For å sikre oversiktlige og objektive tariffer som ikke innebærer forskjellsbehandling, og fremme effektiv infrastrukturutnyttelse skal operatørene av LNG- og lagringsanlegg eller relevante reguleringsmyndigheter offentliggjøre tilstrekkelig detaljerte opplysninger om opphav, beregningsmetoder og struktur for infrastrukturtariffene som er fastsatt for tilgang for tredjemann.

Artikkel 20

Nettoperatørenes oppbevaring av opplysninger

Operatørene av overførings-, lagrings- og LNG-nett skal oppbevare alle opplysningene nevnt i artikkel 18 og 19 og i del 3 i vedlegg I i fem år slik at de nasjonale myndighetene, herunder den nasjonale reguleringsmyndigheten, den nasjonale konkurransemyndigheten og Kommisjonen har tilgang til dem.

Artikkel 21

Utjevningsregler og -gebyrer

• 1. Utjevningsreglene skal utformes på en rimelig og oversiktlig måte som ikke innebærer forskjellsbehandling, og være basert på objektive kriterier. Utjevningsreglene skal gjenspeile reelle nettbehov og ta hensyn til de ressurser som operatøren av overføringsnettet har til rådighet. Utjevningsreglene skal være markedsbasert.

• 2. For at nettbrukerne skal kunne treffe korrigerende tiltak i tide, skal operatøren av overføringsnettet gi tilstrekkelige, pålitelige elektroniske opplysninger i rett tid om nettbrukernes utjevningsstatus.

  Opplysningene som gis, skal gjenspeile nivået på de opplysninger som operatøren av overføringsnettet har til rådighet, og oppgjørsperioden som utjevningsgebyrene er beregnet for.

  Opplysninger i henhold til dette nummer skal legges fram uten kostnad.

• 3. Utjevningsgebyrene skal så langt det er mulig gjenspeile kostnadene og samtidig gi nettbrukerne passende stimulering til å utjevne sin tilførsel og sitt uttak av gass. De skal hindre kryssubsidiering mellom nettbrukere og skal ikke hindre nye markedsdeltakere i å komme inn på markedet.

  Beregningsmetoden for utjevningsgebyrene og de endelige tariffene skal offentliggjøres av vedkommende myndigheter eller av operatøren av overføringsnettet.

• 4. Medlemsstatene skal sikre at operatører av overføringsnett bestreber seg på å harmonisere utjevningsordningene og effektivisere utjevningsgebyrenes struktur og nivåer for å fremme handelen med gass.

Artikkel 22

Handel med kapasitetsrettigheter

Hver operatør av overførings-, lagrings- og LNG-nett skal treffe rimelige tiltak for å muliggjøre og legge til rette for fri handel med kapasitetsrettigheter på en åpen måte som ikke innebærer forskjellsbehandling. Hver av disse operatørene skal utarbeide harmoniserte avtaler og framgangsmåter for transport, LNG-anlegg og lagring for primærmarkedet for å lette sekundærhandelen med kapasitet og anerkjenne overdragelse av primære kapasitetsrettigheter som er meldt av nettbrukerne.

De harmoniserte avtalene og framgangsmåtene for transport, LNG-anlegg og lagring skal meldes til reguleringsmyndighetene.

Artikkel 23

Retningslinjer

• 1. Ved behov skal retningslinjer for hvilken grad av harmonisering som minst kreves for å oppnå formålet med denne forordning, gi nærmere opplysninger om

  • a) tilgangstjenester for tredjemann, herunder disse tjenestenes art og varighet samt andre egenskaper ved tjenestene, i samsvar med artikkel 14 og 15,

  • b) prinsippene som ligger til grunn for ordningene for kapasitetstildeling og anvendelsen av framgangsmåter for håndtering av overbelastning i tilfelle overbelastning som følge av avtalebetinget overbelastning, i samsvar med artikkel 16 og 17,

  • c) nærmere opplysninger om innlevering av opplysninger, fastsettelse av de tekniske opplysninger som er nødvendige for at nettbrukerne skal få effektiv tilgang til nettet, og fastsettelse av alle punkter som er relevante for innsynskravene, herunder de opplysninger som skal offentliggjøres på alle relevante punkter, samt tidsplanen for offentliggjøring av disse opplysningene, i samsvar med artikkel 18 og 19,

  • d) nærmere opplysninger om metoden for beregning av tariffer i forbindelse med handel med naturgass over landegrensene, i samsvar med artikkel 13,

  • e) nærmere opplysninger om de områder som er angitt i artikkel 8 nr. 6.

