Prop. 43 LS (2019–2020)

Endringer i varemerkeloven og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 27/2020 av 7. februar 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/2436 (nytt varemerkedirektiv) og samtykke til tiltredelse til Singaporetraktaten 27. mars 2006 om varemerkerett

Til innholdsfortegnelse

6 Resolution by the Diplomatic Conference supplementary to the Singapore Treaty on the Law of Trademarks

  • 1. The Diplomatic Conference for the Adoption of a Revised Trademark Law Treaty, held in Singapore in March 2006, agreed that the Treaty adopted by the Conference would be named “Singapore Treaty on the Law of Trademarks” (hereinafter referred to as “the Treaty“).

  • 2. When adopting the Treaty, the Diplomatic Conference agreed that the words “procedure before the Office” in Article l(viii) would not cover judicial procedures under the Contracting Parties' legislation.

  • 3. Acknowledging the fact that the Treaty provides for effective and efficient trademark formality procedures for Contracting Parties, the Diplomatic Conference understood that Articles 2 and 8, respectively, did not impose any obligations on Contracting Parties to:

    • (i) register new types of marks, as referred to in Rule 3, paragraphs (4), (5) and (6) of the Regulations; or

    • (ii) implement electronic filing systems or other automation systems.

    Each Contracting Party shall have the option to decide whether and when to provide for the registration of new types of marks, as referred to above.

  • 4. With a view to facilitating the implementation of the Treaty in Developing and Least Developed Countries (LDCs), the Diplomatic Conference requested the World Intellectual Property Organization (WIPO) and the Contracting Parties to provide additional and adequate technical assistance comprising technological, legal and other forms of support to strengthen the institutional capacity of those countries to implement the Treaty and enable those countries to take full advantage of the provisions of the Treaty.

  • 5. Such assistance should take into account the level of technological and economic development of beneficiary countries. Technological support would help improve the information and communication technology infrastructure of those countries, thus contributing to narrowing the technological gap between Contracting Parties. The Diplomatic Conference noted that some countries underlined the importance of the Digital Solidarity Fund (DSF) as being relevant to narrowing the digital divide.

  • 6. Furthermore, upon entry into force of the Treaty, Contracting Parties will undertake to exchange and share, on a multilateral basis, information and experience on legal, technical and institutional aspects regarding the implementation of the Treaty and how to take full advantage of opportunities and benefits resulting therefrom.

  • 7. The Diplomatic Conference, acknowledging the special situation and needs of LDCs, agreed that LDCs shall be accorded special and differential treatment for the implementation of the Treaty, as follows:

    • (a) LDCs shall be the primary and main beneficiaries of technical assistance by the Contracting Parties and the World Intellectual Property Organization (WIPO);

    • (b) such technical assistance includes the following:

      • (i) assistance in establishing the legal framework for the implementation of the Treaty,

      • (ii) information, education and awareness raising as regards the impact of acceding to the Treaty,

      • (iii) assistance in revising administrative practices and procedures of national trademark registration authorities,

      • (iv) assistance in building up the necessary trained manpower and facilities of the IP Offices, including information and communication technology capacity to effectively implement the Treaty and its Regulations.

  • 8. The Diplomatic Conference requested the Assembly to monitor and evaluate, at every ordinary session, the progress of the assistance related to implementation efforts and the benefits resulting from such implementation.

  • 9. The Diplomatic Conference agreed that any dispute that may arise between two or more Contracting Parties with respect to the interpretation or the application of this Treaty should be settled amicably through consultation and mediation under the auspices of the Director General.

Resolusjon vedtatt av diplomatkonferansen til Singaporetraktaten om varemerkerett

  • 1. På diplomatkonferansen om vedtakelse av en revidert traktat om varemerkerett, avholdt i Singapore i mars 2006, ble det enighet om at traktaten vedtatt på konferansen skulle ha tittelen «Singaporetraktaten om varemerkerett» («Singapore Treaty on the Law of Trademarks») (heretter kalt «traktaten«).

  • 2. På diplomatkonferansen var det ved vedtakelse av traktaten enighet om at ordene «prosedyre for myndigheten» i artikkel l punkt viii) ikke skal omfatte rettslige prosedyrer i henhold til traktatpartenes lovgivning.

  • 3. I erkjennelse av at traktaten fastsetter effektive og formålstjenlige prosedyrer for traktatpartene knyttet til formalitetene ved varemerker, er det diplomatkonferansens forståelse at henholdsvis artikkel 2 og 8 ikke pålegger traktatpartene noen forpliktelse til å:

    • i) registrere nye typer merker, som nevnt i utfyllende regel 3 nr. 4), 5) og 6), eller

    • ii) innføre systemer for elektronisk inngivelse eller andre automatiske systemer.

    Hver av traktatpartene skal ha anledning til å bestemme om og når de skal åpne for registrering av nye typer merker som nevnt over.

  • 4. For å legge til rette for gjennomføringen av traktaten i utviklingslandene og de minst utviklede landene (MUL) har diplomatkonferansen anmodet Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO) og traktatpartene om å yte ytterligere og hensiktsmessig faglig bistand, herunder teknologisk, juridisk og andre former for bistand for å styrke disse landenes institusjonelle kapasitet til å gjennomføre traktaten og sette disse landene i stand til å dra full nytte av bestemmelsene i traktaten.

  • 5. Slik bistand bør ta hensyn til mottakerlandenes teknologiske og økonomiske utviklingsnivå. Teknologisk bistand vil bidra til å forbedre den informasjons- og kommunikasjonsteknologiske infrastrukturen i disse landene og dermed bidra til å redusere den teknologiske kløften mellom traktatpartene. Diplomatkonferansen har merket seg at enkelte land understreket hvor viktig Det digitale solidaritetsfond (DSF) vil være for å redusere den digitale kløften.

  • 6. Videre vil traktatpartene, når traktaten trer i kraft, utveksle og dele, på et multilateralt grunnlag, informasjon og erfaring om juridiske, tekniske og institusjonelle aspekter med hensyn til gjennomføringen av traktaten og om hvordan mulighetene og fordelene den gir, kan utnyttes til fulle.

  • 7. I erkjennelse av de minst utviklede landenes særlige situasjon og behov har diplomatkonferansen kommet til enighet om at disse landene skal gis særbehandling når det gjelder gjennomføringen av traktaten, som følger:

    • a) De minst utviklede landene skal være de primære mottakere og hovedmottakere av teknisk bistand fra traktatpartene og Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO).

    • b) Den faglige bistanden skal omfatte følgende:

      • i) bistand med å innføre et rettslig rammeverk for gjennomføringen av traktaten,

      • ii) informasjon, opplæring og bevisstgjøring med hensyn til betydningen av å tiltre traktaten,

      • iii) bistand til å revidere nasjonale varemerkemyndigheters administrative praksis og prosedyrer,

      • iv) bistand til å bygge opp immaterialrettsmyndigheter med nødvendig kvalifisert personell og struktur, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologisk kapasitet til å gjennomføre traktaten og de utfyllende reglene til den på en effektiv måte.

  • 8. Diplomatkonferansen anmodet forsamlingen om på hver ordinære sesjon å overvåke og evaluere framdriften i bistanden knyttet til arbeidet med gjennomføringen og fordelene slik gjennomføring medfører.

  • 9. Det var enighet på diplomatkonferansen om at enhver tvist som måtte oppstå mellom to eller flere traktatparter med hensyn til tolkningen eller anvendelsen av denne traktat, bør løses i minnelighet gjennom konsultasjon og mekling i generaldirektørens regi.

Til dokumentets forside