Prop. 4 S (2017–2018)

Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken

Til innholdsfortegnelse

4 Beslutningen i EØS-komiteen

4.1 EØS-komiteens beslutning

I henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 skal EØS-avtalens vedlegg IV (energi) endres. EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler.

Fortalen lister opp rettsaktene som innlemmes i EØS-avtalen: Forordning (EF) nr. 713/2009 (om opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom energiregulatorer), forordning (EF) nr. 714/2009 (om grensekryssende krafthandel), forordning (EF) nr. 715/2009 (om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnettet), forordning (EU) nr. 543/2013 (om rapportering og publisering av data i elektrisitetsmarkedene), direktiv nr. 2009/72/EF (tredje elmarkedsdirektiv), direktiv nr. 2009/73/EF (tredje gassmarkedsdirektiv), beslutning 2010/685/EU som endrer vedlegg 1 til forordning (EF) nr. 715/2009 og beslutning 2012/490/EU som endrer vedlegg 1 til forordning (EF) nr. 715/2009.

Det er i fortalen henvist til rettsaktene som blir opphevet («repealed»), og som dermed tas ut av EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 714/2009 (om grensekryssende krafthandel) opphever forordning (EF) nr. 1228/2003, forordning (EF) nr. 715/2009 (om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnettet) opphever forordning (EF) nr. 1775/2005, direktiv nr. 2009/72/EF (tredje elmarkedsdirektiv) opphever direktiv 2003/54/EF, direktiv nr. 2009/73/EF (tredje gassmarkedsdirektiv) opphever direktiv 2003/55/EF, og beslutning 2011/280/EU opphever beslutning 2003/796/EF. Det er i fortalen også vist til at transmisjonssystemoperatører fra EØS/EFTA-stater ikke skal anses som tredjeland i tilknytning til ENTSO-E og ENTSO-G.

Artikkel 1 lister opp endringene som gjøres i vedlegg IV til EØS-avtalen. Beslutningen gjelder punktene 20, 21, 22, 23 og 27. Det legges til et nytt punkt 47 som viser til forordning (EF) 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene, og et nytt punkt 48 som viser til forordning (EU) nr. 543/2013 om innsending og offentliggjøring av opplysninger på markedene for elektrisk kraft og om endring av vedlegg 1 til forordning (EF) nr. 714/2009 (om grensekryssende krafthandel). Det redegjøres for EØS-tilpasningene i punktene 4.2 til 4.6 nedenfor.

Artikkel 2 slår fast at tekstene til rettsaktene på islandsk og norsk som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen tar til å gjelde på det vilkåret at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter artikkel 103 nr. 1 i EØS-avtalen. For Norges del betyr dette etter at det er innhentet samtykke fra Stortinget, jf. § 26 annet ledd i Grunnloven.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

4.2 Tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 714/2009

I tilpasningsteksten er det presisert at Kommisjonen i forordningen artikkel 3 nr. 3 og artikkel 15 nr. 6 for EØS/EFTA-statene skal leses som EFTAs overvåkningsorgan. Dette innebærer at EFTAs overvåkningsorgan har kompetanse til å be om opplysninger i forbindelse med sertifiseringsprosedyrer for systemansvarlige nettselskaper, jf. artikkel 3 nr. 3. For det andre vil visse forsyningsvirksomheter pålegges journalføringsforpliktelser, jf. artikkel 15 nr. 6. Disse skal i fem år oppbevare informasjon til rådighet for nasjonale myndigheter og EFTAs overvåkningsorgan.

ACER har etter forordningen artikkel 17 nr. 5 vedtakskompetanse knyttet til unntak for nye utenlandsforbindelser, der nasjonale reguleringsmyndigheter ikke kommer til enighet innen seks måneder, eller der de i fellesskap ber om at ACER skal fatte vedtak. Det er gjort tilpasninger for eventuelle slike saker som involverer en eller flere EØS/EFTA-stater. Kompetansen til å fatte vedtak vil ligge hos EFTAs overvåkningsorgan, og det vises til omtale i punkt 4.6.