  Kommisjonen skal for dette formål rådføre seg med Byrået og ENTSO for gass.

• 2. Retningslinjer for forholdene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) og c) er fastsatt i vedlegg I når det gjelder operatører av overføringsnett.

  Kommisjonen kan vedta retningslinjer for forholdene som er nevnt i nr. 1, og endre retningslinjene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) og c). Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-vesentlige elementer i denne forordning, blant annet ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 2.

• 3. Anvendelse og endring av retningslinjer som vedtas i henhold til denne forordning, skal gjenspeile forskjellene mellom nasjonale gassnett og skal derfor ikke kreve ensartede detaljerte tilgangsvilkår for tredjemann på fellesskapsplan. Retningslinjene kan imidlertid fastsette de minstekrav som skal oppfylles for å oppnå vilkår for nettilgang som er oversiktlige og ikke innebærer forskjellsbehandling, som er nødvendige for et indre marked for gass, og som så kan anvendes på bakgrunn av forskjellene mellom nasjonale gassnett.

Artikkel 24

Reguleringsmyndigheter

Når reguleringsmyndighetene utfører sine oppgaver i henhold til denne forordning, skal de sikre samsvar med denne forordning og retningslinjene vedtatt i henhold til artikkel 23.

Ved behov skal de samarbeide med hverandre og med Kommisjonen og Byrået i samsvar med kapittel VIII i direktiv 2009/73/EF.

Artikkel 25

Opplysninger

Medlemsstatene og reguleringsmyndighetene skal på anmodning gi Kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å etterkomme artikkel 23.

Kommisjonen skal fastsette en rimelig frist for å gi opplysningene, idet det tas hensyn til hvor komplekse de påkrevde opplysningene er, og hvor raskt det er behov for dem.

Artikkel 26

Medlemsstatenes rett til å treffe mer detaljerte tiltak

Denne forordning skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å opprettholde eller innføre tiltak som inneholder mer detaljerte bestemmelser enn dem som er fastsatt her eller i retningslinjene nevnt i artikkel 23.

Artikkel 27

Sanksjoner

• 1. Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner som får anvendelse på brudd på bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene gjennomføres. Sanksjonene må være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen senest 1. juli 2006 om regler som tilsvarer bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1775/2005, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem. De skal underrette Kommisjonen senest 3. september 2003 om reglene som ikke tilsvarer bestemmelsene fastsatt i forordning (EF) nr. 1775/2005, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som berører dem.

• 2. Sanksjonene omhandlet i nr. 1 skal ikke være strafferettslige.

Artikkel 28

Komitéframgangsmåte

• 1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 51 i direktiv 2009/73/EF.

• 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det skal tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 29

Kommisjonens rapport

Kommisjonen skal overvåke gjennomføringen av denne forordning. I sin rapport i henhold til artikkel 52 nr. 6 i direktiv 2009/73/EF skal Kommisjonen også redegjøre for de erfaringer som er gjort ved anvendelsen av denne forordning. Rapporten skal særlig redegjøre for i hvilken grad forordningen har vært vellykket når det gjelder å sikre kostnadsrelaterte vilkår som ikke innebærer forskjellsbehandling, for tilgang til overføringsnett for gass som bidrar til valgfrihet for kundene, et velfungerende indre marked og langsiktig forsyningssikkerhet. Om nødvendig skal rapporten følges av egnede forslag og/eller anbefalinger.

Artikkel 30

Unntak og fritak

Denne forordning får ikke anvendelse på

• a) overføringsnett for naturgass som ligger i medlemsstatene, så lenge unntakene innvilget i henhold til artikkel 49 i direktiv 2009/73/EF, gjelder,

• b) store nye infrastrukturprosjekter, det vil si forbindelsesledninger, LNG- og lagringsanlegg, og betydelige kapasitetsøkninger i eksisterende infrastruktur og endringer av slik infrastruktur som muliggjør utvikling av nye kilder for gassforsyning i henhold til artikkel 36 nr. 1 og 2 i direktiv 2009/73/EF, som er unntatt fra bestemmelsene i artikkel 9, 14, 32, 33, 34 eller artikkel 41 nr. 6, 8 og 10 i nevnte direktiv, så lenge de er unntatt fra bestemmelsene nevnt i dette ledd, med unntak av artikkel 19 nr. 4 i denne forordning, eller

• c) overføringsnett for naturgass som det er innvilget unntak for i henhold til artikkel 48 i direktiv 2009/73/EF.

