Prop. 43 LS (2019–2020)

Endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 27/2020 av 7. februar 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/2436 (nytt varemerkedirektiv) og samtykke til tiltredelse til Singaporetraktaten 27. mars 2006 om varemerkerett

Til innholdsfortegnelse

21 Økonomiske og administrative konsekvenser

21.1 Konsekvenser for private aktører

Gjennomføringen av det nye varemerkedirektivet vil gi modernisering og ytterligere harmonisering av varemerkeregelverket i EØS-området, noe som vil virke positivt for næringslivet. Det blir også enklere for næringsdrivende som driver virksomhet i flere EØS-stater å forholde seg til regelverket. Dette er gunstig både for store og små bedrifter. Moderniseringen skjer blant annet ved utvidelsen av hvilke tegn som kan utgjøre varemerker og registreres i varemerkeregistrene, og ved harmoniseringen av saksbehandlingsreglene. Det vil være gunstig for næringsdrivende at alle EØS-stater etter direktivet må ha ordninger for administrativ overprøving av varemerkeregistreringer. Dette kan være særlig attraktivt for små og mellomstore virksomheter, som ikke nødvendigvis har økonomiske eller andre nødvendige ressurser til å gjennomføre rettslige tvister i utlandet.

Flere av endringene til gjennomføring av direktivet innebærer bare en klargjøring av hva som allerede følger av EU-domstolens praksis, noe som kan være hensiktsmessig for å underlette forståelsen av regelverket for brukerne og dermed gi besparelser for disse. Dette gjelder for eksempel flere av endringene i reglene om enerettens omfang. Endringene i registreringsvilkår tydeliggjør rettstilstanden når det gjelder geografiske betegnelser, plantesortsbetegnelser, agenter og representanter samt ond tro.

Adgang til særskilt pantsettelse av registrerte varemerker vil legge til rette for at det vil bli enklere for virksomheter å få lån og finansiere sin virksomhet ved bruk av varemerker som sikkerhetsobjekt. Nye regler om forbud mot fremstilling og salg av falske varemerkeetiketter mv. vil effektivisere merkehaverens inngripen overfor slik aktivitet.

Tiltredelsen til Singaporetraktaten vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser av nevneverdig betydning for næringslivet, ettersom norsk rett allerede i alt vesentlig er i samsvar med traktaten.

Utvidelsen av ordningen med administrativ overprøving av foretaksnavn vil være positiv for næringslivet, ved at denne enklere og billigere fremgangsmåten for å få prøvd gyldigheten av foretaksnavneregistreringer gis et bredere virkeområde. Dette vil kunne bidra til å sikre større grad av riktighet av registreringene.

De øvrige forslagene om endringer i foretaksnavneloven tar sikte på harmonisering med reglene for varemerker. En slik harmonisering er gunstig for næringsdrivende som forholder seg til begge regelverk.

At det innføres regler om at registrerte varemerker og foretaksnavn ikke skal kunne gi grunnlag for oppheving av registrerte varemerker eller foretaksnavn der krav til bruk ikke er oppfylt, kan bidra til færre rettighetskonflikter og gir en hensiktsmessig harmonisering mellom regelverkene.

Endringene i tolloven kapittel 15 om tollmyndighetenes tilbakehold av varer som utgjør inngrep i immaterialrettigheter vil få positive konsekvenser for rettighetshaverne ved å redusere kostnadene til tilbakehold og effektivisere ordningen.

Adgangen til tilbakehold og destruksjon av varer overfor private vil innebære at disse ikke får varen det er betalt for eller tilbakebetalt vederlaget. Endringen om varemerkeforfalskninger i transitt og lignende tollsituasjoner vil neppe få store praktiske konsekvenser, da omfanget av transitt ikke er stort i Norge.

De øvrige forslagene i proposisjonen går i det vesentlige ut på klargjøring og mindre endringer av gjeldende regelverk, som ikke antas å få økonomiske eller administrative konsekvenser av nevneverdig betydning.