Etter artikkel 20 har Kommisjonen kompetanse til å innhente informasjon til bruk for fastsettelse av regler om ITC-kompensasjon etter artikkel 13 nr. 4, eller bindende retningslinjer etter artikkel 18. I tilpasningsteksten er det klargjort at denne kompetansen skal ligge hos EFTAs overvåkningsorgan. Det samme gjelder kompetanse til å ilegge bøter etter artikkel 22 nr. 2 overfor aktører som ikke utleverer slik informasjon. Konstitusjonelle spørsmål i denne sammenheng er vurdert av Justisdepartementets Lovavdeling, se nærmere omtale i punkt 5.

I tilknytning til artikkel 23 er det gjort en tilpasning som innebærer at representanter fra EØS/EFTA-statene skal kunne delta fullt ut i arbeidet til komiteen som nedsettes i medhold av direktiv 2009/72/EF artikkel 46, men uten stemmerett. Dette er en videreføring av tilpasningen til den forrige energimarkedspakken.

4.3 Tilpasningstekst til direktiv nr. 2009/72/EF

Det er presisert at referanser til bestemmelser i avtalen som etablerer traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, nå traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), skal leses som referanser til tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen.

Det er i tilpasningsteksten presisert at elmarkedsdirektivet ikke får anvendelse for elektrisitetskabler og tilhørende anlegg på land som brukes til kraftforsyning til anlegg for produksjon av petroleum. Slike kabler («kraft fra land») er gjerne på høyt spenningsnivå, og strekker seg over lengre avstander. Direktivets bestemmelser er ikke skrevet med sikte på denne typen kraftforsyning. Bakgrunn for tilpasningen er å unngå eventuell tolkningstvil rundt eksempelvis klassifisering av slike kabler som transmisjon.

Etter direktivet artikkel 7 nr. 2 j) skal statene ved konsesjonsbehandlingen av anlegg for kraftproduksjon vektlegge om det konsesjonssøkte anlegget vil bidra til å nå EUs fornybarmål på 20 prosent. Norge er ikke bundet av EUs energipolitiske målsettinger. Det er gjort en tilpasning slik at dette kriteriet ikke gjelder for EØS/EFTA-statene.

I direktivet er det nye krav til eiermessig skille for operatør av transmisjonssystem, som trådte i kraft 3. mars 2012, jf. artikkel 9 nr. 1. Det var ett år etter direktivets generelle ikrafttredelse i EU. For å sikre en tilsvarende frist for gjennomføringen av krav til eiermessig skille for anlegg i transmisjonsnettet i EØS/EFTA-statene, og tilhørende prosedyre for sertifisering av TSO, trer bestemmelsen i kraft ett år etter ikrafttredelsen av beslutningen i EØS-komiteen. Beslutningen i EØS-komiteen trer i kraft når EØS/EFTA-statene har meddelt at forfatningsrettslige krav er oppfylt. Deretter vil det påløpe ett års frist for gjennomføring av krav til eiermessig skille. Det vises til omtale i Prop. 5 L (2017–2018) endringer i energiloven.

Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 om gjennomgående tilpasning punkt 4 d) at funksjoner som Kommisjonen utfører i forbindelse med fremgangsmåter for verifikasjon eller godkjennelse, informasjon, underretning eller rådspørring og lignende saker, for EØS/EFTA-statene skal utøves i samsvar med fremgangsmåter som er fastsatt mellom dem. Det er derfor EFTAs overvåkningsorgan som vil gjennomgå vedtak om sertifisering av TSO i EØS/EFTA-statene. I henhold til artikkel 10 nr. 7 kan Kommisjonen kreve informasjon fra transmisjonssystemoperatører eller andre energiforetak i forbindelse med prosedyren for sertifisering av en TSO. Det er klargjort at denne kompetansen ligger hos EFTAs overvåkningsorgan.