  Når det gjelder første ledd bokstav a), kan medlemsstater som er innvilget unntak i henhold til artikkel 49 i direktiv 2009/73/EF, søke Kommisjonen om midlertidig unntak fra anvendelsen av denne forordning for en periode på opptil to år fra utløpsdatoen for unntakene nevnt i denne bokstav.

Artikkel 31

Oppheving

Forordning (EF) nr. 1775/2005 oppheves fra 3. mars 2011. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II.

Artikkel 32

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 3. september 2009.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.

Vedlegg I

Retningslinjer for

• 1. Tilgangstjenester for tredjemann når det gjelder operatører av overføringsnett

  • 1. Operatører av overføringsnett skal tilby faste og avbrytbare tjenester med en varighet på minst én dag.

  • 2. Harmoniserte transportavtaler og felles nettregler skal utformes slik at de letter handel med og gjenbruk av kapasitet som det er inngått avtale med nettbrukerne om, uten å hindre frigjøring av kapasitet.

  • 3. Operatører av overføringsnett skal utarbeide nettregler og harmoniserte avtaler etter behørig samråd med nettbrukerne.

  • 4. Operatører av overføringsnett skal innføre standardiserte framgangsmåter for spesifisering og ny spesifisering. De skal utvikle informasjonssystemer og elektroniske kommunikasjonsmidler for å gi nettbrukerne egnede data og for å forenkle transaksjoner som spesifisering, inngåelse av avtaler om kapasitet og overdragelse av kapasitetsrettigheter mellom nettbrukere.

  • 5. Operatører av overføringsnett skal harmonisere formaliserte framgangsmåter for anmodning og svartider i samsvar med god industriell praksis med det formål å gjøre svartidene så korte som mulig. De skal senest 1. juli 2006 og etter samråd med de berørte nettbrukerne innføre direktekoplete systemer for reservasjon og bekreftelse av kapasitet samt framgangsmåter for spesifisering og ny spesifisering.

  • 6. Operatører av overføringsnett skal ikke avkreve nettbrukerne særskilte gebyrer for anmodninger om opplysninger og transaksjoner som er forbundet med deres transportavtaler, og som gjennomføres i samsvar med standardregler og -framgangsmåter.

  • 7. For anmodninger om opplysninger som medfører ekstraordinære eller urimelig høye utgifter, for eksempel fordi det er nødvendig med forundersøkelser, kan det kreves særskilte gebyrer, forutsatt at gebyrene kan begrunnes på behørig måte.

  • 8. Operatører av overføringsnett skal samarbeide med andre operatører av overføringsnett om å samordne vedlikeholdet av de respektive nettene for at det skal være færrest mulig avbrudd i overføringstjenestene til nettbrukerne og til operatører av overføringsnett i andre områder, og for å sikre dem de samme fordeler med hensyn til forsyningssikkerhet, herunder i forbindelse med transitt.

  • 9. Operatører av overføringsnett skal minst en gang per år innen en forhåndsfastsatt frist offentliggjøre alle planlagte vedlikeholdsperioder som kan påvirke nettbrukernes rettigheter i henhold til transportavtaler og tilsvarende driftsopplysninger med tilstrekkelig forvarsel. Dette skal omfatte rask offentliggjøring av eventuelle endringer av planlagte vedlikeholdsperioder og varsel om ikke-planlagt vedlikehold på en måte som ikke innebærer forskjellsbehandling, så snart disse opplysningene blir tilgjengelige for operatøren av overføringsnettet. Under vedlikeholdsperiodene skal operatører av overføringsnett regelmessig offentliggjøre oppdaterte opplysninger om vedlikeholdet og dets forventede varighet og virkninger.

  • 10. Operatører av overføringsnett skal hver dag føre protokoll over det pågående vedlikeholdet og de avbrudd i gasstrømmen som det medfører, og på anmodning stille denne til rådighet for vedkommende myndighet. Opplysningene skal også på anmodning stilles til rådighet for dem som påvirkes av avbruddene.

