Prop. 4 S (2017–2018)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn og formål med rettsaktene

Formålet med EUs tredje energimarkedspakke er å bidra til videre utvikling av det indre markedets funksjon innenfor energisektoren, herunder å overvinne hindringer for et indre marked for elektrisitet og naturgass. En viktig del av bakgrunnen for den tredje energimarkedspakken var Kommisjonens sektorundersøkelse av energimarkedene 2005–2007, som identifiserte flere hindre for etableringen av et indre marked for naturgass og elektrisk energi.

En viktig del av tredje elmarkedsdirektiv og gassmarkedsdirektiv er nye krav til eiermessig skille mellom infrastruktur for energioverføring (transmisjon) på den ene siden og produksjon eller omsetning av energi på den andre siden. Det er satt nye krav til uavhengig og effektiv nasjonal reguleringsmyndighet og klageorgan, styrket forbrukerbeskyttelse, samt hjemmel for utvikling av mer harmonisert teknisk regelverk gjennom såkalte nettkoder og retningslinjer. Dette er juridisk bindende regelverk som Kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta.

Opprettelsen av energibyrået ACER innebærer et styrket samarbeid mellom reguleringsmyndighetene i Europa. Byrået har en sentral rolle i utviklingen av nytt regelverk til utfylling av den tredje pakken. ACER fungerer også som rådgiver, fører tilsyn og har vedtaksmyndighet på visse saksområder. Nærmere omtale av ACER er gitt i punkt 3.3.

Engrosmarkedene for elektrisitet og naturgass i Europa har vært i langsom vekst og de tradisjonelle nettoperatørene har en dominerende stilling. Kommisjonen har særlig påpekt den høye graden av vertikal integrasjon knyttet til produksjon, overføring, distribusjon og salg som kilde til interessekonflikter og risiko for favorisering av egne selskaper. Kommisjonen så også et behov for å styrke de nasjonale regulerende myndighetene. Mangel på åpenhet kan føre til diskriminering når det gjelder markedsadgang i Europa. Situasjonen i Europa hadde etter Kommisjonens vurdering vært preget av underinvestering i infrastruktur og mangel på tilgjengelig nettkapasitet. Kombinert med mangelfull overføringskapasitet mellom land, en praksis med langsiktige kapasitetsreservasjoner i nettet og manglende regulering av grenseoverskridende spørsmål, er dette forhold som Kommisjonen har pekt på som hindre for utviklingen av et integrert energimarked i Europa.

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 146/2005 av 2. desember 2005 ble annet elmarkedsdirektiv (direktiv 2003/54/EF), forordningen om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene (forordning (EF) nr. 1228/2003), annet gassmarkedsdirektiv (direktiv 2003/55/EF), samt kommisjonsvedtak 2003/796/EF om etablering av en europeisk regulatorgruppe for elektrisitet og gass (ERGEG) innlemmet i EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 52 (2005–2006). Det første elmarkedsdirektivet (direktiv 96/92/EF) ble samtidig opphevet. Forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene, avløste det tidligere transittdirektivet (90/547/EF).

Annet gassmarkedsdirektiv (direktiv 2003/55/EF) har bestemmelser for det europeiske gassmarkedet som i stor grad tilsvarer reglene for elektrisitetsmarkedet. I all hovedsak gjelder direktivet markedene nedstrøms, det vil si med unntak av produksjon og transport av naturgass på sokkelen. Norge har hatt status som marked under oppbygging inntil april 2014 jf. direktivet artikkel 28. Dette innebar unntak fra sentrale deler av direktivet, blant annet tredjepartsadgang, utpeking av operatør for transmisjon og distribusjon av naturgass og krav til selskapsmessig og funksjonelt skille. Forordning (EF) nr. 1775/ 2005 om betingelsene for adgang til naturgasstransmisjonsnett supplerer gassdirektivet. Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen 26. september 2008, men har ikke hatt anvendelse for Norge med status som marked under oppbygging, jf. St.prp. nr. 52 (2005–2006).

I forbindelse med gjennomføringen av den andre energimarkedspakken i norsk rett ble det gjort enkelte endringer i energiloven, jf. Ot.prp. nr. 61 (2005–2006) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi. På gassiden ble det gjort visse mindre endringer i naturgassloven og petroleumsloven, jf. Ot.prp. nr. 57 (2005–2006) Om lov om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass, i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) og i somme andre lover. Gjennomføringen av annet gassmarkedsdirektiv ble basert på en rammelov hvor de sentrale prinsippene er nedfelt, mens Kongen har fullmakt til å gi utfyllende regler i forskrift.

Til dokumentets forside