I direktivet artikkel 11 er det særlige bestemmelser om sertifisering av en TSO som tilhører tredjeland, det vil si land utenfor EU, som ikke er EØS-medlem. Etter artikkel 11 nr. 3 b), nr. 5 b) og 11 nr. 7 skal Kommisjonen kontrollere at sertifisering av en TSO hjemmehørende i et tredjeland ikke setter EUs energiforsyningssikkerhet i fare. Slike vurderinger vil for EØS/EFTA-statenes vedkommende ligge utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Det er presisert i tilpasningen at disse bestemmelsene ikke får anvendelse for EØS/EFTA-statene. Vurderinger som knytter seg til innvirkning på energimarkedene vil derimot være omfattet av EFTAs overvåkningsorgans kompetanse.

Artikkel 37 nr. 1 d) viser til bindende vedtak fattet av ACER og Kommisjonen. Det følger av tilpasningsteksten at det er EFTAs overvåkningsorgan som kan fatte vedtak overfor EØS/EFTA-statene i saker hvor ACER har kompetanse til å fatte vedtak på EU-siden etter tredje energimarkedspakke. Se omtale av denne mekanismen i punkt 4.6.

Det er presisert at artikkel 37 nr. 1 s) om overvåkning av teknisk samarbeid mellom EU og transmisjonssystemoperatører i tredjeland ikke får anvendelse i EØS/EFTA-statene. Dette er begrunnet i at EØS/EFTA-statenes forhold til tredjeland ikke er EØS-relevant.

I artikkel 40 er det en bestemmelse om oppbevaring av informasjon, som skal være tilgjengelig for nasjonal regulator, nasjonal konkurransemyndighet og Kommisjonen. Det er klargjort at «Kommisjonen» for EØS/EFTA-statenes del vil være EFTAs overvåkningsorgan.

I tilknytning til artikkel 44 nr. 2 er det gjort en tilpasning som innebærer at Liechtenstein og Island får unntak fra enkelte bestemmelser, i likhet med enkelte EU-medlemsstater. Unntaket er begrunnet i særegne forhold i de nevnte landene. Det har ikke vært relevant for Norge med slike tilpasninger.

Det er gjort en tilpasning som slår fast at representanter fra EØS/EFTA-statene skal kunne delta fullt ut i arbeidet til komiteen som nedsettes i medhold av artikkel 46, men de skal ikke ha stemmerett. Dette er en videreføring av tilpasningen til den forrige energimarkedspakken.

4.4 Tilpasningstekst til direktiv nr. 2009/73/EF

Det er presisert at referanser til bestemmelser i avtalen som etablerer traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, nå traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), skal leses som referanser til tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen. Det er videre slått fast at direktivet ikke får anvendelse for Island, siden det der ikke eksisterer noe marked for naturgass eller gassforetak.

I tilknytning til definisjonene i artikkel 2 nr. 11 og nr. 12 av henholdsvis LNG-anlegg og LNG-systemoperatør, er det gjort tilpasninger som eksplisitt innebærer at Melkøya-anlegget i Norge, som er en del av oppstrømsaktiviteten på Snøhvitfeltet, faller utenfor definisjonene.

Det er videre slått fast at artikkel 6 om regional solidaritet ikke får anvendelse for EØS/EFTA-statene. Dette har sin bakgrunn i at direktiv 2004/67/EF om naturgassforsyningssikkerhet ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Artikkel 6 anses ikke å være EØS-relevant.

Artikkel 10 nr. 7 regulerer krav om informasjon fra transmisjonssystemoperatører og energiforetak i tilknytning til reglene om sertifisering av TSO. Det er i Norge ikke noe transmisjonssystem for gass, og ingen TSO for naturgass. Tilpasningen til gassmarkedsdirektivet tilsvarer likevel de parallelle reglene i elmarkedsdirektivet, se ovenfor. De samme tilpasningene er tatt inn for bestemmelsen om sertifisering av TSO fra tredjeland, jf. artikkel 11 nr. 3 b), 11 nr. 5 b) og 11 nr. 7. Tilsvarende gjelder informasjon etter artikkel 44 nr. 1.