• 2. Prinsipper for ordninger for kapasitetstildeling og framgangsmåter for håndtering av overbelastning og anvendelsen av disse ved avtalebetinget overbelastning

  • 2.1. Prinsipper for ordninger for kapasitetstildeling og for framgangsmåter for håndtering av overbelastning for operatører av overføringsnett

  • 1. Ordningene for kapasitetstildeling og framgangsmåtene for håndtering av overbelastning skal lette utviklingen av konkurranse og likvid handel med kapasitet og skal være forenlige med markedsordningene, herunder spotmarkedene og handelsplassene. De skal være fleksible og kunne tilpasses endrede markedsvilkår.

  • 2. Disse ordningene og framgangsmåtene skal ta hensyn til det berørte nettets funksjonsdyktighet og til forsyningssikkerheten.

  • 3. Disse ordningene og framgangsmåtene skal verken stå i veien for nye markedsdeltakere eller føre til utilbørlige hindringer for nyetablering. De skal ikke hindre markedsdeltakere, herunder nykommere på markedet og selskaper med liten markedsandel, i å konkurrere effektivt.

  • 4. Disse ordningene og framgangsmåtene skal gi egnede økonomiske signaler for effektiv og maksimal utnyttelse av den tekniske kapasiteten og fremme investeringer i ny infrastruktur.

  • 5. Nettbrukerne skal underrettes om forhold som kan påvirke tilgjengeligheten av avtalt kapasitet. Opplysninger om avbrudd skal gjenspeile nivået på de opplysninger operatøren av overføringsnettet har til rådighet.

  • 6. Dersom det blir vanskelig å oppfylle avtaleforpliktelsene om levering av årsaker forbundet med nettets funksjonsdyktighet, skal operatører av overføringsnett underrette nettbrukerne og umiddelbart søke en løsning som ikke innebærer forskjellsbehandling.

    Operatører av overføringsnett skal rådspørre nettbrukerne om framgangsmåter før de iverksettes, og komme overens om dem med reguleringsmyndigheten.

  • 2.2. Framgangsmåter for håndtering av overbelastning ved avtalebetinget overbelastning

  • 1. Dersom avtalt kapasitet ikke utnyttes, skal operatører av overføringsnett stille denne kapasiteten til rådighet på primærmarkedet som avbrytbar kapasitet gjennom avtaler med forskjellig varighet med mindre den berørte nettbrukeren tilbyr denne kapasiteten på sekundærmarkedet til en rimelig pris.

  • 2. Inntektene fra frigjort avbrytbar kapasitet skal deles etter regler som fastsettes eller godkjennes av vedkommende reguleringsmyndighet. Disse reglene skal være forenlige med kravet om effektiv bruk av nettet.

  • 3. Vedkommende reguleringsmyndigheter kan fastsette en rimelig pris for frigjort avbrytbar kapasitet, idet de tar hensyn til de rådende omstendigheter.

  • 4. Når det er hensiktsmessig, skal operatører av overføringsnett gjøre rimelige anstrengelser for å tilby i alle fall deler av den uutnyttede kapasiteten på markedet som fast kapasitet.

• 3. Fastsettelse av de tekniske opplysninger som er nødvendige for at nettbrukerne skal få effektiv tilgang til nettet, fastsettelse av alle punkter som er relevante for innsynskravene, hvilke opplysninger som skal offentliggjøres på alle relevante punkter, og tidsplanen for offentliggjøring av disse opplysningene

  • 3.1. Fastsettelse av de tekniske opplysninger som er nødvendige for at nettbrukerne skal få effektiv tilgang til nettet

    Operatører av overføringsnett skal offentliggjøre minst følgende opplysninger om sine systemer og tjenester:

    • a) en detaljert og fullstendig beskrivelse av de forskjellige tjenestene som tilbys, og gebyrene for disse,

    • b) de forskjellige typer av transportavtaler som finnes for disse tjenestene, og eventuelt nettreglene og/eller standardvilkårene som fastsetter alle nettbrukeres rettigheter og forpliktelser, herunder harmoniserte transportavtaler og andre relevante dokumenter,

    • c) de harmoniserte framgangsmåter som anvendes ved bruk av overføringsnettet, herunder definisjoner av sentrale begreper,

    • d) bestemmelser om kapasitetstildeling, håndtering av overbelastning og framgangsmåter for å motvirke hamstring og lette gjenbruk,

    • e) de regler som gjelder for operatører av overføringsnett med hensyn til handel med kapasitet på sekundærmarkedet,

    • f) dersom det er relevant, den fleksibilitet og de toleransegrenser som inngår i transport og andre tjenester uten særskilt gebyr, samt den fleksibilitet som tilbys utover dette, med tilhørende gebyrer,