21.2 Konsekvenser for det offentlige

Gjennomføringen av det nye varemerkedirektivet vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Patentstyret, som må tilpasse sine rutiner og systemer til de nye bestemmelsene. Dette gjelder blant annet endringene i kravene til gjengivelse av varemerker, vurderinger av nye registreringshindre og endringer i krav til søknaders innhold og krav for å få søknadsdag. I tillegg må det innføres rutiner for utsettelse av saksbehandlingen i innsigelsessaker der partene inngir en felles anmodning om dette. Noen av disse endringene berører også Klagenemnda for industrielle rettigheter. Det legges til grunn at endringene kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, både for Patentstyret og Klagenemnda.

En endring til at det skal betales søknadsgebyr og fornyelsesavgift for hver vareklasse utover den første klassen, vil antakelig gi noe økte utgifter for næringslivet, og tilsvarende økte inntekter for Patentstyret.

Det vil være behov for å etablere rutiner og tilpasse systemene hos Patentstyret til nye regler om særskilt pantsettelse av varemerker, men dette vil ikke være et omfattende arbeid, siden man kan bygge på rutinene som ble innført for patenter i 2015. Det tas sikte på at det skal betales gebyrer for anmerkning av pantsettelser, som skal dekke Patentstyrets kostnader. Disse vil legges på samme nivå som det som allerede gjelder for patenter.

Når det gjelder utlegg og arrest i registrerte varemerker, legges det til grunn at det ikke vil være et omfattende arbeid for namsmyndighetene å tilpasse sine rutiner til å omfatte dette, siden det allerede kan tas utlegg og arrest i blant annet patenter, og tvangsfullbyrdelsesloven har regler om tvangsdekning i immaterialrettigheter.

Utvidelsen av ordningen med administrativ overprøving av foretaksnavn antas ikke å medføre noen slik utvidelse av saksmengden for Patentstyret at det vil få budsjettmessige konsekvenser.

Tiltredelsen til Singaporetraktaten vil innebære noe administrativt arbeid, blant annet deltakelse i generalforsamlingen under traktaten, som avholdes etter innkalling fra generaldirektøren i WIPO og i tilslutning til generalforsamlingen i WIPO, se traktaten artikkel 23. Dette vil dekkes av Patentstyret i samråd med departementet, og innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det forventes en økning i antallet saker med anmodning om bistand fra tollmyndighetene sammenlignet med dagens begrensede antall midlertidige forføyninger. At kompetansen til å beslutte tilbakehold utover ti virkedager legges til tollmyndighetene, vil medføre noe besparelser for domstolene ved bortfall av midlertidige forføyninger på dette området, samtidig som tollmyndighetene får økte kostnader til behandlingen av søknader om bistand. Tollmyndighetene anslår et ressursbehov på to årsverk til behandling av disse søknadene. Dette vil ivaretas innenfor etatens gjeldende rammer. For domstolene er det snakk om et begrenset antall saker, og besparelsene får dermed begrenset betydning.

Det vil også være behov for å øke kompetansen på immaterialrettsområdet i tolletaten, og et IT-system for å håndtere søknadene. Tolletaten bruker i dag et meldingssystem hvor rettighetshavere og deres representanter som ikke har midlertidig forføyning, kan melde inn mistanke om inngrep i immaterialrettigheter. Den foreslåtte ordningen med søknad om bistand vil kreve at det inngis flere opplysninger og mer dokumentasjon enn i dag. Tolletatens vurdering er at det vil være hensiktsmessig å basere denne ordningen på en videreutvikling av meldingssystemet som etaten bruker i dag. Utviklingskostnadene til dette vurderes å være marginale. Endringene vil også innebære en forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse av varer, herunder småforsendelser. Tolletaten anslår et økt ressursbehov på om lag to årsverk. I tillegg må behovet for lagringsplass utredes nærmere. Også disse endringene vil ivaretas innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.

Til dokumentets forside