Artikkel 36 regulerer blant annet bindende vedtak fra ACER. Det er gjort flere tilpasninger til artikkelen som tilsvarer tilpasningene til artikkel 17 nr. 5 i forordning (EF) nr. 714/2009 om samme forhold på elektrisitetsområdet. Se kapittel 4.6 nedenfor. Bestemmelsen vil ikke ha praktisk betydning så lenge Norge ikke har et transmisjonssystem for naturgass i tråd med direktivet. På samme måte som for elektrisitet er det istedenfor ACER og Kommisjonen vist til EFTAs overvåkningsorgan i artikkel 41 nr. 1 d), artikkel 44 nr. 1, samt artikkel 49 nr. 4 og 5.

Sistnevnte artikkel 49 nr. 4 og nr. 5 gir Kommisjonen kompetanse til å behandle søknader og fatte vedtak om unntak fra nærmere angitte bestemmelser i direktivet i geografisk begrensete områder. Det slås i tilpasningen fast at kompetansen ligger hos EFTAs overvåkningsorgan for EØS/EFTA-statene. Det er presisert at områdene i Jæren, Ryfylke og Hordaland unntas fra artiklene 24, 31 og 32 inntil 20 år etter ikrafttredelsen av beslutningen i EØS-komiteen. Dette er områder hvor infrastruktur for naturgass ble bygget mens det norske markedet hadde status som marked under oppbygging. Øvrige unntaksmuligheter etter direktivet har ikke vært benyttet. Området i Jæren og Ryfylke er et eksisterende distribusjonsnett med en rekke kunder. Området i Hordaland er knyttet til Kollsnes prosessanlegg, hvor noen industrikunder mottar naturgass.

Den norske reguleringsmyndigheten, dvs. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), skal hvert femte år etter ikrafttredelsen av beslutningen i EØS-komiteen vurdere om unntaket skal videreføres på grunnlag av kriteriene i artikkel 49. NVE skal underrette EØS-komiteen og EFTAs overvåkningsorgan om vedtaket og begrunnelsen for det. EFTAs overvåkningsorgan kan, innen to måneder etter at vedtaket til NVE ble mottatt, kreve at NVE endrer eller trekker tilbake vedtaket sitt. Tidsfristen kan forlenges dersom både EFTAs overvåkningsorgan og NVE samtykker. NVE skal rette seg etter vedtaket fra EFTAs overvåkningsorgan innen en måned, og informere EØS-komiteen og EFTAs overvåkningsorgan.

Det er presisert i tilknytning til artikkel 49 nr. 6 at artikkel 9 ikke får anvendelse for bl.a. Liechtenstein.

Det er gjort en tilpasning som innebærer at representanter fra EØS/EFTA-statene skal kunne delta fullt ut i arbeidet til komiteen som nedsettes i medhold av direktiv 2009/73/EF artikkel 51, men de skal ikke ha stemmerett. Dette er en videreføring av tilpasningen til den forrige energimarkedspakken.

4.5 Tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 715/2009

Det er i tilpasningene presisert at forordningen ikke får anvendelse for Island, siden det der ikke eksisterer noe marked for naturgass eller gassforetak.

I tilknytning til artikkel 3 nr. 3, artikkel 20 og artikkel 30 er det slått fast at referansen til Kommisjonen skal forstås som EFTAs overvåkningsorgan for EØS/EFTA-statene. Dette er tilpasninger tilsvarende de som det er redegjort for ovenfor.