    • g) en detaljert beskrivelse av gassnettet til operatøren av overføringsnettet, med angivelse av alle relevante punkter som kopler dette nettet sammen med nettene til andre operatører av overføringsnett og/eller med gassinfrastruktur, for eksempel anlegg for flytende naturgass (LNG) og infrastruktur som er nødvendig for å levere tilleggstjenester som definert i artikkel 2 nr. 14 i direktiv 2009/73/EF,

    • h) opplysninger om gasskvalitet og trykkrav,

    • i) reglene for tilkopling til systemet som drives av operatøren av overføringsnettet,

    • j) rettidige opplysninger om foreslåtte og/eller faktiske endringer av tjenestene eller vilkårene, herunder opplysningene angitt i bokstav a)–i).

  • 3.2. Fastsettelse av alle punkter som er relevante for innsynskravene

    De relevante punktene skal minst omfatte

    • a) alle tilførselspunkter til et nett som drives av en operatør av overføringsnett,

    • b) de viktigste uttakspunktene og uttakssonene som dekker minst 50 % av den samlede uttakskapasiteten i nettet til en gitt operatør av overføringsnett, herunder alle uttakspunkter eller uttakssoner som dekker mer enn 2 % av nettets samlede uttakskapasitet,

    • c) alle forbindelsespunkter med nettene til andre operatører av overføringsnett,

    • d) alle punkter som forbinder nettet til en operatør av overføringsnett med en LNG-terminal,

    • e) alle vesentlige punkter i nettet til en gitt operatør av overføringsnett, herunder forbindelsespunkter til handelsplasser for gass. Alle punkter der det ut fra erfaring er sannsynlig at det vil oppstå fysisk overbelastning, anses som vesentlige,

    • f) alle punkter som forbinder nettet til en gitt operatør av overføringsnett med infrastruktur som er nødvendig for å levere tilleggstjenester som definert i artikkel 2 nr. 14 i direktiv 2009/73/EF.

  • 3.3. Opplysninger som skal offentliggjøres på alle relevante punkter, og tidsplanen for offentliggjøring av disse opplysningene

    • 1. På alle relevante punkter skal operatører av overføringsnett regelmessig og løpende offentliggjøre følgende opplysninger på Internett om de daglige kapasitetsforhold på en brukervennlig og standardisert måte:

      • a) den maksimale tekniske kapasiteten for strømmer i begge retninger,

      • b) den samlede avtalte og avbrytbare kapasiteten, og

      • c) den tilgjengelige kapasiteten.

    • 2. For alle relevante punkter skal operatørene av overføringsnett offentliggjøre tilgjengelige kapasiteter for minst 18 måneder framover og oppdatere disse opplysningene minst en gang per måned, eller oftere dersom nye opplysninger blir tilgjengelige.

    • 3. Operatører av overføringsnett skal daglig offentliggjøre oppdaterte opplysninger om tilgjengeligheten av kortsiktige tjenester (for påfølgende dag og påfølgende uke), basert blant annet på spesifiseringer, gjeldende avtaleforpliktelser og regelmessige langtidsprognoser for tilgjengelig årskapasiteter for opptil ti år framover for alle relevante punkter.

    • 4. Operatører av overføringsnett skal løpende offentliggjøre historiske høyeste og laveste verdier for månedlig kapasitetsutnyttelse og årlige gjennomsnittsstrømmer på alle relevante punkter for de siste tre årene.

    • 5. Operatører av overføringsnett skal daglig føre protokoll over de faktiske samlede strømmene for minst tre måneder.

    • 6. Operatører av overføringsnett skal føre effektive registre over alle kapasitetsavtaler og alle andre relevante opplysninger om beregning og levering av tilgang til tilgjengelige kapasiteter, og vedkommende nasjonale myndigheter skal ha tilgang til disse registrene for å kunne utføre sine plikter.

    • 7. Operatører av overføringsnett skal stille til rådighet brukervennlige verktøyer for beregning av tariffer for tilgjengelige tjenester og for direktekoplet kontroll av tilgjengelig kapasitet.

    • 8. Dersom operatører av overføringsnett ikke kan offentliggjøre opplysninger i samsvar med nr. 1, 3 og 7, skal de rådspørre vedkommende nasjonale myndigheter og utarbeide en handlingsplan for gjennomføring snarest mulig og senest 31. desember 2006.

Vedlegg II

Sammenligningstabell