Det slås fast at representanter fra EØS/EFTA-statene skal kunne delta fullt ut i arbeidet til komiteen som nedsettes i medhold av artikkel 28, men de skal ikke ha stemmerett. Dette er en videreføring av tilpasningen til den forrige energimarkedspakken, tilsvarende tilpasningene til rettsaktene nevnt ovenfor.

4.6 Tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 713/2009

Det fastsettes at beslutning 2003/796/EF (om opprettelsen av gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektrisk kraft og gass – ERGEG), oppheves. Det er videre gjort en rekke tilpasninger til forordning (EF) nr. 713/2009 (om opprettelsen av et byrå for samarbeid mellom energiregulatorer – ACER).

Tilpasningene innebærer at nasjonale reguleringsmyndigheter i EØS/EFTA-statene, for Norges del Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), skal kunne delta fullt i arbeidet til ACER. Det er presisert at dette gjelder regulatorstyret, det administrative styret, samt forberedende organer som arbeidsgrupper, komiteer mv. Det er samtidig presisert at reguleringsmyndighetene fra EØS/EFTA-statene ikke har stemmerett.

Det er presisert at betegnelsen «medlemsstater» skal omfatte EØS/EFTA-statene. Dette er gjort for å klargjøre forholdet mellom medlemsstater og ACER, og er en standard tilpasning for deltakelse i EU-byråer. Det er gjort en tilpasning om at ACER skal yte bistand til EFTAs overvåkningsorgan eller EFTAs faste komité når dette er hensiktsmessig. Tilpasningen skal sikre at gjennomføringen av forordningen skjer like effektivt i EFTA-pilaren som i EU-pilaren, og er en standard tilpasning for deltakelse i EU-byråer.

Artiklene 7, 8 og 9 regulerer vedtakskompetansen til ACER. I artikkel 9 er det krysshenvisning til to tilsvarende bestemmelser i gassmarkedsdirektivet og forordningen om grensekryssende krafthandel, som også gir ACER vedtakskompetanse. Det er gjort de samme EØS-tilpasninger her, se punkt 4.2 og 4.4 ovenfor.

De samme prinsipper som ble lagt til grunn for utformingen av tilpasninger for EUs finanstilsyn er lagt til grunn for utformingen av EØS-tilpasningene. En viktig forskjell er imidlertid at EFTAs overvåkningsorgan kun skal rette sine vedtak mot nasjonale myndigheter. For Norges del er dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som vil ha myndighet til å følge opp vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan internrettslig. Ved behov vil det være opp til NVE som nasjonal reguleringsmyndighet å fatte påfølgende vedtak overfor norske rettssubjekter. Konstitusjonelle spørsmål i denne sammenheng er vurdert av Justisdepartementets Lovavdeling, se punkt 5.

Det er presisert i tilpasningen at EFTAs overvåkningsorgan og ACER skal samarbeide, og har gjensidig rett til å delta i hverandres arbeid, herunder i forberedende organer, når det utarbeides beslutninger, uttalelser og anbefalinger. De har ikke stemmerett i hverandres respektive organer. I saker som involverer en eller flere EØS/EFTA-stater, skal EFTAs overvåkningsorgan utarbeide et vedtak uten ugrunnet opphold på grunnlag av utkast fra ACER. Under saksforberedelsen skal EFTAs overvåkningsorgan sette en frist for nasjonale myndigheter i EØS/EFTA-statene til å gi sitt syn på saken.

Nasjonale myndigheter kan be EFTAs overvåkningsorgan om å gjøre en ny vurdering av et vedtak. EFTAs overvåkningsorgan skal i så fall forelegge anmodningen for ACER, som skal vurdere å utarbeide et nytt vedtaksutkast til EFTAs overvåkningsorgan, og svare uten ugrunnet opphold. Dersom ACER endrer, utsetter eller trekker tilbake et vedtak som er parallelt til et vedtak fattet av EFTAs overvåkningsorgan, skal ACER uten ugrunnet opphold utarbeide et utkast til tilsvarende vedtak for EFTAs overvåkningsorgan.

Dersom det oppstår uenighet mellom ACER og EFTAs overvåkningsorgan om hvordan bestemmelsene skal etterleves, skal ACERs direktør og EFTAs overvåkningsorgans kollegium avholde et møte for å søke å komme fram til enighet. Dersom konsensus ikke oppnås, er det i tilpasningen presisert at artikkel 111 i EØS-avtalen gjelder tilsvarende. Dette innebærer at saken henvises til EØS-komiteen for tvisteløsning. Det er videre presisert at det kan reises sak for EFTA-domstolen i samsvar med ODA artiklene 36 og 37. Dette sikrer berørte aktører i EØS/EFTA-statene en mulighet for domstolsprøving av EFTAs overvåkningsorgans vedtak i tråd med alminnelige regler for saksanlegg hos EFTA-domstolen.

Det er gjort en tilpasning til artikkel 12 og artikkel 14 som presiserer at de nasjonale reguleringsmyndighetene til EØS/EFTA-statene skal delta fullt ut henholdsvis i det administrative styret og i regulatorstyret til ACER, men de skal ikke ha stemmerett. Lik rett til deltakelse skal sikres i de interne prosedyrene til de nevnte styrene. Hensikten er å sikre størst mulig grad av likebehandling mellom EØS/EFTA-statene og EU-statene.

Til artikkel 19 er det laget en tilpasning som fanger opp klagesaker for ACERs appellstyre, for saker som involverer nasjonale reguleringsmyndigheter fra en eller flere EØS/EFTA-stater. I slike saker skal appellstyret til ACER invitere den eller de involverte nasjonale reguleringsmyndigheter til å fremme synspunkter fra parter som er berørt av klagesaken innen nærmere angitte tidsfrister. De nasjonale reguleringsmyndighetene har rett til å gi muntlige presentasjoner i saken. Dersom appellstyret endrer, utsetter eller trekker tilbake et vedtak som er parallelt til et vedtak fattet av EFTAs overvåkningsorgan, skal ACER uten ugrunnet opphold utarbeide et utkast til tilsvarende vedtak for EFTAs overvåkningsorgan. Sistnevnte fastsetter et vedtak rettet mot nasjonal reguleringsmyndighet i EØS/EFTA-statene. Hensikten er å sikre balanse mellom EU-pilaren og EØS/EFTA-pilaren.

Artikkel 20 regulerer rettsinstanser i EU. Det følger av tilpasningene at ACER ikke skal fatte bindende vedtak i EØS/EFTA-pilaren. Det er derfor presisert at artikkel 20 ikke får anvendelse i saker som involverer EØS/EFTA-stater. Det vises for øvrig til omtalen ovenfor av tilpasningen til artikkel 19 og adgangen til å fremme synspunkter i ACERs appellstyre, samt muligheten for å få behandlet saker hos EFTA-domstolen.

I henhold til EØS-avtalen skal EØS/EFTA-statene bidra økonomisk til EU. I tilknytning til artikkel 21 som regulerer budsjettet til ACER, er det slått fast at EØS/EFTA-statene skal bidra økonomisk, og at dette skal skje i henhold til prosedyren i EØS-avtalen artikkel 82 nr. 1 a) og protokoll 32.

Artikkel 27 regulerer privilegier og immunitet for ACER. Tilpasningen til artikkelen slår fast at EØS/EFTA-statene skal gi ACER privilegier og immunitet i overensstemmelse med bestemmelsene i protokollen om privilegier og immunitet for den Europeiske Union. Denne protokollen er ikke tiltrådt eller ratifisert av Norge. Implementeringen av forordningen medfører imidlertid at bestemmelsene om skattefritak for organisasjonen ACER også gjøres gjeldende i Norge. Skattefritaket gjelder ikke for organisasjonens personell eller funksjonærer.

I tilknytning til artikkel 28 om bemanning er det laget en tilpasning som innebærer at statsborgere fra EØS/EFTA-statene skal kunne ansettes i ACER på like fot med statsborgere fra EU-stater. Det er også presisert at EØS/EFTA-språkene skal anses som EU-språk. Dette for å sikre like muligheter for ansatte fra de to pilarene. Dette er en standard tilpasning for EØS/EFTA-deltakelse i EU-byråer.

Artikkel 30 nr. henviser til forordning (EF) nr. 1049/2001 og regulerer offentlig tilgang til informasjon. Det er i tilpasningen slått fast at nevnte forordning også omfatter informasjon som ACER besitter og som vedrører EØS/EFTA-statene. Dette er en standard tilpasning for EØS/EFTA-deltakelse i EU-byråer.

I henhold til artikkel 32 skal Kommisjonen assisteres av en komité. Det er gjort en tilpasning som innebærer at representanter fra EØS/EFTA-statene skal kunne delta fullt ut i arbeidet til komiteen, men de skal ikke ha stemmerett. Dette er en videreføring av tilpasningen til den forrige energimarkedspakken.

4.7 Endringer i oppgavene for EFTAs overvåkningsorgan som følge av tredje energimarkedspakke

EFTAs overvåkningsorgans oppgaver og myndighet fremgår dels av EØS-avtalen, og dels av avtale mellom EØS/EFTA-statene om opprettelsen av et Overvåkningsorgan og en Domstol (ODA). EØS-avtalen fastsetter at det skal være et eget overvåkningsorgan og en egen domstol for EØS/EFTA-pilaren. ODA gir utfyllende regler om sammensetningen av overvåkningsorganet og hvordan de pålagte oppgavene skal utføres. EFTAs overvåkningsorgan vil gjennom EØS-tilpasningene som følge av innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen, få enkelte nye oppgaver på energiområdet, tilsvarende noen av de oppgavene ACER og kommisjonen har på EU-siden. Disse kommer i tillegg til de eksisterende oppgavene med å sørge for at EØS/EFTA-statene gjennomfører og etterlever sine EØS-forpliktelser og oppgaven med å håndheve konkurranseregelverket.

Gjennomføringen av tredje energimarkedspakke med tilhørende EØS-tilpasninger innebærer at EFTAs overvåkningsorgan gis myndighet til å fatte bindende vedtak, både vedtak med direkte virkning for private aktører i Norge (krav om informasjon og bøteleggelse ved mangelfull utlevering av slik), og vedtak som kun skal rettes mot den nasjonale reguleringsmyndigheten (saker hvor ACER kan fatte vedtak i EU). Det vises til nærmere omtale av konstitusjonelle forhold i den sammenheng i punkt 5.

I forordning (EF) 714/2009 er det bestemmelser som gir Kommisjonen hjemmel til å kreve informasjon fra operatør av transmisjonssystem og andre aktører. I tilpasningsteksten er det presisert at Kommisjonens kompetanse etter de relevante bestemmelser i forordningen legges til EFTAs overvåkningsorgan når det gjelder EØS/EFTA-statene. Etter tilpasningene til artikkel 3 nr. 3 og artikkel 15 nr. 6 har EFTAs overvåkningsorgan kompetanse til å be om opplysninger i forbindelse med sertifiseringsprosedyrer for operatør av transmisjonssystem, og visse forsyningsvirksomheter pålegges enkelte journalføringsforpliktelser. Disse virksomhetene skal i fem år oppbevare informasjon til rådighet for nasjonale myndigheter og EFTAs overvåkningsorgan.

ACER har etter forordning (EF) 714/2009 artikkel 17 nr. 5 vedtakskompetanse knyttet til unntak for nye utenlandsforbindelser, der nasjonale reguleringsmyndigheter ikke kommer til enighet innen seks måneder, eller der de i fellesskap ber om at ACER skal fatte vedtak. Det er gjort tilpasninger for eventuelle slike saker som involverer en eller flere EØS/EFTA-stater. Kompetansen til å fatte slike vedtak vil ligge hos EFTAs overvåkningsorgan i henhold til EØS-tilpasningen. Slike vedtak skal ifølge tilpasningene rettes mot statlige myndigheter, som for Norges del vil være Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Etter forordning (EF) 714/2009 artikkel 20 har Kommisjonen kompetanse til å innhente informasjon til bruk for fastsettelse av regler om ITC-kompensasjon etter artikkel 13 nr. 4, eller bindende retningslinjer etter artikkel 18. I tilpasningsteksten er det klargjort at denne kompetansen skal ligge hos EFTAs overvåkningsorgan. Det samme gjelder kompetanse som er lagt til Kommisjonen etter artikkel 22 nr. 2, som gir myndighet til å ilegge bøter overfor aktører på nærmere vilkår, dersom disse ikke etterkommer pålegg om å gi informasjon etter forordningen artikkel 20.

Etter forordning (EF) 713/2009 kan ACER på nærmere vilkår fatte bindende vedtak, jf. artiklene 7, 8 og 9. I artikkel 9 er det krysshenvisning til to tilsvarende bestemmelser i direktiv 2009/73/EF (tredje gassmarkedsdirektiv) og forordning (EF) 714/2009 (om grensekryssende krafthandel), som også gir ACER vedtakskompetanse. Byrået har vedtaksmyndighet på visse saksområder som involverer flere regulatorer.

Vedtaksmyndigheten omfatter tekniske spørsmål i den grad dette er hjemlet i direktiver og forordninger i energimarkedspakken, jf. artikkel 7. Videre omfattes regulatoriske forhold som faller innenfor kompetansen til nasjonale reguleringsmyndigheter, dersom disse ikke er kommet til enighet innen en frist på seks måneder eller dersom de i fellesskap ber om det. De regulatoriske forholdene kan omfatte vilkår og betingelser for tilgang til, eller operasjonell sikkerhet ved, grensekryssende infrastruktur, jf. artikkel 8. Etter artikkel 9 har ACER vedtaksmyndighet dersom reguleringsmyndighetene ikke kommer til enighet innen seks måneder, eller i fellesskap ber om det, når det gjelder deres behandling av søknad om visse unntak for nye utenlandsforbindelser etter forordningen om grensekryssende krafthandel og etter gassmarkedsdirektivet.

Det er gjort EØS-tilpasninger knyttet til ACERs myndighet som beskrevet over, som innebærer at myndigheten til å fatte bindende vedtak legges til EFTAs overvåkningsorgan i saker som gjelder EØS/EFTA-statene. Slike vedtak skal ifølge EØS-tilpasningene rettes mot nasjonal reguleringsmyndighet. I Norge er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) reguleringsmyndighet på energiområdet, og vedtak fra ESA vil rette seg mot en NVE som statlig myndighet.

EFTAs overvåkningsorgan skal, når det fatter slike vedtak basere vedtaket på et utkast fra ACER. Et slikt utkast er ikke rettslig bindende for EFTAs overvåkningsorgan. Det er en underliggende forutsetning i den fremforhandlete modellen at EFTAs overvåkningsorgan, kort tid etter mottak av et slikt utkast fra ACER, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak.

Det følger av ODA artikkel 36 at EFTA-domstolen kan prøve gyldigheten av vedtak fattet av EFTAs overvåkningsorgan. Dersom EFTAs overvåkningsorgan unnlater å fatte vedtak, kan dette prøves av EFTA-domstolen i henhold til ODA artikkel 37. Dette er presisert i EØS-tilpasningene, og innebærer etter departementets syn ikke noen materiell endring. Det har derfor heller ikke vært nødvendig å foreslå endringer i ODA.

EFTAs overvåkningsorgan skal beholde rollen som uavhengig organ som kontrollerer gjennomføring og etterlevelse av EØS-avtalen, og oppgavene på dette området er ikke endret eller begrenset.

Til dokumentets forside